NO115161B - - Google Patents

Description

Grave- eller lastemaskin.

Ved den vanligste type gravemaskiner er det på et kjørbart understell anordnet en dreibar plattform, som bærer såvel graveskuffen som en motor for drift av denne. Motoren er herunder anbragt dia-metralt overfor graveskuffen og tjener som motvekt for denne. Styreorganene for driften og gravemaskinen er likeledes anbragt på den dreibare plattform, og maskinisten må derfor ha sin plass på denne. Ved en annen kjent gravemaskintype er motoren og styreorganene anbragt på understellet som står stille ved graving. Maskinisten behøver i dette tilfelle ikke å delta i svingningen og utsettes heller ikke for på langt nær så sterke rystelser og vi-brasjoner som når han står på plattformen. Dette medfører at han behersker styrespakene sikrere, har bedre overblikk av gravemaskinens omgivelser og ikke blir så fort trett som ved arbeide med en gravemaskin av den førstnevnte type. Den siste typen har imidlertid den ulempe at gravemaskinens stabilitet er betydelig nedsatt ved at motoren ikke stadig befinner seg rett overfor og gjør tjeneste som motvekt for graveskuffen og at plattformens lagring utsettes for kraftige påkjenninger ved hvert gravetak, når graveskuffen står i vinkel til lengderetningen for understellet.

Foreliggende oppfinnelse går ut på å overvinne denne ulempe ved den sistnevnte gravemaskintype og i stabilitets- og styrke-henseende gjøre denne omtrent likeverdig med den første type, hvor motoren stadig balanserer graveskuffen. Ved en grave-eller lastemaskin av den type, hvor en kjørbar undervogn bærer en drivmotor og en plattform eller stilling som kan dreies om en vertikal aksel og på hvilken det er festet en graveskuffe eller annet grave-eller løfteorgan, som manøvreres ved hjelp av tau som er ført til tautromler som er lagret på undervognen og kan drives av motoren, oppnås den ønskede økete stabilitet i henhold til oppfinnelsen ved at en arm e. 1. diametralt imot graveskuffen resp. grave- eller løfteorganet raker ut fra den dreibare plattform eller stilling og som er anordnet til i visse dreiningsstillinger av plattformen eller stillingen å befinne seg tett inntil et på undervognen festet støtte-organ som armen ved kraftige løfte- eller gravetak kan stemme imot og dermed stabilisere plattformen eller stillingen, likesom armen ved sin ytre ende eventuelt bærer en særskilt motvekt som kan svinge fritt i et rom. For at motvekten skal få størst mulig balanseringsvirkning bør den befinne seg i stor avstand fra midten av plattformen eller stillingen. På den annen side er det et ønskemål å anbringe maskinisten nær dette centrum for at han skal ha godt overblikk. For å tilfredsstille begge disse ønskemål er det i henhold til en fordelaktig utførelsesform for oppfinnelsen mellom det bærende rammeverk i undervognen og et hus som er bygget opp på rammeverket for maskinisten, og hvor styreorganene for driften er anbragt, anordnet et fritt rom gjennom hvilket armen eller motvekten kan passere når den svinger fra den ene til den annen side av undervognen. Huset er da festet ved sin for-kant og raker frittbærende bakover mot den svingende plattform, og den motvekt som er festet til denne kan svinge inn under huset. Det fri rom danner en kanal som går på tvers gjennom undervognen og har minst samme høyde og bredde som motvekten. I en fordelaktig utførelsesform for oppfinnelsen oppnås en konsentrert og praktisk oppbygging av undervognen ved å legge dette fri rom for motvekten mellom tautromlene og drivmotoren og omtrent i samme høyde som disse. Motvekten er herunder festet på en arm, som går tett over tautromlene og som kan ha begrenset høydedimensjon, slik at det fri mellomrom mellom tautromlene og gulvet i huset kan være betydelig mindre enn høyden av det fri rom for motvekten. Det støtteorgan som er festet på undervognen og som f. eks. består av en støtteskinne er fortrinsvis tett over den del av armens eller motvektens bane, som ligger mellom motoren og dreie-centrum for motvekten. Ved et kraftig gravetak vil motvekten bli løftet på grunn av fjærende ettergivning i plattformens lagring, og den vil derved føres til anlegg mot dette støtteorgan på undervognen, slik at reaksjonskreftene for en vesentlig del overføres til undervognen gjennom dette støtteorgan. Når motvekten har anlegg mot støtteorganet, hviler undervognen samt motoren mot motvekten og forsterker dens stabiliseringsvirkning. Fortrinsvis er det også anordnet et tilsvarende støtteorgan på undervognen under armens eller motvektens bane, slik at den når den passerer under huset er innestengt mellom støtteor-ganene og bare kan utføre små bevegelser i vertikal retning. Videre finnes det hen-siktsmessig divergerende armer e. 1. orga-ner som har til oppgave å fange opp og lede den svingende arm eller motvekt inn mellom støtteorganene. Støtteorganene er fortrinsvis utført som bueformete krumme bjelker, som på midten ligger i et horisontalplan og hvis ender som er krummet i svak vinkel oppover henholdsvis nedover danner organet for å oppfange armen eller motvekten og lede den inn mellom bjelkene.

