NO159497B - Laas for fastgjoering av broennverktoey. - Google Patents

Description

Oppfinnelsen vedrører en lås for fastgjøring av brønnverktøy

1 et avsetningsopptak i en brønnledning, hvilket opptak har en låseutsparing med en nedadrettet låseskulder, hvilken lås innbefatter et hus med en boring og flere rundt om-

kretsen plasserte åpninger som forbinder boringen med ut-

siden av huset, hvilket hus ved sin nedre ende har midler for sammenkopling med et brønnverktøy, en kjerne i husets boring og fastgjort på et sted deri under åpningene, idet kjernens øvre ende strekker seg opp over huset og har et hode som danner en nedadrettet skulder for samvirke med et løpeverktøy, idet det mellom hus og kjerne dannes, et ring-

rom, en låseknast i hver åpning i huset, hvilken låseknast kan beveges radielt i åpningen mellom en indre, tilbaketrukket stilling og en ytre, utskjøvet eller ekspandert låsestilling, i hvilken den kan samvirke med den nedad-

rettede låseskulder i opptaket, samt en låsehylse som er glidbart montert på kjernen og har en flens ved sin øvre ende, hvilken flens danner en nedadrettet oppfiskingsskulder. Det er kjent flere slike låser for fastlåsing av strømnings-kontrollanordninger og andre verktøy i avsetningsopptak (landing receptacles) i brønnledninger. Slike låser har vanligvis utskyvbare og inntrekkbare låseelementer som samvirker med en innvendig ringformet eller halvringformet låseskulder ved den øvre enden av avsetningsopptakets boring. Som eksempel på slike låser skal det her vises til US-PS 2 698 056, 3 074 485, 3 741 601 og 3 837 398.

US-PS 2 698 056 viser en innretning utformet med et hus som

har åpninger i veggen. I hver av disse åpningene er det en låseknast som kan skyves inn og ut. En rørkjerne kan beveges opp og ned for inntrekking og utskyving av låseknastene.

US patentskrift 3 074 485 viser forskjellige låser hvor en låsehylse er montert for aksial bevegelse på en kjerne for låsing og frigjøring av en låsering som beveger seg mellom en konsentrisk og en eksentrisk stilling for låsing eller fri-gjøring av låsen i et avsetningsopptak.

US patentskrift 3 7 41 601 viser en lås hvor en låsehylse er montert rundt en oppragende kjerne for begrenset aksial bevegelse i forhold til kjernen. Låsehylsen holdes i sin nedre låsestilling på kjernen ved hjelp av en tverrgående skjærpinne. En fingerkrave med nedragende fingre med indre og ytre fremspring på de nédre endene, er anordnet rundt låsehylsen og har begrenset aksial bevegelsesmulighet. Når fingerkraven er i sin nedre stilling kan fingerne ikke gå tilbake til frigjøringsstillingen. Når låsehylsen er løftet kan imidlertid fingerne trekke seg tilbake og derved muliggjøre en uttrekking av låsen fra opptaket.

En lignende innretning er vist i en katalog fra

Gas Lift Equipment and Services, OEC 5122, November 1976,

Otis Engineering Corporation, P.O. Box 34380, Dallas, Texas.

På side 35 i denne katalog finnes det en lås som er betegnet som "type T2". Denne låstype er en forbedring av den lås som er vist i US patentskrift 3 741 601. Forbedringen ligger i at en ytre hylse omgir fingerkraven og har åpninger i veggen hvorigjennom fangfingerne kan beveges radielt utover til ekspandert låsestilling. Hylsen er utført i ett med huset. Fangfingerne kan bevege seg i lengderetningen opp og ned i åpningene, såvel som radielt inn og ut, mellom låst og frigjort stilling .

Ingen av de kjente innretninger som er nevnt ovenfor har låseknastene som er montert i åpninger i .et verktøyhus med mulighet for såvel radiell som langsgående bevegelse mellom låst og frigjort stilling, med låseknastene fjærbelastet i retning nedover for derved positivt å bevege låseknastene til låsestillingen.

Ifølge oppfinnelsen foreslås det derfor en lås

for fastgjøring av brønnverktøy, som angitt i krav l's inn-ledning, og med de kjennetegnende trekk som angitt i krav l's karakteristikk.

