NO971209L - Justerbar tetning for propelldrivaksel - Google Patents

Description

JUSTERBAR TETNING FOR PROPELLDRIVAKSEL

Den herværende oppfinnelse vedrører generelt innretninger til dannelse av en fluidtett tetning mellom en dreibar aksel og en struktur som akselen passerer igjennom, og nærmere bestemt en vanntett tetning mellom propelldrivakselen i en båt eller annet vannfartøy og en åpning i fartøyets skrog som akselen passerer igjennom.

Det finnes mange utformingssituasjoner hvor en dreibar aksel må passere gjennom en veggstruktur til et fluid-medium. Ofte må åpningen i veggstrukturen som akselen passerer gjennom, tettes for å holde tilbake fluidet på én side av veggen. En slik situasjon er en propelldrivaksel som strekker seg innenfra et fartøys skrog til utsiden, idet den passerer gjennom en åpning i skroget. Åpningen må være tettet for å hindre vann fra å trenge inn i fartøyet. Mange innretninger for tetting av slike åpninger er blitt utviklet og blir omtalt nedenfor.

Pakkbokser består generelt av et hus eller en plate av bronse eller annet metall, hvilket hus eller hvilken plate er festet over åpningen i fartøyets skrog og innbefatter et hult, sylindrisk rør som strekker seg inn i fartøyet. Propelldrivakselen opptas i det sylindriske rør og passerer gjennom huset og gjennom åpningen. På de fleste bruksområder for fritidsbåter innbefatter pakkbokser en metallisk mutter, som kan opptas via gjenger i det sylindriske rør, som er ført inn på propellakselen. Et tetningsmateriale eller pakkboks, slik som pakningsringer, som kan være voks- eller grafitt-impregnert flettet lintau, er tilveiebrakt. Pakningsringene er skåret opp og plassert omkring propelldrivakselen mellom metallmutteren og inne i det sylindriske rør. Messingmutteren blir deretter skrudd via gjenger inn i det sylindriske rør og trukket til mot pakningsringene, idet den presser pakningen mot propelldrivakselen i et forsøk på å danne en hovedsakelig vanntett tetning.

Når pakkbokser blir benyttet på handelsfartøy som har propelldrivaksler av større diameter, inneholdes pakningen i pakkbokslegemet. I stedet for den metalliske mutter som brukes ved fritidsbåter, som beskrevet ovenfor, er det tilveiebrakt et husdeksel eller hette for sammenpressing av pakningen. Gjengede fester strekker seg gjennom dekslet eller hetten og opptas i gjenge-boringer i pakkboksen.

Pakkbokser har en rekke problemer. Pakningen tetter mot den roterende aksel og forårsaker slitasjeskade på akselen. Mange problemer med pakkbokser er tilknyttet deres behov for konstant justering. Når propellakselen er i drift, bør pakkboksen være noe løs for å tillate tilstrekkelige vannmengder å trenge inn i pakkboksen for å fukte pakningen og kjøle og smøre den roterende aksel. Dersom det ikke trenger inn noe vann, skjer det ingen smøring, og friksjonen mellom den roterende aksel og pakningen øker, hvorved akselen blir meget varm. Dette skader pakningen og gjør akselen mer mottakelig for korrosjon, og akselen kan måtte repareres eller skiftes.

Etter drift og før fartøyet dokksettes, bør pakkboksen strammes for å holde alt vann ute fra fartøyet. På grunn av vanskeligheten og ulempen ved å komme til pakkboksen, foretar de fleste fartøyoperatører ikke justering så ofte som de burde. Derfor slipper ofte for mye vann inn i fartøyet når dette er dokksatt, fordi pakkboksen fremdeles kan være løs, og en lensepumpe benyttes til å pumpe vannet over bord. Lensepumper kan imidlertid svikte eller virke dårlig, og de fleste innenbords vannskader på fartøyer oppstår fordi vann trenger inn gjennom pakkboksen, og lensepumpen deretter virker dårlig.

Et annet stort problem med pakkbokser er at de kan lekke, selv når de er justert ordentlig. Sammenpresset lin er ikke ugjennomtrengelig for vann. Et annet problem med pakkbokser er at det er meget liten fleksibi-litet på tvers av akselens akse i en pakkboks. Når far-tøyet blir drevet bakover og forover, beveger akselen seg bakover og forover, og vibrerer eller slingrer idet den roterer. Akselens bevegelse skaper til slutt åpninger i pakningsringene, og vann lekker gjennom åpningene.

Et annet problem med pakkbokser er at pakningen blir fort utslitt på grunn av akselens normale rotasjon. Etter hvert som den slites, slipper mer vann inn i far-tøyet og medfører kostbart vedlikehold av fartøyet, både i form av reparasjoner på fartøyet og hyppig pak-ningsskifte. Hva dette angår, kan fartøyet, når paknin gen blir skiftet, måtte løftes opp fra vannet, noe som er en kostbar og tidkrevende operasjon. Selv når de blir brukt og vedlikeholdt ordentlig, må pakkbokser pakkes om omtrent hvert halvår til to år, avhengig av brukstimer og driftsforhold. For på en ordentlig måte å pakke om pakkbokser i noen fartøy, må kanskje fartøyets bakre del opp fra vannet. Dette er dyrt og ugunstig. I noen situasjoner, slik som når lufttettede pakkbokser fra Duramax, Inc. blir benyttet, behøver ikke fartøyet tas opp av vannet.

Et annet problem med pakkbokser er at dersom mutteren er for stram, kan varmen som skyldes friksjon, øke til det punkt hvor mutteren blir varm og festner til akselen. Dersom dette skjer, kan pakkboksen bli revet løs fra skrogåpningen, og fartøyet bli fylt av vann.

Et ytterligere problem med pakkbokser er at huset er dimensjonert for én spesiell utforming av åpningen i fartøyskroget. Pakkbokser kan derfor ikke lett monteres for å passe inn i fartøyer som har andre utforminger av skrogåpningen enn den pakkboksen ble utformet for.

Et annet problem med pakkbokser er at de ikke kan justeres til å være innrettet på linje med akselens akse. Derfor er akselen ofte ikke på linje med det sylindriske rør på pakkboksen som den passerer gjennom, hvilket gjør det vanskelig å oppnå en tett tetning og å unngå skade på akselen.

Dessuten må det vann som trenger inn i fartøyet, pumpes over bord. Vann som trenger inn til bunnen gjennom pakkboksen, blander seg med olje og andre forurensende stoffer i bunnen av fartøyet. Lensepumpen pumper vannet, blandet med de forurensende stoffer, ut i vannet omkring. Amerikansk lov om vannforurensning (The Federal Water Pollution Control Act) forbyr utslipp av olje eller oljeholdig avfall i eller på farbart vann i USA eller vann i tilstøtende område, dersom slikt utslipp forårsaker en film eller glinsing på overflate-vannet eller en misfarging av dette.

For å lette problemene med pakkbokser ble det utviklet mekaniske tetninger. Mekaniske tetninger behøver ingen ompakking, lite vedlikehold og utelukker praktisk talt, dersom de er korrekt valgt og installert, at vann trenger inn til bunnen. En mekanisk akseltetnings levetid, dersom den er korrekt justert, er omtrent 10 000 til 15 000 driftstimer. Satt i perspektiv: en travel sesong for en fritidsbåt er 600 timer, og et handelsfartøy er operativt omtrent 2 000 til 5 000 timer pr. år. Dette blir derfor jevnt over minimum to års og maksimum tjue-fem års bruk. De vanligste mekaniske tetninger er "leppe"-tetningen og "flate"- eller "overflate"-tetningen.

Leppetetningen er en fleksibel, stasjonær, ringformet

tetning, vanligvis laget av gummi, som omgir og sluttet tett om propelldrivakselen, hvorved den danner en tetning, mens den tillater rotasjon av akselen. Leppetetninger har en rekke problemer når de benyttes i marine applikasjoner. For det første er leppepakninger tilbøy-elige til å slite spor i propelldrivakselen som vanligvis er laget av rustfritt stål. Straks det er slitt et spor inn i stålet, er vann tilbøyelig til å lekke forbi sporet. Videre skaper sporet et svakhetspunkt i akslingen. Akslingen må da repareres ved sveising eller skiftes ut. For det andre forårsaker innrettingsfeil eller tverraksial akselvibrasjon lekkasje, fordi leppetetningen ikke er fleksibel nok til å kompensere for at en aksel ikke er sentrert inne i pakningen. For det tredje

må gummien i leppetetningen holdes myk for å forme seg etter akselens overflate. Gummitetningen blir imidlertid utsatt for et hardt miljø med saltvann, olje, høye og lave temperaturer, og mister fort sin mykhet, hvilket fører til vannlekkasje.

Den mest populære mekaniske tetning som benyttes til roterende propellaksler, er flate- eller overflatetet-ningen. Flatetetningen omfatter to fint maskinerte tetningsflater som er presset sammen for å danne en vanntett tetning. I marine applikasjoner er tetningsflåtene eller -overflatene typisk vendt mot aksialt perpendiku-lære flate sider av to ringformede ringer, hvorav den ene er montert på en roterende aksel, slik som en propelldrivaksel. I dette henseende har hver ring en innvendig diameter som definerer en senterboring eller -åpning dimensjonert slik at ringene kan være glidbart montert på propelldrivakselen. (Eventuelt kan hver ring være tilveiebrakt i to deler og festet på akselen, hvorved delene er sammenføyd ved trykkskruer.) Hver ring har også en utvendig diameter, og en flat ringformet tetningsflate avgrenset mellom den indre og den ytre diameter. En av de to ringer kalles tetningsringen og er fiksert på propellakselen og roterer derfor med akselen. Den andre ring kalles en friksjonsring, hvilken er typisk stasjonær og festet til et hus som propellakselen passerer igjennom. Tetningsringens ringformede tetningsflate ligger an mot friksjonsringens ring-formede tetningsflate, hvorved det dannes en vanntett tetning. I standard flate- eller overflatetetningsinn-retninger forspenner et belastnings- eller forspenningsmiddel, slik som en fjær eller gummibelg, friksjonsringen og tetningsringen sammen og tilveiebringer en trykkraft som bidrar til å skape og opprettholde tetningen.

En større fordel ved en flatepakning er at den ikke tetter mot propellakselen. I motsetning til en leppe-tetning eller til en pakkboks tillater flate- eller overflatetetninger derfor akselen å rotere med mindre motstand, hvilket fører til en bedre ytelse og forbed-ret drivstofføkonomi. I tillegg vil ikke tetningen slite på propellakselen.

En vanlig type overflatetetning benytter en karbongrafitt-friksjonsring og en tetningsring av rustfritt stål. Selv om disse materialer vanligvis fungerer godt, er det problemer knyttet til dem. Karbongrafittfrik-sjonsringen er skjør, hvilket gjør den utsatt for sprekkdannelse, og den får lett skraper eller fordyp-ninger, hvilket kan føre til lekkasje mellom tetnings-flatene. Videre er karbongrafitt og rustfritt stål uli-ke materialer, og kontakten mellom de to kan føre til spaltekorrosjon og forringelse av tetningsflaten. Som det vil forstås, vil enhver feil i friksjonsringen forårsaket av overflatekorrosjon eller av skraper i over-flaten føre til lekkasje ved tetningsflaten.

Et annet problem som oppstår ved tetningsringen av rustfritt stål, er at ringen kan være festet til akslingen med settskruer. Settskruene er vanligvis av rustfritt stål og forbinder settskruens tetningsflate elektrisk med akslingen og fremmer derved elektrolyse på tetningsflaten.

Et annet problem med overflatetetninger er at det er

avgjørende å opprettholde riktig sammenpressing mellom de to tetninger. Når akselen beveger seg i den aksiale retning som svar på propellens bakover- eller forover-rettede drivtrykk, varierer sammenpressingen mellom tetningsflåtene. For høyt trykk mellom tetningsringen

og friksjonsringen forårsaker unødvendig slitasje på tetningen, og for lavt trykk muliggjør lekkasje mellom tetningene.

Det er kjent å benytte en brettet neoprengummibelg for å belaste eller forspenne friksjonsringen mot tetningsringen for å opprettholde trykk mellom de to. Gummibel-gens forspenningskraft er stort sett avhengig av gummi-ens hardhetsgrad. Etter hvert som gummien utsettes for omgivelsene og eldes, mister den sin elastisitet, og spenningsgraden på tetningsflaten avtar. Dette resul-terer i lekkasje og behov for å justere tetningsringens posisjon på akselen for å presse belgen mer sammen for å øke trykkraften mellom tetningsringen og friksjonsringen.

En trådforsterket gummibelg-overflatepaknings-innretning ble innført i slutten av 1980-årene. Den er lett å installere og fjerne, og den opprettholder et generelt konstant trykk mellom tetningsringen og friksjonsringen, hvorved den forlenger tetningens levetid. Den trådforsterkede gummibelg-tetningsinnretning består av tre hovedkomponenter: en stiv propellhylse, en stiv friksjonsring og en fleksibel slange som forbinder de to. Slangens midte er en belgstruktur forsterket med en spiralfjær av rustfritt stål. En ende av slangen er festet med klemme over propellhylsen, og den andre er festet med klemme over friksjonsringen. Propellakselen passerer gjennom friksjonsringen, den fleksible slange og propellhylsen. Tetningsringen er fiksert til akslingen i tilstøting til friksjonsringen. Gummibelgen og fjæren forspenner friksjonsringen mot tetningsringen og opprettholder derved relativt konstant trykk mellom de to. Fjæren eliminerer tapet av trykkraft forbundet med nedbryting av gummien.

