NO116982B - - Google Patents

Description

Holdbar stol som kan stables kompakt.

Anvendelsen av et stort antall flyttbare stoler for pub-likumssitteplasser 1 en rekke forskjellige offentlige forsamlingslokaler har frembragt problemer som hittil ikke er blitt tilfredsstillende lOst. Ett problem er å tilveiebringe en stol som kan lagres på et minimum av plass og som hurtig og lettvint kan settes på plass for bruk. På grunn av at de kan lagres meget kompakt, har et stort antall typer foldestoler vært anvendt med varierende hell. Foldestoler har imidlertid to iboende mangler, nemlig (1) den alt for lange tid det tar å folde stolene ut, samt (2) at de bevegelige forbindelsesledd, som sli-tes, blir 10se og til slutt brytes i stykker eller deformeres, låser seg og blir ubrukelige. En hensikt med den foreliggende oppfinnelse er å tilveiebringe ikke sammenfoldbare stoler som kan lagres enda'mer kompakt enn foldestoler, og som samtidig ikke besitter de mangler med hensyn til tidskrevende behandling og bevegelige deler som er karak-teristisk for foldestoler.

Et annet problem er å tilveiebringe flyttbare sitteplasser av tilstrekkelig styrke og varighet. Da stolen må kunne passe til en rekke forskjellige kroppsvekter og -dimensjoner med en stor margin av sikkerhet, ér det blitt vanlig å bygge stolen av tungt og uhåndter-lig materiale. Det er imidlertid viktig å kunne håndtere stolene lettvint for dermed å spare anstrengelse og tid ved oppsetning og fjer-nelse. Derfor er en annen hensikt med oppfinnelsen å tilveiebringe en sterk og meget varig stol som også er spesielt lettvint å håndtere.

Den foreliggende oppfinnelse angår en forbedret ikke sammenfoldbar stabelstol. Stoler av denne generelle art er kjent, men de har hittil krevet en uforholdsmessig stor plass for lagring fordi stolrammen var så stor og var utfbrt slik at selv om stolene var "stabelbare", kunne bare noen få stables i en stabel uten å falle overende. Ofte var det 7-10 cm<»>s vertikalt mellomrom mellom stolene, slik at en stabel på mindre enn ti stoler var mer enn 120 cm htty. En annen og meget viktig hensikt med den foreliggende oppfinnelse er derfor å tilveiebringe kompakt stabelbare stoler.

Rammen i den nye stol har et minimum av masse, og når stolene er stablet, ligger korresponderende rammedeler umiddelbart an mot hverandre istedet for å være adskilt av unyttig tomrom. Den foreliggende oppfinnelse gj6r det mulig å stable 40 stoler i en h6yde av omkring 120 cm, mens bare ti stoler eller mindre av tidligere utfOrele^ ser kunne anbringes på tilsvarende plass. I sterre mengder er netto plassbehov for de nye stoler omkring 62 stoler pr. m^ (d.v.s. at 350 stoler vil oppta en plass på omkring 5»7m-^). Ennvidere er stolen ifolge oppfinnelsen enkelt konstruert, så enkelt at der ikke trenges noen erfaring i å håndtere den. Stolen er så kompakt og lettvint å håndtere at et stort antall kan transporteres på traller med et minimum av anstrengelse. Det er mulig for to mann å stable eller ta ned fra stabel og sette på plass hundre av de foreliggende stoler i minut-tet.

Det forbausende faktum at 350 stoler av den foreliggende oppfinnelse vil kunne rommes på omkring 5»7skyldes en ny kombina-sjon. For å kunne stable et maksimalt antall stoler på et minimum av volum må stolrammene være meget tynne. Mens tynne rammer er nfldven-digeefor å gi kompakt stabling, er det imidlertid vanligvis ikke prak- tisk å anvende tynne rammer, fordi bakbenene har en tendens til å bSye seg når noen sitter på stolen, og stolen vil få tendens til sidekrengning, hvilket medfOrer ubehag for den som sitter på den. IfOlge den foreliggende oppfinnelse er tynn ramme kombinert med en

ny proporsjonering av en viss del av bakbenene. Det er nemlig funnet at man ved å utvide bakbenene i bredden over og under mOtepunktet med seterammen, vil man kunne unngå sidekrengning uten å gjOre rammen tykkere. Dette gj6r at der kan anvendes en uvanlig tynn ramme under oppnåelse av maksimal lagringsevne.

