NO871321L - Vaapenbetjeningssystem for undervannsbaater samt apparat og fremgangsmaate for vaapenbetjening i dette system. - Google Patents

Abstract

Våpenbetjeningssystem (28) for undervannsfartøyer,. omfattende en beredskapsholder (34), en ramholder (32)en transportholder (36). Hver holder har. et antall dreibare festebånd (40) som er Innrettet for å opptai spor (41, 43) 1 holderne og er bevegelige mellom en Apen stilling for opptak av et våpen (W) og en lukket stilling for å holde våpenet fast. Beredskaps- og ramholderen er stasjonære mens transportholderen er bevegelig og innrettet for å bringes til kontakt med et våpen som er holdt fast i beredskapsholderen.Deretter dreies festebåndene i transportholderen rundt våpenet og festebåndene i beredskapsholderen dreies fra den lukkede til den åpne stilling hvorved transportholderen får anledning til å bevege et valgt våpen inn under ramholderens festebånd, hvilke da dreies til den stilling som holder våpenet fast mens festebåndene i transportholderen åpnes. Ved dette muliggjøres en bevegelse av transportholderen vekk fra ramholderen.

Description

Foreliggende oppfinnelse angår våpen og betjenings-systemer for undervannsfartøyer og nærmere bestemt slike be-tjeningssystemer som omfatter flere beredskapsholdere for våpen tilknyttet i det minste ett utskytingsrør og i det minste én transportholder for å overføre bestemte våpen mellom beredskapsholderne og det ene eller hvert utskytingsrør. Våpenbetjenings- eller håndteringssystemer er idag benyttet

i undervannsfartøyer for håndtering av våpen såsom torpedoer, miner og raketter e.l., og disse systemer benytter et større antall våpenholdere for å holde fast et flertall våpen til

føre

undervanns fartøyet og/dxsse våpen langs spor til et valgt ramrør. Fire våpenholdere er vanligvis anordnet for hvert våpen, og hver våpenholder forflyttes ved hjelp av konvensjonelle donkraftorganer i undervannsfartøyet. Når våpenet skal brukes beveges de valgte våpenholdere og det deri mon-terte våpen i posisjon på en innlastingsrampe for å kunne føres inn i en torpedo som gjøres klar for utskyting i et torpedorør. V.åpenholderne løsnes da fra våpenet og dette rammes inn i røret. Imidlertid er hver våpenholder utført i

to stykker, nemlig en hoveddel og en festestropp. Denne stropp må betjenes manuelt og både hoveddelen og•festestrop-pen må lagres som separate enheter når de ikke er i bruk.

I samsvar med foreliggende oppfinnelse er det skaffet til veie en rekke beredskapsholdere for våpen i undervanns f artøyet for å oppta og lagre våpen såsom torpedoer, miner og raketter som befinner seg i undervannsfartøyet, her-etter for enkelhets skyld kalt ubåt. Det er i det minste anordnet én vertikalt og tverrgående bevegelig transportholder for å føre et våpen inn i hver beredskapsholder og for senere å kunne ta et bestemt våpen fra en av beredskapsholderne og forflytte det til et ramrør slik at det kan rammes inn i

en torpedo, et utskytingsrør eller lignende. Hver våpen-beredskapsholder, -transportholder og ramrør omfatter en buet, hovedsakelig halvsylindrisk flate for anlegg mot våpenet. Flere buede festebånd for våpenet er anordnet i hver holder, og hvert bånd er bevegelig festet i et buet spor i holderen for å kunne beveges mellom en åpen våpenopptakende stilling og en stilling som holder våpenet fast. Når festebåndene er låst fast i den stilling som holder våpenet festet,

kan våpenet holdes fast i den aktuelle beredskapsholder, eller våpenet kan etter ønske løsnes fra båndene i holderen.

I de ledsagende tegninger er fig. 1 et perspektivriss av våpenbetjeningssystemet i samsvar med den foreliggende oppfinnelse, i form av et apparat som i sin enkleste form illustrerer grunnkomponentene ifølge oppfinnelsen med et våpen fastspent til en beredskapsholder, fig. 2 er et forstør-ret perspektivriss av apparatet ifølge fig. 1, men nå vist i en annen driftsstilling hvor våpenet er holdt av festebånd til en transportholder og anordnet på oversiden av et ram-rør, fig. 3 er et forstørret endeperspektiv som viser våpenet fastspent i en transportholder ved hjelp av de aktuelle festebånd og hvor det videre fremgår at en rekke slike festebånd befinner seg i spor i ramrøret i båndenes åpne stilling og fig. 3 viser ytterligere en ramskrue for våpenet, også i et spor som dannes i ramrøret, fig. 4 er et sideriss med delvis fjernede deler og som viser visse driftskomponenter i det apparat som representerer våpenbetjeningssystemet, fig. 5 er et enderiss av fig. 4, sett i samme retning som pilene 5-5 på fig. 4 viser, fig. 6 er et planriss fra toppen av inn-gangsenden av apparatet, og sett i den retning som pilene 6-6 på fig. 4 indikerer, fig. 7 er et snitt i samsvar med linjene 7-7 på fig. 4 og som viser konstruksjonen for dreining av festebåndene, fig. 8 er et snitt i samsvar med linjene 8-8 på fig. 7, fig. 9 er et perspektivriss med delvis fjernede elementer og som viser mekanismen for låsing av festebåndene i den stilling som holder våpenet festet, fig. 10 er et sideriss som viser en del av våpenets ram-mekanisme, idet en del av våpenet er vist med strekpunktert linje,

fig. 11 er en del av en endeseksjon av et festebånd med et vist kilespor for låsing, fig. 12 er et snitt i samsvar med linjene 12-12 på fig. 6 og som viser drivkomponentene for forflytning av den ene ende av transportholderen vertikalt, fig. 13 er et funksjonsbilde av et sentralt lengdesnitt gjennom transportholderen og ramrøret, hvor det er vist posi-sjonen for et festebånd i denne holder hhv. dette rør og med et våpen festet av båndet i transportholderen.