Det har vært kjent å lage den trådforsterkede belgs friksjonsring av slagfast, temperaturbestandig, oljeimpregnert støpenylon. Dette materiale er ytterst mot-standsdyktig mot støt, kan tåle varme på omtrent 175° til 205 °C og har meget liten vannabsorpsjon. Den vil derfor ikke briste, slik som de sprø karbongrafitt-friksjonsringer. Siden den er av plast, elimineres videre problemene forbundet med karbongrafitt-tetninger, slik som elektrolyse og spaltekorrosjon. I tillegg kan tetningsringen isoleres elektrisk fra fartøyet. Trykkskruer fester akselklemmen til tetningsringen. Akselklemmen kan presse en 0-ring av gummi eller plast mot tetningsringen og derved kile 0-ringen mellom tetningsringen og akslingen, hvorved tetningsringen av rustfritt stål blir elektrisk isolert fra propellakselen.

Når det benyttes overflatetetninger, bør det bli vær-ende en tynn vannfilm mellom de to tetningsflater. Denne tynne film virker som et smøremiddel på tetningsflåtene og holder flatene avkjølt, hvorved tetningens levetid forlenges. Ved et deplasementsskrog vil avtap-ning av innestengt luft i tetningen tillate vann å nå frem til tetningsflåtene og holde dem smurt. Ved et høyhastighetsskrog trekkes et vakuum i propellhylsen når fartøyets hastighet øker. Vann kan da bli sprøytet inn i pakningen for å holde tetningsflaten smurt. Den trådforsterkede gummibelg-overflatetetning som tidligere er blitt beskrevet, har benyttet en luftventile-rings-/vanninjeksjonsutrustning som enten kan fjerne luft fra eller sprøyte inn vann til tetningsflåtene.

Som angitt ovenfor, var den trådforsterkede gummibelg-overf latetetning en forbedring i forhold til pakkbokser, leppetetninger og andre overflatetetninger. Den tilveiebrakte et overflatetetningsarrangement hvor friksjonsringen ville bevege seg forover eller akter over ved hjelp av det fleksible rør og den fjærbelas-tede belg som svar på aksial bevegelse av propellakselen og tetningsringen fiksert på akselen. Overflate-trykk mellom de to tetningsflåtene ble derfor konstant opprettholdt, uten at tetningsflåtene ble presset sammen for mye. Tetningen medførte imidlertid fremdeles en rekke problemer. For det første, siden gummislangen er myk og fleksibel, kan den bevege seg eller komme ut av stilling ved at en person tråkker på den, eller ved at en gjenstand treffer den. Når gummislangen beveges eller bringes ut av stilling, beveges tetningsflåtene ut av innrettingen på linje, hvorved tetningskontakten forstyrres og vesentlig lekkasje oppstår. Dessuten, som ved alle tidligere kjente tetninger, kan tetningen ikke justeres etter propellakselens akse etter at den er installert, ei heller kan den lett tilpasses til andre

utforminger av fartøyskrog/åpninger.

Den herværende oppfinnelse overvinner ulempene ved tidligere kjent teknikk ved å tilveiebringe en justerbar overflate- eller flatetetningsanordning som lett lar seg tilpasse til de fleste utforminger av skrogåpnin-ger, som kan innrettes på linje med propelldrivakselens akse etter at den er installert, og som er oppbygd av stive komponenter, slik at kraft som påføres innretningen, ikke vil bringe tetningsflåtene ut av stilling.

I overensstemmelse med de foretrukne utførelser av oppfinnelsen er det tilveiebrakt et akseltetningssystem til bruk ved et fartøy, slik som et fartøy hvor driv-eller propellakselen strekker seg fra en innenbords motor eller girkasse, gjennom skroget eller skottet, til et utenbords drivmiddel slik som en propell. Akseltetningssystemet hindrer at vann strømmer gjennom åpningen i skroget eller skottet, inn i fartøyet og ut over systemets rammer. Når systemet sees bakfra og forover, er det tilveiebrakt et egnet mellomstykke som fyller skrogåpningen, og som er forbundet med en mellomring, som er forbundet med en beslagseising eller membran, som i sin tur er forbundet med en glidering og med en friksjonsring. Friksjonsringen har en tetningsflate som kan gå i inngrep med tetningsringens tetningsflate, hvilket vil bli beskrevet senere, og et legeme som strekker seg bakover og går rundt akselen. Membranen er festet til friksjonsringlegemet. Mellom glideringen og friksjonsringen er et forspenningsmiddel, slik som en strekkfjaer, til å belaste eller forspenne friksjonsringen forover for å øve nok trykk på tetningsringens tetningsflate for å opprette en dynamisk og statisk vanntett tetning. Tetningsringen er forbundet med og holdt på plass på akselen av en akselklemme. En fjærkappe strekker seg over strekkfjæren og er festet til glideringen og til friksjonsringen. Som beskrevet nedenfor, er vannstrømmen utelukket eller hindret av membranen, og fjærkappen kommer i tillegg til membranen.

Denne enhet er stiv, og den vil ikke ødelegges om den blir tråkket på eller utsatt for støt under bruken av anordningen. Dette er et meget viktig trekk ved oppfinnelsen, siden dette er en av hovedårsakene til kata-strofale svikt ved anordninger av tidligere kjent teknikk.

Et annet viktig trekk ved oppfinnelsen er mellomringen og de komponenter som blir brukt sammen med den. Mellomringen tillater systemet å bli brukt med mange andre innretninger som propellakselen passerer igjennom, idet den trenger gjennom fartøyets skott eller skrog. Som beskrevet nedenfor, er mellomringen gjenget innvendig for opptakelse av forskjellige samvirkende komponenters gjenger. For eksempel kan en skroggjennomgangsmellom ring strekke seg gjennom et skips skrog, og dens utvendige gjenger kan være skrudd inn i mellomringens innvendige gjenger for å holde systemet på plass og hindre at vann strømmer inn i fartøyet og ut av akseltetningssystemet. Alternativt kunne en flensring benyttes til å feste systemet til en propellhylse som forløper gjennom en åpning i skroget, eller selve flensringen kunne være festet til skroget. I et annet velkjent arrangement kan en slangemellomring være forbundet med mellomringen og også til en slange som fører til en propellhylse, som strekker seg gjennom åpningen i fartøyets skrog, for å tilveiebringe en bane for akselen inn i fartøyet.

En viktig del av den foretrukne utførelse av oppfinnelsen er midlene til å hindre at vann strømmer gjennom systemet. Særlig må membranen, slik som en beslagseising, være i stand til å hindre at vann strømmer ut av akseltetningssystemet, men må også være fleksibel nok til å tillate friksjonsringen å bevege seg forover og akterover når akselen beveger seg forover og akterover. Membranen har et ringformet parti som er forbundet med friksjonsringen. Membranen er utformet til å oppta én eller flere 0-ringer som en klemme til å feste membranen vanntett til friksjonsringen, og friksjonsringen er utformet til å motta membranen med 0-ringene som klem-mer fast forbindelsen. Membranens andre ende innbefatter et ringformet parti som er festet til glideringen med skruer, så som sentreringsskruer. Arrangementet med sentreringsskruer muliggjør endring av lengdeaksen i passasjen gjennom systemet når akselens akse endres. De koaksiale sentreringsskruer gjør det således mulig for gjennomgangspassasjens lengdeakse å være koaksial med propellakselens langsgående rotasjonsakse. Et brettet parti av membranen forbinder de to ring-formede feste-partier. Membranen er i stand til å bevege seg forover og akterover på grunn av fleksibiliteten tilveiebrakt av brettingene, for at membranen skal kunne utøve sin vanntettende funksjon. Glideringen er en annen viktig del av de foretrukne utførelser av oppfinnelsen. Glideringen er nødvendig for å tilveiebringe et monteringssted for membranen.Glideringen tilveiebringer også en bærestruktur for strekkfjæren som presser friksjonsringen mot tetningsringen. Glideringen samvirker dessuten med friksjonsringen og leder friksjonsringen under dennes begrensede aksiale bevegelse når akselen beveger seg forover og akterover.

Systemets fleksible natur, det vises da særlig til membranen og fjærkappen, gjør det mulig for friksjonsringens og tetningsringens tetningsflate å opprettholde sin virkning, selv om deres innretning skulle bli noe feil, uten å forringe den viktige stivhet i systemet.

Det er et formål med den herværende oppfinnelse å hindre vann fra å trenge inn i fartøyet og ut av rammen av akseltetningssystemet ifølge oppfinnelsen, hvor fartøy-et har en propellaksel som strekker seg fra en innenbords motor eller girkasse til en utenbords propell.

Et annet formål med oppfinnelsen er å tilveiebringe et system til å hindre vann fra å trenge inn i et fartøy som har en aksel som strekker seg gjennom fartøyets skrog eller skott, selv om fartøyets aksel endrer sin stilling radialt eller aksialt.

Enda et annet formål med oppfinnelsen er å tilveiebringe et system til å hindre vann fra å trenge inn i et fartøy som har en propellaksel som strekker seg gjennom fartøyets skrog eller skott, hvor systemet er stivt og kan tåle støtkrefter som kan skade eller bringe andre akseltetningssystemer ut av stilling.

Enda et ytterligere formål med oppfinnelsen er å tilveiebringe et vanntettende system for et fartøy, hvilket system forblir virksomt, selv om deler av systemet blir skjevt innrettet under drift av systemet.

Det er også et formål med oppfinnelsen å tilveiebringe et system som beskrevet ovenfor, hvilket trekker seg sammen og strekker seg for å justere for aksial bevegelse av drivakselen under driften av fartøyet for å hindre skade på systemets tetningskomponenter og opprettholde tetningens integritet.

Det er enda et formål med oppfinnelsen å tilveiebringe et system til å tette mot en strøm av vann hvor systemets lengdeakse flytter seg fra drivakselens akse.

Et ytterligere formål med oppfinnelsen er å tilveiebringe en fluidtettende anordning for et fartøy som har en aksel som forløper gjennom fartøyets skrog eller skott, hvilken anordning kan benyttes med mange forskjellige typer apparater for opptak av en aksel der hvor denne strekker seg gjennom skroget eller skottet.

Et annet formål med oppfinnelsen er å tilveiebringe en fluidtettende anordning til bruk i et fartøy som har en aksel som strekker seg fra en motor eller girkasse innenbords til en propell utenbords, hvilken anordning lett kan benyttes med forskjellige typer skroggjennom-gangsmellomringer, flensmellomringer, slangemellom-ringer, propellhylse-klemmemellomringer og lignende, via hvilke propellaksler strekker seg gjennom skroget eller skottet.

Et annet formål med den herværende oppfinnelse er å tilveiebringe en anordning som ovenfor beskrevet, og som det kan festes mellomstykker til, idet hvert respektive mellomstykke tilpasser anordningen for montering til en annerledes skrogåpningsutforming.

Et annet formål med den herværende oppfinnelse er å tilveiebringe en tetningsanordning som beskrevet ovenfor, hvor friksjonsringen er laget av et slitesterkt materiale slik som oljeimpregnert nylon.

Et annet formål med den herværende oppfinnelse er å tilveiebringe en anordning som beskrevet ovenfor, hvilken innbefatter en sekundær tetning i tilfelle en av primærtetningene svikter.

Et annet formål med oppfinnelsen er å tilveiebringe et vanntettende apparat for et fartøys aksel, hvilket apparat er trygt å bruke, slitesterkt og lett å lage, benytter kjente komponenter og råmaterialer, og hvilket dessuten er virkningsfullt, effektivt og pålitelig i drift.

Andre formål vil fremgå av beskrivelsen nedenfor og av de vedføyde krav.

