NO144659B - Anlegg for preservering av tre med en toksisk forbindelse - Google Patents

Description

Impulsverktøy til utøvelse av bestemte dreiemomenter.

Foreliggende oppfinnelse angår kraft-drevet impulsverktøy som utøver dreiemomenter.

De hittil kjente transportable kraftdrevne verktøy for tiltrekning av muttere, bolter og skruer eller for utøvelse av dreie-eller vridningsmomenter på andre gjenstander har hittil vært av paltypen, koplingstypen eller slagtypen. Selv om verk-tøy av paltypen og koplingstypen i de fleste tilfeller gir tilfredsstillende regulering av dreiemomentet så er disse typer større og tyngre enn verktøy av slagtypen. Videre arbeider verktøy av paltypen og koplingstypen langsommere enn slagtype-verktøy, og videre forårsaker pal- og koplingsverk-tøy en uheldig og ubehagelig momentreak-sjon hos operatøren, hvilken reaksjon ikke forekommer ved bruk av verktøy av slagtypen.

Med slagverktøy overføres den kine-tiske energi av den roterende hammer (som har stor masse) til spindelen (som har forholdsvis liten masse) ved anslag av ham-merbakken mot spindelbakken. Disse kjente slagverktøy har imidlertid et meget sne-vert anvendelsesområde. For det første er de stive hammerbakker og spindelbakker forholdsvis lette for å tilfredsstille kravet til et lett, transportabelt verktøy. Imidlertid er kreftene mellom spindelen og hammeren under anslagstiden meget store, noe som ofte fører til skade og brudd på bak-kene og forkorter levetiden av denne verk-tøytype i forhold til levetiden for andre vanlige kraftdrevne verktøy, som fieks. de nevnte verktøy av pal- eller koplingstypen. For det annet er det ved disse vanlige slagverktøy meget vanskelig å regulere dreiemomentet tilstrekkelig nøyaktig eller å begrense sluttdreiemomentet på et gjenget festeorgan til en på forhånd bestemt verdi. Dessuten er slagverktøyene vanskeligere å fabrikere på grunn av den kompliserte konstruksjon, og når de er i drift bråker de ganske betydelig.

Hensikten med foreliggende oppfinnelse er å overvinne disse ulemper og ube-hageligheter ved de kjente utførelser av den verktøytype det her er tale om, ved å tilveiebringe et forbedret verktøy av impulstypen som har alle fordelene fra paltypen, koplingstypen og slagtypen og ikke noen av manglene og ulempene ved disse typer.

En annen hensikt med oppfinnelsen er å tilveiebringe et verktøy av impulstypen der man kan arbeide med lavt trykk på drivmediet eller fludiet, noe som resulterer i minimal slitasje og lengre levetid enn for vanlige slagverktøy.

Forøvrig skal impulsverktøyet i henhold til oppfinnelsen være av en enkel konstruksjon og derfor lett å fabrikere, og verktøyet skal kunne arbeide forholdsvis rolig i forhold til et slagverktøy, samt har god tetning mellom de forskjellige hovedelementer.

I tillegg til dette skal verktøyet i henhold til opfinnelsen være lettere og arbeide hurtigere enn verktøy av paltypen og koplingstypen. Videre skal verktøyet i henhold til oppfinnelsen kunne benyttes til drift av vanlig resiproserende verktøy, f.eks. en hammer eller et roterende verktøy, f.eks. et bor.

Oppfinnelsen angår således et impuls-verktøy til utøvelse av et på forhånd bestemt dreiemoment på en gjenstand, og den er i det vesentlige kjennetegnet ved at verktøyet omfatter et hus som opptar et fluidum, en i huset og fluidet dreibar spindel, en drivinnretning som tjener til å bevirke relativ rotasjonsbevegelse mellom huset og spindelen, der enten huset eller spindelen er innrettet for inngrep med den gjenstand som skal dreies, hvilken spindel under en del av hver omdreining av den relative rotasjon bevirker dynamisk tetning for en del av fluidet slik at trykket i denne og på spindelen vokser og derved bringer huset eller spindelen til å rotere i forhold til den annen del, og til å påføre gjenstanden et dreiemoment.