Fig. 14 er et funksjonsriss tilsvarende fig. 13, men nå med transportholderen og ramrøret plassert butt til butt mot hverandre og med våpenet omsluttet av et festebånd i transportholderen, mens ramrørets festebånd er i åpen posisjon, fig. 15 er et tilsvarende riss som fig. 14, men nå med ram-rørets festebånd omsluttende våpenet og festebåndet i transportholderen åpent, idet deler av begge disse bånd opptas i spor i den motstående holder hhv. det motstående rør,

fig. 16 er en skisse tilsvarende fig. 15, men nå med våpenet festet til ramrøret ved hjelp av festebåndet i dette og festebåndet i transportholderen i åpen posisjon mens selve transportholderen er bragt til en viss avstand fra ramrøret, og det er videre vist med strekpunkterte linjer hvilken posisjon festebåndet i ramrøret inntar når dette er løsnet,

fig. 17 - 22 er funksjcnsbilder sett på tvers av våpnenes og holdernes lengderetning, og snittet går gjennom to beredskapsholdere, to ramholdere og en enkelt transportholder og viser de påfølgende trinn under bevegelse av et utvalgt våpen frem til ramstillingen i en av ramholderne.

Våpenbetjeningssystemet i samsvar med den foreliggende oppfinnelse omfatter således organer som tjener som beredskapsholdere og som er innrettet for å motta et våpen, organer som tjener som en ramenhet for å oppta et våpen som skal utskytes, organer som tjener som transport- eller overføringsenhet for å forflytte et bestemt våpen mellom en beredskapsenhet eller -holder og ramenheten, organer utført som et antall bånd i hver av de holdere eller enheter som er omtalt ovenfor og som er bevegelige mellom en åpen stilling hvor et våpen tillates overført mellom tilknyttede holdere eller enheter og en lukket stilling som holder våpenet festet til en av disse enheter, og organer innrettet for langsgående ramming av våpenet ut fra ramholderen eller -enheten når det befinner seg i denne.

Våpenbetjeningssystemet omfatter gjerne også et ut-skytingsrør innrettet for å oppta våpenet fra ramholderen. Systemets beredskapsholder og ramholder er fortrinnsvis ut-ført som langstrakte beholdere som minner om trau og som åpner i én retning, og transportenheten eller -holderen har form av et tilsvarende åpent trauformet kar-hvis åpning vender motsatt den første retning.

I samsvar med oppfinnelsen er det skaffet til veie et apparat hvor beredskapsholderen for våpenet og ramholderen begge har åpning som vender oppover, mens transportholderen vender nedover med sin åpning. Dette apparat omfatter fortrinnsvis også organer for slakking av de omtalte bånd som er knyttet til ramholderen for å oppnå sideveis styring av våpenet i ramenheten når det rammes ut av denne. Apparatet kan videre omfatte buede spor i de respektive holdere for å

kunne motta båndene bevegelig fra hver av holderne, likeledes kan omfattes buede spor i hver av holderne for å kunne motta bevegelig båndene fra en tredje holder når to holdere samtidig holder på plass et våpen, organer for dreining av båndene i de første buede spor mellom en låsestilling og en frigitt stilling for våpenet, organer for dreining av båndene i den tredje enhet i dennes buede spor mellom en frigitt og en fastholdt stilling for våpenet for feste av dette til den tredje enhet, og organer for låsing av båndene i den tredje enhet til fast inngrep med denne.

Apparatet kan videre være innrettet slik at orga-nene for låsing av båndene omfatter kilespor i disse og kileorganer som er bevegelige mellom en låsestilling for båndet i kilesporene og en stilling som er separert fra disse.

Våpenbetjeningssystemet i samsvar med oppfinnelsen kan omfatte organer som avgrenser en første opptaksenhet innrettet for å motta et våpen og omfattende et første antall spor, organer som avgrenser et antall første bånd innrettet for opptak i disse første spor og bevegelig festet til den første opptaksenhet for å kunne beveges mellom en åpen stilling for opptak av et våpen og en lukket stilling for fastspenning av dette til den første opptaksenhet, organer som avgrenser en andre våpenopptaksenhet tilpasset opptak av våpenet og omfattende et andre antall spor, organer som avgrenser et antall andre bånd innrettet for opptak i de andre spor og bevegelig festet til den andre opptaksenhet for bevegelse mellom en åpen stilling for opptak av et våpen og en lukket stilling for feste av våpenet til denne andre opptaksenhet, organer som avgrenser båndtilpassende åpninger i den første og den andre våpenopptaksenhet for å løst motta deler av de første og de andre bånd når opptaksenhetene ligger an mot våpenet, og organer for bevegelse av de første bånd mellom den lukkede stilling til den åpne stilling og for bevegelse av de andre bånd fra den åpne til den lukkede stilling for å frigi våpenet fra den første opptaksenhet til den andre.

Våpenbetjeningssystemet kan være slik anordnet at den første våpenopptaksenhet er en ramholder med en konkav opp-overvendende overflate som er tilpasset det våpen som skal opptas, og hvor den andre våpenopptaksenhet er en transportholder med en tilsvarende konkav flate som vender nedover. Båndene kan ha sidevegger med organer som avgrenser bueformede spalter eller spor, idet hver av disse har bueformede føringer festet i forbindelse med sporene og som er innrettet for å opptas i bestemte utvalgte spor for føring av båndene mellom den åpne og den lukkede stilling. Betjenings-systemet kan videre omfatte organer som avgrenser en tredje våpenopptaksenhet, organer for bevegelse av denne langs en vei som ligger vinkelrett på den omtalte vei for posisjone-ring av våpenet nær den tredje opptaksenhet og videre langs en ny, tredje vei som løper parallelt med denne først omtalte vei for bevegelse av våpenet til den tredje opptaksenhet.

