NO115570B - - Google Patents

Description

Drivanordning for verktøy som drives med trykkfluidumimpulser.

Foreliggende oppfinnelse angår drivanord-ninger for kraftdrevne verktøy, og går ut på et forbedret dreie- eller vridningsmomentverktøy av impulstypen.

De hittil kjente transportable kraftdrevne

verktøy for tilsetning av muttere, bolter og skruer eller for å påføre andre gjenstander et dreie- eller vridningsmoment har hittil vært av pal-, koplings- eller slagtypen. Selv om verktøy av paltypen og koplingstypen i de fleste tilfeller gir tilfredsstillende regulering av dreiemomentet, så er disse typer større og tyngre enn slagtype-verktøy. Videre arbeider verktøy av paltypen og koplingstypen langsommere enn slagtypeverktøy. Dessuten forårsaker pal- og koplingsverktøy en uheldig og ubehagelig momentreaksjon hos ope-ratøren, hvilken reaksjon ikke forekommer ved bruken av verktøy av slagtypen.

Ved slagverktøy overføres den kinetiske

energi av den roterende hammer (som har stor

masse) til spindelen (som har forholdsvis liten masse) ved anslag av hammerbakken mot spin-delbakken. Disse kjente slagverktøy har imidlertid et begrenset anvendelsesområde. For det første er de stive hammerbakker og spindelbak-ker forholdsvis lette for å tilfredsstille kravet til et lett, transportabelt verktøy. Imidlertid el-kreftene mellom spindelen og hammeren under anslagstiden meget store, hvilket meget ofte fører til skade og brudd på bakkene og forkorter levetiden av denne verktøytype i forhold til hos andre vanlige kraftdrevne verktøy, som f. eks. de av pal- eller koplingstypen. For det annet er det ved disse vanlige slagverktøy meget vanskelig med tilstrekkelig nøyaktighet å regulere eller begrense sluttdreiemomentet på et gjenget festeorgan til en forut bestemt verdi. Dessuten er slagverktøyene vanskelig å fabrikere på grunn av den kompliserte konstruksjon og under ar-beidet bråker de ganske betraktelig.

Hovedhensikten med oppfinnelsen er derfor å unngå og overvinne de loran nevnte vansKe-iigneter og uoenageiigheter ved de Kjente verK-W og innretninger vea aDrmge tilveie et ior-Dedret verktøy av impuistypen som nar ane ior-aeier vea veiKiøy av paltypen,Koplingstypen og siagtypen, men iKKe noen av disse typers mangler og ulemper.

En annen nensikt med oppfinnelsen er å skåne et veiKtøy av impuls cypen som arbeider i et iiuidum med lavt trykK, nvilket nar tniøige minimal slitasje og iengre levetia enn for vanlige siagverktøy. i\ok en annen hensikt med oppfinnelsen er å skåne et impuisverKtøy som på grunn av den enKie Konstruksjon er lett å fabrikere.

lin videre riensiKt med oppfinnelsen er å skåne et impulsverktøy som Kan arbeide for-noldsvis rolig i iornoid tii et slagverktøy.

i^n ytterligere hensikt med oppfinnelsen er å skaxie et impulsverktøy nvor hovedelementer ved stor hastighet eller dynamisK virker som tetning og ved liten hastighet eller statisk funk-sjonerer som en ventil.

Nok en videre hensikt med oppfinnelsen er å skaffe et impulsverKtøy som er lettere og som aroeider nurtigere enn verktøy av paltypen ogKoplingstypen.

im ok en ytterligere hensikt med oppfinnelsen er å skaffe et verktøy som kan tjene som en impulskilde hvor impulsene kan brukes til å arive et vanlig resiproserende verktøy, f. eks. en hammer, eller et roterende verktøy, f. eks. et bor.

Oppfinnelsen har dessuten til hensikt å skaffe et impulsverktøy som kan tjene til å ut-øve et dreiemoment eller påføre en serie impulser under en vinkel i forhold til impulsverktøyets lengdeakse.