Stolen ifOlge oppfinnelsen er således av den art som

har en ramme omfattende hovedsakelig paraTLelle forben, sideskinner, og parallelle deler som hwer danner en gulvskinne og et bakben, idet forenden av hver av de nevnte gulvskinner er forbundet med den aedre ende av det tilsvarende forben ved en avstandsforbindelse og bakbenene er forbundet med sideskinnene ved hver sin avstandsforbindelse, mens sete og rygg er minst like tynne som rammen og er festet til denne, og ifOlge oppfinnelsen er hvert bakben utformet med et sideveis utragende, avstivende parti, som strekker seg fra et sted over avstandsforbindelsen mellom bakrbenet og den tilsvarende sideskinne til et sted under denne forbindelse, og som er tildannet i ett med bakbenet, så dettes dimensjon i stolens bredderetning over det angitte område blir sterre enn tykkelsen.

Som et resultat av grundig studium av sittekomfort er

stolen slik utformet at den gir sterst mulig komfort både for dem som sitter sammen8unket, og for dem som sitter oppreist. Stolen er spesielt egnet for forsamlingslokaler, teatre og andre steder hvor folk må sitte i timevis. Samtidig som setet er utformet for komfort, er det også konstruert slik at vann kan renne av uten å danne dammer når det regner, et trekk som gjer stolen særlig anvendelig utenders.

Disse og andre meget Onskelige trekk ved stolen iftilge oppfinnelsen, vil bli mer fullstendig beskrevet under henvisning til tegningen. Fig. 1 er en perspektivskisse av en stol som innbefatter prinsippene ved den foreliggende oppfinnelse. Fig. 2 er et riss av stolen på fig. 1 med dennes forskjellige deler adskilt.

Fig. 3 er et sideriss av stolen på fig. 1.

Fig. 4 er et snitt i sterre målestokk tatt langs linjen 4-4 På flg. 3-Fig. 5 er en perspektivskisse av to stoler maken til den

på fig. 1 og viser hvordan man stabler en stol på en *nnen.

Fig. 6 er en perspektivskisse av en fen stabel av tre stoler maken til den på fig. 1. Fig. 7 er en skisse i likhet med fig. 1 av en modifisert utfdreise, som også innbefatter prinsippene ved den foreliggende oppfinnelse. Fig. 8 er en skisse av stolen på fig. 7 med dennes enkelte deler adskilt.

Fig. y er et sideriss av stolen på fig. 7»

En stol 10 i henhold til oppfinnelsen er vist på fig.

1 - b. Stolen 10 er ikke sammenfoldbar, idet alle dens deler er stivt forbundet med hverandre og ubevegelige i forhold til hverandre, men den er allikevel lettvint å stable på liten plass. Stolens hoveddeler er en ramme 11, et sete 12 og et rygglene 1J, og setet 12 og ryggen 13 er hver for seg stivt forbundet med rammen 11.

Endog fCr betraktning av stolen 10 i detalj, kan viset fremherskende trekk iakttas: (1) HOyden H (fig. 3) av setet 12 over gulvet er mange ganger så stor som tykkelsen. T av rammen 11, fortrinnsvis minst 30 ganger. (2) Tykkelsen t^av setet 12 og tg av ryggen 13 er begge mindre enn tykkelsen T av rammen 11 (se fig. J), slik at når flere stoler 10 er stablet, hviler rammene 11 på hverandre, mens setene 12 eg ryggene 13 ikke berOrer hverandre. Stolene 10 hviler med andre ord ikke på setene 12 eller ryggene 13 når de er stablet.

(3) Rommet under setet 12 er fullstendig åpent, der er ingen strevere eller andre deler i dette rom som kan komme i veien for og hindre at stolene settes inn i hverandre. (4) Under setet 12 skrår rammen 11

ut mot forsiden og ut mot baksiden.

Mange andre viktige trekk vil -fremgå ved eh mer detal-jert betraktning, ferst av den enkelte stol 10 og dernest av stoler 10 stablet individuelt.

Rammen 11 kan med fordel fremstilles av rundt stangstål eller rer og kan være ganske smekker. Eksempelvis har 7A6" (H»l mm<*>8) stangstål med fordel kunnet anvendes for fremstilling av en sterk og lett stablestol. Tverrsnittet kan være ovalt, kvadratisk, rektangu-lært eller ha annen egnet form istedet for å være rundt. Skjent metall foretrekkes som rammemateriale, kan også annet materiale av tilstrekkelig styrke i forhold til tverrsnittet og av tilstrekkelig varighet anvendes.

