NO870073L - Trekkverktoey. - Google Patents

Description

Oppfinnelsen vedrører et trekkredskap som angitt i innledningen til patentkrav 1 tor å hente opp igjen brønnutstyr eller -verktøy fra et borehull.

Anordninger med wire-manøvrering blir ofte brukt for a installere og ta opp brønnverktøy og -utstyr, som anordnes i en utløpskanal eller -rørledning fra en brønn.

De anordninger, som blir benyttet for installasjon av brønnutstyr og verktøy, omtales vanligvis som setter edskap, og eksempler på slike gjenfinnes i US-patentskrift 3.207.222 og 3.208.531.

Anordninger, som anvendes for opptak av brønnutstyr eller -verktøy, blir vanligvis kalt trekkredskaper. Eksempler på slike er vist i US-patentskrift 2.508.285, 2.605.131, 3.628.822. US patentskrift 3.051.239 viser et trekkredskap som kan benyttes for såvel installasjon som opptak av brønnutstyr.

Et formål med oppfinnelsen er å skape et trekkredskap som kan føres inn i en brønnutløpskanai eller -rørledning på en wire og bringes i utløsbart inngrep med et brønnverktøy som er anbragt inne i utløpsledningen.

Et annet formål med oppfinnelsen er å skape et trekkredskap omfattende et hus som opptar hele vekten av et brønnverktøy, som er i utløsbart inngrep med trekkredskapet.

Et ytterligere formål med oppfinnelsen er å skape et trekkredskap med en langstrakt kjerne som lett kan reguleres tor inngrep med oppfiskingshalser av forskjellige lengder.

Et tiileggsformål med oppr innelsen er å skape et trekkredskap som lett kan bringes ut av inngrep med et brønnverktøy ved brønnens overflate uten å måtte kappe tapper eller å demontere t r. ekkr edskape t.

Enda et ytterligere formål med oppfinnelsen er å skape et trekkredskap som kan innrettes slik at det kan bringes ut av inngrep med et brønnverktøy når det utsettes for enten opp- eller nedover rettet skjærkrefter.

Trekkredskapet ifølge oppfinnelsen omfatter de trekkene som er angitt i den karakteriserende delen av patentkrav 1.

Ytterligere formål og fordeler med oppfinnelsen vil framgå av den etterfølgende beskrivelse under henvisning til tegningene og i tilknytning til patentkravene. Fig. IA, IB og 1C viser skjematiske sider iss, delvis i snitt, av en wire-redskapstreng med et trekkredskap i overenstemmelse med oppfinnelsen. Redskapsstrengen er anbragt innenfor en utløpskanal eller -rørledning fra brønnen. Fig. 2A og 2B er sideriss, delvis i snitt, som viser trekkredskapet ifølge oppfinnelsen, utformet for inngrep med en lang oppfiskingshais samt innrettet til å bli utløst eller frigjort gjennom oppadrettete skjærkrefter. Fig. 3 til 7 viser horisontale tverrsnitt, hhv. etter linje 3 -3, 4-4, S-5, 6-6 og 7-7 i fig. 2A og 2B.

E^ig. 8 viser et skjematisk sideriss, delvis i snitt med deler skåret bort, og illustrerer den øvre delen av trekkredskapet, som er opphengt i wire- redskapstrengen innenfor brønn-utløpsrørledningen. Trekkredskapet er innrettet til å bli frigjort gjennom nedadrettete skjærkrefter. Fig. 9 er et horisontalt tverrsnitt etter linjen 9-9 i fig. 8. Fig. 10 er et sideriss, delvis i snitt, som viser den nedre delen av trekkredskapet som er innrettet for inngrep med en kort oppf. iskingshais. Fig. 11 er et sideriss, delvis i snitt, som viser den nedre delen av trekkredskapet som er innrettet for inngrep med en middels lang oppfiskingshais. Fig. 12 er et forstørret lengdesnitt som viser den Fig. 13 viser et sideriss av husets annen seksjon. Fig. 14 er et forminsket sideriss, delvis i snitt, av den langstrakte kjernens første seksjon. Fig. IS viser et sideriss, delvis i snitt med bortskårne deler, og illustrerer den øvre delen av trekkredskapet etter at dette har vært utsatt for oppover rettete skjærkrefter for å frigjøre det fra et brønnverktøy eller

-utstyr.

Fig. 16 er et sideriss, delvis i snitt og med bortskårne deler, av den øvre delen av trekkredskapet etter at det har vært utsatt for nedoverrettete skjærkrefter for å frigjøre det fra et brønnverktøy. Fig. 17 er et sideriss, delvis i snitt og med bortskårne deler, av den nedre delen av trekkredskapet etter nødutløsning fra et brønnverktøy. Fig. 18 er et sideriss, delvis i snitt og med bortskårne deler, av den nedre delen av trekkredskapet i inngrep med et brønnverktøy. Fig. 19 er et sideriss, delvis i snitt med deler skåret bort, av den manuelle frigjøringsanordningen for trekkredskapet. Fig. 20 viser et plahriss av kjernemutteren som er en del av anordningen for frigjøring eller frakobling av trekkredskapet fra et brønnverktøy ved påføring av skjærkref ter.

