NO343638B1

NO343638B1 - Framgangsmåte og anordning for installering av et boreverktøy

Info

Publication number: NO343638B1
Application number: NO20110626A
Authority: NO
Inventors: Erik P Eriksen
Original assignee: Schlumberger Technology Bv
Priority date: 2008-11-21
Filing date: 2011-04-27
Publication date: 2019-04-15
Also published as: MX2011005421A; NO20110626A1; BRPI0921417A8; BRPI0921417A2; CA2742655A1; US20100126734A1; US8146672B2; WO2010059755A3; WO2010059755A2

Description

FRAMGANGSMÅTE OG ANORDNING FOR INSTALLERING AV ET BOREVERKTØY

Oppfinnelsen angår generelt boring av brønner med en streng av fôringsrør, og nærmere bestemt en framgangsmåte og et apparat for installasjon og uttrekking av et borelåsapparat og borkrone fra den nedre enden av fôringsrøret.

Bakgrunn

De fleste olje- og gassbrønner bores ved bruk av borerør. Ved valgte dybder og ved sluttdybden, fjerner operatøren borerøret og borkrona for deretter å senke en streng med fôringsrør inn i brønnhullet og sementere det på plass. Dersom operatøren trenger å skifte ut borkrona, kjører han borkrona ut fra brønnhullet sammen med borerøret, for deretter å kjøre borkrona tilbake inn i brønnhullet sammen med borerøret.

En annen tilnærming, betegnet som boring med fôringsrør, involverer bruk av fôringsrøret som borestreng i stedet for borerøret. Borkrona kan være festet til den nedre enden av fôringsrøret og sementert på plass sammen med fôringsrøret etter å ha nådd den ønskede dybden. Alternativt kan operatøren bruke en uttrekkbar borkronemontasje. Boringen utføres ved å rotere fôringsrøret med et toppdrevet rotasjonssystem i boreriggen. Boring kan også utføres ved bruk av en slammotor, som roterer borkrona i forhold til fôringsrøret.

Med dagens teknikker blir uttrekkbare borkroner forbundet med en borelåsmontasje, som blir kjørt gjennom fôringsrøret til en profilende “eng: profile sub” ved den nedre enden av fôringsrøret. Borelåsmontasjen har et sett med stoppknaster som er vridd utover og lander på en skulder forsynt i profilenden. Borelåsmontasjen har også momentkiler som er vridd utover for å gripe inn med langsgående spor forsynt i profilenden. I tillegg har borelåsmontasjen en aksial låsmekanisme som beveges utover til inngrep med en profil i profilenden for å hindre oppadrettet bevegelse av borelåsmontasjen i profilenden. Borelåsmontasjen kan kjøres på en vaier, et borerør eller den kan pumpes inn og ut av fôringsrøret. Dersom borelåsmontasjen skal kjøres av en vaier, brukes et vaiersetteverktøy for å senke borelåsmontasjen inn i profilenden, sette den og deretter frigjøres fra den for uttrekking tilbake til overflata.

For å trekke borelåsmontasjen med vaier, fester operatøren et uttrekkingsverktøy til vaieren, senker den til inngrep med borelåsmontasjen, frigjør borelåsmontasjen fra profilenden og trekker den til overflata. Dersom borerøret benyttes, brukes tilsvarende et uttrekkingsverktøy for uttrekking.

Generelt er borelåsmontasjen og setteverktøyene komplekse, har mange deler som må virke korrekt. Omgivelsene som borelåsmontasjen er lokalisert i er tøffe, med boreslam og borkaks som kan akkumuleres på toppen av borelåsmontasjen. Dessuten blir ofte tapt sirkulasjonsmateriale festet i slammet som brukes i boreoperasjoner med fôringsrør i brønner med alvorlige problemer med tapt sirkulasjon. Det må gjøres foranstaltninger for uttrekking av borelåsmontasjen i tilfelle den setter seg fast og ikke kan trekkes ut ved å trekkes på vaieren.

US patentpublikasjon nr.2004/0216892 beskriver en låsesammenstilling og framgangsmåter for bruk av låsesammenstillingen med en bunnhullsmontasje, BHA. Ved drift er låsen plassert i et rør og festet til det indre av røret. Ved å påføre en strekkraft til låsesammenstillingen kan låsesammenstillingen frigjøres. For å festes til og frigjøres fra røret, innbefatter låsesammenstillingen sleder i spalter langs en låsespindel. Én eller flere inntrekkbare aksiale trekkblokker er konfigurert til å gå i inngrep med en tilpasset profil i røret og hver er koplet til en respektiv slede med ett eller flere forspenningselementer. Låsespindelen er bevegelig mellom første og andre posisjoner, og i den andre posisjonen forhindres tilbaketrekking av trekkblokkene. Låsesammenstillingen omfatter også et setteverktøy koblet til spindelen og konfigurert til å overføre en første kraft til låsesammenstillingen som er påført innstillingsverktøyet ved hjelp av en innkjøringsanordning eller ved fluidtrykk. Påføring av en andre kraft til setteverktøylegemet ved hjelp av innkjøringsinnretningen eller fluidtrykk kan benyttes for å frigjøre spindelen.

Oppfinnelsen

Boreverktøyet kan i den foreliggende framgangsmåten være installert med et vaierverktøy ved å feste boreverktøyet til en borelåsmontasje. Et vaiersetteverktøy låses til borelåsmontasjen, og de kombinerte montasjene senkes inn i profilenden ved den nedre enden av strengen med fôringsrør. Deretter setter operatøren fluidtrykk på det indre av strengen med fôringsrør for å aktuere setteverktøyet, som igjen låser borelåsmontasjen til profilenden. Operatøren trekker deretter ut setteverktøyet.

Fortrinnsvis forårsaker også bruk av fluidtrykk at setteverktøyet frigjøres fra borelåsmontasjen uten behov for å trekkes oppover. Trinnet med å sette borelåsmontasjen kan med føre at et kamorgan blir slått aksialt fra en innkjøringsposisjon til en låst posisjon, som forårsaker at låseorganet strekker seg radielt utover til inngrep med profilenden. Fortrinnsvis smekkes et holdeorgan på plass straks kamorganet kommer fram til den låste posisjonen, og låser kamorganet i borelåsmontasjen i den låste posisjonen.

Fortrinnsvis medfører dessuten bevegelsen av kamorganet til den låste posisjonen at låsmekanismen mellom setteverktøyet og borelåsmontasjen frigjøres. Dersom kamorganet ikke skulle beveges helt til den låste posisjonen, kan operatøren anvende fluidtrykk på nytt til det indre av fôringsrøret og ved et nivå større enn initialt for å frigjøre låsmekanismen mellom setteverktøyet og borelåsmontasjen.

