NO884354L - Innretning til avdunsting av virksomme stoffer. - Google Patents

Description

Oppfinnelsen vedrører en innretning for avdunstlng av virksomme stoffer. Oppfinnelsen vedrører særlig en innretning med et plateformet flatt hullegeme med to bredsidevegger, av hvilke i det minste den ene har et porøst utformet område, og med et glideforskyvbart anordnet, skyveraktig dekkorgan som fra en lukkestilling i hvilket det dekker hullegemets porøse område, kan forstilles til i det minste en avdunstingsstill-ing, i hvilken det porøse område i det minste delvis frigis.

En slik innretning tjener til passiv avdunstlng (eksempelvis av parfyme), samt til aktiv avdunstlng (eksempelvis av paramedisinske vlrknlngsstoffer mot f orkjølelsesplager, for avvenning av røking eller lignende). For oppnåelse av en aktiv avdunstlng holdes innretningen foran munnen eller under nesen, slik at man kan inhalere vlrknlngsstoffet gjennom det porøse avdunstingsområde.

Da det ved vlrknlngsstoffene for det meste dreier seg om lett flyktige væsker med delvis ganske høyt damptrykk, og det mellom fremstillingstidspunktet og salget til forbrukeren ofte kan gå lengre tid, samtidig som man ønsker lengst mulig anvendelsestid, spiller tap-/tetningsproblemet en stor rolle. En skikkelig avtetning kreves også fordi lovene i mange land forlanger en viss produktstabilitet, som fra land til land kan variere mellom 2-5 år. Med stabilitet skal det i forbindelse med avdunstingsinnretninger av den her angjeld-ende type særlig forstås at den væske som befinner seg i innretningen ikke skal endre seg i det lovbestemte tidsrom, altså at væsken ikke skal kunne unnvike fra innretningen. Dersom man av en eller annen årsak ikke kan garantere det foreskrevne tidsrom, må produktet forsynes med en forfalls-dato, på samme måte som næringsmidler.

Det er kjent en innretning av den innledningsvis nevnte type. Ved denne innretning har man ikke kunnet løse problemet med hensyn til gasstetthet på en tilfredsstillende. Særlig gjelder at dekkorganet i sin lukkestilling ikke er til strekkelig gasstett. Man har derfor forsynt tetningsområdet mellom hullegemet og dekkorganet med et selvklebende tetningsbånd av aluminiumfolie. Dette tetningsbånd er forholds-messig dyrt og er også vanskelig å plassere, som følge av den flate form som innretningen har. Hertil kommer at man ikke oppnår den ønskede forbedring av tettheten. En tilstrekkelig gasstett tillukking kan man ikke oppnå med selvklebebånd. For å utligne overflateruheten på hullegemet og på dekkorganet må det anvendes en rikelig mengde klebemiddel, og dette vil gi uønskede rester etter at tetningsbåndet er fjernet fra innretningen. Den med tetningsbåndet oppnådde bedring av tettheten vil dessuten bare gjelde frem til første gangs anvendelse av innretningen. Deretter vil man ha et høyt tap, som vil avkorte levetiden. Vlrknlngsstoffene er ganske dyre og man står derfor overfor et utilfredsstillende forhold som materialiserer seg ved at kunden bare for anvendt en del av det innhold han har betalt for.

Hensikten med foreliggende oppfinnelse er særlig ved en innretning av den innledningsvis nevnte type å bedre tettheten med enkle midler. Denne og andre hensikter vil forøvrig gå frem av beskrivelsen og oppnås med en innretning med de kjennetegn som er fremhevet i patentkrav 1.