På tegningene viser

Fig. 1 et sideriss av en foretrukket utførelse av den herværende oppfinnelse benyttet i forbindelse med et fartøys propelldrivaksel; Fig. 2 et delvis gjennomskåret sideriss, av systemet vist på fig. 1; Fig. 3A og 3B eksploderte oppriss av systemet vist på fig. 1; Fig. 4 et forstørret delriss som viser det fremre parti av anordningen vist på fig. 2; Fig. 5 et forstørret delriss som viser den bakre del av anordningen vist på fig. 2; Fig. 6 et delriss, delvis i lengdesnitt, som viser anordningen avbildet på fig. 1, i sammenpresset tilstand; Fig. 7 et enderiss av mellomringen vist på fig. 1; Fig. 8 et tverrsnittoppriss av mellomringen vist på fig. 7; Fig. 9, 10 og 11 henholdsvis ende-, side- og tverrsnittoppriss av en membran benyttet i fig. 1; Fig. 12 og 13 ende- og sideriss av en glidering benyttet i overensstemmelse med apparatet på fig. 1; Fig. 14 og 15 henholdsvis ende- og sideriss av en friksjonsring benyttet i apparatet på fig. 1; Fig. 16 et sideriss av en spiralfjær benyttet i apparatet på fig. 1; Fig. 17 et sideriss av en fjærkappe i overensstemmelse med systemet på fig. 1; Fig. 18 og 19 henholdsvis ende- og sideriss av en skroggjennomgangsmellomring benyttet med systemet på fig. 1; Fig. 2 0 og 21 henholdsvis side- og enderiss av en mellomringflens som kan brukes med systemet på fig. 1; Fig. 22 et sideriss av en slangemellomring til å forbinde en propellhylse med en mellomring i overensstemmelse med den herværende oppfinnelse; Fig. 23 et sideriss av en andre utførelse av den herværende oppfinnelse montert på en propelldrivaksel; Fig. 2 4 et sideriss av en tredje utførelse av den herværende oppfinnelse montert på en propelldrivaksel; Fig. 25 et sideriss av en fjerde utførelse av den herværende oppfinnelse montert på en propelldrivaksel; Fig. 26 et sideriss av en femte utførelse av den herværende oppfinnelse montert på en propelldrivaksel; Fig. 27 et sideriss av en sjette utførelse av den herværende oppfinnelse montert på en propelldrivaksel; Fig. 28 et sideriss av en sjuende utførelse av den herværende oppfinnelse montert på en propelldrivaksel; Fig. 29 og 30 front- og sideriss av en slangemellomring ifølge oppfinnelsen; Fig. 31 et deloppriss, delvis gjennomskåret, av en propellhylse-klemmemellomring forbundet med en propellhylse som propellakselen strekker seg igjennom, ifølge en åttende utførelse av oppfinnelsen; Fig. 32 et deloppriss, delvis gjennomskåret, av en pro-pellhylsetetningsenhet, ifølge en niende utførelse av oppfinnelsen; Fig. 3 3 et deloppriss, delvis gjennomskåret, av en lufttetningsenhet ifølge oppfinnelsen; Fig. 34 et deloppriss, delvis gjennomskåret, av en ti-ende utførelse av oppfinnelsen innbefattende en lufttetning vist på fig. 33; Fig. 35 et deloppriss, delvis gjennomskåret, av en klemmetetningsenhet for propellhylse, ifølge oppfinnelsen ; Fig. 3 6 et deloppriss, delvis gjennomskåret, av en slangebærende mellomring ifølge oppfinnelsen; Fig. 37 er et enderiss av den slangebærende mellomring på fig. 36.

Det vises nå til tegningene som er ment å vise en foretrukket utførelse av oppfinnelsen, hvor en akseltetningsanordning 10 for tetting mellom en aksel 12 og en veggstruktur slik som et skrog 14 er vist på fig. 1. Akselens 12 høyre og utvendige ende er forbundet med fartøyets propell, og den venstre og innvendige ende er forbundet med fartøyets motor eller girkasse. Tetningsanordningen 10 har en gjennomgangspassasje for akselen med en generell lengdeakse A, som også skal være akselens 12 rotasjonsakse. Tetningsanordningen 10 omfatter en mellomring 20, en beslagseising eller membran 50, en glidering 62, en friksjonsring 90 og et belastnings-eller forspenningsmiddel 130 (fig. 2) inne i en fjærkappe 134. En tetningsring 161 er festet til akselen 12 og holdes der av en akselklemme 163. En sikkerhetsskjerm 170 er festet til friksjonsringen 90.

Det vises nå til fig. 2 og 3, hvor mellomringen 20 generelt er et hult sylindrisk rer som har en vegg 22. Veggen 22 har en ringformet ytre flate 24 og en ringformet indre flate 26, hvilke best kan sees av fig. 2, 4, 5, 7 og 8. Den indre flate 26 definerer et generelt sylindrisk hulrom 28. Mellomringen 20 har en første ende 30 og en andre ende 32, som best kan sees av fig. 8, hvor hver ende er åpen og står i forbindelse med hulrom 28. En monteringsflate 34 er generelt plan og radial og er utformet i veggen 22 ved mellomringens 20 første ende 30. Fire monteringsboringer 36 plassert med lik radial avstand er utformet i flaten 34. Boringene 3 6 er innrettet langs respektive lengdeakser (ikke vist) som er parallelle med akse A. Skrådde utsparinger 38 er utformet i flaten 34 i tilstøting til den sylindriske indre flate 26.

Et opptakelsesparti 40 er utformet i veggen 22 ved mellomringens 20 andre ende 32 og strekker seg perpendikulært fra vegg 22 inn i hulrom 28. Stykket 42 av opptakelsespartiet 40 er gjenget, som vist ved 44, i den foretrukne utførelse og kan gå i gjenget inngrep med deler av mellomringdeler, slik det vil bli beskrevet nærmere nedenfor.

Membranen 50, som sess best på fig. 2, 9, 10 og 11, er fleksibel og fortrinnsvis utformet i gummi eller annet elastisk materiale som er saltvannsbestandig. Membranen 50 innbefatter et radialt basiselement 52, et brettet legeme 54 og en ringformet fot 56. Basiselementet 52 er generelt slett og perpendikulært på akse A og har fire åpninger 58, hvilke er plassert med lik radial avstand og best kan sees i fig. 3 og 11, samt en ytre ringkant 60. Basiselementet 52 er montert på monteringsflaten 34, slik det sees best på fig. 2 og 5, med åpninger 58 innrettet på linje med monteringsboringer 36. Basiselementets 52 ytre kant 60 strekker seg forbi den sylindriske ytre flate 24, slik det fremgår av fig. 2 og 5. 0-ringer 61 holder den bakovervendte del av membranen 50 mot friksjonsringens 90 bakoverragende legeme.

Det foldede legeme 54 strekker seg fra basiselementet 52 inn i hulrommet 28. Foten 56 er utformet i en vinkel til benet 54 og er generelt parallell med akse A og kan festes til friksjonsringen 90 for å danne en vanntett tetning, slik det vil bli beskrevet nedenfor.

Glideringen 62, som best sees av fig. 2, 3B, 12 og 13, er generelt et hult sylindrisk rør som har en vegg 64 sammensatt av en rekke ringformede flater, og et radialt basiselement 66 som er perpendikulært i forhold til veggen 64. Veggen 64 har en ytre flate 68 og en indre flate70som avgrenser et hulrom 72 i tilstøting til hulrommet 28. Glideringen 62 har en første ende 74 og en andre ende 76, som best kan sees av fig. 13, hvor hver ende er åpen og står i forbindelse med hulrommet 72. En støtteflate 78 er generelt flat og ringformet og er utformet ved basiselementets 66 første ende 74. Basiselementet 66 har fire eller flere åpninger 80 som er plassert med lik radial avstand rundt dette. Basi selementets 66 utvendige diameter er omtrent lik diameteren på mellomringens 20 ringformede ytre flate 24.

Glideringen 62 er festet til mellomringen 20, slik det best kan sees på fig. 1, 2 og 5, med pakningen 50 anbrakt mellom disse. Når den er montert, er glideringens 62 basiselement 66 anbrakt mot pakningens 50 basiselement 52. Åpningene 80 er på linje med åpningene 58 i pakningen 50 og monteringsboringer 36 i mellomringen 20.

Sentreringsskruer 82, sees best på fig. 2, 3 og 5, er tilveiebrakt og passerer gjennom flate underlagsskiver 83, åpninger 80, åpninger 58 og opptas via gjenger i monteringsboringene 36, hvorved de fester glideringen 62 til mellomringen 20 med membranen 50 anbrakt imellom disse. Sentreringsskruene 82 kan løsnes eller strammes i monteringshullene 36, hvorved de beveger seg i en lineær retning parallelt med akse A. Når sentreringsskruene 82 beveges, beveger glideringen 62 seg som svar på dette, slik det vil bli beskrevet nærmere nedenfor.

Friksjonsringen 90, som best sees på fig. 2, 3, 4, 5, 6, 14 og 15 er generelt en rekke koaksiale, hule sylindere 101, 103, 105, 110 og 111, utformet i ett stykke. Sylinderen 103 har en sylindrisk ytre flate 92 og en tilsvarende sylindrisk indre flate 94 som avgrenser et sylindrisk hulrom 96, som akselen 12 passerer igjennom. Sylinderen 101 er plassert ved en ende 98 av friksjonsringen 90, sees best av fig. 5 og 15, og innbefatter en ringformet kanal 100. Kanalen 100 har en slett, ringformet flate som er generelt konsentrisk med flatene 92 og 94. En leppe 104 er ringformet og strekker seg utover fra kanalen 100, idet leppen 104 danner en ende av friksjonsringen 90. Et veggparti 106 forbinder kanalen

100 med den ytre flate 92. Kanalen 100 tilveiebringer et monteringssted for pakningens 50 fot 56. Foten 56 er festet til kanalen 100 gjennom en 0-ring 108, slik det fremgår av fig. 2, 3 og 5, hvorved det dannes en vanntett tetning mellom pakningen 50 og friksjonsringen 90.

Sylinderen 110, som best sees på fig. 2, 4, 15 og 16, innbefatter en indre ringformet vegg 112 som avgrenser et innvendig sylindrisk hulrom 114 som akselen 12 passerer igjennom, og som er på linje med og står i forbindelse med hulrommet 96. Hulrommet 114 har en diameter som er større, fortrinnsvis 6mm eller mer større, enn akselens 12 diameter. Et tetningsparti 116 er utformet på sylinderens 110 forovervendte side. Sylinderen 110 har en utvendig diameter som er litt mindre enn diameteren på mellomringens 20 ringformede ytre flate 24. Sylinderen 110 innbefatter en boring 122 for feste av en slangemothake 124, vist på fig. 1, 2, 3 og 5. Slangemothaken 124 lar seg forbinde med en slange for en luftekanal (ikke vist) eller vanntilførsel (ikke vist).

En tetningsflate 126 er generelt flat og ringformet og er utformet på tetningspartiets 116 forovervendte side. Sylinderen 105 har en ytre ringformet flate 132 som har en utvendig diameter som er mindre enn sylinderens 110 utvendige diameter, og større enn diameteren på sylinderens 103 vegg 92. Sylinderen 105 har en i retning bakover anbrakt tilbakeholdelsesflate 128. Tilbakehol-delsesflaten 128 er generelt flat og ringformet og perpendikulær på sylinderens 103 flate 92.

Et forspennings- eller belastningsmiddel vist som en tetningsstrekkfjær 130, som best sees på fig. 2, 3, 4, 5 og 16, er en spiralfjær som fortrinnsvis er utformet av rustfritt stål eller et ikke metallisk, eller et ikke korrosivt materiale, eller et materiale med en ikke korrosiv bestanddel. Fjæren 13 0 omgir den ytre sylinder 103 og holdes tilbake mellom tilbakeholdelses-flaten 128 i den ene ende og av en støtteflate 78 av glideringen 62 i den andre ende.

En fjærkappe 134, som best sees på fig. 1, 2, 3, 4, 5 og 17 har to endepartier 13 6 og et midtre belgparti 138. Fjærkappen 134 er hul, fleksibel og omgir fjæren 13 0. Kappen 134 kan fordelaktig være et uretanprodukt. Et endeparti 136 av kappen 134 er anbrakt over sylinderens 110 ytre ringformede flate 132 og ligger an mot sylinderen 105 og er festet til sylinderens 105 utvendige kant ved hjelp av en festeinnretning som fortrinnsvis er et par O-ringer 108, hvorved det dannes en vanntett tetning. Fjærkappens 134 andre ende 136 er festet til glideringens 62 ytre flate 68 gjennom et par O-ringer 108, hvorved det dannes en vanntett tetning.

Det kreves midler for å tillate propellakselen å passere gjennom fartøyskroget til vanntetningssystemet. På fig. 1 og 2 er en skroggjennomgangsmellomring 142 festet til mellomringens 20 andre ende 32. Det vises til fig. 2, 18 og 19, hvor skroggjennomgangsmellomringen 142 har en forbindelsesende, slik som en gjenget rør-formet ende 144, som opptas via gjenger i stykket 42 av mellomringens 20 opptaksparti 40, og en tilpasningsende eller flens 146 som tilpasser anordningen 10 til en spesiell fartøyskrogutforming. Den rørformede ende 144 har en boring med en diameter for opptak av propellakselen 12. Boringer for opptak av aksler som har utvendige diametere på 19mm til 305mm er blitt benyttet, selv om oppfinnelsen ikke er begrenset til dette stør-relsesområde. Mellomringflensen 146 har et sett radialt plasserte, langsgående utsparinger147 for mottak av et verktøy til dreining av mellomringen 142 for å stramme flensen 14 6 mot fartøyskroget. Det vil forstås at mellomringens 142 mellomringflens 146 kan ha hvilken som helst utforming, og ringen 142 vil bli valgt slik, at den har en mellomringflens 146 som er i stand til å tilpasse anordningen 10 til den spesifikke fartøy-skrog/åpningsutforming som er ønsket.

Andre komponenter for å føre en propellaksel gjennom et fartøys skrog eller skott er vist på fig. 20, 21 og 22.

