NO115014B - - Google Patents

Description

Fremgangsmåte til fremstilling av haglpatronhylser av polyetylen.

Den foreliggende oppfinnelse vedrører en fremgangsmåte til fremstilling av haglpatronhylser av polyetylen.

Det vil være velkjent at hylser for gevær-patroner utsettes for en hård påkjenning når et gevær avfyres. De utsettes for sterke krefter ved temmelig høye temperaturer, og disse kreftene streber ikke bare etter å strekke og rive hylsene istykker i periferiretningen, men også å rive av stykker ved at kreftene utøver påkjenninger i lengderetningen.

Store påkjenninger på hylsen opptrer fordi

at patronladningens eksplosjon forsøker såvel å trykke haglkornene radialt mot hylsens inn-side som å bevege dem i skuddretningen. Ved haglpatronhylser er det derfor særlig viktig at de oppviser høy sterkkfasthet i lengderetningen.

Ved den foreliggende oppfinnelse er det

lykkes å frembringe en hylse som motstår disse

kreftene. Hylsen har også evnen til å motstå de spenninger som opptrer ved lagring over lang tid ved forskjellige temperaturer og skiftende klimatiske forhold uten å endre dimensjoner. Den hylse som fremstilles iflg. oppfinnelsen byr også på store økonomiske fordeler.

De kjente defekter og ulemper ved de van-lige papirpatronhylser har bragt dem som ar-beider med slike, til å undersøke anvendelsen av andre materialer. Denne leting og disse forsøk har foregått over mere enn tretti år med mange forslag om nye utførelser og bruk av nye materialer og prosesser, hvorav dog ingen har latt seg gjennomføre, hverken av prismessige eller fremstillingsmessige grunner.

Fra australsk patentskrift nr. 226 445 er det kjent å fremstille patronhylser av polyetylen med tettheter over 0,93, fortrinnsvis mer enn 0,94.

I samsvar med oppfinnelsen har det vist seg mulig å fremstille patronhylser som har de ønskede egenskaper, ved at det — ut fra et i det vesentlige lineært polyolefin som har minst 90 pst. etylengrupper i kjeden, en egalisert tetthet (annealed density) på minst 0,94, en krystallinitet på over 60 pst., en smelteindeks på mindre enn 1,0 og et krystallittsmeltepunkt på 125°C eller over dette — først fremstilles et tykkvegget, rørformet emne på i og for seg kjent måte ved ekstrudering, dette emne underkastes kaldbearbeiding så at dets molekyler orienteres i høyere grad i lengderetningen enn i omkretsretningen, og den således dannede hylse underkastes en dimensjonsstabiliserende varmebehandling mens den fastholdes således at den ikke får anledning til å krympe i noen av retningene.

Den anvendte polyetylen kan være fremstil-let under tilsetning av en mindre andel av en eller flere alfa-olefiner med tre eller flere karbonatomer i molekylet. Når det anvendes en sampolymer, bør den eller de andre olefiner som anvendes, såsom propylen eller decen, være til-stede i en andel på ikke over omtrent 5 pst.

Man har funnet at de polymere molekyler skal være i alt vesentlig lineære, og fortrinnsvis ha en forekomst av korte sidegrener på mindre enn en for hver 200 karbonatomer. Hva enten polymeren lages av etylen alene eller av en blanding av olefiner som nevnt foran, skal dens egaliserte tetthet (dvs. tetthet etter varmebehandling) være minst 0,94 ved 20°C. Polymeren skal ha en smelteindeks mindre enn 1,0. Polymeren skal ha en høy grad av krystallinitet, det vil si mellom 60 pst. og 85 pst. Krystallitt-smeltepunktet skal være på minst 125° C, og den midlere molekylvekt, som målt ved lysspred-ningen i alfa-klor-naftalin ved 125°C, bør fortrinnsvis være på 125 000.

Den ønskelige midlere molekylvekt (Mw) varierer med smelteindeksen for polymeren. Ved en smelteindeks på 0,01, bør Mw være omtrent 425 000. For polyetylener som har en smelteindeks på 1,0, bør Mw være omtrent 125 000. Man har funnet at for andre egnete polyetylener som har høyere frekvens når det gjelder sidegrener og en større utstrekning av langkjedete avgre-ninger, er Mw vesentlig høyere. For egnete polyetylener med smelteindeks 0,3 har det vist seg at Mw bør være mellom 170 000 og 255 000, og for polyetylener med smelteindeks på 0,5 bør Mw være mellom 140 000 og 210 000.

