NO820003L

NO820003L - Trekkverktoey.

Info

Publication number: NO820003L
Application number: NO820003A
Authority: NO
Inventors: Jack W Tamplen
Original assignee: Otis Eng Co
Priority date: 1981-02-11
Filing date: 1982-01-04
Publication date: 1982-08-19
Also published as: CA1163189A; GB2106563B; WO1982002736A1; MX155067A; EP0187408A1; US4558895A; GB2106563A; EP0070831A1; EP0070831A4

Description

Oppfinnelsen vedrører et trekkredskap for å

gjenerverve brønnutstyr eller -verktøy fra et borehull.

Anordninger med ståltrådtau-manøvrering blir ofte brukt for å innstallere og gjenerverve brønnverktøy og -utstyr, som anordnes i en utløpskanal eller -rørled-ning fra brønnen. De anordninger, som blir benyttet for installasjon av brønnutstyr og -verktøy,, omtales vanligvis som løperedskap, og eksempler på slike gjenfinnes i US-patentskrift 3.207.222 og 3.208.531.

Anordninger, som anvendes for gjenervervelse av brønnutstyr eller -verktøy, blir vanligvis kalt trekkred-skaper. Eksempler på slike er vist i US-patentskrift 2.508, 285, 2.605.131, 3.628.822. US-patentskrift 3.051.239 viser et trekkredskap som kan benyttes for såvel installasjon som gjenervervelse av brønnutstyr.

De ovenfor angitte US-patentskrifter skal tjene

til å belyse alle sider ved oppfinnelsen.

Trekkredskapet ifølge oppfinnelsen omfatter et langstrakt kjerneorgan som oppviser et første, 'annen og tredje seksjon, et kappeorgan som er utløsbart fastgjort til den første seksjonen og omslutter kjerneorganets annenj og tredje seksjon på utsiden, idet den ene enden av den første seksjonen strekker seg ut fra kappeorganet i lengderetningen, for å samvirke med en wire-redskapsstreng, hvilken annen seksjon Ijiar en langsgående boring, som strekker seg delvis gjennom seksjonen fra den ene enden, mens den andre enden er utformet med gjenger, hvilken første seksjons andre ende er glidbart anbragt inne i den annen seksjons boring, hvilken tredje seksjons ene ende er forsynt med gjenger og innrettet for inngrep med gjengene på den annen seksjons andre ende, hvilket kappeorgan strekker seg langsj--■oÅp.^.p-£ra. ,Hpn_Hr.P.H tp spk^innpns andrp pti^p .Qjr e.r,,U l & £YX£ _ med en åpning for opptak av et brønnverktøy eller -utstyr; bøyelige sperrehakefingre, som bæres av den tredje seksjonen og kappeorganet samt strekker seg i lengderetningen fra den tredje seksjonens andre ende; en skulder på hver finge::, hvilken skulder, regnet i lengderetningen, befinner seg i avstand fra den tredje seksjonens andre ende og rager radialt innover med hensyn på åpningen, hvilke fingre har en første stilling, hvor de er bøyd fjærende innover, for at skulderen skal kunne fastholde et brønnverktøy innenfor åpningen, og en annen stilling, hvor fingrene er bøyd fjærende utover, for å frigjøre skulderen fra brønnverktøyet og organ for å variere det langsgående mellomrommet mellom den tredje seksjonens andre ende og skuldrene ved å regulere gjengeinngrepet mellom kjerneorganets annen og tredje seksjon. •Et formål med oppfinnelsen er å skaffe fram et trekkredskap som kan føres inn i en brønnutløpskanal eller -Rørledning på en bøyelig line eller ståltrådtau og bringes i utløsbart inngrep med et brønnverktøy som er anbragt inne i nevnte utløpsledning.

Et annet formål med oppfinnelsen er å skaffe fram et trekkredskap omfattende et kappeorgan som opptar hele vekten av et brønnverktøy, som er i utløsbart inngrep med trekkredskapet.

Et ytterligere formål med oppfinnelsen er å skaffe fram et trekkredskap med et langstrakt kjerneorgan, som lett kan reguleres for inngrep med laskehalser av forskjellige lengder.

Et tilleggsformål med oppfinnelsen er å skaffe fram et trekkredskap som lett kan bringes ut av inngrep mei et brønnverktøy ved brønnens overflate uten å måtte kappe tapper eller å demontere trekkredskapet.

Enda et ytterligere formål med oppfinnelsen er

å skaffe fram et trekkredskap som kan innrettes slik at det kan bringes ut av inngrep med et brønnverktøy når det utsettes for enten opp- eller nedadrettet skjærkrefter.

Ytterligere formål og fordeler med oppfinnelsen vil framgå av den etterfølgende beskrivelse under henvis- ning til tegningene og i tilknytning til patentkravene. Fig. IA,IB og 1C viser skjematiske sideriss, de .-vis i snitt, av en wire-redskapstreng med et trekkredskap i overenstemmelse med oppfinnelsen. Redskapsstrengen er anbragt innenfor en utløpskanal eller -rørledning fra brønnen. Fig. 2A og 2B er sideriss, delvis i snitt, som ' viser trekkredskapet ifølge oppfinnelsen,■utformet for inngrep med en lang laskehals samt innrettet til å .bli ut-løst eller frigjort gjennom oppadrettete skjærkrefter. Fig. 3 til 7 viser horisontale tverrsnitt, hhv. etter linjen 3-3, 4-4, 5-5, 6-6,og 7-7 i fig. 2A og 2B. Fig. 8 viser et skjematisk sideriss, delvis i snitt med deler skåret bort, ,og illustrerer den-øvre delen av trekkredskapet, som er opphengt i wire-redskapstrengen innenfor brønn-utløpsrørledningen. Trekkredskapet er innrettet til å bli frigjort gjennom nedadrettete skjærkrefter. Fig. 9 er et horisontalt tverrsnitt etter linjen 9-9 i fig. 8. Fig. 10 er et sideriss, delvis i snitt, som viser den nedre delen av trekkredskapet som er innrettet for inngrep med en kort laskehals. Fig. 11 er et sideriss, delvis i snitt, som viser den nedre delen av trekkredskapet som er innrettet for inngrep med en middels lang laskehals. Fig. 12 er et forstørret lengdesnittriss som viser det langstrakte kjerneorganets tredje seksjon. Fig. 13 viser et sideriss av kappeorganets annen underseksjon. Fig. 14 er et forminsket sideriss, delvis i snitt, av det langstrakte kjerneorganets første seksjon. Fig. 15 viser et sideriss, delvis i snitt med bortskårne deler, og illustrerer den øvre delen av trekkredskapet etter at dette har vært utsatt for oppadrettete skjærkrefter for å frigjøre det fra et brønnverktøy eller

-utstyr.

