NO863309L - Guaninderivater. - Google Patents

Description

Denne oppfinnelse vedrører nye guaninderivater, fremgangsmåter for deres fremstilling, farmasøytiske blandinger som inneholder dem og deres anvendelse på det medisinske området.

Eksisterende behandlinger for virale infeksjoner omfatter administrering av nukleoside analoger så som 2'-deoksy-5-ioduridin, 9-(2-hydroksyetoksymetyl)guanin og 9-£D-arabin-ofuranosyladenin. Karbocykliske analoger av nukleosider er kjent å har virkning mot visse viruser, og i UK patent nr. 2129425A og [J. Med. Chem. 1984, 27, 1416-1421] er det beskrevet at slike forbindelser har aktivitet mot stammer av herpes simplex I og II. Det foreligger dog et behov for forbindelser med bedre antiviral aktivitet som også er mindre cytotoksiske.

Vi har funnet at de nye fluor substituerte guaninderivater med formel (1) som vist nedenfor har forbedret aktivitet mot viruser, særlig Herpetoviridae, mens de har et lavt nivå av cytotoksisitet.

I henhold til aspekt av oppfinnelsen frembringes en forbindelse med formel (I)

og salter og solvater derav.

Det vil være klart at saltene nevnt ovenfor for farmasøy-tisk anvendelse vil være de fysiologisk akseptable salter, men andre salter kan finne anvendelser, for eksempel ved fremstillingen av forbindelser med formel (I) og de fysio-

logiske akseptable salter derav.

Egnede fysiologiske akseptable salter av forbindelsen med formel (I) omfatter syreaddisjonsalter dannet med organiske eller uorganiske syrer (f.eks. hydroklorider, hydrobromid-er, sulfater, fosfater, benzoater, naftoater, hydroksynaf-toater, p-toluensulfonater, succinater, laktater, glutar-tater, glutaconater, acetater, trikarballylater, sitrater, fumarater og maleater), og uorganiske basesalter så som alkaliemetallsalter (f.eks. natrium salter).

Forbindelsen med formel (I) kan foreligge i tautomere for-

mer, f.eks. i formelen

og det vil være underforstått at alle tautomere former av forbindelsen med formel (I) omfattes av oppfinnelsen.

Det skal være underforstått at foreliggende oppfinnelse omfatter alle individuelle enantiomere av forbindelsen med formel (I) og dens tautomere samt helt eller delvis rase-miske blandinger av slike enantiomere selv om de nøyaktige strukturer som er oppført ovenfor kun vedrører en enantiomer .

Det vil videre være klart at oppfinnelsen omfatter innenfor sitt området alle biologiske forløpere av forbindelsen med formel (i) og dens farmakologiske akseptable salter med syrer og baser. Biologiske forløpere omfatter for eksempel metabolske labile estere som omdannes in vivo til grunnfor-bindelsen.

Særlig foretrukket i henhold til oppfinnelsen er (+)(l'a, 2 'a, 3<1>£4'a)-2-amino-l,9-dihydro-9-[2-fluor-3-hydroksy-4-(hydroksymetyl)cyklopenyl]-6H-purin-6-one og dens fysiologiske akseptable salter og solvater; og

( + )(1'R,2'R,3'R,41 R)-2-amino-l,9-dihydro-9-[2-fluor-3-hydroksy-4-(hydroksymetyl)cyklopentyl]-6H-purin-6-one og dens fysiologiske akseptable salter og solvater.

Vi har funnet at forbindelsen med formel (I) er sterk virk-som in vitro og in vivo mot stammer av både herpes simplex virus type I og herpes simplex virus type II, mens den har et lavt nivå av cytotoksisitet. Vi har også funnet at forbindelsen med formel (I) er aktiv in vitro mot human cyto-megalovirus og varicella zoster virus.

In vitro prøving ble utført under anvendelse av standart plagg reduksjonsprøven mens in vivo prøven utført på mus i henhold til fremgangsmåten beskrevet av [Ericson et al.

(1985) Antimicrobial Agents-Chemotherapy 27, 753-759].

Det bør bemerkes at forbindelsen med formel (I) mangler en glycosidisk binding som danner et punkt for både kjemisk og biologisk spaltning. Stabilitet mot glycosidisk spaltning er selvfølgelig et verdifullt trekk i forbindelser som skal anvendes in vivo.

Deres antiviral aktivitet tatt i betraktning anbefater oppfinnelsen i henhold til oppfinnelsen.og den fysiologisk akseptable salter seg for behandling av en rekke sykdommer som forårsaket av viruser, særlig primære og tilbakevendene infeksjoner forårsaket av Herpetoviridae i mennesker og dyr. Slike sykdommer omfatter stomat, hudutslett, helvetes-sild, encephalitis, øye og genital herpes infeksjoner, retiniter og pneumoniter.

Oppfinnelsen frembringer i henhold til dette en forbindelse med formel (I) og dens fysiologisk akseptable salter for anvendelsen i terapi eller forebyggelse av viral infeksjon er, særlig Herpetoviridae (f.eks. herpes simplex) infeksjoner i mennesker eller dyr.

Forbindelsen i henhold til oppfinnelsen kan formuleres for administrering på enhver hensiktsmessig måte, og oppfinnelsen omfatter derfor også farmasøytiske blandinger som inneholder en forbindelse med formel (I) eller et fysiologisk akseptabelt salt derav tilpasset for anvendelse i human eller veterinær medisin. Slike blandinger kan presenteres for bruk på konvensjonell måte i blanding med en eller flere fysiologiske akseptable bærere eller eksipienter. Blandingene kan eventuelt videre innehold en eller flere andre terapeutiske midler som hvis ønsket kan være et annet antiviralt middel.

Slik kan forbindelsen i henhold til oppfinnelsen formuleres for oral, buccal, parenteral, topisk eller rektal admini-stering.

Tabletter og kapsler for oral administrering kan inneholde konvensjonelle eksipienter så som bindemidler, f.eks. syrup, akasie, gelatin, sorbitol, tragant, slim fra stivelse eller vinulpyrrolidin; fyllstoffer, f.eks. laktoser, sukker, mais-stivelse, kalsium-fosfat eller sorbitol, fuktemidler, f.eks. magnesium stearat, talkum, polyetylen glykol eller silisiumoksyd, desintegrasjonsmidler, f.eks. potetstivelse eller natrium stivelse glykolat eller fuktemidler så som natrium lauryl sulfat. Tablettene kan over-trekkes i henhold til velkjente fremgangsmåter i faget. Orale flytende preparater kan foreligge i form av for eksempel vandige eller oljesuspensjoner, oppløsninger eller emulsjoner, syruper eller eliksierer, eller kan foreligge som et tørrprodukt for sammensetning med vann eller andre egnede bærere før anvendelse. Slike flytende preparater kan inneholde konvensjonelle tilsetningsstoffer så som suspen-deringsmidler, for eksempel sorbitol syrup, metyl cellu-lose, aluminium stearat gel eller hydrogenert matfett, emulgeringsmidler, for eksempel lecitin, sorbitan mono-ole- at eller acacia, ikke vandige-bærere (som kan omfatte matfett), for eksempel almond olje, fraksjonert kokosnøtt olje, oljete estere, propylen glykol eller etyl alkohol, eller preserveringsmidler, for eksempel metyl eller propyl p-hydroksybenzoater eller srbinsyre. Forbindelsen kan også formuleres som suppositorier, for eksempel inneholdene konvensjonelle suppositorie baser så som kokossmør eller andre glycerider.

For buccal administrering kan blandingene foreligge i form av tabletter eller pastiller formulert på konvensjonell måte.

Forbindelsen i henhold til oppfinnelsen kan også formuleres for injeksjon og kan presenteres i en enhetsdoseform i am-puller eller i multi-dose beholdere med tilsatt preserveringsmidler. Blandingene kan foreligge i form av suspensjon-er, oppløsninger eller emulsjoner i oljeaktige eller vandige bærere, og kan inneholde formuleringsmidler så som suspenderings, stabiliserings og/eller dispergeringsmidler. Alternativt kan den aktive ingredient foreligge i pulver-form for sammensetning med en egnet bærer, f.eks. sterilt, pyrogen-fritt vann før anvendelse.

For topisk administrering kan forbindelsen i henhold til oppfinnelsen formuleres som salve, krem, lotion, pulver, pessarier, spray, aerosol eller dråper (f.eks. øye eller nesedråper). Salver for krem kan for eksempel formuleres med en vandig eller oljeaktig base med tilsetning av egende fortyknings og/eller geleringsmidler. Slike baser kan f.eks. omfatte vann og/eller en olje så som flytende parafin eller en vegetabilsk olje så som arakisolje eller kastor olje. Fortykningsmidler, hvilke kan anvendes, omfatter myk parafin, aluminium stearat, cetostearyl alkohol, polyetylen glycoler, hydrogenerte lanoliner og bivoks.

Lotioner kan formuleres med en vandig eller oljeaktig base og vil generelt også inneholde en eller flere emulgerings midler, stabiliseringsmiddel, dispergeringsmiddel, suspenderingsmiddel, fortykningsmiddel eller fargemiddel.

Pulvere kan formuleres ved hjelp av enhver egnet pulver-base, for eksempel talkum, laktose eller stivelse. Dråper kan formuleres med en vandig eller ikke-vandig base som også inneholder et eller flere dispergeringsmidler, solu-biliseringsmiddel eller suspenderingsmiddel.

Aerosolsprayer leveres hensiktsmessig fra trykkpakninger, med anvendelsen av et egnet drivmiddel, eksempel diklordi-fluormetan, triklorfluormetan, diklortetrafluoretan, karbon dioksyd eller en annen egnet gass.