I samsvar med den foreliggende oppfinnelse blir et tykkvegget rør ekstrudert fra en masse av den smeltete polymer. Med uttrykket «tykkvegget» menes det et rør som er temmelig fast og stivt og motstandsdyktig mot deformasjon når det utsettes for en presskraft. Dets tykkelse skal vanligvis være mer enn 2,5 mm. Det ekstruderte rør for patronhylser av kaliber 12 har fortrinnsvis en veggtykkelse på omtrent 3,3 mm. Dette rør blir deretter utsatt for kaldbearbeiding ved deformasjon i både tverretningen og lengderetningen. Slik bearbeiding kan gjen-nomføres ved enhver temperatur fra værelsestemperatur til oppunder det krystallinske smeltepunkt for materialet. Den kan således gjen-nomføres ved enhver temperatur opptil 120°C eller endog litt høyere. Man kan oppnå prak-tiske fordeler ved å gjennomføre bearbeidingen ved værelsestemperatur. Det er fordelaktig å utsette røret for utvidelse i tverretningen i tilstrekkelig grad til å øke dets innerdiameter med omtrent 40 pst. Deformasjonen i lengderetningen bør fortrinnsvis tilsvare en lengdeøkning på ca. 350 pst. I løpet av en slik bearbeiding vil veggtykkelsen for det ferdige rør bli redusert til en sluttdimensjon på omtrent 0,5 mm. Det synes som om bearbeidingen minsker polyme-rens krystallinitet endel.

Det vil forståes at den biaksiale deformasjon eller bearbeiding bevirker en biaksial mo-lekylær orientering. Som et ytterligere trinn under fremstillingen gis røret en varmeherdende behandling, mens det hindres i å krympe, noe som tydeligvis minsker de spenninger som oppstår under orienteringen, og øker krystalli-niteten. Derved blir røret dimensjonalstabilt ved alle temperaturer som det normalt utsettes for. Fortrinnsvis blir røret også gitt en behandling i et vannbad, av omtrent koketemperatur, etter at det ikke lenger hindres i å krympe. Dette bevirker en svak krymping, men tjener til ytterligere stabilisering av røret mot krymping under lagring.

Men ved oppvarming til sitt krystallittsmeltepunkt eller litt over dette, uten at det hindres i å krympe, har røret en tilbøyelighet til å vende tilbake til sine utgangsdimensjoner. Dette gir en fordelaktig måte til å bestemme graden av bearbeiding som har foregått i hver retning hos utgangsrøret.

Fra belgisk patentskrift nr. 552 196 er det kjent å trekke rør av høytetthetspolyetylen over en dor, og herunder avpasse orienteringsgra-den i lengde- og omkretsretningen.

Oppfinnelsen vil bli illustrert ved hjelp av den følgende beskrivelse av et eksempel på en utførelsesform under henvisning til de medføl-gende tegninger, hvor: Fig. 1 viser et perspektivriss av en haglpatron med en hylse som innbefatter trekkene ifølge oppfinnelsen. Fig. 2 viser et tverrsnitt gjennom patronen med snittet lagt etter linjen 2—2 i fig. 1. Fig. 3a viser et perspektivriss av en mandril eller dor som anvendes i samband med oppfinnelsen, og viser et seksjonsstykke av et ekstrudert rør før og etter at dette er påsatt på et innsnevret parti av mandrilen. Fig. 3b viser et oppriss som illustrerer det første trinn under pressing av seksjonen av rø-ret langsetter mandrilen for derved å strekke dettes hovedparti i omkretsretningen. Fig. 3c viser et riss som illustrerer et trekkemunnstykke plassert i forhold til mandrilen som bærer røret i den stilling som er vist i fig. 3b, idet dette trekkemunnstykke anvendes til å strekke røret i mandrilens lengderetning. Fig. 3d viser et riss av mandrilen med rør-seksjonen helt strukket langsetter denne etter fullføring av det trinn som er vist i fig. 3c, idet endel av røret er bortbrutt for å vise klarere dets posisjon i forhold til mandrilen. Fig. 4 viser et diagram som illustrerer de suksessive behandlinger som røret utsettes for etter å være påsatt på mandrilen i den stilling som er illustrert i fig. 3d. Fig. 5 viser et oppriss som illustrerer en del av et avtrekkerverktøy i forhold til mandrilen og rørseksjonen mens røret fjernes fra mandrilen. Fig. 6 viser et oppriss som illustrerer det avtrukkete rør, og ved den venstre ende et lite stykke av røret som skilles fra hovedstykket i det opprinnelige rør i løpet av avtrekkingen av røret fra mandrilen. Fig. 7 er et riss som illustrerer det avtruk-kede rør kappet opp i seksjoner av den ønskede lengde for haglpatronhylser, og viser av-fallspartiene skåret av fra de to ender av røret. Det vil forståes at de forskjellige snitt gjennom det oppdelte rør er plassert langs den sam-me horisontalakse i løpet av oppkappingen av røret til de ønskede hylselengder.