Rammen 11 av stolen 10 på fig. 1-6 omfatter fire hoveddeler som er sveiset eller på annen måte stivt forbundet med hverandre, nemlig to siderammedeler 14 og 15»en seterammedel l6 og en front-tverravstiver 17*Analoge konstruksjoner kan anvendes, for eksempel den som er vist på fig. 8.

Siderammedelene 14 og 15 er ikke like, men symmetriske og har horisontale nedre gulvskinner henholdsvis 20 og 21, hver med et oppstående, foroverskrånende bakben 22, 23*Bakbenene 22, 23 strekker seg opp over setet 12 og ender i partier 24»25 som eventuelt kan være bOyet bakover, og som bærer rygglenet.

På grunn av at bakbenene er fremstilt av smekkert materiale er de ifOlge oppfinnelsen forsterket ved at et parti 26, 27 av

hvert ben er vesentlig bredere enn det er tykt. Partiet 26, 27 er en integrerende del av benet 22,23°6nar fortrinnsvis et tverrsnitt sva-rende til tverrsnittet av den Ovrige del av benet pluss et parti 28 som ikke er tykkere enn benet men gir dette en ekstra bredde (fig. 4)«

Disse partier 26, 27 forhindrer at benene bryter sammen når de Utset-tes for sterke sideveis påkjenninger. Som vist på tegningen, strekker partiene 26, 27 seg både over og under forbindelsespunktet 29 mellom bakbenene 22, 23 og seterammedelen 16.

Seterammedelen 16 omfatter to parallelle, 6vre, skrånende, setebærende sideskinner 30 og Jl som er bCyet ut fra en bakre skinne 32 og går over i hvert sitt forben 34°g 35 som er parallelle med hinannen og skråner utover mot sine nedre ender 36 og 37»Sideskinnene 30 og 31 Ugger nærmere hinannen enn de nedre skinner 20 og 21, og forskjellen i avstand er minst det dobbelte av tykkelsen av de nedre skinner 20 og 21, slik at disse skinner i en 6vre stol 10 ikke stoppes av sideskinnene 30 og 31 i nedre stol 10 under stabling, som vist på fig. 6. Av denne grunn er sideskinnene 30 og 31 fortrinnsvis forbundet med bakbenene 22, 23 ved hjelp av avstandsstykker 38 og 39 og til forbenene 34»35 ved hjelp av avstandsstykker 40 og 41»

Når rammen fremstilles av de fire deler 14»15»16 og 17 , kan den settes sammen ved at front-tverravstiveren 17 sveises til forbenene 34, 35 omtrent på midten av disse og paralellelt med gulvet, ved at endene av den bakre skinne 32 sveises til bakbenene 22, 23 under anvendelse av avstandsstykkene 38 og 39»og ved at den nedre ende 36 og 37 av forbenene 34 og 35 sveises til forenden av de a»dre skinner 20 og 21 under anvendelse av avstandsstykkene 40 og 41. I stedet for sveising kan der anvendes andre festemetoder som bolting eller nagling, og rammen 11 kan likeledes fremstilles av flere og færre deler enn fire.

Den resulterende ramme 11 kan stables som sådan, og i den ferdige stol er det i virkeligheten rammene 11 som gir stabling, idet setene 12 og ryggene 13 er laget slik at de ikke forstyrrer eller kommer i berøring med hverandre under stablingen. Stabling av rammene alene er ofte bekvemt i fabrikken.

Setet 12 kan fremstilles av en rekke forskjellige harde materialer, herunder vinylbelagt eller ubelagt platemateriale, tre, armert plastmateriale og harpiksimpregnerte glassfibre, så lenge der oppnås den Onskede styrke og varighet. Tykkelsen t^av setet 12 er vesentlig mindre enn tykkelsen T av rammen 11, som klart vist på fig* 3. Dette viktige trekk ved oppfinnelsen gjOr det mulig å stable stolene på hverandre med et maksimum av kompakthet, idet bare rammene 11

i de enkelte stoler i stabelen ligger an mot hverandre, mens setene 12 ikke berorer hverandre.