I det etterfølgende beskrives en foretrukket utførelsesform av oppfinnelsen.

1 fig. IA, IB og 1C er det vist et trekkredskap 29, som utgjør en del av en wire-redskapstreng 20 som er hengt opp i en wire 21 inne i brønnens utløpsrør- eller produksjonsrørstreng 22. Produksjonsrørstrengen 22 kan inngå som del i en standard brønn (ikke vist). Strengen 20 kan heves og senkes igjennom produksjonsrørstrengen 22 for å installere og/eller ta opp igjen et brønnutstyr eller -verktøy innenfor produksjorisrørstrengen 22 på et utvalgt sted i borehullet. Trekkredskapet 29 blir fortrinnsvis benyttet for å ta opp brønnutstyr.

Lledskapsstrengen 20 innbefatter et holderelement 23, som er festet tii wiren 21, synke- eller vektstenger 24, wire- eller leddslaginnretning 25 og svivelskjøt 26. Trekkredskapet 29 er forbundet med svivelskjøten 26 ved hjelp av gjenger 31. Som forklart i US-patentskrift 3.628.822, blir et trekkredskap vanligvis benyttet for å gjenerverve et brønnverktøy eller -utstyr fra et sted i borehullet gjennom inngrep med en passende oppfiskingshais på brønnverktøyet. Et eksempel på en slik hais eller tapp 90 er vist i fig. 18. Strengen 20 kan manøvreres fra brønnens overflate (ikke vist) i overenstemmelse med tradisjonell teknikk ved å utsette trekkredskapet 29 for enten en oppad- eller nedadrettet skjærkraft. Som det vil bli forklart mer detaljert senere, kan trekkredskapet monteres slik at det frigjør et brønnverktøy ved påføring av enten en oppadrettet eller en nedadrettet skjærkraft.

Trekkredskapet 29 omfatter to hovedkomponenter, nemlig et hus 30 og en langstrakt kjerne 32. Kjernen 32 omfatter en første seksjon 32a, en annen seksjon 32b og en tredje seksjon 32c. Huset 30 omfatter en første husseksjon 30a og en annen husseksjon 30b. Hver av husets seksjoner har stort sett sirkulært tverrsnitt. Seksjonenen av huset er konsentrisk sammenkoblet ved hjelp av gjenger 34. En langsgående kanal 33 strekker seg gjennom begge seksjonene av huset. Kjernen 32 er glidbart anordnet inne i den langsgående kanalen 33.

En bruddstift 35 tjener til løsbar forbindelse av kjernens 32 første seksjon 32a og den første seksjon 30a av huset. Den første kjerneseksjonen 32a har to bruddstift-hull 37 og 38, som strekker seg radialt gjennom seksjonen og er plassert i avstand fra hverandre i lengderetningen. Husseksjonen 30a har radialt motstående bruddstift-hull 39 og 40, som strekker seg gjennom seksjonen 30a. Trekkredskapet 29 er satt sammen med bruddstifter 35 montert i bruddstift-hullene 39 og 40 og enten bruddstift-hullet 37 eller 38 i kjernen 32. Ei holdehylse 36 er festet på utsiden av huset 30 og dekker bruddstift-hullene 39 og 40. Når stiften 35 skjæres over som vist i fig. lb og 16, holder hylsa 36 deler 35b av bruddstitten 35 innenfor trekkredskapet 29. En fordel med oppfinnelsen består i at samtlige bruddstiftdeler forblir innenfor redskapet 29 istedenfor at deiene 35b får høve til å falle ned i borehullet.

Den første kjerneseksjonens 32a ene ende strekker seg i lengderetningen ut fra kanalen 33. En oppfiskingshais eller tapp er festet til den ene enden av den første seksjonen 32a og kan kobles sammen med strengen 20 ved hjelp av gjenger 31. Halsen 41 danner også en første skulder 42 på kjernens 32 utside. Avstanden i lengderetningen mellom den første skulderen 42 og bruddstifthullet 37 er valgt slik at skulderen 42 støter mot huset 30 når stiften 35 er anbragt i bruddstift-hullene 37, 39 og 40. Anleggskontakten mellom skulderen 42 og huset 30 forhindrer at nedadrettete skjærkrefter påvirker stiften

35 når den er anbragt inne i bruddstift-hullet 37.