På tegningene er veggtykkelsen for røret i forhold til dets diameter vist litt overdrevet for å gi klarere illustrasjon. Dette gjelder særlig med hensyn på det sentrale hovedparti av røret som vist i fig. 3d, som, slik det vil forklares tydeligere senere, fortrinnsvis har en veggtykkelse på omtrent 0,5 mm.

I alt vesentlig lineært polyetylen av høy tetthet kan fåes i handelen i et stort utvalg av forskjellige midlere molekylvekter, forskjellige verdier for egalisert tetthet, og krystallin-innhold. De omtalte polyetylenpolymerer som inneholder små andeler av andre olefiner, kan også fåes, og kan lett fremstilles i et stort utvalg av forskjellige egenskaper.

Den utvalgte polymer blir ekstrudert på vanlig måte til et kontinuerlig tykkvegget rør som deretter kappes opp i lengder for ytterligere bearbeidelse. Denne bearbeidelse innbefatter, som forklart foran, kaldbearbeiding både i lengderetningen og tverretningen. I det etter-følgende skal uttrykket «R,» bety forholdet mellom det opprinnelige tverrsnittsareal og det endelige tverrsnittsareal i røret. Dette svarer til forholdet mellom den endelige lengde og den opprinnelige lengde. Uttrykket «Rc» betyr forholdet mellom middelverdien for innerdiameteren og ytterdiameteren etter kaldbearbeiding, og den tilsvarende middelverdi før kaldbearbeiding. Hvis derfor et rørstykke kaldbearbeides i tverretningen for å øke middelverdien for de to diametre 40 pst., vil verdien for R0 være 1,40. Dersom lengden for rørseksj onene økes til 450 pst. av den opprinnelige lengde, vil verdien for RLvære 4,50.

Et eksempel på det grunnutstyr som kan anvendes og de trinn som kan foretas under gjennomføring av oppfinnelsen, er antydet skje-matisk på tegningene. Et hovedelement av dette utstyr er en dor eller mandril i form av en lang-strakt hul stav eller stang, laget av stål eller annet egnet materiale. Den mandril som er vist på tegningene, har sirkelformet tverrsnitt over hele sin lengde, og har et frontparti 3 av forholdsvis liten diameter, som går over i et konisk parti 4 av økende radius. For å lette tverrstrek-kingen av røret er den midlere vinkel for det koniske parti 4 og mandrilens hovedakse fortrinnsvis mindre enn 45°. Det koniske parti 4 går over i et tredje parti 5 av konstant radius. Nær mandrilens bakre ende er det en skarp tverravsats 7, og forbi denne er det en seksjon av svakt redusert sirkelformet tverrsnitt.

