NO862982L

NO862982L - Anordning for oppretning mellom plattformdekk og plattformunderstell.

Info

Publication number: NO862982L
Application number: NO862982A
Authority: NO
Inventors: Michael Ernest Weyler
Original assignee: Exxon Production Research Co
Priority date: 1985-10-18
Filing date: 1986-07-24
Publication date: 1987-04-21
Also published as: GB2181769B; NO862982D0; GB8624809D0; GB2181769A; US4655641A

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører sammenføring av dekk og understell for off-shore plattformer. Nærmere bestemt ved-rører den foreliggende oppfinnelse en anordning for å rette inn et integrert dekk båret på en lekter med et understell festet til sjøbunnen.

Under petroleumsoperasjoner til havs anvendes vanligvis plattformer innbefattende et understell festet til sjøbunnen og

et dekk montert på toppen av understellet for å bore og for produsere olje og gass. Vanligvis sammenføres dekket med understellet etter at understellet er innstallert. Dette ut-føres vanligvis ved å løfte individuelle komponenter av dekket, innbefattende dekkseksjoner, anlegg for mannskapet, og bore og produksjonsutstyr på understellet med en lekter-montert kran. Etter at de individuelle komponenter er løftet på understellet ligger de knyttet sammen til en integrert enhet .

Denne løsning fungerer generelt ganske godt, men kostnadene

kan være svært høye på grunn av den nødvendige oppbygning til havs. Oppbygning til havs er svært kostbart av et antall årsaker, innbefattende avbruddstid forsårsaket av dårlig vær og behov for spesialkonstruerte off shore-fartøyer. I tilfelle av svært store plattformer eller plattformer lokalisert i fjerntliggende områder, kan oppbygning til havs kreve så mye som en million timeverk, og ti måneder for å ferdigstille kon-struksjonen.

Det foreligger nok en løsning til å sammenføre plattformdekk

og understell, hvor løsningen kalles dekkintegrering, hvilke er blitt introdusert i de senere år. Med dekkintegrering anvendes et dekk i et stykke hvor de fleste eller alle komponentene er integrert i en enhet ved en byggeplass på land. Ved bruk av et integrert dekk, reduseres vesentlig oppbygningen

til havs. Dette reduserer ikke bare vesentlig oppbygnings-kostnadene til havs, men gjør denne løsning også aktiv for off-shore områder som har korte byggesesonger på grunn av høy

sjø eller på grunn av nærværet av sjøis.

Fordi et integrert dekk består av en enkelt enhet innbefattende for det meste eller alle komponentene brukt for boring og produksjon, er den svært tung. Av denne grunn blir integrerte dekk ikke løftet på plattformunderstellene med lekter-monterte kraner. I steden fraktes de integrerte dekk på en lekter til understellet, og lekteren blir så ballastert for å senke det integrerte dekk på understellet. Vanligvis vil understellet ha en utsparing i hvilke lekteren manøvreres.

Det integrerte dekk forløper over begge sider av lekteren og korresponderer med og sammenføres til understellet etter hvert som lekteren ballasteres nedad.

Siden det integrerte dekk bæres av en lekter under sammenfør-ingsoperasjonen, er den utsatt for bevegelse forårsaket av innvirkningen på lekteren og dekket, og mer viktig av bølge-virkningen på lekteren. Denne bevegelse kan gjøre korrekt innretting av det integrerte dekk med understellet svært van-skelig. Selv om ulike anordninger for innretning av integrerte dekk med understell har vært brukt og foreslått, er disse anordninger vanligvis ikke tilfredsstillende for bruk i sjø som overskrider en eller to fot, eller er for kompliserte og kostbare i praksis. Således er løsningen med dekksintegrer-ing begrenset til områder hvor høyere sjø ikke sannsynlig oppstår under sammenføringsoperasjonen. Således kan fordelene som tilbys ved løsningen med dekksintegrasjon for tiden ikke realiseres i ønsket utstrekning av petroleumsindustrien. Av denne årsak er det et behov for praktiske anordninger som kan begrense innretningen av et integrert dekk med et understell i høyere sjø. Den foreliggende oppfinnelse er siktet mot å tilveiebringe en slik anordning.