Videre kan våpenbetjeningssystemet omfatte en sta-sjonær langstrakt ramholder innrettet for opptak av et våpen, et antall separate ramholderbånd forbundet med ramholderen, første drivorganer for bevegelse av ramholderbåndene mellom en åpen våpenopptaksstilling og en lukket stilling som sikrer et våpen til ramholderen, en avlang beredskapsholder innrettet for opptak av et våpen, et antall separate bered-skapsholderbånd forbundet med beredskapsholderen, et andre drivorgan for bevegelse av beredskapsholderbåndene mellom en åpen våpenopptaksstilling og en lukket stilling som sikrer et våpen til beredskapsholderen, en avlang transportholder innrettet for opptak og forflytting av et våpen mellom beredskapsholderen og ramholderen, et antall separate trans-portholderbånd forbundet med transportholderen, tredje drivorganer for bevegelse av transportholderbåndene mellom en åpen våpenopptaksstilling og en lukket stilling som sikrer et våpen til transportholderen, fjerde drivorganer for selek-tiv bevegelse av transportholderen langs en tverrgående vei i en bestemt avstand fra ramholderen og beredskapsholderen mellom en separert stilling i flukt med beredskapsholderen og ramholderen, og femte drivorganer for bevegelse av transportholderen i én av de retninger som ligger normalt på den tverrgående vei. Denne tverrgående vei kan hovedsakelig være en horisontalt forløpende vei, og både ramholderen og beredskapsholderen kan være sikret i en innbyrdes bestemt fast-låst stilling.

Våpenbetjeningssystemet kan omfatte rammeorganer i nærheten av hver ende av transportholderen, idet de femte drivorganer da forbinder disse rammeorganer med transportholderen slik at denne kan beveges i en retning som ligger vinkelrett på den tverrgående vei, og de fjerde drivorganer kan være forbundet med rammeorganene og transportholderen for bevegelse av sistnevnte langs den tverrgående vei.

Systemet ifølge foreliggende oppfinnelse kan, når et våpen er fastspent i beredskapsholderen og skal forflyttes til ramholderen være innrettet slik at de fjerde drivorganer aktiveres for denne bevegelse langs den tverrgående vei mens våpenet hele tiden overføres i flukt med beredskapsholderen, de femte drivorganer aktiveres da for bevegelse av transportholderen til denne blir liggende an i inngrep med våpenet i beredskapsholderen, de tredje drivorganer aktiveres så for bevegelse av transportholderbåndene fra en åpen stilling til en lukket stilling som holder våpenet fastspent til transportholderen, de andre drivorganer aktiveres så for bevegelse av transportholderbåndene fra den lukkede til den åpne stilling slik at våpenet frigis, de femte drivorganer aktiveres så for bevegelse av transportholderen og våpenet vekk fra beredskapsholderen, de fjerde drivorganer aktiveres deretter for bevegelse av våpenet og transportholderen i flukt med ramholderen, deretter aktiveres de femte drivorganer for å bevege våpenet til anlegg i ramholderen når dennes ramholderbånd befinner seg i den åpne stilling, de første drivorganer aktiveres så for bevegelse av ramholderbåndene til den lukkede stilling som spenner våpenet fast til ramholderen, deretter aktiveres de tredje drivorganer for bevegelse av transportholderbåndene til den åpne stilling, og endelig aktiveres de femte drivorganer for bevegelsé av de tomme transportorganer vekk fra ramholderen.

Våpenbetjeningssystemet kan videre omfatte organer for slakking av ramholderbåndene fra den strammede stilling som holder våpenet fastspent uten at våpenet frigis fra ramholderen og dennes ramholderbånd, og det kan som tidligere omtalt også da være anordnet organer for ramming av våpenet i lengderetningen ut av ramholderen.

Det er likeledes skaffet til veie en fremgangsmåte som omfatter et antall våpenberedskapsholdere med våpenhol-derbånd i hver holder og hvor et våpen kan befinne seg i en første beredskapsholder, idet fremgangsmåten omfatter bevegelse av et antall første bånd mellom en åpen stilling for opptak av våpenet og en lukket og låst stilling for fastspenning av våpenet til den første beredskapsholder, bevegelse av en andre enhet eller holder til anlegg mot våpenet når dette befinner seg i den første beredskapsholder, hol-ding av et antall av de andre bånd i den andre enhet i åpen stilling når sistnevnte beveges til kontakt med våpenet, lukking av de andre bånd om våpenet i den andre enhet, låsing av de andre bånd til den andre enhet for fastspenning av våpenet til denne, løsning av de første bånd fra den første beredskapsholder, og bevegelse av den andre enhet og våpenet vekk fra den første enhet.

Fremgangsmåten kan, når den første enhet er en beredskapsholder og den andre enhet er en transportholder, omfatte bevegelse av denne andre enhet og våpenet i en første retning vekk fra den første enhet og deretter bevegelse av den andre enhet og våpenet i denne i en andre retning vinkelrett på den første retning. Den første retning kan hovedsakelig være vertikal og den andre retning er da hovedsakelig horisontal.

Fremgangsmåten kan, når systemet omfatter en ramholder og tilhørende ramholderbånd omfatte bevegelse av et antall ramholderbånd mellom en åpen stilling for opptak av våpenet og en lukket stilling for fastspenning av det til en ramholder, løsing av fastspenningen til ramholderbåndene rundt våpenet mens de tredje bånd som holder ramholderen fastspent fortsatt holdes strammet, og ramming av våpenet i lengderetningen ut av ramholderen.