Sidene av setet 12 kan festes på solid måte til de til-støtende sideskinner 30, 31 ved hjelp av to eller flere beslag 42

(fig. 2). Disse beslag kan omfatte en kanallignende bær edel som er sveiset eller på annen måte sikkert festet til de tilstetende sideskinner 30 eller 31 og krympet til en valset kant 43 på setet etter at kanten er innfort i kanalen i beslaget. De viste beslag 42 til-veiebringer en meget sterk og varig måte til å feste setene 12 til rammen 11, men mange andre typer av sammenfSyninger som er åpenbare for fagfolk, er anvendelige og kan erstatte den viste, foretrukne utfdreise. Den ene begrensende faktor som det må tas hensyn til ved anvendelse av andre beslag, er at den effektive totale tykkelse av setet og beslaget må være mindre enn tykkelsen T av rammedelen som de er festet til, slik at bare rammedelene av stolene vil komme til anlegg med hverandre i en stabel.

Stolryggen 13 er fortrinnsvis fremstilt av det samme materiale som setet, men også andre typer av hardt, sterkt og på annen måte egnet materiale kan anvendes. Anvendelsen av det samme materiale både i sete og rygg gir ensartet utseende og styrke og forenkler fremstillingen. Som ved setet må tykkelsen tg av ryggen 13 være mindre enn tykkelsen T av rammen. Dette g$ 6r det mulig å sette rammedelene tett inntil tilsvarende rammedeler av andre stoler under stablingen, mens ryggene selv ikke berOrer hverandre.

Ryggene 13 er festet til stolrammen 11 og mer spesielt til de bakre bæredeler 24»25 ved hjelp av beslag 44 maken til beslagene 42 bortsett fra at de er buet. Beslagene 44 kan vere festet få samme måte som beslagene 42. Betraktet for seg uten hensyn til stableegenskapene, har stolen 10 mange meget fordelaktige egenskaper. Den er eksempelvis lett å håndtere med et minimum av anstrengelser. Den er fremstilt av et relativt lite antall deler som gj6r det mulig å fremstille den billigere enn andre mer innviklede stoler. Delene er dessuten satt sammen på en relativt' enkel måte som også hjelper til å skjære ned på fremstillingskostnadene. Skjtint stolrammen er fremstilt av meget smekkert stangmateriale, er den usedvanlig sterk takket være den spe-sielle utformning av rammen og de to utvidede partier 26 og 27. Sete— og ryggdelene er også ytterst sterke, skjont de består av et relativt tynt og billig materiale. Stolen byr på en komfort som ikke tidligere er oppnådd ved stoler med harde seter. Stolen er usedvanlig varig og kan motstå meget kraftig mishandling som kan inntreffe når stolene skal anvendes som hjelpesitteplasser, hvor de svært ofte settes frem og så blir stuet bort igjen. Ut fra disse egenskaper turde det være åpenbart at stolen i henhold til oppfinnelsen har redusert eller helt eliminert noen av de problemer som knytter seg til slike stoler, og skaffer billige, varige og komfortable sitteplasser for et stort antall formål.

Som vist på fig. 5 og 6 er stabling av de enkelte stoler en enkel prosess. Den stol 10B (fig. 5) som skal stå bverst, holdes over og litt foran den stol 10A som skal stå nederst, idet sideskinnene 30 og 31 og de andre skinner 20, 21 av den ovre stol 10B plase-res rett over de tilsvarende skinner av den nedre stol 10A. Når derfor stolene er stablet over hinannen, vil bakbenene 22, 23 og gulvskinnene 20, 21 av den 6vre stol stå skrevs over henholdsvis sideskinnene 30, 31 og forbenene 34»35 »v den nedre stol 10A. Den ovre stol 10B blir så f6rt nedover og bakover til anlegg mot den nedre stol 10A. Når den Ovre stol hviler på den nedre stol i den mest kompakte stilling, vil sideskinnene 30»31»bakskinnen 32»forbenene 34»35»gulvskinnene 20, 21, bakbenene 22, 23, de bakre bæreanordninger 24,25 og front-tverravstiveren 17 av den ovre stol 10B ligge tett an mot de tilsvarende deler av den nedre stol 10A. En tredje stol 10C kan settes til på samme måte, som vist på fig. 6, o.s.v. Ikke noe uutnyttet rom er tilovers mellom de stablede stolrammer 11, med det resultat at stolene opptar det absolutte minimum av lagerplass. Når det dreier seg om flere stoler enn 10, er det ved utfSrelsen i henhold til oppfinnelsen mulig å piasere flere stoler i et gitt lagervolum enn hva som tidligere har vært mulig med såvel foldestoler som stablestoler. Eksempelvis kan 40 stoler i henhold til oppfinnelsen settes i en stabel som er omtrent 120 cm høy. For åi hindre at stabelen velter, kan høye stabler settes på skrå mot egnede hvilebukker eller traller med stabelen vertikalt.