Fig. 16 er et sideriss, delvis i snitt og med bortskårne deler, av den øvre delen av trekkredskapet etter at det har vært utsatt for nedadrettete skjærkrefter for å frigjøre det fra et brønnverktøy.

Fig. 17 er et sideriss, delvis i snitt og med' bortskårne deler, av den nedre delen av trekkredskapet etter nødutløsning fra et brønnverktøy. Fig. 18 er et sideriss, delvis i snitt og med bortskårne deler, av den nedre delen av trekkredskapet i inngrep med lasketappen av et brønnverktøy. Fig. 19 er et sideriss, delvis i snitt med deler skåret bort, av den manuelle frigjøringsanordningen for trekkredskapet. Fig. 20 viser et planriss av kjernemuttereri som er en del av anordningen for frigjøring eller frakobling av trekkredskapet fra et brønnverktøy ved påføring av skjærkrefter.

I det etterfølgende beskrives en foretrukket utførelsesform av oppfinnelsen.

I fig. IA,IB og 1C er det vist et trekkredskap 29, som utgjør en del av en wire-redskapstreng 20 som er hengt opp i et bøyelig stålstrådtau 21 inne i brønnens ut-løpsrør- eller produksjonsrørstreng 22. Produksjonsrør-strengen 22 kan inngå som del i en standard brønn (ikke vist). Wire-redskapsstrengen 20 kan heves og senkes igjen-nom produksjonsrørstrengen 22 ved hjelp av tradisjonell ståltauteknikk for å installere og/eller gjenerverve et brønnutstyr eller -verktøy innenfor produksjonsrørstrengen 22 på et utvalgt sted i borehullet. Trekkredskapet 29 blir fortrinnsvis benyttet for å gjenerverve brønnutstyr.

Redskapsstrengen 20 innbefatter et holderele-ment 23, som er festet til ståltauet 21, synke- eller vekt-stenger 24, wire- eller kjettingledd 25 og svivelskjøt 26. Trekkredskapet 29 er forbundet med svivelskjøten 26 ved hjelp av gjenger 31. Som forklart i US-patentskrift 3.628. 822, blir et trekkredskap vanligvis benyttet for å gjenerverve et brønnverktøy eller -utstyr fra et sted i borehullet gjennom inngrep med en passende lasketapp på brønn-verktøyet. Et eksempel på en slik lasketapp eller -hals 90 er vist i fig. 18. Wire-redskapsstrengen 20 kan manøvreres! fra brønnens overflate (ikke vist) i overenstemmelse med tradisjonell teknikk ved å utsette trekkredskapet 29 for enten en oppad- eller nedadrettet skjærkraft. Som det vil bli forklart mer detaljert senere, kan trekkredskapet monteres slik at det frigjør et brønnverktøy ved påføring av enten en oppadrettet eller en nedadrettet skjærkraft.

Trekkredskapet 29 omfatter to hovedkomponenter, nemlig et kappeorgan 30 og et langstrakt kjerneorgan 32. Kjerneorganet 32 omfatter en første seksjon 32a, en annen seksjon 32b og en tredje seksjon 32c. Kappeorganet 30 omfatter en første kappe-underseksjon 30a og en annen kappe-underseksjon 30b. Hver av. kappas underséksjoner hår stort sett sirkulært tverrsnitt. Underséksjonene av kappa er konsentrisk sammenkoblet ved hjelp av gjenger 34. En langsgående kanal 33 strekker seg gjennom begge underséksjonene av kappa. Kjerneorganet 32 er glidbart anordnet inne i den langsgående kanalen 33.

En bruddstift 35 tjener til løsbar forbindelse av kjerneorganets 32 første seksjon 32a og den første underséksjon;3.0a av kappa. Den første seksjonen 32a har to bruddstift-hull 37 og 38, som strekker seg radialt gjennom seksjonen og er plassert i avstand fra hverandre i lengderetningen. Kappeunderseksjonen 30a har radialt motstående bruddstift-hull 39 og 40, som strekker seg gjennom underseksjonen 30a. Trekkredskapet 29 er satt sammen med bruddstifter 35 montert i bruddstift-hullene 39 og 40 og enten bruddstif t-hullet 37 eller 38 i kj erneorganet 32. Ei.holder-', hylse 36 er festet på utsiden av kappeorganet 30 og dekker bruddstift-hullehe 39 og 40. Når stiften 35 skjæres over som vist i fig. 15 og 16, holder hylsa 36 deler 35b av bruddstiften 35 innenfor trekkredskapet 29. En fordel med oppfinnelsen består i at samtlige bruddstiftdeler forblir innenfor redskapet 29 istdenfor at delene 35b får høve til å falle ned i borehullet.

Den første seksjonens '32a ene ende strekker seg i lengderetningen ut fra kanalen 33. En lasketapp 41 er festet til den ene enden av den første seksjonen 32a og kan kobles sammen med wire-redskapsstrengen 20 ved hjelp av gjenger 31. Lasketappen 41 danner også en første skulder 42 på kjerneorganets 32 utside. Avstanden i lengderetningen mellom den første skulderen 42 og .bruddstift-hullet 37 er valgt slik at skulderen 42 støter mot kappeorganet 30 når stiften 35 er anbragt i bruddstift-hullene 37,39 og 40. Anleggskontaken mellom skulderen 42 og kappeorganet 30 forhindrer at nedadrettete skjærkrefter påvirker stiften 35 når den er anbragt inne i bruddstift-hullet 37.

