NO882048L - Stillas. - Google Patents

Description

Den foreliggende oppfinnelse vedrører en tribune for oppstilling av den type som omfatter en rekke oppstillingstrinn som er arrangert med en trinnvis utforming for å bære en gruppe mennesker såsom ved gruppefotografering, eller for et stående eller sittende publikum.

I US-patentskrift 1.839.679 omtales den en tribunekonstruk-sjon for et sittende publikum og hvor oppstillingstrinnene bæres av adskilte bjelker som skråner bakover. Hver bjelke understøttes i sin tur av adskilte avstiverpar eller ben som er arrangert i en omvendt V-form. Benenes nedre ender er sammenføyet av felles avstiverstenger som løper parallelt med oppstillingstrinnene, og et enkelt stag som er beliggende under hver bjelke forbinder stagstengene med den tilhørende bjelkes nederste del. Denne kjente tribune har følgelig en forholdsvis stiv konstruksjon og følgelig må hvert ben omhyggelig innstilles individuelt.

Ifølge den foreliggende oppfinnelse bæres oppstillingstrinnene av adskilte trefotkonstruksjoner og de er sammenføyet med fleksible koblinger. Trefotkonstruksjonen kan således stå i ulike skråstillinger uten at konstruksjonens totale stabilitet reduseres.

Oppfinnelsen skal nå eksemplifiseres i den etterfølgende beskrivelse under henvisning til de medfølgende tegninger, hvori: Fig. 1 viser et perspektivriss av en tribuneseksjon med fire trinn hvor det er tilføyet en forlengelsesseksjon med to trinn. Fig. 2 og 3 viser side- henholdsvis enderiss av en av tribunens bærekonstruksjoner. Fig. 4 viser et reelt perspektivriss av en annen bærekonstruksjon for tribunen ifølge oppfinnelsen. Fig. 5 viser et detaljert sidesnitt av den nedre ende av bærekonstruksjonens bjelke. Fig. 6 og 7 viser ende og sidesnitt av den nedre ende av et av bjelkens støtteben. Fig. 8 viser et sidesnitt av forbindelsen mellom støtte-benene og bjelken.

Fig. 9 viser snittet A-A ifølge fig. 8.

Fig. 10 viser et vertikalsnitt gjennom et sett avstandsstykker som anvendes under nivåinnstillingen av bærekonstruksjonen. Fig. 11 viser et plansnitt av en fotograftribune som er konstruert med en rekke bærekonstruksjoner. Fig. 12a-e viser perspektivriss i skjelettform over de forskjellige trinn under oppreisningen av en bærekonstruksjon. Fig. 13 viser et detaljert sidesnitt av forbindelsen mellom bærekonstruksjonen og to oppstillingstrinn. Fig. 14 viser et delvis bortskåret plansnitt av denne forbindelse . Fig. 15, 16 og 17 viser detaljer vedrørende forbindelsen mellom en endebjelke og et oppstillingstrinn i henholdsvis lengdesnitt, horisontalsnitt og tverrsnitt. Fig. 18 viser et snitt gjennom et oppstillingstrinn for tribunen.

Tribuneseksjonen med fire trinn som vises på fig. 1, omfatter to adskilte bærekonstruksjoner 1, 2. Hver konstruksjon omfatter bjelker 3, 4 med bokstverrsnitt og som skråner bakover med en vinkel på ca. 45° i forhold til horisontalplanet, og som bæres av to foroverskrånende bakre ben 5, 6 som er arrangert med en omvendt V-form slik at det dannes en trefotkonstruksjon. Hvert par av de bakre ben er sammenføyet nederst ved hjelp av en avstiver 9, og et stag 11 forbinder de nedre ender av de respektive bjelker 3 eller 4 med midtpartiet på den tilhørende avstiver 9. Både bjelkenes nedre ender 3, 4 og de bakre ben 5, 6 er anordnet på bunnplater 13 for å øke bæreflaten og hindre at benene synker ned i bløt grunn. Bjelkenes 3, 4 øvre frontflater bærer en rekke adskilte V-formete braketter 14 som kan bære fire stort sett horisontale oppstillingstrinn 15 til å knytte sammen bærekonstruksjonene 1, 2.