Generelt omfatter et våpenbetjeningssystem 28 (fig. 1-4) i samsvar med den foreliggende oppfinnelse et par tilsvarende endefestemekanismer 30, 30a til hvilke flere ramholdere 32 (kun én er vist på fig. 2 og 5) og et antall beredskapsholdere 34 (kun én er vist) er stivt forbundet. En rekke transportholdere 36 (kun én er vist på fig. 4) holdes oppe av endefestemekanismene 30, 30a for å kunne beveges både vertikalt og horisontalt. Hver av holderne 32, 34 og 36 har en hovedsakelig buet flate for opptak av en hovedsakelig halvsylindrisk flate på et avlangt våpen W tiltenkt plassering i holderne. Etter at et valgt våpen W er plassert i en av ramholderne 32, føres eller rammes våpenet inn i et konven-sjonelt torpedo- eller utskytingsrør 38 (fig. 4) for en eventuell utskytning mot et mål.

En rekke bueformede festebånd 40, 40a og 40b for våpenet er anordnet slik at de glidbart opptas i tilsvarende bueformede spalter eller spor 41, 41a og 41b (fig. 13 - 15) i de buede flater på den tilhørende ramholder 32, på beredskapsholderen 34 for våpenet og på transportholderen 36, respektive. Hver av holderne er fortrinnsvis utformet av lettvekts komposittmateriale i en stålramme og bidrar derved vesentlig til å redusere vekten av det system som den foreliggende oppfinnelse representerer. Endepartiene av hvert bånd rager utover fra den tilhørende holder når en fraset-tings- eller lagringsstilling inntas, som vist ved båndene 40 på fig. 1 - 3 og fig. 13. Holderne har da en stilling som kan oppta et våpen W. Båndene 40, 40a er skilt fra våpenet

i de tilbaketrukne spor i holderne 32, 34 når våpenet er fastspent i de dertil egnede oppoverrettede buede partier av disse holdere. Når våpenet W spennes fast i holderne ved hjelp av båndene 40, 40a og 40b, drives båndene etter hvert rundt de ustøttede partier av våpenet W inntil kun ende-partiet av båndene befinner seg i de tilhørende spor i de aktuelle holdere, og disse endepartier bringes til den stilling hvor fastspenning kan foregå i de aktuelle holdere og av våpenet. Når to holdere såsom ramholderen 32 og transportholderen 36 beveges sammen til den transportstilling som er vist på fig. 14 og 15, opptas deler av båndene 14 i holderen 32 i bueformede spor 43b i holderen 36. Samtidig opptas

deler av båndene 40b i de buede spor 43 i ramholderen 32. Spennmekanismer 42, 42a og 42b (fig. 5 og 9) i form av kiler 44. som er innrettet for å opptas i kilespor 46, 46a (fig. 2) i de tilhørende bånd 40, 40a, 40b spenner våpenet fast til de benyttede holdere. Våpenet kan holdes fastspent i en holder som er åpen oppad, såsom ramholderen 32, og da spennes denne holders festebånd 40 over våpenet som vist på

fig. 4, eventuelt kan våpenet holdes fastspent av festebåndene 40b fast mot den transportholder 36 som er åpen ned-ad, og dette er best vist på fig. 2.

Når et våpen W skal føres inn i et utskytingsrør 38 (fig. 4) aktiveres en rammekanisme 48 (fig. 2 og 10) for å skyve våpenet W aksialt ut av ramholderen 32 og inn i ut-skytingsrøret 38 (fig. 4) samtidig som festebåndene 40 på ramholderen frigjøres fra våpenet, som indikert strekpunktert på fig. 16. Festebåndene holdes likevel delvis spent rundt våpenet for å hindre dette fra å rulle ut fra den buede flate på ramholderen 32 som følge av grov sjø eller eventuelle nærliggende eksplosjoner, men denne løse fastspenning tillater våpenet likevel å rammes ut av holderen 32 og inn i utskytingsrøret 38.

Spesielt kan endefestemekanismene 30, 30a være fast forbundet med undervannsfartøyets skrog (ikke vist) med endefestemekanismen 30a nærmest innføringssiden av en av torpedo- eller utskytingsrørene 38 (kun det ene er vist på fig. 4). En åpning 52 (fig. 2 og 3) i endefestemekanismen 30a flukter med lengdeaksen for utskytingsrøret 38 og ramholderen 32 og muliggjør følgelig ramming av våpenet W inn i utskytingsrøret 38. Et betjeningspanel 54 (fig. 1) for en operatør er forbundet med endefestemekanismen 30a og omfatter konvensjonelle kontroller for å betjene de mange donkraft-enheter som finnes i våpenbetjeningssystemet 28. De to endefestemekanismer 30, 30a er fast innbyrdes forbundet via skipets skrog, ved hjelp av holderne 32, 34 og med horison-tale skinner 56 hvorav kun én er vist.

Som best vist på fig. 4 og 7 omfatter hver endefeste-mekanisme 30, 30a et par innbyrdes separerte styreskinner 58 (fig. 4) med T-formede spor og som strekker seg ut på tvers og er innrettet for å oppta T-skinner 60 som er fast forbun det med et par motstående bærerammer 62, 62a. Bærerammene 62, 62 drives på tvers av våpenbetjeningssystemet i tidsbestemt forhold til hverandre ved hjelp av drivorganer, fortrinnsvis i form av en elektrisk motor Ml (fig. 1) som er stivt forbundet med endefestemekanismen 30. Den utstikkende motoraksel fra motoren Ml er tilkoblet en girboks 66 festet til endefestemekanismen 30 og som i sin tur har to utgående drivaks-ler 68 og 70 (fig. 2, 5 og 6). Drivakselen 68 er koblet til en relativt lang torsjonsaksel 72 (fig. 2) med liten diameter ved endene, men større diameter over et mellomliggende parti som i lageret 74 er forbundet med den ene av de Langsgående skinner 56. Den andre ende av torsjonsakselen 72 er koblet til en inngående aksel i en girboks 76 (fig. 7), og denne girboks har en drivaksel 77 som tilsvarer drivakselen 70 vist på fig. 6 og som har en retning på tvers av våpen-bet jeningssystemet 28.