Den langsgåeride kanalen 33 har en første del 43 med forstørret innerdiameter og som danner en første skulder 44 inne i kappeorganet 30. Utsiden av den første seksjonen 32a inne i kanalen 33 er utvidet for å danne en annen skulder 45 på kjerneorganet 32. Den annen skulder 45 er vendt mot den første skulderen 44 i den langsgående kanalen 33. Når trekkorganet 29 er montert med bruddstifter 35 på plass i bruddstift-hullet 37 som vist i fig.2A, befinner skuldrene 44,45 seg i avstand fra hverandre i lengderetningen. Men når trekkredskapet 29 er montert med bruddstiften 35 i bruddstift-hullet 38 som vist i fig.8, ligger skuldrene 44,45 an mot hverandre. 1 sistnevnte stilling blir oppadrettete skjærkrefter fra wire-redskapsstrengen 20 forhindret fra å påvirke stiften 35. Kjerneorganet 32 kan bare frigjøres fra kappeorganet 30 ved påføring av oppadrettete skjærkrefter når .stiften 35 er montert i hullet 37 som vist i fig.2A. Alternativt kan kjerneorganet 32

bare frigjøres fra kappeorganet 30 ved påføring av nedadrettete skjærkrefter når stiften 35 er montert i hullet 38 som vist i fig. 8.

Den ene enden av den annen seksjon 32b er utformet med en langsgående boring 50 som strekker seg delvis gjennom seksjonen. Den første seksjonens 32a andre ende er glidbart anordnet i boringen,50. En forsenkning 51 strekker seg selvis gjennom den andre enden av den første seksjonen 32a og kommuniserer med boringen 50. En side-åpning 52 strekker seg mellom forsenkningen 51, det indre av kjerneorganet 32 og den langsgående kanalen 33. Side-åpningen 52 utligner fluidumtrykket mellom komponentene inne i trekkredskapet 29 under langsgående bevegelse av den første seksjonen 32a og den andre seksjonen 32b i forhold til hverandre og/eller kappeorganet 30. En annen side-åpning 67 strekker seg gjennom kappeorganet 30, for å ut-ligne fluidumtrykket mellom den langsgående kanalen 33 og trekkredskapets 29 utside.

Den langsgående kanalen 33 har en annen del 53 med forstørret innerdiameter og som danner en annen skulder 54, som ligger i avstand i lengderetningen fra den førs :e skulderen 44 inne i kappeorganet 30. En ringformet fordypning 55 er utformet i ytterflaten på den første seksjonen 32a i avstand, regnet i lengderetningen, fra den annen skulder 45 på kjerneorganets 32 utside og fra den første seksjonens 32a andre ende, mellom disse. Radiale åpninger 57 , 58 , 59 og 60 er utformet i den annens'seksjons 32b utside og kommuniserer med boringen 50. I fig.14 er åpningene

57 og -58 vist radialt overfor hverandre. Åpningene 59 og

60 ligger også radialt overfor hverandre og befinner seg i avstand fra åpningsparet 57,58 i lengderetningen. Parti- et rundt åpningen 60 er skåret bort for oversiktens skyld. Et par knaster 61 er anordnet i enten åpnirjgene 57,58 eller åpningene 59,60. Når trekkredskapet 29 monteres med stiften 35 i bruddstift-hullet 37, er knastene 61 fortrinnsvis satt inn i åpningene 57,58 som vist i fig. 2A og 15.

Og når trekkredskapet 29 er montert med stiften 35 i bruddstift-hullet 38, er khastene 61 fortrinnsvis innført i åpningene 59,60 som vist i fig. 8 og 16.

Den annen seksjons 32b ene ende er dimensjonert slik at den er glidbart mellom kappeorganets 30 indre omkrets 43 og utsiden av den første seksjon 32a. Knastene 61 er dimensjonert slik at de er større enn avstanden mellom nevnte indre omkrets 43 og den nærliggende utside på den første seksjon 32a. Når trekkredskapet 29 er satt sammen, må knastene 61 derfor rage enten utover mot nevnte annet parti med forstørret diameter 53 eller innover i fordypningen 55.

Gjengeinngrepet 34 mellom den annen kappe-underseksjon 30b og den første kappe-underseksjon 30a danner en tredje skulder 62 inne i kanalen 33. Den annen seksjons 32 3 ytterdiameter 63 er betydelig redusert under boringen 50. Denne endring i ytterdiameter danner en tredje skulder 64 på kjerneorganet 32 og som er vendt mot kanalens 33 tredje skulder 62. Ei fjær 65 er lagret på utsiden av den annen seksjon 32b,mellom den tredje skulderen 62 og den tredje skulderen 64. Fjæra 65 utgjør en del av den anordning som presser kjerneorganet 32 til å bevege seg i lengderetningen i én retning etter at stiften 35 har blitt skåret over for å frigjøre kappeorganet 30 fra kjerneorganet 32.

Når trekkredskapet 29 er satt sammen med stiften 35 i bruddstift-hullet 37 og med knastene 61 i åpningene

57,58, hindrer stiften 35 langsgående bevegelse av den første seksjon 32a med hensyn på kappeorganet 30. Fjæra 65 presser den annen seksjon 32b i den ene retningen med hensyn til kappeorganet 30 og den første seksjon 32a. Den indre omkretsdelen 43 skyver knastene 61 innover i fordypningen 55 og forbinder den annen seksjon 32b med den første seksjon

32a, for å begrense langsgående bevegelse av kjerneorganet 32 med hensyn på kappeorganet 30 til etter at stiften 35 har blitt skåret av.

Når trekkredskapet 29 er montert med stiften 35 i bruddstif t-hullet 38 og knastene 61 i åpningene^59,60, som vist i fig. 8, forhindrer stiften 35 igjen langsgående bevegelse av den første seksjon 32a med hensyn på kappeorganet 30 og den første seksjon 32a. Det langsgående mellomrom eller avstand mellom bruddstift-hullet 30 og åpningene 59,60 at valgt slik at utsiden på den første seksjon 32a under fordypningen 55 ved kamvirkning skyver knastene 61 utover i kontakt med skulderen 54. Ved denne monterings--form motvirker knastene 61 langsgåeride bevegelse av den annen seksjon 32b i forhold til kappeorganet 30. Den førsté 32a og annen seksjon 32b er således forbundet med kappeorganet 30 for å begrense langsgående bevegelse av kjerneorganet 32 med hensyn på kappeorganet 30 til etter at stiften 35 har blitt skåret over.