Som vist i fig. 3a blir en seksjon 1 av et ekstrudert rør påsatt over den innsnevrete ende 3 på mandrilen på enhver egnet måte. Rørseksjo-nens innerdiameter er bare litt større enn ytterdiameteren for partiet 3 på mandrilen. Etter at rørseksjonen er blitt påsatt på denne måte på mandrilen, blir denne bragt til å samvirke med et verktøy eller et munnstykke 8 med en sentral åpning som bare er litt større enn ytterdiameteren for partiet 3 i mandrilen. Innbyr-des bevegelse mellom mandrilen og munnstykket 8 tjener til å presse røret til den stilling på mandrilen som er antydet i fig. 3b. Fortrinnsvis blir munnstykket 8, for å oppnå dette, fastholdt av en egnet rammekonstruksjon ved hjelp av skruer som samvirker med åpninger 9 i verktøy-delen, og mandrilen blir drevet inn i munnstykket på enhver passende måte. Den relative bevegelse mellom munnstykket og mandrilen frembringes ved å presse mandrilen mot venstre (fig. 3b) og derved bringe rørets innerende til å gli oppad langs avsatsen 4 på mandrilen og deretter langs partiet 5 på denne, inntil bare et forholdsvis kort stykke la blir igjen på partiet 3 på mandrilen. Deretter trekkes mandrilen med røret over denne ut fra munnstykket 8 for overføring til det neste arbeidstrinn.

Når rørseksjonen er påsatt slik på mandrilen, blir denne sistnevnte bragt til å samvirke med et trekkeverktøy 10 (fig. 3c). Dette trekke-verktøy har en konisk innerflate med en diameter nær dets høyre ende (fig. 3c) litt større enn ytterdiameteren for hovedpartiet av røret 1. Ved dens venstre ende har den koniske flate 11 en diameter lik eller litt mindre enn ytterdiameteren for det ønskete ferdige rør. Mot den venstre ende av trekkeverktøyet 10 ligger det an et ringformet verktøyelement 12 som med fordel kan ha en ribbet innerflate, som antydet ved 13 (fig. 3c). Rotdiameteren for den ribbete åpning i verktøyelementet 12 svarer til den ønskete maksimale ytterdiameter for det ribbete ferdige rør innen varmebehandling. Denne kan være litt større enn den minste diameter for trekkeverktøyet 10. Mandrilen som bærer røret 1 i den form som er vist i fig. 3c, føres i forhold

til verktøyelementene 10 og 12, og for å oppnå dette fastholdes fortrinnsvis de siste i en egnet

rammekonstruksjon mens mandrilen presses gjennom verktøyåpningene og føres helt ut fra disses venstre ende. I løpet av denne relativ-bevegelse strekkes røret lengdeveis til den stilling som er antydet i fig. 3d. Bare det parti av røret som ligger til høyre for den koniske flate 4 på mandrilen strekkes på denne måte, og det

strekkes slik at enden av røret presses over avsatsen 7 på mandrilen og innad mot partiet 6 av litt redusert diameter. I løpet av denne strekking av røret vil den ribbete eller takkete innerflate 13 på verktøyet 12 gi den ribbeform som er antydet ved ld i fig. 3d.

Når røret er blitt strukket på mandrilen til den posisjon som er vist i fig. 3d, hindres det i å krympe i enhver retning. Selve mandrilen vil selvsagt hindre omkretskrymping, og samvirket mellom partiene la og lc i røret og det diver-gerende parti 4 på mandrilen hindrer enhver kontraksjon ved denne ende mot høyre, mens samvirket mellom partiet lb på røret med avsatsen 7 hindrer enhver kontraksjon av røret mot venstre. Man vil legge merke til at seksjonene la, lc og lb i røret har større tykkelse, og delvis større diameter, enn det brukbare parti ld i røret. Dette skyldes det trekk at endene av rørseksjonen ikke hindres i å krympe eller trekke seg sammen, og derfor er tilbøyelig til å gjeninnta sin opprinnelige veggtykkelse og lengde etterat røret og mandrilen er ført gjennom verktøyelementene 10 og 12.