Den langsgående kanalen 33 har en første del 43 med forstørret innerdiameter og som danner en første skulder 44 inne i huset 30. Utsiden av den første seksjonen 32a inne i kanalen 33 er utvidet for å danne en andre skulder 45 på kjernen 32. Den andre skulderen 45 er vendt mot den første skulderen 44 i. den langsgående kanalen 33. Når trekkorganet 29 er montert med bruddstifter 35 på plass i bruddstift-hullet 37 som vist i fig. 2A, befinner skuldrene 44, 45 seg i avstand fra hverandre i lengderetningen. Men når trekkredskapet 29 er montert med bruddstiften 35 i bruddstift-hullet 38 som vist i fig. 8, ligger skuldrene 44, 45 an mot hverandre. I sistnevnte stilling blir oppadrettete skjærekrefter fra strengen 20 forhindret fra å påvirke stiften 35. Kjernen 32 kan bare frigjøres fra huset 30 ved påføring av oppadrettete skjærkrefter når stiften 35 er montert i hullet 37 som vist i fig. 2A. Alternativt kan kjernen 32 bare frigjøres fra huset 30 ved påføring av nedoverrettete skjærkrefter når stiften 35 er montert i hullet 3 8 som vist i fig. 8.

Den ene enden av den andre kjerneseksjonen 32b er utformet med en langsgående boring 50 som strekker seg delvis gjennom seksjonen. Den tørste seksjonens 32a andre ende er giidbart anordnet i boringen 50. En forsenkning 51 strekker seg delvis gjennom den andre enden av den første seksjonene 32a og kommuniserer med boringen 50. En sideåpning 52 strekker seg mellom forsenkningen 51, det indre av kjernen 32 og den langsgående kanalen 33. Sideåpningen 52 utligner fluidumtrykket mellom komponentene inne i trekkredskapet 29 under langsgående bevegelse av den første seksjonen 32a og den andre seksjonen 32b i forhold til hverandre og/eller huset 30. En annen sideåpning 67 strekker seg gjennom kappeorganet 30, for å utligne fluidumtrykket mellom den langsgående kanalen 33 og trekkredskapet 29 utside.

Den langsgående kanalen 33 har en annen del 53 med forstørret innerdiameter og som danner en annen skulder 54, som ligger i avstand i lengderetningen fra den første skuldra 44 inne i huset 30. En ringformet fordypning 55 er utformet i ytterflata på den første seksjonen 32a i avstand, regnet i lengderetningen, fra den annen skulder 45 på kjernas 32 utside og fra den første seksjonens 32a andre ende, mellom disse. Radiale åpninger 57, 58, 59 og 60 er utformet i den annens seksjons 32b utside og kommuniserer med boringen 50. 1 fig. 14 er åpningene 57 og 50 vist radialt overfor hverandre. Åpningene 59 og 60 ligger også radialt overfor hverandre og befinner seg i avstand fra åpningsparet 57, 58 i lengderetningen. Partiet rundt åpningen 60 er skåret bort for oversiktens skyld. Et par knaster 61 er anordnet i enten åpningene 57, 58 eller åpningene 59, 60. Når trekkredskapet 29 monteres med stiften 35 i bruddstift-huilet 37, er knastene 61 fortrinnsvis satt inn i åpningene 57, 58 som vist i fig. 2A og 15.

Og når trekkredskapet 29 er montert med stiften 35 i brudd-stif t-hullet 38, er knastene 61 fortrinnsvis innført i åpningene 59, 60 som vist i fig. 8 og 16.

Den andre kjerneseksjons 32b ene ende er dimensjonert slik at den er glidbar mellom husets 30 indre omkrets 43 og utsiden av den første seksjon 32a. Knastene 61 er dimensjonert slik at de er større enn avstanden mellom nevnte indre omkrets 43 og den nærliggende utside på den tørste seksjon 32a. Når trekkredskapet 29 er satt sammen, må knastene 61 derfor rage enten utover mot nevnte annet parti med forstørret diameter '33 eller innover i fordypningen 55.

Gj eng ei ring repet 34 mellom den andre husseks jonen 30b og den første husseksjonen 30a danner en tredje skulder 62 inne i kanalen 33. Den annen seksjons 32b ytterdiameter 63 er betydelig redusert under boringen bO. Denne endring i ytterdiameter danner en tredje skulder 64 på kjerneorganet 32 og som er vendt mot kanalens 33 tredje skulder 62. Ei fjør 65 er lagret på utsiden av den annen seksjon 32b mellom den tredje skulderen 62 og den tredje skulderen 64. Fjøra 65 utgjør en del av den anordning som presser kjernen 32 til å bevege seg i lengderetningen i en retning etter at stiften 35 har blitt skåret over for å frigjøre huset 30 fra kjernen 32.