Fig. 20 og 21 viser et mellomstykke 148 som har en gjenget, rørformet ende 149. En flens 150 har åpninger 151 som er på linje med åpninger i en plate i fartøyets skrog. Standard festeinnretninger (ikke vist) fester mellomringflensen til platen, og propellakselen strekker seg gjennom røret og inn i det vanntettende apparat.

På fig. 22 er en mellomring 20 montert for å oppta propellakselen. En slangemellomring 155 har sitt gjengede fremre parti 157 skrudd inn i mellomringen 20. Den bakovervendte ende av slangeringen 155 strekker seg til skroget 14. En propellhylse 158 er festet til slangemellomringen 155 ved et bakoverragende parti 157A gjennom en elastomerslange 156, slik som en gummislange. En radial vegg eller skulder 155A bestemmer hvor langt slangen 156 kan plasseres inn på partiet 157A. Slangeklemmer fester slangen 156 mellom slangemellomringen 155, mellomringen 20 og propellhylsen 158.

Tetningsinnretningens 10 virkemåte vil nå bli beskrevet. Tetningsinnretningen 10 er ført inn på propelldrivakselen, slik det best kan sees av fig. 1 og 2, med friksjonsringen 90 og dens tettende parti 116 vendt mot fartøyets motor, og mellomringen 20 er i tilstøting til fartøyets skrog. Innretningen 10 er festet til skroget ved hjelp av skroggjennomgangsmellomringen 142, flens-mellomringen 148 eller slangemellomringen 155 og propellhylsen 158, som alle strekker seg fra utsiden av skroget, gjennom skroget, eller fra en åpning på skro-gets innerside, og er forbundet med mellomringen 20, slik som ved det gjengede inngrep mellom skruegjenger i mellomringen og skroggjennomgangsmellomringen 142 eller lignende. Skroggjennomgangsmellomringen 142, flensmel-lomringen 148, eller slangemellomringen 155 og propellhylsen 158 eller andre er valgt ut spesielt for fartøy-ets skrog/åpningsutforming.

Propelldrivakselen 12 har en akselklemme 163 som er fast montert på denne. Tetningsringen 161 er festet til akselklemmen 163 ved forbindelsesskruer 165 som strekker seg i lengderetningen. Tetningsringen 161 har en flat, bakovervendt tetningsflate 160. Akselklemmen 163 er montert mot tetningsringen 161 og festet til tetningsringen 161 ved hjelp av trykkskruer 165. Akselklemmen 163 holder tetningsringen 161 på plass, slik at dens tettende flate går i inngrep med den flate radiale tetningsflate 126 av friksjonsringen 110. Klemmen 163 blir holdt fast på akselen med klemskrue 167 som tvin-ger klemmens 163 frie ender mot hverandre. En O-ring 169 er klemt mellom klemmen 163 og tetningsringen 161 for å stoppe vannlekkasje mellom tetningsringen 161 og akselen 12. En sikkerhetsskjerm 170 er festet til friksjonsringen 50 ved selvgjengende skruer 172 eller andre festeinnretninger og strekker seg forover.

Straks anordningen 10 er montert, bør den justeres for innretting av anordningens akse A på linje med akselens 12 akse. Dette gjøres ved å løsne og/eller stramme de respektive sentreringsskruer 82. Når hver respektive skrue trekkes til inn i monteringsboringen 36, hvor den opptas via gjenger, trekker den det parti av basiselementet 66 som ligger nærmest monteringsboringen 36, nærmere pakningen 50 og mellomringen 20. Dette fører til skjevstilling av basiselementet 66, glideringen 62, friksjonsringen 90 og friksjonsringen 110, hvorved deres lineære innretting endres. På lignende måte skyver en respektiv skrue 82, når den løsnes, mot gjengene i monteringsboringen 36, i hvilken den opptas, og beveger det parti av basiselementet 66 som befinner seg nærmest den respektive monteringsboring 36, bort fra pakningen 50 og mellomringen 20. Dette fører til skjevstilling av basiselementet 66, glideringen 62, friksjonsringen 90 og friksjonsringen 110 i den motsatte retning, hvorved deres lineære innretting endres. Friksjonsringen 90 og glideringen 62 kan derved rettes inn etter akselens 12 akse A ved korrekt løsning og/eller stramming av de respektive skruer 82. Fortrinnsvis vil friksjonsringen 90 og glideringen 62 være på linje, slik at akselen 12 er sentrert i friksjonsringens hulrom 114.

Når motoren er i drift, roterer propellakselen 12, og tetningsringen 161, akselklemmen 163 og 0-ringen 169 roterer med akselen. Anordningen 10 er stasjonær, fordi det sylindriske hulrom 114, som er innrettet langs akse A og er avgrenset av anordningens ovenfor beskrevne komponenter, er større enn propellakselens utvendige diameter, og akselen tillates å rotere fritt. Tetningsringen 161 slutter kontakt med og løper mot den stasjonære tetningsflate 126, hvorved det dannes en vanntett overflate- eller flatetetning, slik det sees av fig. 2 og 4. Fjæren 130 forspenner eller belaster friksjonsringen 90 og flaten 126 mot ringen 161 og skaper nok trykk mellom flaten 126 og ringen 161 til å opprettholde en vanntett tetning.

Vann som trenger inn gjennom åpningen mellom propelldrivakselen og fartøyets skrog, passerer inn i anordningens 10 innvendige hulrom 14. Mye av vannet blir ledet forbi den ytre leppe 104 og inn i et hulrom 180 som er avgrenset mellom pakningens 50 ben 54 og fot 56 og mellomringens 20 sylindriske indre flate 26. Dette vann stoppes av membranens 50 ben 54. I det tilfelle at membranen 50 skulle svikte, ville vannet passere mellom den ytre flate 92 av friksjonsringens 90 sylinder 103 og den indre flate 70 av glideringen 62 og inn i et hulrom 182 avgrenset mellom flaten 92 og fjærkappen 134. I et slikt tilfelle ville fjærkappen 134 tilveiebringe en reservetetning og hindre vann fra å trenge inn i fartøyets innvendige rom.

Vann som trenger inn i den smale kanal avgrenset mellom akselen 12 og sylinderens 103 innvendige flate 94 sten-ges av overflate- eller flatetetningen dannet mellom tetningsflåtene 126 av friksjonsringen 90, tetningsringen 161 og av O-ringen 169.

Når et fartøy er i virksomhet, fører propellens for-overrettede eller bakoverrettede drivtrykk til at propellakselen 12 beveger seg, enten forover mot motoren eller bakover mot propellen, langs aksen A. Når fartøy-et blir drevet forover, blir propellakselen 12 skjøvet langs aksen A mot motoren. Dette flytter tetningsringen 161 bort fra flaten 126. Fjæren 130 har nok trykkraft til å bevege friksjonsringen 90 og videre flaten 126 mot tetningsringen 161 for å opprettholde kontakt mellom flatene 12 6 og tetningsringen 161 med nok trykk mellom disse til å danne en vanntett tetning. I denne situasjon, når friksjonsringen 90 presses mot motoren, folder fjærkappens 134 belgparti 138 seg ut og ekspan-derer. Friksjonsringens 90 ende 98 som har en fordypning, beveger seg lineært langs aksen A mot motoren, idet pakningens 50 fot 56 beveges som svar. Festeinn-retningene 108 opprettholder en vanntett tetning mellom foten 56 og kanalen 100 under denne bevegelse.

Når fartøyet drives bakover, trekkes propellakselen 12 langs aksen A mot propellen, slik det best sees av fig. 6. Dette beveger tetningsringen 161 mot flaten 126, hvorved friksjonsringen 110 påføres trykkraft, og fjæren 130 presses sammen. Fjæren 130 er fleksibel og presses sammen for å tillate friksjonsringen 90 å bevege seg mot propellen som svar på den kraft som blir på-ført flaten 126 av ringen 161. Det er viktig at fjæren 130 er fleksibel nok, slik at trykket mellom flaten 126 og ringen 161 forblir forholdsvis konstant og ikke øker til det punkt hvor ringens 161 rotasjon vil lage merke i eller på annen måte skade flaten 126.

Når fjæren 130 presses sammen, klapper fjærkappens 134 belgparti 138 sammen, og sylinderens 130 parti 98 med fordypning blir skjøvet mot propellen. Pakningens 50 fot 56 er festet til kanalen 100 ved hjelp av 0-ringen 108 og blir trukket mot propellen som svar på sylinderens 103 bevegelse. Benet 54 blir derved strukket og støttes av den skrådde utsparing 38, idet den skrådde utsparing 38 er utformet til ikke å ha en skarp kant som kan kutte eller skade benet 54.

Etter å ha beskrevet den foretrukne utførelser, vil nå alternative utførelser bli beskrevet. Komponenter lignende de i den foretrukne utførelse vil få de samme be-tegnelser, og det vil bli lagt særlig vekt på komponenter og struktur som ikke er like.

Fig. 23 viser en alternativ utførelse 1010, som er spesielt utformet til å støtte friksjonsringen for å sikre at den er innrettet etter akselens 12 akse A. En mellomring 1020 er et kort, hult sylindrisk rør som har en ringformet vegg 1022 og et sylindrisk indre hulrom som akselen 12 passerer igjennom. En flat, radial flate 1024 er utformet langs én side og er perpendikulær på veggen 1022 og en motstående radial flate 1025. Et langstrakt opptakelsesparti 1040 avgrenser et sylindrisk innvendig hulrom (ikke vist) som akselen 12 strekker seg igjennom, og har en gjenget, ringformet ytre vegg 104 2 som mottar tilpasningskomponenter (ikke vist), slik som en skroggjennomgangsmellomring omtalt tidligere. En flerhet av boringer 102 6 med radial avstand er utformet i flaten 1024 parallelt med akse A. Boringene 1026 strekker seg gjennom veggen 1022.

En flat pakning eller membran 1050 inneholder åpninger 1058 plassert med avstand og utformet til å innrettes til boringene 1026. Pakningen 1050 innbefatter en radial flate 1052 montert på den ringformede ring 1020, som vist på fig. 23.

En glidering 1062 innbefatter et basiselement 1064 og en ytre sylinder 1066 som strekker seg fra basiselementet 1064 i en retning generelt parallell med aksen A. Basiselementet 1064 er montert på pakningen 1050, hvorved pakningen 1050 presses sammen mellom basiselementet 1064 og mellomringen 1020. Sylinderen 1066 strekker seg i lengderetningen mot motoren og ender ved en åpen ende anbrakt radialt utover fra akselklemmen 163.

Festeinnretninger 1082 som fortrinnsvis er sentreringsskruer, passerer gjennom boringer 1026 og åpninger 1058 og opptas via gjenger i boringer 1059 i glideringen 1062, hvorved de fester glideringen 1062 til mellomringen 1020 med pakningen 1050 anbrakt mellom disse.

En friksjonsring 1090 er sammensatt av et sett av tre hule, periferisk oljeimpregnerte sylindere 1101, 1105 og 1110 fremstilt i ett stykke av plast eller annet materiale. Sylinderen 1101 har en sylindrisk ytre flate 1092 som definerer et hulrom som akselen 12 passerer igjennom. En ende av friksjonsringen 1090 opptas i mellomringens 102 0 innvendige hulrom, hvor den berører mellomringens 1020 flate 1025 og periferien av glideringens 1062 flate 1064.

Sylinderen 1105 er en styrering og et tetningsparti. Sylinderen 1105 har en ytre ringformet flate 1118 som har en diameter som er større enn sylinderens 1101 diameter, og en fjærsammentrykkende flate 1120, som er generelt flat og radial og strekker seg rundt periferien av den sylindriske ytre flate 1092. Sylinderen 1110 er et tetningsparti som har en ringformet ytre flate 1122 som har en diameter mindre enn diameteren på styreringens 1105 ytre ringformede flate 1118, og en tet-ningsf late 1124 som er generelt flat og radial.

Et belastnings- eller forspenningsmiddel 1130, som i den foretrukne utførelse er en spiralfjær av rustfritt stål, er tilveiebrakt på sylinder 1101 og holdes tilbake og presses sammen mellom styreringens 1105 nedre del 1064 og fjærtilbakeholdelsesflate 1120.

Den ytre flate 1118 av styreringen 1105 har en diameter omtrent lik sylinderens 1066 innvendige diameter. Styreringen 1114 er derved inneholdt i og båret av sylinderen 1066. Sylinderen 1066 styrer styreringen 1114 langs sylinderens 1066 lengdeakse. Friksjonsringen 1090 kan derved innrettes nøyaktig for å opprettholde en tetning mellom flaten 1124 og tetningsringens 161 tet-ningsf late.

Tetningsanordningens 1010 virkemåte vil nå bli forklart. Anordningen 1010 er ført inn på propelldrivakselen med friksjonsringen 1090 vendt mot fartøyets motor, og mellomringen 1020 er i tilstøting til fartøy-ets skrog. Anordningen 1010 er festet til skroget ved hjelp av en skroggjennomgangsmellomring eller lignende, som er spesielt utformet til fartøyets skrog/åpnings-utforming, og strekker seg gjennom en åpning i skroget og opptas via gjenger på et opptakelsesparti 1040 av mellomringen 1020.