For at oppfinnelsen lettere skal kunne forstås skal den i det følgende beskrives nærmere under henvisning til tegningene som viser eksempler på oppfinnelsen, og der: Fig. 1 er et sideoppriss av det forbed-rede impulsverktøy vist i inngrep med et gjenget festeorgan om med en stasjonær kapsel vist i vertikalt lengdesnitt. Fig. 2 er et horisontalt tverrsnitt i litt redusert målestokk etter linjen II—II i fig 1 og sett i pilenes retning. Her er den sta-sjonære kapsel og en sylindrisk mantel fjernet for å vise det dynamisk tettende parti av en verktøyspindel i midtstillingen av dets roterende bevegelsesbane. Fig. 3 er et vertikalt lengdesnitt etter linjen III—III i fig. 2 og sett i pilenes retning. Her er også kapselen samt ventilene utelatt for oversiktens skyld. Fig. 4 er bruddstykke av et grunnriss som viser låseinnretningen for et bakre deksel til en ringformet mutter for huset. Fig. 5. er bruddstykke av et vertikal-snitt etter linjen V—V i fig. 2 og viser overtrykksventilen med tilhørende bryterinn-retning. Fig. 6 er tverrsnitt etter linjen VI—VI i fig. 5 og viser hvordan fjærtallerkenen for en overtrykksventil holdes på plass i et sylindrisk ventilkammer. Fig. 7 er et lengdesnitt etter linjen VII —VII i fig. 2 gjennom et av reservoarene. Fig. 8 til 12 er skjematiske tverrsnitt i likhet med men i mindre målestokk enn fig. 2 og viser impulsverktøyets virkemåte. Fig. 13 er et oppriss i likhet med fig. 1 og viser drivinnretningen forbundet med spindelen og huset i ferd med å bringes i Inngrep med et gjenget festeorgan. Fig. 14 er bruddstykke av et sideoppriss delvis i snitt og viser en alternativ ut-førelse av drivinnretningen. Fig. 15, 15a og 15b er bruddstykker av sideoppriss delvis i snitt og viser anven-delsen av et impulsverktøy som en impuls-kilde for drift av et vanlig verktøy, f.eks. en hammer. Fig. 16 og 16 a er snitt i likhet med fig. 12 og viser strømmen av fluidum fra hulrommets høytrykksdel gjennom kanaler i spindelen og i huset.

Fig. 17 viser en alternativ utførelse av

det i fig. 15 viste verktøy.

Selv om impulsverktøyet etter oppfinnelsen med fordel kan brukes til å påføre forskjellige gjenstander et dreiemoment og som en fluidumimpulskilde i sin alminne-lighet, så er dette verktøy særlig hensikts-messig for bruk i forbindelse med påføring av et dreiemoment på gjengede festeorga-ner og som en kilde for fluidumimpulser til drift av vanlige verktøy, hvorfor verktøyet etter oppfinnelsen er vist og beskrevet for den sistnevnte anvendelse.

På tegningene, spesielt fig. 1, er im-pulsverktøyet generelt betegnet med T og omfatter et hus A som inneholder et fluidum, f.eks. olje F.

Huset.

Huset A omfatter en sylinder 1 (fig 2 og 3) med et eksentrisk beliggende hulrom 2 som opptar oljen F. De midler som tjener til å holde oljen F på plass i hulrommet 2 omfatter et frontdeksel 3 og et bakre

deksel 4 (fig. 3) som presses mot sylinderen I ved hjelp av en flenset sylindrisk mantel 5 hvis flens ligger an mot frontdekselet 3 og i hvis annen ende er gjenget inn en

ringformet mutter 6. For tetting av an-leggsflatene mellom sylinderen 1 og dekslene 3 og 4 er det anbrakt pakninger, f.eks. O-ringer 7 og 8.

For å låse ringmutteren 6 i den forøn-skede stilling er mutteren forsynt med et flertall utsparinger 9 (fig. 4) på den in-dre omkrets og når en av dem blir liggende i flukt med et gjenget hull 10 (fig. 3) i det bakre deksel 4 anbringes en settskrue II i hullet og skrues til. Som vist i fig. 3 tjener låsestift 5a til å hindre dreining mellom mantelen 5 og frontdekselet 3. Videre hindrer innsatte tapper la relativ dreining mellom sylinderen 1 og dekslene 3 og 4.

En spindel B (fig. 1, 2 og 3) er dreibart montert inne i huset A med oljen F og er innrettet til inngrep med en gjenstand, f. eks. en mutter N på en bolt S, for å påføre mutteren et forutbestemt dreiemoment.