Når trekkredskapet 29 er satt sammen med stiften 35 i bruddstift-hullet 37 og med knastene 61 i åpningene 57, 58, hindrer stiften 35 langsgående bevegelse av den første kjerneseksjon 32a med hensyn på huset 30. Fjøra 65 presser den annen seksjon 32b i den ene retningen med hensyn til huset 30 og den første seksjon 32a. Den indre omkretsdelen 43 skyver knastene 61 innover i fordypningen 55 og forbinder den annen seksjon 32b med den første seksjon 32a, for å begrense langsgående bevegelse av kjernen 32 med hensyn på huset 30 til etter at stiften 35 har blitt skåret av.

Når trekkredskapet 29 er montert med stiften 35 i bruddstift-hullet 38 og knastene 61 i åpningene 59, 60, som vist i fig. 8, forhindrer stiften 35 igjen langsgående bevegelse av den første seksjonen 32a med hensyn på huset 30 og den første kjerneseksjonen 32a. Det langsgående mellomrom eller avstand mellom bruddstift-hullet 38 og åpningene 59, 60 er valgt slik at utsiden på den første seksjonen 32a under fordypningen 55 ved kamvirkning skyver knastene 61 utover i kontakt med skulderen 54. Ved denne monteringsform motvirker knastene 61 langsgående bevegelse av den annen seksjonen 32b i forhold til huset 30. Den første 3 2a og annen seksjonen 3 2b er således forbundet med huset 30 tor å begrense langsgående bevegelse av kjernen 32 med hensyn på huset 3 0 til etter at stiften 35 har blitt skåret over.

Gjenger 68 er utformet på utsiden av den andre kjerneseksjonen 32b og strekker seg fra den andre seksjonens 32b andre ende mot skulderen 64. Den tredje seksjonen 32c har en langsgående boring 69, som strekker seg fra den ene enden og delvis gjennom

seksjonen 32c. Gjenger 70 er utformet innvendig i boringen 69 nær den ene enden. Den ytre omkretsen 63 av den andre seksjon 32b og boringens 69 innerdiameter og dimensjonert for å tillate at gjengene 68 og 70 griper inn i hverandre. Dette inngrep mellom gjengene 68 og 70 utgjør en del av anordningen for justering av trekkredskapets 29 "rekkevidde" (utstrekning). Uttrykket "rekkevidde" vil bli definert nedenfor.

Tre par slisser 71, 72 og 73 er skåret ut av den tredje kjerneseksjon 32c og kommuniserer med boringen 69. En sliss 74 med dimensjoner som passer til slissene 71, 72 og 73 er skåret ut av den annen seksjon 32b nær dennes andre ende. En kile 75 er dimensjonert for anbringelse i slissen 74 og et par av slissene 71, 72 eller 73. Trekkredskapet 29 har her forskjellige "rekkevidder" som bestemmes av det par av slisser 71, 72 eller 73, som kilen 75 er satt inn i. Trekkredskapet 29 kan ha flere rekkevidder ved å variere antallet og plasseringen av slisser som er skåret ut av den tredje seksjons 32c ytterdel. Et gjenget hull 130 er utformet i enden 76 for tilkobling av en ut 1igningsgaff el eller -klo (ikke vist) dersom forholdene i borehullet skulle kreve dette.

Den annen kappeseksjon 30b strekker seg i lengderetningen fra den andre enden 76 av den tredje seksjon 32c. Et kammer eller åpning 77 er utformet inn i den annen kappeseksjon 30b for å motta et brønnverktøy f.eks. i form av en oppfiskingshais eller -tapp 90. Kammeret 77 er delvis avgrenset av den del av den langsgående kanalen 33 som befinner seg mellom kjernens 32 ende 76 og den andre enden av huset 30 motsatt tappen 41. Kammerets 77 volum kan varieres ved å regulere gjengeinngrepet mellom den andre seksjonen 32b og den tredje sekjonen 32c.

Den andre husseksjonen 30b har form av ei stort sett sylindrisk hylse med et parti 100, som har redusert ytterdiameter, ved den ene enden og utformet med gjenger 34. Samvirkende gjenger 34 er utformet innvendig i den første husseksjonen 30a, beliggende i avstand, regnet i lengderetningen, mellom skulderen 54 og den andre enden av den første kappeseksjonen 30a. Innerdiameteren 101 mellom gjengene 34 og den andre enden av seksjonen 30a er betydelig større enn den ytre kretsdelen 100 av seksjonen 30b. Denne forskjell i diameter danner et ringrom 102 når kappeseksjonene 30a, 30b er sammenkoblet ved hjelp av gjengene 34. Delen 100 med redusert ytterdiameter er forsynt med et par gjennomgående kilespor 79. Kilen 75 er dimensjonert slik at den er lenger enn den tredje seksjons 32c ytterdiameter. Når trekkredskapet 29 er montert, vil således en del av kilen 75 rage inn i hvert kilespor 79. Kilen 75 og kilesporene samvirker for å motvirke rotasjon av kjernen 32 med hensyn på kappeorganet 30. Lengden av hvert kilespor 79 er valgt slik at det ikke oppstår noen begrensning av kjernen 32 langsgående bevegelse med hensyn til huset 30.