Ifølge oppfinnelsen er således hullegemet forsynt med et omløpende, mot dekkorganet åpent, innskyvningstetningsbord som utvider seg utad, mens dekkorganet får inngrep med et kantavsnitt i dette innskyvningstetningsbord i sin lukkestilling, ved dette kantavsnitt på utsiden er forsynt med en til innskyvningstetningsporet svarende avsmalning. Videre er i det minste hullegemets ytre overflate i området ved innskyvningstetningsbordet og i det minste dekkorganets indre overflate i området ved sitt kantavsnitt utført som glatte, i lukkestillingen tett mot hverandre anliggende tetnlngsflater. Når det på hullegemet glidende dekkorgan skyves til sin lukkestilling, så vil dekkorganets avsmalnende kantavsnitt gå inn i innskyvningstetningssporet. Da dette spor avsmalner seg innover, vil kantavsnittet etter en viss innskyvning bare kunne skyves lengre inn i sporet med elastisk deformering av seg selv samt av i hovedsaken innskyvningstetningsporet. Derved blir de nevnte tetnlngsflater på hullegemet og på dekkorganet presset elastisk mot hverandre, hvorved det oppnås en utmerket tetningsvirkning.

Ifølge en foretrukken utførelse av oppfinnelsen er hullegemet i området ved innskyvningstetningsbordet og den deri anordnede tetnlngsflate rundt om noe forsterket, slik at derved den nevnte tetnlngsflate vil være noe forhøyet, i det minste i forhold til hullegemets porøse område. Ved innskyv-ingen av dekkorganet med kantområdet i innskyvningstetningssporet vil kantområdet gå opp på denne litt løftede tetnlngsflate. Løftingen av tetnlngsflaten bevirker på en fordelaktig måte en viss øking av den elastiske spenning hvormed tetnlngsflåtene på hullegemet i området ved innskyvningstetningsbordet såvel som på dekkorganet ved dets kantavsnitt presses mot hverandre i lukkestillingen. Dessuten vil man være garantert at disse flater over alt vil ha skikkelig innbyrdes anlegg. Videre oppnår man at dekkorganet kan utføres relativt lett forskyvbart over det resterende, særlig det porøst utformede område av hullegemet.

En videre foretrukken utførelse av oppfinnelsen er en hvor i det minste hullegemets porøst utformede bredsidevegg og dekkorganets mot denne bredsidevegg glidende vegg holdes i innbyrdes avstand ved hjelp av små avstandsglIderlbber som har en mindre høyde enn den nevnte løfteavstand mellom tetnlngsflåtene på hullegemet og i det minste det porøse område. Disse avstandsglideribber hindrer at en eksempelvis ved kondensering mellom dekkorganet og bredsideveggen innkoommet vlrknlngsstoffdråpe vil kunne gi flatefuktig ved dekkorganets forskyvning.

Ifølge en videre foretrukken utførelse av oppfinnelsen er hullegemet satt sammen av en første og en andre del, idet den andre del griper med et endeavsnitt rundt den første del, og Idet innskyvningstetningssporet dannes av en innvendig avsmalning av det nevnte endeavsnitt på hullegemets andre del. Ved en slik todelt utførelse av hullegemet er fortrinnsvis den første og andre del sammensveiset i overlappingsområdet ved hjelp av en omløpende sveisesøm. For fremstilling av sveisesømmen er fortrinnsvis hullegemets første del på omkretssiden forsynt med en omløpende tynn sveiseribbe som griper inn i en etasjeformet avsats i endeavsnittet på hullegemets andre del. Sveisesømmen hør ikke ligge lengre fra Innskyvningstetningssporet enn tilsvarende spordyhden. Særlig ved en slik stilling av sveisesømmen oppnås en betydelig avstivning i området ved innskyvningstetningssporet. Denne avstivning vil som følge av en øking av den nevnte elastiske spenning i dekkorganets lukkestilling ha en forsterkende virkning på tettheten.

Oppfinnelsen skal nå forklares nærmere under henvisning til tegningen, hvor: Fig. 1 viser et delvist gj ennomskåret sideriss av

innretningen,

fig. 2 viser et snitt A-A ifølge fig. 1,

fig. 3 viser et snitt B-B i følge fig.l,

fig. 4 viser et snitt C-C ifølge fig. 1, og fig. 5 viser et snitt D-D ifølge fig. 1.