De farmasøytiske blandinger i henhold til oppfinnelsen kan også inneholde andre aktive ingredienser så som antimikro-bielle midler eller preservativer.

Blandingene kan inneholde fra 0,l%-99% av det aktive materiale. For topisk administrering vil for eksempel blandingen generelt inneholde fra 0,01% til 20%, og mer foretrukket fra 0,5% til 5% av det aktive materialet.

For topisk administrering vil den daglige dose som anvendes for behandling av en voksen pasient variere i området 0,1 mg til 1000 mg, fortrinnsvis fra 0,5 mg til 10 mg. Det vil dog være klart at utbredte hudinfeks joner kan kreve bruk av høyere doser.

For systemisk administrering vil den daglige dose som anvendes for en voksen pasient variere i området fra 5 mg til 5000 mg, fortrinnsvis 50 mg til 2000 mg, som kan administreres i 1 til 5 daglige doser, for eksempel avhengig av administreringsmåten og pasientens kondisjon. Når blandingene inneholder doseenheter, vil hver enhet fortrinnsvis inneholde 2 mg til 2000 mg av det aktive ingredient, for eksempel 50 mg til 500 mg. For alvorlige infeksjoner kan blandingene administreres ved intravenøs tilførsel under anvendelse av for eksempel 0,01 til 10 mg/kg/hr av den aktive ingredient.

I henhold til et annet aspekt av oppfinnelsen frembringes fremgangsmåter for fremstilling av en forbindelse med formel (I). En fremgangsmåte (A) for fremstilling av en forbindelse med formel (I) består av trinnene å omdanne atom eller gruppen X i en forbindelse med formel (II)

(hvori X representerer et atom eller en gruppe som er om-

1 2

dannbart til en hydroksygruppe og R og R som kan være like eller forskjellige representerer hydrogenatomer eller beskyttelsesgruppe) eller et salt derav til en hydroksygruppe påfulgt når nødvendig av å fjerne enhver beskyttelsesgruppe .

Atomet eller gruppen X kan for eksempel være et atom eller en gruppe som kan omdannes ved hydrolyse til en hydroksygruppe, så som et halogenatome, f.eks. klor.

Det vil være klart at den resulterende forbindelse hvilken X er en hydroksygruppe kun er den tautomereform av forbindelsen med formel (I).

Hydrolysereaksjonen kan utføres i et vandig løsningsmiddel så som vann eller en blanding av vann og et med vann-bland-bart løsningsmiddel så som en alkohol, f.eks. metanol eller etanol, dioksan, tetrahydrofuran, et keton, f.eks. aceton, et amid, f.eks. dimetylformamid eller et sulfoksyd, f.eks dimetylsulfoksyd hensiktsmessig i nærvær av en syre eller

base.

Egnede syrer som kan anvendes i fremgangsmåten ovenfor i henhold til oppfinnelsen omfatter organiske syrer, f.eks. p-toluensulfonsyre og uorganiske syrer, f.eks. hydroklor-syre, nitrisyre og sulforsyre. I noen tilfeller kan syren også anvendes som reaksjonsløsningsmiddelet.

Egnede baser som kan anvendes i fremgangsmåten ovenfor i henhold til oppfinnelsen omfatter uorganiske baser, f.eks. alkali metall hydroksyder eller karbonater så som natrium eller kalium hydroksy eller karbonat.

Omsetningen utføres hensiktsmessig ved en temperatur i området fra -10° til +150°C, f.eks. 50° til 120°C.

Når R^" og/eller RA representerer en beskyttelsesgruppe, kan det være enhver konvensjonell hydroksyl beskyttelsesgruppe, f.eks. som beskrevet i [<1>Protective Groups in Organic Chemistry<1>, Ed. J. F. W. McOmie (Plenum Press, 1973)] eller ['Protective Groups in Organic Synthesis' by Theodora W. Greene (John Wiley and Sons, 1981)]. Eksempler på egnede beskyttelsesgrupper omfatter alkylgrupper så som metoksymetyl, aralkylgrupper så som benzyl, difenylmetyl eller trifenylmetyl, heterocykliske grupper så som trial-1 2 kylsilylgrupper, f.eks. t-butyldimetylsiliyl. R og R,

kan også danne en enkelt beskyttelsesgruppe, for eksempel en tetraalkyldisilyloksygruppe så som 1,1,3,3-tetraisoprop-ylsilyloksy eller en benzylidengruppe.

Beskyttelsesgruppene kan fjernes ved anvendelse av konvensjonelle teknikker som gir en forbindelse med formel (I). Slik kan for eksempel en alkyl, aryl, silyl eller hetero-cykliskgruppe for eksempel fjernes ved solvolyse, f.eks. hydrolyse under sure eller basiske betingelser og en aral-kylgruppe kan spaltes med bor trihalogenid, f.eks. bor tri-klorid i et løsningsmiddel så som metylenklorid og ved lav

ol ?

temperatur. Når R og R<z>sammen representerer en tetra-

alkyldisilyloksygruppe kan denne fjernes ved behandling ved et tetraalkylammonium halogenid, f.eks. tetra-n-butylammon-ium florid.

En annen fremgangsmåte (B) for fremstilling av en forbindelse med formel (I) består av å omsette en forbindelse med formel (III)

(eller et salt eller et beskyttet derivat derav) med maursyre eller et reaktivt maursyre derivat så som trialkyl ortoformat, f.eks. trietyl ortoformat, en dialkoksymetyl acetat, f.eks. dietyoksymetyl acetat, ditioformsyre, eller sym-tri azin.

Omsetningen utføres hensiktsmessig i et egnet løsningsmid-del så som en amid, f.eks. dimetylformamid eller dimetyl-acetamid, en klorert hydrokarbon, f.eks. metylen klorid, en eter, f.eks. tetrahydrofuran eller en nitril, f.eks. acetonitril. I noen tilfeller kan omsetningen hensiktsmessig utføres i nærvær av en katalysator så som en sterk syre, f.eks. konsentrert saltsyre, salpeter eller svovelsyre. Omsetningen kan utføres ved en temperatur i området fra

-25° til +150°C, f.eks. 0° til 100°C.

Mellomproduktene med formel (II) kan fremstilles ved omsetning av en forbindelse med formel (IV)

(hvori X er som definert tidligere) eller et salt eller et beskyttet derivat derav med maursyre eller et reaktivt maursyrederivat i henhold til fremgangsmåten (B) ovenfor.

Hvis ønskelig kan produktet fra omsetningen ovenfor anvendes direkte i fremgangsmåte (A) i henhold til oppfinnelsen for å fremstille forbindelsen med formel (I), dvs. uten isolasjon av forbindelsen med formel (II).

Forbindelsene med formel (III) og (IV) kan fremstilles ved reduksjon av en tilsvarende forbindelse med formel (V)

(hvori X"<*>" representerer en hydroksygruppe eller gruppen X som definert tidligere og Ar representerer en aromatisk gruppe, f.eks. p-klorfenyl) eller et salt eller et beskyttet derivat derav.

Egnede reduksjonsmidler omfatter f.eks. et reduserende metall så som sink i nærvær av en syre, f.eks. eddiksyre, eller sink i nærvær av ammonium klorid i en alkohol så som metanol eller etanol, stammoklorid, en ditionit, f.eks. natrium ditionit, boran, og hydrogen i nærvær av en kataly sator så som palladium på kull. Det vil være klart at valg av reduksjonsmiddel vil avhenge av naturen til gruppenx<1>.

Forbindelsene med formel (V) kan fremstilles ved å omsette en forbindelse med formel (VI)

(hvori X er som definert tidligere) eller et salt eller et beskyttet derivat derav med et diazoniumsalt med formel (VII)

(hvori AR -representerer en aromatisk gruppe f.eks. p-klorfenyl og E representerer et anion, f.eks. et halogenid-ion så som klorid).

Omsetningen kan utføres i et løsningsmiddel så som vann, en organisk syre så som eddiksyre eller blandinger derav, hensiktsmessig ved omkring romtemperatur, f.eks. -10° til +30°C.

Forbindelsene med formel (VI) kan fremstilles ved å omsette forbindelsen med formel (VIII)

eller et salt eller et beskyttet derivat derav med en pyri-midin med formel (IX)

(hvori X^" er som definert tidligere og Y representerer et avgangsatom eller gruppe, for eksemepel et halogenatom, f.eks. klor) eller et salt eller et beskyttet derivat derav .

Omsetningen utføres hensiktsmessig i et egnet løsningsmid-del så som en alkohol, f.eks. etanol, 2-propanol eller 1-butanol, og i nærvær av en base, fortrinnsvis en ikke-nukleofil base, f.eks. et tertiært amin så som trietylamin. Omsetningen kan utføres i en temperatur i området fra 25° til 150°C.

Forbindelsene med formel (VIII) kan fremstilles ved at be-skyttelse av en forbindelse med formel (X)

(hvori r\ r<2>og R-<3>, som kan være like eller forskjellig, hver representerer et hydrogenatom eller en beskyttelses-1 91gruppe med den betingelse at minst en av R , R<z>og R representerer en beskyttelsesgruppe) eller et salt derav.

Beskyttelsesgruppe representert ved R 3- kan være en konvensjonell beskyttelsesgruppe som beskrevet ovenfor. En beskyttelsesgruppe som har vært funnet hensiktsmessig er 2,4-dinitorfenylgruppen. Denne gruppe kan fjernes ved behandling med en base, f.eks. natrium hydroksyd eller en en bas-isk ionebytter harpiks.