Straks anordningen 1010 er montert, bør den justeres for innretting av dens akse A til akselens 12 akse. Dette gjennomføres ved å løsne og/eller stramme de respektive sentreringsskruer 1082. Når hver respektive skrue strammes til i boringen 1058, hvor den opptas via gjenger, trekker den det parti av basiselementet 1064 som er nærmest boringen 1058, nærmere pakningen 1050 og mellomringen 1020. Dette fører til skjevstilling av basiselementet 1064 og friksjonsringen 1090, hvorved deres lineære innretting endres. Når en respektiv skrue 1082 løsnes, skyver den på lignende måte mot gjengene i boringen 1058 som den opptas i, og beveger det parti av basiselementet 1064 som er nærmest den respektive boring 1058, bort fra pakningen 1050 og mellomringen 1020. Dette fører til skjevstilling av basiselementet 1064 og friksjonsringen 1090 i den motsatte retning, hvorved deres lineære innretting endres. Friksjonsringen 1110, friksjonsringen 1090 og basiselementet 1064 kan derved innrettes til akselens 12 akse A ved å løsne og/eller stramme de respektive skruer 1082. Fortrinns vis kan friksjonsringen 1090 innrettes slik, at akselen 12 er sentrert i åpningen i friksjonsringen.

En akselklemme eller krave 163 er montert tett på akselen 12 ved hjelp av skruer 167 og er forbundet med tetningsringen 161 ved langsgående forbindelsesskruer eller lignende, som holder den i en fiksert stilling, slik at dens tetningsflate 160 blir holdt mot friksjonsringens 1090 flate radiale tetningsflate 1124. En O-ring (ikke vist, men som tidligere beskrevet angående 0-ring 169) er klemt mellom klemmen 163 og tetningsringen 161 for å hindre vannlekkasje mellom tetningsringen 161 og akselen 12.

Når motoren er i drift, roterer propellakselen 12, og tetningsringen 161, klemmen 163 og 0-ringen roterer med akselen. Innretning 1010 er stasjonær fordi det sylindriske hulrom som strekker seg gjennom anordningen, er større enn propellakselens diameter; derfor får akselen som strekker seg gjennom det stasjonære skrog, rotere fritt. Tetningsringens 161 tetningsflate 160 slutter kontakt med og løper på den stasjonære tetningsflate 1124, hvorved det dannes en vanntett overflate- eller flatetetning. Fjæren 113 0 forspenner eller belaster friksjonsringen 1110 og flaten 1124 mot ringen 161 og skaper nok trykk mellom flaten 1124 og ringen 161 til å opprettholde en vanntett tetning.

Når fartøyet er operativt, fører propellens forover-rettede eller bakoverrettede drivtrykk til at propellakselen 12 beveger seg, enten forover mot motoren, eller akterover mot propellen, langs aksen A. Når far-tøyet drives forover, blir propellakselen 12 skjøvet langs aksen A mot motoren. Dette beveger tetningsringen 161 bort fra flaten 1124. Fjæren 1130 har nok trykkraft til å bevege friksjonsringen 1090 og flaten 1124 mot tetningsringen 161 for å opprettholde kontakt med nok trykk mellom flaten 1124 og ringen 161 til å danne en vanntett tetning.

Når fartøyet blir drevet bakover, blir propellakselen 12 trukket langs aksen A mot propellen. Dette beveger tetningsringen 161 mot flaten 1124 og påfører trykk på friksjonsringen 1110 og presser sammen fjæren 1130. Fjæren 1130 er fleksibel og presses sammen for å tillate friksjonsringen 1090 å bevege seg mot propellen som svar på den kraft som utøves på flaten 1124 av ringen 161. Det er viktig at fjæren 1130 er fleksibel nok, slik at trykket mellom flatene 1124 og ringen 161 forblir forholdsvis konstant og ikke øker til det punkt hvor ringens 161 rotasjon vil lage merke i eller på annen måte skade flaten 1106.

Det vises nå til fig. 24, hvor en tredje utførelse 2010 av den herværende oppfinnelse er vist montert på en propelldrivaksel12. Anordningen 2010 har lignende utforming som anordningen 1010 vist på fig. 23. Derfor vil de identiske strukturer og komponenter ikke bli beskrevet detaljert her, da det er å forstå at de ble beskrevet under beskrivelsen av anordningen 1010. Det vil bli lagt særlig vekt på de trekk som er annerledes i anordningen 2010. Som ved anordningen 1010 er anordningen 2010 spesielt utformet til å støtte friksjonsringen 2090 og sikre at den er på linje med akselens 12 akse. Mellomringen2020er et kort, hult sylindrisk rør som har en slett, ringformet, ytre vegg 2022 og et langstrakt opptakelsesparti 204 0 som har en gjenget ringformet ytre vegg 2044. Veggenes 2022 og 2044 diametere er omtrent like, idet opptakelsespartiet 2 040 er utformet til via gjenger å motta en tilpasningskomponent 142 eller lignende, som beskrevet mer inngående oven for. Et innvendig hulrom (ikke vist) er avgrenset gjennom mellomringen 102 0, og akselen 12 passerer der-igjennom. Beslagseising 2050 er på alle vis den somme som beslagseising 1050 og vil ikke bli beskrevet nærmere her. Glideringen 2 062 er identisk med glideringen 1062, bortsett fra at sylinder 2066 er kortere enn sylinderen 1066. Sylinderen 2066 strekker seg i en retning generelt parallelt med aksen A til et punkt omtrent midtveis over en ringformet ytre flate 2118 av styreringen 2114. Videre er det ikke noen justerbare festemidler slik som sentreringsskruer som fester glideringen 2062 til mellomringen 2020. Glideringen 2062 er i stedet fiksert til huset 2020.

Det vises nå til fig. 25, hvor en fjerde utførelse 3010 av den herværende oppfinnelse er vist montert på en roterende aksel 12, slik som en propelldrivaksel. Tetningsanordningen 3010 avgrenser en deri gjennom-løpende generelt sylindrisk boring (ikke vist), som akselen 12 passerer igjennom. Som det vil bli beskrevet nedenfor, er anordningen 3010 spesielt utformet for akslinger som har ekstrem eksentrisk bevegelse eller slingring. Tetningsanordningen 3010 omfatter en slange 3020, en friksjonsring 3090, en tetningsring 161, et forspennings- eller belastningsmiddel 3130 og en akselklemme 163.

Slangen 3020 er i hovedsak en sylindrisk slange som har en sylindrisk ytre vegg 3024 og et sylindrisk innvendig hulrom som akselen 12 passerer igjennom. Slangen 3020 er fleksibel og elastisk og er fortrinnsvis laget av gummi eller plast og gummi. En ende (ikke vist) av slangen 3020 er montert over den indre ende av en propellhylse (ikke vist), og den andre ende 3026 er montert over et parti av friksjonsringen 3090, slik det vil bli beskrevet nedenfor.

Friksjonsringen 3090 består av tre generelt sylindriske komponenter utformet i ett stykke, et støtteelement 3116, et midtelement 3118 og et tetningselement 3120. Støtteelementet 3116er generelt en hul sylinder som har en utvendig sylindrisk overflate 3122. Slangens 3020 ende 3026 er montert over den sylindriske flate 3122 og er fortrinnsvis festet med en slangeklemme (ikke vist).

Midtelementet 3118 er utformet i tilstøting til støtte-elementet 3116 og har en ytre ringformet flate 3124 og et innvendig sylindrisk hulrom som akselen 12 passerer igjennom, og hvor akselen 12 roterer. Flaten 3124 har en diameter som er større enn flatens 3122 diameter.

Tetningselementet 3120 er formet i tilstøting til midtelementet 3118 motsatt av støtteelementet 3122. Tetningselementet 3120 har en ytre ringformet flate 3126, en generelt flat radial tetningsflate 3128 og et indre hulrom (ikke vist) for opptak av akselen 12.

Støtteelementets 3116, midtelementets 3118 og tetning-selementets 312 0 respektive hulrom er innrettet på linje for å danne et sammenhengende sylindrisk hulrom gjennom friksjonsringen 3090 som akselen 12 passerer igjennom.

En tetningsring 161, som fortrinnsvis er utformet av rustfritt stål, er tilveiebrakt på akselen 12 i tilstø-ting til tetningselementet 3120. Tetningsringen 161 er sirkelformet og har en ringformet ytre flate 3054 og en ringformet indre flate, innenfor hvilken akselen 12 er plassert, når anordningen 3010 er montert for drift. En tetningsflate 3156 som er generelt flat og radial, strekker seg mellom den ytre flate 3 054 og den indre ringformede flate som avgrenser boringen for akselen 12. Tetningsflaten 3156 er parallell og i tettende inngrep med friksjonsringens 3090 tetningsflate 3128.

En akselklemme eller krave 163 er sylindrisk og tett montert på akselen 12 ved hjelp av en klemskrue 167. Akselklemmen 163 har en side 3160 utformet langs en si-de som vender mot tetningsringen 161. En indre ringformet flate av siden 3161 på kraven 163 er inneholdt på siden 3160 for å definere inngangen til boringen som skal oppta akselen 12.

Forspennings eller belastningsmidler 3130 som fortrinnsvis er et sett fjærer 3122 i rustfritt stål, er forbundet i en ende med den indre flate av akselklemmens 163 side 3160 og er forbundet i den andre ende med tetningsringens 161 overflate 3158. Hva dette angår, inneholder akselklemmens 163 side 3160 fire med radial avstand plasserte boringer som mottar fjærenes 3122 ender, og tetningsringens 161 flate 3158 inneholder fire med radial avstand plasserte boringer (ikke vist) som stemmer nøyaktig over ens med boringene i siden 3160, og som opptar fjærenes 3122 andre ender. I en foretrukket utførelse er det fire eller flere med lik radial avstand plasserte forspenningsmidler som danner forspenningsmidler 3130. En forspenningsmiddelkappe 3134 er et generelt rørformet, fleksibelt element som har ender 3138 og et midtre felt 3140. En ende passer over en tilbaketrukket ende 3159 av siden 3160 og er klemt på plass ved hjelp av en slangeklemme3162. Den andre ende 3138 passer over den ytre ringformede flate 3 054 av tetningsringen 161 og er klemt på plass med en slangeklemme 3162. Det midtre felt 3140 er generelt av en belgkonstruksjon som tillater sammenpressing og ut-strekking av kappen 3134 som tidligere beskrevet i for bindelse med tetningsringens 161 forflytting forover og bakover.

Det vises nå til fig. 26 hvor en femte utførelse 4010 av den herværende oppfinnelsen er vist montert om akselen 12. Anordningen 4010 består i hovedsak av en mellomring 4020, en friksjonsring 4090, et forspenningsmiddel 413 0, en tetningsring 161 og en akselklemme 163. Mellomringen 4020 er generelt et hult, sylindrisk rør som har en ytre, ringformet flate 4022 og et innvendig hulrom for opptak av akselen12. En første ende 4024 innbefatter en radial, flat anleggsflate. En andre ende 4026 innbefatter festemidler for tilkopling til skroggjennomgangsmellomringen 142 eller lignende, som beskrevet nærmere ovenfor.

Et basiselement 4112 er generelt et hult sylindrisk element som har en ytre ringformet flate 4116, en første boring 4118 og en andre boring 4120. Boringen 4118 strekker seg omtrent midtveis inn over friksjonsringen 4090 langs aksen A og har en ringformet flate 4122 og en støtteflate 4124 som er generelt flat og ringformet. Den andre boring 4120 er sylindrisk og orientert om aksen A og strekker seg fra første boring 4118 gjennom enden 4126 av friksjonsringen 4090 i til-støting til mellomringen 4020. Den andre boring 4120 står derfor i forbindelse med mellomringens 4020 innvendige boring og har en ringformet vegg 4128 for mottak av akselen 12.

Friksjonsringen 4090 er generelt en sylindrisk ring som har en ringformet ytre flate4132 og en ringformet indre flate som avgrenser en sylindrisk boring, idet boringen har en diameter som er større enn akselens 12 diameter. Friksjonsringen 4090 har en første ende 4134 som innbefatter en generelt flat overflate mellom den indre ringformede flate og den ytre ringformede flate 4132. En andre ende 4136 innbefatter en flat tetningsflate 4160 som strekker seg mellom den indre ring-formede flate og den ytre ringformede flate 4132.

Forspenningsmiddel 4130 består generelt av en sylindrisk fjær av rustfritt stål som omgir akselen 12. En ende av fjæren 4130 er i inngrep med basiselementets 4112 flate 4124, og fjærens 4130 andre ende er i inngrep med friksjonsringens 4090 flate 4134.

En tetningsring 161 er tilveiebrakt på akselen 12 og er fortrinnsvis utformet av rustfritt stål. Ringen 161 er generelt sylindrisk og har en flat radial tetningsflate 160 som er tilpasset til og går i tettende inngrep med friksjonsringens 4090 tetningsflate 4126 på den andre ende 413 6. En akselklemme 163 er tilveiebrakt på akselen 12 i tilstøting til og forbundet med tetningsringen 161. En klemskrue 167 benyttes til å stramme klemmen 163 til akselen 12, hvorved tetningsringen 161 holdes i en fiksert stilling på akselen 12. Den aksiale justering av apparatet fremstilt på fig. 26 når akselen driver båten forover og akterover, er beskrevet tidligere.