Oppfinnelsen angår således en drivanordning for verktøy som skal drives med trykkfluidumimpulser, og den er i det vesentlige kjenne-tegnet ved at den omfatter en stasjonær mantel hvor det er anbrakt et hus inneholdende et trykkoverførende fluidum samt en spindel som er lagret i huset og i fluidet, der enten huset eller spindelen er ikke dreibart festet til mantelen, mens enten spindelen eller huset er dreibar i forhold til mantelen og den fastsittende del, med passasjer i forbindelse med fluidet i huset og med verktøyet, samt drivinnretninger som er koplet til enten huset eller spindelen for relativ rotasjon av den ene eller annen av disse i forhold til mantelen, der drivinnretningen, huset og spindelen skal samvirke under en del av hver omdreining av den relative rotasjon for dynamisk å inneslutte en del av fluidet på en slik måte at trykket i dette øker for derved å frembringe en trykkfluidumimpuls som overfø-res gjennom passasjen til verktøyet.

For å klargjøre oppfinnelsen skal det i den følgende del av beskrivelsen vises til tegningen der man ser eksempler på utførelsen av oppfinnelsen. Fig. 1 er et sideoppriss av det forbedrede impulsverktøy vist i inngrep med et gjenget festeorgan og med en stasjonær mantel vist i vertikalt lengdesnitt. Fig. 2 er et horisontalt tverrsnitt i litt redusert målestokk etter linjen II-II i fig. 1 og sett i pilenes retning. Her er den stasjonære mantel fjernet for å vise det dynamisk tettende parti av en verktøyspindel i midtstillingen av dens roterende bevegelsesbane. Fig. 3 er et vertikalt lengdesnitt etter linjen III-III i fig. 2 og sett i pilenes retning. Her er også mantelen samt ventilene utelatt for oversiktens skyld. Fig. 4 er bruddstykke av et grunnriss som viser låseinnretningen for et bakre deksel til en ringformet mutter for huset. Fig. 5 er bruddstykke av et vertikalsnitt i større målestokk etter linjen V-V i fig. 2 og viser overtrykksventilen med tilhørende bryter-innretning. Fig. 6 er tverrsnitt etter linjen VI-VI i fig. 5 og viser hvordan fjærtallerkenen for en overtrykksventil holdes på plass i et sylindrisk ven-tilkammer.

Fig. 7 er et lengdesnitt etter linjen VII-VII

i fig. 2 gjennom et av reservoarene.

Fig. 8 til 12 er skjematiske tverrsnitt i likhet med fig. 2 men i mindre målestokk enn fig. 2 og viser impulsverktøyets virkemåte. Fig. 13 er et oppriss i likhet med fig. 1 og viser drivinnretningen forbundet med spindelen og huset i ferd med å bringes i inngrep med et gjenget festeorgan. Fig. 14 er bruddstykke av et sideoppriss delvis i. snitt og viser en alternativ utførelse av drivinnretningen. Fig. 15, 15a og 15b er bruddstykker av sideoppriss delvis i snitt og viser anvendelsen av et impulsverktøy som en impulskilde for drift av et vanlig verktøy, f. eks. en hammer. Fig. 16 og 16a er snitt i likhet med fig. 12 og viser strømmen av fluidum fra hulrommets høytrykksdel gjennom kanaler i spindelen og i huset. Fig. 17 viser en alternativ utførelse av det

i fig. 15 viste verktøy.

Selv om impulsverktøyet etter oppfinnelsen med fordel kan brukes til å påføre forskjellige gjenstander et dreiemoment og som en fluidum-impulskilde i sin alminnelighet, så er dette verk-tøy særlig hensiktsmessig for bruk i forbindelse med påføring av et dreiemoment på gjengede festeorganer og som en kilde for fluidumimpulser til drift av vanlige verktøy, hvorfor verktøyet etter oppfinnelsen er vist og beskrevet for den sistnevnte anvendelse.

På tegningene, spesielt fig. 1, er impuls-verktøyet generelt betegnet med T og omfatter et hus A som inneholder et fluidum, f. eks. olje F.

Huset.

Huset A omfatter en sylinder 1 (fig. 2 og 3) med et eksentrisk beliggende hulrom 2 som opptar oljen F. De midler som tjener til å holde oljen F på plass i hulrommet 2 omfatter et front-deksel 3 og et bakre deksel 4 (fig. 3) som presses mot sylinderen 1 ved hjelp av en flenset sylindrisk mantel 5 hvis flens ligger an mot frontdekselet 3 og i hvis annen ende er gjenget inn en ringformet mutter 6. For tetting av an-leggsflatene mellom sylinderen 1 og dekslene 3 og 4 er det anbrakt pakninger, f. eks. O-ringer 7 og 8.