Som det vises på fig. 2 og 3 omfatter hvert av de bakre ben 5,6 en øvre rørformet seksjon 17 hvor en nedre seksjon 18 er glidbart innsatt. I den øvre seksjon er det anordnet en rekke hull 19, og gjennom disse hull og i motsvarende hull (ikke vist) i den nedre seksjon kan det innsettes en låsetapp 20 for å bestemme benlengden. Således kan benene reguleres uavhengig på hver side av en normalstilling hvori bjelkene oppnår den ønskede 45 graders skråningsvinkel med tribunen på underlagets nivå. Fig. 3 viser benene med kortest lengde mens fig. 2 viser disse i uttrukket stilling. Benenes nedre parti er svingbart forbundet med avstiveren 9 ved hjelp av en løsgjørbar forbindelse 21. Staget 11 er tilsvarende løsgjørbart og svingbart festet til avstiveren 9, men den er ikke-løsgjørbart opplagret ved 22 ved den nedre ende av den tilhørende bjelke 3, 4, slik at stangen kan opplagres på langs av bjelken og festes med et klips 23.

Hvert benpar er med sine øvre ender festet til et par L-formete legemer 25 som er opplagret sammen med 24 (fig. 3) og danner et U-formet hode. Det L-formede legemes innerflater er utformet med motsatt oppadrettede åpne spor 26. En tapp 27 som opptas i et hull 28 i den tilhørende bjelke kan følgelig legges ned i motstøtende spor og fastlåses ved hjelp av sperrehaker 29 som er svingbart montert på de øvre flater til det kjeveformede legeme 25 ved hjelp av bolter 30.

Både bjelkene 3, 4 og benene 5 og 6 har halvkuleformede

føtter 80 (fig. 2) som under anvendelse er svingbart nedsatt i en sokkel i form av et hull 81 i den tilhørende bunnplate 13. Bunnplaten kan derved skråstilles i forskjellige stillinger på ujevnt underlag samtidig som at foten opprettholder et sikkert feste i sokkelen 81. Platene 13 er på den ene side utstyrt med en oppadragende flens 82 for innsetting av en wire slik at platene kan forskyves under foten 80.

Ved hjelp av en forlengelsesseksjon kan firetrinns-seksjonen utvides til en seksjon med seks trinn. Bjelkene 3,4 er utstyrt med aksialtapper 85 (se fig. 2) for å motta forlengelses-stykkenes 3a, 4a bjelkeseksjoner. Disse forlengelsesstykker har åpne nedre ender som danner en sokkel 86 for å motta tappene 85. På de nedre ender av forlengelsesstykkene er det anordnet inn-snitt ved 89 for å oppta tapper 27. Hver av de øvre frontflater av bjelkeforlengelsesstykkene 3a, 4a bærer dessuten to V-braketter 14a, 14b henholdsvis 14c, 14d (fig. 1) for å understøtte to ekstra oppstillingstrinn 15a, 15b.

Det kan anvendes lengre forlengelsesstykker for flere enn to oppstillingstrinn, og disse forlengelsesstykker kan understøt-tes av et tilsvarende lengre benpar som er anordnet med en til-hørende avstiver. Denne avstiver kan knyttes til avstiveren 9 med et ekstra stag koplet til midtpunktet på de to avstiverne.

Oppstillingstrinnene er montert trinnvis ved hjelp av braketter 14. Som det skal beskrives nedenfor er hvert oppstillingstrinn fleksibelt knyttet til den tilhørende bjelke eller forlengelsesstykke for svingbar bevegelse både i vertikal- og horisontalplanene. Dette sikrer at tribunen vil stå støtt på underlaget selv om de to bærekonstruksjonene er skråstilt i be-tydelig forskjellige stillinger.

Tribunen kan monteres ved at hvert par av de bakre ben som ligger flatt på underlaget åpnes, og avstiverne 9 monteres. Deretter legges hver bjelke på underlaget med toppartiet mellom føttene på de tilhørende ben, og stagene 11 monteres til avstiverne 9. Deretter løftes hver bjelkes toppende og de bakre ben reises opp til en opprettstående stilling, og tappene 27 settes ned i sporene 26. Trefotarrangementet av hver bjelke og dens tilhørende støtteben sikrer at bærekonstruksjonen alltid står støtt selv på et svært ujevnt underlag. Ved behov kan de bakre ben reguleres i lengderetningen for å anbringe de tilhørende bjelker i nødvendig skråstilling, idet de svingbare forbindelser 21 mellom benene 5, 6 og avstiverne 9 og den svingbare forbindelse 24 ved benenes øvre ender gjør det mulig å foreta denne regulering. Det skal bemerkes at hullene 19 kun muliggjør en grovregulering, men dette har imidlertid ingen reell betydning som følge av den fleksible kobling mellom oppstillingstrinnene og bjelkene, slik det skal beskrives nedenfor. I virkeligheten får en slik benregulering kun betydning på ekstremt ujevne underlag. Deretter monteres oppstillingstrinnene til bjelkene slik det skal beskrives nedenfor.