Gjenger 68 er utformet på utsiden av den annen seksjon 32b og strekker seg fra den annen seksjons 32b andre ende mot skulderen'64. Den tredje seksjon 32c har en

— :

langsgående boring 69, som strekker seg fra den ene enden og delvis gjennom seksjonen 32c. Gjenger 70 er utformet innvendig i boringen 69 nær den ene enden. Den ytre omkrets en 63 av den annen seksjon 32b og boringens 69 innerdiameter er dimensjonert for å tillate at gjengene 68 og 70 griper inn i hverandre. Dette inngrep mellom gjengene 68 og 70 utgjør en del av anordningen for. justering av trekkredskapets 29 "rekkevidde" (utstrekning). Uttrykket "rekkevidde" vil bli definert senere.

Tre par slisser 71,72 og 73 er skåret ut av den tredje seksjons 32c og kommuniserer med boringen 69. En sliss 74 med dimensjoner som er forenelige med slissene 71 72 og 73 er skåret ut av den annen seksjon 32b nær dennes andre ende. En kile 75 er dimensjonert for anbringelse i slissen 74 og et par av slissene 71,72 eller 73. Trekkredskapet 29 har her forskjellige "rekkevidder" som bestemmes av det par. av slisser 71,72 eller 73, som kilen 75 er satt inn i. Trekkredskapet 29 kan ha flere rekkevidder ved å variere antallet og plasseringen av slisser som er skåret ut av den tredje seksjons 32c ytterdel. Et gjenget hull 130 er utformet i enden 76 for tilkobling av en utlignings-gaffel eller -klo (ikke vist) dersom forholdene i borehullet skulle kreve dette.

Den annen kappe-underseksjon 30b strekker seg i lengderetningen fra den andre enden 76 av den tredje seksjon 32c. Et kammer eller åpning 77 er utformet inne i den annen kappe- underseksjon 30b for å motta et brønnverktøy f..ieks. i form av en laskehals eller *:tapp 90. Kammeret 77 er delvis avgrenset av den del av den langsgående kanalen 33 som befinner seg mellom kjerneorganets 32 ende 76 og den andre enden av kappeorganet 30 motsatt lasketappen 41. Kammerets 77 volum kan varieres ved å regulere gjengeinngrepet mellom den annen seksjon 32b og den tredje seksjon 32c.

Den annen kappe-underseksjon 30b har form av ei stort sett sylindrisk hylse med et parti 100, som har redusert ytterdiameter,- ved den ene enden og utformet med gjenger 34. Samvirkende gjenger 34 er utformet innvendig i den første kappe-underseksjonen 30a, beliggende i avstand, regnet i lengderetningen, mellom skulderen 54 og den andre enden av den første kappe-undérseksjonen 30a. Innerdiameteren 101 mellom gjengene 34 og den andre enden av underseksjonen 30a er betydelig større enn den ytre omkretsdelen 100 av underseksjonen 30b. Denne forskjell i diameter danner et ringrom 102 når kappe-underseksjonene 30a,30b er sammenkoblet ved hjelp av gjengene 34.

Delen 100 med redusert ytterdiameter er forsynt med et par gjennomgående kilespor 79. Kilen 75 er dimensjonert slik at den er lenger enn den tredje seksjons 32c ytterdiameter. Når trekkredskapet 29 er montert, vil således en del av kilen 75 rage inn i hvert kilespor 79. Kilen 75 og kilesporene 79 samvirker for å motvirke' rotasjon av kjerneorganet 3 2 med hensyn på kappeorganet 30. Lengden av hvert kilespor 79 er valgt slik at det ikke oppstår noen begrensning av kjerneorganets 32 langsgående bevegelse med hensyn til kappeorganet 30.

Som det best framgår av fig.;19 er en sylindrisk ring 81 anbragt rundt delen 100 med redusert ytterdiameter. Bøyelige sperrehakefingre 80 strekker seg i lengderetninge i ut fra ringen 81. Hver sperrehakefinger 80 har en firkant-et skulder 87, som er rettet radialt innover med hensyn på åpningen eller kammeret 87 i avstand fra kjerneorganets 32 ende 76. Denne avstand er bestemmende for den maksimale lengden av den laskehals eller -tapp som kan gripes og fastholdes av trekkredskapet 29. Denne avstand blir vanligvis omtalt som "rekkevidden" for trekkredskapet 29 . Et viktig trekk ved oppfinnelsen består i at trekkredskapets 29 rekkevidde eller utstrekning kan varieres ved å regulere gjengeinngrepet mellom den annen seksjon 32b og den tredje seksjon 32c samt sette inn kilen 75 i enten slissene 71,72 eller 73. Slissene 73 svarer til redskapets 29 lengste rekkevidde, slissene 71 til den korteste rekkevidde og slissene 72 til en middels rekkevidde.

Den annen underseksjon 30b av kappa er utvendig utformet med et antall langsgående åpninger 83. Hver finger 80 er passet inn i en tilsvarende åpning 83. SOm det best framgår av fig.7,11 og 13 er den øvre delen 94 og nedre delen 95 ved hver åpning 83 fullstendig fjernet for å gi adkomst til kammeret 77. Den midtre delen 93 ved åpningen 83 er bare delvis bortskåret for å gi sidestøtte for fingrene 80 og for å opprettholde den annen kappe-underseksjons 30b mekaniske fasthet.-Midtdelen 93 påvirker også fingeren 80 for å skyve den radialt utover når fingrene omkobles til deres annen stilling. Et antall langsgående spor 84 er utformet gjennom ytterdelen av underseksjonen 30b mellom hver åpninge eller luke 83. Sporene 84 tillater at fluider lett får unnslippe etterhvert som en lasketapp beveger seg inn i kammeret 77.

