NO883743L - Framgangsmaate og anordning for aa gi personlig luftbehandling ("air-condition"). - Google Patents

Description

Oppfinnelsen gjelder en framgangsmåte og en anordning for å gi personlig luftbehandling, hvor svette på huda fordampes og/eller fuktige klær e.l. tørkes.

Det er vanlig praksis å forsyne værelser og/eller bygningsdeler med luftbehandling ("air-conditioning"). Dette sikrer tilstrekkelig ventilasjon og holder temperaturen og fuktigheten på et nivå som gjør det mulig å oppholde seg og/eller arbeide i omgivelsene uten svetting eller frysing. Slikt luftbehandlingsutstyr er imidlertid kostbart både i anskaffelse og drift.

Monteringen av luftbehandlingsutstyr er særlig vanskelig i varme eller tropiske omgivelser. Dersom temperaturen til omgivelsene overstiger hudtemperaturen, og den relative fuktigheten til den omgivende lufta er 100%, vil fuktig, dvs. svette, ikke fordampe fra huda, slik at fordampingen kan senke hudtemperaturen og gi en følelse av kjølighet. Dette virker dersom lufta rundt er tilstrekkelig tørr, dvs. den relative fuktigheten er klart under 100%. Slik personlig luftbehandling finner delvis sted indirekte: klær som ligger an mot huda blir fuktige og avgir følgelig fuktighet til lufta. Når det gjelder de områdene av huda som er bare, vil fuktighet som fordamper resultere direkte i en velfølelse.

Situasjonen blir problematisk særlig i tilfeller ved sitting eller ligging: klærne og laken eller dyne, som forblir mellom legeme eller deler av dette og senga, blir uunngåelig fuktig. Fordamping av fuktigheten hjelper, men noen kanaler for fordampning og/eller luftbehandling finnes vanligvis ikke. Når det gjelder hudfolder og spalter mellom deler av legemet, vil det heller ikke skje moen fordampning fra disse. Dette er den normale situasjonen selvom omgivende luft er forholdsvis tørr, når temperaturen er tilstrekkelig høy for svettedannelse. Stillinga må forandres stadig, noe som er lite tilfredsstillende og heller ikke nødvendiqvis gir noen lettelse. Det skal også understrekes at stillings-forandring ikke alltid er mulig.

Et alvorlig problem ved moderne sykestell er å skape et sengemiljø med minst mulig ubehag. Særlig pasienter som er sengebundet for lenger tid eller permanent og som ikke kan snu seg selv eller bevege legemsdelene, vil uunngåelig få liggesår når de ligger på vanlige senger. Sengesår påvirker behandlingen av pasienten og bidrar mellom annnet som inngang for forskjellige infeksjoner. Liggesår utvikles på steder hvor flatetrykket mot huda er kontinuerlig høyere enn 25-35 mm HG og hvor huda er fuktig pga. svette. Disse pasientene må derfor snus eller stillinga må forandres, eksempelvis hver andre eller tredje time av pleiere. Bevegelsen eller vendingen av en sterk bevegelseshemmet pasient kan i praksis være umulig.

Det er kjent mange senger og/eller sengearrangement, hvor formålet har vært å forbedre tilstanden og pleien av pasienten. I svensk offentliggjøringsskrift 376.841 er det vist en gassfylt madrass som plasseres på senga og hvor en hjelpemadrass plasseres ovenpå. Oversida av den nedre madrassen er forsynt med perforeringer. Madrassen kobles til et trykkgass-forråd som gir et overtrykk i madrassen og den holdes oppe, uavhengig av gasslekkasjen gjennom oversida. Hjelpemadrassen er tilvirket av et por^ct materiale. Dette fordeler gasstrømmen ut gjennom oversida av den nedre madrassen jevnt over hele flata til hjelpemadrassen, som resulterer i en god ventilasjon og lufting av senga og senga holdes tørr uavhengig av svetten hos pasienten. Madrass-trykket er også foreslått innstillbart, slik at madrassen blir myk og ettergivende, med slike egenskaper at belastninga mot huda jevnes ut, hvilket er nødvendig dersom en skal hindre dannelsen av liggesår eller eksisterende liggesår skal kureres.