Spindelen.

Spindelen B omfatter spindelhodet 15 (fig. 3) med en fremre spindeltapp 16 lagret i frontdekselet 3 og en bakre spindeltapp 17 lagret i bakdekselet 4. Tappenes akser faller sammen med rotasjonsaksen for huset A.

For å skaffe roterende tetning mellom den fremre tapp 16 og frontdekelet 3 er det anbrakt en bakre tetningsring 18 (som roterer sammen med tappen 16) i frontdekselets 3 pakkboks 19, forsynt med en pakning, fortrinnsvis en O-ring 20, og festet til tappen 16. En fremre tetningsring 21 (som roterer sammen med det fremre deksel 3) er forsynt med en pakning, fortrinnsvis en O-ring 22, og er festet til det fremre deksel 3. Ringene 18 og 21 presses sammen ved hjelp av en fjærende un-derlagsskive 23 og en i pakkboksen 19 inn-skrudd klemmutter 24 slik at man får en mekanisk tetning mellom ringene 18 og 21.

For at spindelen B skal kunne bringes i inngrep med mutteren N er spindeltappens 16 ytre ende 16a kvadratisk og bærer en hylse 25 som opptar mutteren N. Som vist i fig. 2 og 3 er en skovl 26 forskyvbart lagret i en sliss 27 i spindelhodet 15 og tvinges ved hjelp av fjærer 27a (fig. 3) utover til anlegg mot sideveggen i hulrommet 2. Fjærene 27 hviler i fordypninger 28 i hodet 15 og skovlen 26.

Som vist i fig. 2 er spindelhodet 15 forsynt med en omstyringsventil for at oljen F skal kunne strømme inn i og ut av slissen 27 bak skovlen 26. Denne ventil omfatter en sylinderformet kanal 29 (fig. 2 og 3) for et kuleformet ventilorgan 30 som holdes på plass i kanalen ved hjelp av en ansats 31 og en holderring 32. Kanalen 29 står, (som vist i fig. 3 i forbindelse med slissen 27, dvs. med rommet bak skovlen 26.

For rotasjon av huset A i forhold til mutteren N og spindelen B er impulsverk-tøyet T (fig. 1) utstyrt med en drivinnretning.

Drivinnretningen.

Denne drivinnretning kan være en hvilken som helst passende rotasjonskraft-kilde, f.eks. en trykkluftmotorD,hvis drivaksel 33 er forbundet med husets bakre deksel 4 slik at huset kan dreies i den ene eller annen retning, f.eks. med urviseren som antydet med pilene i fig. 1 og 2.

Som vist i fig. 1 er huset A og luftmotoren D anbrakt inne i en stasjonær kapsel H bestående av to med flenser forsynte deler, en fremre del Hf og en bakre del Hr, som er forbundet ved hjelp av et flertall bolter 33a med muttere 33b. Den fremre spindeltapp 16 på spindelen B stikker med klaring ut gjennom en åpning 33c i kapseldelen Hf. Luftmotoren D sentreres i den bakre kapseldel Hr ved hjelp av en løsbar innsats 33d festet til kapseldelen med skruer 33 e. Den fremre kapseldel Hf er forsynt med en lagerforing 33f som sentrerer spindelens B tapp 16 (fig. 1) og som mulig-gjør en omtrent friksjonsløs rotasjon av spindelen.

I stedet for å fortsette med en beskrivelse av impulsverktøyets T virkemåte er det påkrevet å beskrive en overtrykksventil (fig. 5 og 6) som tjener til å avlaste trykket i hulrommet 2 når dette trykk har nådd en forutbestemt verdi svarende til det dreiemoment som skal utøves på mutteren N.

Overtrykksventilen.

Fig. 5 og 6 viser en for øyemedet hen-siktsmessig overtrykksventil som generelt er betegnet med C. I sylinderen 1 er anordnet et ventilkammer 34 med et ventil-sete 35 som et kuleformet ventillegeme 37 ligger an mot og normalt stenger innløps-kanalen 36. Denne står i forbindelse med hulrommets 2 høyttrykksside. Under kuleventilen 37 er anbrakt en ventilholder 38 som av en trykfjær 39, som vist i fig. 5, tvinges til anlegg mot ventilorganet 37. Den annen ende av fjæren ligger an mot en fj ærtallerken 40 som med knaster styres i spor 41 i ventilkammeret 34, og fjærtryk-ket reguleres ved hjelp av en stillskrue 42 som har inngrep med fjærtallerkenen 40 og som er dreibart men ikke forskyvbart lagret i frontdekselet 3 hvor det er anbrakt en pakning, f. eks en O-ring 43.