Dersom forlengelsesstykket for to rekker (se fig. 1 og 2) skal tilføyes, settes det ekstra bjelkestykke 3a, 4a inn på ende-tappene 85 enten ved å klatre opp på de allerede eksisterende trinn eller ganske enkelt fra en stående stilling på bakken. De ekstra oppstillingstrinn kan deretter bæres opp på den nedre seksjons oppstillingstrinn og fastmonteres.

Tribunen kan demonteres ved motsatt prosedyre.

Strekkstagene 11 kan erstattes av fleksible legemer såsom kj ettinger.

Bjelkekonstruksjonen ifølge fig. 4-9 er mer stabil enn det som er beskrevet, særlig når radantallet økes til ca. 11. Under henvisning til fig. 4 har bjelkene 151 rektangulært bokstverrsnitt og omfatter en nedre og en øvre seksjon 152 hhv. 153. På bjelkeseksjonenes oversider er det anordnet en rekke lengdeveis adskilte V-formete braketter 155 til å understøtte oppstillingstrinnene, idet den nedre seksjon har fire braketter mens den øvre seksjon har seks braketter. Den nedre bjelkeseksjon 152 skråner bakover og understøttes øverst av et fremoverheIlende første benpar 156, 157 som er anordnet i en omvendt V-form. Benene er nederst sammenknyttet med en avstiverstang 158 for nøyaktig be-stemmelse av avstanden mellom disse. Fra hver ende av avstiverstangen løper et tilhørende stag 159, 160 fremad for tilknytning til nederst på bjelken. Mot stagenes 159, 160 fremre ender er det påsveiset et tverrstag 161. En plate 162 med et hull vender bakut fra midten av tverrstaget, og hensikten med dette skal forklares nedenfor. Både benenes 156, 157 nedre ender og bjelken 151 hviler på respektive bunnplater 163.

Den øvre bjelkeseksjon 153 understøttes delvis av et andre fremoverhellende benpar 165, 166 som også er arrangert i en omvendt V-form. Disse ben er nederst forbundet med de nedre ender av det første benpar slik det skal beskrives, og de er forbundet ved hjelp av en avstiverstang 167. Disse bakerste ben 165, 166 er også mellom sine ender forbundet med et ekstra avstiverstag 168.

Koblingen mellom stagene 159, 160 og bjelkeseksjonen 152 vises i detalj på fig. 5. Stagene har firkantsboks-tverrsnitt og er sveiset til et felles hode 169 med en tverrgående nedadrettet, åpen og forover skrånende spalte 170. Et par bakovervendende adskilte parallelle plater 171 er sveiset fast til bjelkens bakside, og disse forbindes med en horisontaltapp 172. Når tribunen er i den viste monterte tilstand, er det plass til hodet 169 mellom platene idet tappen anbringes i spalten 170. Som følge av at bjelken skråner bakover mens spalten skråner fremover, holdes hodet godt og stødig festet mellom platene. Stagene kan kun av-monteres fra bjelken ved å svinge bjelken om tappen 172 i et vertikalplan mot en vertikalstilling, hvoretter hodet 169 løftes med en foroverbevegelse.

Bjelkens nedre ende er sveiset til en stort sett horisontal bunnplate 174 hvorfra en utadragende sylindrisk fot 175 med en halvkuleformet nedre ende 176 vender nedad for roterbar anbring-else i en fordypning 177 i den tilhørende bunnplate 163.

Fig. 6 og 7 viser hvordan motsatte ender av staget 160 er sammenkoblet med benene 157 og 166. Avstiverstangen 158 og benet 157 har begge firkantboks-tverrsnitt og begge er fastsveiset til en felles blokk 178. En utadragende sylindrisk fot 179 har også en halvkuleformet nedre ende 180 og rager nedad fra blokken, og en tapp 181 omfatter et hode 182 som løper stort sett horisontalt fra blokken i motsatt retning av avstiverstangen 158. Staget 160 ender i en øyering 183 som holdes fast på tappen 181 sammen med en stoppskive 184 som er lokalisert mellom øyet og blokken. Det er anordnet en tilsvarende tapp- og øyekonstruksjon i motsatte ender av avstiverstangen 158, idet de to tapper flukter aksialt slik at det kan finne sted en relativ svingebevegelse mellom stagene 159, 160 og benene 156, 157 om tappenes akser.