Forbindelsene med formel (X) kan fremstilles ved å omsette en forbindelse med formel (XI)

(hvori R 1 , R 7 og R 3 er som definert tidligere) med et fluoreringsmiddel.

Egnede fluoreringmidler omfatter dietylaminosvovel triflu-orid (DAST) eller dietyl-(2-klor-l,1,2-trifluoretyl)amin. Omsetningen utføres hensiktsmessig i et inert løsningsmid-del så som et halogenert hydrokarbon, f.eks. metylen klorid eller kloroform, eller en eter, f.eks. tetrahydrofuran med en temperatur på f.eks. fra -70° til 0°C. Alternativt kan omsetningen utføres under anvendelse av hydrogen flu-orid i pyridin eller trietylamin.

Forbindelsene med formel (XI) kan fremstilles ved å be-skytte forbindelsen med formel (XII)

eller et salt derav.

Beskyttelsesgrupper kan innføres på konvensjonell måte. Slik kan for eksempel en dinitorfenylgruppe R^ innføres ved omsetning av forbindelsen med formel (XII) med 2,4-dinitrofluorbenzen i nærvær av en base f.eks natrium karbonat.

En tetraalkyldisilyloksygruppe representert ved R 1 og R^ 7 kan innføres ved omsetning med en 1,3-dihalo-l,1,3,3-tetra-alkyldisiloksan, f.eks. 1,3-diklor-l,1,3,3-tetraisopropyl-disiloksan hensiktsmessig i nærvær av en base, f.eks. en organisk base så som imidazol.

Forbindelsen med formel (XII) er en kjent forbindelse. Den kan fremstilles i henhold til fremgangsmåten beskrevet i [R. C. Cermak og R. Vince i Tetrahedron Lett., 1981, 22, 2331.].

Forbindelsene med formel (V) og (VI) hvori X"*" representerer en hydroksygruppe at dessuten fremstilles fra de korresponderende forbindelser hvori X"*" representerer en gruppe som er omdannbar til en hydroksygruppe i henhold til fremgangsmåte (A) ovenfor.

Forbindelsene med formel (II) kan også fremstilles ved å omsette forbindelser med formel (XIII)

[hvori R 1 og Rz ? er konvensjonelle hydroksy beskyttelsesgrupper som beskrevet ovenfor, f.eks. metoksymetyl og R<4>er alkyl (f.eks. metyl), haloalkyl (f.eks. trifluormetyl) eller aryl (f.eks. tolyl) gruppe] med et purin derivat

(XIV)

(hvori X er som definert tidligere) eller et salt eller et beskyttet derivat derav.

Omsetningen utføres hensiktsmessig i et egnet løsningsmid-del f.eks. diemtylsufoksyd og i nærvær av en base så som alkali metall karbonat, f.eks. kalium karbonat. Omsetningen kan f.eks. utføres i en temperatur i området fra 25° til 150°C.

Forbindelsene med formel (XIII) kan f.eks. fremstilles ved de følgende reaksjons sekvenser fra en blanding av de kjente cyklopenten derivater (XXI) og (XXII):

Slik trityleres selektivt en blanding av forbindelsene med formel (XXI) og (XXII) for å gi etter separasjon ved silika gel kromatografi en forbindelse med formel (XX). Denne forbindelse oksyderes under anvendelse av et egnet peroksyd oksydasjonsmiddel så som tert-butyl hydroperoksyd i nærvær av en vanadium katalysator (f.eks. vanadyl acetylacetonat) for å gi epoksydet med formel (XIX). Forbindelsen med formel (XIX) benzyleres under standard betingelser for å gi forbindelsen med formel (XVIII), og denne forbindelse behandles med et egnet fluoreringsmiddel så som kalium hydro gen difluorid for å gi som et resultat av en medfølgende detritylering forbindelsen med formel (XVII). Fluorerings-reakjsonen finner sted i nærvær av et løsningsmiddel så som en alkohol, f.eks. etylen glycol ved forhøyede temperaturer f.eks. 100° til 200°C. Innføring av egnede beskyttelses grupper på konvensjonell måte frembringer forbindelsene med formel (XVI). Slik kan f.eks. et par metoksymetyl beskyttelsesgrupper innføres ved omsetning av forbindelsen med formel (XVII) med klormetyl metyl eter i et halogenert hydrokarbon løsningsmiddel så som diklormetan, fortrinnsvis ved romtemperatur. Fortrinnsvis utføres reaksjonen i nærvær av en base, hensiktsmessig en ikke-nukleofil base, f.eks. et tertiært amin så som diisopropyletylamin. Benzylgruppen i forbindelsen med formel (XVI) spaltes ved standard hydro-genolyse for å gi en forbindelse med formel (XV) som etter

s(uhvlofroni eR ri4 ng er mesd om edt eefginneert t sutlidfolnigyel re halog egeHnal id eR r 4Se^Ot _hHaallogen-atom f.eks. klor) frembringer detønskelige mellomprodukt med formel (XIII).

En blanding av forbindelsene med formel (XXI) og (XXII) kan fremstilles i henhold til fremgangsmåtene beskrevet i [H. Paulsen og U. Maass in Chem. Ber. 1981, 114, 346.]

En annen fremgangsmåte (C) for fremstilling av en forbindelse med formel (I) består av å cyklisere en forbindelse med formel (XXIII)

eller et salt eller et beskyttet derivat derav, påfulgt når nødvendig av fjerning av enhver beskyttelsesgruppe. Omsetningen utføres hensiktsmessig i to trinn. Det første trinn omfatter behandling av forbindelsen med formel (XXIII) med et alkyleringsmiddel så som et alkyl halid (f.eks. metyl jodid), fortrinnsvis i nærvær av en egnet base. Egnede baser omfatter alkali metall hydroksyder (f.eks. natrium eller kalium hydroksyd), alkali metall karbonater og alkali metall bikarbonater. Denne omsetning utføres fortrinnsvis ved romtemperatur. Det andre trinn omfatter behandling av produkter fra det første trinn med ammoniakk i et egnet polart aprotisk løsningsmiddel så som en amid (f.eks. dimetylformamid) eller et sulfoksyd (f.eks. dimetylsulfoksyd) eller alternativt kan en vandig ammoniakk oppløsning anvendes. Denne omsetning utføres fortrinnsvis ved en temperatur i området fra 20° til 130°C, f.eks. koking ved tilbake-løp. Forbindelsen med formel (XXIII) kan fremstilles ved en forbindelse med. formel (XXIV)

eller et salt eller et beskyttet derivat derav ved omsetning med benzoyl isotiocyanat i et alkoholisk løsningsmid-del (f.eks. etanol eller n-butanol) fortrinnsvis ved en forhøyet temperatur f.eks. koking ved tilbakeløp.

Forbindelsen med formel (XXIV) kan fremstilles fra en forbindelse med formel (VIII), eller salt (f.eks. hydroklorid) eller et beskyttet derivat derav ved omsetning med en alkyl N-(karbamoylcyanometyl)formimidat f. eks. etyl N-(karbamoyl-cyanometyl)formimidat [E+OCH=NCH(CN)CONH2]. Omsetningen utføres i et egnet løsningsmiddel f.eks. acetonitril i nærvær av en base, f.eks. en organisk base så som en amin (f.eks. trietylamin), fortrinnsvis ved forhøyet temperatur f.eks. koking under tilbakeløp.

Forbindelse med formel (II) til (VI), (VIII), (X), (XI), (XIII), (XV) til (XX), (XXIII) og (XXIV) er alle nye mellom produkter og utgir ytterligere trekk ved oppfinnelsen.

Forbindelsene med formel (VIII) og (XV) er hovedmellompro-dukter i syntese av forbindelsen i henhold til oppfinnelsen .

Når det kreves et spesielt enantiomer med formel (I) kan dette fremstilles f.eks. ved oppløsning av det tilsvarende rasemat med formel (I). Slik i henhold til en fremgangsmåte (basert på at [Herdewijn et al., J. Med. Chem., 1985, 28, 1385-1386] og beskrevet fullstendig i eksempel 2) gir fos-forylering av rasematet med formel (I) en blanding som inneholder 4-hydroksymetyl monofosfatet av hver enantiomerene med formel (I), hvilken blanding deretter utsettes for selektiv enzymatisk nedbrytning under anvendelse av 5'-nuk-leotidase for å gi en blanding som inneholder (+) enantiomere med formel (I) og det uomsatte monofosfatet til (-) enantiomere. Separasjon av blandingen for eksempel ved an-vendt fase hplc gir det ønskede (+) enantiomere og det tilbake blivende monofosfat kan deretter behandles med alkalisk fosfatase for å gi (-) enantiomere med formel (I). Det antas at andre i og for seg kjente kjente oppløsnings fremgangsmåter også kan anvendes for å isolere de individuelle enantiomere.

4-hydroksymetyl monofosfåtene av ( + ) og (-) enantiomerene til forbindelsen med formel (I) er nye mellomprodukter og utgjør et ytterligere aspekt av oppfinnelsen.

Når det er ønskelig å fremstilles et syreaddisjonssalt av en forbindelse med formel (I) kan produktet fra en av fremgangsmåtene ovenfor omdannes til et salt ved behandling av den resulterende fri base med en egnet syre under anvendelse av konvensjonelle fremgangsmåter.

Fysiologisk akseptable syreaddisjonsalter av forbindelsen med formel (I) kan fremstilles ved å omsette en forbindelse med formel (I) i form av den frie base med en egnet syre eventuelt i nærvær av et egnet løsningsmiddel så som en ester (f.eks. etyl acetat) eller en alkohol (f.eks. metanol, etanol eller isopropanol).