Den foreliggende oppfinnelse er en anordning for innretning av et integrert dekk båret på en lekter med et understell festet til sjøbunnen. Anordningen innbefatter et antall utliggende fjærer som forløper vertikalt nedad fra det integrerte dekk og et antall sokler festet til understellet, hvor hver sokkel er posisjonert til å motta den nedre ende av en av de ut-byggende fjærer. Hver sokkel innbefatter en basis, et mottagende element tilpasset til å motta den nedre ende av en av de utliggende fjærer, og et føyelig element plassert rundt det mottagende element. Det mottagende element er festet til basisen på en måte som tillater det mottagende element å vippe i respons til sidekrefter påført ved mottagende element over dets nedre ende, men som ikke tillater det mottagende element å vippe i respons til sidekrefter påført til det mottagende element ved dens nedre ende. De føyelige element som omgir det mottagende element er anordnet til å på-føre en gjenopprettelseskraft til det mottagende element når det mottagende element vipper.

I den foretrukkede utførelse innbefatter hver utliggende fjær et stålrør, og innretninger er anordnet for å heve og senke de utliggende fjærer i forhold til dekket. Dekket blir først manøvrert inn i en utsparing i understellet. Lekteren blir så fortøyd til understellet og de utliggende fjærer på dekket senkes ned i soklene på understellet. Etter hvert som hver utliggende fjær blir senket ned i sokkelen, gjør den først kontakt med den øvre ende av sokkelens mottagende element. Dersom lekteren og dekket skulle bevege seg horisontalt under påvirkning av vind eller bølger, vil sidekraften påført til toppen av det mottagende element av den utliggende fjær be-virke at det mottagende element vipper. Dette tillater horisontal bevegelse av dekket i forhold til understellet uten fråkopling av den utliggende fjær fra mottagende element. Enhver bølgefremkalt vertikal bevegelse av dekket opptas ved den frihet i utliggende f/j ærer ,har til å gli opp og ned i soklene

Etter hvert som hver utliggende fjær blir senket ned i sokkel,øker stivheten av det mottagende element, og den blir mer motstandig mot vipping, og forårsaker, derved at den utliggende fjær absorberer mer av sidekraften. Når den utliggende fjær er senket til eller gjennom den nedre ende av det mottagende element, vipper det mottagende element ikke lenger, og den store stivhet av den utliggende fjær reduserer horisontal-bevegelsen av dekket til et minimum. Ved dette punkt er lekteren basert til å senke dekket på understellet, lekteren koples fra dekket, og dekket og understellet blir festet til hverandre for å fullende sammenføringsoperasjonen. Fig. 1 er et sideriss av et integrert dekk båret på en lekter for sammenføring med et understell. Fig. 2A, B og C er snittskisser sett fra siden av anordningen ifølge den foreliggende oppfinnelse i tre ulike trinn av sammen-føringen.

Fig. 3 er et planriss av en sokkel av anordningen.

Fig. 4 er en snittskisse sett fra siden av sokkelen tatt langs linje 4-4 i fig. 3. Fig. 5 er en snittskisse sett fra siden av sokkelen tatt langs linje 5-5 i fig. 3.

Det vises til fig. 1 hvor et integrert dekk kan sees. Det integrerte dekk innbefatter utstyret og anleggene som er nødvendig for boring og produksjon til havs. Eksempler for slikt ut-styr og anlegg innbefatter mannskapskvarterer 11, helikopter-dekk 12, rørstativer 13, boretårn 14, og behandlingsanlegg 15. Dekket bæres på en .lekter 16 og er plassert over understellet 17 for en sammenføringsoperasjon mellom dekk og understell. Lekteren er festet ved fortøynings liner 18 til understellet i utsparingen 19 i toppen av understellet. Den nedre del av understellet (ikke vist) er festet til sjøbunnen. For-tøynings linene er justert slik at dekksbenene 20 er innrettet så nært som mulig med understellsbenene 21. Under sammenfør-ingsoperasjonen, overføres dekkslasten for lekteren til understellet ved å ballastere lekteren nedad inntil dekksbenene hviler på understellsbenet.