En gravemaskin som er utført i henhold til oppfinnelsen er vist som eksempel på vedføyete tegning. Fig. 1 viser et sideriss og delvis verti-kalsnitt av maskinen. Fig. 2 viser maskinen sett ovenfra. Den gravemaskin som er vist på teg-ningen er bygget opp på et understell eller en undervogn som består av et rammeverk 11, som kan kjøres på hjul, hvorav for-hjulene 13 kan styres og bakhjulene 15 drives ved hjeip av en forbrenningsmotor 17 som er anbrakt forrest på undervognen. Undervognen er således stort sett bygget opp som et lastebilunderstell. Bakerst på undervognen >er det anordnet en plattform 19 som kan dreies i horisontalplanet, og som kan dreies ved hjelp av et tannhjul 21, som samvirker med en tannkrans 22 som er festet på plattformen 19 og er utformet som et pinnehjul. Akselen for tannhjulet 21 bærer en eksentrisk tapp, som samvirker med stempelstengene for to hydrauliske cylindre som står i vinkel og er festet dreibart, og som tilføres trykkolje fra en pum-pe som drives av motoren 17 under styring av en manuelt regulert ventil, hvorved tannhjulet 21 kan drives med ønsket hastighet i den ene eller annen retning og dermed svinge plattformen 19. På plattformen 19, som er dreibart lagret om en vertikal aksel ved hjelp av et lager 24 med nesten like stor diameter som tannkran-sen 22, er det bygget opp en central stilling eller stolpe 26 som er satt sammen av sammensveisete plater eller en fagverks-konstruksjon. Øverst bærer denne stolpe to tauskiver 28. På plattformen er det videre hengslet en bom 30, ved hvis ende det er festet en arm 32 i et punkt mellom endene. Den ene ende av denne arm bærer en graveskuffe 34, og ved den annen ende er det anbrakt en tauskive 36 og et taufeste 38, hvor det er festet et tau 23. Et annet tau 25 er festet til armen 30 og er ført over tauskiver 40, 42, 44 til den ene av tauskivene 28. Bommen 30 og armen 32 er festet slik, at de kan svinge i et vertikalplan, og ved hjelp av tauene 23, 25 kan graveskuffen manøvreres slik, at den beveger seg på ønsket måte i dette plan. Fra de to tauskiver 28 ved toppen av stolpen går tauene ned gjennom midten av stolpen til to tauskiver 27, 29 som er lagret på undervognen og fra disse til hver sin tautrommel 31, henholdsvis 33. Disse tromler bæres av og kan dreies på en drevet aksel 35, som strekker seg tvers på undervognen og ved endene er lagret på rammeverkets langsgående side-bj eiker. Hver av tautromlene er forbundet dels med en bremsetrommel 37, rundt hvilken det er lagt et bremsebånd som kan påvirkes fra maniskinistens plass og ved hjelp av hvilket tautromlen kan holdes fast i ønsket stilling, dels med en bremsetrommel 39, som ved hjelp av en koblings-anordning 41 som likeledes kan påvirkes fra maskinistens plass kan bremses fast til en skive 43 som er festet på den drevne aksel 35 og roterer med denne, slik at tautromlen dreies. Mellom tautromlene er det anordnet et snekkedrev, hvis snekkehjui er kilet fast på akslen 35. Snekkedrevhuset 47 er festet på en bro 51, som strekker seg mellom to tversgående bjelker 53, 55 i rammeverket. Snekkedrevets snekkeskrue kan dreie seg fritt på en aksel 59 men kobles til denne ved hjelp av en klokobling. Akslen 59 er ved den ene ende koblet til en aksel 77 fra motoren og ved den annen ende kan den ved hjelp av en ytterligere klokobling kobles til en aksel 99 for drift av bakhjulene 15. Den ene eller den annen av disse klokoblinger slås til alternativt med en manøverstang 67 som kan påvirkes fra maskinistens plass, og motoren kan derved bringes til å drive enten bakhjulene for flytting av gravemaskinen eller akslen 35, hvorfra bevegelsen av graveskuffen ut-ledes.