Vaiersetteverktøyet har en setteverktøytetning som griper inn med den indre overflata av fôringsrøret mens setteverktøyet senkes ned gjennom fôringsrøret. Dannelse av en fluidtrykkforskjell over setteverktøyet forårsaker at en del av setteverktøyet beveges nedover etter at borelåsmontasjen har landet i profilenden.

Vaieruttrekkingsverktøyet kan også ha en tetning for inngrep med fôringsrøret. Etter at uttrekkingsverktøyet lander i inngrep med borelåsmontasjen, settes fluidtrykk på fôringsrøret som forårsaker at uttrekkingsverktøyet griper inn med borelåsmontasjen. Fortrinnsvis har uttrekkingsverktøyet en forankring på den nedre enden som griper inn med en profil i borelåsmontasjen når uttrekkingsverktøyet initialt lander på borelåsmontasjen. Nedadrettet bevegelse av den nedre husdelen av uttrekkingsverktøyet i respons av fluidtrykk, fester forankringen til profilen slik at montasjen kan løftes. Operatøren trekker oppover på uttrekkingsverktøyet etter at det er festet på borelåsmontasjen for å frigjøre borelåsmontasjen. Den oppadrettede trekkraften kan assisteres med hydrauliske rør montert med uttrekkingsverktøyet. Dersom borelåsmontasjen sitter fast, kan operatøren frigjøre vaieruttrekkingsverktøyet fra borelåsmontasjen ved igjen å sette fluidtrykk på setteverktøytetningen for å bevege den nedre husdelen forbi dens nedre posisjon, for derved å frigjøre forankringen fra borelåsmontasjen.

Et mekanisk uttrekkingsverktøy med en tilsvarende forankring kan også benyttes med borerøret. Forankringen hos det mekaniske uttrekkingsverktøyet vil gripe inn med borelåsmontasjen på samme måte som med vaieruttrekkingsverktøyet.

Kort beskrivelse av figurene

Figur 1A og 1B omfatter ei skjematisk tverrsnittskisse som viser en borelåsmontasje festet til en profilende ved den nedre enden av en streng med fôringsrør, og et vaiersetteverktøy som trekkes ut.

Figur 2A-2D omfatter ei snittskisse av setteverktøyet og borelåsmontasjen i figur 1A og 1B, før setting.

Figur 3A-3D omfatter ei snittskisse tilsvarende figur 2A-2D, men viser et påfølgende trinn der en øvre del av setteverktøyet har beveget seg nedover i forhold til den nedre delen av setteverktøyet for å sette borelåsmontasjen.

Figur 4A og 4B omfatter ei vertikal snittskisse av borelåsmontasjen som er vist i figur 3A-3D, men med setteverktøyet fjernet.

Figur 5A-5D illustrerer et uttrekkingsverktøy i initialt inngrep med borelåsmontasjen i figur 4A og 4B og før uttrekking.

Figur 6A-6C er ei snittskisse av uttrekkingsverktøyet i figur 5A-5D men viser uttrekkingsverktøyet i et påfølgende trinn med uttrekking av borelåsmontasjen.

Figur 7A-7D omfatter ei snittskisse av uttrekkingsverktøyet og borelåsmontasjen i figur 5A-5C som viser et ytterligere trinn med uttrekking.

Figur 8 er ei snittskisse av uttrekkingsverktøyet i figur 7, og viser en nødfrigjøring av uttrekkingsverktøyet fra borelåsmontasjen.

Figur 9 er ei skjematisk sideskisse av uttrekkingsverktøyet i figur 8, og viser et sett med slagrør (“jar”) forbundet inn i uttrekkingsverktøyet.

Figur 10A-10B omfatter ei snittskisse av et uttrekkingsverktøy for bruk med borerør.

Figur 11A-11C omfatter ei snittskisse av uttrekkingsverktøyet i figur 10A-10B og viser en påfølgende sekvens.

Detaljert beskrivelse av oppfinnelsen

Med henvisning til figur 1, er det vist et toppdrevet rotasjonssystem 11 på en borerigg. Det toppdrevne rotasjonssystemet 11 beveges oppover og nedover i en bom (ikke vist) og omfatter en roterende kraftkilde med en aksel 13 som roterer. En foringsrørholder 15 er festet til en aksel 13 for å rotere med denne. Foringsrørholderen 15 har gripeorgan (ikke vist) som griper inn enten med den indre diameteren eller ytre diameteren av det konvensjonelle foringsrøret 17. Foringsrøret 17 er vist ragende fra foringsrørholderen 15 gjennom et riggdekk 19 inn i et brønnhull 21 (figur 1B).

Som vist i figur 1B, er en borelåsmontasje (DLA) 23 illustrert festet til en profilende 25 lokalisert ved den nedre enden av foringsrøret 17. DLA 23 har et rørformet hus 27. Fjærbelastede stoppknaster 29 rager ut fra huset 27 og lander på ei oppadvendt skulder 31 formet i profilenden 25. DLA 23 har også et sett med momentkiler 33 for overføring av moment mellom profilenden 25 og DLA 23. Momentkiler 33 er også vridd utover av fjærer i denne utførelsesformen og griper inn med motsvarende langsgående uttak i profilenden 25. I denne utførelsesformen har DLA 23 også et sett med aksiale låseorgan 35. Låseorganene 35 griper inn med formtilpassede uttak i profilenden 25 for å hindre oppadrettet bevegelse av DLA 23 i forhold til profilenden 25.

DLA 23 har en øvre tetning 37 på sin utvendige del arrangert for å hindre oppadrettet strøm av fluider nedenfra. I dette eksemplet er den øvre tetningen 37 en nedadvendt kragetetning. DLA 23 har også en eller flere nedre tetninger 39 (ikke vist) for å hindre at borefluid pumpes nedover ovenfra og flyter rundt utsiden av DLA 23. I dette eksemplet er de nedre tetningene 39 også kragetetninger men vender oppover i stedet for nedover. Tetninger forskjellig fra kragetetninger kan benyttes for tetningene 37 og 39.

En boremontasje 41 festes til den nedre enden av DLA 23 og rager nedover forbi foringsrøret 17. Ei borkrone 43 utgjør en del av boremontasjen 41 og den har typisk ei ringborkrone 45 for å forstørre brønnhullet 21. Boremontasjen 41 kan ha andre verktøy, slik som måleinstrumenter og styreverktøy for retningsstyrt boring. Bunnhullmontasjen (Bottom Hole Assembly-BHA) som omfatter DLA 23 og boremontasjen 41 er uttrekkbare fra foringsrøret 17.