Det andre benpar 16 5, 16 6 har også et firkantboks-tverrsnitt, og hver av dem ender i en nedadrettet gaffel 185. På den nedre ende av hver gaffelarm er det anordnet en utadrettet tapp (peg) 185', 185'', og hodet 182 omfatter et par motsatt vertikale flater 182', 182''. Med de bakre ben 165, 166 stående stort sett vertikalt, kan gaflene 188 således slippes ned over tappene 181 mellom øynene 183 og tapphodet 182, idet flatene 182" og 182'' passerer mellom tappene 185' og 185''. Deretter kan de bakre ben svinges om tappenes akser 181 til en forovervendt skråstilt operativstilling, slik at gaflene 185 ved hjelp av tappene 185<»>,185'• holdes godt fast på tappene 181.

Fig. 8 og 9 viser hvordan det første benpar 156, 157 er koblet til den nedre bjelkeseksjon 152. Benenes øvre ender er sveiset til et felles gaffelhode 186 som omfatter et sokkelparti 187 som er sammenføyet med benene, og to stort sett parallelt adskilte armer 188, 189 rager bort fra benene. Nær armenes feste er disse sammenføyet ved hjelp av en tapp 190 med liten diameter, og ved armenes frie ender er det anordnet hull 191 for å oppta en festetapp 192. Den nedre bjelkeseksjonens øvre ender danner en åpen hylsedel 193, og i de motsatte sidevegger på hylsedelen er det videre anordnet fluktende hull 194 (fig. 9) for å motta festetappen. således kan festetappen 192, med hylsedelen 193 opptatt mellom armene på gaffelen 186, innsettes gjennom hullene 191 og 194 for å tilkoble gaffelen til bjelken.

Bjelkens underside er anordnet med en stopper 196 som er lokalisert et lite stykke nedenfor hylsedelen 193. Stopperen anvendes under oppreisningen av tribunen, slik det skal beskrives i det etterfølgende. Det andre benpar 165, 166 er tilkoblet til den øvre bjelkeseksjon 153 ved hjelp av et tilsvarende tapp- og gaffelhodearrangement som beskrevet ovenfor. Istedenfor stopperen 196 anordnet nedenfor gaffelhodet, er det anordnet en tilsvarende stopper like over hodet. Benene 165, 166 er utstyrt med innad-rettede motsatte stopplegemer 201, 202 (fig. 4) et lite stykke nedenfor avstiverstangen 168. Under sammenmonteringen anvendes disse slik det skal beskrives nedenfor.

Under henvisning til fig. 8 omfatter den nedre ende av den øvre bjelkeseksjon 153 en aksial pluggtapp (spigot) 198. Denne kan danne en tett glidende pasning inne i hylsedelen 193 og omfatter en tverrgående spalte 199 som løper aksialt fra plugg-tappens ytre ende for å motta tappen 19 2. Således kan pluggenden skyves inn i hylsedelen når tappen 192 er i stilling. Av sikker-hetsgrunner kan det anordnes et sperrearrangement (ikke vist) for å holde de to bjelkeseksjoner sammen etter at de er montert slik at de kun kan trekkes fra hverandre ved manuell utløsning av sperren.

Fig. 10 viser et sett av avstandskapsler som anvendes til å nivåinnstille bjelkemontasjen dersom det blir nødvendig å reise opp tribunen på ujevne underlag, f.eks. på en idrettsarena. Tegningens venstre og høyre halvdel viser to noe forskjellige utførelsesformer. Tegningen viser et sett med fire sirkelformige kapsler A-D som er satt oppå hverandre, idet bredden av kapslene stort sett avtar fra bunnkapselen D til den øverste kapselen A. Oversiden til hver kapsel omfatter en sentral fordypning 205 som, bortsett fra kapselen A, har samme størrelse som fordypningen i bunnplatene 163, idet en av disse (E) er vist på tegningen. Kapselens A fordypning 205' har noe mindre diameter enn de andre kapsler, og grunnen for dette skal kort forklares. Hver fordypning omfatter stort sett en oppadrettet sylindrisk sidevegg 206 som leder til en delvis konkav sfærisk bunnvegg 207, hvis sirkelradius er tilpasset til føttenes 175 og 179 undersider. De