Etter den forutgående behandling av det opprinnelige rør utsettes dette for de suksessive arbéidstrinn som er antydet i fig. 4. Det første trinn er å oppvarme røret mens det holdes fastspent mot krymping av mandrilen, til en temperatur på omtrent 121°C eller litt høyere, men under det krystallinske smeltepunkt for polymeren. Røret holdes fortrinnsvis ved en slik temperatur i omtrent 4 minutter, og nedkjøles heretter til værelsestemperatur mens det fremdeles holdes fastspent mot krymping. Denne oppvarming kan enten foregå tørt i en egnet ovn eller ved neddykking i et egnet oppvarmet væskeformet medium såsom glyserin. På denne måte blir røret «varmeherdet» og blir stort sett dimensjonalstabilt. Oppvarmingsgraden som trenges for å heve temperaturen for røret til det som ønskes for varmeherdingsbehandlingen vil selvsagt variere alt etter temperaturen som kaldbearbeidingen for røret er blitt gjennom-ført ved. Som forklart foran kan dette være ved værelsestemperatur eller det kan være ved høyere temperaturer opp til et punkt som ligger litt under det krystallinske smeltepunkt for den polymer som anvendes. Det behøver ikke å være nødvendig å tilføre noen varme for varme-herdingstrinnet, dersom røret ved avslutningen av kaldbearbeidingstrinnet fremdeles er ved en temperatur på omtrent 121°C. Det er da bare nødvendig å la det nedkjøle til omtrent værelsestemperatur mens det fastholdes mot krymping både i omkretsretningen og i lengderetningen.

Etter fullføringen av nedkjølingstrinnet tas røret av fra mandrilen. Dette kan foregå på enhver egnet måte. En måte er antydet i fig. 5, hvor mandrilen som bærer røret innføres i en avtrekkingsanordning, idet et snitt gjennom denne er antydet ved 14. Denne avtrekkingsanordning er fortrinnsvis av en slik konstruk-sjon at to komplementære seksjoner av den type som er vist ved 14 bringes til å gripe fatt i rørets venstre endeparti. Når avtrekkingsanordningen lukkes rundt røret, presenterer den en forholdsvis skarp kant 15 av sirkulær form med en diameter litt større enn ytterdiameteren for partiet 5 i mandrilen. En annen sylindrisk flate 16 på avtrekkingsanordningen omgir og griper fatt i hovedpartiet for det strukkete rør innenfor utvidelsen lc. Med delene i denne posisjon tilføres det et skarpt slag til mandrilens høyre ende. Dette bringer kanten 15 til å kappe av rørets ytterende som derved danner et av-fallsparti 17 (fig. 6), som følge av samvirket mellom kanten 15 og det parti av overflaten 4 på mandrilen som går over i hovedstykket 5 på mandrilen. Den kraft som herunder tilføres til mandrilen er tilstrekkelig til å drive den full-stendig gjennom avtrekkeren 14, og derved et-terlate hoveddelen av røret fastholdt av avtrekkeren. Den sistnevnte åpnes deretter for å frigjøre røret, som da er i den form som er vist i fig. 6. Avfallspartiet 17 blir igjen på det innsnevrete parti 3 på mandrilen og kan enten tas av eller bli igjen og vil da være plasert foran en ny seksjon 1 av utgangsrøret, som påføres på mandrilen på den måte som er vist i fig. 3a. Dersom man følger den sistnevnte fremgangsmåte, vil avfallsseksjonen bli presset bakover av den nye rørseksjon over på partiet 6 på mandrilen når denne nye seksjon strekkes. Når mandrilen og røret presses gjennom verktøyet 10 under trekkeoperasjonen, vil avfallsseksjonen nesten uvegerlig bli trukket av fra mandrilen og kan holdes igjen ved inngangen til verktøyet 10, hvorfra det kan fjernes på enhver egnet måte.

Enhver egnet form for kappeverktøy kan brukes til å kappe hovedstykket av det strukkete og behandlete rør opp til seksjonene le, lf, lg, lh og li antydet i fig. 7. Under dette vil de pæreformete ender lc og lb bli skåret av og blir avfall. Hver av seksjonene le—li vil selvsagt bli kappet opp til den ønskede lengde for en patronhylse, som kan settes sammen på vanlig måte med grunnstykket i en patron.

Mellom avtrekkingstrinnet og oppskjærings-trinnet som er beskrevet foran, har man funnet det ønskelig å utsette røret, som er vist i fig. 6, for en behandling i vann ved en temperatur nær kokepunktet. Denne behandling i et tidsrom av for eksempel ti minutter er funnet å øke dimensjonalstabiliteten for røret, både i dets lengderetning og tverretning, og sikrer derved i endog høyere grad enn bare den foran beskrevne varmebehandling, at en patron som inneholder en seksjon av røret som hylse, vil virke riktig selv etter lang tids lagring. Men rør som ikke er blitt utsatt for behandling med varmt vann, er funnet å være helt tilfredsstillende som patronhylser. Deres dimensjonalstabilitet er meget god.