DLA 23 kan være festet til profilenden 25 og senket inn i brønnhullet 21 med foringsrøret 17. For reparasjon eller utskiftning av komponenter fra bunnhullmontasjen, inkludert ringborkrona 43 eller andre måle- eller styreverktøy som er inkludert i boremontasjen 41, kan operatøren trekke ut DLA 23 på vaieren og reinstallere den på vaieren. Figur 1A viser DLA 23 etter at den har blitt installert av et vaiersetteverktøy 47, som er vist frigjort fra DLA 23 og trukket tilbake til overflata. Setteverktøyet 47 har en øvre husmontasje med en tetning 50 som muliggjør at det kan settes fluidtrykk i foringsrøret 17 som virker på setteverktøyet 47 for å aktivere det. Pumping kan også om ønskelig utføres for å lede setteverktøyet 47 til bunnen av foringsrøret 17, eller så kan den nedadrettede bevegelse bare være forårsaket av gravitasjon. Setteverktøyet 47 har et sperrehakeorgan 51 som frigjørbart låser mot DLA 23. Setteverktøyet 47 har en sperrehakeforlengelse 53 som rager nedover fra sperrehakeorganet 51 for å aktivere de aksiale låseorganene 35 (figur 1B).

Med henvisning til figur 2A-2D og figur 3A-3D, kan valgfritt setteverktøyet 47 som en del av sin øvre husmontasje ha en seteventil 49 med en ventilspindel 57. Ventilspindelen 57 er ei aksialt ragende stang som har en øvre gjenget ende 59 for tilkopling til den nedre enden av vaieren 55 (figur 1A). Et seteventilelement 61 som omfatter en forstørret flens er lokalisert ved den nedre enden av seteventilspindelen 57. En strømningsinnsnevring 63 fører fra sideveggen av seteventilelementet 61 til den nedre enden av seteventilelementet 61. Seteventilspindelen 57 bæres inne i et seteventilhus 65 som har et flertall øvre omløpsporter 67 i sin sidevegg. Ei spiralfjær 69 omkranser ventilspindelen 57 og er komprimert mellom seteventilelementet 61 og den øvre enden av seteventilhuset 65. Spiralfjæra 69 vil normalt være i den sammentrukne posisjon i figur 3A mens montasjen senkes inn i brønnen grunnet vekten av bunnhullmontasjen. Spiralfjæra 69 beveges til den utstrakte posisjonen i figur 2A etter at DLA 23 (figur 1B) har landet i profilenden 25.

Fremdeles med henvisning til figur 2A og 3A, er ei ventilhylse 71 festet med gjenger til den nedre enden av seteventilhuset 65. Ei ytre hylse 73 er montert rundt ventilhylsa 71. Et ventilhysebånd 77 på ventilhylsa 61 er i glidende inngrep med den indre diameter av den ytre hylsa 73. Den ytre hylsa 73 har en skulder 79 som vender nedover og er distansert over båndet 77 mens fjæra 69 er i den utstrakte posisjonen. Når komprimert, som vist i figur 3A, beveges den ytre hylsa 73 nedover i forhold til ventilhylsa 71, og skulderen 79 kontakter båndet 77.

Som vist i figur 2A og 2B, er et setefeste 81 festet med gjenger til den ytre hylsa 73. En oppadvendt tetning 50 er montert til setefestet 81, og tetningen 50 er ei kragetetning i denne utførelsesformen. Et nedre omløpsporthus 85 er festet med gjenger for å tette festet 81. Nedre omløpsporthus 85 har et flertall nedre omløpsporter 87. I den stengte posisjonen i figur 2B, blokkerer ventilhylsa 71 flyt inn eller ut av de nedre omløpsportene 87. Når den ytre hylsa 73 (figur 3A) beveges nedover i forhold til ventilhylsa 71, vil den bevege nedre omløpsorter 87 til en åpen posisjon som vist i figur 3B. Når de nedre omløpsportene 87 er åpne, er en omløpspassasje 88 gjennom det indre av ventilhylsa 71 åpen. De øvre omløpsportene 67 er alltid åpne, men når seteventilelementet 61 er i den nedre posisjonen i figur 2A, er flyten gjennom omløpspassasjen 88 begrenset fordi passasjen 63 har mindre strømningsareal enn det kumulative strømningsarealet i de øvre omløpsportene 67.

Formålet med seteventilen 49 er å sette verktøy i stand til å pumpes nedover i ikkevertikale brønner, typisk de som har nær horisontale seksjoner. Når brønnen har begrenset avvik, vil verktøyet trekkes inn av tyngdekraften og fjæra 69 på seteventilen presses sammen. En omløpskanal er åpen gjennom den nedre omløpsporten 87 siden ventilhylsa 71 blir igjen i sin øverste posisjon grunnet tyngdekrafta som trekker verktøyene festet til hylsa 73 nedover. I marginale scenarier kan fjæra 69 være komprimert, partielt komprimert eller i sin installerte lengde, slik at omløpsporten 67 ikke trenger å være åpen.

Dersom omløpsporten 67 er stengt, som skjer når tyngdekraft ikke er i stand til å trekke verktøy inn i brønnen og vaier 55 (figur 1A) er slakket av, vil pumping ned foringsrøret 17 skape et trykkfall fra flyt som går gjennom innsnevringen 63, uansett posisjonen for ventilhylsa 71. Trykkfallet vil virke på tetningen 50 (figur 2B) og skyver på denne måten ventilhylsa 71 nedover og stenger den nedre omløpsporten 87. Påsatt fluidtrykk i fôringsrøret 17 ovenfra vil nå virke over tetningen 50 og tillate at verktøyene pumpes inn.

Med henvisning til figur 2B, er en låsespindel 89 festet til det nedre omløpshuset 85 og rager nedover. Låseorganet 51 i setteverktøyet 47 er montert på låsespindelen 89 for frigjørbart inngrep med DLA 23. Låseorganet 51 omfatter i dette eksemplet en kragelås 91, som omfatter ei hylse med langsgående spor 93 for på denne måten å definere radielt føyelige kragefingre eller gripeorgan 95, som hver har spor på sin ytterside. Sporene kan omfatte en gjenge. Kragelåsen 91 er montert rundt en nedre del av låsespindelen 89. Låsespindelen 89 har en kragestøtteskulder 97 og en bunn 99. I posisjonen i figur 2B, er bunnen 99 lokalisert inne i gripeorganene 95 og hindrer dem fra å bøyes innover. Kragelåsen 91 har en stoppehake eller låsering 101 i sin øvre ende, som er lokalisert over kragestøtteskulderen 97.

Låsespindelen 89 beveges nedover i forhold til kragelåsen 91 når fluidtrykk i foringsrøret 17 (figur 1) påsettes etter at DLA 23 har landet i profilenden 25 (figur 1B). Figur 3B viser den nedadrettede bevegelsen av låsespindelen 89, som plasserer skulderen 97 i en nedre posisjon og låseringen 101 i inngrep med en låseringskulder 103. Når låsespindelbunnen 99 er i den øvre posisjonen i figur 3B, vil den være distansert under gripeorganene 95 i stedet for i støtteinngrep som i figur 2B. Denne nedre posisjonen tillater at gripeorganene 95 bøyes innover og frigjøres fra den rillede, fortrinnsvis gjengede, profilen 105 i det indre av DLA-huset 27. Trekking oppover på låsespindelen 89 etter at den er i posisjonen i figur 3B, vil forårsake at gripeorganene 95 beveges oppover fra DLA 23.