Det vises nå til fig. 27 hvor en sjette utførelse 5010 av den herværende oppfinnelse er vist montert på propelldrivakselen 12. Anordningen 5010 har en mellomring 502 0 som er et kort, hult sylindrisk rør som har en første ende 5022 og en andre ende 5024. Den andre ende 5024 inneholder et festemiddel for skroggjennomgangsmellomringen 142, som nærmere beskrevet ovenfor, eller til et annet middel til å forbinde tetningsenheten med skroget eller skottet. Mellomringen 5020 har en sylind risk yttervegg 5026 og et innvendig hulrom som akselen 12 passerer igjennom.

Pakningen eller membranen 5050 innbefatter et ringformet basiselement, et ben og en ringformet fot lignende dem på pakningen 50, hvilke best sees på fig. 2, 3, 9, 10 og 11. Basiselementet 5052 er montert på mellomringens 5020 flate 5034.

Glideringen 5062 har en ytre sylindrisk flate 5064 og et indre hulrom som står i forbindelse med det indre hulrom i mellomringen 5020 for opptak av akselen 12. Glideringen 5062 har en første ende 5066 som innbefatter en generelt flat, radial flate som presser pakningen 5050 sammen. En andre ende 5068 av glideringen 5062 innbefatter en generelt flat, radial flate. Sylindriske boringer 5070 er plassert med lik radiale avstand rundt sidens 5068 ringformede flate.

Friksjonsringen 5090 har generelt en avlang, hul, sylindrisk sylinder 5101 som har en sylindrisk flate 5092 og et innvendig hulrom som akselen 12 passerer igjennom. En første ende av friksjonsringen 5090 er inneholdt i hulrommet dannet av glideringen 5062 og mellomringen 5020 og tetter mot vann med pakningen 5050. En andre ende 5094 av sylinderen 5101 er festet til eller utformet i ett med en andre hul sylinder 5110 av friksjonsringen 5090.

Friksjonsringen 5090 innbefatter to ytterligere, generelt konsentriske hule sylindere 5110 og 5114 utformet i ett stykke. Ringen 5110 har en ytre ringformet flate 5116, en første side 5118 og en andre side 5120. Sidene 5118 og 5120 er generelt radiale og flate og befinner seg på motsatte sider av sylinderen 5110. Friksjons ringens tetningselement 5114 er utformet i tilstøting til sylinderen 5110 og på sylinderens 5110 side motsatt sylinderen 5101. Friksjonsringens 5114 tetningselement innbefatter en ringformet ytre flate 5122 og har en første ende 5124 som innbefatter en generelt flat radial tetningsflate 512 6. En flerhet av boringer 5128 strekker seg gjennom ringen 5110, idet boringene 5128 stemmer nøyaktig over ens med boringene 5070 i glideringen 5062.

Forspennings- eller belastningsmidler 5130, som hver fortrinnsvis er en fjær 5132 av rustfritt stål som er trædd inn over pinner 5134, hvor pinnene 5134 fortrinnsvis er laget av stål. Pinnene 5134 er langstrakte stålstenger som hver har en første ende 5135 og en andre ende 5136. Pinnenes 5134 respektive første ender 5135 er ført inn i boringer 5070 i glideringens 5062 flate 5068. Pinnenes 5134 andre ender 5136 er ført inn i boringer 5128 i ringen 5110 og strekker seg gjennom ringen 5110. I en foretrukket utførelse er det fire pinner 5134 som hver har fjærer 5132 og er plassert med lik radial avstand rundt sylinderen 5101. Fjærene 5132 holdes tilbake ved flaten 5068 i den ene ende og av flaten 5118 ved den andre ende. Justeringen av apparatet 5010 når akselen 12 beveger fartøyet forover og akterover, er som tidligere beskrevet.

Det vises nå til fig. 28 hvor en sjuende utførelse 6010 av den herværende oppfinnelse er vist montert på en propelldrivaksel 12. Anordningen 6010 er i alle hen-seender identisk med anordningen 5010 som er beskrevet i detalj ovenfor, med unntak av forspennings- eller be-lastningsmidlene 6130. Anordningen 6010 innbefatter således en mellomring 6020, en membran 6050, en glidering 6062 og friksjonsring 6090. Forspennings- eller belast-ningsmidlene 6130, lignende forspenningsmidlene 5130, består av pinner 6134 som fortrinnsvis er aksler av rustfritt stål. Pinnene 6134 har ender 6135 og ender 6136. Begge ender 6135 og 6136 er gjenget for derved via gjenger å kunne opptas i respektive muttere 6137. Mutrene 6137 er festet til glideringens 6062 flate 6068 og til ringens 6110 flate 6120.

En slangemellomring er en annen utførelse av oppfinnelsen. Det vises til fig. 29 og 30 hvor en slangemellomring 6500 er vist. Slangemellomringen 6500 består av et gjenget parti 6502, hvis gjenger er dimensjonert og utformet for å passe til mellomringens 20 gjenger 44, slik at slangeringen kan skrues inn i mellomringen 20. Gjengepartiet 6502 ender ved en flens 6504 fra hvilken en slangestøtte 6506 strekker seg på motsatt side av flensen fra gjengepartiet 6502. En sylindrisk boring 6508 strekker seg gjennom slangemellomringens 6500 som opptar akselen 12. Som forklart senere, er slangemellomringen 6500 skrudd inn i mellomringen 20, slik at slangekoplingen 6506 strekker seg mot fartøyets skrog. Enden av slangen kan føres inn på slangekoplingen 6506 og holdes på plass med et slangekoplingssystem.

Innføringen av slangemellomringen 6500 i mellomringen 2 0 er meget enkel, slik som også tilkoplingen av slangen til slangekoplingen 6506. Boringen 6508 er innrettet etter andre boringer som fartøyets aksel strekker seg igjennom, slik at slangemellomringen er enkel å montere på et fartøy med akselen montert. En propell-hylsemellomring 7002 er avbildet på fig. 31. Hylsemel-lomringen 7 002 innbefatter en rørring 7004 som har et utvendig gjenget parti 7006 med gjenger som er tilpasset til å passe til mellomringens 20 innvendige gjenger 44. En akselopptakende boring 7008 strekker seg gjennom den side av rørmellomringen 7002 som er vendt mot motoren, for opptak av akselen 12 for rotasjon. Den side av rørmellomringen 7002 som er vendt mot skroget, har en videre boring med innvendig diameter som er større enn den utvendige diameter av en propellhylse 7012 av glassfiber, som strekker seg fra boringen 7010 gjennom fartøyets skrog. En skulder 7014 er tilveiebrakt ved boringens 7010 indre ende for anlegg mot propellhylsen 7012. Fire skrueboringer 7016 er likesidet tilveiebrakt gjennom mellomringen 7002 inn i boringen 7010 for opptak av sentreringsskruer 7018. Skruene 7018 har gjengede tapper for å gjøre det mulig å skrue skruene 7018 inn i boringene 7016, og sekskantede hoder 7022 for innføring og fjerning av skruene 7018 fra boringene 7016. Skruene 7018 er ført inn i boringen 7016 for inngrep med propellhylsen 7012 for å plassere propellhylsen konsentrisk om akselen 12.

Det kan sees at monteringen av propellhylsemellomringen 7002 på mellomringen 20 er en enkel operasjon, og at propellhylsen 7012 lett kan monteres til mellomringen 7002.

Fig. 32 viser som en annen utførelse av oppfinnelsen, en propellhylse-tetningsenhet 7500. Denne utførelse tilveiebringer en propellhylse-tetningsenhet som har en propellhylse 7502 som driftsmessig er forbundet med akselens tetningssystem. I enheten vist på fig. 32 er mange av elementene identiske med elementer omtalt i tidligere utførelser av oppfinnelsen og er gitt sine tidligere referanser, idet det vises til de tidligere anvendelsesområder hvor disse elementer er omtalt mer inngående.

Propellhylsen 7501 er en spesiallaget komponent som har en del 7502 nær skroget 14, og en komponent 7503 dimensjonert for å festes til mellomringen 20. Propellhylsen 7501 er av glassfiber og er festet med glassfiberstøp-ing eller annen egnet sementering til skroget. Hylsen 7501 er faktisk en del i ett med skroget 14. Delene i enheten på fig. 32 er de samme som dem som er omtalt tidligere, og er blitt tildelt de samme henvisnings-tall. Det er beslagseising eller membran 50, glidering 62, sentreringsskruer 82 som strekker seg gjennom boringer i glideringen 62 og inn i korrekt innrettede boringer 7504 i propellhylsens 7502 innvendige endeparti for å sentrere enheten om akselen 12, friksjonsringen 90, fjæren 130, fjærkappen 134, tetningsringen 161 og akselklemmen 163. Som forklart tidligere, er det en tilleggstetning mot at vann lekker ut av akseltetnings-systemets ramme og inn i båten i kraft av membranen 50 og fjærkappen 134, selv om det skjer en langsgående eller tversgående bevegelse av akselen 12. Enheten er helt stiv fra skroget gjennom propellhylsen og akseltetningssystemet. Propellhylseenheten og akseltetningssystemet kan monteres fra akselens motorside ved å føre akseltetningssystemet 10 inn på akselen mot propellhylsen 7501, sette inn sentreringsskruene 82, deretter sette inn tetningsringen 161 og føre akselklemmen 163 på plass, forbinde akselklemmen 163 med tetningsringen 161 med skruene 165, og stramme klemskruene 167 for å feste akselklemmen 163 til akselen 12.

En lufttetningsenhet 7600 ifølge en annen utgave av oppfinnelsen er vist på fig. 33, og innbyggingen av enheten 7600 med akseltetningssystemet 10 er vist på fig.

34. Lufttetningsenheten er en nødanordning, og aktiv-eres for å gå i inngrep med akselen 12 som ikke skal være i rotasjon. Som tidligere forklart, innbefatter systemet 10 mellomringen 20, pakningen 50, glideringen 62, sentreringsskruene 82, friksjonsringen 90, fjæren 130, fjærkappen 134, 0-ringene 169, tetningsringen 161 og akselklemmen 163. Det kan henvises til de tidligere beskrivelser for omtale av disse og tilknyttede komponenter. Lufttetningsenheten 7600 er sammensatt av en lufttetningsmellomring (hunngjenget) 7602 og en lufttetningsmellomring (hanngjenget) 7604, en lufttetning 7606 og en luftventilenhet 7608. Hann-lufttetningsmellomringen har et utragende parti 7610 med utvendige gjenger 7611 tilpasset og utformet til å bli skrudd inn i mellomringens 20 mottakende gjenger 42. Lufttetningen 7606 er en ringformet plastomerkomponent som har et innvendig kammer 7612 som kan fylles med trykkluft som strømmer gjennom en nippel 7613 og en boret stamme 7614 av luftventilen 7608. Trykkluften strømmer inn i kam-meret 7612 gjennom en korrekt dimensjonert og utformet innløpsåpning 7616 for å bre seg ut og omfatte akselen 12 for å hindre eller redusere vannstrømmen langs akselen. En radial boring 7618 gjennom lufttetningsmellomringen 7604 er dimensjonert for å oppta stammen 7614 uten å la luft eller vann få strømme mellom boringen 7618 og stammen 7614. Et sett av koplingsskruer 7620 som strekker seg i lengderetningen, forbinder lufttetningsmellomringene 7602 og 7604 gjennom på linje innrettede opptaksboringer i mellomringene 7602 og 7604. En 0-ring 7622 er plassert i mellomringens 20 spor 7624 og luftmellomringens 7602 spor 7626 for ytterligere å fremme tetningen mellom lufttetningsmellomringen 7604 og mellomringen 20, og lufttetningsmellomringen 7602 og dens tilstøtende del. En langsgående boring strekker seg gjennom lufttetningsmellomringene 7602 og 7604 for å motta akselen 12 for rotasjon. Innvendig gjenget opp-taksboring 7628 er tilveiebrakt for å motta en skroggjennomgangsmellomring eller andre mellomringer som tidligere er nevnt for tilkopling av lufttetningsmellomringen til hullet i skroget. Lufttetningsmellomringene er laget av sterke, ikke-korrosive materialer slik som delrin. Lufttetningene er handelsvare og

leveres av Duramax, Inc,. og i det minste én er laget av nitril.