For å låse ringmutteren 6 i den forønskede stilling er mutteren forsynt med et flertall ut-sparinger 9 (fig. 4) på den indre omkrets og når en av dem blir liggende i flukt med et gjenget hull 10 (fig. 3) i det bakre deksel 4 anbringes en settskrue 11 i hullet og skrues til. Som vist i fig. 3 tjener en låsestift 5a til å hindre dreining mellom mantelen 5 og frontdekselet 3. Videre hindrer innsatte tapper la relativ dreining mellom sylinderen 1 og dekslene 3 og 4.

En spindel B (fig. 1, 2 og 3) er dreibart montert inne i huset A med oljen F og er inn-rettet til inngrep med en gjenstand, f. eks. en mutter N på en bolt S, for å påføre mutteren et forutbestemt dreiemoment.

Spindelen.

Spindelen B omfatter spindelhodet 15 (fig. 3) med en fremre spindeltapp 16 lagret i frontdekselet 3 og en bakre spindeltapp 17 lagret i bakdekselet 4. Tappenes akser faller sammen med rotasjonsaksen for huset A. For å skaffe roterende tetning mellom den fremre tapp 16 og frontdekselet 3 er det anbrakt en bakre tetningsring 18 (som roterer sammen med tappen 16) i frontdekselets 3 pakkboks 19, forsynt med en pakning, fortrinnsvis en O-ring 20, og festet til tappen 16. En fremre tetningsring 21 (som roterer sammen med det fremre deksel 3) er forsynt med en pakning, fortrinnsvis en O-ring 22, og er festet til det fremre deksel 3. Ringene 18 og 21 presses sammen ved hjelp av en fjærende underlagsskive 23 og en i pakkboksen 19 innskrudd klemmutter 24 slik at man får en mekanisk tetning mellom ringene 18 og 21.

For at spindelen B skal kunne bringes i inngrep med mutteren N er spindeltappens 16 ytre ende 16a kvadratisk og bærer en hylse 25 som opptar mutteren N. Som vist i fig. 2 og 3 er en skovl 26 forskyvbart lagret i en sliss 27 i spindelhodet 15 og tvinges ved hjelp av fjærer 27a (fig. 3) utover til anlegg mot sideveggen i hulrommet 2. Fjærene 27a hviler i fordypninger 28 i hodet

15 og skovlen 26.

Som vist i fig. 2 er spindelhodet 15 forsynt med en omstyringsventil for at oljen F skal kunne strømme inn i og ut av slissen 27 bak skovlen 26. Denne ventil omfatter en sylinder-formet kanal 29 (fig. 2 og 3) for et kuleformet ventilorgan 30 som holdes på plass i kanalen ved hjelp av en ansats 31 og en holderring 32. Kanalen 29 står, (som vist i fig. 3) i forbindelse med slissen 27, dvs. med rommet bak skovlen 26.

For rotasjon av huset A i forhold til mutteren N og spindelen B er impulsverktøyet T (fig. 1) utstyrt med en drivinnretning.

Drivinnretningen.

Denne drivinnretning kan være en hvilken som helst passende rotasjonskraftkilde, f. eks. en trykkluftmotor D, hvis drivaksel 33 er forbundet med husets bakre deksel 4 slik at huset kan dreies i den ene eller annen retning, f. eks.

med urviseren som antydet med pilene i fig.

1 og 3.

Som vist i fig. 1 er huset A og trykkluftmotoren D anbrakt inne i en stasjonær kapsel H bestående av to med flenser forsynte deler, en fremre del Hf og en bakre del Hr, som er forbundet ved hjelp av et flertall bolter 33a med muttere 33b. Den fremre spindeltapp 16 på spindelen B stikker med klaring ut gjennom en åpning 33c i kapseldelen Hf. Trykkluftmotoren D sentreres i den bakre kapseldel Hr ved hjelp av en løsbar innsats 33d festet til kapseldelen med skruer 33e. Den fremre kapseldel Hf er forsynt med en lagerforing 33f som sentrerer spindelens B tapp 16 (fig. 1) og som muliggjør en omtrent friksjonsløs rotasjon av spindelen.