øvre flater av de to nederste kapsler C og D omfatter ringformige utsparinger 208 henholdsvis 209, for å oppta og lokalisere sideveis de sylindriske fremspring 210, 211 som er anordnet på den nedre flate av kapslene B henholdsvis C. Bunnplaten E omfatter en oppadstående ring 212 som omslutter fordypningen 177, og den nederste kapsel D har en utsparing 213 på undersiden for å passe over og sideveis lokalisere kapselen på bunnplaten. Undersiden av kapselen A omfatter en sentral pluggdel 214 som passer inn i og frembringer en sideveis lokalisering i samtlige av fordypningene 205 til de øvrige fire kapsler eller i fordypningen 177 i bunnplaten.

Det skal bemerkes at for kapslene A og B er løftet X, X' mellom kapselens øvre flate kapselen og den øvre flate på den umiddelbart nedenforliggende kapsel, er ca. halvparten av det samme løft for kapslene C og D, (Y, Y' respektivt). Det samlede løft mellom fordypningen 205 i den øvre kapselen og fordypningen 177 til bunnplaten E kan varieres ved å anvende ulike kapsel-kombinasjoner. Det kan oppnås totalt seks forskjellige løft-kombinasjoner under anvendelse av kapslene, E+A, E+D, E+D+A, E+D+C, E+D+C+B og E+D+C+B+A. Vanligvis anvendes det to kapsel-sett sammen med de bakre bunnplatene. På bakkenivået gir kombi-nasjonen E+D den tilstrekkelige bjelkeskråning (dvs. 44°) mens på ujevnt underlag kan bjelkene omflyttes til denne skråning ved å forandre kapselkombinasjonen under de ene eller begge av de bakre ben etter behov.

Anvendelse av kapsler med avtakende diameter gir stabilitet mot sideveis belastninger selv når det er behov for store løft. Videre sikrer kapslenes fasong at ingen kapsel med større eller den samme diameter kan lokaliseres på toppen av den andre. Særlig skal det bemerkes at siden kapselens A fordypning 20 5 er mindre enn fordypningen på de andre kapsler, kan det ikke anbringes enda en ytterligere kapsel A siden dennes plugg 214 ikke passer inn i fordypningen.

Det kan oppnås andre løft ved å anvende større antall kapsler og/eller ulike individuelle løft. De støpte (east) kapsler kan ha vilkårlig tverrsnitt, eksempelvis kvadratisk istedenfor sirkelformig tverrsnitt. Fig. 11 viser hvordan en tribune for gruppefotografering kan konstrueres av seks bærekonstruksjoner ifølge fig. 4-9, selv om montasjen ifølge fig. 1-3 også kan anvendes. Hvert tilstøtende bjelkepar 151a-f er sammenknyttes ved hjelp av en rekke oppstillingstrinn 215 som hver sammenføyer bjelkeparets tilhørende braketter 155. Oppstillingstrinnene er montert til brakettene for leddsammenføyning i vertikale og horisontale plan som beskrevet nedenfor. Når det således anvendes mer enn tre bjelker kan tribunen krummes til den viste bueform. Oppstillingstrinnene på den midtre tribuneseksjon 216 har samme lengde som oppstillingstrinnene på de to tilstøtende seksjoner 217, 218, mens bjelkene 151b og 151e er anbrakt vendende fremover i forhold til bjelkene 151c og 151d, slik at de fire innerbjelkene forblir stort sett parallelle. Selv om de bakre oppstillingstrinn på de ytre seksjoner 219, 220 har samme lengde som oppstillingstrinnene for de andre seksjoner, avtar lengden på de gjenværende oppstillingstrinn bakfra og fremover slik at endebjelkene 151a og 151f blir stående på linje med kamera. Bærekonstruksjonene for endebjelkene er dessuten symmetriske slik at de ytterste støtteben er vertikale og rager ikke forbi utenfor endebjelkene hvor de kommer inn i kamerabildet. Som vist kan det også anvendes smalere bunnplater 163' for ytterbjelkene. Bortsett fra dette er bjelkekonstruksjon-ene som beskrevet ovenfor. Fig. 12a-e viser sekvensvis hvordan bærekonstruksjonene ifølge fig. 4-9 kan reises opp. Først legges strekkstagene 159, 160 med de påfestede ben 156, 157 på bakken i nødvendig stilling. Som vist holdes benene i samme plan som strekkstagene under lagring og transport ved hjelp av en tapp 192 som settes inn gjennom gaffelhodet 186 og platen 162 med åpning. Deretter kobles den nedre bjelkeseksjon 152 sammen med hodet 169 på stagene, ved å senke hodet inn på tappen 172 når bjelkeseksjonen står i til-nærmet vertikal eller foroverskrånende stilling, hvoretter bjelkeseksjonen 152 svinges opp i et vertikalplan mot dens nor-male bakoverskrånende posisjon. Tappen 192 trekkes tilbake slik at benene kan løftes. Om nødvendig kan tappen 190 på gaffelhodet på dette trinn hvile midlertidig på stopperen 196 slik det fremgår av fig. 12b. Deretter løftes benene slik at gaffelhodet glir langs bjelkeseksjonen 152 inntil tappåpningen 191 på hodet faller sammen med åpningen 194 på hylsepartiet 193 hvoretter tappen 192 settes inn gjennom åpningen. Nå kan noen oppstillingstrinn tilføyes for å sikre den korrekte avstand mellom bjelkene. Dessuten kan det midlertidig innpasses målestenger mellom tilstøtende bjelker, f.eks. på det første og femte radnivå for å medvirke til å opprettholde den korrekte bjelkeavstand. Dersom det er behov for en tribune med fem rader kan alle trinnene tilføyes for å fullføre tribunemontasjen.