Ved å dreie stillskruen 42 så fjærtallerkenen 40 løftes forhøyes det trykk (og dermed også det tilsvarende maksimale dreiemoment på mutteren N) ved hvilket overtrykksventilen vil åpne seg. Derpå låses stillskruen 42 fast ved hjelp av låsemut-teren 42a.

Som vist i fig 2 og 5 står ventilkammeret 34 i forbindelse med hulrommets 2 lavtrykksside ved hjelp av en utløpskanal 44.

For i tilfelle av lekasje å tilføre ekstra olje F til hulrommet 2 og for samtidig å begrense det statiske trykk i dette (hvis det opptrer termisk ekspansjon eller kontraksjon) er det anordnet to reservoarer R (fig. 2).

Reservoarene.

Hvert enkelt av reservoarene R omfatter et hulrom i sylinderen 1 med et stempel 46 som av en fjær 47 tvinges til anlegg mot oljen F og som er forsynt med en pakning, f.eks. en O-ring 48, mot veggen i hulrommet 45.

For å hindre at reservoaret R virker forstyrrende på de varierende og hurtige forandringer i trykkforholdet i hulrommet 2 når impulsverktøyet T er i virksomhet er det anordnet en liten og strømbegrensende åpning 49 som forbinder hulrommene 45 og 2. Når reservoarhulrommet under verk-tøyets T sammensetning skal fylles med olje, føres én lang ikke vist skrue inn gjennom hullet 3a og skrues fast i hullet 46 a i stempelet 46. Ved hjelp av denne skrue trekkes stempelet 46 nedover, som vist i fig. 7, slik at olje F kan strømme gjennom åpningen 49 og inn i reservoarets hulrom 45 og fylle dette.

For at huset A ikke skal retardere merkbart når det nærmer seg den i fig. 2 og 11 viste stilling og for at det skal akselerere hurtig når det forlater den i fig. 2 viste stilling, så er sylinderen 1 forsynt med sigdformede spor 50 og 51. Som det fremgår av fig 3 er det i sylinderen 1 med innbyrdes avstand uttatt et flertall spor 50 og det vil være klart at sporene 51 er pla-sert på liknende måte.

Virkemåten.

Det forutsettes at spindelen B og huset A inntar de i fig. 2 viste stillinger og at spindelen B har inngrep med mutteren N når trykkluftmotoren D settes i gang ved at operatøren lukker en ikke vist strupe-eller utløserbryter. Når driften starter er oljen F i hulrommet 2 delt i en høytrykks-del HP og en lavtrykksdel LP av spindelskovlen 26 og et endeparti 52 av spindelhodet 15.

Når huset A (som har en forholdsvis stor masse i forhold til spindelen B) dreier seg (ca. 30°) med urviseren (i forhold til spindelen B) fra den i fig. 2 til den i fig. 8 viste stilling, vil endepartiet 52 avdekke sigdsporet 51 og oljen vil strømme hurtig rundt endepartiet 52 med påfølgende hurtig akselerasjon av huset A. Når huset A har nådd den i fig. 9 viste stilling (omtrent 180° senere) passerer oljen fritt mellom spindelhodet 15 og sylinderen 1 på grunn av disse delers eksentrisitet. Når huset A beve-ger seg gjennom den i fig. 10viste stilling og nærmer seg den i fig. 11 viste stilling, så hindrer sigdsporene 50 retardasjon av huset A. Etter en omtrent hel omdreining (ca. 351°) av huset A som vist i fig. 11, er klaringen mellom endepartiet 52 og sylinderen 1 redusert til et minimum og trykket i den nu dannede (og dynamisk tettede) høytrykksdel HP i hulrommet 2 stiger raskt. Mens huset A har tendens til å retardere vil de forøkede trykk på spindelskovlen 26 og spindelhodet 15 dreie spindelen B med urviseren med derav følgende tiltrekking av mutteren N.