Etter at hylsen er blitt montert til en haglpatron og den sistnevnte er blitt fylt med krutt, skudd og vattbestanddeler, kan ytter-enden på hylsen lukkes med en vanlig brette-prosess. Man har funnet at den nye og for-bedrete patronhylse, tildannet i samsvar med oppfinnelsen, er slik at det foreligger betydelig svakere tilbøyelighet for det foldete eller bret-tete lukke å vende tilbake til dets opprinneligee åpne form, enn det har vært tilfelle med tid-ligere konstruksjoner. Den lille sentrale åpning som blir igjen etter at den ytre ende av hylsen er blitt foldet og brettet innad, kan gjentettes med et varmt jern (hot punch) for ytterligere å forbedre patronens egenskaper med hensyn på fuktighetsresistens.

Som det er nevnt foran har man funnet at den spesielle polyetylen som hylsen dannes av, fortrinnsvis bør ha en smelteindeks (som defi- nert foran) på mindre en 1,0, og bør ha en egalisert tetthet på over 0,94. De beste resultater oppnåes dersom den anvendte polyetylen har en smelteindeks på mindre enn 0,7 og en egalisert tetthet mellom 0,940 og 0,970. Selvom den varmeherdende behandling fortrinnsvis gjen-nomføres ved en temperatur på omtrent 120°C, idet røret holdes ved denne temperatur i omtrent 3 minutter, kan denne også gjennomføres ved temperaturer fra 93 til 127 °C og i et tidsrom fra ett til tyve minutter. Jo høyere den anvendte temperatur er, dess kortere kan va-righeten for varmeherdetrinnet være.

Som et typisk eksempel kan man betrakte et rør tildannet av en høytetthetspolymer med en opprinnelig strekkfasthet på omtrent 280 kg/cm<2>. Dersom dette blir utsatt for bearbeiding i den grad at Rc= 1,4 og RL= 4,5 vil det få en strekkfasthet i omkretsretningen på 350 kg/ cm<2>og i lengderetningen på 1550 kg/cm<2.>

Ved fremstillingen av patronhylser synes det som om graden av den kaldbearbeiding som

må foretas, er bestemt av tre forhold. Kaldbearbeiding i lengderetningen (RL) bør være så sterk som mulig og ikke mindre enn omtrent 3,5 for å eliminere avskjæring under avfyringen av patronene. Kaldbearbeiding i omkretsretningen (Rc) bør tydeligvis være minst 1,2 og fortrinnsvis omtrent 1,5, for å senke tendensen til oppsplitting så meget som mulig. Den tredje faktor som må overveies når man velger opti-malverdier for RLog Rc, er veggtykkelsen for det opprinnelige ekstruderte rør. Denne veggtykkelse bør holdes på et minimum på grunn av den større letthet hvormed røret da kan ekstruderes med en kommersielt gjennomførbar hast-ighet. Forholdene mellom ytterdiameteren og innerdiameteren, som bestemmer veggtykkelsen, for det ekstruderte rør, og RLog Rckan lett bestemmes ved enkle beregninger. Tillatelige og foretrukne verdier for dimensjonene er som følger (basert på endelige rør dimensjoner av 19,8 mm ytterdiameter og 18,8 mm innerdia-irieter):

Det er viktig at graden av kaldbearbeiding i hver retning holdes innenfor bestemte gren-ser, fordi dersom det foretas for meget bearbeiding i omkretsretningen, for eksempel, blir det ikke igjen tilstrekkelig plastmateriale til å kunne bearbeides i lengderetningen, uten at man reduserer veggtykkelsen i det ferdige rør for sterkt, og det kan ikke fåes tilstrekkelig strekkstyrke til å eliminere den defekt som er kjent som munningsavskjæring. Omvendt vil, dersom stykket ikke underkastes tilstrekkelig omkretsbearbeiding, den defekt som er kjent som oppslitting forekomme under avfyringen. Egnete verdier for bearbeiding i lengderetning og omkretsretningen er:

En foretrukket gjennomføringsmåte for oppfinnelsen er som følger: Høytetthetspolyetylen med en smelteindeks på 0,4 ekstruderes i form av et rør med en innerdiameter på 10,0 mm og en ytterdiameter på 17,4 mm. Ekstruderingstemperaturen ligger omtrent på 245°C. Røret bråkjøles med vann straks etter å ha forlatt ekstruderingsdysen, og når det har omtrent værelsestemperatur, opp-kappes det til en lengde av 115 mm.