Dersom det er behov for en tribune med elleve rader, til-føyes de bakre ben 165, 166 ved å senke gaflene 185 inn på tappene 181 som beskrevet. Stopperne 201 og 202 kan nå hvile på de første ben 156, 157 som som vist på fig. 12c slik at gaffelhodet 186 på de bakre ben løftes noe over gaffelhodene på front-benene. Gaffelhodet på de bakre ben kobles sammen med de øvre bjelkeseksjoner 153 med de tilhørende tapper 192 (fig. 12d). Med den øvre stopper 196 kan bjelken midlertidig hvile på tappen 190 på det øvre gaffelhode under anvendelse av denne stopper før festepinnen settes inn. Deretter omgripes den nedre ende av seksjonen 153 og skyves oppad for å muliggjøre at tappdelen 198 kan gli inn i hylsedelen 193 på bunnbjelkeseksjonen (fig. 12e). Til slutt kan de gjenstående oppstillingstrinn tilføyes.

Bjelkekonstruksjonens nivåinnstilling kan grovjusteres på ethvert trinn før trinnene monteres. Tribunen demonteres i omvendt rekkefølge av tribunereisningen.

Det kan anordnes støtteskinner som forløper langs tribunens bakside parallelt med oppstillingstrinnene. Skinnene kan under-støttes av opprettstående sprosser som er festet til bjelkene på hensiktsmessige høydenivåer. Det kan også anordnes støtteskinner langs tribunens ender, særlig på endene av de høyeste oppstillingstrinn .

De øvre bjelkeseksjoner 153 kan omfatte to eller flere seksjoner. Mindre tribuner med fem eller sju rader kan konstrueres ved det samme prinsipp, med kun den forskjell at skråningen av enkeltparet av støtteben vil være nærmere hellingen til de bakre ben 165, 166.

En måte å sammenkoble oppstillingstrinnne med bjelkene skal nå beskrives i detalj under henvisning til fig. 13 og 14. En horisontal øvre gren 31 på hver bærebrakett 14 eller 155 bærer en tapp 3 2 med et oppadragende hode ca. midtveis mellom enden. Det venstre oppstillingstrinn 15'' omfatter en utadragende tunge 35 på den ene ende og som omfatter en lengdeveis ragende spalte 3 6 som kan oppta tappen 32. Den øvre flate på grenen 31 har en konveks tverrsnittkurvatur for å kunne tilpasses oppstillings-trinnets 15'' vinkelbevegelser i et vertikalplan i forhold til bærebraketten. Det andre oppstillingstrinn 15" har en ytterligere tunge 226 som rager utad fra midttykkelsen av legemets endevegg 227 og overlapper tungen 35. Denne tunges øvre flate er flat mens undersiden 228 lengdeveis er krummet konvekst i forhold til trinnet for å muliggjøre en uavhengig vertikal svingebevegelse av de to oppstillingstrinn. Oppstillingstrinnet kan også svinge uavhengig om tappen 32 i horisontalplanet. Tungen 226 omfatter den lengdeveis løpende spalte 229 som er åpen i tungens frie ende til å motta tappen 32, men den er også for smal til at tapphodet kan passere igjennom. En låseplate 230 er montert på tungens 226 overside og dette skal nå beskrives i detalj.