Enden av hver nedre del 95 av åpningen 83 har en innover nedadskrånende flate 97 og en forsenkning 91 for opptak av den enden på fingeren 80 som bærer skulderen 87. Hver finger 80 har en første stilling, hvor den er bøyd fjærende onnover, for å sette skulderen 87 i stand til å fastholde en lasketapp inne i kammeret 77. Fingrene 80 virker som en partron, hvor den første stillingen er pat-ronens normale hvilestilling. Fingrenes 80 første stilling er illustrert i fig.2B. Hver finger 80 har en annen stilling, hvor den er bøyd fjærende utover, for å frigjøre en lasketapp fra kammeret 77. Fingerens 80 annen stilling er illustrert i fig.17 og 18. Hvis det ikke virker noen kreft-er, vil fingrene 80 automatisk vende tilbake til d eres første stilling.

Ei fjær 82 er anbragt i ringrommet 102 og ligger an mot ringen 81, for å forspenne fingrene 80 mot deres første stilling med skuldrene 87 innenfor åpningen eller kammeret 77. Fjæra 82 er dimensjonert slik at den overvin-ner eventuelle friksjonskrefter og fører fingrene 80 fra deres annen stilling til deres første stilling. Skråflaten 97 samvirker med fjæra 82 for å styre fingrene 80 innover i deres tilhørende forsqnkning 91.

Fig. 18 viser lasketappen 90 pa et brønnverktøy eller -utstyr (ikke vist), hvor lasketappen er i ferd med å føres inn i kammeret 77. Dette representerer en mellom-stilling mens trekkredskapet bringes i inngrep med laske-^^^^ 11 " "' —""'lilwMBaB i i ^A•■i tappen 90. Under denne inngrepsoperasjon tvinger lasketappen 90 fingrene oppover og radialt utover til deres annen stilling mens lasketappen 90 beveger seg inn i kammeret 77. Fjæra 82 trykkes sammen gjennom den langsgående bevegelse av fingrene 80. Når lasketappen ,90 støter an mot enden 76 på kj erneorganet 32,. kan fjæra 82 føre fingrene 80 tilbake til deres første stilling, slik at skuldrene 87 kan holde lasketappen 90 fast innenfor kammeret 77.

Som det best framgår av fig.19 er det utformet et hakk 85, som går delvis gjennom ytterdelen av den annen kappe-underseksjon 30b i nærheten av ringen 81. Et nav 99 er utformet mellom hver finger 80 og ringen 81. En skru-trekker 110 eller at annet passende håndverktøy kan stik-kes inn i hakket 85 i kontakt med navet 99, for å forskyve ringen 81 og fingrene 80 i lengderetningen med hensyn på kappa 30. Denne langsgående forskyvning medfører, sammen-trykking av fjæra 82 og utskyvning av fingrene 80, slik at skuldrene 87 føres radialt utover, for frigjøring av det brønnverktøy eller -utstyr som måtte være fastholdt inne i kammeret 77. Lasketappen 90 kan således fjernes lett fra trekkredskapet 29 ved overflaten av brønnen uten å måtte demontere trekkredskapet 29. Når lasketappen 90 blir holdt fast innenfor kammeret 77, blir hele vekten av det brønnverktøy, som er forbundet med lasketappen 90, over-ført direkte gjennom skulderen 87 til forsenkningen 91

og kappa 30. Det er således ikke behov for fingrene 80 når det gjelder å oppta vekten av brønnverktøyet som skal gjenerverves fra et sted i borehullet.

Under normal drift av trekkredskapet 29 beveger ikke kjerneorganet 32 $eg i lengderetningen i forhold til kappeorganet 30. Etter at trekkredskapet 29 har blitt' satt sammen med den ønskete rekkevidde (utstrekning), er det bare fingrene 80 og ringen 81 som beveger seg i lengderetningen når brønnutstyr ;éller -verktøy forankres innenfor kammeret 77 og frigjøres fra dette.

Som tidligere angitt kan stiften 35 bli skåret over for å tillate langsgående bevegelse av kjerneorganet 32 i forhold^til kappeorganet 30. Kjernemutteret 89 er skrudd fast på ytterdelen av den tredje seksjonen 32c, slik at en del av kjernemutteret 89 rager inn i det øvre parti 94 av hver åpning 83. Langsgående bevegelse av kjerneorganet 32 i den ene retningen i forhold til kappeorganet 30 forårsaker at kjernemutterén bringes i kontakt med ringen 81, for å omkoble fingrene 80 slik at de inntar sin annen stilling. Som det best framgår av fig.6 og 20,

er kjernemutterens 89 største ytterdiameter større enn kammerets 77 innerdiameter. En del av kjernemutteret 89

må derfor fjernes ved maskinbearbeidelse, slik at bare

tre deler har maksimal ytterdiameter. Når trekkredskapet 29 settes sammen, blir kjernemutteret 89 først satt inn i kammeret 77, slik at partiene med maksimal diameter

rager inn i de øvre delene 94 av åpningene. Den tredje seksjonen 32c blir deretter skrudd gjennom kjernemutterén 89 og forbundet med den annen seksjon 32b.

Trekkredskapet 29 kan monteres eller settes sammen på en slik måte at det kan påføres enten oppad-eller nedadrettete skjærkrefter for å frigjøre kjerneorganet 32 fra kappeorganet 30 under en nødsituasjon. Stiften 35 blir plassert i bruddstift-hullet 38 og knastene 61

i- de radiale hullene 59,60 når det ønskes at nedadrettete skjærkrefter skal besørge frigjøringsoperasjonen ved en nødsituasjon. Denne monteringsmåte er illustrert i fig.8. Stiften 35 blir plassert i bruddstift-hullet 37 og knastene 61 i de radiale.hullene 57,58 når det ønskes at oppadrettete skjærkrefter skal forårsake nød fallutløsning. Denne monteringsmåte er vist i fig.2A. Valg av oppad-

eller nedadrettete skjærkrefter for nødfalls-utløsning er avhengig av forholdene i borehullet og av det brønnutstyr eller -verktøy som trekkredskapet 29 skal bringes i inngrep med.