Da det er en begrenset statisk lekasje mellom spindelhodets 15 endeparti 52 og sylinderen 1, rundt spindelskovlen 26 og mellom dekslene 3 og 4, vil luftmotorens D dreiemoment bevirke at huset A passerer forbi de tettende stillinger (fig. 2, 11 og 12) og starter akselerasjonsfasen i den neste omdreining eller driftssyklus av im-pulsverktøyet T. Derpå virker impulsverk-tøyet T gjennom en rekke suksessive im-pulser inntil det endelige, forutbestemte dreiemoment blir påført mutteren N sikkert og nøyaktig.

Da det dreiemoment som av spindelen B påføres mutteren 6 er proporsjonalt med trykket i delen HP av hulrommet 2 under den dynamiske tettingsfase av impulsverk-tøyets T driftskretsløp, så er overstrøms-ventilen C slik instillet at når det frem-bringes maksimalt trykk i delen HP (og derved maksimalt dreiemoment på mutteren N) vil kuleventilen 37 (fig. 5) løf-tes fra sitt sete og olje F fritt strømme fra delen HP gjennom innløpskanalen 36, ventilkammeret 34 og utløpskanalen 44 og inn i delen LP. Herved begrenses trykket i delen HP slik at påføring av et for stort dreiemoment på mutteren N blir forhind-ret.

Den som et eksempel i fig. 2 og 5 viste stoppemekanisme Co tjener til å stoppe impulsverktøyet T ved hjelp av oljestrøm-men gjennom ventilhuset 34 når det maksimale dreiemoment er nådd.

Stoppemekanismen.

Når det maksimale dreiemoment er oppnådd i hulrommets 2 høytrykksavdeling HP (med resulterende maksimalt dreiemoment på mutteren N) så strømmer oljen F i pilretningen, fig. 5, rundt ventilorganet 37 og ventilbeholderen 38, gjennom utløps-kanalen 44 og inn i et hulrom 53 for stoppemekanismen Co i sylinderen 1. For å opp-rettholde trykket i hulrommet 53 er det anbrakt en innsnevring 44a (fig. 5) i den venstre del av utløpskanalen 44. Oljen F forskyver et stempel 54 (som holdes på plass i hulrommet 53 av en stempelholder 55 og som er forsynt med et tetning, f.eks. en O-ring 56) mot virkningen av en fjær 56a fra den med hele linjer til den med stiplede linjer i fig. 5 viste stilling. Dette har til følge at det nu mere fremstikkende stempel 54 (under den påfølgende omdreining av huset A) vil få inngrep med en bevegelig kontakt 57 og åpne en normalt luk-ket bryter 58 anbrakt på forsiden av kapseldelen Hf. Den nu åpne bryter 58, som er koplet i serie med en ikke vist strupebry-ter for impulsverktøyet T, bevirker da at motoren stoppes. Som det fremgår av fig. 2 er en del av bryterens 58 bevegelige kontakt 57 brutt bort for med tydelighet å vise den forskjøvne stilling av stempelet 54.

Alternativ utførelse.

Fagfolk vil være oppmerksom på at drivinnretningen eller luftmotoren D al-ternativt (som vist i fig. 13) kan være koplet sammen med spindelen B, ved at motorens drivaksel 33 er forbundet med den bakre spindeltapp 17 ved 58 a. En pakning, f.eks. en O-ring 58b eller en som svarer til den som er vist nederst i fig. 3, tetter tappen 17 mot det bakre deksel 4a. Huset A, bærer hylsen 25 som griper mutteren N, slik at impulsen påføres huset A, (under den dynamiske tetningsperiode av impulsverktøyets T arbeidskretsløp) så dette vil påføre mutteren N det forutbestemte dreiemoment. Under en del av hver omdreining av spindelen B, sperrer denne dynamisk hulrommets 2 høytrykksdel HP og ligger an mot husets sylinder 1 på sådan måte at når trykket i høytrykksdelen HP og på spindelen B, tiltar så vil huset A, rotere sammen med spindelen B, og påføre mutteren N dreiemomentet.

I denne utførelse består huset A, av lett men sterkt materiale, f.eks. aluminium eller en legering av dette metall, mens spindelen B, består av et tyngre materiale, f.eks. tungsten, slik at spindelens masse blir relativt større enn husets masse.

For å kunne bruke hvilken som helst kraftkilde, f.eks. en elektromotor Da (fig.

