NO891734L - Anordning ved lukke for beholdere for eventuelt infisertevaesker. - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår en anordning ved lukke for eventuelt infiserte væsker.

I dagens helsevesen legger man stadig større vekt på hygiene idet man har innsett betydningen av i størst mulig grad å redusere sjansen for smittespredning i forbindelse med prøvetaking av blod og andre kroppsvæsker.

Foreliggende oppfinnelse har til hensikt å forbedre den kjente teknikk i det den tilbyr en forbedret sikkerhet, en forenklet anvendelse og en forenklet produksjon uten å øke produksjonsomkostningene.

Oppfinnelsen beskrives under henvisning til blodprøvetaking men oppfinnelsens prinsipp er selvfølgelig anvendelig på alle områder der "ømfindtlige" væsker behandles.

I den kjente teknikk blir generelt blodprøverør som for eksempel "Vacutainer" i dag regnet som et totalt lukket system, noe som imidlertid ikke er tilfelle. Etter at en kanyle trekkes ut av kroppen i en "Vacutainer" vil det uvegerlig etterlates blod på proppen på utsiden. Dette gir en risiko mens systemet som sådan gir en falsk følelse av trygghet og sikkerhet.

I de kjente systemer må proppen til beholderen før eller siden nødvendigvis tas ut og det kan i slike tilfelle oppstå damper eller dråpespredninger rundt rørets åpning, noe som gir en potensiell usikkerhetsfaktor.

Den uttrukne propp må kastes, undersiden og sidene vil nødvendigvis ha vært i kontakt med for eksempel blod og/eller serum, noe som også gir en potensiell forurensningsfare. Også rundt beholderåpningen vil det kunne være belegg av eventuelt smittefarlig væske.

Det finnes kommersielt tilgjengelig en proppavtager som kan tres over en propp i for eksempel en "Vacutainer" og vippe denne bort fra røret, dette er imidlertid ingen god løsning da det også her kan oppstå sprut eller damper.

Foreliggende oppfinnelse har til hensikt å avhjelpe manglene ved den kjente teknikk og kjennetegnes ved det som fremgår av den karakteriserende del av søknadens hovedkrav sett i lys av de ledsagende tegninger.

Foreliggende søknad vil som nevnt beskrives i forbindelse med prøvetaging av blod men kan, også som nevnt, selvfølgelig benyttes i forbindelse med alle andre "ømfindtlige" væsker.

Fordelene ved oppfinnelsen slik den fremgår av tegningene er: med en gang det til prøverøret er satt blod eller annen væske blir det over proppen i røret anordnet en elastisk hette slik at eventuelle dråper på proppen dekkes til;

damp- eller dråpespredning forhindres ved at proppen kan fjernes fra åpningen innenfor den elastiske hette, altså i et lukket område, og at den befinner seg innelukket inntil man gjennom et eventuelt i den elastiske hette tildannet område som er trukket over åpningen, har tatt ut den prøve man ønsker. Proppen kan deretter settes ned i røret igjen i det samme lukkede system. Det hull som oppstår når for eksempel pipetten settes ned kan også benyttes som en avstryker for denne idet hullet trekker seg sammen når spenningen av den elastiske hette oppheves. Man kan på denne måte unngå kontaminering både av propp og glass-åpning. Det ovenfor beskrevne viser klart de mange muligheter dette system legger opp til.

Oppfinnelsen skal forklares nærmere under henvisning til de ledsagende tegninger.r

I tegningsark viser

Fig. 1: en hette av elastisk materiale 1 i opprullet

tilstand før den anbringes på en beholder 2;

Fig. 2: med 6 er antydet hetten 1 fra fig. 1 rullet over

proppen 3 i røret 2;

Fig. 3: gummihetten 1 er rullet over proppen 3 et stykke ned på røret 2 med et forsterket område i gummien, 7, rundt et lite perforert hull (se også fig. 3a, henvisning 7). I dette tilfelle er proppen 3 i røret 2 dekket av hetten 1 og eventuelt blod 4 på proppen

3 (fig. 2) er dermed dekket. Dette skjer umiddelbart

etter at blodprøven er tatt og altså før for eksempel sentrifugering eller ytterligere manipulering;