Før sammenføringen, som vist i fig. 1, støttes dekkslasten

på lekteren ved skjærputer 22, fallblokker 23 og lastrammer 24. Dekkslasten viser på skjærputene, hvilke er festet til fallblokkene som i sin tur understøttes av lastrammene. Fallblokkene er anordnet til å falle hurtig nedad når de utløses, slik at lekteren kan hurtig frakoples fra dekket etter at dekkslasten er overført fra lekteren til understellet. Fallblokkene er vel kjent for fagmannen og er konstruert til å falle nedad en tilstrekkelig avstand, slik at lekteren ikke vil bli slengt av bølgene mot bunnen av dekket etter fråkopling. Lastover-føringsmekanismer 25 bæres av dekksbenene for å minske eller eliminere stør mellom dekksbenene og understellsbenene forårsaket av bølgeindusert, vertikal bevegelse av lekteren og dekket under sammenføringsoperasjonen. Slike lastoverføringsmekanis-mer er vel kjent i faget. Fleksible oppdriftsfendere 26 er også vel kjent i faget og anvendes for å dempe støt mellom . lekteren og understellet.

Beskrivelsen til dette punkt er fokusert kun på de trekk i

fig. 1 som er vel kjent i faget og som ikke innbefatter de vesentlige trekk ifølge den foreliggende oppfinnelse. Beskrivelsen retter seg nå mot anordningen ifølge den foreliggende oppfinnelse, hvilke innbefatter utliggende fjærer 27 og sokler 28. De utliggende fjærer og sokler er konstruert til å rette inn dekket med understellet og til å minske den horisontale bevegelse av dekket under sammenføringen. Ved å bruke anordningen ifølge oppfinnelsen, kan integrerte dekk på sikker måte sammenføres med understell i høyere sjø enn hva som er praktisk mulig ved bruk av eksisterende anordninger. Den må-ten som anordningen utfører dette på vil nå bli beskrevet i detalj.

I fig. 1 er en av de utliggende fjærer 27 vist før samvirke med en av soklene 28, og den andre utliggende fjær er vist helt i inngrep og forløper nedad gjennom den andre sokkel.

For de fleste applikasjoner skulle to utliggende fjærer være tilstrekkelig, men flere kan væreønskelig for svært tunge dekkslaster. Det vises nå til snittskissene sett fra siden vist i fig. 2, hvor inngrepstrinnene mellom de utliggende fjærer og soklene kan sees. I fig. 2A kan den utliggende fjær 27 sees slike før inngrep med sokkelen 28. Den utliggende fjær 27 forløper vertikalt nedad fra dekket 10.

I den foretrukkede utførelse, er innretninger for å heve og senke den utliggende fjær i forhold til dekket, slik som en hydraulisk sylinder 29 og stempelarm 30 anordnet. Den utliggende fjær er fortrinnsvis et svært sterkt og svært stivt stålrør som sammen med den eller de andre utliggende fjærer kan bære alle sidebelastninger mellom dekket og understellet forårsaket av bølge eller vind fremkalt horisontal bevegelse av dekket under sammenføringsoperasjonen. Etter hvert som den utliggende fjær blir senket, gjør den inngrep med det mottagende element 31 av sokkelen.

Som best vist i fig. 2B, når den utliggende fjær 27 senkes, kommer den først i kontakt med det mottagende element 31

nær den øvre ende av det mottagende element. Som vil bli forklart i nærmere detalj nedenfor, er det mottagende element tilpasset til å vippe i respons til sidekrefter påført over dets nedre ende. Disse sidekrefter resulterer fra horisontal-bevegelse av dekket.