Ytterligere trekk ved oppfinnelsen vil gå frem

av de uselvstendige krav.

Med oppfinnelsen oppnås en lås som automatisk

vil låse når den er helt innført i et egnet avsetningsopptak.

Låseknastene vil være i åpninger med mulighet for såvel radiell som langsgående bevegelse i åpningene. Det oppnås en positiv bevegelse av låseknastene til utkjørt eller ekspandert stilling, under utnyttelse av kamstyring. Ved opp-trekkingen av låsen oppnås en positiv tilbaketrekking av låseelementene.

Med den nye lås kan man forankre et brønnverktøy i et opptak som har en låseskulder som strekker seg 360° rundt opptaket, eller i et opptak med den låseskulder som strekker seg bare ca. 18 0° rundt opptaket.

Den nye lås har en kjerne som kan gli i låshuset og er drivtilknyttet det i låsen opphengte brønnverktøy.

Den glidbare kjerne er fastgjørbar i en stilling hvor den er inoperativ i forhold til brønnverktøyet, og kan frigjøres for bevegelse i forhold til brønnverktøyet, for utførelse av en funksjon i dette. Med den nye lås reduseres også muligheten for inntrengning av rester av forurensninger i låsemekanismen.

Oppfinnelsen skal beskrives nærmere under hen-visning til tegningene, hvor

fig. 1 viser et skjematisk snitt gjennom en brønn ined et rør med en sidelomme som danner et sideveis forskjøvet opptak, med en lås ifølge oppfinnelsen plassert i opptaket,

fig. 2 viser et snitt gjennom en lås ifølge oppfinnelsen, delvis innført i et opptak i en brønn,

fig..3 viser et tverrsnitt etter linjen 3-3 i

fig. 2,

fig. 4 viser et snitt som i fig. 2, men med låsen låst på plass i opptaket,

fig. 5 viser et tverrsnitt etter linjen 5-5 i

fig. 4,

fig. 6 viser et snitt som i fig. 4, men med låsen frigjort og delvis trukket ut fra opptaket, og

fig. 7 viser et snitt som i fig. 4, gjennom en modifisert utførelsesform av låsen.

I fig. 1 er det vist et foringsrør 10 som er per-forert slik at det er fluidumforbindelse mellom foringsrørets løp 12 og produksjonsformasjonen 13 på utsiden av foringsrøret.

Et brønnproduksjonsrør 14 er anordnet inne i foringsrøret

10, og en brønnpakning 15 sørger for avtetning mellom forings-røret 10 og produksjonsrøret 14, slik at olje eller andre brønnprodukter, som kommer inn i foringsrøret gjennom perfo-reringene, kan gå opp til overflaten gjennom røret 14. Røret 14 har en sidelomme 16 utformet med et opptak 17 som således er sideveis forskjøvet i forhold til rørets løp. Opptaket er beregnet for opptak av et brønnverktøy 18, eksempelvis en strømningskontrollanordning så som en gassløfteventil, en tilbakeslagsventil eller lignende. Antar man eksempelvis at brønnverktøyet 18 er en gassløfteventil så føres løftegass inn i ringrommet mellom rør og foringsrør ved overflaten, gjennom ledningen 19 og ventilen 20, og gassen går så nedover til sidelommen, hvor den går inn gjennom innløpsåpningene 21. Gassen går så gjennom gassløfteventilen og ut og videre ned igjennom åpningen 22 og inn i oljesøylen inne i røret 14. Gassen fordeles i, danner bobler i oljen og hjelper til med

å løfte den opp til overflaten hvor oljen går ut igjennom ventilen 23 og over i lednignen 24 som fører til et egnet oppsamlingsanlegg, hvor oljen lagres eller behandles.

Gassløfteventilen 18 er forsynt med en lås 25. Denne lås er vist mer detaljert i fig. 2-6.

I fig. 2 er låsen plassert i sidelomme-opptaket 17, men er ennå ikke satt helt på plass. Løpeverktøyet som benyttes for montering av låsen er ikke vist, men kan eksempelvis være av den type som er vist og beskrevet i US patentskrift 3 74.1 601. Slikt utstyr er forøvrig velkjent.