I stedet for å fortsette med en beskrivelse av impulsverktøyets T virkemåte er det påkrevet å beskrive en overtrykksventil (fig. 5 og 6) som tjener til å avlaste trykket i hulrommet 2 når dette trykk har nådd en forutbestemt verdi sva-rende til det dreiemoment som skal utøves på mutteren N.

Overtrykksventilen.

Fig. 5 og 6 viser en for øyemedet hensiktsmessig overtrykksventil som generelt er betegnet med C. I sylinderen 1 er anordnet et ventil-kammer 34 med et ventilsete 35 som et kuleformet ventillegeme 37 ligger an mot og normalt stenger innløpskanalen 36. Denne står i forbindelse med hulrommets 2 høytrykksside. Under kuleventilen 37 er anbrakt en ventilholder 38 som av en trykkfjær 39, som vist i fig. 5, tvinges til anlegg mot ventilorganet 37. Den annen ende av fjæren ligger an mot en fjærtallerken 40 som med knaster styres i spor 41 i ventilkammeret 34, og fjærtrykket reguleres ved hjelp av en stilleskrue 42 som har inngrep med fjærtallerkenen 40 og som er dreibart men ikke forskyvbart lagret i frontdekselet 3 hvor det er anbrakt en pakning, f. eks. en O-ring 43.

Ved å dreie stilleskruen 42 så fjærtallerkenen 40 løftes forhøyes det trykk (og dermed også det tilsvarende maksimale dreiemoment på mutteren N) ved hvilket overtrykksventilen vil åpne seg. Derpå låses stilleskruen 42 fast ved hjelp av låsemutteren 42a.

Som vist i fig. 2 og 5 står ventilkammeret 34 i forbindelse med hulrommets 2 lavtrykksside ved hjelp av en utløpskanal 44.

For >i tilfelle av lekasje å tilføre ekstra olje F til hulrommet 2 og for samtidig å begrense det statiske trykk i dette (hvis det opptrer ter-misk ekspansjon eller kontraksjon) er det anordnet to reservoar R (fig. 2).

Reservoarene.

Hvert enkelt av reservoarene R omfatter et hulrom 45 i sylinderen 1 med et stempel 46 som av en fjær 47 tvinges til anlegg mot oljen F og som er forsynt med en pakning, f. eks. en O-ring 48, mot veggen i hulrommet 45.

For å hindre at reservoaret R virker for-styrrende på de varierende og hurtig forander-lige trykkforhold i hulrommet 2 når impulsverk- tøyet T er i virksomhet er det anordnet en liten og strømbegrensende åpning 49 som forbinder hulrommene 45 og 2. Når reservoar hulrommet under verktøyets T sammensetting skal fylles med olje, føres en lang ikke vist skrue inn gjennom hullet 3a og skrues fast i hullet 46a i stempelet 46. Ved hjelp av denne skrue trekkes stempelet 46 nedover, som vist i fig. 7, slik at olje F kan strømme gjennom åpningen 49 og inn i reservoarets hulrom 45 og fylle dette.

For at huset A ikke skal retardere merkbart når det nærmer seg den i fig. 2 og 11 viste stilling og for at det skal akselerere hurtig når det forlater den i fig. 2 viste stilling, så er sylinderen 1 forsynt med sigdformede spor 50 og 51. Som det fremgår av fig. 3 er det i sylinderen 1 med innbyrdes avstand uttatt et flertall spor 50 og det vil være klart at sporene 51 er plassert på liknende måte.

Virkemåten.

Det forutsettes at spindelen B og huset A inntar de i fig. 2 viste stillinger og at spindelen B har inngrep med mutteren N når trykkluftmotoren D settes i gang ved at operatøren luk-ker en ikke vist strupe- eller utløserbryter. Når driften starter er oljen F i hulrommet 2 delt i en høytrykksdel HP og en lavtrykksdel LP av spindelskovlen 26 og et endeparti 52 av spindelhodet 15.