For bedre forklaring av oppfinnelsen er de enkelte konstruk-sjonsdetaljer vist i ulike målestokker i de enkelte figurer. Innretningen er i praksis dimensjonert slik at den eksempelvis kan bæres i en lomme, og således eksempelvis får plass i en liten brystlomme på en skjorte eller en bluse. For sokkel-apparater vil størrelsen være av mindre betydning.

Det på tegningsfigurene viste plateformede flate hullegeme 1,2 består av en første del 1 (avdunstingskammerdel) og den samtidig som gripedel anvendte andre del 2 (reservekammer-del). Den første del inneholder således et avdunstingskammer la, mens den andre del 2 inneholder et vlrknlngsstoffreserve-kammer 2a. Disse to delene er sammenføyet ved hjelp av en omløpende ultralydsveis. Reservekammeret 2 er med unntak av et smalt fritt rom 2a' utfylt med en hylseformet omsluttet tampong 3 av et sugedyktig materiale. Avdunstingskammeret la og reservekammeret 2a er skilt fra hverandre med en tverrvegg ld som er utformet på den enden av den andre del 2 som rager inn i den første del 1. I tverrveggen ld er det gjennomgangs-kanaler lg. I en av disse kanalene er det ført vekelignende vlrknlngsstoffledere 4. Disse vekelignende virkningsstoff-ledere 4 rager med sine i fig. 1-3 øvre lengdeområder inn i tampongen 3. Med sine i de nevnte figurer nedre områder 4a strekker de seg inn i avdunstingskammeret la og har der en direkte avdunstingsfunksjon. Virkningsstofflederne har en i hovedsaken formstabil rettlinjet utforming og består fortrinnsvis av kjemifibre.

I tverrveggen ld er det trykkutligningsåpninger lh. Disse tjener også til fylling av reservekammeret 2a ved hjelp av insprøytningskanyler. Av avdunstingskammerdelens 1,2 bredsidevegger lb, lb' er den ene bredsidevegg lb forsynt med flere i rader anordnede avdunstingshuyll lc og er således porøs. Dekkorganet 5 er utformet som et skyver1ignende legeme som griper tett rundt hullegemets 1,2 avdunstningskammer del 1 og kan gli på denne. For begrensning av den maksimale uttrekksstilling har dekkorganet på sin innside en sentralt plassert sylindrisk anslagsknast 5a som griper inn i et anslagsbord le i avdunstingskammerdelen 1. Dette steg begrenses sideveis av steg lf og har ingen forbindelse til avdunstingskammeret la.

Lengdeområdene 4a til virkningsstofflederne 4 har en viss avstand fra sideveggene lb, lb' i avdunstingskammerdelen 1. Derved hindres en uønsket fukting av disse vegger. For at virkningsstofflederne 4 skal bibeholde denne stilling er de, som allerede nevnt, utformet i hovedsaken formstabile og rettlinjede, og de ligger beskyttet mellom radene av avdunstingshull lc. Dessuten vil stegene lf i avdunstingskammerdelen 1 sikre den innbyrdes avstand mellom veggene lb, lb'. Det er i og for seg ingen betingelse at virknings-stof f lederne absolutt ikke skal berøre sideveggene. Ved en foretrukken avstand på bare noen få 1/10-millimetre vil man ikke kunne hindre en viss innbyrdes berøring, eksempelvis ved at virkningsstofflederne bøyer seg litt. En slik berøring har imidlertid ingen betydning og kan tolereres, særlig når det bare dreier seg om punktberøring.

Overgangsområdet mellom avdunstingskammerdelen 1 og reservekammerdelen 2, samt de mellom hullegemene 1,2 og dekkorganet 5 i dets lukkestilling tett samvirkende områder, har en en ganske spesiell og ny utforming. Således har reservekammerdelen 2 i området til sitt endeavsnitt som griper om avdunstingskammerdelen 1, en innvendig, konuslignende avsmalning 2c som bidrar til dannelsen av et omløpende, mot dekkorganet 5 åpent og utad utvidet innskyvningstetningsspor 2,5. Kantavsnittet eller åpningsområdet på dekkorganet 5 er for inngrep i dette spor forsynt med en motsvarende konus-1ignende avsmalning 5b.