Låsen 25 har et hus 26. Huset er utboret og gjeng-et innvendig ved 28, i sin nedre ende, for sammenskruing med et brønnverktøy 80, og huset er også utboret ovenfra for til-veiebringelse av en utvidet boring 29. Ved 30 er boringen 29 innsnevret og forsynt med gjenger. Dette gjengepartiet 30

kan stå i åpen forbindelse med boringen 28, men dette er ingen betingelse. I overgangen mellom boringen 29 og gjengeboringen 30 er det utformet en kamflate 32 som skrår innover og nedover, som vist i fig. 2. Husets«26 øvre ende er utvidet

ved 34 slik at det dannes en nedadrettet stoppskulder 36.

Flere åpninger 38 er uttatt i husets vegg, like over den innvendige kaitif laten 32. Om så ønskes kan et utvendig ringspor utformes i huset under åpningene 38, for opptak av en egnet elastisk ring, eksempelvis O-ringen 40. Husets oppragende, relativt tynne vegg kan eventuelt være utformet som en egen del som skrus sammen med eller fastsveises til resten av huset.

En kjerne 42 er skrudd inn i gjengeboringen 30 i huset 26. Kjernen strekker seg opp og ut av huset og er utformet med et hode 43 øverst. Dette hode har en nedadrettet skulder 44 beregnet for samvirke med koplingsmidler på det ikke viste løpeverktøy som benyttes ved plasseringen av inn-retningen i opptaket 17. Løpeverktøyet utgjør en del av den verktøystreng som senkes ned i brønnen. Det kan her eksempelvis dreie seg om en vanlig wire. Man kan også utnytte pumpeutstyr og pumpeteknikk. Kjernen kan eventuelt utformes i ett med huset.

En låseknast 50 er plassert i hver åpning 38 i

huset 26. Hver slik knast 50 kan beveges radielt i den respektive åpning, mellom en tilbaketrukket stilling i hvilken dens utadrettede krummede flate 51 ligger innenfor husets omkrets, som vist i fig. 6, og en utskjøvet eller ekspandert låsestilling, i hvilken knastflaten 51 rager betydelig ut over husets omkrets, slik det er vist i fig. 4 og 5. Hver knast kan også bevege seg longitudinelt, dvs. opp og ned i åpningen 38, og denne bevegelse i lengderetningen er uavhengig av den nevnte radielle bevegelse. I fig. 2 .og 3 er låseknasten 50 vist i en mellomstilling, idet låseknasten bare er trukket så mye inn at låsen kan gå inn i boringen 17a i opptaket 17. Den utoverrettede bevegelse av låseknasten i åpningene 3 8 begrenses av et par fløyer 52 som strekker seg sideveis ut fra hver knast, se fig. 3 og 5. Hver knast har en ytre kamflate 54

som strekker seg nedover og innover og samvirker med den oppadrettede kamflate 3 2 i huset. En lignende oppadrettet kamflate 55 er utformet ved den øvre ytre knastkant, og denne knastflate er beregnet for samvirke med opptaket for å kam-styre knastene innover under fjerningen av låsen. Hver knast 50 har skråflater eller kamflater ved de indre,øvre og nedre kanter, som vist ved henholdsvis 56 og 57, se fig. 2. Hver knasts innvendige, krummede flate 58 stemmer i hoved-saken overens med ytterflaten til en låseflate 65a på en låsehylse 60. Denne låsehylse 60 er glidbart montert på kjernen 42 og har begrenset aksial bevegelsesmulighet i forhold til denne. Låsehylsens største diameter, ved 61,

gir fri glidepasning i husets boring 29 og her kan låsehylsen ha et utvendig ringspor for opptak av en elastisk ring, eksempelvis 0-ringen 62, se fig. 2. Låsehylsen er utformet med redusert diameter en liten strekning under sin øvre ende, slik at det dannes en utvendig oppfiskingsflens 63

med en nedadrettet oppfrisingsskulder 64, beregnet for samvirke med et oppfiskingsverktøy T (vist med stiplede linjer i fig. 6) som benyttes for oppfisking eller gjenvinning av låsen ifra opptaket.

Låsehylsens diameter er redusert ved 65, slik at det dannes en nedadrettet anslagsskulder 66. Det nedre ende-partiet av dette området 65 med redusert diameter, danner en låseflate 65a som hindrer knastene 50 i å gå innover og således holder dem i den utskjøvne låsestilling, som vist i fig. 4.