Drivakselen 70 (fig. 6) fra girboksen 66 er tilkoblet en slank, tverrgående spindel 80 som er lagret på selve endefestemekanismen 30 og er gjenget inn i en blokk 82 som drivmessig er festet til den tilstøtende bæreramme 62. Den frie ende av spindelen 80 er lagret i et lager i en brakett 84 på endefestemekanismen 30. Den tverrgående drivaksel 77 (fig. 7) fra den andre girboks 76 er på samme måte forbundet med en tverrgående spindel 80a som helt tilsvarer spindelen 81 og samtidig driver de to bærerammer 62, 62a og den forbundne transportholder 36 på tvers av våpenbetjeningssystemets 28 lengderetning i samme retning og med samme hastighet i samsvar med en operatørs betjening av en kontroll på betjeningspanelet 54.

Som det best fremgår av fig. 4 og 12 har bærerammen 62 et par langsgående vertikale spindler 86, 88 og bærerammen 62 har en motor M2 (fig. 12) festet ved hjelp av en brakett 90. Motorens M2 drivaksel 92 er tilkoblet en første girboks 94 som står i forbindelse med en andre girboks 96

og en tredje girboks 98 over en aksling 100.

Siden våpnene W er temmelig tunge heves den andre ende av transportholderen 36 ved hjelp av en andre reversibel motor M2a (fig. 3 og 7) som er festet til bærerammen 62a ved hjelp av en brakett 90a. Motoren M2a driver en gir boks 94a som i sin tur driver et par vertikalt stående spindler 86a, 88a (fig. 1 og 7) som ligger opplagret i bærerammen 62a og drives av en drivkjede tilsvarende den som er beskrevet ovenfor i forbindelse med spindlene 86 og 88. Når operatøren således betjener de konvensjonelle kontroller på betjeningspanelet 54 drives de to reversible motorer M2,

M2a slik at transportholderen 36 heves eller senkes med eller uten et våpen festet til den ved hjelp av festebåndene 40b (fig. 2) .

Festebåndene 40, 40a og 40b for våpenet har hovedsakelig samme konstruksjon og betjenes også tilnærmet likt. Med henvisning til fig. 4 og 7 - 9, omfatter hvert festebånd 40 på ramholderen 32 en halvsylindrisk bue 102 som er innrettet for å opptas glidbart i de buede spor 41 som befinner seg i ramholderen 32, og da i lagringsstillingen. Endepartiene av hvert festebånd 40 stikker frem fra den halvsylindriske bue 102 og er avrundet på innsiden ved 106 (fig. 7) for å tillate at et våpen W kan føres inn i og tas ut fra holderen. Etter at festebåndene 40 er dreid til om-slutning rundt våpenet W i ramholderen 32 og etter at deretter transportholderen 36 er senket i den stilling som kan videreføre våpenet W i ramholderen 32, opptas deler av festebåndene 40 på ramholderen 32 (fig. 14) i bueformede spor 43b i transportholderen 36, og festebåndene 40b i transportholderen 46 opptas i de buede spor 41 i ramholderen. Tilsvarende, når transportholderen 36 beveges til våpenoverføringsstil-lingen over våpenet W i beredskapsholderen 34 glir festebåndene 40b i transportholderen 36 i de bueformede spor 43a (fig. 2) i beredskapsholderen 34, og festebåndene 40a i beredskapsholderen 34 glir inn i de buede spor 43b i transportholderen 36.

Som det best fremgår av fig. 8, 9 og 11 har hvert festebånd bueformede spor 114 i sideveggene, og disse spor er innrettet for glidende inngrep med buede lister 116 som er festet til de tilhørende holdere 32, 34 og 36 ved f.eks. bolting, og både sporene og listene tjener til føring av festebåndene langs en buet vei mellom den åpne og den lukkede stilling. Hvert festebånd har et sentralt bueformet spor 118 (fig. 9 og 10) i den ytre omkrets, og i dette spor er et segment 120 av en drivkjede stivt festet.

Festebåndene 40 i ramholderen 32, hvorav fem er vist på fig. 1, drives samtidig av et drivsystem 121 som omfatter en reversibel motor M3 (fig. 4) med en fjærbelastet magnetisk utløsbar brems B. Motoren M3 er festet til endefestemekanismen 30 og er koblet til en drivaksel 122 over et reduksjonsgir 124 for reduksjon av hastigheten. Drivakselen 122 er tilkoblet én eller flere mellomaksler 126 over et universalledd 128, idet mellomakslene ligger dreibart lagret i lågere 132 på ramholderen 32. Fem kjedehjul 134 er festet på mellomakselen 126 slik at de får inngrep med kjedesegmen-ter 120 som holdes på plass i spor 118 i den ytre buede flate på festebåndene 40. Når så en operatør aktiverer bestemte kontroller på betjeningspanelet 54 (fig. 1) startes motoren M3 slik at bremsen B løses og dreier i en retning som bevirker at samtlige fem festebånd 40 for våpenet dreier fra den åpne stilling som er vist på fig. 2 til den våpen-låsende stilling som er vist på fig. 4. Når festebåndene 40 drives i motsatt retning beveger de seg tilsvarende fra den låsende eller lukkede stilling til den åpne stilling som er vist på fig. 2.

Det drivsystem som omfatter et kjedehjul 136 og angår festebåndene 40a i beredskapsholderen 34 er hovedsakelig av samme type som det drivsystem som omfatter kjedehjulet 134 og driver festebåndene 40, unntatt at det finnes en uavhengig styrt reversibel motor M3a (fig. 5) med en tilsvarende fjærbelastet mekanisk løsbar brems (ikke vist) for å drive festebåndene 40a mellom henholdsvis disses åpne og lukkede eller låste stilling i avhengighet av kom-mandoer som styres ut fra betjeningspanelet 54.