Den ytre overflaten på avdunstingskammerdelen er i området ved innskyvningstetningsbordet utformet som en glatt tetnlngsflate og det samme gjelder for den indre overflaten på dekkorganet, i det minste i området ved dekkorganets kantavsnitt. I lukkestillingen (fig. 2) ligger disse tetnlngsflater tett an mot hverandre. Oppruingsdybden i de nevnte tetnlngsflater utgjør mellom ca. 2/1000 mm og ca. 3/1000 mm. Dessuten er veggtykkelsen i avdunstingskammerdelen 1, i området 11 ved innskyvningstetningssporet 2b og dermed tetnlngsflaten rundt om forsterket noe, fortrinnsvis med noen få 1/10 mm.

Også de konusaktig avsmalnede flater 2c og 5b er utformet som tilsvarende glatte tetnlngsflater.

Ved det avsmalnede kantområde 5b på dekkorganet 5 er det en utragende avsats 5c. Denne avsats vil i dekkorganets lukkestilling, når altså dekkorganets kantområde griper inn i sporet 2b, ligge an mot åpningskanten 2e ved sporet. Avsatsen 5c er anordnet slik at dekkorganet for oppnåelse av lukkestillingen må trykkes noe inn i innskyvningstetningsbordet med en viss elastisk deformering. Spordybden i sporet 2b er dimensjonert slik at i denne stilling vil det i det bakre område fremdeles forefinnes et lite, omløpende hulrom ln.

Den omløpende ultralydsveis er betegnet med 6. Den ligger ikke lengre unna innskyvningstetningsbordet enn tilsvarende spordybden. Derved oppnås det en viss ønsket høyere stivhet av reservekammerdelen 2 i området ved sporet 2b. For tilveiebringelse av sveisesømmen er det rundt avdunstingskammerdelen 1 utformet en omløpende, tynn sveiseribbe lk. Denne ligger an mot den etasjeformede avsats 2d på reservekammerdelen 2. Disse spesielle sveisetekniske konstruktive tiltak muliggjør en perfekt gasstett sveis, selv om sveisen må gjennomføres med meget liten sveiseenergi for derved å unngå deformeringer av den meget tynnveggede og av avdunst-ingshullene lc svekkede avdunstingskammerdel 1. Som følge av innretningen og den lille tykkelsen til sveiseribben lk vil det i sveisekontaktområdet oppnås et optimalt svingningspot-ensial, hvorved sveiseribben lk vil trykke seg fjærende mot avsatsen 2d og med samtidig deformering forbinde seg gasstett med denne.

Mellom sveisen 6 og innskyvningstetningssporet 2b er det et smalt omløpende spor lm som fremkommer som følge av utform-ingen av sveiseribben lk og en ytterligere ribbe 11.

De tilstrebede tetnlngsforhold er som følger:

Blir dekkorganet 5, som glir lett på avdunstingskammerdelen 1 skjøvet til sin lukkestilling, så vil dekkorganets avsmalnede kantavsnitt eller åpningsområde 5b gå inn i innskyvningstetningssporet 2b. Samtidig går det opp på avdunstingskammerdelens 1 forsterkede område 11. Da veggene i reservekammerdelen 2 som følge av sveisen 6 og dens stilling bare vil gi litt etter, vil kantavsnittet på dekkorganet 5 inn-klemmes fast i sporet 2b. I sporet blir igjen et lite hulrom ln. Som anslag for dekkorganet 5 virker åpningskanten 2e på reservekammerdelen 2.

I avdunstingsrommet la foreligger det således to etter hverandre plasserte tetnlngsflater, nemlig en indre tetnings-flate mellom det fortykkede veggområde 11 og innerflaten i kantavsnittet på dekkorganet 5, samt en ytre tetnlngsflate mellom avsmalningen 5 og avsmalningen 2c. Sammenlignet med hverandre har den indre tetnlngsflate en som regel markert bedre og også sikrere tetningsvirkning enn den ytre tetnings-flate. Dersom kondensvæske kommer inn i området til den indre tetnlngsflate, så vil denne kondensvæske under kapillar-virkningen bare kunne trenge frem til hulrommet ln, hvor kappilarvirkningen brytes. Tetningen er altså praktisk talt perfekt med hensyn til å hindre en fukting av det indre tetningsområde med kondensert virkningsstoff.