Platen 230 omfatter to adskilte spalter 231 som er anbrakt på tvers av trinnet og hvorigjennom et respektivt bolthode 232 settes inn i tungen 226 for å holde platen på plass samtidig som at den kan glidebeveges på tvers av trinnet. Platen tvinges til venstre ved hjelp av en kompresjonsfjær 234 som er lokalisert i en tverrgående spalte 235 i tungen 226, og støter an mot den høyre ende av spalten og mot et anslag 236 fast med platen 230. Platen har en utskjæring 237 som er beliggende over spalten 229 og omfatter en nese 238 lokalisert bak tappen. Nesens ytterkant 240 er imidlertid skråstillet slik at ettersom tappen 32 entrer spalten tvinges platen til høyre. Deretter returnerer platen under fjærvirkningen 234 for å hindre at tappen 32 forlater spalten 229. Hvert standardtrinn har en tunge 35 på den ene ende og en tunge 2 26 på den andre. For å demontere trinnet fra bære-brakettene skyves platen 23 0 til høyre, og plateendene vippes opp ved 241 for inngrep slik at tappen 3 2 forlater spalten 229. Trinnets motsatte ende løftes ut av den tilhørende tapp 32.

Isteden for å understøttes av en glidbar låseplate kan nesen 238 bæres av en klaff som er svingbar om en stort sett vertikal akse. Klaffen kan være fjæreforspent for å bringe nesen til den viste posisjon og klaffen kan tilkobles til en kabel som løper under trinnet for å svinge klaffen til en stilling hvor tappen 32 ikke forstyrres av nesen 23 8.

Fig. 15-17 viser hvordan oppstillingstrinnene på sidene kan kobles til de ytterste bærekonstruksjoner 101, 104. Bærebraket-tene er også her anordnet med tapphoder 3 2 mens endeoppstillings-trinnet 15 nederst er avtrappet på enden for å danne en øvre tunge 110. Tungen ender i et tverrgående bokslegeme 111 hvor det er utformet et hull 112 i undersiden og som kan oppta tappen 32. Således kan oppstillingstrinnet også her svinges i et vertikalt og et horisontalt plan. Som det fremgår av fig. 16 og 17 er en knott 113 festet til en spindel 114 som forløper fritt roterbart gjennom bokslegemet 111 tilstøtende til hullet 112. Spindelens underside har en flate hvortil det med skruer 116 er festet en låseplate 115. Når oppstillingstrinnet senkes ned på tappen 32 løfter tapphodet platen og entrer fritt hullet 112, idet en spalte 117 i bokslegemets 111 nedre vegg sikrer at platen 115 går klar av veggen. Deretter returnerer platen av sin egen vekt til en horisontal stilling hvor den delvis overdekker hullet 112 og hindrer at tapphodet forlater hullet. Når det er behov for å demontere tribunen roteres platen ved hjelp av knotten 113 til en stilling hvor tappen er fri til å forlate hullet 112.

Oppstillingstrinnene kan bestå av ekstrudert lettmetall.

Fig. 18 viser hvordan et oppstillingstrinn kan konstrueres av to identiske ekstruderte lengder 250, 215. Hvert ekstrudert parti omfatter et rektangulært boksparti 252, hvis to bredeste flater er forlenget til en side og danner et par parallellarmer 253, 254. Ytterkanten av en arm 253 er avtrappet innad ved 255 for å danne et flensparti 256. Denne flens overlapper med kanten 257 på den andre arm og støter an mot en ribbe 258 som er anordnet på dens innerflate. Parene av overlappende kantpartier 256, 257 sammenkobles ved hjelp av nagler 259.

Alle hovedkomponentene i tribunekonstruksjonen er av aluminiumlegeringer for å redusere vekten til et minimum.

Claims (13)

1. Tribune omfattende et par innbyrdes adskilte bærekonstruksjoner (1,2) som omfatter en bjelke (3,4;151) og et par ben (5,6;156,157) som er arrangert i en omvendt V-form for å under-støtte bjelken som skråner bakover, og et antall oppstillingstrinn (15;215) som spenner over avstanden mellom bjelkene med en avtrappet utforming, karakterisert ved at oppstillingstrinnene (15;215) er montert til hver bjelke (3,4;

151) ved hjelp av en fleksibel kobling slik at bærekonstruksjonene kan innta innbyrdes forkjellige stillinger.