En propellhylse-klemmeenhet 8000 er vist på fig. 35 til bruk ved en propellhylse 7012 som vist på fig. 31. Propellhylse-klemmeenheten 8000 er et annet feste som kan benyttes med akseltetningsanordningen 10. En mellom-ringklemme 8002 har et utadragende, utvendig gjenget parti 8004 som skal skrues inn i mellomringen 20. En akselklemme 8006 er klemt rundt propellhylsen 7012 og holdes på plass av klemskruer 8008. Akselklemmen 8006 og mellomringklemmen 8002 er forbundet med hverandre gjennom et sett av koplingsskruer 8009 som strekker seg gjennom på linje innrettede boringer 8010 og 8012 i akselklemmen 8006 og mellomringklemmen 8002. Propellhylsen 7012 er forbundet i ett stykke med fartøyets skrog, som tidligere forklart. Akselopptakende boringer strekker seg gjennom mellomringklemmen 8002 og akselklemmen 8006. En 0-ring 8014 er anbrakt i møtepunktet mellom mellomringklemmen 8002, akselklemmen 8006 og propellhylsens 7012 utside for å tilveiebringe nok en tetning i enheten. For å sette sammen propellhylse-tetningsenheten, føres akselklemmen 8006 inn på propellhylsen 7012, 0-ringen 8014 plasseres ved akselklemmens 8006 indre kant, og mellomringklemmen 8002 føres deretter på til dens indre skulder 8016 ligger an mot propellhylsens 7012 ende. Klemmene festes gjennom koplingsskruer 8008, og propellhylse-klemmeenheten blir deretter skrudd på mellomringen 20. Mellomringklemmen 8 002 og propellhylseklemmen 8006 er laget av delrin eller annet sterkt, korrosjonsbestandig materiale.

En slangebærende mellomringenhet 8500 er vist på fig. 3 6 og 37. Enheten 8500 er enda et annet feste som er mulig med akseltetningsanordningen 10. Det innbefatter en slangemellomring 8502 som har en utvendig gjenget forlengelse 8504 som skal festet til mellomringen 20 ved at den blir skrudd inn i ringens 20 innvendige gjenger 42. Slangemellomringen har en forholdsvis lang forlengelse 8506 for langs en innvendig boring å oppta et lager 8507 som kan være laget av et gummilignende materiale, og som ligger an ved en skulder 8508. En radialt gjenget boring 8510 er tilveiebrakt for å motta en settskrue som skal holde lageret 8507 på plass. En utvendig sylindrisk flate 8512 mottar en slange 8514 som strekker seg forbi forlengelsen 8506 mot og inn på en propellhylse som er i ett stykke med fartøyets skrog ved det hull som akselen rager ut av. Slangen 8514 holdes på slangemellomringen 8502 av slangeklemmer 8516. En langsgående akselmottakende boring strekker seg gjennom slangemellomringen 8504. Tverrsnittopprisset vist på fig. 37 innbefatter slangemellomringens 8504 vide del, forlengelsen 8506 og propellhylsen 8507 som har langsgående, generelt halvsirkelformede spor 8520. Slangemellomringen 8502 bør være laget av et sterkt, korrosjonsbestandig materiale slik som delrin.

Montering av den slangebærende mellomringenhet 8502 er lett. Propellhylsen 8507 føres inn i forlengelsens 8506 boring til den ligger an mot skulderen 8508. Slangens 8514 ende føres deretter inn på flaten 8512 og klemmes på plass av slangeklemmer 8516. En settskrue skrus inn i boringen 8510. Enheten 8500 forbindes deretter med mellomringen 20.

Oppfinnelsen ifølge dens foretrukne utførelse tilveiebringer en virkningsfull og effektiv anordning til å hindre vann fra å lekke langs propellakselen og inn i et fartøy. Akseltetningssystemet er stivt for å hindre skade og lekkasje fra belastninger på systemet, det lar seg lett montere, uten at fartøyet må opp av vannet, og det er korrosjons- og vannbestandig. Mange fester kan benyttes med akseltetningssystemet til bruk ved mange typer fartøy, og disse fester er lette å montere og virkningsfulle og effektive i bruk.

Oppfinnelsen er blitt beskrevet i sine foretrukne utfø-relser, men variasjoner og endringer innenfor oppfin-nelsens ramme kan tenkes av fagfolk ut fra ovenstående beskrivelse og de vedføyde krav.

Claims (39)

1. En akseltetningsanordning (10) til bruk ved en drivaksel (12) som strekker seg gjennom en åpning i et fartøys skrog eller skott (14), for å utelukke at fluid strømmer inn i fartøyet og ut av nevnte anordnings (10) ramme, hvor akselen (12) er roterbar om en generelt lineær akse og har påmontert en tetningsring (161) som skal rotere med akselen (12), idet nevnte tetningsring (161) har en tetningsring-tetningsflate (160), og nevnte anordning (10) har en gjennomgang med en sentral lengdeakse (A) for opptak av akselen (12) for rotasjon, karakterisert ved at akseltetningsanordningen omfatter et mellomringmiddel (20) som innbefatter en del av nevnte gjennomgang, hvor nevnte mellomringmiddel (20 ) har et akterendeparti (32) som kan fikseres til et koplingsstykke for å feste nevnte akseltetningsanordning (10) til et fartøys skog eller skott (14), gjennom hvilket akselen (12) passerer; glideringmiddel (62) som har en del av gjennomgangen og er forbundet med nevnte mellomringmiddel (20), idet nevnte glideringmiddel (62) er stasjonært i den aksiale retning i forhold til nevnte mellomringmiddel (20); membranmiddel (50) som har et første og et andre parti, idet nevnte første parti er anbrakt mellom og danner en vanntett tetning mellom nevnte mellomringmiddel (20) og nevnte glideringmiddel (62); friksjonsringmiddel (90) som har en del av nevnte gjennomgang, idet nevnte friksjonsringmiddel (90) har et parti som operativt er forbundet med nevnte andre parti av membranmidlet (50) i en vanntett tetning, og har et andre parti som har en friksjonsring-tetningsflate (126) rundt nevnte gjennomgangs lengdeakse (A) og er plassert og utformet til å gå i inngrep med nevnte tetningsring-tetningsflate (160) for å danne en generelt vanntett tetning; og forspenningsmiddel (13 0) som samvirker med nevnte glideringmiddel (62) til innretting av nevnte frik-sjonsr ingmiddel (90) etter drivakselen (12), og til å presse nevnte friksjonsringmiddel (90) og nevnte friksjonsring-tetningsflate (126) mot nevnte tetningsringmiddel (161) og nevnte tetningsring-tetningsflate (160) for å opprettholde en generelt vanntett tetning til tross for akselens (12) bevegelse forover og akterover, og til tross for nevnte aksels (12) bevegelse på tvers av nevnte gjennomgangs lengdeakse A.

2. Anordning ifølge krav 1, karakterisert ved at nevnte forspenningsmiddel (130) er en fjær.

3. Anordning ifølge krav 1, karakterisert ved at nevnte forspenningsmiddel (130) er en spiralfjær som strekker seg rundt nevnte friksjonsringmiddel (103).

4. Anordning ifølge krav 1, karakterisert ved at den videre innbefatter tildeknings-middel (134) montert over nevnte forspenningsmiddel (130) for å danne en vanntett tetning mellom nevnte glideringmiddel (62) og nevnte friksjonsringmiddel (90).

5. Anordning ifølge krav 1, karakterisert ved at nevnte forspenningsmiddel (130) omfatter en flerhet av generelt stive pinner (5134, 6134) som strekker seg mellom nevnte glideringmiddel (5062, 6062) og nevnte friksjonsringmiddel, samt fjærmiddel (5132, 6132) montert på nevnte pinner (5134, 6134).

6. Anordning ifølge krav 1, karakterisert ved at nevnte glideringmiddel (62) er festet til nevnte mellomringmiddel (20) ved hjelp av justerbare festemidler (82), hvor nevnte justerbare festemidler (82) er bevegelige for å endre nevnte lengdeakses (A) retning, idet nevnte glideringmiddel (62) og nevnte friksjonsringmiddel (90) er bevegelige som svar på nevnte justerbare festemidlers (82) bevegelse, og innrettbare til nevnte aksels (12) nevnte akse (A) som svar på selektiv bevegelse av nevnte justerbare festemidler (82) .

7. Anordning ifølge krav 6, karakterisert ved at nevnte justerbare festemidler (82) er sen-trer ingsskruer , og ved at det finnes mottakelses-midler (80) for sentreringsskruer (82) i nevnte glideringmiddel (62).

8. Anordning ifølge krav 6, karakterisert ved at nevnte justerbare festemidler (82) omfatter en flerhet av generelt stive pinner (5134, 6134) anbrakt omkring nevnte aksel (12) mellom nevnte friksjonsringmiddel (5090, 6090) og nevnte glidering-middel (5062, 6062), idet hver av de nevnte pinner (5134, 6134) har en ende (5136, 6136) som kan forbindes med nevnte friksjonsringmiddel (5090, 6090), og en andre ende (5135, 6135) som kan forbindes med nevnte glideringmiddel (5062, 6062), idet hver av de nevnte pinner (5134, 6134) kan beveges i forhold til nevnte glideringmiddel (5062, 6062) og nevnte mellomring-middel (5020, 6020), og idet nevnte friksjonsringmiddel (5090, 6090) er bevegelige og aksialt innrettbare til akselen (12) som svar på hver av de nevnte pinners (5134, 6134) bevegelse.

9. Anordning ifølge krav 1, karakterisert ved at nevnte mellomringmiddels (20) akterendeparti er utformet for å motta den fremre ende av en skrog-gjennomgangsmellomr ing (142, 148).

10. Anordning ifølge krav 9, karakterisert ved at nevnte mellomringmiddel (20) kan virke sammen med en skroggjennomgangsmellomring (142, 148) som har et sylindrisk rørformet parti med gjenger, og den bakre ende av nevnte mellomringmiddel (20) har gjenger som passer til skroggjennomgangsmellomringens (142, 148) gjenger.

11. Anordning ifølge krav 1, karakterisert ved at nevnte friksjonsringmiddel (90) har en ytre flate, og nevnte glideringmiddel (62) har en eller flere armer som strekker seg i lengderetningen, og som slutter kontakt med nevnte ytre flate for å støtte og styre nevnte friksjonsringmiddel for aksial bevegelse.

12. Anordning ifølge krav1 , karakterisert ved at artikkelen er akselhylsen via hvilken akselen (12) strekker seg gjennom åpningen i fartøyet.

13. Fluidtettende anordning til tetting av fluidstrøm fra en propelldrivaksel (12) som strekker seg innenbords i et fartøy, hvor akselen (12) har en generelt lineær akse (A) og har påmontert en tetningsring (161) med en akseltetningsflate (160), hvilken tetningsring skal rotere med akselen, idet anordningen oppviser en akselopptakende gjennomgang, karakterisert ved at anordningen omfatter et mellomringmiddel (2 0) som har en akterende (32) for tilkopling til et koplingsstykke for å feste nevnte væsketetningsanord-ning til et fartøys skrog eller skott (14), gjennom hvilket akselen (12) strekker seg for rotasjon; friksjonsringmiddel (90) som har en friksjonsring- tetningsflate for inngrep med akseltetningsflaten for å danne en vanntett tetning; og justerbare festemidler (82) til å feste nevnte friksjonsringmiddel (90) til nevnte mellomringmiddel (20), idet nevnte justerbare festemidler (82) er bevegelige i forhold til nevnte mellomringmiddel (90), og nevnte friksjonsringmiddel (90) er bevegelig som svar på bevegelsen av nevnte justerbare festemidler (82) for å opprettholde innrettingen mellom nevnte friksjonsringmiddel (90) og akselen (12).

14. Anordning ifølge krav 13, karakterisert ved at nevnte justerbare festemidler (82) omfatter sentreringsskruer.

15.A nordning ifølge krav1 3, karakterisert ved at nevnte justerbare festemidler er en flerhet av generelt stive pinner (5134, 6134) anbrakt rundt nevnte aksel (12) mellom nevnte mellomringmiddel (5110, 6110) og nevnte glideringmiddel (5062, 6062), idet hver av de nevnte pinner har en ende (5136, 6136) som kan forbindes med nevnte mellomringmiddel (5110, 6110) og en annen ende (5135, 6135) som kan forbindes med nevnte glideringmiddel (5062, 6062), idet hver av de nevnte pinner (5134, 6134) kan beveges i forhold til nevnte glideringmiddel og nevnte mellomringmiddel, og nevnte friksjonsringmiddel beveger seg som svar på bevegelsen av hver av de nevnte pinner (5134, 6134) for å endre nevnte gjennomgangsretning.

16. Anordning som kan monteres på innsiden av et fartøys skrog eller skott (14) til bruk med en innenbords propelldrivaksel (12) som har en generelt lineær akse (A) og har påmontert en tetningsring (161) med akseltetningsf late, karakterisert ved at anordningenen omfatter et stivt mellomringmiddel plassert med avstand til drivakselen (12) for opptak av bestanddler av nevnte tetningsanordning (10), idet nevnte mellomringmiddel mottar et parti av akselen (12) for rotasjon; friksjonsringmiddel som operativt er festet til nevnte mellomringmiddel for å oppta et parti av akselen (12) for rotasjon, og som har en friksjons-ring-tetningsflate som skal slutte kontakt med akseltetningsflaten på nevnte tetningsring for å danne en vanntett tetning, idet nevnte friksjonsringmiddel kan gli i forhold til nevnte mellomringmiddel for å gi rom for aksial bevegelse av nevnte drivaksel (12); og selvstendige og separate stive festemidler på skroget eller skottet (14), hvilke kan festes til nevnte mellomring-middel for å feste nevnte anordning (10) til nevnte skrog eller skott (14), idet nevnte festemiddel har et basiselement for opptak av drivakselen (12).