Den gasstette sveis 6 utelukker tap av flytende eller allerede forgasset virkningsstoff fra reservekammeret 2a. Dersom sveisen ikke er perfekt, så vil man allikevel ha den ønskede tetthet, nettopp som følge av sporet lm som bryter kappilarvirkningen, og de dermed seriekoplede ytre tetnings-flater mellom de to avsmalningene 2c og 5b.

Særlig av fig. 2-4 går det frem at det på utsiden av bredsideveggen lb, mellom de langsgående rader av avdunst-ningshull lc, forefinnes små avstandsglideribber lp. Disse hindrer at den eksempelvis som følge av kondensering mellom dekkorganet 5 og sideveggen lb dannet virkningsstoffdråpe kan føre til en f latebefuktigelse under dekkorganets frem-forskyvning. Slik fuktiggjøring i første rekke kan oppstå på den siden hvor avdunstingsrullene er plassert, kaan man naturligvis også ha tilsvarende ribber på utsiden av sideveggen lb'. Alternativt kan slike ribber være anordnet på dekkorganets innerflater. Viktig er at avstandsglideribbene har en liten høyde (ca. 1/10 til 2/10 mm) enn tetnlngsflaten i det forsterkede veggområde 11 på hulrommet er løftet over i det minste det porøse område, slik at man bibeholder virkningen til denne fortykkelse.

I den beskrevne innretning er det bare bredsideveggene lb på avdunstingskammerdelen 1 som har avdunstingshull lc. I en slik utforming tjener innretningen først og fremt som munn-og neseinnhalator (eksempelvis for avdunstlng av et pustevei-oppfriskende, eksempelvis et medikament-virkningsstoff såsom eukalyptusolje ved betennelser i pusteveien, et virkningsstoff for avvenning av røkevanen eller lignende). For inhalering blir innretningen holdt direkte opp mot munnen eller under nesen med den siden hvor avdunstingsrullene lc er plassert. Under innpustingen vil ytterluft trenge inn gjennom de avdunstingshull som ikke dekkes av munn eller nese, og luften vil i avdunstingsrommet la stryke parallelt med bredsideveggen lb,lb' langs virkningsstofflederne 4a og vil gå inn i pusteveien, intensivt anriket med virkningsstoff.

Skal innretningen benyttes for avdunstlng av parfyme, så er avdunstingsvirkningen naturligvis størst når begge bredsidevegger lb,lb' er forsynt med avdunstingshull lc, fordi ved en slik anvendelse luften ikke går i en tvanggjennomstrøm i avdunstingskammeret la. Som parfyme-avdunstingsinnretning egner innretningen seg også i en utførelse med separat eller tilformet sokkel (reservekammeret kan befinne seg i sokkelom-rådet), eller innretningen kan ha en fotdel slik at den kan plasseres på et bord eller lignende. Som sokkel innretning kan innretningen naturligvis være dimensjonert større enn når den først og fremst er bestemt for plassering i en lomme i et klesplagg.

Claims (11)

1. Innretning for avdunstlng av virksomme stoffer, med et plateformet flatt hullegeme med to hredsidevegger, av hvilke i det minste den ene har et porøst utformet område, og med et på hullegemet glideforskyvbart anordnet, skyvelignende dekkorgan som fra en lukkestilling i hvilken det dekker hullegemets porøse område, kan bringes til i det minste en avdunstingsstilllngt i hvilken det i det minste delvist frigir det porøse område, karakterisert ved at hullegemet (1,2) har et omløpende, mot dekkorganet (5) åpent og utad utvidet innskyvningstetningsspor (2b), at dekkorganet (5) for inngrep med et kantavsnitt i dette innskyvningstetningsspor (lukkestilling) på kantavsnittets utside har en til innskyvningstetningssporet (2b) svarende avsmalning (5b), og ved at i det minste hullegemets (1,2) ytre overflate i området ved innskyvningssporet og i det minste dekkorganets indre overflate i området ved dets kantavsnitt er utformet med glatte, i lukkestillingen tett mot hverandre anliggende tetnlngsflater.