25 Som det best framgår av fig. 19 er en sylindrisk ring 81 anbragt rundt delen 1.00 med redusert ytterdiameter. Bøyelige sperrehakefingre 80 strekker seg i lengderetningen ut fra ringen 81. Hver sperrehakefinger 80 har en tverrgående skulder 87, som er rettet radialt innover med hensyn på åpningen eller kammeret 77 i avstand fra kjernen 32 ende 76. Denne avstand er bestemmende for den maksimale lengden av den oppfiskingshais eller -tapp som kan gripes og fastholdes av trekkredskapet 29. Denne avstanden blir vanligvis omtalt som "rekkevidden" for trekkredskapet 29. Et viktig trekk ved oppfinnelsen består i at trekkredskapets 29 rekkevidde eller utstrekning kan varieres ved å regulere gjengeinngrepet mellom den annen seksjon 32b og den tredje seksjon 32c samt sette inn kilen 75 i enten slissene 71, 72 eller 73. Slissene 73 svarer tii redskapets 29 lengste rekkevidde, slissene 71 Lii den korteste rekkevidde og slissene 72 til en middels rekkevidde.

Den annen seksjon 30b av kappa er utvendig utformet med et antall langsgående åpninger 83. Hver finger 80 er passet inn i en tilsvarende åpning 83. Som det best framgår av fig. 7, 11 og 13 er den øvre delen 94 og nedre delen 95 ved hver åpning 83 fullstendig fjernet for å gi adkomst til kammeret 77. Den midtre delen 93 ved åpningen 83 er bare delvis bortskåret for å gi sidestøtte for fingrene 80 og for å opprettholde den annen kappeseksjons 30b mekaniske fasthet. Midtdelen 93 påvirker også fingeren 80 for å skyve den radialt utover når fingrene omkobles til deres annen stilling. Et antall langsgående spor 84 er utformet gjennom ytterdelen av seksjonen 30 b mellom hver åpning eller luke 83. Sporene 84 tillater at fluider lett får unnslippe etterhvert som en oppfiskingshais beveger seg inn i kammeret 77.

Enden av hver nedre dei 95 av åpningen 83 har ei innover nedadskrånende flate 97 og en forsenkning 91 for opptak av den enden på fingeren 80 som bærer skulderen 87. Hver finger 80 har en første stilling, hvor den er bøyd fjærende innover, for å sette skulderen 87 i stand til å fastholde en oppfiskingshais inne i kammeret 77. Fingrene 80 virker som en sneppertanordning, hvor den første stillingen er anordningens normale hvilestilling. Fingrenes 80 første stilling er illustrert i fig. 2B. Hver finger 80 har en annen stilling, hvor den er bøyd fjærende utover, for å frigjøre en oppfiskingshais fra kammeret 77. Fangerens 80 annen stilling er illustrert i fig. 17 og 18. Hvis det ikke virker noen krefter, vil fingrene 80 automatisk vende tilbake til deres første stilling.

Ei fjør 82 er anbragt i ringrommet 102 og ligger an mot ringen 81, for å forspenne fingrene 80 mot deres første stilling med skuldrene 87innenfor åpningen eller kammeret 77. Fjøra 82 er dimensjonert slik at den overvinner eventuelle friksjonskrefter og fører fingrene 80 fra deres annen samvirker med fjøra 82 for å styre fingrene 80 innover i deres tilhørende forsenkning 91.

Fig. 10 viser tappen 90 på et brønnverktøy eller -utstyr (ikke vist), hvor tappen er i ferd med å føres inn 1 kammeret 77. Dette representerer en mellomstilling mens trekkredskapet bringes i inngrep med tappen 90. Under denne inngrepsoperasjon tvinger tappen 90 fingrene oppover og radialt utover til deres annen stilling mens tappen 90 beveger seg inn i. kammeret77. Fjøra 82 trykkes sammen gjennom den langsgående bevegelse av fingrene 80. Når tappen 90 støter an mot enden 76 på kjernen 32, kan fjøra 02 føre fingrene 00 tilbake til deres første stilling, slik at skuldrene 87 kan holde tappen 90 fast innenfor kammeret 77.