I en modisert utfdreise 50 av stolen i henhold til oppfinnelsen, vist på fig. 7, 8 og 9, er setet 51 og ryggen 52 fremstilt som en enhet 53°g kan eksempelvis være utført av glassfibre og plast. En åpning 54 er anordnet ved overgangen mellom sete og rygg for å tje-ne som avl6p for vann når stolen 50 brukes utendørs, idet setet 51

skråner bakover mot åpningen 54»som vist på fig. 9*

I dette tilfelle har stolen 50 en ramme 55 utført av fem deler, nemlig to siderammedeler 56 og 57»to seterammedeler 58 og 59 og en front-tverravstiver 60. Seterammedelen er fremstilt av to deler istedet for én, og kombinasjonen sete-rygg 53 bidrar til å forsterke

stolen.

De to symmetriske siderammedeler 56 og 57 har horisontale nedre gulvskinner henholdsvis 6l og 62 og stort sett oppadragende og noe forover skrånende bakben 63 og 64»hvis øvre partier 65 og 66 er utvidet til en form i likhet med den som er vist på fig. 4»for å tilveiebringe den nødvendige tilleggsstyrke over og under setets nivå.

De symmetriske seterammedeler 58 og 59 danner forben 70 og 71»sideskinner 72 og 73 og vertikale bakre partier 74 og 75»Egnede metallkuler 76 kan være anordnet for motstandssveising av de bakre partier 74»75 til partiene 65»66 av siderammedelene 56»57»og lignende kuler 77 er anordnet for sveising av benene 70, 71 til skin-nene 6l, 62. Når seterammedelene 58, 59 er sveiset til de tilhørende siderammedeler 56, 57»kan den forsterkende tverravstiver 60 fastsvei-ses til seterammedelene»som så kan forbindes med sete- og ryggdelea

53 på hvilken som helst egnet måte»f.eks. ved klinking»liming,eller krymping av den valsede kant 78 til seterammedelene 58»59 slik som ved den valsede kant 43P& flg*2, eller setekanten kan bøyes rundt rammedelene 58» 59»

Det vil igjen ses at de fortykkede partier 65»66 av side-rammene 56, 57 forhindrer sidesvai og muliggjør en meget kompakt stabling av stolene»i det vesentlige som vist på fig. 5 og 6. Igjen vil rammedelene av en stol komme til anlegg mot de tilsvarende deler av den annen stol, eventuelt med unntak av et lite område helt ute ved kantene av setet 51»hvor bare en smal del av setet vil ligge mellom. Hvis det ønskes, kan rammedelene 58»59 fremstilles av så meget tyn-nere materiale enn siderammedelene 56, 57 a* den samlede tykkelse av setet på rammen 58, 59 fremdeles er mindre enn tykkelsen av rammedelene 56, 57»Det eneste berøringsområde under stabling vil da bli langs rammedelene 56 og 57»Stabling og annen behandling blir i det vesentlige det samme som for stolen 10.

Claims (1)

1. Holdbar stol som kan stables kompakt og har liten vekt samt er av den art som har en ramme (11, 55) omfattende hovedsakelig parallelle forben (34, 35, 70, 71), sideskinner (30, 31, 72, 73) og parallelle deler'(14, 15, 56, 57) som hver danner en gulvskinne (20, 21, 6l, 62) og et bakben (22, 23, 63, 64), idet forenden av hver av de nevnte gulvskinner (20, 21,, 6l, 62) er forbundet med den nedre ende av det tilsvarende forben ved en avstandsforbindelse (40, 41» 77), og bakbenene (22, 23, 63, 64) er forbundet med sideskinnene (30, 31, 72, 73) ved hver sin avstandsforbindelse (38, 39, 76), mens sete (12, 51) og rygg (13, 52) er minst like tynne som rammen {11, 55) og er festet til denne, karakterisert ved at hvert bakben er utformet med et sideveis utragende, avstivende parti (26, 27, 65, 66) som strekker seg fra et sted over avstandsforbindelsen (38, 39, 76) mellom bakbenet og den tilsvarende sideskinne til et sted under denne forbindelse, og som er tildannet i ett med bakbenet, så dettes dimensjon i stolens bredderetning over det angitte område blir større enn tykkelsen.