Tilsvarende drives festebåndene 40b i et drivsystem som omfatter et kjedehjul 138 (fig. 2 og 7) for transportholderen 36 mellom disse bånds åpne og lukkede stilling ved hjelp av en motor M3b med en tilsvarende fjærbelastet og magnetisk løsbar brems. Den øvrige del av det drivsystem som omfatter kjedehjulet 138 er hovedsakelig av samme type som drivsystemet 121, med unntak av at det, innbefat-tet motoren M3b, finnes på den horisontalt og vertikalt bevegelige transportholder 36. Det skal også bemerkes at det drivsystem som omfatter kjedehjulet 138 drives med urviseren når festebåndene 40b beveges fra den åpne lagringsstilling til den stilling som holder våpenet fastspent, mens festebåndene 40 og 40a dreies mot urviseren når disse beveger seg fra henholdsvis den åpne til den lukkede stilling.

Den tidligere nevnte låse- eller spennmekanisme 42 (fig. 9) og kilene 44 som opptas i kilesporene 46 i festebåndet 40 er best fremstilt på fig. 5, 7, 9 og 11. Ved å betrakte fig. 9 fremgår at spennmekanismen 42 tilknyttet ramholderen 32 omfatter en reversibel motor M4 som fortrinnsvis er en elektrisk drevet motor. Denne motor M4 er festet til ramholderen 32 (fig. 7) og beveger et stempel 146 (fig. 9) frem og tilbake, idet dette stempel er forbundet med og gir frem- og tilbakegående bevegelse av en støtestang 148 som kan være utformet sammensatt av flere ledd, men hvor det på fig. 9 kun er vist et utsnitt. Støtestangen 148 er glidbart forbundet med ramholderen 32 over lågere 150 (kun ett er vist) og har utstrekning til samtlige festebånd 40 for våpenet og som glidbart kan opptas i ramholderen 32. Kilen 44 som står i forbindelse med det viste festebånd 40 er dan-net av et vinkelformet skinnestykke og er innrettet for å opptas glidbart i et skinnespor 152, idet skinnestykket er festet til ramholderen 32. Den bakre ende av kilen 44 er svingbart koblet til en arm 154 over et ledd 156. Armen er i sin tur forbundet med en holk 158 som har en ansats og som glidbart kan beveges rundt støtestangen 148. Den ene ende av en fjær 160 er festet til holken 158 ved hjelp av en settskrue 162, mens fjærens andre ende er tilsvarende forbundet med en andre holk 164 som er fast forbundet med støtestangen 148 ved hjelp av en stift 166. Hensikten med fjæren 160 er å tillate motoren M4 å kunne bevege samtlige fem kiler 44 i de tilsvarende kilespor 46 i de tilhørende festebånd 40 og således kunne stramme samtlige festebånd rundt våpenet W.

Når det så er ønskelig å låse festebåndene 40 rundt et våpen, aktiveres motoren M4 slik at den skyver en del av kilene helt inn i kilesporene 46 ved den ene ende av det tilhørende festebånd, idet kilesporene strekker seg tilnærmet halvveis inn i båndets bredde. Hver kile 44 omfatter

en plan øvre flate (fig. 9) og en skrådd nedre flate 168

som er tilpasset komplementære flater i kilesporet 46 slik at festebåndet 40 blir stramt festet rundt våpenet W. Deretter låses den andre ende av festebåndet ved hjelp av bremsen B på motoren M3 i festebåndets drivsystem 121 på ramholderen 32. Når det er ønskelig å ramme våpenet W ut av ramholderen 32 reverseres motoren M4 slik at samtlige kiler 44 delvis trekkes ut fra kilesporene 46 i festebåndene 40 og disse holdes da rundt våpenet, men i noe slakket tilstand, hvilket muliggjør at våpenet kan rammes eller føres inn i utskytingsrøret uten at det oppstår noen risiko for at det skal kunne falle ut av holderen under denne opera-sjon.

Når det er ønskelig å løse festebåndene 40 fullsten-dig trekker motoren M4 kilene helt ut fra kilesporene 46 på båndene 40 slik som det er vist på fig. 9, og følgelig kan motoren M3 trekke samtlige festebånd 40 tilbake til den stilling som er vist på fig. 2 og 3 og representerer opptaks-stillingen for et eventuelt nytt våpen.

Den rammekanisme 48 som er vist på fig. 2, 3, 5 og

10 benyttes for å ramme eller forflytte våpenet fra ramholderen 32 til det konvensjonelle torpedo- eller utskytings-rør 38 (fig. 4) etter at festebåndenes 40 fastspenning delvis er opphevet slik som beskrevet ovenfor.

Rammekanismen 48 omfatter en slank ramskrue 172

(fig, 3) som er trukket inn i et spor 174 i komposittmate-rialet som ramholderen 32 består av. En ende av ramskruen 172 ligger lagret i et lager 176, mens den andre ende er lagret i et lager 178 (fig. 10), og ramskruen 172 drives av en reversibel girmotor M5 som er festet til endefestemekanismen 30. En konvensjonell og innvendig gjenget hylse 182 opptar dreibart ramskruen 172 og omfatter en T-formet fot 184 (fig. 7) som kan opptas glidbart i føringer 186 i sporet 174. Hylsen 182 omfatter opprettstående armer 188 (fig. 2,

5 og 10) som har et leie 190 som opptar en knast 192 på

den bakre del av våpenet W når dette er senket ned i ramholderen 32.