14), som har omtrent konstant hastighet, er det innskutt et vridningsorgan, f.eks. en torsjonsfjær 59, mellom motorens drivak-

sel 60 og husets modifiserte bakre deksel 4b. Akselen 60 er dreibar i en hylse 61 i bakdekslet 4b. Når motoren roterer med konstant hastighet og når den foran be-skrevne impuls finner sted vil huset A, retardere, men motoren Da vil fortsette å rotere med konstant hastighet. Torsjonsfjæ-ren 59 vil da spennes som følge av den relativt roterende bevegelse mellom huset A, og motoren Da. Ved begynnelsen av det påføl-gende arbeidskretsløp av impulsverktøyet T vil den spente torsjonsfjær 59 akselerere huset A2 så dette blir istand til å innhen-te motoren Da.

Déssuten kan impulsverktøyet T, som vist i fig. 15 og 16, brukes som en impuls-kilde til drift av et slagverktøy, f. eks. en hammer H2. I denne utførelse holdes den fremre spindeltapp 16 fast, f.eks. ved hjelp av skruer 62 som går gjennom en krage 63 og den fremre kapseldel Hf. Under impulsen (fig. 16) strømmer olje F fra høytrykks-delen HP i pilretningen gjennom en side-kanal 64 i spindelhodet 15 og gjennom en vertikal forbindelseskanal 65 i akseltappen 16. Derpå strømmer oljen F gjennom et koplingsstykke, f.eks. en albu 66, og inn i en drivinnretning, f.eks en hydraulisk sylinder 67, hvor den av impulsverktøyet T frembrakte impulsserie driver et stempel 68 og dermed hammeren H, mot virkningen av en fjær 68a (fig. 15) mellom den med hele og den med stiplede linjer viste stilling. Stempelet 68 er forsynt med en pakning, f.eks. en O-ring 67a. Ved at spindelen B;1 (dvs. tappen 16) gjøres ubevegelig frem-bringes en strøm av f luidumimpulser straks ved den første impuls.

I den i fig. 15a viste utførelse er spindeltappen 16 dreibar og dekselet 3a for huset A4 er ved hjelp av skruer 62a festet til innsatsen 33f og til den fremre kapseldel Hf. Impulsene overføres gjennom kanalene 64 og 65 samt koplingsstykket 66a til den ikke viste hydrauliske sylinder for å frem-bringe resiproserende bevegelse av stempelet med verktøyet (ikke vist), hvor samtli-ge elementer 66a, etc dreies ved hjelp av spindeltappen 16.

Som det fremgår av fig. 15b og 16a er sylinderen 1 forsynt med en nippel 65a som stikker ut gjennom dekselet 3a og som er forbundet med et koplingsstykke, f.eks. en nippel 66b som fører oljen til en ikke vist hydraulisk sylinder av liknende konstruksjon som sylinderen i fig. 15.

For å overføre den resiproserende bevegelse av stempelet 68 til en roterende bevegelse for å drive et roterende verktøy, f.eks. et bor eller et skrujern D, (fig. 17), så er dette montert i en i sylinderen 67 anbrakt omformer 69 som har driftsinngrep med stempelet 68.

Av den foranstående beskrivelse frem-

går at de forskjellige hensikter med fore-

liggende oppfinnelse oppnås ved anord-

ningen av et impulsverktøy som påfører spindelskovlen og spindelhodet en kraft,

nemlig oljetrykk, i løpet av et kort tids-

rom, nemlig under den dynamiske tetningsperiode i impulsverktøyets arbeids-

kretsløp. Herved får man et impulsverktøy som arbeider i et fluidum ved lavt trykk-

nivå, hvilket resulterer i minimal slitasje og påtagelig lengre levetid enn for van-

lige slagverktøy.

Impulsverktøyet etter oppfinnelsen

kan tjene til å regulere det endelige dreie-

moment på et gjenget festeorgan sikkert og nøyaktig innenfor bestemte praktiske grenser. På grunn av sin enkle konstruk-

sjon er impulsverktøyet lett og økonomisk å fabrikere og det har en forholdsvis rolig gang i forhold til vanlige slagverktøy. Im-pulsverktøyet virker som en dynamisk eller bevegelig tetning og som en statisk ventil.