Omtrent midt mellom for- og bakhjulene og løftet over det bærende rammeverk i undervognen er det anordnet et hus 46, hvor maskinisten har sin plass både under kjøring av gravemaskinen på vei og under graving. Huset bæres ved forkanten av et antall vertikale bjelker 48, som er sveiset fast i det bærende rammeverk i undervognen. Fra disse bjelker strekker huset seg frittbærende bakover" omtrent halv-veis til stolpen 26. Gulvet 50 ligger omtrent i høyde med den øvre del av motoren eller i høyde med et punkt som ligger på Vs— Vz av høyden av stolpen 26 over plattformen 19. Fra dette løftete hus, som er forsynt med vinduer rundt det hele, har maskinisten et utmerket overblikk over arbeidsplassen. Forrest i huset er de styreorganer som er nødvendig for kjøringen anbrakt, f. eks. ratt, gearspak, koblingspedal, bremsepedal og mottorregulator samt videre en spak for omkobling av klokoblin-gene i snekkedrevet. Bakerst i huset er de styreorganer, som regulerer driften av tautromlene og drevet 21 for dreining av plattformen anbrakt. En svingbar stol 52 er anbrakt midt i huset, slik at maskinisten bare trenger å svinge rundt når han skifter mellom betjening av de to sett av styreorganer.

I en retning, som i forhold til dreie-aksen for plattformen er diametralt mot-satt av bommen 30, raker det fra stolpen 26 ut en lang, omtrent horisontal arm 54. Denne arm bærer ved enden en motvekt 56, som kan utgjøres av en kasse fylt med jern- eller blyskrap. Et stag 58 forbinder armen 54 med toppen av stolpen for å min-ske påkjenningen i festet for armen.

Når plattformen 19 dreies for sving-ning av graveskuffen i sideretningen, vil

motvekten 56 og dens arm 54 bevege seg i en cirkelformet bane, som for en del går gjennom det fri rom, som finnes mellom gulvet 50 i huset og den del av undervognens rammeverk som ligger under dette gulv. Armen 54, som har en begrenset utstrekning i høyden, passerer herunder over tautromlene i det mellomrom, som dannes mellom disse og gulvet 50, mens motvekten beveger seg i det fri rom, som dannes mellom tautromlene og de bakre støttebjelker 48 og som har større utstrekning i høyden.