For å kunne foreta en ramming av et våpen W inn i utskytingsrøret 38 (fig. 4) aktiverer en operatør en av kontrollene på betjeningspanelet 54 hvorved motoren M5 bevirker at ramskruen 172 dreies i en retning som skyver våpenet W ut av rammeholderen og inn i utskytingsrøret 38. Nok en kontroll aktiveres så på betjeningspanelet 54 for å rever-sere motorens M5 omdreiningsretning og føre hylsen 182 tilbake til dennes stilling for opptak av et våpen (vist på

fig. 10), og dette utføres på en måte som er konvensjonell og kjent innen denne teknikk.

Når nå betjeningen av våpenbetjeningssystemet 28 i samsvar med den foreliggende oppfinnelse skal beskrives nærmere, vil det henvises til fig. 13 - 22. Det antas at våpen W og W2 holdes fast i en av et antall beredskapsholdere, såsom beredskapsholderen 34 (fig. 17 - 22) ved hjelp av festebåndene 40a for våpenet, med transportholderen 36

bragt i stilling over beredskapsholderen 34 (fig. 17) og med båndene 40 i ramholderen 32 i åpen stilling og med rammekanismen 48 (fig. 2) i tilbaketrukket stilling. Det antas videre at det er ønsket å velge en spesiell type våpen som befinner seg i beredskapsholderen 34 og bevege dette våpen inn i utskytingsrøret 38 (fig. 4). Det skal videre forstås at betjeningspanelets 54 relativt store antall konvensjonelle brytere/vendere (ikke vist) aktiveres av en operatør for å kunne styre de ulike motorer.

Operatøren aktiverer først brytere for å drive motorene M2 og M2a for hevirigf^v^Vr^nsportholderen i en retning som senker transportholderen 36 ned til denne blir liggende mot våpenet W i beredskapsholderen 34 (fig. 17). Nok en bryter aktiveres deretter for å drive motoren M4a (fig. 5) for kiledrift, idet denne motor er tilsvarende den kile-aktiverende motor M4 vist på fig. 9, i en retning som fri-gjør kilene fra samtlige festebånd 40a i beredskapsholderen 34. Andre brytere på betjeningspanelet 54 aktiveres så for å dreie motoren M3a for festebånd-driften i en retning som dreier festebåndene 40a fra den stilling som holder våpenet festet (fig. 17) til den tilbaketrukne lagringsstilling (fig, 18, 19), deretter aktiveres motoren M3b (fig. 2) for å drive festebåndene 40b i transportholderen 36 fra lagringsstillingen til den stilling som holder våpenet festet på undersiden av dette. Motoren M4b (fig. 7) for kiledrift settes så i rotasjon slik at kilene 44b beveges til låst inngrep i kilesporene 46b i festebåndene 40b. Våpenet W låses derved til transportholderen 36 og frigjøres fra beredskapsholderen 34.

Brytere på betjeningspanelet 54 aktiveres så for oppstarting av motorene M2 og M2a (fig. 4) for heving av transportholderen 36 og våpenet W festet med festebåndene 40b til disses oppløftede stilling. Etter at holderen er beveget til denne oppløftede stilling, aktiveres nok en bryter på betjeningspanelet 54 til start av motoren Ml i en retning som beveger transportholderen 36 og dennes fast-holdte våpen W til en stilling like over ramholderen 32 som har sine festebånd 40 i den øvre lagringsstilling for opptak av et våpen. Motorene M2 og M2a blir aktivert ved lukking av en bryter på betjeningspanelet 54, og dette bevirker at spindlene 86, 88 og 86a, 88a dreies i en retning som forår-saker at våpenet W senkes ned i de åpne festebånd 40 (fig.

21) i ramholderen 32 helt til transportholderen er bragt helt ned i en stilling som tillater overføring av våpenet i ramholderen 32 og med våpenets knast 192 (fig. 10) plassert i leiet 190 i rammekanismen 48. Motoren M4b (fig. 5)

for kiledrift startes så ved å slutte en bryter på betjeningspanelet 54, hvorved de aktuelle kiler (ikke vist) trekkes helt ut av inngrep med kilespor i festebåndene 40b for våpenet. Motorene M3 (fig. 4) og M3b (fig. 2) for feste-bånddrift startes så opp for dreining i en retning som brin-ger festebåndene 40 for våpenet til fastholdt stilling for dette og dreining av festebåndene 40b i transportholderen 36 til sin åpne stilling hvorved ramholderen 32 og motoren M4 (fig. 9) aktiveres deretter ved hjelp av en bryter på betjeningspanelet 54, og dette bevirker at kilene 44 føres til låsende inngrep i kilesporene 46 i festebåndene 40. Ved dette tidspunkt brytes strømmen til motoren M3 (fig. 4) hvorved den fjærbelastede, magnetisk utløsbare brems B på motoren M3 låser den andre ende av samtlige festebånd 40 i stilling.

Når det så er ønskelig å skyve våpenet W inn i ut-skytingsrøret 38, aktiveres en bryter på betjeningspanelet 54 slik at motoren M4 for kiledrift delvis trekker tilbake kilene 44 (fig. 9) fra kilesporene 46 i festebåndene 40 og således hindrer våpenet fra å kunne falle ut utilsiktet fra ramholderen 32, men uten at våpenet hindres i bevegelse langs holderens lengderetning. Motoren M5 for ramming (fig. 10) startes deretter ved å slutte en bryter på betjeningspanelet 54, og motoren bevirker at ramskruen 172 dreies og skyver våpenet W inn i utskytingsrøret 38 (fig. 4).

Dersom en feilaktig våpentype har blitt plassert i ramholderen 32 må det forløp som er beskrevet ovenfor reverseres under kommando av bryterne på betjeningspanelet 54, hvorved våpenet W føres tilbake til og spennes fast i en av de mange beredskapsholdere 34 (kun én er vist) og det rik-tige våpen frigjøres fra en annen beredskapsholder 34'

(fig. 17-22) og føres over til ramholderen 32 eller en andre ramholder 32' som beskrevet ovenfor.