17. Tetningsanordning ifølge krav 16, karakterisert ved at den videre innbefatter glideringmiddel festet til nevnte mellomringmiddel og til nevnte friksjonsringmiddel i vanntette forhold, idet nevnte glideringmiddel opptar for rotasjon et parti av nevnte aksel (12), og nevnte friksjonsring-middel kan beveges i forhold til nevnte glideringmiddel på den lineære akse (A).

18. Tetningsanordning ifølge krav 17, karakterisert ved at den videre innbefatter fjærmiddel (130, 3130, 5130, 6130) til forspenning av nevnte friksjonsring-tetningsflate mot nevnte aksel- tet-ningsf late.

19. Tetningsringanordning ifølge krav 17, karakterisert ved at nevnte glideringmiddel har en boring for opptak av et ringformet parti av nevnte friksjonsringmiddel med en klaring for å muliggjøre tversgående bevegelse av nevnte friksjonsringmiddel i forhold til nevnte glideringmiddel.

20. Tetningsringanordning ifølge krav 16, karakterisert ved at nevnte festemiddel omfatter slangemellomringmiddel (6500) for tilkopling av nevnte mellomringmiddel (20) til skroget eller skottet (14) ved en akselopptakende åpning i skroget eller skottet, og en propellhylse som kan forbindes med nevnte slangemellomringmiddel for å kunne strekke seg gjennom åpningen og for å oppta akselen (12) for rotasjon.

21. Tetningsanordning ifølge krav 20, karakterisert ved at en elastomerslange forbinder nevnte propellhylse med nevnte slangemellom-ringmiddel (6500).

22. Tetningsanordning ifølge krav 19, karakterisert ved at den videre innbefatter membranmiddel (50) som danner forbindelse mellom nevnte mellomringmiddel (20) og nevnte glideringmiddel (62) i et fluidtett forhold, og ved at nevnte mellomringmiddel omfatter en mellomring med en akselopptakende boring og en ringformet, periferisk vegg som har en kort lineær lengde i forhold til nevnte mellomrings radius, nevnte glidering omfatter et basiselement som har en akterende som kan gå i inngrep med nevnte membranmiddel, og en sylindrisk vegg med en innvendig sylindrisk veggflate som strekker seg forover over i det minste en del av nevnte friksjonsringmiddel, nevnte friksjonsringmiddel har styreringmiddel med en ringformet vegg for inngrep med nevnte glideringmiddels innvendige veggflate for å styre nevnte friksjonsringmiddel i nevnte glideringmid del og opprettholde en tetning mellom nevnte friksjons-ring-tetningsflate og akseltetningsflaten.

23. Tetningsanordning ifølge krav 22, karakterisert ved at den videre innbefatter koplingsmiddel som strekker seg lineært gjennom nevnte mellomring, nevnte membranmiddel og nevnte glidering-middel, idet den justerbart forbinder nevnte mellomringmiddel med nevnte glideringmiddel.

24. Tetningsanordning ifølge krav 16, karakterisert ved at nevnte tetningsanordning videre innbefatter glideringmiddel forbundet med nevnte mellomringmiddel og nevnte friksjonsringmiddel i et vanntett forhold, for innretting av nevnte friksjonsringmiddel etter nevnte aksel1 2.

25. Apparat for tetning mot vannlekkasje langs et far-tøys propellaksel (12) som strekker seg fra en åpning i et fartøys skrog (14) , til en mellomring (2 0) av et akseltetningssystem, idet mellomringen (20) har en akselopptakende boring og apparatfestemiddel for tilkopling til nevnte apparat, hvilket apparat er karakterisert ved akselopptakende boringsmiddel som har en boring for opptak av propellakselen (12) og for innretting etter mellomringens akselopptakende boring; mellomringfestemiddel for å feste nevnte apparat til mellomringen for å innrette nevnte apparats nevnte akselopptakende boringsmiddel til mellomringens akselopptakende boring; og koplingsmiddel for tilkopling av et akselopptakende rørformet middel som strekker seg fra skroget (14) til nevnte apparat; hvorved nevnte apparat er stasjonært for å redusere eventuell skade forårsaket av påkjenning på tvers av nevnte apparat.

26. Apparat ifølge krav 25, karakterisert ved at mellomringens apparatfestemiddel er skruegjenger, og ved at nevnte apparat er en slangemellomring, hvorved mellomringfestemidlet omfatter et gjenget parti som operativt kan gå i inngrep med nevnte mellomrings skruegjenger, og nevnte koplingsmidler omfatter en sylindrisk forlengelse for opptak av en slange som strekker seg mot nevnte skrog (14) for tilkopling av propellakselen (12) og for å hindre vannlekkasje.

27. Tetningsanordning for tetting mot vannlekkasje fra en propellaksel (12) og et fartøy som akselen passerer inn i, karakterisert ved at anordningen strekker seg gjennom fartøyets vegg og omfatter et generelt stivt mellomringmiddel som kan forbindes med veggen og har en boring for opptak av akselen (12) for rotasjon, idet nevnte mellomringmiddel har koplingsmiddel for å feste et koplingsstykke for tilkopling av mellomringmidlet til veggen; et generelt stivt glideringmiddel som har en boring for opptak av akselen (12) for rotasjon, idet nevnte glideringmiddel er festet til nevnte mellomringmiddel; et generelt stivt friksjonsringmiddel som har en boring for opptak av akselen (12) for rotasjon, og en friksjonsring-tetningsflate for inngrep med en tetningsflate som kan rotere med akselen for opprettelse av en vanntett tetning, idet nevnte friksjonsringmiddel kan festes til nevnte glideringmiddel i et bevegelig forhold; og forspenningsmiddel som samvirker med nevnte glidering-middel for innretting av nevnte friksjonsringmiddel til propellakselen (12), og for å presse nevnte friksjons-ring-tetningsflate til inngrep med den tetningsflate som er roterbar med akselen (12).

28. Tetningsanordning ifølge krav 27, karakterisert ved at nevnte forspenningsmiddel (130) er anbrakt bakenfor tetningsflaten.

29. Tetningsanordning ifølge krav 27, karakterisert ved at den videre innbefatter tetningsringmiddel som har tetningsflaten montert på akselen (12), akselklemmemiddel (163) til å holde nevnte tetningsringmiddel (161) fiksert på akselen (12), og ved at nevnte forspenningsmiddel (130) omfatter fjærmiddel som strekker seg mellom nevnte akselklemmemiddel (163) og nevnte tetningsringmiddel (161).

30. Tetningsanordning ifølge krav 27, karakterisert ved at nevnte friksjonsringmiddel har et ringformet element med forhåndsbestemt diameter, og nevnte glideringmiddel (161) er et basismiddel som har et spor med et basisparti og med en diameter som er stor nok til å motta nevnte ringformede element av nevnte friksjonsring, og nevnte forspenningsmiddel strekker seg mellom nevnte basisparti og nevnte friksjonsring.

31. Tetningsanordning ifølge krav 27, karakterisert ved at den videre innbefatter membranmiddel som forbinder nevnte mellomringmiddel og nevnte glideringmiddel i et vanntett forhold, og forbinder nevnte glideringmiddel og nevnte friksjonsring-middel i et vanntett forhold.

32. Tetningsanordning ifølge krav 31, karakterisert ved at forspenningsmiddel omfatter fjærmiddel som strekker seg mellom nevnte glideringmiddel og nevnte friksjonsringmiddel for å presse nevnte friksjonsring-tetningsflate (126) mot tetningsflaten (160).

33. Tetningsanordning ifølge krav 32, karakterisert ved at et sett stenger strekker seg mellom nevnte glideringmiddel og nevnte friksjonsringmiddel, og nevnte fjærmiddel omfatter spiraltrykk-fjær viklet om nevnte stenger.

34. Tetningsanordning for tetting av et fartøy mot vannstrøm fra en propellaksel (12) som strekker seg gjennom fartøyets vegg (14), idet anordningen har mellomringmiddel med skruegjenger som kan forbindes med veggen (14) som har en boring for opptak av akselen (12), og koplingsmiddel for tilkopling til apparat for å forbinde mellomringmidlet til veggen, hvilket apparat er karakterisert ved at det omfatter en slangemellomringenhet som innbefatter koplingsmiddel som har skruegjenger for tilpasset inngrep med mellom-ringmidlets skruegjenger for samvirkende kopling til mellomringmidlet, slange-mottakende middel til mottak av en slange som strekker seg fra fartøyets vegg, som akselen (12) strekker seg igjennom, idet slangen forbinder nevnte apparat med fartøyet, samt veggmiddel til begrensning av det stykke slangen kan plasseres inn på nevnte slangemottakende middel.

35. Slangemellomringenhet ifølge krav 34, karakterisert ved at nevnte slangemottakende middel omfatter en innvendig boring til å bære et lager til støtte av tetningsanordningen.

36. Tetningsanordning til tetting av et fartøy mot vannstrøm fra en propellaksel, hvilken anordning strekker seg gjennom den vegg av fartøyet som akselen strek ker seg igjennom, idet anordningen har mellomringmiddel som kan forbindes med veggen, en boring for mottak av akselen og koplingsmiddel for tilkopling til apparat for å tilkople mellomringmidlet til veggen, en propell-hylsemellomring som er stasjonær, karakterisert ved at tetningsanordningen omfatter rør-ringmiddel som har koplingsmiddel for samvirke med tetningsanordningens koplingsmiddel, for å sette nevnte rørringmiddel i operativ forbindelse med nevnte tetningsanordning, en akselopptakende boring, og et bakovervendt spor som er koaksialt med nevnte akselopptakende boring, og har en større diameter enn nevnte boring for opptak av en propellhylse hvis diameter er større enn akselens (12) diameter; og middel til å holde propellhylsen på plass i nevnte rørringmiddel.

37. Tetningsanordning for tetting av et fartøy mot vannstrøm fra en propellaksel (12), hvilken anordning strekker seg gjennom den vegg (14) av fartøyet som akselen (12) strekker seg igjennom, idet anordningen har mellomringmiddel som kan forbindes med veggen (14), og har en boring for opptak av akselen (12) og koplingsmiddel for tilkopling til apparat for å forbinde mellomringmidlet til veggen, en propellhylse-klemme-enhet som er stasjonær, og er karakterisert ved at den omfatter mellomringklem-memiddel som har koplingsmiddel for inngrep med mellom-ringmidlets koplingsmiddel for å sette nevnte propellhylse-klemmeenhet og nevnte mellomringmiddel i et samvirkende forhold; propellhylse-klemmemiddel som kan strekke seg rundt propellhylsen, og middel til å holde nevnte propellhylse-klemmemiddel på plass rundt propellhylsen; og middel for tilkopling av nevnte propellhylse-klemmemiddel til nevnte mellomring-klemmemiddel.

38. Tetningsanordning for tetting mot vannlekkasje fra en propellaksel og et fartøys vegg som akselen passerer inn i, karakterisert ved at tetningsanordningen omfatter propellhylsemiddel som kan forbindes med veggen og har en boring for opptak av akselen (12) for rotasjon; generelt stivt glidering-middel som har en boring for opptak av askelen (12) for rotasjon, idet nevnte glideringmiddel operativt kan tilkoples nevnte propellhylsemiddel; generelt stivt friksjonsringmiddel som har en boring for opptak av akselen (12) for rotasjon, og en friksjonsring-tetningsflate for inngrep med en tetningsflate som kan rotere med akselen til opprettelse av en vanntett tetning, idet nevnte friksjonsringmiddel er festet til nevnte glideringmiddel i et bevegelig forhold; forspenningsmiddel til å presse nevnte friksjonsring-tetningsflate til inngrep med tet-ningsf laten som kan rotere med akselen (12).

39. Tetningsanordning som kan monteres på et fartøys skrog eller skott (14) for å hindre fluidstrøm fra en propelldrivaksel (12) som strekker seg inn i fartøyet, og har en generelt lineær akse (A) og en tetningsring med en akseltetningsf late, karakterisert ved at tetningsanordningen omfatter opptaksmiddel i avstand fra drivakselen (12) for opptak av bestanddeler av nevnte tetningsinnretning, idet nevnte opptaksmiddel er nærliggende skroget eller skottet (14) for opptak av et parti av akselen (12) for rotasjon; stivt friksjonsringmiddel som er operativt festet til nevnte opptaksmiddel i nærheten av skroget eller skottet (14) for opptak av et parti av akselen (12) for rotasjon, og som har en friksjonsring-tetningsflate for kontaktslutning med akseltetnings-flaten på nevnte tetningsring for å danne en vanntett tetning, idet nevnte friksjonsring-middel er glidbart i forhold til nevnte opptaksmiddel for å gi rom for aksial bevegelse av nevnte drivaksel; og selvstendige og atskilte stive festemiddel på skrog eller skott (14), hvilke kan festes til nevnte opptaksmiddel for å feste nevnte tetningsanordning til nevnte skrog eller skott, idet nevnte skrog- eller skottfeste-middel har en boring for opptak av akselen (12).