På undersiden av gulvet 50 er det festet en støtteskinne 60, som ligger i horisontalplan like over den bane, som den ytre del av oversiden av motvekten beskriver. Under denne skinne er det i undervognens ramme festet en likedan skinne 62, som ligger i et horisontalplan like under motvekten. Sett ovenfra er disse skinner krummet bueformet med en radius som er lik radien for motvektens bane. Skinnene 60 og 62 raker med sine to ender noe utenfor rammen på begge sider av undervognen og er bøyd i en svak vinkel oppover henholdsvis nedover, slik at de traktformet opp-fanger motvekten når denne skal svinge inn mellom skinnene, slik at motvekten ikke støter mot endene av bjelkene, hvis den ikke inntar nøyaktig riktig høydestil-ling.

På sidene av motvekten kan det være anordnet kroker eller andre festeorganer, hvor det ved behov kan henges opp lodd for å øke vekten. Dette gjelder særskilt i det tilfelle at det unntagelsesvis skal gra-ves med graveskuffen stillet i vinkel med undervognens lengderetning.

Oppfinnelsen kan med fordel tilpasses både ved dypgraving og høydegraving. Skuffens art er uten betydning for oppfinnelsen, og den skuff som er vist kan således erstattes av en slengskuff eller en gripeskuff. I den bom som raker skrått ut fra plattformen kan det også henges opp et grave- eller løfteorgan av annen art. I visse tilfeller kan det herunder være rik-tigere å kalle maskinen for lastemaskin enn for gravemaskin. Undervognens ut-seende og dens drift kan også være ander-ledes enn vist. Undervognen kan således være forhjulsdrevet eller firehjulsdrevet eller gå på hel- eller halvbånd. Også i andre, henseender kan utførelsen varieres, uten derved å overskride rammen for oppfinnelsen.

Claims (6)

1. Grave- eller lastemaskin, hvor en kjørbar undervogn bærer en drivmotor og

éri plattform eiier stiliing som kan dreies om en vertikal akse og på hvilken det er festet en graveskuffe eller annet grave-eller løfteorgan, som manøvreres ved hjelp av tau som er ført til tautromler som er lagret på undervognen og kan drives av motoren, karakterisert ved at en arm (54) e. 1. diametralt imot graveskuffen resp. grave- eller løfteorganet raker ut fra den dreibare plattform eller stilling og er anordnet til i visse dreiningsstillinger av plattformen eller stillingen å befinne seg tett inntil et på undervognen festet støtte-organ (60) som armen ved kraftige løfte-eller gravetak kan stemme imot og dermed stabilisere plattformen eller stillingen, likesom armen ved sin ytre ende eventuelt bærer en særskilt motvekt (56).

2. Maskin som angitt i påstand 1, karakterisert ved at det mellom det bærende rammeverk for undervognen og et hus for maskinisten som er bygget opp på vognen og hvor de styreorganer er plasert som er nødvendige for driften, er anordnet et fritt rom gjennom hvilket armen eller motvekten passerer når den svinger fra den ene til. den annen side av undervognen.

3. Maskin som angitt i påstand 2, karakterisert ved at det fri rom for motvekten ligger mellom tautromlene og drivmotoren □g i omtrent samme høyde som disse, og at armen strekker seg tett over tautromlene.

4. Maskin som angitt i påstandene 1, 2 eller 3, karakterisert ved at det på undervognen festede støtteorganet som f. eks. består av en støtteskinne er anordnet tett over den del av armens eller motvektens bane, som ligger mellom motoren og dreie-centret for motvekten.

5. Maskin som angitt i påstand 1, karakterisert ved at det på undervognen er festet ytterligere et støtteorgan, som er anbragt under armens eller motvektens bane.

6. Maskin som angitt i påstand 4 eller 5, karakterisert ved at støtteorganet eller hvert av støtteorganene utgjøres av en bjelke eller skinne som er krummet bueformet i horisontalplanet med ender som er bøyet i svak vinkel oppover henholdsvis nedover.