Mellom ulempene til denne madrasskonstruksjonen er at lufta føres inn under pasienten gjennom madrassen. I dette tilfellet er madrassens overside enten fullstendig gasspermeabel, eller den er forsynt med hull med jevne mellomrom. Når pasienten ligger på madrassen og i det minste synker delvis ned i den, lukker legemet hullet i madrassen, slik at lufta bare kan strømme ut gjennom de hullene som forblir på områder utenfor legemet. Følgelig blir ikke den tilstrebete luftbehandling av huda oppnådd. I praksis er også hygienen og rensingen av denne madrassen tvilsom. Og luft-ugjennomtrengelige laken eller liknende sjikt kan ikke plasseres over madrassen eller under pasienten, samtidig som en må unngå at forskjellige menneskelige utskillelser, så som urin, ikke får trenge ned i madrassen. Hovedformålet med oppfinnelsen er mellom annet å eliminere eller redusere de nevnte ulemper og å skape en framgangsmåte og en anordning for å gi personlig luftbehandling, som er enkel, lett å bytte ut og hygienisk, f.eks. i sykehusmiljø. Dette oppnås ved å gjennomføre framgangsmåten som er angitt i den karakteriserende delen av patentkrav 1. Dette kan f.eks. realiseres ved å gå fram som angitt i patentkrav 2. Alternativt kan en gjennomføre framgangsmåten som angitt i patentkrav 3. Ved hjelp av denne framgangsmåten blir luftbehandlingen rettet spesielt til de områder hvor det kreves: til hudflater og hudens nærhet, mest fordelaktig under klærne, hvor luftstrømmen tilpasser seg til hudflata og kjøler huda ved å fordampe fuktighet.

Ytterligere trekk ved framgangsmåten er angitt i patentkrav 4-8.

Anordningen i samsvar med oppfinnelsen er beskrevet i patentkrav 9-19.

Mellom fordelene som oppnås ved anordningen i samsvar med oppfinnelsen skal følgende nevnes. Den er enkel oppbygd og økonomisk å tilvirke og kan lettvint byttes ut samtidig som den er hygienisk. Den kan også tilvirkes for engangs bruk eller forbindes med et engangs produkt, et engangs-laken. Anordningen krever lite energi. Den drives med en liten luftmengde og med et svakt over- eller undertrykk av gass. Ved hjelp av anordningen blir gassen, så som luft, matet til eller sugd bort fra det bestemte stedet hvor den er mest nyttig og effektiv.

Oppfinnelsen og ytterligere detaljer ved den er beskrevet nærmere nedenfor under henvisning til tegningene, hvor: fig. 1 viser et perspektivriss av apparatet skjematisk gjengitt i bruk på ei seng,

fig. 2a-c viser forskjellige alternative tverrsnitt etter linja A-A i fig. 1,

fig. 3 viser detaljer ved anordningen i fig. 2a,

fig. 4 viser en annen utførelsesform av oppfinnelsen sett ovenfra,

fig. 5 illustrerer anordningen i fig. 4 sett i tverrsnitt etter linja B-B,

fig. 6 viser kanalen som brukes ved anordningen i fig. 4, mens

fig. 7 viser koblingen for tilkobling av kanalen til en slange for lufttilførsel.

Anordningen 1 er formet som et laken 2 eller liknende utbyttbart element, som vist i fig. 1. Dette plasseres mellom pasienten og senga. Senga kan omfatte en vanlig madrass 3 eller en vannmadrass eller en luftmadrass. En kanal kan kobles til ei kilde 6 for trykkgass, f.eks. ei luftpumpe, en kompressor e.l., f.eks. over en slange 7 eller et rør og en ventil 18. Kanalen 4 er hensiktsmessig plassert i lakenets lengderetning og samtidig i lengderetningen til personen som ligger på senga, så som en pasient, etter linje C-C, midt på lakenet, f.eks. i nærheten av slike deler eller områder av legemet som ligger mot underlaget. Kanalens 4 overside 5 er tilvirket av et porøst, gasspermeabelt materiale. Alternativt kan den være forsynt med små hull 10, slik at luft strømmer hovedsakelig mot huda til personen som ligger på senga. Minst en ende av kanalen 4 er lukket, idet slangen 7 er tilkoblet den motstående. Alternativt kan slangen 7 være koblet til andre deler av kanalen, idet begge ender av kanalen da er lukket. Kanalen kan også realiseres ved at bredden gjøres større enn bredden på det langstrakte luftpermeable området.