Det har alle fordelene ved verktøy av pal-

typen, koplingstypen og slagtypen, men ingen av disse typers mangler, og det er lettere og arbeider hurtigere enn verktøy av paltypen og koplingstypen. Foreliggende oppfinnelse muliggjør også bruken av im-pulsverktøyet som en kilde av fluidumim-

pulser som kan benyttes til å drive et van-

lig resiproserende verktøy, f.eks. en ham-

mer, eller et roterende verktøy, f.eks. et bor. Impulsverktøyet er i stand til å utøve et dreiemoment eller påføre en serie im-

pulser ved hvilken som helst forønsket vinkel i forhold til impulsverktøyets leng-

deakse.

Claims (11)

1. Impulsverktøy til utøvelse av et på

forhånd bestemt dreiemoment på en gjenstand, karakterisert ved at verk-tøyet omfatter et hus (A) som opptar et fluidum (F), en i huset og fluidet dreibar spindel (B), en drivinnretning (D) som tjener til å bevirke relativ rotasjonsbevegelse mellom huset (A) og spindelen (B), der enten huset eller spindelen er innrettet for inngrep med den gjenstand (N) som skal dreies, hvilken svindel (B) under en del av hver omdreining av den relative rotasjon bevirker dynamisk tetning for en del av fluidet (F) slik at trykket i denne del og på spindelen (B) vokser og derved bringer huset (A) eller spindelen (B) til å rotere i forhold til den annen del, og til å på- føre gjenstanden (N) et dreiemoment.

2. Impulsverktøy som angitt i påstand 1, karakterisert ved at drivinnretningen (D) er forbundet med huset (A), mens spindelen (B) er innrettet for inngrep med gjenstanden (N).

3. Impulsverktøy som angitt i påstand 1, karakterisert ved at huset (A) er innrettet for inngrep med gjenstanden(N) mens drivinnretningen (D) er forbundet med spindelen (B).

4. Impulsverktøy som angitt i påstand 1, 2 eller 3, karakterisert ved at det er utstyrt med en overtrykksventil (C) som står i forbindelse med fluidum (F) på høy-trykks- og lavtrykkssiden i den del av hver omdreining av den relative rotasjon, under hvilken spindelen (B) dynamisk tetter for den nevnte del av fluidet og som avlas-ter trykket i denne del av fluidet når dette trykk har nådd en på forhånd bestemt høy-de som svarer til det forlangte maksimale dreiemoment på gjenstanden (N).

5. Impulsverktøy som angitt i påstand 1, 2 og 3, karakterisertvedat det er utstyrt med reservoarer (R) som står i forbindelse med fluidet (F) og som tjener til å tilføre ekstra fluidum til huset (A) i tilfelle av lekkasje fra dette, og til å begrense det statiske trykk i huset (A) i tilfelle av termisk ekspansjon eller kontraksjon.

6. Impulsverktøy som angitt i påstand 1, 2 eller 3, karakterisert ved en stoppinnretning (Co) som står i forbindelse med overtrykksventilen (C) og som, når denne ventil trer i virksomhet, tjener til å stoppe impulsverktøyet (T), når det på forhånd bestemte dreiemoment er nådd.

7. Impulsverktøy som angitt i påstand 1, 2 eller 3, karakterisert ved at drivinnretningen (D) omfatter en trykk-luftmotor.

8. Impulsverktøy som angitt i påstand 1, 2 eller 3, karakterisert ved at drivinnretningen (D) arbeider med omtrent konstant hastighet og er forbundet med verktøyet (T) ved hjelp av en tor-sjonsmekanisme (59), slik at drivinnretningen (D), under den relative rotasjonsbevegelse vil ha omtrent konstant hastighet.

9. Impulsverktøy som angitt i påstand 8, karakterisert ved at drivinnretningen (D) kan rotere med omtrent konstant hastighet under spindelens (B) akselerasjon og retardasjon.

10. Impulsverktøy som angitt i påstand 1,2 eller 3,k arakterisertvedat huset (A) omfatter en sylinder (1) med et eksentrisk hulrom (2) for fluidet, og at det er anordnet tetningsmidler for fluidet (F).

11. Impulsverktøy som angitt i påstand 1, 2 eller 3, karakterisert ved at spindelen (B) omfatter et i huset (A) dreibart anordnet spindelhode (15) forsynt med en sliss (27), en i denne frem-og tilbakebevegelig skovl (26), en i hodet (15) anbrakt innretning (27a) som tvinger skovlen i anlegg mot huset samt en i hodet anordnet omstyringsventil (29, 30, 31, 32,) som tillater fluidum å strømme inn i slissen (27) bak skovlen.