Fremdeles med henvisning til figur 2B, festes låsespindelforlengelsen 53 til låsespindelen 89 inne i låsespindelbunnen 99. I dette eksemplet omfatter dette festet et første sett med faste skjærpinner 111 som er lokalisert inne i formtilpassede sirkulære hull. Et andre sett med flytende skjærpinner 113 rager mellom låsespindelen 89 inn i langstrakte hull 115. Skjærpinnene 111 og 113 vil brekke i en nødsituasjon i tilfelle DLA-hust 27 av en eller annen forhindres fra å beveges nedover en full slaglengde når fluidtrykket virker på den øvre tetningen 50 (figur 2B). Brekking tilrettelegges ved å øke fluidtrykket i foringsrøret 17, og straks bruddet er oppstått er låsespindelen 89 fri til å beveges nedover i forhold til låsespindelforlengelsen 53 for på denne måten å plassere sin bunn 99 under gripeorganene 95. Denne prosedyren tillater at gripeorganene 95 frigjøres fra innvendige gjenger 105 og muliggjør at setteverktøyet 47 kan trekkes mens DLA 23 blir igjen i brønnen. I stedet for å ha to sett med skjærpinner 111, 113, kan det være nok med bare ett enkelt sett.

Med henvisning til figur 2C og 3C, har DLA 23 en øvre utjevningsport 117 som rager inn i hullet 119 i DLA-huset 27. Den øvre utjevningsporten 117 er lokalisert over DLA-tetninger 37 og 39 og er alltid åpen. En annen utjevningsport 121 rager gjennom sideveggen av DLA-huset 27 under den øvre utjevningsporten 117. Utjevningsporten 121 er lokalisert mellom den øvre DLA-tetningen 37 og nedre DLA-tetningene 39. Utjevningsportene 117 og 121 har en lukket posisjon, og i dette eksemplet håndteres lukking av en intern muffeventil 123. Muffeventilen 123 er festet med en skjærpinne 125 over den nedre utjevningsporten 121. DLA-huset 27 har en innvendig skulder 127 som vender oppover for mottak av muffeventilen 123 etter at den har blitt frigjort.

Fremdeles med henvisning til figur 2C, er en kamspindel (“eng: cam mandrel”) 129 montert inne i DLA-huset 27 under den innvendige skulderen 127. Kamspindelen 129 har en oppadvendt innvendig skulder 131. Kamspindelen 129 har også en innvendig profil 133 som omfatter et sett med parallelle spor eller gjenger. Kamspindelen 129 holdes i den øvre posisjonen vist i figur 2C av skjærpinner (ikke vist) som griper inn med et ringformet uttak 136. Fjærspente skjærpinner 137 (bare en er vist) rager fra DLA-huset 27 innover over uttak 136. I posisjonen vist i figur 2C, er skjærpinner 137 dreid mot en utvendig del av kamorganet 129, men ikke lokalisert i noen spor eller mottak, slik at de ikke utfører noen låsefunksjon mens kamspindelen 129 er i den øvre posisjonen. Kamorganet 129 kan beveges fra den øvre posisjonen eller innkjøringsposisjonen vist i figur 2C til den nedre eller låste posisjonen i figur 3C og D, og når dette finner sted, vil et spor 139 justeres inn med skjærpinnene 137. Fjærene på skjærpinnene 137 vil tvinge dem inn i sporet 139 for å holde kamspindelen 129 i den nedre posisjonen, som er vist i figur 3C og 3D.

Fremdeles med henvisning til figur 3C, har låsespindelen 53 en nedre ende 135 som vil kontakte den innvendige skulderen 131 på kamspindelen 129 og utøve en nedadrettet kraft for å skyve den nedover. Med henvisning til figur 2D og 3D, har kamspindelen 129 ei kamoverflate 145 som glir mot låseknaster 35 for å bevege dem radielt utover når kamspindelen 129 beveges nedover, som vist i figur 3D. Fjærer 143 tvinger låseknaster 35 radielt innover.

Figur 2D viser en nedre utjevningsport 147 som kommuniserer med en kanal 119, øvre utjevningsport 117 og utjevningsport 121 (figur 2C). Nedre utjevningsport 147 er under DLA-tetninger 39 og i dette eksemplet under låseknaster 35. Nedre utjevningsport 147 er lukket når kamspindelen 129 er i den nedre eller låste posisjonen eller innkjøringsposisjonen.

Som vist i figur 2D, er stoppknaster 29 montert svingbart til DLA-huset 27 ved deres øvre ende. Fjærer 149 tvinger de nedre endene utover. Momentkilder 33 er montert under stoppknaster 29 for radiell bevegelse i denne utførelsesformen. Momentkilefjærer 151 tvinger momentkile 33 radielt utover. DLA-huset 27 har en gjenget nedre ende 155 for feste til boremontasjen 41. (figur 1B).

I setteoperasjonen i utførelsesformen i figur 2-4, festes låseorganet 51 (figur 2B) på setteverktøyet 47 til DLA-huset 27 ved å rotere setteverktøyet 47 slik at gripeorganenes 95 gjenger skrus inn i gjenger 105. Låsespindelen 89 vil være i den øvre posisjonen med sin bunn 99 gjenget inn i gjenger 105. Låsespindelen 89 vil være i den øvre posisjonen med sin bunn 99 som gir en reserve for gripeorganene 95 på kragelåsen 91. Muffeventilen 123 i figur 2C vil være stengt og blokkerer utjevningsportene 121. Kamspindelen 129 vil være i en øvre posisjon med låseknaster 35 trukket tilbake som vist i figur 2D. Operatøren fester DLA 23 til bunnhullmontasjen 41 og fester vaier 55 (figur 1A) til øvre ende 59 av ventilspindelen 57. Vaier 55 (figur 1A) vil passere gjennom konvensjonelle vaiertrykkreguleringssystem (ikke vist) på boreriggen.

Hele montasjen senkes ned i brønnen. Boremontasjen 41 (figur 1B) vil passere gjennom profilenden 25 (figur 1B) og stoppknaster 29 vil lande på skuldre 31. Figur 2A-D illustrerer setteverktøyet 47 og DLA 23 i denne posisjonen. Etter landing, vil operatøren slakke vaieren 55 og sette fluidtrykk på foringsrøret 17. Seteventilen 49 vil være i den stengte posisjonen på grunn av slakking av vaieren 55. Dersom en ikke er i en avviksdel av en brønn, vil omløpsporten 87 også være stengt. I en del av en brønn med stort avvik, vil flyt gjennom innsnevringspassasjen 63 i seteventilen 49 danne et trykkfall som vil skyve den nedre omløpsporten 87 stengt. Fluidtrykket på det indre av foringsrøret 17 virker på den øvre tetningen 50 (figur 2B) for å forårsake at låsespindelen 89 beveges nedover fra posisjonen vist i figur 2B til posisjonen vist i figur 3B. Denne bevegelsen er tilstrekkelig til å forårsake at låsespindelforlengelsen 53 brekker skjærpinnene som holder kamspindelen 129 i den øvre posisjonen. Kamspindelen 129 beveges fra den øvre posisjonen i figur 2C til den nedre posisjonen i figur 3C. Som vist i figur 3D, skyves låseknaster 35 utover til låsende inngrep med en profil i profilenden 25 (figur 1B). Denne bevegelsen forårsaker også at fjærbelastede skjærpinner 137 innrettes og smekkes inn i sporet 139 som vist figur 3C, og låser kamspindelen 129 i den nedre posisjonen.