Vipping av det mottagende element tillater at horisontal bevegelse av dekket oppstår uten at den utliggende fjær mister inngrepet med sokkelen. Vippingen kan best sees i fig. 2B. Når sidekreftene påføres nær den øvre ende av det mottagende element, er stivheten av det mottagende element, det vil si dens motstand mot vipping, svært myk i forhold til stivheten av den utliggende fjær. Således når den utliggende fjær er i posisjonen vist i fig. 2B, opptas den horisontale bevegelse av dekket nesten fullstendig ved vipping av det mottagende element, og ikke ved bøying av den utliggende fjær. Dette endrer seg imidlertid etter hvert som utliggende fjær senkes ytterligere ned i det mottagende element. Desto leng-re den utliggende*fjær senkes ned i det mottagende element, desto stivere eller mer motstandig mot vipping blir det mot- ;tagende element.;Når den utliggende fjær er senket til eller gjennom den nedre ende av det mottagende element for fullt inngrep som vist i fig. 2C, vil det mottagende element ikke lenger vippe, og all sidekraft absorberes ved bøying av den utliggqnde fjær, ;med sokkelen virkende som et dreiepunkt for den nedre ende av den utliggende fjær. Det andre dreiepunkt for den utliggende fjær er hvor den passerer gjennom dekket 10. Ingen sidekraft bæres av den hydrauliske sylinder 29 eller stempel-armen 30. Siden den utliggende fjær er svært stiv, tillater den svært liten horisontal bevegelse,av dekket når det er i fullt inngrep med sokkelen. Det å forhindre særlig mer enn svak horisontal bevegelse av dekket, kan lekteren så ballasteres nedad inntil dekkslasten er overført fra lekteren til understellet ved å plassere dekksbenene på understellsbenene. Etter hvert som lekteren ballasteres, glir den utliggende fjær fritt videre nedad gjennom det motliggende element og gjennom åp-*, ningen 32 i basisen 33. På samme måte, opptas enhver bølge-indusert vertikal bevegelse av dekket før lastoverføringen ved evnen til den utliggende fjær å fritt gli opp og ned i det mottagende element.

Det vises til fig. 3, 4 og 5 hvor sokkelen 28 nå vil bli beskrevet i nærmere detalj. Som vist i planrisset vist i fig.

3, er det fordelaktig seks føyelige sylindre 34 som omgir det mottagende element 31. De føyelige sylindre og det mottagende element har fortrinnsvis i hovedsak den samme ytre diameter. Selv om søylesylindre er foretrukket, kan andre typer elastiske element plassert rundt det mottagende element brukes. De føyelige sylindre er tilpasset til å påføre en gjenopprettings-grad til det mottagende element når det mottagende element vipper. Klammere 35 sikrer det mottagende element til sokkelen mens det tillater det mottagende element å vippe, hvilket vil bli beskrevet i nærmere detalj nedenfor. Når det mottagende element ikke vippes, forløper dets lengdeakse i vertikal retning som lengdeaksen av hver av de føyelige sylindre også

gjør. Et stivt hus 36 omgir de føyelige sylindre og holder disse i sokkelen.

Det vises nå til fig. 4 som er en snittskisse sett fra siden

og tatt langs linjen 4-4 i fig. 3 hvor nærmere detaljer av sokkelen 28 vises. Sokkelen har en basis 33 i hvilke det stive hus 36 og det mottagende element 31 er festet. Føye-lige sylindre 34 hviler enten i eller er festet til basisen.