Tverrsnittet til anordningen i fig. 1 kan variere, som illustrert i eksemplene i fig. 2a-c. Ved utførelsesformen i fig. 2a, under lakenet 2, er det i lakenets lengderetning festet et kompakt, gasstett bånd eller strimmel 8, som være tilvirket av et egnet plastmateriale. Strimmelen er f.eks. limet til lakenet 2 ved kantene 8a, 8b. I utførelsesformen i fig. 2c er strimmelen 8 erstattet med et lakenliknende sjikt 9 festet til lakenet, hvilket sjikt er tett både for gass og væske. Denne utførelsesformen er særlig egnet for kroniske pasienter, slik at anordningen også tjener som effektivt dekke for madrassen. Ved utførelsesformen i fig. 2b er kanalen 4 dannet av et rørformet organ 11 som fordelaktig er festet under lakenet 2. Det rørformete organet 11 er tilvirket av et gasstett materiale, så som plast. Oversida er i det minste delvis forsynt med hull. Strimmelen 8, det rørformete organet 11 eller sjiktet 9 kan også tilvirkes av et svakt gasspermeabelt materiale.

Når kanalen 4 tilvirkes av et materiale som er gasstett eller bare svakt permeabelt, forsynes den med hull 10. Følgelig må oversida 5 av kanalen også være forsynt med et ekstra lag 12 som er tilvirket av et porøst materiale som vist i fig. 3. Dette laget eller sjiktet kan være en del av lakenet 2, som illustrert ved utførelsesformen i fig. 2a-c, eller bestå av et separat porøst lag, som plasseres over kanalen.

Permeabiliteten for luft eller gass i oversida 5 til kanalen 4 kan reguleres. Dette gjennomføres slik at enten størrelsen på hullene 10 eller deres tetthet pr. arealenhet tilpasses slik at den forandres fra en ende C av kanalen til den andre E. Det er fordelaktig at den første enden D av kanalen, dvs. ved hodeenden, har hull 10 med større størrelse eller høyere tetthet enn ved den andre enden E, dvs. ved fotenden. Følgelig vil mer luft strømme inn under den øvre delen av pasientens legeme enn under beina. Dermed blir luftinga gjort mer effektiv i de områder av ryggen og setet, som er særlig følsomme for dannelsen av liggesår.

Kanalen 4 kan tilvirkes som en adskilt anordning som kan festes til lakenet 2 eller til senga e.l. Denne modifikasjonen av oppfinnelsen er illustrert i utførelsesformen i fig. 4-6. Her er kanalen 4, som i utførelsesformen i fig. 1, plassert i lakenets og pasientens lengderetning, i lakenets midtparti. Kanalen 4 er tilvirket av en eller flere tynne rør 13, 13a, 13b, som er i det minste delvis luftpermeable. Rørene 13 er festet over et båndliknende, langstrakt underlag 16. Rundt rørene eller over dem finnes i det minste delvis luftpermeabelt sjikt 14a, fortrinnsvis et bånd 14, som er bredere enn røret og parallelt med det. Mellom underlaget 16 og sjiktet 14 er det i sidene av rørene 13 fortrinnsvis anordnet ettergivende skråplan 14, 14b, med trekantet tverrsnitt, for å hindre rørene 13 i å presse ubehagelig mot huda, f.eks. når vekta av pasienten presser kanalen 4 mot sengeunderlaget. Disse skråplanene kan være tilvirket av et porøst, gasspermeabelt materiale.

Sjiktet 14a, 14 er forsynt med ei klebende flate 15 e.l., slik at kanalen 4 kan festes til underlegget, så som lakenet 2, enten permanent eller utskiftbart. Sjiktet 14a kan ha samme bredde som hele lakenet, slik det er illustrert med strekete linjer i fig. 4. Bredden på den luftpermeable delen av sjiktet 14a eller i båndet 14 er minst lik bredden av røret 13, slik at luft kan slippes gjennom hullene 10 i røret eller gjennom det porøse dekklaget videre ut av kanalen.

På sin motsatte side 14a, 14 er røret 13 forsynt med et kompakt, gasstett sjikt 16, dvs. ei nedre flate, som vist i fig. 5 og 6. Dette laget hindrer luft fra å strømmen gjennom lakenet e.l., bort fra pasienten. Dette sjiktet er ikke alltid nødvendig, fordi sengeunderlaget kan være gasstett. På den annen side trenger sjiktet 16 ikke nødvendigvis å være gassikkert, i de fleste tilfeller er det tilstrekkelig at det underliggende sjiktet er mindre permeabelt for gass enn dekksjiktet, dvs. sjiktet 14a, 14.