Låsehylsen 60 har på utsiden et ringspor eller en ringutsparing 68, like over den nevnte låseflate 65a. Hensikten med denne ringutsparing er å gi plass for knastene 50 slik at de kan trekke seg inn. Den nedre veggen i utsparingen 68 går utover og nedover, slik at det dannes en konisk kam-^ flate 6 8a for kamstyring av knastene utover når knastene beveger seg nedover i forhold til kamflaten.

Låsehylsen 60 er fastholdt i sin nedre låsestilling på kjernen 42 ved hjelp av en utløsbar mekanisme, i dette tilfelle en skjærpinne 70 som går gjennom låsehylsen og huset, se fig. 2 og 4. Låsehylsens oppadgående bevegelse på kjernen begrenses ved samvirke mellom låsehylsens øvre ende og kjernens nedadrettede skulder 44.

En spenningsinnretning, i dette tilfelle en skruefjær 74, er plassert rundt låsehylsen 60 inne i huset 26.

Fjærens øvre ende ligger an mot låsehylsen 66 og presser

hele tiden knastene 50 nedover så lenge låsehylsen 60 er i sin nedre låste stilling, dvs. at skjærpinnen 70 er intakt. Knastene kan bevege seg oppover, og det foreligger derfor

en mulighet for at fjærens nedre ende kan klemme seg mellom innsiden av knastene og ytterflaten til låsehylsen i området ved ringutsparingen. Mellom den nedre enden av fjæren 74 og knastenes øvre flater, er det derfor lagt inn en segmentert eller splittet ring 78, fortrinnsvis utformet av to halvdeler. Ytterdiameteren til splittringen er slik at man har en løs pasning i boringen 29 i huset 26, og innerdia-meteren er dimensjonert slik at man har en løs pasning rundt låsehylsen i utsparingen 68. Ringen vil således være holdt på plass i utsparingen 68, fordi dens halvdeler ikke kan skille seg tilstrekkelig til at ringen forlater utsparingen og går til en annen stilling, eksempelvis en stilling rundt låseflaten 65a. Splittringens nedre side har en glatt over-flate og ligger an mot knastene og tillater således disse å bevege seg inn og ut etter behov.

Når låsen 25 settes sammen, plasseres 0-ringen 62 i sporet til låsehylsen. Knastene 50 plasseres i åpningene 38 og fjæren 74 settes på plass rundt låsehylsen. De to halvdelene trykkes sammen helt til splittringen kan plasseres i utsparingen 68. Splittringen holdes så på plass her helt til låsehylsen med fjær og splittring er ført inn i huset 26. Når splittringen går inn i huset, vil dens halvdeler ikke kunne bevege seg ut av utsparingen 68. Låsehylsen skyves inn i huset og til en stilling i hvilken den holder knastene 50 utskjøvet. Etter at låsehylsen har nådd sin nederste stilling, dreies den slik at skjærpinnehullene i hylse og kjerne stemmer over ens, og skjærpinnen 70 settes så på plass.

Før låsen plasseres i en brønn, blir den ønskede strømningskontrollanordning eller.brønnverktøy 80 skrudd fast til låsens nedre ende. Et egnet løpeverktøy (ikke vist) festes så til låsens øvre ende, slik at en frigjørings-anordning (eksempelvis en skjærpinneanordning) i løpeverktøyet får samvirke med skulderen 44 på hodets 43 underside. Løpe-verktøyet festes så til en verktøystreng (wire-verktøystreng eller en annen egnet verktøystreng, eksempelvis en pumpe-verktøystreng som benyttes i TFL-operasjoner som er vanlige i forbindelse med undersjøiske brønner).

Da låsen 25 i henhold til det beskrevne utførelses-eksempel skal plasseres i et sideveis forskjøvet opptak i en sidelomme, vil løpeverktøyet være en del av eller være festet til et egnet kick-over-verktøy som vist i US-PS 3 074 485 eller 3 876 001.

Låsen 25 kan imidlertid også bære et brønnverktøy

enten i et avsetningsopptak som er konsentrisk med brønnrøret eller i et forskjøvet opptak i ulike andre typer av sidelommer.