Trekkredskapet 29 har tre mulige rekkevidde-stillinger avhengig av hvor kilen 75 er innsatt, nemlig enten i slissene 71,72 eller 73. Valg av.rekkevidde-stilling er igjen avhengig av lengden av lasketappen på

det brønnverktøy som skal håndteres ved hjelp av trekkredskapet 29.

Om nødstilfelle-utløsning eller -frigjøring

skal bemerkes følgende. Trekkredskapet 29 kan godt bli bragt i passende inngrep med et brønnverktøy, men det kan hende at brønnverktøyet er fastkilt inne i utløpsrørled-ningen fra brønnen. Under disse betingelser er det ikke mulig å bringe fingrene 80 til deres annen stilling ved manuell påvirkning under utnyttelse av hakket 85. Det er derfor anordnet et løsgjøringsorgan for nødstilfeller.

Dersom en antar at trekkredskapet 29 har blitt satt sammen med stiften 35 i bruddstift-hullet 27, blir lasketappen 41 og den første seksjonen 32a utsatt for oppadrettete skjærkrefter ved å benytte vanlig ståltrådtau-teknikk inntil stiften 35 skjæres over som vist i fig. 15 Den første seksjonen 32a kan bevege seg i lengderetningen

i den ene retningen i forhold til kappeorganet 30 inntil skuldrene 44,45 kommer i kontakt med hverandre. Fjæra 65 presser den annen seksjon 32b til å bevege seg i lengderetningen i samme retning inntil knastene 61 støter an mot den øvre del av fordypningen 55. Langsgående bevegelse av den annen seksjon 32b overføres direkte til den tredje seksjon 32c gjennom gjengeinngrepet og kilen 75. Fjæra 65 forskyver derfor den annen og tredje seksjon 32b, 32c i lengderetningen som en enhet. Denne bevegelse resulterer

i at kjerneiriutteren 89 bringes i kontakt med ringen 81 og fingrene 80, for å føre fingrene til deres annen stilling Et brønnverktøy eller en lasketapp innenfor kammeret 77 vil således bli frigjort ved påføring av oppadrettete skjærkrefter. PLasseringen av kjerneorganet 32 og kjerne-mutteren 89 med hensyn til kappeorganet 30 etter en nød-utløsning er vist i fig. 17.

Dersom trekkredskapet 29 er satt sammen for nød-utløsning ved nedadrettete skjærkrefter, vil følgende skje: Lasketappen 41 og den første seksjonen 32a utsettes for nedadrettete skjærkrefter ved å benytte vanlig stål-tau-teknikk, som oppretttholdes inntil stiften 35 er skåret av som vist i fig. 16. Den første seksjon 32a beveger seg i lengderetningen i den andre retningen i forhold til ka<p>peorganet 30 inntil skulderen 42 er bragt i kontakt med kappeorganet 30. Denne bevegelse medfører at fordypningen 55 blir plassert ovenfor knastene 61. Kraften av fjæra 65 i den ene retningen og den avsmalnende skulderen 54 samvirker til å skyve knastene 61 radialt innover i fordypningen 55. Denne bevegelse av knastene 61 frigjør den annen seksjon 32b fra kappeorganet 30. Fjæra 65 kan deretter føre den annen seksjon 32b og den tredje seksjon 32c i lengderetningen i den ene retningen som tidligere beskrevet for f r igj ør ing:ved hjelp av oppadrettete skjærkrefter. Fig. 16 viser en mé11dmstilling for kjerneorganet 32 umiddelbart etter at stiften 35 har blitt skåret over.

Etter st stiften 35 har blitt skåret av ved hjeLp av nedadrettete skjærkrefter, utsettes lasketappen 41 for en oppadrettet kraft for å føre trekkredskapet 29 tilbake til brønnens overflate. Denne oppadrettete bevegelse med-fører at kjerneorganet 32 føres til den samme stilling som er vist i fig.15. Den tredje seksjon 32c, kjernemut-teren 89 og fingrene 80 beveger seg eventuelt til den~

samme stilling som vises i fig. 17 enten det benyttes oppadrettete eller nedadrettete skjærkrefter for. nødutløs-ning.

Den foregående beskrivelse og tegningene illustrerer bare et enkelt utførelseseksempel på oppfinnelsen. Trekkredskapet ifølge oppfinnelsen kan imidlertid under-kastes variasjoner og modifikasjoner uten å fravike opp-finnelsens rammer, som er angitt i etterfølgende patent-krav.

Claims

1. Trekkredskap,karakterisert

ved at det omfatter: a. et langstrakt kjernporgan som oppviser en første, annen og tredje seksjon; b. et kappeorgan som er utløsbart fastgjort til den.første seksjonen og omslutter kjerneorganets annen og tredje seksjon på utsiden; idet c. den ene enden av den første seksjon^strekker seg i lengderetnigen ut fra kappeorganet, for å samvirke med en wire-redskapsstreng; d. hvilken annen seksjon har en langsgående boring som strekker seg delvis gjennom seksjonen fra den ene enden, mens den andre enden er utformet med gjenger; e. hvilken første seksjons andre ende er glidbart anbragt inne i den annen seksjons boring; f. hvilken tredje seksjons ene ende er forsynt med gjenger og innrettet for inngrep med gjengene på den annen seksjons andre ende; g. hvilket kappeorgan strekker seg langsgående fra den tredje seksjonens andre ende og er utstyrt med en åpning for opptak av et brønnverktøy eller -utstyr; h. bøyelige sperrehakefingre, som bæres av den tredje seksjonen og kappeorganet samt strekker seg i lengderetningen fra den tredje seksjonens andre ende; i. en skulder på hver finger, hvilken skulder, regnet i lengderetningen, befinner seg i avstand fra den tredje seksjonens andre ende og rager radialt innover med hensyn til åpningen; j. hvilke fingre har en første stilling, hvor de er bøyd fjærende innover, for at skuldrene skal kunne fastholde et brønnverktøy innenfor åpningen, og en annen stilling, hvor fingrene er bøyd fjærende utover, for å frigjøre skuldrene fra brønnverktøyet; og k. organ for å variere det langsgående mellomrommet mellom den tredje seksjonens andre ende og skuldrene ved å regulere gjengeinngrepet mellom kjerneorganets annen og tredje seksjon.