I tillegg vil den nedadrettede bevegelsen av låsespindelen 89 også forårsake at låsen 91 frigjøres, som det går fram ved sammenligning av figur 2B og 3B. Låsespindelbunnen 99 beveges under kragegripeorganene 95, og setter dem i stand til å bøyes tilbake radielt innover til en viss grad. Låseringen 101 griper inn med skulderen 103. Etter frigjøring, vil oppadrettet bevegelse av vaieren 55 (figur 1A) trekke oppover på ventilspindelen 57, som vist i figur 3A, som igjen trekker oppover på låsespindelen 89 (figur 3B). Låsespindelen 89 er fri til å beveges oppover fordi kragen 91 også vil beveges oppover med samme. Utvidet bunn 99 kan på denne måten beveges oppover til støtteinngrep med kragegripeorganene 95. Mens operatøren trekker setteverktøyet 47 over borelåsmontasjen 23, vil borelåsmontasjen 23 framtre som vist i figurene 4A og 4B. Kamspindelen 129 vil være låst i sin nedre posisjon. Muffeventilen 123 vil fremdeles være i sin lukkede posisjon. Fjærbelastede skjærpinner 137 vil holde kamspindelen 129 i den nedre posisjonen.

I tilfelle vaiersetteverktøyet 47 ikke frigjøres fra DLA 23, kan det være på grunn av utilstrekkelig justering. Det vil si at låsespindelforlengeren 53 ikke har slått nedover en full slaglengde for setting av kamspindelen 129. I dette tilfellet kan setteverktøyet 47 frigjøres fra DLA 23 ved å sette på fluidtrykk nok en gang på foringsrøret 17, men ved et nivå tilstrekkelig til å skyve låsespindelen 89 nedover i forhold til låsespindelforlengelsen 53 for å brekke skjærpinnene 111 og 113 (figur 2B). Dette nivået er høyere enn fluidtrykket som kreves for å brekke skjærpinnene som holder kamspindelen 129 i den øvre posisjonen. Straks skjærpinnene 111, 113 har brukket, vil låsespindelbunnen 99 beveges under kragegripeorganene 95 og gjøre at setteverktøyet 47 kan trekkes ut mens DLA 23 blir igjen i huset 17. Skulderen 97 vil holde låsespindelforlengelsen 53 med låsespindelen 89. En inspeksjon av en operatør ved overflata vil vise at skjærpinnene 111 og 113 har brukket, som informerer operatøren at DLA 23 sannsynligvis ikke har blitt satt skikkelig. Operatøren kan dermed returnere med et uttrekkingsverktøy for å trekke ut DLA 23.

Når uttrekking av boremontasjen 41 (figur 1B) er ønskelig, vil i dette eksemplet operatøren på vaieren 55 senke et uttrekkingsverktøy 157, vist i figur 5A-5C. Uttrekkingsverktøyet 157 har en øvre husdel som kan være den samme som den øvre husdelen på setteverktøyet 47 (figur 1A). Fellestrekkene kan omfatte en seteventilmontasje som har de samme komponentene, slik som seteventilelement 159 og en øvre omløpsport 161. Den øvre husdelen kan også omfatte ei ventilmuffe 163 og ei ytre muffe 165 på samme måte som setteverktøyet 47. Som vist i figur 5B, kan også uttrekkingsverktøyet 157 ha ei oppadvendt tetning 169 og en nedre omløpsport 167. Disse komponentene virker alle på samme måte som med setteverktøyet 47 og vil ikke bli diskutert i samme detalj. Faktisk kan en operatør bruke disse komponentene både for setting og uttrekking, og konvertere setteverktøyet til uttrekkingsverktøyet ved å fjerne låsespindelen 89 (figur 2B) og feste en nedre husdelkomponent 171.

Den nedre husdelen 171 er en rørformet montasje som rager nedover inn i DLA 23 når uttrekkingsverktøyet 157 lander. Som vist i figur 5C, har den nedre husdelen 171 en nedadvendt skulder 173 konfigurert til å lande på hylseventilen 123. Et gripeorgan 175 er festet til den nedre enden av den nedre husdelen 171. Gripeorganet 175 omfatter en indre rørformet kragestøtte 177 som en sylindrisk krage 179 er montert rundt. Kragen 179 har gripeorgan 181 formet av langsgående spalter som rager fra den nedre enden av kragen 179. Kragestøtten 177 har en støtteskulder 189 på sin nedre ende som kontakter den nedre enden av kragen 179. Kragen 179 er festet til kragestøtteorgan 177 med skjærpinner 191 som griper inn med langsgående spor. Kragen 179 har fortrinnsvis en låsering 193 lokalisert over skjærpinnene 191. Låseringen 193 er utformet for å gripe inn med et låseringmottak 195 dersom skjærpinnene 191 brekkes.

Under håndteringen av uttrekkingsverktøyet 157 fester operatøren verktøyet til vaieren 55 (figur 1A) og senker den inn i DLA 23 inntil skulderen 173 kontakter muffeventilen 123 som vist i figur 5C. Om ønskelig kan operatøren bistå den nedadrettede bevegelse av uttrekkingsverktøyet 157 ved å pumpe fluid ned foringsrøret. Etter kontakt med muffeventilen 123 og setting av fluidtrykk på det indre av foringsrøret 17 på uttrekkingsverktøyets tetning 169 (figur 5B), vil oppbrekking av skjærpinnene 125 (figur 5C) forårsake at uttrekkingsverktøyet 157 beveges nedover til posisjonen vist i figur 6B og 6C. Utjevningsporter 121 åpner og uttrekkingsverktøyet 157 beveges nedover til posisjonen i figur 7B. Den nedadrettede bevegelse plasserer gripeorganet 175 til inngrep med gjenger 133 inne i kamspindelen 129 som vist i figur 7C.