Som det best framgår av fig. 19 er det utformet et hakk 85, som går delvis gjennom ytterdelen av den andre kappeseksjon 300b i nærheten av ringen 81. En knast 99 er utformet mellom hver finger 80 og ringen 81. En skrutrekker 110 eller et annet passende håndverktøy kan stikkes inn i hakket 85 i kontakt med knasten 99, for å forskyve ringen 81 og fingrene 80 i lengderetningen med hensyn på huset 30. Denne langsgående forskyvning medfører sammentrykking av fjøra 82 og utskyvning av fingrene 00, slik at skuldrene 87 føres radialt utover, for frigjøring av det brønnverktøy eller -utstyr som måtte være fastholdt inne i kammeret 77. Tappen 90 kan således fjernes lett fra trekkredskapet 29 ved overflaten av brønnen uten å måtte demontere trekkredskapet 29. Når tappen 90 blir holdt fast innenfor kammeret 77, blir heie vekten av det brønnverktøy, som er forbundet med tappen 90, overført direkte gjennom skulderen 87 til forsenkningen 91 og kappa 30. Det er således ikke behov for fingrene 80 når det gjelder å oppta vekten av brønnverktøyet som skal tas oppigjen fra et sted i borehullet.

Under normal drift av trekkredskapet 29 beveger ikke kjernen 32 seg i lengderetningen i forhold til kappeorganet 30. Etter at trekkredskapet 29 har blitt satt sammen med den ønskete rekkevidde (utstrekning), er det bare fingrene 80 og ringen 81 som beveger seg i lengderetningen når brønnutstyr eller -verktøy forankres innenfor kammeret 77 og frigjøres fra dette.

Som tidligere angitt kan stil": ten 3 5 bli skåret over for å tillate langsgående bevegelse av kjernen 32 i forhold til huset 30. Kjernemut teren 09 er skrudd fast på ytterdelen av den tredje seksjonen 32c slik at en del av kjernemutteren 09 rager inn i det øvre parti 94 av hver åpning 03. Langsgående bevegelse av kjernen 32 i den ene retningen i forhold til huset 30 forårsaker at kjernemutteren bringes i kontakt med ringen 01, for å omstille fingrene 80 slik at de inntar sin annen stilling. Som det best framgår av fig. 6 og 20, er kjernemutterens 89 største ytterdiameter større enn kammerets 77 innerdiameter. En del av kjernemutteren 89 må derfor fjernes ved maskinbearbeidelse, slik at bare tre deler har maksimal ytterdiameter. Når trekkredskapet 29 settes sammen, blir kjernemutteren 89 først satt inn i kammeret 77, slik at partiene med maksimal diameter rager inn i de øvre delene 94 av åpningene. Den tredje seksjonen 32c blir deretter skrudd gjennom kjernemutteren 89 og forbundet med den annen seksjon 32b.

Trekkredskapet 29 kan monteres eller settes sammen

på en slik måte at det kan påføres enten oppover eller nedoverrettete skjærkrefter for å frigjøre kjerneorganet 32 fra kappeorganet 30 under en nødsituasjon. Stiften 35 blir plasser i bruddstift-hullet 38 og knastene 61 i de radiale hullene 59, 60 når det ønskes at nedoverrettete skjærkrefter skal besørge f rigjøringsoperasjonen ved en nødsituasjon. Denne monteringsmåten er illustrert i fig. 8. Stiften 35 blir plassert i bruddstift-huliet 37 og knastene 61 i. de radiale hullene 57,58 når det ønskes at oppoverrettete skjærkrefter skal forårsake nødutløsning. Denne monteringsmåten er vist i fig. 2A. Valg av oppad-eller nedoverrettete skjærkrefter for nødutløsning er avhengig av forholdene i borehullet og av det brønnutstyr eller -verktøy som trekkredskapet 29 skal bringes i inngrep med.

Trekkredskapet 29 har tre mulige

rekkeviddestillinger avhengig av hvor kilen 75 er innsatt, nemlig enten slissene 71, 72 eller 73. Valg av rekkevidde-stilling er igjen avhengig av lengden av halsen eller tappen

på det brønnverktøyet som skia håndteres ved hjelp av trekkredskapet 29.

Om nødutløsning eller -frigjøring skal bemerkes følgende. Trekkredskapet 29 kan godt bli bragt i passende inngrep med et brønnverktøy, men det kan hende at brønnverktøyet er fraskilt inne i utiøpsrørledningen fra brønnen. Under disse betingelser er det ikke mulig å bringe fingrene 80 til deres annen stilling ved manuell påvirkning under utnyttelse av hakket 85. Det er derfor anordnet et løsgjøringsorgan for nødstilfeller.