Når huset A (som har en forholdsvis stor masse i forhold til spindelen B) dreier seg (ca. 30°) med urviseren (i forhold til spindelen B) fra den i fig. 2 til den i fig. 8 viste stilling, vil endepartiet 52 avdekke sigdsporet 51 og oljen vil strømme hurtig rundt endepartiet 52 med på-følgende hurtig akselerasjon av huset A. Når huset A har nådd den i fig. 9 viste stilling (omtrent 180° senere) passerer oljen fritt mellom spindelhodet 15 og sylinderen 1 på grunn av disse delers eksentrisitet. Når huset A beveger seg gjennom den i fig. 10 viste stilling og nærmer seg den i fig. 11 viste stilling, så hindrer sigdsporene 50 retardasjon av huset A. Etter en omtrent hel omdreining (ca. 351°) av huset A og som vist i fig. 11, er klaringen mellom endepartiet 52 og sylinderen 1 redusert til et mini-mum og trykket i den nu dannede (og dynamisk tettede) høytrykksdel HP i hulrommet 2 stiger raskt. Mens huset A har tendens til å retardere vil de forøkede trykk på spindelskovlen 26 og spindelhodet 15 dreie spindelen B med urviseren med derav følgende tiltrekking av mutteren N.

Da det er en begrenset statisk lekasje mellom spindelhodets 15 endeparti 52 og sylinderen 1, rundt spindelskovlen 26 og mellom dekslene 3 og 4, vil luftmotorens D dreiemoment bevirke at huset A passerer forbi de tettende stillinger (fig. 2, 11 og 12) og starter akselerasjonsfasen i den neste omdreining eller driftssyklus av im-pulsverktøyet T. Derpå virker impulsverktøyet T gjennom en rekke suksessive impulser inntil det endelige, forutbestemte dreiemoment blir på-ført mutteren N sikkert og nøyaktig.

Da det dreiemoment som av spindelen B på-føres mutteren N er proporsjonalt med trykket i delen HP av hulrommet 2 under den dynamiske tettingsfase av impulsverktøyets T drifts-kretsløp, så er overstrømsventilen C slik inn-stillet at når det frembringes maksimalt trykk 1 delen HP (og derved maksimalt dreiemoment på mutteren N) vil kuleventilen 37 (fig. 5) løf-tes fra sitt sete og olje F fritt strømme fra delen HP gjennom innløpskanalen 36, ventilkammeret 34 og utløpskanalen 44 og inn i delen LP. Herved begrenses trykket i delen HP slik at på-føring av et for stort dreiemoment på mutteren N blir forhindret.

Den som et eksempel i fig. 2 og 5 viste stop-pemekanisme Co tjener til å stoppe impulsverk-tøyet T ved hjelp av oljestrømmen gjennom ven-tilhuset 34 når det maksimale dreiemoment er nådd.

Stoppemekanismen.

Når det maksimale dreiemoment er opp-nådd i hulrommets 2 høytrykksavdeling HP (med resulterende maksimalt dreiemoment på mutteren N) så strømmer oljen F i pilretningen, fig. 5, rundt ventilorganet 37 og ventilholderen 38, gjennom utløpskanalen 44 og inn i et hulrom 53 for stoppemekanismen Co i sylinderen 1. For

å opprettholde trykket i hulrommet 53 er det anbrakt en innsnevring 44a (fig. 5) i den venstre del av utløpskanalen 44. Oljen F forskyver et stempel 54 (som holdes på plass i hulrommet 53 av en stempelholder 55 og som er forsynt med

en tetning, f. eks. en O-ring 56) mot virkningen av en fjær 56a fra den med hele linjer til den med stiplede linjer i fig. 5 viste stilling. Dette har tii følge at det nu mere fremstikkende stempel 54 (under den påfølgende omdreining av huset A) vil få inngrep med en bevegelig kontakt 57 og åpne en normalt lukket bryter 58 anbrakt på forsiden av kapseldelen Hf. Den nu åpne bryter 58, som er koplet i serie med en ikke vist strupebryter for impulsverktøyet T, bevirker da at motoren stoppes. Som det fremgår av fig. 2 er en del av bryterens 58 bevegelige kontakt 57 brutt bort for med tydelighet å vise den for-skjøvne stilling av stempelet 54.