Fig. 4: dette tilfellet viser en ferdig sentrifugert blodprøve. Gummihetten 4 rulles noe lenger ned på

røret 1, for eksempel i hele sin lengde. Det tildannede hull 7 ligger i samme stilling som ovenfor. Proppen 3 trekkes ut av røret 2 og bort fra dennes åpning som antydet i fig. 5; Fig. 5: perforeringspunktet følger med under opptrekking av proppen 3 i det man sørger for at det legger seg i et leie som tilsvarer det som vises i fig. 6, henvisning 7; Fig. 6: når proppen 3 er plassert som vist i denne figur mot yttersiden av prøverøret 2 vil materialet i hetten ha strukket seg så mye at det på forhånd tildannede hull er anbragt over røråpningen og er blitt så stort at for eksempel en pipette 10 kan settes ned i prøve-røret 2 for oppsuging av ønsket serum. Før pipetten

10 trekkes opp og ut av hullet kan man med fordel

avspenne hetten noe slik at den virker som en avstryker for serum som eventuelt måtte foreligge på pipettespissen;

Fig. 7 og 8: viser i prinsippet det samme som før men uten på

forhånd tildannet hull; og

Fig. 9 og 10 viser i prinsippet det samme som fig. 4 og 7 men i området 7 er det her anordnet et noe fortykket gummielement for eventuell punktering med for eksempel kanyle eller sprøyte.

I figurenes ark 2 vises:

I dette ark 2 viser oppfinnelsen brukt i forbindelse med et rør for sentrifugering av blod ved hjelp av et legeme for separering av blod og serum.

Sentrifugeringselementet 11, 12 befinner seg i hetten 1 før påsetting på;

Fig. 2: røret 2 over proppen 3; Fig. 3: viser det hele ferdig montert og hetten rullet ned over røret 2; Fig. 4: viser hetten strukket ut slik at; Fig. 5: sentrifugeringselementet kan anordnes ved siden av

røret hvoretter;

Fig. 6 og 7: sentrifugeringselementet 11, 12 og proppen 3

hytter plass hvoretter;

Fig. 8: delen 11 i sentrifugeringselementet presses ut av

bæreren 12 ved hjelp av et egnet element 13, hvoretter;

Fig. 9: proppen 3 settes på plass for derved å skyve delen 11

ytterligere ned i røret hvoretter sentrifugering kan skje; og

Fig.10: eventuell ønsket uttrekking av serum eller blod-legemer kan skje ved hjelp av en pipette 10 som antydet ovenfor.

Ytterligere utførelsesform av oppfinnelsen vil være åpenbare for fagmannen på basis av figurene i tegningsarkene 3 til 6 som i det alt vesentlige viser de samme elementer som beskrevet ovenfor men med forskjellige anvendelsesvaria-sj oner.

Fordelene ved foreliggende oppfinnelse er at man på en sikker og isolert måte kan trekke ut en propp fra en beholder inneholdende ømfindtlig væske. Proppen kan under ivaretag-else av sterilitet og hygiene anbringes på siden av røret mens man som beskrevet på egnet måte kan trekke av ønsket væske.

Som antydet i ark 4, fig. 4, kan hvis ønskelig proppen fjernes fra røret separat mens den fremdeles er omhyllet av hetten uten at det derved skjer vesentlig åpning av røret.

Man kan videre tenke seg forskjellige avleveringsanordninger for væske inneholdt i røret 2, dette er antydet i ark 4, figur 8 og 9 samt figurene 10, 11 og 12.

Videre kan man tenke seg forskjellige låseanordninger for hetten over røret, dette er antydet i ark 4 og 5 ved hjelp av langs røret forskyvbare elementer lc.

Foreliggende oppfinnelse tilbyr således en enkel, rimelig og sikker innretning for håndtering og manipulering av følsom væske, i særdeleshet i forbindelse med prøvetaking, analyser-ing og behandling av eventuelt smittsomme kroppsvæsker.

Claims (1)

1.

Anordning ved lukke for beholder, særlig for risikovæsker, karakterisert ved det som fremgår av beskrivelsen og de ledsagende tegninger.