2. Trekkredskap i samsvar med krav 1,karakterisert vedat det dessuten omfatter: a. organ for forspenning av fingrene mot deres første stilling; b, . organ for å bringe fingrene i inngrep med kj erneorganet for å tillate langsgående bevegelse av kjerneorganet i den ene retningen med hensyn til kappeorganet, i den hensikt å overføre fingrene fraseres første til deres annen stilling; og c. organ for utløsbar tilkobling av kjerneorganet til kappeorganet, for å begrense langsgående bevegelse av kjerneorganet med hensyn til kappeorganet til etter at kjerneorganet har blitt frigjort fra kappeorganet.

3. Trekkredskap i samsvar med krav 2,karakterisert vedat kappeorganet dessuten omfatter: a. en første kappe-underseksjon, som er skrudd sammen med en annen kappe-underseksjon, og en langsgående kanal som strekker seg gjennom begge underséksjonene; idet b. kappeorganet har et stort sett sirkulært tverrsnitt; og at c. kjerneorganet er glidbart anbragt-innenfor den langsgående kanalen.

4. Trekkredskap i samsvar med krav 3,karakterisert vedat det dessuten omfatter; a. at den første seksjon av kjerneorganet har første og andre radialt gjennomgående bruddstift-hull; b. at bruddstift-hullene i kjerneorganet ligger i avstand fra hverandre i lengderetningen; c. at den første kappe-underseksjonen har to bruddstift-hull plassert radialt overfor hverandre samt dimensjonert for opptak av en stift som strekker seg gjennom et av bruddstift-hullene i kjerneorganet; d. en første skulder på kjerneorganets ytterdel og som støter an mot kappeorganet når en stift er anbragt inne i det første bruddstift-hullet og bruddstift-hullene i kappeorganet; e. en første del av den langsgående kanalen med forstørret innerdiameter og som danner en første skulder inne i . kappeorganet; f. en annen skulder, som blir båret av ytterdelen av kjerneorganets første seksjon inne i kappeorganet og som er vendt mot den langsgående kanalens første skulder; g. at kjerneorganets annen skulder støter an mot den langsgående kanalens første skulder når det er anbragt en stift inne i det annet bruddstift-hull og bruddstift-hullene i kappeorganet; og h. at anleggskontakten mellom kjerneorganets første skuld er og kappeorganet motvirker at en stift, som er plassert i1 det første bruddstif t-hullet, blir utsatt for nedadrettete skjærkrefter, og at anleggskontakten mellom kjerneorganets annen skulder ,og den langsgående kanalens første skulder motvirker at en stift som er plassert inne i det annet bruddstift-hullet, utsettes for oppadrettete skjærkrefter.

5. Trekkredskap i samsvar med krav ^'karakterisert vedåt det dessuten omfatter: a. en annen del av den langsgående kanalen som har for-størret innerdiameter og danner en annen skulder, som i lengderetningen befinner seg i avstand fra den første skulder inne i kappeorganet; b. en fordypning som er utformet i ytterdelen av kjerneorganets første seksjon og som i lengderetningen befinner seg i avstand fra det annet bruddstift-hull; c. radiale hull i ytterdelen av kjerneorganets annen seksjon og som kommuniserer med hulrommet mellom kjerneorganets ytterdel og boringen i den annen seksjon; d. en knast som er anbragt inne i hvert radialt hull som er dimensjonert slik at den rager enten radialt utover eller innover med hensyn på boringen i kjerneorganets annen seksj on; e. hvilken annen skulder, fordypning, radiale hull og knaster danner deler av anordningen for løstagbar tilkobling av kjerneorganet til kappeorganet; og f. organ for å sette kjerneorganet i langsgående bevegelse i den ene rétningen når det er frigjort fra kappeorganet.

6. Trekkredskap i samsvar med krav 5,karakterisert vedat det dessuten omfatter: a. langsgående luker eller åpninger gjennom ytterdelen av den annen kappe-underseksjon og en bøyelig sperrehakefinger, som er lagret innenfor hver luke eller åpning; b. en ring som er lagret på ytterdelen av den tredje seksjon av kjerneorganet mellom den ytre omkrets av den tredje seksjon og den indre omkrets av kappeorganet; idet c. hver sperrehakefinger er festet til ringen og strekker seg ut fra denne i lengderetningen; d. en fordypning som er utformet i det indre av kappeorganet op omfattende en del av ytterenden av hver luke eller åpning som i lengderetningen befinner seg i avstand fra den tredje seksjons andre eride; og at e. ytterenden av hver finger motsatt ringen som hviler innenfor fordypningen når' fingrene befinner seg i deres første stilling for å oppta vekten av et brønnverktøy, >festet innenfor åpningen, ved hjelp av kappeorganet.

7. Trekkredskap i samsvar med krav 6,karakterisert vedat nevnte organ for å sette kjerneorganet i bevegelse dessuten omfatter: a. en tredje skulder inne i kappeorganets kanal og som er vendt mot den annen skulder i kanalen; b. en tredje skulder på ytterdelen'av kjerneorganet og som befinner.seg i avstand i lengderetningen fra den annet seksjons radiale hull samt vendt mot kanalens tredje skulder; og c. ei fjær som er anbragt mellom den tredje skulder på kjerneorganet og den tredje skulder i kanalen.

8. Trekkredskap. i samsvar med krav 7, k a r a k- terisert ved at nevnte organ for å variere det langsgående mellomrom mellom den tredje seksjons andre ende og skuldrene på sperrehakefingre dessuten omfatter: a. flere par radiale spor eller slisser med innbyrdes avstand i lengderetningen som strekker seg gjennom ytterveggen av kjerneorganets tredje seksjon; b. en radial sliss gjennom den andre enden av kjerneorganets annen seksjon; og c. en kile som er anbragt inne i den radiale slissen i kjerneorganet og et utvalgt par radiale spor i kjerneorganets tredje seksjon.