Operatøren trekker deretter oppover på vaieren 55 (figur 1A), som trekker kamspindelen 129 til den øvre posisjonen vist i figur 7C. Gripeorganets skulder 189 beveges litt oppover i forhold til gripeorganene 181 og utøver en oppadrettet og utadrettet kraft på gripeorganene 181 som overføres til gjengene 133. Skjærpinner 137 brekkes fra den oppadrettede trekkingen eller fra aktivering av hydrauliske slagrør 197 (figur 9) lokalisert mellom nedre husdel 171 og nedre omløpshus 87. Den oppadrettede bevegelse av kamspindelen 129 forårsaker at låseknaster 35 trekkes tilbake og frigjør montasjen som skal trekkes til overflata, og åpning av nedre utjevningsporter 147. Mens montasjen trekkes til overflata, vil fluidet i foringsrøret 17 (figur 1A) strømme forbi uttrekkingsverktøytetningen 169 (figur 7B) ved å strømme gjennom omløpspassasjer 161 (figur 5A) og 167 (figur 5B). Fluid strømmer også forbi DSA-tetninger 39 (figur 7C) via porter 147 i den nedre husdelen 171 til ringrommet.

I tilfelle DLA 23 kjøres fast i profilenden 25, som kan skje på grunn av akkumulering av borkaks, kan operatøren oppdage at styrken av vaieren 55 (figur 1A) er utilstrekkelig til å frigjøre DLA 23. Dersom dette skjer, kan operatøren frigjøre uttrekkingsverktøyet 157 fra kamspindelen 129 ved å slakke vaieren 55 (figur 1A) for å tillate at seteventilfjæra stenger seteventilelementet 159 (figur 7A). Operatøren setter deretter et høyere fluidtrykk på foringsrøret 17 enn trykket som brukes til å brekke skjærpinnene 125 på muffeventilen 123. Dette fluidtrykket virker på uttrekkingstetningen 169 (figur 5B) ved et trykk tilstrekkelig til å brekke skjærpinnene 191 (figur 7C). Som vist i figur 8, resulterer dette i at seteventilstøtten 177 beveges nedover i forhold til kragen 179 slik at skulderen 189 er under gripeorganene 181. Låseringen 193 vil også nå være lokalisert over låseringskulderen 195. Uten understøtting av skulderen 189, vil gripeorganene 189 frigjøres fra profilen 133 og tillate at hele uttrekkingsverktøyet 157 kan trekkes til overflata mens DLA 23 blir igjen nede i hullet.

Som vist i figur 9, kan deretter operatøren velge å feste et sett med hydrauliske slagrør 197 til uttrekkingsverktøyet 157 ved å skru av den nedre husdelen 171 (figur 7B) fra gjengene ved den nedre enden av tetningsstøtten for tetningen 169. Operatøren fester slagrør 197 på de samme gjengene, som plasserer slagrør 197 under seteventilmontasjen, den ytre muffa 165 og uttrekkingsverktøytetningen 169. Den nedre husdelen 171 ville vært festet til den nedre enden av slagrørene 197. Hydrauliske slagrør kan være enhver type konvensjonelle slagrør som skaper støt i respons av trekking av vaieren 55 (figur 1A). Slagrør 197 spennes på nytt ved å slakke spenningen på vaieren 55 etter at støtet er levert.

Operatøren kan velge å trekke ut DLA 23 med en streng av borerør i stedet for vaier, enten DLA 23 er kjørt fast i profilenden 25 eller ikke. Figur 10A-10B og 11A-11C illustrer et slikt verktøy. Mekanisk uttrekkingsverktøy 199 har et øvre hus 201 og en låsespindel 203. I dette eksemplet er de forbundet av skjærpinner 205. Låsespindelen 203 har en øvre utvidet ende som blokkerer omløpsport 206 i den øvre posisjonen vist i figur 10A og 11A. Skjærpinner 205 tillater at det øvre huset 201 beveges oppover i forhold til låsespindelen 203, som plasserer omløpsport 206 over den forstørrede øvre enden av låsespindelen 203 og åpner omløpsporten 206.

Et gripeorgan 207 er festet til den nedre enden av låsespindelen 203 som vist i figur 10B. Gripeorganet 207 kan være det samme som gripeorganet 175 (figur 5C). Gripeorganet 207 har et kragestøtteorgan 209 med en skulder 211 på sin nedre ende. En krage 213 bæres på kragestøtteorganet 209. Kragen 213 har gripeorgan 215 som er radielt fleksible. Skjærpinner 217 griper inn med langsgående spor 219 i kragestøtteorgan 209. En låsering 221 bæres av gripeorgan 207 og tvinges innover til kontakt med kragestøtteorganet 209 ved et punkt under et spor 223 under den normale innkjørings- og uttrekkingsoperasjonen.

I en uttrekkingsoperasjon ved bruk av mekanisk uttrekkingsverktøy 199, mens uttrekkingsverktøy 199 entrer DLA 23, vil det kontakte og bryte muffeventil 123. Den landede posisjonen vil posisjonere gripeorganet 207 inne i kamspindelen 129 som vist i figur 10B. Opp-plukking av borestrengen forårsaker at kragestøtten 209 beveges litt oppover og utøver en utadrettet kraft mot gripeorganene 215 og forårsake at de etablerer et tett inngrep med profilen 133 på kamspindelen 129. Denne oppadrettede bevegelsen brekker de fjærbelastede skjærpinnene 137 og beveger kamspindelen 129 til den øvre posisjonen vist i figur 11C. Fortsatt oppadrettet bevegelse brekker skjærpinnene 205 og tillater at det øvre huset 201 beveges oppover i forhold til den øvre forstørrede enden av låsespindelen 203 inntil den øvre forstørrede enden kontakter en oppadvendt skulder på det øvre huset 102. Denne oppadrettede bevegelsen åpner omløpsporter 206 mot der indre av låsespindelen 203. Åpning av omløpsportene 206 gir en strømningsvei for ringromfluid over de oppadvendte tetningene 39 for å beveges under og ut av portene 147 (figur 11C) mens DLA 23 trekkes ut.

Uttrekkingsverktøyet 199 har evnen til å vaske og rense området ved kamspindelen 129. Dersom det er påkrevet, kan fluid sirkuleres ved høye rater gjennom borestrengen og passasjen i uttrekkingsverktøyet 199. Når fluidet eksisterer, vil den nedre enden av uttrekkingsverktøyet 199 spyle og vaske faststoff fra passasjen i DLA 23 og på denne måten gjøre komponentene bevegelige som eller kunne tenkes å bli hemmet av faststoffavsetninger.

I tilfellet DLA 23 kjøres fast, kan det påsettes vekt på uttrekkingsverktøyet 199 av borerøret. Tilstrekkelig vekt vil brekke skjærpinnen 217 og tillate at kragestøtten 209 beveges nedover i forhold til kragen 213, som frigjør gripeorganene 215 fra profilen 139 i DLA 23. Denne nedadrettede bevegelsen forårsaker også at låseringen 221 smettes inn i spor 223, og holder kragen 215 i en posisjon over skulderen 211. Oppadrettet trekking vil dermed løfte uttrekkingsverktøyet 199 og forlate DLA 23 på plass.