Uorganiske basiske salter kan fremstilles ved å omsette den frie base til en forbindelse med formel (I) med en egnet base f.eks. et alkoksyd så som natrium metoksyd eventuelt i nærvær av en løsningsmiddel (f.eks. en alkohol så som metanol).

Fysiologisk akseptable salter kan også fremstilles fra andre salter omfattende andre fysiologiske akseptable salter av forbindelsen med formel (I) under anvendelse av konvensjonelle fremgangsmåter.

De følgende fremstillinger og eksempler illustrerer oppfinnelsen. Alle temperaturer er oppgitt i °C. Mellomprodukt 1 (-) ( lg, 2g, 3a , 5a)- 5- [ ( 2, 4- dinitrofenyl) amlno]- 3- hydroksymetyl- 1, 2- cyklopentandiol

(-)(13,2,3a,5a)-5-amino-3-hydroksymetyl-l,2-cyklopentandi-

ol (fremstilt ifølge metoden beskrevet i R.C. Cermak and R. Vince. Tetrahedron Lett., 1981, 22, 2331) (1,84 g), vann-fritt natriumkarbonat (4,2 g) og 2,4-dinitrofluorbenzen

(1,7 g) ble rørt ved romtemperatur i N,N-dimetylformamid (15 ml) i 18 timer. Blandingen ble fortynnet med kloroform (ca. 300 ml) og ført gjennom en kolonne av silikagel (300 g) fremstilt i kloroform. Kolonnen ble eluert med kloroform-metanol-blandinger. Eluat som inneholder produktet ble kombinert og oppløsningsmidlet ble inndampet under redusert trykk og ga tittelforbindelsen som et faststoff (2,63 g), maks 265 nra (E1255) ' 361/5 nm (E^ 527).

Mellomprodukt 2

(-) ( 8a, 93)- 8- [ ( 2, 4- dinitrofenyl) amino]- heksahydro- 9- hydroksy- 2, 2, 4, 4- tetrakis( 1- metyletyl) cyklopenta( f)- l, 3, 5, 2, 4-trioksadisilocin

Mellomprodukt 1 (1,2 g) ble oppløst i N,N-dimetylformamid

(10 ml) og imdazol (1,04 g) ble tilsatt. Blandingen ble rørt og 1,3-diklor-l,1,3,3-tetraisopropyldisiloksan (1,33 g) ble tilsatt. Når tilsetningen var fullstendig fikk oppløsningen henstå ved romtemperatur i 3 timer. Blandingen ble helt i vann og ekstrahert med etylacetat. De forenete organiske ekstrakter ble tørket (MgSO^) og oppløsningsmidlet ble fjernet under redusert trykk og ga en olje. Denne ble kromatografert på en silikagel (125 g) kolonne under eluering med petro-leum: etylacetatblandinger og ga tittelforbindelsen som et krystallinsk faststoff (1,55 g) , ^ ™^3 263 nm (E^ 143),

maks 346'5 nm (Ei 277) '"^maks 3650'3530'3360, 1615 , 1588, 1518 og 1330 cm<-1>,

Mellomprodukt 3

( + )( 8a, 9a)- 8-[( 2, 4- dinitrofenyl) amino]- 9- fluor- heksahydro-2,2,4, 4-tetrakis (V-metyletyl)cyklopenta (f) -1, 3, 5 ,2 , 4-trioksadisilocin

En oppløsning av mellomprodukt 2 (700 mg) i tørt diklormetan (20 ml) ble langsomt tilsatt i løpet av 30 minutter til en oppløsning av dietylaminosvoveltrifluorid (409 mg) i tørt diklormetan (20 ml) ved -78°C. Reaksjonsblandingen fikk oppnå romtemperatur og ble deretter avkjølt til -78°C og helt på is/fast natriumbikarbonat. Blandingen fikk få romtemperatur og den vandige fase ble separert og vasket med diklormetan. De organiske faser ble kombinert og tørket (Na^O^) og opp-løsningsmidlet ble inndampet under redusert trykk og ga et faststoff (660 mg). Dette ble kromatografert ned en silikagel (40 g) kolonne som ble eluert med heksan:etylacetatblandinger. Eluat som inneholder produktet ble forenet og oppløs-ningsmidlet inndampet under redusert trykk og ga et faststoff (350 mg). En del (280 mg) av dette materiale ble omkrystallisert fra etanol og ga tittelforbindelsen som et krystallinsk faststoff (193 mg), s.p. 134-136°C.

Mellomprodukt 4

(+) ( la, 2ft, 3a, 4a)- 4- amino- 3- fluor- 2- hydroksycyklopentanmeta-nol

En oppløsning av mellomprodukt 3 (3 g) i tetrahydrofuran (100 ml) ble behandlet med tetrabutylammoniumfluorid (1,307 g) i tetrahydrofuran (5 ml). Den resulterende oppløsning fikk henstå ved romtemperatur i 2 timer og oppløsningsmidlet ble derpå fjernet under redusert trykk. Resten ble fordelt mellom etylacetat og vann og den organiske fase ble separert, vasket med vann og 2N saltsyre. De vandige faser ble kombinert og tilbakeekstrahert med etylacetat. De organiske faser ble kombinert, tørket (MgS04) og oppløsningsmidlet ble inndampet under redusert trykk og ga et tofase-system av en mørkebrun olje og en fargeløs opak olje. Denne ble behandlet med metanol og den mørkebrune oppløsning ble dekantert fra fargeløs olje som ble kastet. Metanoloppløsningen ble inndampet under redusert trykk og ga en olje (3,1 g). Oljen ble oppløst i aceton : vann (2:1, 75 ml) og den resulterende oppløsning ble behandlet med "Dowex-2" harpiks [0H- form] (70 g). Blandingen ble rørt ved romtemperatur i 4 timer og harpiksen ble deretter fjernet ved filtrering og vasket med vann. Vaske væskene og filtratet ble kombinert og konsentrert under redusert trykk. 2N saltsyre ble tilsatt, og oppløsningen ble skilt med etylacetat. Den vandige fase ble inndampet under redusert trykk og ga en olje (790 rag) som ble oppløst i metanol og rørt i nærvær av trekull i 3 timer. Fjerning av trekullet ved filtrering gjennom kiselgur ga en oppløs-ning som ble ført ned en "Amberlite IR 400" (0H- form) ionebytterharpiks under anvendelse av metanol som elueringsmiddel. Eluat som inneholdt produktet ble kombinert og oppløs-ningsmidlet ble inndampet under redusert trykk og ga tittelforbindelsen som en olje (474 mg) V NuJ° 3300 og 1595

_-1 i maks.

cm . Hn.m.r. (DMSO-dg) 6 4,41 (1H), 4,14 (1H), 3,82 (1H) 3,3-3,5 (2H), 3,21 (lH), 2,4-2,6 (2H), 1,94 (1H), 1,76 (1H) og 1,12 (1H).

Mellomprodukt 5

( ±) ( la, 23 f 3a, 4a)- 4-[[ 2- amino- 4- klor- 5-[( 4- klorfenyl)- azo]-6- pyrimidinyl] amino]- 3- fluor- 2- hydroksycyklopentanmetanol Mellomprodukt 4 (462 mg) og dets hydrokloridsalt (450 mg) trietylamin (3,848 g) og 2-amino-4,6-diklorpyrimidin (1,307

g) i n-butanol (30 ml) ble rørt og oppvarmet under tilbake-løpskjøling under en nitrogenatmosfære i 3 dager. Oppløs-ningsmidlet ble fjernet under redusert trykk og resten ble. oppløst i vann og delt med diklormetan. Den vandige fase ble rørt kort med "Dowex-2" ionebytterharpiks [0H- form]

(20 ml). Etter fjerning av harpiksen ved filtrering ble den vandige oppløsning inndampet til tørrhet under redusert trykk og resten ble behandlet azeotropt med etanol. Den ble deretter ført gjennom en silikagelkolonne som ble eluert med 4:1 kloroform:metanol. Eluat som inneholdt produktet sammen med en mere polar forurensning ble forenet og opp-løsningsmidlet ble fjernet under redusert trykk og ga et faststoff (1,284 g). Dette ble oppløst i vann (24 ml) og iseddik (24 ml) og natriumaceattrihydrat (10,1 g) ble tilsatt. Den resulterende oppløsning ble rørt ved romtemperatur og en iskald oppløsning av p-klorbenzendiazoniumklorid (fremstilt ved tilsetningen av en natriumnitritt-(390 mg) opp-løsning i vann (3 ml) til en oppløsning av p-kloranilin

(683 mg) i vann (9 ml) og 12N saltsyre (3 ml) ved 0-5°C)

ble tilsatt dråpevis til den omrørte oppløsning. Når tilsetningen var fullstendig ble blandingen rørt ved romtemperatur i 18 timer. Blandingen ble kjølt i is og den resulterende gule felling ble samlet opp ved filtrering, vasket med vann og tørket i vakuum og ga et faststoff (960 mg). Dette ble omkrystallisert fra metanol og ga tittelforbindelsen som et faststoff, s.p. 258-262°C (Kofler).