Diameteren på røret 13 ligger eksempelvis i området 3-7 mm, og røret er fortrinnsvis tilvirket av et elastisk materiale, så som plast. I dette tilfellet er veggen forsynt med hull 10. Dersom røret 13 er tilvirket av et porøst, gasspermeabelt materiale, så som et egnet tekstil, er det ikke nødvendigvis påkrevet med hull 10.

Kanalen 4 i samsvar med fig. 5 og 6 kan tilvirkes som metervare. En slik ensartet, langstrakt kanal kan skjæres opp i stykker med ønsket lengde og plasseres etter behov på et laken eller et annet egnet underlag under en person eller på et klæsplagg nær huda, når ulempene med svette skal unngås. Den klebende flata 15 er fortrinnsvis forsynt med beskyttelse 19, som kan tas bort når kanalen 24 festes til et underlag, som vist i fig. 6.

Anordningen i samsvar med oppfinnelsen blir koblet over kanalen 4 ved hjelp av røret eller slangen 7 til et egnet gassforråd, så som ei luftpumpe som illustrert i fig. 1 og 4. Ved behov kan anordningen også forsynes med et hensiktsmessig varme- og/eller kjøleapparat 17, som er plassert utenfor anordningen. Varmeapparatet kan brukes når værelses-temperaturen er lav, mens kjøleapparatet brukes når temperaturen i omgivelsen er høy, f.eks. i tropiske klima.

I fig. 1 eller 4 virker anordningen i samsvar med oppfinnelsen på følgende måte. Når eksempelvis en pasient p lider av svette eller liggesår, kan anordningen i samsvar med oppfinnelsen plasseres under vedkommende, over en normal madrass eller en egnet spesialmadrass. Plasseringen gjennom-føres slik at kanalen 4 plasseres under pasienten, generelt langs midtlinja C-C som vist i fig. 4. Kanalen 4 er ved hjelp av slangen 7 koblet til luftpumpa 6 og tilførselen av luft til kanalen innstilles slik at den er passende, f.eks. ved hjelp av ventilen 18. Dette betyr at trykket i kanalen 4, f.eks. inne i røret 13 i fig. 5, er så høyt at lufta kan presses gjennom det porøse sjiktet 14 gjennom hullene 10, inn under pasienten og tvinges til å gå mellom pasienten og lakenet 2, mot sengekantene, utover fra røret 13. Luft-strømmene i samsvar med pilene F vist i fig. 5 avkjøler pasientens hud og fordamper fuktigheten som avsettes på huda (539 kCal/liter vann) hvilket hindrer at senga og pasientens klær blir fuktige av svette.

Kanalen 4 er koblet til røret 7 ved hjelp av ei passende kobling. Denne er fordelaktig ei bajonettkobling, som kan brukes uten adskilte trykkorgan. Fig. 7 illustrer et hensiktsmessig koblingsstykke for sammenkobling av kanalen 4 og luftslangen 7. Koblingsstykket 20 har en konisk del med gjennomgående åpning 21 og en største diameter 20a som er større enn diameteren på kanalen 4. Koblingsstykket 20 kan dermed føres gasstett inn i kanalen 4. Slangen 7 er forbundet med ei koblingshylse 22 ved den vide enden av koblingsstykket 20. Slangen 7 er hensiktsmessig festet til hylsa 20 med friksjonsvirkning, eller kan holdes fast ved hjelp av et hensiktsmessig festeorgan, slik at slangen og festeorganet sammen danner en kontaktenthet.

Modifikasjonene i de utførelsesformene som er beskrevet ovenfor, er forbundet med en framgangsmåte hvor luft eller en annen gass innføres nær huda fra ei overtrykkskilde. Mange av de spesifiserte modifikasjonene kan også drives ved tilkobling til undertrykk, så som ei sugepumpe, som under drift fungerer i motsatt retning med hensyn på luftstrømmen. Disse modifikasjonene er aktuelle i tilfeller hvor spredningen av støv eller bakterier fra senga eller et tilsvarende underlag til folk i umiddelbare omgivelser skal hindres. Dette gjelder f.eks. for personer som er allergiske overfor støv, og generelt til sykehusmiljø. Dessuten vil sugingen av luft i forbindelse med anordningen lettere kunne tilpasses enn tilførselen av trykkluft.