Låsen 25 senkes ned i brønnen og ned i opptaket på i

og for seg kjent måte. Når låsen går inn i opptaket, vil knastene være kjørt ut og de vil støte an mot toppen av opptaket. Låsen vil fortsette sin bevegelse nedover og når låseflaten 65a på låsehylsen er forskjøvet til under knastene, vil knastene kunne gå inn. Deres respektive innvendige kamflater 57 vil da gli oppover og innover langs veggen 68a i utsparingen 68. Når knastene er trukket langt nok tilbake, vil de også kunne gå inn i opptaksboringen, og låsen vil kunne fortsette nedover, som vist i fig. 2. Knastene vil bevege seg ned til i stilling overfor opptakets låseutsparing 17b. Knastene presses i retning nedover av fjæren 74

og vil således kunne bevege seg nedover og utover, idet de kamstyres utover av kamflaten 68a som danner en nedre vegg i utsparingen 68 i låsehylsen 60. Knastene vil således bevege seg utover helt til de kan bevege seg ned over låseflaten 65a på låsehylsen og videre nedover helt til de støter an mot kamflaten 32 inne i huset. Fjæren vil fortsatt spenn-påkjenne knastene i retning nedover og holde dem i låst stilling. Når knastene går utover til låsestillingen, vil deres ytre deler bevege seg inn i låseutsparingen 17b og bevirke en fastlåsing i opptaket. Låsen 25 vil således automatisk låses i opptaket ved sin innføring.

Låsen 25 kan beveges nedover i opptaket helt til den nedadrettede stoppskulder 36 nær husets øvre ende slår an mot skråflaten 17d ved opptaksboringens 17a øvre ende.

Beveges låsen 25 av en eller annen årsak oppover etter at den er låst fast som nevnt foran, så vil knastene 50 støte an mot den nedadrettede låseskulder 17c, som danner en øvre begrensning av låseutsparingen 17b, og derved hindres en ytterligere oppadrettet bevegelse av låsen.

Låsen 25 vil således være låst i opptaket 17, som vist i fig. 4, og kan ikke tas ut derfra i retning opp eller ned, fordi låseknastene 50 ikke kan bevege seg oppover forbi låseskulderen 17c og stoppskulderen 36 på huset vil stoppe mot skråflaten 17d og begrense låsens nedadrettede bevegelse.

Når man ønsker å ta opp låsen og brønnverktøyet, benyttes et egnet gjenvinningsverktøy som er vist med stiplede linjer i fig. 6 og betegnet med T. Et egnet verktøy er vist i US-PS 2 605 131.

Verktøyet T er forsynt med klør D med kroker H på

de nedre endene, beregnet for inngrep under oppfiskingsskulderen 64 på låsens 25 låsehylse 60.

Verktøyet T senkes ned i brønnen ved hjelp av en verktøystreng av samme type som benyttes ved installeringen av låse-og brønnverktøy og under utnyttelse av samme midler, enten wire-utstyr eller pumpeutstyr osv.

Opptrekningsverktøyet senkes ned i brønnen og bringes til samvirke med låsen 25, idet krokene H går inn

under oppfiskingsskulderen 64 på låsehylsen. Deretter ut-øver man en oppadrettet kraft på låsehylsen for å skjære av skjærpinnen 70 og løfte låsehylsen til dens øvre frigjørings-stilling, som er vist i fig. 6. I denne stilling vil låseflaten 65a på låsehylsen være plassert over knastene 50 og knastene kan derfor fritt gå tilbake til den viste stilling, hvorved en uttrekking av låsen og brønnverktøyet fra uttaket og videre opp ifra brønnen muliggjøres.

Dersom knastene av en eller annen grunn ikke med en gang går inn når låseflaten 65 trekkes vekk, vil låsens oppadrettede bevegelse medføre at kamflaten 65 på hver kam får samvirke med låseskulderen 17c, og den derved tilveie-bragte kamvirkning tvinger knastene innover. Denne inntrekking av knastene kan understøttes ved et samvirke mellom husets innvendige kamflate 32 og de nedre kamflater 54 på knastene. Man har således en positiv tilbaketrekning av knastene når man ønsker å ta låsen 25 opp sammen med brønn-verktøyet 80.