9. Trekkredskap,karakterisertved at det omfatter: a. et langstrakt kj^erneorgan med en første, annen og terdje seksjon; b. hvilken første seksjon oppviser et første bruddstift- hull og et annet bruddstift-hull, som begge strekker seg radialt gjennom seksjonen og befinner seg i avstand fra hverandre i lengderetningen; c. et kappeorgan som er løsbart forbundet med den første seksjon ved hjelp av en stift som er anbragt i enten det første eller annet bruddstift-hull i den første seksjon; d. en første skulder, som er utformet på ytterdelen av den første seksjon og som i lengderetningen befinner seg i avstand fra det første bruddstift-hull i den første seksjon, for å tillate at en oppadrettet kraft virker til å .skjære over en stift i det første bruddstift-hullet; - e. en annen skulder som er utformet på ytterdelen av den første seksjon og som ligger i avstand i lengderetningen fra det annet bruddstift-hullét i den første seksjon, for å tillate at en nedadrettet kraft virker til å skjære over en stift som er anbragt i det annet bruddstift-hull; idet f. deri ene ende av den første seksjon i lengderetningen rager ut fra kappeorganet for å samvirke med en wire-redskapsstreng; mens g. den annen seksjon har en langsgående boring som fra den ene enden strekker seg delvis gjennom seksjonen, mens den andre enden har gjenger; idet h. den andre enden av den-første seksjon er glidbart anbragt inne i boringen i den annen seksjon; i. hvilken tredje seksjons ene ende har gjenger for samvirke med gjengene på den andre enden av den annen seksjon; j• hvilket kappeorgan i lengderetningen strekker seg fra den andre enden av den tredje seksjon og oppviser en åpning for opptak av et brønnverktøy eller -utstyr; k. bøyelige sperrehakefingre, som bæres av den tredje seksjon og kappeorganet og som i lengderetningen strekker seg fra den andre enden av den tredje seksjon; 1. en skulder på hver finger og som ligger i avstand i', lengderetningen fra den andre enden av den tredje seksjon samt er rettet radialt<;>innover med hensyn på åpningen; og m. hvilke fingre har en første stilling, hvor fingrene er bøyd fjærende innover, for å tillate at skuldrene holder fast et brønnverktøy innenfor åpningen, og en annen stilling, hvor .fingrene er bøyd fjærende utover, for å frigjøre brønnverktøyet fra åpningen.:

10. Trekkredskap i samsvar med krav 9, k a r a <-terisert ved at det dessuten omfatter organ, som tjener til å variere det langsgående mellomrommet mellom den tredje seksjons andre ende og skuldrene på fingrene samt omfatter: a. flere par av radiale spor, som ligger i innbyrdes avstand i lengderetningen og strekker seg gjennom veggen av kjerneorganets tredje seksjon; b. et radialt spor eller sliss som strekker seg gjennom den andre enden av kjerneorganets annen seksjon; og c. en kile som er anbragt i det radiale sporet i kjerneorganets annen seksjon og et utvalgt par av radiale spor i kjerneorganets tredje seksjon.

11. Trekkredskap i samsvar med krav 9, k a r a kterisert ved at det dessuten omfatter: a. organ for forspenning av fingrene mot deres første stilling; b. organ for å bringe fingrene i inngrep med kjerneorganet', for å tillate langsgående bevegelse av kjerneorganet i én retning med hensyn på kappeorganet, ,for å føre fingrene fra deres første til deres annen stilling; og c. organ for løsbar fastholdelse av kjerneorganets første og annen seksjon, for å begrense langsgående bevegelse av kjerneorganet med hensyn på kappeorganet til etter at kjerneorganet har blitt frigjort fra kappeorganet.

12. Trekkredskap i samsvar med krav 9,karakterisert vedat kappeorganet dessuten omfatter: a. en første kappe-underseksjon som ved hjelp av gjenger er forbundet med en annen kappe-underseksjon, idet en langsgående.kanal strekker seg gjennom begge kappe- under-séks jonene; b. hvilket kappeorgan oppviser et stort sett sirkulært . tverrsnitt; c. hvilket kjerneorgan er glidbart anbragt inne i den langsgående kanalen; og at d. den første kappe-underseksjon har to bruddstift-hull radialt overfor hverandre og dimensjonert for å oppta en stift, som strekker seg gjennom enten det første eller annet bruddstift-hull i kjerneorganet.

13. Trekkredskap i samsvar med krav 9,karakterisert vedat det dessuten omfatter: a. langsgående luker eller åpninger gjennom ytterdelen av den annen kappe-underseksjon og en bøyelig sperrehakefinger, som er lagret innenfor hver luke eller åpning; b. en ring som er lagret på ytterdelen av kjerneorganets tredje seksjon mellom den ytre omkrets av den tredje seksjon og den indre omkrets av kappeorganet; idet c. hver bøyelig sperrehakefinger er festet til ringen og strekker seg ut fra denne i lengderetningen; d. en fordypning som er utformet i det indre av kappeorganet og omfatter en del av ytterenden av hver luke eller åpning som ligger i avstand i lengderetningen fra den andre enden av den tredje seksjon; og at e. ytterenden av hver finger motsatt ringen hviler inne i fordypningen når fingrene befinner seg i deres første stilling, for å oppta vekten av et brønnverktøy, som fastholdes innenfor åpningen, ved hjelp av kappeorganet.

14. Trekkredskap i samsvar med krav 13,karakterisert vedat det oppviser organ for virksomt inngrep med et brønnverktøy innenfor åpningen og som omfatter: a. skulderen på hver finger; b. ytterenden av hver finger; og c. fordypningen i hver enkelt luke eller åpning.

15. Trekkredskap i samsvar med krav 9,karakterisert vedat nevnte organ for varia-sjon av det langsgående mellomrom mellom den andre enden av den tredje seksjon pg skuldrene på sperrehakefingrene dessuten omfatter: a. flere par radiale spor eller slisser, som med innbyrdes avstand i lengderetningen strekker seg gjennom ytterveggen av kjerneorganets tredje seksjon; b. et radialt spor eller sliss gjennom den andre ende av kjerneorganets annen seksjon; og c. en kile som er anbragt inne i det radiale sporet i kjerneorganet og et utvalgt par av radiale spor i kjerneorganets tredje seksjon.