Den tykkveggete seksjon av røret skyves på den forreste ende av en mandril med en utad-skrånende, tilnærmet konisk avsats like ved en ende, inntil bare omtrent 12,5 mm av dets lengde er uekspandert radialt av denne avsats. Denne uekspanderte rest tjener som festemiddel når røret deretter bearbeides lengdeveis ved trekking gjennom et verktøy. Mandrilen tjener som skyver under dette arbeidstrinn. Det er en ansats 7 på mandrilen 40 cm bakenfor den forreste ende av hoveddiameteren for mandrilen. Når røret bearbeides langsetter mandrilen, bearbeides en del av plastmaterialet over denne ansats og trekker seg sammen og tjener derved som et festemiddel for den borteste ende på røret.

Mens røret fremdeles befinner seg på mandrilen og fastholdes eller er fastgjort ved begge ender av den koniske avsats 4 ved en ende og avsatsen 7 ved den annen ende, blir nå varmeherdet ved neddykking i et glyserolbad ved 121°C i fire minutter. Deretter blir røret vann-kjølet, og etterat røret er nedkjølt til omtrent værelsestemperatur, kan det trekkes av fra mandrilen og på vanlig måte kappes opp i egnete lengder, og etterlater restendepartier som kan males opp igjen og gjensirkuleres i proses-sen, som forklart foran.

Varmeherdetrinnet kan, som det er påpekt foran, foretas i et oppvarmet væskemedium såsom vann eller glyserol, eller i en egnet ovn. Man har funnet det fordelaktig å varmeherde i en periode på 10 minutter i stillestående luft som holdes ved en temperatur på 150°C, eller varmeherdingen kan gjennomføres i sirkuleren-de luft ved litt lavere temperatur. De viktige faktorer er at det kaldbearbeidete rør på mandrilen må bringes opp til den riktige temperatur, fortrinnsvis i nærheten av 120°C og lavere enn 130°C, og holdes ved denne temperatur i adskillige minutter.

Det kaldbearbeidede og varmeherdede stort sett lineære polyetylen, eller sampolymeren av den beskrevne type, har den ytterligere fordel å ha en slik natur at det kan gis en permanent

herding. Dette gjør det mulig å fremstille et

brettelukke av tilfredsstillende utseende og med så å si ingen tilbøyelighet til å gi etter, etter lagring ved 66°C i et tidsrom på adskillige må-neder. Dessuten oppviser de kaldbearbeidede og varmeherdede patronhylser som er fremstilt ifølge denne oppfinnelse, en slik dimensjonal - stabilitet at det fåes mindre enn 2 pst. krymping ved en neddykking i kokende vann (100°C) i 15 minutter, og denne krymping reduseres ytterligere dersom røret, innen tildannelsen til slutt-produktet, utsettes for den forannevnte behandling i stort sett kokende vann. Så å si permanent dimensjonalstabilitet er funnet å eksi-stere ved temperaturer opp til 66°C, selv uten den nevnte behandling. I motsetning til dette vil rør som ikke er blitt varmeherdet i samsvar med oppfinnelsen, krympe 20 pst. under prøven med kokende vann.

Claims (1)

1. Fremgangsmåte til fremstilling av haglpatronhylser av polyetylen, karakterisert v e d at det — ut fra et i det vesentlige linært polyolefin som har minst 90 pst. etylengrupper i kjeden, en egalisert tetthet (annealed density)på minst 0,94, en krystallinitet på over 60 pst., en smelteindeks på mindre enn 1,0 og et krystallittsmeltepunkt på 125°C eller over dette — først fremstilles et tykkvegget, rørformet emne på i og for seg kjent måte ved ekstrudering, dette emne underkastes kaldbearbeiding så at dets molekyler orienteres i høyere grad i lengderetningen enn i omkretsretningen, og den således dannede hylse underkastes en dimensjonsstabiliserende varmebehandling mens den fastholdes således at den ikke får anledning til å krympe i noen av retningene.