Oppfinnelsen som er beskrevet ovenfor under henvisning til tegningene, kan modifiseres på forskjellige måter. F.eks. kan bredden på kanalen variere med mellom 2 og 10 cm, og kan også være lik bredden på senga, slik at bredden på det luftpermeable området faller innenfor dette området, mens bredden på den tilsvarende kanalen, hvor det brukes en rørformet kanal, kan være i størrelsesorden på noen få millimeter. I tillegg til dette kan det istedet for en kanal brukes flere, idet de disse kan være enten parallelle eller de kan tilpasses etter behov. Bortsett fra behandlingen av pasienter som er sengebundne og bortsett fra senger generelt, kan oppfinnelsen også utnyttes som en hjelp ved behandlingen av pasienter i rullestoler o.l. I dette tilfellet vil størrelsen på anordningen være mindre enn ovenfor i fig. 1 eller 4. Det vesentlige punktet er at kanalen som luft eller en annen gass mates ut fra eller suges inn i, f.eks. mellom pasientens sete og underlaget, så som setet til en rullestol er hensiktsmessig plassert under pasienten.

1. Framgangsmåte for å gi personlig luftbehandling, ("air-conditioning") hvor svette på hud fordampes og/eller fuktige klær e.l. tørkes,karakterisert vedat et smalt langstrakt flatestykke som er en del av veggen til et rørformet organ eller en kanal (4) er plassert slik at det ligger nær huda, og at det gjennom dette organet og gjennom dette flatestykket sørges for en gasstrøm, slik at svette på huda og/eller fuktighet i klærne fordampes og fjernes. 2. Framgangsmåte i samsvar med krav 1, karakterisert vedat gass, særlig luft, mates lokalt til nærheten av huda langs en linjeformet bane og gjennom en hensiktsmessig rørformet kanal (4) og at et antall utløp (10) for gassen er plassert nær den nevnte linja, slik at storparten av gassen slippes ut imot huda. 3. Framgangsmåte i samsvar med krav 1, karakterisert vedat luft suges lokalt fra hudområdet, langs en linjeformet bane og gjennom en hensiktsmessig rørformet kanal (4), og at et antall innløp (10) for luftstrømming i kanalen, er plassert i kanalen nær denne linja slik at storparten av lufta suges inn fra hudområdet. 4. Framgangsmåte i samsvar med krav 1, 2 eller 3,karakterisert vedat kanalen (4) er plassert i nærheten av de deler eller områder av legemet som er i umiddelbar berøring med andre deler av legemet eller med en del av underlaget (3). 5. Framgangsmåte i samsvar med et av kravene 1-4,karakterisert vedat kanalen (4) er plassert i et klesplagg. 6. Framgangsmåte i samsvar med krav 4, karakterisert vedat kanalen (4) er plassert i underlaget (3). 7. Framgangsmåte i samsvar med krav 4 eller 6,karakterisert vedat kanalen (4) er plassert i et laken (2) eller et liknende middel som skal plasseres for å holde underlaget (3) rent. 8. Framgangsmåte i samsvar med et av kravene 1-7,karakterisert vedat kanalen (4) er utformet som en separat enhet som, etter behov kan kobles til et klesplagg til underlaget e.l. 9. Anordning for å gi personlig luftbehandling, for å fordampe svette på huda og/eller tørke fuktige klær,karakterisert vedat det omfatter minst en langstrakt, rørformet kanal (4) som er plassert i nærheten av huda, idet kanalveggen (5) er i det minste delvis gasspermeabel, særlig for den sida som holder mot huda, og hvilken kanal er koblet til et overtrykk eller undertrykk (6). 10. Anordning i samsvar med krav 9, karakterisert vedat kanalen er formet som et separat element, som kan kobles til et klesplagg og/eller til et underlag e.l. 11. Anordning i samsvar med krav 10, karakterisert vedat kanalen er utformet for engangsbruk. 12. Anordning i samsvar med krav 10 eller 11,karakterisert vedat kanalen (4) er forsynt med ei klebende flate (15) og at denne i sin tur er forsynt med beskyttelse (19) som er avtakbar når kanalen festes til under laget. 13. Anordning i samsvar med et av kravene 8-12,karakterisert vedat det under den sida (16) av kanalen (4) som vender lenger bort fra huda enn andre deler av kanalen, men fremdeles nær opptil huda, er gjort dårlig permeabel for i det minste gass. 14. Anordning i samsvar med et av kravene 8-13,karakterisert vedat kanalen (4) danner en del av et laken (2) e.l. 15. Anordning i samsvar med krav 14,