DLA 23 kunne også være installert ved bruk av borerør i stedet for vaier. For å gjøre dette, vil operatøren fjerne den øvre delen av vaiersetteverktøyet 47 (figur 2B) over låsespindelen 89. Delene som er fjernet inkluderer seteventil 47 og øvre tetning 50. Operatøren installerer en adapter (ikke vist) på borerøret og kobler adapteren til den øvre enden av låsespindelen 89 ved punktet der nedre omløpsporthus 85 er tilkoblet. Til forskjell fra vaiersetteoperasjonen, trenger ikke operatøren pumpe fluid ned i foringsrøret for å forårsake at DLA 23 settes og setteverktøyet til å frigjøres fra DLA 23. Etter landing av DLA 23 i profilenden 25, senker i stedet operatøren borerøret en kort distanse for å forårsake at den nedre enden 135 (figur 2C) skyver kamspindelen 129 nedover til den satte posisjonen i figur 3C og 3D. Den nedadrettede bevegelsen beveger samtidig låsespindelbunnen 99 under gripeorganet 95 (figur 3B) for å tillate at den frigjøres fra sporprofilen 105. Operatøren løfter deretter borerøret.

Claims

Patentkrav

1. Framgangsmåte for installering av et boreverktøy (41) ved en nedre ende av en streng med foringsrør (17) som henger i et borehull (21), karakterisert ved at framgangsmåten omfatter å:

(a) framskaffe en borelåsmontasje (23) med et hus (27), en flerhet av aksiale låseorgan (35) som bæres i vinduer i huset (27), et kamorgan (129) som bæres inne i huset (27) for selektiv aksial bevegelse og som har et nedre, konisk parti og en øvre ende som befinner seg nedenfor en øvre ende av huset (27);

(b) feste et boreverktøy (41) til borelåsmontasjen (23) og borelåsmontasjen til et kjøreverktøy (47), hvor kjøreverktøyet (47) har en sperrehake (53, 89, 203) som strekker seg inn i borelåsmontasjens (23) hus (27) og ligger an mot en oppadvendt flate av kamorganet (129), og senke og lande borelåsmontasjen (23) inn i en profilende (25) i strengen med foringsrør (17);

(c) påføre kjøreverktøyets (47) sperrehake (53, 89, 203) en nedoverrettet kraft for å forårsake at sperrehaken (53, 89, 203) beveger kamorganet (129) nedover i forhold til borelåsmontasjens (23) hus (27), idet det koniske partiet til kamorganet (129) skyver det aksiale låseorganet (35) utover fra en tilbaketrukket posisjon til en inngrepsposisjon i inngrep med profilenden (25); deretter

(d) frigjøre kjøreverktøyet (47) fra borelåsmontasjen (23) og trekke ut kjøreverktøyet (47) sammen med sperrehaken (53, 89, 203).

2. Framgangsmåte ifølge krav 1, hvor frigjøringen av kjøreverktøyet (47) fra borelåsmontasjen (23) i trinn (d) inntrer samtidig med den nedoverrettede bevegelsen av kamorganet (129) i trinn (c).

3. Framgangsmåte ifølge krav 1, hvor framgangsmåten videre omfatter å trekke ut borelåsmontasjen (23) etter trinn (d) ved å kjøre et uttrekkingsverktøy (157) nedover til inngrep med kamorganet (129) og trekke oppover.

4. Framgangsmåte ifølge krav 3, hvor kamorganet (129) har en innvendig profil (133) og at kjøringen av uttrekkingsverktøyet (157) omfatter festing av et gripeorgan (175) til uttrekkingsverktøyet (157) og etablering av inngrep mellom gripeorganet (175) og den innvendige profilen (133) ved rett nedadrettet bevegelse av trekkeverktøyet (157) i forhold til borelåsmontasjen (23).

5. Framgangsmåte ifølge krav 1, hvor:

huset (27) har en låsprofil (105);

kjøreverktøyet (47) er et setteverktøy med et låseorgan (51); og hvor framgangsmåten omfatter å feste borelåsmontasjen (23) til kjøreverktøyet (47) og føre sperrehaken (53, 89, 203) inn i borelåsmontasjens (23) hus (27) og i inngrep med kamorganet (129) og låse låseorganet (51) til borelåsmontasjens (23) hus (27);

før sperrehaken (53, 89, 203) påføres en nedoverrettet kraft, omfatter framgangsmåten å senke setteverktøyet (47) og borelåsmontasjen (23) ned langs strengen med foringsrør (17) og lande borelåsmontasjen (23) i profilenden (25) ved den nedre enden av strengen med foringsrør (17);

påføring av en nedoverrettet kraft på sperrehaken (53, 89, 203) innbefatter å bevege sperrehaken (53, 89, 203) nedover i forhold til låseorganet (51) og borelåsmontasjens (23) hus (27), for derved å skyve kamorganet (129) nedover idet det koniske partiet skyver de aksiale låseorganene (35) fra en inntrukket stilling og til å rage radialt utover til inngrep med profilenden (35); og hvor

den nedadrettede bevegelse av sperrehaken (53, 89, 203) samtidig frigjør låseorganet (51) på setteverktøyet (47) fra husets (27) låsprofil (105) i borelåsmontasjen (23), og muliggjøre at setteverktøyet (47) kan trekkes ut.

6. Framgangsmåte ifølge krav 5, hvor landing av borelåsmontasjen (23) i profilenden (25) innbefatter festing av setteverktøyet (47) til en vaier (55) og senking av setteverktøyet (47) og borelåsmontasjen (23) på vaieren (55).

7. Framgangsmåte ifølge krav 5, hvor landing av borelåsmontasjen (23) i profilenden (25) innbefatter festing av setteverktøyet (47) til en streng med rør (225) og senking av setteverktøyet (47) og borelåsmontasjen (23) på rørstrengen (225).

8. Apparat for installering av et boreverktøy (41) i en profilende (25) ved en nedre ende av en streng med foringsrør (17) som henger i et borehull (21), karakterisert ved at det omfatter:

en borelåsmontasje (23) som omfatter:

et hus (27);

en låsprofil (105) i borelåsmontasjens (23) hus (27) ,

en gjenget nedre ende (155) for festing til et boreverktøy (41);

i det minste en momentkile (33) for å gripe inn med profilenden (25) for overføring av moment;

et aksialt bevegelig kamorgan (129) som bæres i huset (27) for selektiv aksial bevegelse, og som har et nedre, konisk parti, hvor kamorganet (129) har en øvre ende som befinner seg under en øvre ende av huset (27); og

et aksialt låseorgan (35) som er i inngrep med det koniske partiet til kamorganet (129) som er radialt bevegelig fra en tilbaketrukket posisjon og til en inngrepsposisjon med profilenden (25) i respons av nedadrettet bevegelse av kamorganet (129) for å låse borelåsmontasjen (23) aksialt til profilenden (25); et setteverktøy (47) med et låseorgan (51) som er frigjørbart koblet til låsprofilen (105) på borelåsmontasjen (23) for senking av borelåsmontasjen (23) ned langs strengen med foringsrør (17) og lande borelåsmontasjen (23) i profilenden (25), idet setteverktøyet (47) omfatter:

en sperrehake (53, 89, 203) som rager inn i huset (27) til borelåsmontasjen (23) i inngrep med kamorganet (129), idet sperrehaken (53, 89, 203) er bevegelig nedover i forhold til låseorganet (51) etter at borelåsmontasjen (23) har landet i profilenden (25), som igjen beveger kamorganet (129) nedover og forårsaker at det aksiale låseorganet (35) beveges til inngrepsposisjonen; og hvor den nedadrettede bevegelsen av sperrehaken (53, 89, 203) også samtidig frigjør låseorganet (51) på setteverktøyet (47) fra inngrep med låsprofilen (105) på borelåsmontasjen (23) for å muliggjøre at setteverktøyet (47) kan trekkes ut.