En annen foretrukken utførelsesform av oppfinnelsen er vist i fig. 7 og betegnes med 100. Låsen 100 ligner meget på låsen 25 og virker på samme måte, med en unntagelse. I låsen 100 strekker kjernen 42' seg oppover gjennom det modifiserte låshus 26' og er forsynt med et hode 43' som er skrudd på kjernen. Kjernens nedre ende er drivforbundet eller tilknyttet brønnverktøyet 80' som henger i låsen. Kjernen 42 er glidbart montert i boringen 107 i huset 26'

og er også derfor glidbar i forhold til brønnverktøyet 80'. Kjernen holdes fast i huset under åpningene ved hjelp av en skjærpinne 70' som går gjennom innrettede boringer i kjernen og i huset. Kjernen holdes således fast i den stilling som er vist i fig. 7. Den nedre del (ikke vist) av kjernen 42' kan være forbundet med en utligningsventil eller lignende, som utgjør en del av brønnverktøyet 80' som kan være en utligningsventil som benyttes for lukking av innløpsåpningen 21 i sidelommen, helt til det er behov for å bytte den ut med en gassløfteventil eller et annet brønnverktøy. Når kjernen 42' tvinges ned i huset, vil pinnen 70' skjæres av og kjernens fortsatte nedadrettede bevegelse i forhold til brønnverktøyet 80' kan da utnyttes for utførelsé av en funksjon, eksempelvis for åpning av en utligningspassasje gjennom brønnverktøyet, eller for utførelse av en annen funksjon. Ikke viste anordninger i brønnverktøyet 80' begrenser kjernens oppadrettede bevegelse til den stilling som er vist i fig. 7.

Den modifiserte låsehylse 60' har en utsparing 68', en ekspanderingsflate 68a' og en låseflate 65a under denne, og har en forlengelse 104 med redusert diameter, hvilken forlengelse strekker seg ned i et utvidet parti 106 av boringen 107 i huset 26'. Partiet 104 danner en skrå

skulder 65b som vanligvis vil ha anlegg mot den indre kamflaten 32' i huset 26', som vist, slik at det ikke går an å skjære av pinnen 70' ved utøvelse av en nedLadrette kraft på låsehylsen. Denne forlengelsen 104 av låsehylsen er forsynt med et par motsatt plasserte åpninger hvorigjennom skjærpinnen 70' går, som vist. Sk.jærpinnen 70' vil således på en løsgjørbar måte holde såvel kjerne som låsehylse mot aksial bevegelse i forhold til huset. Når imidlertid kjernen 42' presses nedover for avskjæring av pinnen 70' og for ut-førelse av funksjon i brønnverktøyet 80' vil pinnen 70' skjæres av på et sted mellom kjernens ytterdiameter og låsehylsens innerdiameter, og låsehylsen vil således fremdeles være fastgjort til huset.

Husets 26' nedre del er utført med redusert diameter som vist ved 10 8, og en tynn veggring eller deksel 109 er plassert rundt dette avsnitt. Ringen er beveget oppover til den viste stilling, hvor den ligger an mot den nedadrettede skulder 110 på huset og dekker over endene til skjærpinnen 70', slik at rester av denne hindres i å falle ut fra låsen og eventuelt føre til vanskeligheter. Ringen eller dekselet 109 holdes på plass ved hjelp av en O-ring 40' hvis øvre kant ligger inntil den nedre kant av dekselet. O-ringen 40' tjener i tillegg også samme funksjon som O-ringen 40 i låsen 25, idet den ligger an mot huset 26' og innerveggen i opptaket og hindrer rester og forurensninger i å bevege seg forbi og inn i låsemekanismen.

Låsen 100 monteres på plass på samme måte som låsen 25, men man må sørge for at løpeverktøyet ikke kan drive kjernen ned og bevirke avskjæring av pinnen 70'. Dersom så skjer vil man ikke oppnå hensikten. Løpeverktøyet bør således utøve sin nedadrettede drivkraft på låsehylsen, eller mot huset, eller ideelt sett mot begge elementer. Oppadrettede krefter som påsettes for frigjøring av løpeverktøyet fra låsen bør virke på hodet 43<*> via skulderen 44', fordi skjærpinnen 70' ikke kan skjæres av ved oppadrettede krefter som påføres kjernen 42'.

Ved gjenvinning av låsen 100 og brønnverktøyet

80' kan det benyttes et egnet verktøy eksempelvis av den type som er vist og beskrevet i US patentskrift 2 60 5 131.