Mellomprodukt 6

( ±) ( la, 23, 3a, 4a)- 4-[( 2, 5- diamino- 4- klor- 6- pyrimidinyl)-amino]- 3- fluor- 2- hydroksycyklopentanmetano1

Mellomprodukt 5 (778 mg) ble suspendert i etanol (20 ml), iseddik (1,5 ml) og vann (20 ml). Blandingen ble rørt kraftig og oppvarmet under tilbakeløpskjøling under en atmos-fære av nitrogen. Sinkstøv (1,24 g) ble tilsatt i små por-sjoner i løpet av 30 minutter og blandingen ble deretter oppvarmet under tilbakeløp, under kraftig røring i ytterligere 75 minutter. Overskytende sink ble fjernet ved filtrering og ble vasket med etanol. Vaskevæskene og filtratet ble forenet og oppløsningsmidlet ble inndampet under redusert trykk og ga en brun rest. Denne ble oppløst i vann og ble skilt med diklormetan. Den vandige fase ble inndampet under redusert trykk og resten ble kromatografert på en silikagelkolonne som ble eluert med 4:1 kloroform:metanol. Eluat som inneholdt produktet ble forenet og oppløsningsmidlet ble fjernet under redusert trykk og ga tittelforbindelsen som et faststoff (336 mg), s.p. 165-166°C.

Mellomprodukt 7

( t) ( lg, 4a)- 4-[ ( ( trifenylmetyl) oksy) metyl]- 2- cyklopenten- l-ol

En blanding av (-) (la,43)-4-hydroksy-2-cyklopenten-l~metanol^ og (±)(la,23)-2-hydroksy-3-cyklopenten-l-metanol<1>(10,42 g) ble oppløst i<p>yridin (123 ml) og oppløsningen

ble rørt og behandlet med trifenyImetylklorid (28,03 g). Blandingen ble rørt ved romtemperatur i 72 timer og derpå helt i is/vann (250 ml) og skilles med etylacetat (350 ml).

Den organiske fase ble separert og den vandige fase ble re-ekstrahert med etylacetat (350 ml). De organiske ekstrakter ble forenet, vasket med IN saltsyre (250 ml), vann (250 ml)

og mettet natriumbikarbonatoppløsning. Den organiske fase ble tørket (MgSO^) og inndampet under redusert trykk og ga en gul olje (32,81 g). Denne ble underkastet silikagel- (Merck Kieselgel 60, Mesh 240-400) kromatografi under anvendelse av toluen:etylacetat (12:1) som elueringsmiddel. Fraksjoner som inneholdt den mest polare komponent ble forenet og opp-løsningsmidlet ble inndampet under redusert trykk og ga tittelforbindelsen som en opak gul olje (7,12 g). Krystallisa-sjon fra 40-60°C petroleumeter/isopropyleter ga tittelforbindelsen som et fargeløst faststoff, s.p. 83°C, ^ , 3230

^ mak s.

cm ..

1. H. Paulsen & U. Maass, Chem. Ber., 1981, 114, 346.

Mellomprodukt 8

( ±) ( l, a, 23, 4a, 5a)- 4-[( ( trif eny Ime tyl) oksy) metyl ] - 6- oksabi-cyklo[ 3, 1, 0] heksan- 2- ol

Mellomprodukt .7 (6,95 g og vanadylacetylacetonat (54 mg)

ble rørt i toluen (70 ml) og behandlet dråpevis med tert. butylhydroperoksyd (8,13 ml, 3M oppløsning i toluen). Når tilsetningen var fullstendig ble blandingen rørt ved romtemperatur i 21 timer. Vandig natriumsulfittoppløsning (40 ml) ble tilsatt, og blandingen ble rørt ved romtemperatur i 2 timer. Den organiske fase ble separert og vasket to ganger med vann (100 ml). De forenete vandige faser ble ekstrahert med toluen (100 ml) og de forenete organiske faser ble tør-ket (MgSO.) og inndampet under redusert trykk og ga tittelforbindelsen som en gul olje.<1>H n.m.r. (CDCl^) 1,37 (1H), 1,79 (1H), 1,58(1H), 2,59(1H), 3,00(1H), 3,19(1H), 3,50 (1H), 3,55(1H), 4,40(1H), 7 ,2-7 ,56 (15H) .

Mellomprodukt 9

( ±) ( la, 23, 4a, 5a)- 4- fenylmetoksy- 2-[(( trifenylmetyl) oksy)-metyl]- 6- oksabicyklo[ 3, 1, 0] heksan

Mellomprodukt 8 (139 mg) ble oppløst i tørt tetrahydrofuran

(3 ml) og oppløsningen ble tilsatt dråpevis ved 0°C til en rørt suspensjon av natriumhydrid (60 %, 16,7 mg) i tørt te-trahydrof uran (5 ml) under nitrogen. Når tilsetningen var fullstendig ble blandingen rørt ved romtemperatur i 2 timer og benzylbromid (70 mg) og tetrabutylammoniumjodid (5 mg) ble deretter tilsatt. Blandingen ble rørt ved romtemperatur, under nitrogen, i 18 timer og ble deretter helt i vann og skilt med etylacetat. Den organiske fase ble separert, vasket med vann og tørket (MgSO^). inndampning av oppløsnings-midlet under redusert trykk ga en brun olje (223 mg) som ble underkastet preparativ sjiktkromatografi (Whatmann PK6F pla-ter) under anvendelse av 4:1 heksan:etylacetat som det ut-viklende oppløsningsmiddel. Hovedbestanddelen ble eluert fra platene med etylacetat og ga, etter inndampning av oppløs-ningsmidlet under redusert trykk, tittelforbindelsen som et fargeløst opakt glass (128 mg),<1>H n.m.r. (CDC13) il,46-1,68 (2H) , 2,54 (1H) , 2,96(1H) 3,13(1H), 3,42 (1H), 3,51(1H), 6,15 (1H), 6,58(2H), 7,18-7,48(20H).

Mellomprodukt 10

(-) ( la, 23, 3a, 43)- 3- fluor- 2- hydroksy- 4- fenylmetoksycyklo-pentanmetanol

Mellomprodukt 9 (300 mg) og kaliumhydrogendifluorid (300 mg) ble suspendert i rede stillert etylenglykol (5 ml). Blandingen ble rørt og oppvarmet ved 150-160°C i 5 timer og fikk derpå henstå over natten ved romtemperatur. Blandingen ble renset ved silikagelkromatografi (Merck Kieselgel 60, 70-240 Mesh) under anvendelse av heksan-etylacetatblandinger som elueringsmiddel. Fraksjoner som inneholdt den mest polare bestanddel (ikke grunnlinjen) ble kombinert og oppløsningsmid-let ble inndampet under redusert trykk og ga tittel forbin-deisen som en svakt gul olje, V CHBr 3 3580, 3450 cm —1 , 1H n,

ITlclK. s • m.r. (CDC13) 6 1,5-2,0(2H), 2,28(1H), 2,60(1H), 3,63(1H), 3,79(1H), 3,92-4,4 (2H) , 4,54(1H), 4,63(lH), 4,87(1H), 7,23-7,40(5H).

■ Mellomprodukt 11

( ± ) ( 13, 20, 33, 40)- 2- fluor- 3-( metoksymetoksy)- 4-[( metoksymetoksy)- metyl]- 1- fenylmetoksycyklopentan

Mellomprodukt 10 (956 mg) ble oppløst i diklormetan (16 ml). Blandingen ble rørt under nitrogen ved romtemperatur og diisopropyletylamin (2,11 ml) ble tilsatt. Blandingen ble rørt og klormetylmetyleter (1,32 ml) ble tilsatt dråpevis. Blandingen ble rørt ved romtemperatur under nitrogen i 18 timer og ble deretter vasket med vann. De vandige ekstrakter ble tilbake-ekstrahert med diklormetan og de organiske faser ble forenet, tørket (MgS04) og oppløsningsmidlet inndampet under redusert trykk og ga en gul olje. Denne ble underkastet silikagelkromatografi (Merck Kieselgel 60, 30 g) under anvendelse av 5:1 petroleumeter (40-60°C):etylacetat som det eluerende oppløsningsmiddel. Fraksjoner som inneholdt hovedbestanddelen ble forenet og oppløsningsmidlet ble inndampet under redusert trykk og ga tittelforbindelsen som en fargeløs olje (1,156 g),<1>H n.m.r. (CDC13)<$1,94(2H), 2,36(1H), 3,36(3H), 3,40(3H), 3, 48-3,62 (2H) , 3,92-4,10(2H) , 4,5-4,84 (6H) , 4,93(1H), 7,25-7,40(5H).

Mellomprodukt 12

( t ) ( 13 , 2a, 33 , 4a) - 2- f luor- 3- ( metoksymetoksy) - 4- [ ( metoksymetoksy) - metyl] cyklopentanol

Mellomprodukt 11 (1,116 g) ble oppløst i etylacetat (40 ml)

og 2N saltsyre (0,2 ml). 10% palladium på trekull-katalysator (225 mg) ble tilsatt, og blandingen ble rørt og hydrogenert ved romtemperatur og atmosfærestrykk inntil opptak av hydrogen hadde opphørt. Blandingen ble filtrert gjennom kiselgur og filterputen ble vasket med etylacetat. Vaskevasskene og filtratet ble forenet og oppløsningsmidlet inndampet under redusert trykk og ga tittelforbindelsen som en gul olje.<V>maks(CHBr3) 3680, 3600, 3540, 1040cm"<1>.^ n.m.r. (CDC13)

<Sl,93(2H), 2,39(1H), 3,38(3H), 3,40(3H), 3,45-3,62 (2H) , 4,03 (1H) , 4,27 (1H) , 4,6-4,9 (5H) .