Alternativ utførelse.

Fagfolk vil være oppmerksom på at drivinnretningen eller luftmotoren D alternativt (som vist i fig. 13) kan være koplet sammen med spindelen B, ved at motorens drivaksel 33 er forbundet med den bakre spindeltapp 17 ved 58a. En pakning, f. eks. en O-ring 58b eller en som svarer til den som er vist nederst i fig. 3, tetter tappen 17 mot det bakre deksel 4a. Huset Ax bærer hyl-sen 25 som griper mutteren N, slik at impulsen påføres huset At (under den dynamiske tettings-periode av impulsverktøyets T arbeidskretsløp) så dette vil påføre mutteren N det forutbestemte dreiemoment. Under en del av hver omdreining av spindelen Bt sperrer denne dynamisk hulrommets 2 høytrykksdel HP og ligger an mot husets sylinder 1 på sådan måte at når trykket i høytrykksdelen HP og på spindelen B, tiltar så vil huset A, rotere sammen med spindelen Br og påføre mutteren N dreiemomentet.

I denne utførelse består huset Ax av lett men sterkt materiale, f. eks. aluminium eller en le-gering av dette metall, mens spindelen Bx består av et tyngre materiale, f. eks. wolfram, slik at spindelens masse blir relativt større enn husets masse.

For å kunne bruke hvilken som helst kraft-kilde, f. eks. en elektromotor Da (fig. 14), som har omtrent konstant hastighet, er det innskutt et vridningsorgan, f. eks. en torsjonsf jær 59, mellom motorens drivaksel 60 og husets modifiserte bakre deksel 4b. Akselen 60 er dreibar i en hylse 61 i bakdekselen 4b. Når motoren roterer med konstant hastighet og når den foran beskrevne impuls finner sted vil huset A2retardere, men motoren Da vil fortsette å rotere med konstant hastighet. Torsjonsfjæren 59 vil da spennes som følge av den relativt roterende bevegelse mellom huset A.2og motoren Da. Ved begynnelsen av det påfølgende arbeidskretsløp av impuls-verktøyet T vil den spente torsjonsf jær 59 akselerere huset A2 så dette blir istand til å innhente motoren Da.

Dessuten kan impulsverktøyet T, som vist i fig. 15 og 16, brukes som en impulskilde til drift av et slagverktøy, f. eks. en hammer H2. I denne utførelse holdes den fremre spindeltapp 16 fast, f. eks. ved hjelp av skruer 62 som går gjennom en krage 63 og den fremre kapseldel Hf. Under impulsen (fig. 16) strømmer olje F fra høy-trykksdelen HP i pilretningen gjennom en side-kanal 64 i spindelhodet 15 og gjennom en ver-tikal forbindelseskanal 65 i akseltappen 16. Derpå strømmer oljen F gjennom et koplingsstykke, f. eks. en albu 66, og inn i en drivinnretning, f. eks. en hydraulisk sylinder 67, hvor den av impulsverktøyet T frembrakte impulsserie dri-ver et stempel 68 og dermed hammeren H2mot virkningen av en fjær 68a (fig. 15) mellom den med hele og den med stiplede linjer viste stilling. Stempelet 68 er forsynt med en pakning, f. eks, en O-ring 67a. Ved at spindelen B3 (dvs. tappen 16) gjøres ubevegelig frembringes en strøm av fluidumimpulser straks ved den første impuls.

I den i fig. 15a viste utførelse er spindeltappen 16 dreibar og dekselet 3a for huset A4er ved hjelp av skruer 62a festet til innsatsen 33f og til den fremre kapseldel Hf. Impulsene overføres gjennom kanalene 64 og 65 samt kop-lingsstykket 66a til den ikke viste hydrauliske sylinder for å frembringe resiproserende bevegelse av stempelet med verktøyet (ikke vist), hvor samtlige elementer 66a, etc. dreies ved hjelp av spindeltappen 16.

Som det fremgår av fig. 15b og 16a er sylinderen 1 forsynt med en nippel 65a som stikker ut gjennom frontdekselet 3a og som er forbundet med et koplingsstykke, f. eks. en nippel 66b som fører oljen til en ikke vist hydraulisk sylinder av liknende konstruksjon som sylinderen i fig. 15.