Det ikke viste ppptrekkingsverktøy senkes ned i brønnen ved hjelp av en verktøystreng av samme type som benyttes ved plasseringen av låsen i opptaket. Trekkverktøyets gripeklør (ikke vist) bringes i samvirke med oppfiskingsskulderen 64' på låsehylsen 60', og den ikke viste trekkverktøy-kjerne bringes til anlegg mot hodet 43' på låskjernen 42'.

Det utøves så en nedadrettet kraft på trekkverktøyet for derved å tvinge låskjernen 42' ned, med avskjæring av pinnen 70', hvorved låskjernen kan utføre en ønsket funksjon i brønn-verktøyet 80', eksempelvis utligning av trykk. Etter denne funksjonsutøvelsen, med stabilisering av trykkene, utøves en oppadrettet kraft ved hjelp av trekkverktøyet, for derved å skjære av pinnen 70' igjen og tvinge låsehylsen og kjernen til de øvre stillinger. Med låsehylsen i den øvre stilling vil låseflaten 65a<1> ikke lenger holde knastene 50' i utskjøvet stilling og knast<e>ne kan således fritt gå innover. En ytterligere oppadrettet kraft utøvet ved hjelp av trekkverktøyet vil bevirke at låsen 100 trekkes ut i fra opptakets boring og kan tas ut fra brønnen.

Noen opptak, særlig de som befinner seg i sidelommer, er forsynt med låseskuldere som ikke helt omgir opptaksboringen, men bare strekker seg over en vinkel på 180° eller litt mindre. Låsene 25 og 100 egner seg også for bruk i slike opptak, på samme måte som de egner seg for bruk i opptak hvis låseskuldere er av den konvensjonelle 360°-

typen.

Av de foregående vil det gå frem at det er til-veiebragt en lås som egner seg godt for forankring av brønn-utstyr i en brønn. Forankringen kan skje i vanlige konsen-triske avsetningsopptak eller i sideveis forskjøvne avsetningsopptak. Den nye lås kan brukes i forbindelse med opp-

tak med vanlig 360°låseskulder såvel som i forbindelse med opptak hvor låseskulderne bare er av 180°-typen. Låsen kan monteres i brønner og fjernes fra brønner igjen ved bruk av

konvensjonelt utstyr og konvensjonell teknikk. Låsens låse-tenner frigjøres på en positiv måte fra låseutsparingen i opptaket. Det er anordnet nødvendige tetningsringer for å hindre rester og forurensninger i å trenge inn i låsemekanismen.

Oppfinnelsen kan modifiseres på ulike måter

uten at man derved går utenfor oppfinnelsens ramme. Således kan kjernen 42 i låsen 25 være rørformet, og huset 26 kan ha en sentral strømningspassasje dersom det er ønskelig å ha en strømningspassasje gjennom låsen. Dette kan være ønskelig dersom man skal bruke visse brønnverktøy i forbindelse med låsen.

Kjernen kan naturligvis være utformet i ett med huset, isteden for sammenskrudd som vist og beskrevet.

Claims (7)