En rekke forskjellige våpentyper kan benyttes innen-for det våpenbetjeningssystem som foreliggende oppfinnelse omfatter, og dette kan være torpedoer, miner og missiler eller raketter.

Fra den foregående beskrivelse er det klart at oppfinnelsens våpenbetjeningssystem vil være ideelt tilpasset undervannsfartøyer eller ubåter. Systemet er istand til å kunne bevege forskjellige våpentyper mellom én eller flere beredskapsholdere til én eller flere ramholdere ved hjelp av en eller flere transportholdere under kommando av en opera-tørs betjening av et betjeningspanel. Beredskapsholderne, transportholderne og ramholderne omfatter hver et sett buede festebånd for å holde våpenet fast og som drives rundt dette mellom en åpen, fri stilling for opptak av våpenet og en lukket, fastspennende stilling for å holde våpenet festet til en av holderne. Når det er ønskelig å overføre et våpen fra en holder til en annen beveges de to aktuelle holdere til inngrep med motsatt side av våpenet og med festebåndene anordnet inne i spor i begge holdere. Festebåndene som holder våpenet festet til den ene holder løses så og dreies til en åpen stilling mens festebåndene i den andre holder dreies omkring denne og låses deretter til holderen for å spenne fast våpenet i denne holder. En av holderne beveges så vekk fra den andre. Når et våpen opptas i en ramholder løses festebåndene delvis slik at våpenet kan rammes eller føres i holderens lengderetning ut av våpenbetjeningssystemet.

Selv om det antas at den best tenkelige måte . å betjene systemet i samsvar med den foreliggende oppfinnelse nå er beskrevet og vist, vil det være klart at modi-fikasjoner og varianter kan tenkes uten at dette behøver å gå ut over oppfinnelsens egentlige ramme.

Claims (9)

1. Våpenbetjeningssystem (28), karakterisert ved en første beredskapsholder (34) innrettet for opptak av et langstrakt våpen (W) og ut-styrt med et antall første og andre bueformede spor (41, 43) , første separerte bueformede festebånd (40) innrettet for å glidbart opptas i de første spor for bevegelse mellom en våpenopptaksstilling og en stilling for fastspenning av våpenet, en andre holder (36) innrettet for opptak av et våpen og med et antall tredje og fjerde buede spor, andre separerte bueformede festebånd innrettet for glidbart å kunne opptas i de fjerde spor for bevegelse mellom en våpenopptaksstilling og en stilling for fastspenning av våpenet, første drivorganer for bevegelse av den første beredskapsholder (34) mot den andre holder (36) i våpenopptaksstillingen med de første festebånd opptatt i de tredje spor i den andre holder (36) og med de andre festebånd opptatt i de andre spor i den første holder, beredskapsholderen (34).

2. System ifølge krav 1, karakterisert ved andre drivorganer for å drive de første festebånd mellom våpenopptaksstillingen og den stilling som tillater feste av våpenet, og tredje drivorganer for å drive de andre bånd mellom våpenopptaksstillingen og den stilling som tillater feste av våpenet.

3. System ifølge krav 2, karakterisert ved at hvert av festebåndene har et par sidevegger med et bueformet spor og at hvert av de første og de fjerde spor har et par sidevegger med buede føringer innrettet for innpass i de tilsvarende buede spor for presis fø ring av festebåndene mellom våpenopptaksstillingen og den stilling som tillater fastspenning av våpenet.

4. System ifølge krav 2, karakterisert ved at hvert av festebåndene har en ytre vegg og organer som avgrenser et spor i denne vegg, og at de andre drivorganer omfatter en første reversibel motor (Ml), en drivaksel forbundet med motoren, et kjedesegment stivt forbundet med hvert av de første bueformede festebånd i disses spor, og kjedehjul festet til drivakselen og innrettet for inngrep med dertil anordnede kjeder.

5. System ifølge krav 4, karakterisert ved at de tredje drivorganer omfatter en andre reversibel motor (M2), en andre drivaksel forbundet med den andre motor, et andre kjedesegment stivt festet til hvert andre bueformede festebånd i disses spor, og andre kjedehjul forbundet med den andre drivaksel og innrettet for drivmessig inngrep med en bestemt av kjedene.

6. System ifølge krav 2, karakterisert ved første låseorganer for fast låsing av de første festebånd i den stilling som tillater fastspenning av våpenet når dette befinner seg i den første holder, beredskapsholderen (34), og andre låseorganer for låsing av de andre festebånd i den fastspennende stilling for våpenet når dette befinner seg i den andre holder (36).

7. System ifølge krav 3, karakterisert ved at de første låseorganer omfatter et første kilespor (46) ved den ene ende av de første separerte festebånd, første kileorganer (44) anordnet nær de første kilespor (46), og organer for frem- og tilbakegående bevegelse av kileorganene (44) til helt inn i hver av de første kilespor (46) for å bevirke fastlåsing av den ene ende av festebåndene slik at en bevegelse i forhold til den første holder (34) hindres, idet de første kileorganer (44) delvis trekkes ut av de første kilespor (46) hvorved det opp-rettholdes siderettet styring av et våpen (W) i den første holder (34), men likevel uten at våpenet hindres i bevegelse langs denne holders (34) lengderetning.

8. System ifølge krav 7, karakterisert ved andre låseorganer for låsing av de andre ender av de første festebånd.

9. System ifølge krav 8, karakterisert ved at hvert av festebåndene har en ytre vegg og organer som avgrenser et spor i denne, at de andre drivorganer omfatter en første reverserbar motor (Ml), en drivaksel forbundet med motoren (Ml), et kjedesegment stivt festet til hvert av de første bueformede festebånd i disses spor, og kjedehjul festet til drivakselen og innrettet for drivmessig inngrep med en bestemt av kjedene.