Dersom en antar at trekkredskapet 29 har blitt satt sammen med stiften 35 i bruddstift-hullet 37, blir tappen 41 og den første seksjonen 32a utsatt for oppadrettete skjærkrefter ved å benytte vanlig wire-teknikk inntil stiften 35 skjæres over som vist i fig. 15. Den første kjerneseksjonen 32a kan bevege seg i lengderetningen i den ene retningen i forhold til huset 30 inntil skuldrene 44,45 kommer i kontakt med hverandre. Fjøra 65 presser den annen.seksjon 32b til å bevege seg i lengderetningen i samme retning inntil knastene 61 støter an mot den øvre del av fordypningen 55. Langsgående bevegelse av den annen seksjon 32b overføres direkte til den tredje seksjon 32c gjennom gjengeinngrepet og kilen 75. Fjøra 65 forskyver derfor den annen og tredje seksjon 32b, 32c i lengderetningen som en enhet. Denne bevegelse resulterer i at kjernemutteren 89 bringes i kontakt med ringen 81 og fingrene 80, for å føre fingrene til deres annen stilling. Et brønnverktøy eller en oppfiskingshais innenfor kammeret 77 vil således bli frigjort ved påføring av oppadrettete skjærkrefter. Plasseringen av kjernen 32 og kjernemutteren 89 med hensyn til huset 30 etter en nødutløsning er vist i fig. 17.

Dersom . trekkredskapet 29 er satt sammen for nødutløsning ved nedadrettete skjærkrefter, vil følgende skje: Tappen 41 og den første kjerneseksjonen 32a utsettes for nedover rettete skjærkrefter ved å benytte vanlig wire-teknikk, som opprettholdes inntil stiften 35 er skåret av som vist i fig. 16. Den første seksjon 32a beveger seg i lengderetningen i den andre retningen i forhold til huset JO inntil skulderen 42 er bragt i kontakt med huset 30. Denne bevegelse medfører at fordypningen 55 blir plassert ovenfor knastene 61. Krafta av fjøra 65 i. den ene retningen og den avsmalnende skuldra 54 samvirker tii å skyve knastene 61 radialt innover i fordypningen 55. Denne bevegelse av knastene 61 frigjør den annen seksjon 32b fra huset 30. Fjøra 65 kan deretter føre den andre seksjon 32b og den tredje seksjon 32c i lengderetningen i den ene retningen som tidligere beskrevet for frigjøring ved hjelp av oppover rettete skjærkrefter. Fig. 16 viser en mellomstilling for kjernen 32 umiddelbart etter at stiften 35 har blitt skåret over.

Etter at stiften 35 har blitt skåret av ved hjelp av nedoverrettete skjærkrefter, utsettes tappen 41 for en oppoverrettet kraft tor å føre trekkredskapet 29 tilbake til brønnens overflate. Denne oppoverrettete bevegelsen medfører at kjernen 32 føres til den samme stilling som er vist i fig. 15. Den tredje seksjon 32c, kjernemutteren 89 og fingrene 80 beveger seg eventuelt til den samme stilling som vises i fig. 17 enten det benyttes oppoverrettete eller nedoverrettete skjærkrefter for nødutløsning.

Claims (7)

1. Trekkredskap ror borehull med en langstrakt kjerne (32), et hus (30) som er løsbart festet til kjernen og som har en åpning for opptak av et brønnverktøy (tappen 90), og bøyelige låsefingre (80) båret av huset, for å gripe brønnverktøyet (90) løsbart i åpningen,karakterisert vedat a) kjernen (32) har en første, annen og tredje seksjon; (32a, 32b, 32c), b) at den første seksjonen (32a) oppviser et første bruddstift-hull (37) og et andre bruddstift-hull (38), som begge strekker seg radialt gjennom seksjonen og befinner seg i innbyrdes avstand i lengderetningen; c) at hiiset (30) er løsbart forbundet med den første seksjonen (32a) ved hjelp av en stift (35) som er anbragt i enten det første eller det andre bruddstift-hullet (37, 38) i den første seksjonen, d) at ei første skulder (45) som er utformet på ytterdelen av den første seksjon og som i lengderetningen befinner seg i avstand fra det første bruddstift-hullet i den første seksjon, for å tillate at ei oppoverrettet kraft skjærer over en stift (35) i det første bruddstift-hullet (37); e) at en andre skulder (42) som er utformet på ytterdelen av den første seksjonen (32a), og som ligger i avstand i lengderetningen fra det andre bruddstift-hullet (38) i den første seksjonen (32a), for å tillate at ei nedoverrettet kraft skjærer over en stift (35) som er anbragt i det andre bruddstift-hullet (38) idet f) at den ene enden av den første seksjonen (32a) i lengderetningen rager ut fra huset (30) for å samvirke med en wire-redskapsstreng (20); g) at den andre seksjonen (32b) har en langsgående boring som fra den ene enden strekker seg delvis gjennom seksjonen, mens den andre enden har gjenger; h) at den andre enden av den første seksjonen (32a) er glidbart anbragt inne i boringen i den annen seksjonen; i) at den tredje seksjonens (32c) ene ende har gjenger tor samvirke med gjengene på den andre enden av den andre seksjonen, j) at huset (30) i lengderetningen strekker seg fra den andre enden av den tredje seksjonen (32c) k) at de bøyelige sperretingrene, som bæres av den tredje seksjonen (32c) og kappeorganet og som i lengderetningen strekker seg fra den andre enden av den tredje seksjon; 1) ei skulder (37) på hver finger (80), som ligger i avstand i lengderetningen fra den andre enden av den tredje seksjonen (32c) samt er rettet radialt innover i forhold til åpningen; og m) hvilke fingre (80) har en første stilling, hvori fingrene er bøyd fjærende innover, for å holde fast et brønnverktøy og en annen stilling, hvori fingrene er bøyd fjærende titover, for å frigjøre brønnverktøyet (30) fra åpningen.