Mellomprodukt 13

( ±) ( lg, 2a , 3| 3, 4a) - 2- f luor- 3- ( metoksymetoksy) - 4- [ ( metoksymetoksy) - metyl] cyklopentanol, 4- metylbenzensulfonat

Mellomprodukt 12 (205 mg) ble oppløst i diklormetan (5 ml). Trietylamin (0,2 ml) og 4-dimetylaminopyridin (126 mg) ble tilsatt til den rørte oppløsning fulgt av p-toluensulfonyl-klorid (196 mg). Blandingen ble rørt ved romtemperatur i 18

timer og ble deretter anbragt på to "Whatman PK6F" prepara-

tive silikaplater som ble fremkalt to ganger med 5:1 petroleumeter (40-60°C):etylacetat. Hovedbestanddelen ble eluert og ga tittelforbindelsen (2 38 mg.. ) som en lysegul olje, V mak s.

(CHBr3) 3678, 1364, 1032 cm . Hn.m.r. (CDC13) £ 2 ,04 (2H), 2,34 (1H) 2,46(3H), 3,35(6H), 3 , 42-3 , 60 (2H) , 3,98(1H), 4 , 54-5 ,02 (6H) , 7,36(2H), 7,81(2H).

Mellomprodukt 14

( 1) {!' a ., 2 ' , A ' a ) - 2- amino- 6- klor- 9- [ 2- f luor- 3- ( metoksymetoksy) - 4-[( metoksymetoksy) metyl]- 1- cyklopentyl]- 9H- purin Mellomprodukt 13 (480 mg) ble oppløst i dimetylsulfoksyd (10

ml). Vandig kaliumkarbonat (254 mg) og 2-amino-6-klorpurin

(250 mg) ble tilsatt, og blandingen ble rørt ved 80°C under utelukkelse av fuktighet i 72 timer. Blandingen ble helt i saltoppløsning og skilt med etylacetat (100 ml). De organiske ekstrakter ble tørket (MgSO^) og oppløsningsmidlet ble inndampet under redusert trykk og ga en gul olje (398 mg). Denne ble renset ved preparativ sjiktkromatografi ("Whatman PK6F silikaplater) under anvendelse av etylacetat som oppløsnings-midde. Den polare uv-fluorenscens-slukkende komponent ble eluert med etylacetat og ga tittelforbindelsen som et svakt gult faststoff (74 mg) , ^^ks 222nm<+/>(É}, 199), 309 ,8 nm

(E^,227), 1H n.m.r. (DMSO-dg) 6 2 ,12-2 , 50 (3H) , 3,31(3H), 3,33 (3H) , 3,52-3,68 (2H) , 4,06(1H), 4,55-5,0 (5H) , 5,10(1H),

7,0(2H), 8,24 (1H). V (E^, 740), 247,2 nm

Mellomprodukt 15

(+) ( la, 2g, 3a, 4g)- 4-( 2- amino- 6- klor- 9H- purin- 9- yl)- 3- fluor-2- hydroksycyklopentanmetanol

Konsentrert saltsyre (6,9 ml) ble tilsatt dråpevis til en

rørt oppløsning av mellomprodukt 6 (11 g) i en blanding av

N,N-dimetylformamid (100 ml) og re-destillert trietylortoformat (200 ml). Etter 3,5 timer ble oppløsningsmidlene fjernet i vakuum (oljepumpe) ved 30°C og det gjenværende klebri-ge skum ble øyeblikkelig oppløst i 0,6N saltsyre (220 ml). Etter 30 min. ved romtemperatur ble blandingen filtrert og det røde filtrat ble konsentert på en roterende fordamper ved 30°C i ytterligere 45 min. i løpet av hvilken tid ca. 75 ml vann ble fjernet. Den gjenværende suspensjon ble derpå justert til pH 7 med 6N natriumhydroksydoppløslning og kjølt i is.Produktet ble samlet opp, vasket med isvann og tørket i vakuum over P2°5 ^or ^ <? i tittelforbindelsen som et kremak-tig faststoff (9,69 g), s.p. 200-202°C.

Mellomprodukt 16

( ±) ( 1' a, 2' a, 31 lf, 4' a)- 5- amino- l-[ 2- fluor- 3- hydroksy- 4-( hydrok-s ymetyl) - cyklopentyl]- 4- imidazolkarboksamid

Etyl N-(karbamoylcyanometyl)formimidat (1,672 g) ble tilsatt til en rørt oppløsning av hydrokloridsaltet av mellomprodukt 4 (2g) og trietylamin (1,5 ml) i varm acetonitril (30 ml),

og blandingen ble rørt og oppvarmet under tilbakeløpskjøling i 15 minutter. Oppløsningsmidlet ble inndampet og resten ble rørt med kloroform (4 x 50 ml). Det resulterende faste stoff ble omkrystallisert fra etanol og ga tittelforbindelsen som et off-white faststoff (477 mg). Modervæskene fikk henstå i et kjøleskap i 60 timer og det resulterende faste stoff ble samlet opp ved filtrering og tørket i vakuum ved 70°C og ga et ytterligere utbytte av tittelforbindelsen som et off-white faststoff (914 mg), s.p. 231-232°C.

Mellomprodukt 17

( ±)( l' g, 2' g, 3' e, 4' g)- 1-[ 2- fluor- 3- hydroksy- 4-( hydroksymetyl)-cyklopentyl]- 5-[[( benzoylamino) tiokarbonyl] amino]- 4- imida-zolkarboksamid

Benzoylisotiocyanat (889 mg) ble tilsatt til en oppløsning av mellomprodukt 16 (1,182 g) i etanol (50 ml) og blandingen ble oppvarmet under tilbakeløpskjøling i 24 timer. Oppløsnin-gen ble konsentrert til et lite volum og adsorbert på silika gel ( Merck Kieselgel 60, 10 g). Denne ble anbragt på toppen av en silikagelkromatografikolonne (Merck Kieselgel 60, 100 g) som ble fremkalt med kloroform-metanol-blandinger. Fraksjoner som inneholdt produktet ble forenet og oppløsningsmidlet ble inndampet og ga tittelforbindelsen som et svakt gult skum

(506 mg) , A^|°g 241,0nm (E^ 334),<1>H n.m.r. (DMSO-dg)

<5l,8-2,44 (3H;, 3,38-3,64 (2H) , 3,92(lH), 4 , 4-4 , 68 (1H) , 4,75 (1H) , 4,68-5,0 (1H) , 5,38(1H), 7,09(1H), 7,32(1H), 7,56 (2H) , 7, 69 (1H) , 7,8 (1H) , 8,02(2H) .

EKSEMPEL 1

( ±) l' a, 2' a, 3' 3, 4' g)- 2- amino- l, 9- dihydro- 9-[ 2- fluor- 3- hydroksy- 4-( hydroksymetyl) cyklopentyl]- 6H- purin- 6- on Mellomprodukt 6 (304 mg) ble oppløst i tørt N,N-dimetylformamid (4,2 ml). Trietylortoformat (7,395 g) og 12N saltsyre (0,22 ml) ble tilsatt, og den resulterende oppløsning ble holdt ved romtemperatur i 5 timer og ble deretter lagret i et kjøleskap i 42 timer. Oppløsningen ble bnsentrert i vakuum ved 30°C og den gjenværende sirup ble oppløst i 12N saltsyre (42 ml). Den resulterende oppløsning ble oppvarmet under til-bakeløpsk jøling i 5 timer og ble deretter konsentrert i vakuum ved 50°C. Den konsentrerte oppløsning ble nøytralisert med 6N natriumhydroksydoppløsning og den resulterende oppløs-ning ble fortynnet med metanol og adsorbert på silikagel. Denne silikagel ble anbragt på toppen av en silikagelkromatografikolonne og kolonnen ble eluert med kloroform:metanol-blandinger. Eluat som inneholdet produktet sammen med en mere polar forurensning ble forenet og oppløsningsmidlet ble inndampet under redusert trykk og ga et mørkebrun faststoff. Dette ble oppløst i vann og behandlet med trekull. Fjerning av trekullet ved filtrering gjennom kiselgur og inndampning av filtratet under redusert trykk ga et gummiaktig faststoff. Dette ble krystallisert og omkrystallisert fra vann og ga tittelforbindelsen (49 mg) r AjjJ|£252,5nm (E^ 381) , V JJ^jg<1>2500-3600, 1690, 1610 og 1580 cm"<l>, 1H n.m.r. (DMSO-dg) 6 1,90-2,46 (3H) , 3,42-3,67 (2H) , 4,01(1H), 4,82(1H), 4,79(1H), 4,66-5,00(111), 5,46(1H), 6,68(2H), 7,71(1H), 10,50(114).

EKSEMPEL 2

Fremstilling av:

(i) (+)( 1' R, 2' R, 3' R, 4' R)- 2- amino- l, 9- dihydro- 9-[ 2- fluor-3- hydroksy- 4-( hydroksymetyl) cyklopentyl]- 6H- purin- 6- on (ii) (-) ( l' S, 2' S, 3' S, 4' S)- 2- amino- l, 9- dihydro- 9-[ 2- fluor-3- hydroksy- 4-( hydroksymetyl) cyklopentyl]- 6H- purin- 6- on

Materialer

5<1->nukleotidase (EC 3.1.3.5) fra Crotalus atrox venom (Grade IV) og alkalisk fosfatasetype 7s fra okse-innvoller ble begge erholdt fra Sigma Chemical Co. Ltd. Fancy Road, Poole, Dor-set, BJ17 7NH.

