NO115785B - - Google Patents

Description

Støpeform for aluminotermisk skinnesveisning etter smeltestøpemetoden.

Det er kjent å sveise sammen jernba-ne- og sporveisskinner etter aluminotermiske fremgangsmåter. En slik utførelse av

den aluminotermiske fremgangsmåte, ved

hvilken skinnetverrsnittet i hele sin ut-strekning smeltes ved hjelp av mellomlig-gende og omgivende gods av aluminogene-tisk stål, kaller man smelte-støpesveising,

undertiden også mellomgodssveising. Forut

for den aluminotermiske støpning går en

f orvarmning av sveisestedet på en slik måte

at man blåser en brennstoff-luftblanding

inn i hulrommet i sveiseformen og forbren-ner denne.

Hittil utførte man den aluminotermiske smelte-støpesveising av skinner således at man ifølge fig. 1 innen en sveiseform

tilførte det aluminogenetiske stål gjennom

et sideinnløp a til skinnefoten. Sveisingen

foregikk altså ifølge de kjente retningslin-jer for støperiteknikk med stigende gods,

idet det ihelte aluminogenetiske stål stiger

opp litt etter litt nedenfra. For å sikre

smeltingen av skinnematerialet ved skinnehodet, pleide man ved denne fremgangsmåte å avgrense et hjelpeinnløp b

fra a i høyde med skinnehodet. Allike-vel ble sveisingen av skinnehodet ved

hjelp av denne fremgangsmåte ofte man-gelfull, idet deler av skinnehodet på

grunn av det sterke varmetap og på

grunn av den avkjøling som allerede foregikk ved oppstigningen av det aluminogenetiske stål forble usveiset, således at det

opptrådte såkalte kaldsveisesteder og porer.

Et videre kjennetegn ved den tidligere

anvendte fremgangsmåte for aluminotermisk smeltegodssveising var ifølge fig. 2 den

ovalt formede, brede stålvulst c på skinnens steg, som kan sees i snitt AB. Det ytre bilde av en slik, følge den gamle fremgangsmåte gjennomførte smeltegodssveising på jern-baneskinne, er vist i fig. 3. Fig. 4 viser det karakteristiske bilde av et lengdesnitt gjennom en slik smeltegodssveising som er slipt og etset og utført ifølge den gamle fremgangsmåte. Man ser at oppløsnings-sonen d forløper bredt og klokkeformet i det tynne skinnesteg. Da denne brede opp-løsningssone på grunn av den lille varme-avledning i sammenlikning med skinnehodet og skinnefoten forblir flytende i lengre tid etter den aluminotermiske støpning, oppstår det ikke sjelden i stegsonens indre en kløftet lunker e, som i drift ved skinnens pulserende påkjenning kunne utvide seg til sprekker.

I alt kunne det altså ved den tidligere utførte måte for smeltegodssveising av skinner påtreffes feil som besto i at det forelå dårlig sveisede og porøse steder i skinnehodesveisesonen og for det meste en altfor bred oppløsningssone i skinnesteget med en indre lunker som lett kunne føre til sprekker.

For å unngå disse feil, utførte man smeltegodsfremgangsmåten ved hjelp av fallende gods og tilsmalnende steglaskvul-ster ifølge fig. 5—8. Det aluminogenetiske stål som kommer fra digelen flyter ifølge fig. 5 i pilretningen i et begerliknende trau f i den øvre del av sveiseformen g og for-deler seg herfra gjennom stigekanalene h som blir smalere nedover jevnt til begge sider i steglaskvulstene 1 med ribber k. I fig. 6 er anordningen med de vertikale steg-ribber k på de tilsmalnende stegvulster 1 vist i tverrsnitt og i horisontalsnitt c—d. I fig. 7 er vist det ytre bilde av en aluminotermisk smeltegodssveising med fallende gods. Fig. 8 viser et etset lengdesnitt gjennom en smeltegodssveising med fallende gods. Oppløsningssonen m i stegpartiet er smalt og ikke lenger klokkeformet og inne-holder ingen lunker i det indre.

Som ulempe ved sveiseforløpet med fallende gods fikk man imidlertid en altfor stor oppløsningssone i den øvre del av skinnesteget n og i skinnehodet o. Gjennom stigekanalene h, som samtidig har overtatt funksjonen for ihelling, kunne ikke alltid den luft eller andre forurensninger som var oppstuet i formens hulrom unnvike full-stendig. Følgene av dette kunne være gass-porer eller forurensninger i sveisetverrsnittet.

Ved foreliggende oppfinnelse bortfaller alle hittil beskrevne mangler som opptrer ved de ovennevnte fremgangsmåter. Den angår aluminotermisk linjesveising ifølge smeltestøpefremgangsmåteri med innløps-åpninger anordnet på siden, og ved skinnehodet anordnede stigekanaler, og karak-teriseres ved en trauaktig, sentralt over skinnehodet anordnet ihellingsfordypning med adskilte støperenner som til siden for stigekanalene leder til innløpskanaler, hvilke kanaler munner ut i utvidelser ved midten eller den øvre del av omstøpningsvul-sten.

Oppfinnelsen skal beskrives nærmere ved hjelp av figurene 9, 10 og 11. Figurene 9 og 11 viser et grunnriss av anordningen ifølge fig. 10. Ved hjelp av den særskilte anordning for innløpskanalene p og r føres strømmen av det aluminogenetiske stål utenom stigekanalene q og ledes via inn-løpene r og innløpstrakten s inn i omstøp-ningsvulsten t. Innløpet r kan derved f. eks. ligge ved siden av stigekanalene q (se fig. 9) eller bak stigekanalene (fig. 11). Det garanteres derved en god funksjon av stigekanalene q.

Innsnevringen av innløpene r bevirker en avbremsing av den aluminotermiske stålstrøm som i innløpstrakten s deler seg opp i et fallende og et stigende gods. Den nedsatte hastighet og den lille fallhøyde for det innløpende aluminotermiske stål i for-bindelse med den traktformige utvidelse av innløpsmunningen ved omstøpningsvul-sten, bevirker en minskning av oppløs-ningssonen i steg og hode. Den har imidlertid ennå så meget spylevirkning at frem-medlegemer i sveisegodset befordres ut av sveisetverrsnittet i stigekanalene.

Claims (1)

1. Støpeform for aluminotermisk skinne-sveising etter smeltestøpefremgangsmåten med innløpsåpninger anordnet på siden, og ved skinnehodet anordnede stigekanaler, karakterisert ved en trauaktig, sentralt over skinnehodet anordnet ihellingsfordypning (f) med adskilte støperenner (p) som til siden for stigekanalene (q) leder til inn-løpskanaler (r), hvilke kanaler munner ut l utvidelser (s) ved midten eller den øvre del av omstøpningsvulsten (t).