2. Innretning Ifølge krav 1, karakterisert ved at hullegemet (1,2) i området ved innskyvningstetningssporet (2b) og den deri anordnede tetnlngsflate er forsynt med en liten omløpende forsterkning, slik at den nevnte tetnlngsflate i det minste er løftet noe 1 forhold til hullegemets (1,2) porøse område.

3. Innretning ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at i det minste hullegemets (1,2) porøst utformede bredsidevegg (lb) og den mot denne glidende vegg på dekkorganet (5) holdes i innbyrdes avstand ved hjelp av meget små avstandsglideribber (lp).

4 . Innretning ifølge krav 2 og 3, karakterisert ved at avstandsglideribbene (lp) har en mindre høyde enn tilsvarende høydeforskjellen mellom hullegemets (1,2) tetnlngsflate og det porøse område.

5. Innretning ifølge et av kravene 1-4, karakterisert ved at det ved dekkorganets (5) avsmalnede kantområde forefinnes en utragende avsats (5c) som i dekkorganet (5) lukkestilling ligger an mot innskyvningstetningssporets (2b) åpningskant (2e), idet det nevnte kantområde har elastisk inngrepsamvirke med innskyvningstetningsporet, og ved at innskyvningstetningssporets (2b) dybde er dimensjonert slik at i denne tilstand vil det I sporets bunnområde forefinnes et lite omløpende hulrom (ln).

6. Innretning ifølge et av kravene 1-5, karakterisert ved at hullegemet (1,2) er sammensatt av en første del (1) og en andre del (2), idet den andre del (2) med et endeavsnitt griper om den første del (1), og ved at innskyvningstetningssporet (2b) dannes med en innvendig avsmalning (2c) av det nevnte endeavsnitt på hullegemet (1,2) andre del (2).

7. Innretning ifølge krav 6, karakterisert ved at hullegemets første del (1) og andre del (2) i overlappingsområdet er sammensveiset ved hjelp av en omløpende sveisesøm (6), at for fremstilling av sveisesømmen (6) hullegemets første del (1) på omkretsslden er forsynt med en omløpende, tynn svelserlbbe (lk), og at denne svelseribbe griper inn i en etasjeformet avsats (2d) i den andre dels (2) endeavsnitt.

8. Innretning Ifølge krav 7, karakterisert ved at sveisesømmen (6) ikke er anordnet lengre fra innskyvningstetningssporet (2b) enn tilsvarende spordybden.

9. Innretning ifølge et av kravene 6-8, karakterisert ved at hullegemets første del (1) 1 overlappingsområdet med den andre del (2) er forsynt med minst et omløpende sperrespor (lm).

10. Innretning ifølge et av kravene 7-9, karakterisert ved at hullegemets lnnerrom ved hjelp av en tverrvegg (ld) er delt opp i et av hullegemets første del omsluttet avdunstingskammer (la) og et av hullegemets andre del omsluttet reservekammer (2a), og ved at tverrveggen (ld) er utformet på den inn i den andre del (2) ragende ende av den første del (1), på den siden av sveisesømmen som vender mot reservekammeret.

11. Innretning ifølge krav 10, karakterisert ved at tverrveggen (ld) har minst en gjjennomløpskanal (lh), at i denne gj ennomløpskanal (lh) strekker seg en med sin ene ende i reservekammeret (2a) innlagt virkningsstoff-leder (4) som med sin andre ende strekker seg inn i avdunst-ningskammeret (la), at virkningsstofflederen (4) har en i hovedsaken formstabil og rettlinjet utforming og med hensyn på sin diameter er dimensjonert slik at den i avdunstnings-kammeret (la) stort sett vil forløpe uten å berøre bredslde-veggene (lb, lb' ), og at reservekammeret (2a) er fylt med et sugedyktig materiale (3).