karakterisert vedat kanalen (4) er plassert i

lengderetningen (C-C) både til lakenet (2) og pasienten, midt på lakenet. 16. Anordning i samsvar med et av kravene 8-14,karakterisert vedat kanalens dekkflate (5) er forsynt med porøs, gasspermeabel tekstil (2, 12). 17. Anordning i samsvar med et av kravene 8-15,karakterisert vedat kanalen (4) er tildannet av et eller flere fleksible rør (13). 18. Anordning i samsvar med et av kravene 9-17,karakterisert vedat kanalen (4) er koblet til ei kilde (6) for trykkgass ved hjelp av en slange (7) hvis ende er forsynt med et konisk koblingselement (20) som kan føres inn i kanalen. 19. Anrodning i samsvar med et av kravene 9-18,karakterisert vedat det er forbundet med midler for tilførsel av gass under trykk, og at det i tillegg omfatter et varmeapparat og/eller kjøleapparat (17) for gassen, fortrinnsvis luft.

SAMMENDRAG:

Luft presses ut opp til et hudområde langs en rørformet kanal (4) slik at det ved luftstrømningen gjennom kanalens vegg oppnås fordamping av svette og/eller tørking av klær.

Fig. 1

Claims (1)

1. Framgangsmåte for å gi personlig luftbehandling, ("air-conditioning") hvor svette på hud fordampes og/eller fuktige klær e.l. tørkes,karakterisert vedat et smalt langstrakt flatestykke som er en del av veggen til et rørformet organ eller en kanal (4) er plassert slik at det ligger nær huda, og at det gjennom dette organet og gjennom dette flatestykket sørges for en gasstrøm, slik at svette på huda og/eller fuktighet i klærne fordampes og fjernes.

2. Framgangsmåte i samsvar med krav 1, karakterisert vedat gass, særlig luft, mates lokalt til nærheten av huda langs en linjeformet bane og gjennom en hensiktsmessig rørformet kanal (4) og at et antall utløp (10) for gassen er plassert nær den nevnte linja, slik at storparten av gassen slippes ut imot huda.

3. Framgangsmåte i samsvar med krav 1, karakterisert vedat luft suges lokalt fra hudområdet, langs en linjeformet bane og gjennom en hensiktsmessig rørformet kanal (4), og at et antall innløp (10) for luftstrømming i kanalen, er plassert i kanalen nær denne linja slik at storparten av lufta suges inn fra hudområdet.

4. Anordning for å gi personlig luftbehandling, for å fordampe svette på huda og/eller tørke fuktige klær,karakterisert vedat det omfatter minst en langstrakt, rørformet kanal (4) som er plassert i nærheten av huda, idet kanalveggen (5) er i det minste delvis gasspermeabel, særlig for den sida som holder mot huda, og hvilken kanal er koblet til et overtrykk eller undertrykk (6).

5. Anordning i samsvar med krav 4, karakterisert vedat kanalen er formet som et separat element, som kan kobles til et klesplagg og/eller til et underlag e.l.

6. Anordning i samsvar med krav 4 eller 5,karakterisert vedat kanalen (4) er forsynt med ei klebende flate (15) og at denne i sin tur er forsynt med beskyttelse (19) som er avtakbar når kanalen festes til underlaget.

7. Anordning i samsvar med et av kravene 4-6,karakterisert vedat det under den sida (16) av kanalen (4) som vender lenger bort fra huda enn andre deler av kanalen, men fremdeles nær opptil huda, er gjort dårlig permeabel for i det minste gass.

8. Anordning i samsvar med et av kravene 4-7,karakterisert vedat kanalen (4) danner en del av et laken (2) e.l, fortrinnsvis slik at den er plassert i lengderetningen (C-C) både til lakenet (2) og pasienten, midt på lakenet.

9. Anordning i samsvar med et av kravene 4-8,karakterisert vedat kanalens dekkflate (5) er forsynt med porøs, gasspermeabel tekstil (2, 12).

10. Anordning i samsvar med et av kravene 4-9,karakterisert vedat kanalen (4) er tildannet av ett eller flere fleksible rør (13).

18. Anordning i samsvar med et av kravene 9-17,karakterisert vedat kanalen (4) er koblet til ei kilde (6) for trykkgass ved hjelp av en slange (7) hvis ende er forsynt med et konisk koblingselement (20) som kan føres inn i kanalen.

19. Anrodning i samsvar med et av kravene 9-18,karakterisert vedat det er forbundet med midler for tilførsel av gass under trykk, og at det i tillegg omfatter et varmeapparat og/eller kjøleapparat (17) for gassen, fortrinnsvis luft.