Herpes-simpleks. type 1 tymidin-kinase (TK) ble erholdt fra HSVl (stamme HFEM) infiserte Vero-celler. Celler ble infisert ved lOpfu/celle og ved 18 timer etter infeksjon ble de infiserte celler høstet og TK renset ved affinitetskromatografi som beskrevet av Fyfe et al., J. Biol. Chem., 1978, 253 8721-8727 og Cheng and Ostrander, J.Biol.Chem., 1976, 251, 2605-2610. 1. Tymidinkinasereaksjon: 1 ml reaks^onsblandingen inneholdt 50 mM Tris/HCl pH 7,5, 1 mg BSA, 5 mM ATP, 5 mM MgCl2, lmM ditiotreitol, 10 mM fosfokreatin, 12,5 U kreatinfosfotransferase og 2,5 mM NaF. 2. 5<1->nukleotidasereaksjon:- Prøveblandingen inneholdt 170. mM glycin pH 9,0 og 20 mM MgCl2. 3. Alkalifosfatasereaksjon: Prøveblandingen var den samme som den for 5<1->nukleotidase.

(a) Enzymatisk syntese av 4- hydroksymetylmonofosfåtene av ( ±)( l' a, 2' g, 3' 3, 4' a)- 2- amino- l, 9- dihydro- 9-[ 2- fluor- 3- hydroksy- 4-( hydroksymetyl) cyklopentyl]- 6H- purin- 6- on Forbindelsen i éksempel 1 (2 mg) ble inkubert med TK ved 37°C

i den egnete prøveblanding. Etter 20 timer ble reaksjons-produktene og det gjenværende substrat ekstrahert fra prøve-blandingen som følger. Perklorsyre ble tilsatt til en ende-lig konsentrasjon på 0,3M og proteinet ble fjernet ved sen-trifugering. Til supernatanten ble et likt volum 0,5 M opp-løsning av tri-n-oktylamin i 1,1,2-triklor-l,2,2-trifluoretan (1:5) tilsatt og etter forsiktig blanding ble fasene separert ved lavhastighetssentrifugering. Deønskete monofosfater og uomsatt utgangsmateriale ble tilbake i det vandige sjikt, og ble deretter separert ved preparativ ionebytter hplc under anvendelse av en "Zorbax lOSAX-kolonne eluert i 0,4M ammoniumacetat pH 4,3 og 10% metanol. Monofosfatblandingen og nu-kleosidet oppnådd på denne måte ble frysetørket separat. Nu-kleosidet ble deretter underkastet en ytterligere fosforyle-ringssyklus, og de resulterende monfosfater ble renset som beskrevet. Denne fremgangsmåte ble utført fire ganger og mono-fosfatproduktene samlet for etterfølgende reaksjon. (b) (+)( 1' R, 2' R, 3' R, 4' R)- 2- amino- l, 9- dihydro- 9-[ 2- flour- 3-hydroksy- 4-( hydroksymetyl) cyklopentyl]- 6H- purin- 6- on Monofosfatblandingen erholdt under (a) ble omsatt med 5'-nukleotidase i den egnete prøveblanding (1 mg monofosfat/35 en-heter enzym). Etter 15 minutter ble reaksjonsproduktet og det gjenværende uomsatte substrat ekstrahert fra prøveblan-dingen under anvendelse av oktylamin/trifluoretan-delingsfrem-gangsmåte beskrevet under (a) foran og skilt ved preparativ revers fase hplc under anvendelse av en "Zorbax ODS<*>kolonne. Sekvensial eluering under anvendelse av lOmM ammoniumacetat pH 5,0 10% metanol/acetonitril (1:1) fulgt av metanol/acetonitril (li) ga uomsatt utgangsmateriale fulgt av tittelforbindelsen [a]<20>= +48°C (vann). (c) (-) ( l' S, 2' S, 3' S, 4' S)- 2- amino- l, 9- dihydro- 9-[ 2- fluor-3- hydroksy- 4-( hydroksymetyl) cyklopentyl]- 6H- purin- 6- on Det uomsatte utgangsmateriale som var igjen etter 5'-nukleo-tidasereaksjonen (b) ble degradert ved innvirkningen av alkalisk fosfatase i 15 minutter (L3 mg monofosfat til 2,85 en-heter enzym). Ekstraksjon av reaksjonsblandingen som beskre vet under (b) ga tittelforbindelsen [a]D = -68°C (vann).

EKSEMPEL 3

( j) 1' g , 2 ' a , 3 ' 3, 4 ' g)- 2- amino- l, 9- dihydro- 9-[ 2- fluor- 3- hydroksy- 4- ( hydroksymetyl) cyklopentyl]- 6H- purin- 6- on, hydrokloridsalt

Mellomprodukt 15 (3 g) ble oppvarmet under tilbakeløp i IN saltsyre (225 ml) i 4 timer. Oppløsningen ble konsentrert under redusert trykk og ga en oransje sirup som suksessivt ble oppløst i vann (3 x 40 ml) og gjeninndampet og ga et gult faststoff. Rivning med etanol ga tittelforbindelsen som gule krystaller (2,47 g). En del (200 mg) av dette materiale ble omkrystallisert fra metanol og ga tittelforbindelsen som svakt gule krystaller (48 mg). S.p. 257-261°C, X<H>2? 252 nm ( e\ 413), iH n.m.r. (DMSO-dg) 11,97 (1H) , 8.99 (lH), 7,25(2H), 4,73-5,1(3H), 4,02 (1H), 3,43-3,66 (2H) og 1,93-2,5 (3H) .

Analyse for cnH] 5C1FN5°3 (<31>9,7)

Funnet: C 41,40j H 4,80, N 21.62, Cl 11.1

Beregnet: C 41.31, H 4.73, N 21,9, Cl 11,09

EKSEMPEL 4

( ±) ( 1' g, 2' g, 3' B, 4' g)- 2- amino- l, 9~ dihydro- 9-[ 2- fluor- 3-hydroksy- 4- hydroksymetyl) cyklopentyl]- 6H- purin- 6- on Mellomprodukt 14 (61 mg) ble suspendert i IN saltsyre (2 ml)

og blandingen ble rørt og oppvarmet under tilbakeløpskoking i 3 timer. Den resulterende oppløsning ble justert til pH 8 under anvendelse av IN na '.riumhydroksydoppløsning og ble underkastet preparativ høytrykksvæskekromatografi. Hovedfraksjo-

nen ble inndampet under redusert trykk og ga tittelforbindelsen som et fargeløst faststoff (2 mg). N.m.r. analyse bekreftet at produktet var det samme som det som ble fremstilt i eksempel 1.

EKSEMPEL 5

(*) l' g, 2' a, 3' 3, 4' a) 2- amino- l, 9~ dihydro- 9-[ 2- fluor- 3- hydrok-s y- 4-( hydroksymetyl) cyklopentyl]- 6H~ purin- 6- on

Mellomprodukt 15 (2 g ) ble oppvarmet under tilbakeløpskjø-ling i IN saltsyre (150 ml) 1 1 time. Oppløsningen ble konsen trert under redusert trykk ved 40°C til en orangefarget sirup som ble oppløst i etanol (30 ml) og inndampet for å gi et gult krystallinsk faststoff (2,1 g). Dette materiale ble overført til en sintertrakt og vasket med iskald etanol og etterlot et kremaktiv faststoff (1,86 g) . Dette faste stoff ble suspendert i vann (20 ml) og pH justert til 7 med 6N natriumhydroksydoppløsning. Den resulterende suspensjon ble oppvarmet på et dampbad og ga en gul oppløsning som etter avkjøling avleiret fine nåler. Krystallene ble samlet opp, vasket med isvann og tørket i vakuum over P2°5ve<^ l°°°c i 4 timer og ga tittelforbindelsen (1,48 g). En prøve av dette materiale ble underkastet preparativ HPLC og omkrystallisert fra vann og ga den rene titelforbindelse (1,48 g), s.p. 266-269°C (mykner ved 217°C) A m|°s 256 nm (eJ 483),<1>H n.m.r.

(DMS0-d6) 610,62(1H) , 7,74 (1H) , 6,5o(2H), 5,42(lH), 4,66-4,96 (3H), 3,91-4,09(1H) og 1,9-2,4(3H).

Analyse for C11H14FN5°3• 1-3H2°

Funnet C 42,82, N 5,16, N 23,04

Beregnet: C 43,07, H 5,45, N 22,8 %

EKSEMPEL 6

( ±)'( l' a, 2' a, 3' 3/ 4' g) 2- amino- l, 9- dihydro- 9- [ 2- fluor- 3- hydroksy- 4— ( hydroksymetyl) cyklopentyit~ 6' H- purin- 6- on f natriumsalt IM natriummétoksyd i metanol (1 ml) ble tilsatt til en suspensjon fra eksempel 1 (100 mg) i metanol (5 ml). Spor av uoppløselig materiale ble fjernet ved filtrering. Filtratet

- avleiret, etter henstand i flere dager, tittelforbindelsen som hvite krystaller (58 mg), s.p. 243-250°C (spaltning), A<H>2°251nm(E1433),<X>H n.m.r. (DMSO-dg) ^7,55(1H), 6,86

maks.

(2H) , 4,64-4;94 (2H) , 3,98(1H), 3,44-3,6 (2H) og 1, 89-2 , 37 (3H) .

EKSEMPEL 7

( ±)( l' a, 2' g, 3' 3/ 4' a)- 2- amino- l, 9- dihydro~ 9-[ 2- fluor- 3- hydroksy- 4-( hydroksymetyl) cyklopentyl]- 6H- purin- 6- on Mellomprodukt 17 (400 mg) ble oppløst i 0,2M natriumhydroksyd-oppløsning (12 ml). Jodmetan (0,2 ml) ble tilsatt, og oppløs-ningen ble rørt ved romtemperatur i 90 minutter. Vann (10 ml)

ble tilsatt og oppløsningen ble skilt flere ganger med etylacetat. De organiske ekstrakter ble forenet, tørket (MgS04), og oppløsningsmidlet ble inndampet og ga et gult faststoff (336 mg).