9. Apparat ifølge krav 8, hvor setteverktøyet (47) er tilpasset for å kobles til en vaier (55) for senking og uttrekking av setteverktøyet (47).

10. Apparat ifølge krav 8, hvor setteverktøyet (47) er tilpasset for å kobles til en rørstreng (225) for senking og uttrekking av setteverktøyet (47).

11. Apparat ifølge krav 8, hvor låseorganet (51) på setteverktøyet (47) omfatter:

et krageorgan (91) montert på sperrehaken (53, 89, 203), hvor krageorganet (91) har gripeorgan (95) med en utvendig profil som frigjørbart kobles til låsprofilen (105) på borelåsmontasjen (23);

en utvidet diameterdel på en utvendig del av sperrehaken (53, 89, 203) som er lokalisert inne i gripeorganene (95) for å hindre at gripeorganene (95) bøyes innover og frigjøres fra låsprofilen (105) mens setteverktøyet (47) og borelåsmontasjen (23) senkes inn i strengen med foringsrør (17), og hvor nedadrettet bevegelse av sperrehaken (53, 89, 203) i forhold til krageorganet (91) tillater at krageorganet (91) frigjøres fra låsprofilen (105).

12. Apparat ifølge krav 8, hvor det videre omfatter:

en rillet profil i huset (27) til borelåsmontasjen (23)

en oppadvendt skulder på setteverktøyets (47) sperrehake (53, 89, 203); en utvidet diameterdel på setteverktøyets (47) sperrehake (53, 89, 203) under den oppadvendte skulder;

en krage som har et øvre solid, ringparti som passer omkring sperrehake (53, 89, 203) over skulderen på sperrehaken (53, 89, 203) og et sett med kragefingre (95) som går i inngrep med profilen i borelåsmontasjens (23) hus (27), hvor

den utvidete diameterdel er lokalisert radielt inne i kragefingrene (95) for å forhindre kragefingrene (95) fra å frigjøres fra profilen i huset (27) mens setteverktøyet (47) senker borelåsmontasjen (23) ned gjennom foringsrøret (17); og når sperrehaken (53, 89, 203) beveges nedover relativt huset (27), beveger den utvidete diameterdel seg under kragefingrene (95) for å tillate kragefingrene (95) å frigjøres fra den indre profilen i huset (27).

13. Apparat ifølge krav 12, hvor:

profilen i huset (27) omfatter et sett med innvendige gjenger; og kragefingrene (95) definerer en utvendig gjenge som går i inngrep med de innvendige gjengene, slik at setteverktøyet (47) kan festes til borelåsmontasjen (23) ved relativ rotasjon.

14. Apparat ifølge krav 8, hvor apparatet videre omfatter:

en omløpsport (147) som befinner seg i en sidevegg av huset (27) til borelåsmontasjen (23) under det aksiale låseorganet (35) og over momentkilen (33);

en tetning på kamorganet (129) som er anbrakt i avstand over omløpsporten (147) mens kamorganet (129) er i en øvre stilling og i tettende inngrep med en boring (119) i huset (27) til borelåsmontasjen (23) mens kamorganet (129) er i en nedre stilling.

15. Apparat ifølge krav 8, videre omfattende:

et fast skjærelement (111) forbundet mellom kamorganet (129) og huset (27) for å holde kamorganet (129) i en øvre stilling; og

et flytende skjærelement (113) montert i huset (27) og forspent innover i inngrep med en utvendig overflate av kamorganet (129) mens kamorganet (129) er i en øvre stilling, idet det flytende skjærelementet (113) går i glidende inngrep på den ytre overflate av kamorganet (129) når kamorganet (129) beveger seg fra den øvre stillingen og til en nedre stilling, idet kamorganet (129) har en mottaker som det flytende skjærelementet (113) smetter inn i for å holde kamorganet (129) i den nedre stillingen.

16. Apparat ifølge krav 8, hvor:

den i det minste en momentkile (33) er montert i huset (27), et fast skjærelement (111) er forbundet mellom kamorganet (129) og huset (27) for å holde kamorganet (129) i en øvre stilling; og

et flytende skjærelement (113) er montert i huset (27) og forspent innover i inngrep med en utvendig overflate av kamorganet (129) mens kamorganet (129) er i den øvre stillingen, idet det flytende skjærelementet (113) går i glidende inngrep på den ytre overflate av kamorganet (129) når kamorganet (129) beveger seg fra den øvre stillingen og til en nedre stilling, idet kamorganet (129) har en mottaker som det flytende skjærelementet (113) smetter inn i for å holde kamorganet (129) i den nedre stillingen; og hvor

setteverktøyet (47) er koblet til borelåsmontasjen (23) for å senke borelåsmontasjen (23) ned langs strengen med foringsrør (17) og lande borelåsmontasjen (23) i profilenden (25).

17. Apparat ifølge krav 16, hvor kamorganet (129) har en øvre ende som er tilbaketrukket inne i huset (27).

18. Apparat ifølge krav 16, hvor apparatet videre omfatter:

en rillet profil i huset (27) til borelåsmontasjen (23);

en krage som har et øvre, solid ringparti som passer omkring sperrehaken (53, 89, 203) over skulderen på sperrehaken (53, 89, 203) og et sett med kragefingre (95) som går i inngrep med profilen i borelåsmontasjens (23) hus (27); hvor

19. Apparat ifølge krav 18, hvor:

20. Apparat ifølge krav 16, hvor apparatet videre omfatter:

en omløpsport (147) som befinner seg i en sidevegg av huset (27) til borelåsmontasjen (23) under det aksiale låseorganet (35) og over momentkilen (33); og

en tetning på kamorganet (129) som er anbrakt i avstand over omløpsporten (147) mens kamorganet (129) er i den øvre stillingen og i tettende inngrep med en boring (119) i huset (27) til borelåsmontasjen (23) mens kamorganet (129) er i den nedre stillingen.