For å overføre den resiproserende bevegelse av stempelet 68 til en roterende bevegelse for å drive et roterende verktøy, f. eks. et bor eller et skrujern D, (fig. 17), så er dette montert i en i sylinderen 67 anbrakt omformer 69 som har driftsinngrep med stempelet 68.

Av den foranstående beskrivelse fremgår

at de forskjellige hensikter med foreliggende opprinnelse oppnås ved anordningen av et im-pulsverktøy som påfører spindelskovlen og spindelhodet en kratt, nemlig oljetrykk, i løpet av et Kort tidsrom, nemlig under den dynamiske tetningsperiode i impulsverktøyets arbeidskrets-løp. Herved får man et impulsverktøy som arbeider i et fluidum ved lavt trykknivå, hvilket re-sulterer i minimal slitasje og påtagelig lengre levetid enn for vanlige slagverktøy.

Impulsverktøyet etter oppfinnelsen kan tjene til å regulere det endelige dreiemoment på et gjenget festeorgan sikkert og nøyaktig innen-for bestemte praktiske grenser. På grunn av sin enkle konstruksjon er impulsverktøyet lett og økonomisk å fabrikere og det har en forholdsvis rolig gang i forhold til vanlige slagverktøy. Impulsverktøyet virker som en dynamisk eller bevegelig tetning og som en statisk ventil. Det har alle fordelene ved verktøy av paltypen, koplingstypen og slagtypen, men ingen av disse typers mangler, og det er lettere og arbeider hur-tigere enn verktøy av paltypen og koplingstypen. Foreliggende oppfinnelse muliggjør også bruken av impulsverktøyet som en kilde av fluidumimpulser som kan benyttes til å drive et vanlig resiproserende verktøy, f. eks. en hammer, eller et roterende verktøy, f. eks. et bor. Impulsverktøyet er i stand til å utøve et dreiemoment eller påføre en serie impulser ved hvilken som helst forønsket vinkel i forhold til im-pulsverktøyets lengdeakse.

Claims (6)

1. Drivanordning for verktøy som skal drives med trykkfluidumimpulser,karakterisert vedat det omfatter en stasjonær mantel (5) hvor det er anbrakt et hus (A) inneholdende et trykkoverførende fluidum samt en spindel (B) som er lagret i huset (A) og i fluidet, der enten huset (A) eller spindelen (B) er ikke dreibart festet til mantelen (5), mens enten spindelen eller huset er dreibar i forhold til mantelen og den fastsittende del, med passasjer (44) i forbindelse med fluidet i huset og med verktøyet (T), samt drivinnretninger (D) som er koplet til enten huset eller spindelen for relativ rotasjon av den ene eller annen av disse i forhold til mantelen, der drivinnretningen, huset og spindelen skal samvirke under en del av hver omdreining av den relative rotasjon for dynamisk å inneslutte en del av fluidet på en slik måte at trykket i dette øker for derved å frembringe en trykkfluidumimpuls som overføres gjennom passasjen (44) til verktøyet.

2. Drivanordning som angitt i krav 1,karakterisert veden overføringsinnretning

(C) mellom passasjen (44) og verktøyet for overføring av impulsene til dette.

3. Drivanordning som angitt i krav 1,karakterisert vedoverf øringsinnretninger (C) som er tilkoplet verktøyet (T) for drift av dette, og koplingsinnretninger (66b) i forbindelse med passasjen (44) og overføringsinnret-ningen for overføring av impulsene til denne innretning.

4. Drivanordning som angitt i krav 1 med frem- og tilbakegående overføringsinnretninger for verktøyet,karakterisert vedkoplingsinnretninger (66b) i forbindelse med passasjen (44) og forbundet med overføringsinn-retningen (C) for overføring av impulsene til denne, og en bevegelsesomformer (69) forbundet med overføringsinnretningen og verktøy (T) for omdannelse av overføringsinnretningens frem-og tilbakegående bevegelse til den roterende bevegelse verktøyet skal ha.

5. Drivanordning som angitt i krav 1,karakterisert vedat passasjen (44) strekker seg gjennom spindelen (B).

6. Drivanordning som angitt i påstand 1,karakterisert vedat passasjen strekker seg gjennom huset (A).