2. Tribune i samsvar med krav 1, karakterisert ved en ytterligere bærekonstruksjon omfattende en bjelke (151c) og et benpar som er arrangert i en omvendt V-form for å understøtte bjelken som skråner bakover, et antall ekstra oppstillingstrinn (216) som spenner over avstanden mellom bjelken på den ekstra bærekonstruksjon og en felles bjelke (151d) i det første bjelkepar (151d,151e), idet en ende av hvert ekstra oppstillingstrinn er forbundet med en ende av en av de første oppstillingstrinn (215) mens de tilstøtende ender bæres av felles-bjelken (151d), og de ekstra oppstillingstrinn er også forbundet til begge de tilhørende bærebjelker (151c,151d) ved hjelp av fleksible koblinger.

3. Tribune i samsvar med et av de foregående krav, karakterisert ved at benene (5,6;156,157) på bærekonstruksjonene og bjelkene (3,4;151) fremre ender hviler på tilhørende dreibare bunnplater (13;163).

4. Tribune i samsvar med et av de foregående krav, karakterisert ved at de øvre ender av hvert benpar (5,6) er svingbart sammenkoblet (24), idet minst ett ben av hvert benpar har regulerbar lengde, og de nedre ender av hvert benpar er svingbart tilkoblet (21) til en tilhørende avstiverstang (9), idet hver avstiverstang ved hjelp av tilkoblingsorganer (11) er montert til den nedre ende av den tilhørende bjelke.

5. Tribune i samsvar med et av kravene 1-4, karakterisert ved at benene (156,157) på hver bærekonstruksjon er stivt sammenkoblet (186) ved benenes øvre ender, de har fast lengde, og avstanden mellom benene overspennes med av-stiverorganer (158), og de nedre benender er svingbart tilkoblet (181) til et tilhørende strekkstag (159,160) som forbinder benet med nedre ende på den tilhørende bjelke.

6. Tribune i samsvar med krav 5, karakterisert ved at hvert stagpars fremre ender er stivt sammenkoblet (169), og er løsgjørbart tilkoblet til den tilhørende bjelke.

7. Tribune i samsvar med krav 5 eller 6, karakterisert ved et ytterligere benpar (165,16 6) som er arrangert i en omvendt V-form for å understøtte et øvre bjelkeparti, idet benene øverst er stivt sammenkoblet (186) og avstanden mellom benene er forbundet ved hjelp av ytterligere avstivingsorga-ner (167, 168), og de nedre ender av ekstrabenene er løsgjørbart sammenkoplet med de nedre ender av de første benpar (156,157).

8. Tribune i samsvar med et av de foregående krav, karakterisert ved at hvert benpars øvre ender er montert til et U-formet hode (25;186) som er koblet til den tilhør-ende bjelke ved hjelp av tapp (27;192) som settes inn gjennom bjelken.

9. Tribune i samsvar med et av de foregående krav, karakterisert ved at hvert oppstillingstrinn er frem-stilt av et par hule ekstrudert legemer (250,251) som er sammenkoblet ved hjelp av en lengdeveis sammenføyning.

10. Tribune i samsvar med et av de foregående krav, karakterisert ved at hver bjelke (3,4) omfatter et antall sammenmonterte seksjoner (3,3a;4,4a;152,153).

11. Tribune i samsvar med krav 10, karakterisert ved at en av bjelkeseksjonene bærer en aksialtapp (85;198) som opptas i en fluktende hylsedel (193) som er anordnet på enden av den andre sammenkoblbare bjelkeseksjon.

12. Avstandsstykker (A,B,Cr D) som kan stables oppå hverandre til å høydeinnstille tribunen ifølge krav 7-9, karakterisert ved at hvert stablingselement med unntak av det nederste, har mindre bredde enn det umiddelbart nedenfor beliggende legeme, idet hvert elements overside er utstyrt med lokali-seringsorganer (205) for anlegg med og sideveis lokalisering av en tribunefot, og de motstående øvre og nedre flater for hvert tilstøtende par av avstandselementer er innrettet for relativ sideveis lokalisering av de to elementer.

13. Avstandselement i samsvar med krav 12, karakterisert ved at lokaliseringsorganet omfatter en fordypning (205) for å oppta tribunens føtter.