2. Trekkredskap i samsvar med krav 1,karakterisert vedat det dessuten omfatter organ, som tjener til å variere det langsgående mellomrommet mellom den tredje seksjons andre ende og skuldrene på fingrene,omfattende; a) flere par av radiale spor, som ligger i innbyrdes avstand i lengderetningen og strekker seg gjennom veggen av kjernens tredje seksjon (32c) b) et radialt spor eller sliss (74) som strekker seg gjennom den andre enden av kjernens andre seksjon; og c) en kile (75) som er anbragt i det radiale sporet (74) i kjernen annen seksjon og et utvalgt par av radiale spor 72 el.73) i kjernens tredje seksjon (32c)

3. Trekkredskap i samsvar med krav 1 eller 2,karakterisert vedat det dessuten omfatter: a) et organ (97) for forspenning av fingrene (80) mot deres første stilling; b) organ for å bringe fingrene (80) i inngrep med kjernen (32), for å tillate langsgående bevegelse av kjernen i en retning i forhold til huset, for å føre fingrene fra deres første til deres andre stilling; samt c) organ lor løsbar fastholdelse av kjernens (32) første og annen seksjon, for å begrense langsgående bevegelse av kjernen med hensyn på huset (30) inntil kjernen er blitt friqjort ira huset.

4. Trekkredskap i samsvar med et av kravene 1.-3,karakterisert vedat huset (30) dessuten omfatter: a) en første husseksjon (30a) som ved hjelp av gjenger er forbundet med en andre husseksjon (30b), idet en langsgående kanal (33) strekker seg gjennom begge husseks jonene; b) at huset (30) har et stort sett sirkulært tverrsnitt; c) at kjernen (32) er glidbart anbragt inne i den langsgående kanalen; og at d) den første husseksjonen (30a) har to bruddstift-hull (39, 40) radialt overfor hverandre og dimensjonert for å oppta en stift (3b), som strekker seg gjennom enten det første eller annet bruddstift-hullet (37, 38) i kjernen (32).

5. Trekkredskap i. samsvar med et av kravene 1-4,karakterisert vedat det dessuten omfatter: a) langsgående luker eller åpninger (83) gjennom ytterdelen av den annen husseksjonen (30b) og en bøyelig sperrehakefinger (80), som er lagret innenfor hver luke eller åpning (83) ; b) en ring (81) som er lagret på ytterdelen av kjernens tredje seksjon (32c) mellom den ytre omkrets av den tredje seksjonen og det indre av huset, c) at hver bøyelig sperrehakefinger (80) er festet til ringen og strekker seg ut fra denne i lengderetningen; d) en fordypning (91) som er utformet i det indre av huset (30) og omfatter en del av ytterenden av hver luke eller åpning som ligger i avstand i lengderetningen fra den andre enden av den tredje seksjonen (32c), og at e) ytterenden av hver finger (80) motsatt ringen (81) hviler inne i. fordypningen når fingrene befinner seg i deres første stilling, for å oppta vekten av et brønnverktøy, som fastholdes innenfor åpningen, ved hjelp av huset (30)

6. Trekkredskap i samsvar med krav 5,karakterisert vedat det oppviser organ for virksomt inngrep med et brønnverktøy innenfor åpningen og som omfat ter: a) en skulder (87) på hver finger (80); b) ytterenden av hver finger (80); og c) fordypningen (91) i hver enkelt luke eller åpning (83).

7. Trekkredskap i samsvar med krav i,karakterisert vedat nevnte organ for variasjon av det langsgående mellomrommet mellom den andre enden av den tredje seksjonen (32c) og skulderen (87) på sperrehakefingrene (80) dessuten omfatter: a) flere par radiale spor eller slisser (71, 72, 73), som med innbyrdes avstand i lengderetningen strekker seg gjennom ytterveggen av kjerneorganets tredje seksjon; b) et radialt spor (74), eller sliss gjennom den andre ende av kjernens andre seksjon (32b); og c) en kile (75) som er anbragt inne i det radiale sporet (74) i kjernen og et utvalgt par av radiale spor (71, 72, 73) i kjernens tredje seksjon (32c).