En del (326 mg) av dette faste stoff ble suspendert i 0,880 vandig ammoniumoksyd (30 ml). Suspensjonen ble rørt og oppvarmet under tilbakelø<p>skjøling i 24 timer. Den resulterende oppløsning ble inndampet og det resulterende fargeløse faststoff ble underkastet preparativ høytrykksvæskekromatografi. En fraksjon som inneholdt det ønskete prdoukt ble inndampet under redusert trykk og ga tittelforbindelsen (1 mg) som et fargeløst faststoff som ble tørket i vakuum ved 70°C N.m.r. og U.V. analyse bekreftet at produktet var det samme som det fremstilt i eksempel 1.

EKSEMPEL 8

Farmasøytiske sammensetninger

Oppvarm vannet til 70°C og oppløs klorkresol (h). Smelt (d), (e), (f) og (g) sammen, oppvarm til 70°C. Tilsett smeiten til vannet under røring. Dispergert (a) i en blanding av (b) og (c) og tilsett dispersjonen (oppvarmet til 55°C) til ho-vedblandingen. Avkjølt under røring til 35°C.

Smelt den hvite myke paraffin ved oppvarmning til 70°C. Disperger den aktive bestanddel i den flytende paraffin , oppvarm dispersjonen til 55°C og tilsett den under omrø-ring til den smeltede hvite myke paraffin. Avkjøl under røring til 35°C.

Oppløs benzalkoniumkloridet, natriumkloridet og den aktive bestanddel i vannet. Filtrer oppløsningen, samle opp filtratet aseptisk og fyll (aseptisk) i egnete sterile øyen-dråpebeholdere.

Sikt den aktive bestanddel og maisstivelse gjennom en 40 mesh sikt. Bland maisstivelsen med den aktive bestanddel i en egnet blander. Fremstill en vandig oppløsning av po-lyvinylpyrrolidon i en 5-10%'s vekt/volum oppløsning. Tilsett denne oppløsning til de blandete pulvre og bland inntil granulert. Under anvendelse av egnet utstyr før granu-latet gjennom en 12 mesh sikt. Tørk granulene i en ovn eller i en væskesjikttørker. Sikt de tørre granuler gjennom en 16 mesh sikt og bland inn natriumstivelsesglykolat og magnesiumstearat tidligere siktet gjennom en 60 mesh sikt. Komprimer på egnete punch-anordninger på en automatisk tablettmaskin. Tablettene kan dekkes av et tynt polymert belegg påført ved vanlige filmovertrekkingsteknikker.

Et pigment kan inkluderes i filmovertrekket.

Sikt den aktive bestanddel og mikrokrystallinsk cellu-lose gjennom en 40 mesh sikt. Sikt natriumstivelsesglyko-latet og magnesiumstearatet gjennom en 60 mesh sikt. Bland pulvrene sammen i en egnet blander inntil homogent. Tablettene kan dekkes av et tynt polymert overtrekk påført ved vanlige filmovertrekks-teknikker. Et pigment kan inkluderes i filmovertrekket.

Sikt alle bestanddelene og bland i en egnet blander. Fyll i hårdgelatinkapsler av egnet størrelse under anvendelse av en automatisk kapselfyllingsmaskin.

Oppløs den aktive bestanddel og sukrose i en del av vannet og tilpass til volumet. Fyll oppløsningen i egnete sirups-beholdere.

Disperger karboksymetylcellulosen i en del av vannet under røring. Oppløs sorbitan mono-oleatet og sukrose i dispersjonen under røring. Disperger den aktive bestanddel i den resulterende blanding. Tilpass blandingen til volum og fyll i egnete suspensjonsbeholdere.

Bland den aktive bestanddel og maisstivelsen i en egnet mekanisk blander. Fyll den resulterende pulverblanding i egnet pulverbeholdere.

I den forannevnte farmasøytiske eksempler er den aktive bestanddel ( ±) (1'a,2'a,31(3,4'a)-2-amino-l,9-dihydro-9-[2-fluor-3-hydroksy-4-(hydroksymetyl)cyklopentyl]-6H-purin-6-on i form av dets hydrokloridsalt med mindre annet er angitt. Andre forbindelser ifølge oppfinnelsen kan formuleres på lignende måte.

Claims (10)

1. En fremgangsmåte for fremstilling av en forbindelse med formel (I)

og salter og solvater derav, karakterisert ved (A) å omdanne atomet eller gruppen X i en forbindelse med formel (II)

(hvori X representerer et atom eller en gruppe som er om-1 2 dannbare til en hydroksygruppe og R og R , som kan være like eller forskjellige, hver representerer et hydrogenatom eller en beskyttelsesgruppe), eller et salt derav til en hydroksygruppe; eller(B) å omsette forbindelsen med formel (III)

(eller et salt eller et beskyttet derivat derav) med maursyre eller et reaktivt maursyre derivat; eller (C) å cyklisere en forbindelse med formel (XXIII)

eller et salt eller beskyttet derivat derav; alle de ovenfornevnte fremgangsmåter kan fø lges hvis nød-vendig av fjerning av enhver beskyttelsesgruppe som ikke er nødvendig i det endelige produkt; enhver av fremgangsmåtene ovenfor kan følges hvisø nskelig av omdannelsen av en opprinnelig dannet forbindelse med formel (I) til et salt derav, eller ved omdannelsen av et salt eller en forbindelse med formel (I) til en forbindelse med formel (I) eller til et ytterligere salt derav og/eller oppløsning av et rasemat for å danne en ønsket enantiomer.

2. En fremgangsmåte i henhold til krav 1, karakter isert ved at atomet eller gruppen X i fremgangsmåte (A) er en atom eller en gruppe som er omdannbar ved hydrolyse til en hydroksygruppe.

3. En fremgangsmåte i henhold til krav 1, karakterisert ved at forbindelsen med formel (XXIII) i fremgangsmåte (C) behandles med et alkyleringsmiddel, og at produktet som oppnås derved deretter behandles med ammoniakk i enten et polart aprotisk løsningsmiddel eller vann.

4. En fremgangsmåte i henhold til krav 1, karakterisert ved å fremstille (+)(1'a,2'a,3'#4'a)-2-amino -1,9-dihydro-9-[2-fluor-3-hydroksy-4-(hydroksymetyl)-cyklo-penyl]-6H-purin-6-one og fysiologisk akseptable salter og solvater derav utgående fra tilsvarende substituerte ut-gangs forbindelser .

5. En fremgangsmåte i henhold til krav 1, karakterisert ved å fremstille (+)(1'R,2'R,3'R,4'R)-2-amino -1,9-dihydro-9-[2-fluor-3-hydroksy-4-(hydroksymetyl)-cyklo-pentyl ] -6H-purin-6-one og fysiologisk akseptable salter og solvater derav utgående fra tilsvarende substituerte ut-gangsforbindelser.

6. En fremgangsmåte ved fremstilling av en forbindelse med formel (II) som definert i krav 1, karakterisert ved å omsette en forbindelse med formel (IV) (hvori X er som definert i krav 1) eller et salt eller et beskyttet derivat derav med maursyre eller et reaktivt maur syrederivat påfulgt når nødvendig av fjerning av enhver beskyttelsesgruppe som ikke er nødvendig i det endelige produkt .

7. En fremgangsmåte ved fremstilling av en forbindelse med formel (III) som definert i krav 1 eller en forbindelse med formel (IV) som definert i krav 6, karakterisert ved å redusere en tilsvarende forbindelse med formel (V)

(hvori X representerer en hydroksygruppe eller gruppen X som definert i krav 1, og Ar representerer en aromatisk gruppe) eller salt eller et beskyttet derivat derav påfulgt når nødvendig av fjerning av enhver beskyttelsesgruppe som ikke er nødvendig i det endelige produkt.

8. En fremgangsmåte ved fremstilling av en forbindelse med formel (V) som definert i krav 7, karakterisert ved å omsette en forbindelse med formel (VIII) eller et salt eller et beskyttet derivat derav med et pyri- midin med formel (IX)

(hvori X"*" er som definert i krav 7, og Y representerer et avgangsatom eller gruppe) eller et salt eller et beskyttet derivat derav, og etterfølgende diazotering over forbindelsen med formel (VI) ;(hvori X"*" er som definert i krav 7) slik dannet, eller et salt eller et beskyttet derivat derav, med et diazoniumsalt med formel (VII)

(hvori Ar er som definert i krav 7, og E representerer et anion).

9. En fremgangsmåte ved fremstilling av forbindelse med formel (II) som definert i krav 1, karakterisert ved å sulfonere en forbindelse med formel (XV)

(hvori R 1 og R 2 representerer konvensjonelle hydroksy beskyttelsesgrupper) med et egnet sulfonyl halogenid R^ SC^ Hal (hvori R^ representerer en alkyl, haloalkyl eller arylgruppe og Hal representerer et halogenatom), og deretter å omsette den resulterende forbindelse med formel(XIII)

12 4 (hvori R , R og R er som definert ovenfor) med et purinderivat med formel (XIV)

(hvori X er som definert i krav 1) eller et salt eller et beskyttet derivat derav og å isolere forbindelsen med formel (II) slik dannet.

10. En fremgangsmåte ved fremstilling av 4-hydroksymetyl monofosfater av (+) og (-) enantiomerene til forbindelsen med formel (I) som definert i krav 1, karakterisert ved å fosforylere nevnte forbindelse med formel (I) på i og for seg kjent måte.