1. Lås (25;100) for fastgjøring av brønnverktøy i et avsetningsopptak (17) i en brønnledning, hvilket opptak har en låseutsparing (17b) med en nedadrettet låseskulder (17c), hvilken lås innbefatter et hus (26) med en boring og flere rundt omkretsen plasserte åpninger (38) som forbinder boringen med utsiden av huset, hvilket hus ved sin nedre ende har midler for sammenkopling med et brønnverktøy, en kjerne (42) i husets boring og fastgjort på et sted deri under åpningene (38) , idet kjernens øvre ende strekker seg opp over huset og har et hode (43) som danner en nedadrettet skulder (44) for samvirke med et . løpeverktøy, idet det mellom hus og kjerne dannes et ringrom, en låseknast (50) i hver åpning (38) i huset, hvilken låseknast (50) kan beveges radielt i åpningen (38) mellom en indre, tilbaketrukket stilling og en ytre, utskjøvet eller ekspandert låsestilling, i hvilken den kan samvirke med den nedadrettede låseskulder (17c) i opptaket, samt en låsehylse (60) som er glidbart montert på kjernen (42) og har en flens (63) ved sin øvre ende, hvilken flens danner en nedadrettet oppfiskingsskulder (64), karakterisert ved at en del av hylsen (60) i utgangspunktet rager ned i huset (26) til et punkt nær åpningenes (38) nedre ender og der har en utvendig låseflate (65a) som kan samvirke med låseknastenes (50) indre flater, for derved å holde låseknastene (50) i den utskjøvne låsestilling, hvilken hylse (60) videre har en utvendig ringformet utsparing (68) over låseflaten (65a) og en nedadrettet anslagsskulder (66) mellom utsparingen (68) og oppfiskingsskulderen (64) , hvilken hylse (60) kan bevege seg til en øvre fristilling, i hvilken hylsens nedre ende befinner seg over låseknastene (50) og låseknastene kan bevege seg til tilbaketrukket fristilling, at det rundt låsehylsen (60) er plassert en fjæranordning (74), med en øvre ende i anslag mot den nevnte anslagsskulder (66), hvilken fjæranordning (74) utøver en spennkraft nedover på låseknastene (50) i åpningene (38), idet hver låseknast er dimensjonert slik at den kan beveges longitudinalt (opp og ned) i åpningene, uavhengig av den radielle bevegelse, og låseknastene kan beveges oppover mot fjærkraften til en stilling hvor de kan gå tilbake og inn i nevnte utvendige utsparing (68) på låsehylsen, og ved at det forefinnes en anordning (7-0) for løs-bar fastgjøring av hylsen (60) i dens nedre låsestilling, i hvilken den holder låseknastene (50) i utskjøvet stilling, idet hylsen (60) kan frigjøres ved utøvelse av en oppadrettet kraft som påføres hylsen (60), hvorved hylsen kan beveges til sin øvre stilling og derved tillate låseknastene (50) å gå innover til fristilling.

2. Lås ifølge krav 1, karakterisert ved at låseknastene (50) er forsynt med sidefløyer (52) for begrensning av låseknastenes utadrettede bevegelse i åpningene (38).

3. Lås ifølge krav 2, karakterisert ved at huset (26) er utformet med en utvidelse (36) i en avstand over åpningene (38), hvilken utvidelse danner en nedadrettet stoppskulder beregnet for samvirke med avsetningsopptaket, for derved å begrense låsens nedadrettede bevegelse deri.

4. Lås ifølge krav 3, karakterisert ved at fjæranordningen er en skrueviklet fjær (74) og at anord-ningen som holder låsehylsen (60) løsbart på kjernen (42) er en skjærpinne (70) plassert i innrettede hull i henholdsvis kjerne og låsehylse.

5. Lås ifølge krav 4, karakterisert ved at låsehylsen (60) har et utvendig ringspor over anslags-skulderen (66), i hvilket ringspor det er lagt inn en elastisk ring (62) , beregnet for samvirke med låsehylsen og huset for å hindre rester og forurensninger i å gå forbi og inn i ringrommet, og ved at huset (26) er forsynt med et utvendig ringspor under åpningene (38), med en elastisk ring (40) anordnet deri for samvirke med huset og opptaket for å hindre rester og forurensninger i å gå oppover og inn i ringrommet.

6. Lås ifølge krav 4, karakterisert ved en segmentert ring (78) plassert mellom fjæren (74) og låseknastene (50), hvilken ring (78) har inngrep i den nevnte utsparing (68) i låsehylsen (60) til enhver tid.

7. Lås ifølge krav 1, 2, 3, 4, 5 eller 6, karakterisert ved at kjernen (42<1>) er glidbart ført i huset (26') og er drivforbundet med det i låsen opphengte brønnverktøy, idet kjernen (42') er fastgjort til huset (26) under åpningene (38') ved hjelp av en løsbar festeanordning (70'), hvilken festeanordning kan løses for å frigjøre kjernen (42') ved utøvelse av en tilstrekkelig nedadrettet kraft på kjernen, idet låsehylsen (60') er utformet med en nedadragende forlengelse, med et par motstående åpninger i veggen, og festeanordningen (70') også samvirker med de nevnte par motstående åpninger i låsehylsen (60'), hvilken festeanordning (70') kan løses for å frigjøre låsehylsen (60') ved utøvelse av en oppadrettet kraft av tilstrekkelig størrelse på låsehylsen (601), hvorved låsehylsen kan beveges til en stilling som mulig-gjør full tilbaketrekking av låseknastene (50) .