De føyelige sylindre 34 er fortrinnsvis tilvirket av forsterket gummi, og det stive hus 36 er fortrinnsvis tilvirket av stål. Det mottagende element 31 har en føringstrakt 37 ved sin øvre ende for å avhjelpe føring av en utliggende fjær ned i det mottagende element etter hvert som den utliggende fjær senkes. Det mottagende element har fortrinnsvis ytre stive partier 38 tilvirket av stål og indre elastiske partier 39 tilvirket av forsterket gummi. Fortrinnsvis er det indre føyelige eller elastiske parti tilformet til å gi det mottagende element en større indre diameter ved sin øvre ende, og en smalere indre diameter ved sin nedre ende. Den smalere indre diameter ved den nedre ende av det mottagende element er fortrinnsvis noe større enn den ytre diameter av den nedre ende av den utliggende fjær. Dette tillater at den nedre ende av den utliggende fjær kan passere gjennom den nedre ende av det mottagende element, og fastholder den nedre ende av den utliggende fjær fra vesentlig horisontal bevegelse.

Fig. 5 viser en snittskisse sett fra siden av sokkelen 28 tatt langs linjen 5-5 i fig. 3, og viser hvordan det mottagende element 31 tillates å vippe er vist og vil nå bli beskrevet. Det mottagende element 31.'' er festet til basis 33 av sokkelen på en måte som tillater det mottagende element å vippe i res-spons til sidekrefter påført over den nedre ende, men som ikke tillater det mottagende element å vippe i respons til sidekrefter påført ved dens nedre ende. Dette fåes til ved tapper 40, klammere 35 og elastiske puter 41. Tappene 40 er festet til den nedre endé av det mottagende element og klammerene 35 er festet til basis 33. Hver av klammerne er plassert til å korrespondere med en av tappene, og mellom hvert klammer og dets korresponderende tapp er en elastisk pute, fortrinnsvis tilvirket av gummi. Når en sidekraft påføres ved mottagende element over dets nedre ende, defomerer de elastiske puter seg for å tillate det mottagende element å vippe. Klammerene og tappene forhindrer det mottagende element fra

å bli trukket ut av sokkelen. Når sidekraften fjernes, retur-nerer det mottagende element til en opprettstående stilling på grunn av gjennomoppretningskraften påført av putene og de elastiske sylindre. Som forklart ovenfor, påføres sidekraften til det mottagende element over dets nedre ende under sammen-føring av den utliggende fjær med sokkelen. Under sammenfør-ingen vil det mottagende element vanligvis vippes frem og til-bake i en oscillerende bevegelse som et resultat av bølge-virkningen på lekteren. Etter hvert som den utliggende fjær senkes ytterligere ned i det mottagende element, blir det mottagende element stivere og mer motstandig mot vipping på grunn av det reduserte vektarmforhold av den utliggende fjær mot det mottagende element. Til slutt når den utliggende fjær senkes til eller gjennom den nedre ende av det mottagende element, vil det mottagende element ikke lengre:-"vippe og stivheten av den utliggende fjær snarere enn stivheten av det mottagende element vil bestemme størrelsen på den horisontale dekksbevegelse. Siden den utliggende fjær er svært stiv, vil horisontal dekksbevegelse være svak og vil ikke forhindre korrekt oppretting av dekksbenene og understellsbenene.

Det vises igjen til fig. 1, hvor det vil fremgå at fenderne

26, fortøyningslinene 18, skjærputene 22, de utliggende fjærer 27 og soklene 28 alle bidrar i noen utstrekning til å redusere eller oppta horisontal bevegelse av dekket 10. Den primære funksjon av fenderne er å beskytte understellet 17 fra skade av lekteren 16 under posisjonering, fortøyning, sammenføring og uttrekking. Fenderne er ikke konstruert til å holde lekteren i fast posisjon. Fortøynings linene er primært brukt til å holde lekteren i posisjon, men er ikke i stand til å redusere den horisontale bevegelse av lekteren i en grad som ville

tillate korrekt oppretting av dekksbenene 20 og understellsbenene 21 i noe annet enn forholdsvis liten sjø. Som forklart ovenfor er det de utliggende fjærer og sokler som tillater korrekt oppretting, til tross for eksistensen av høyere sjø.

Før overføring av dekkslasten av lekteren til understellet, understøttes hele dekkslasten av skjærputer 22. Mens de virker som støtter, er skjærputene også i stand til sidebøyning under en skjærlast, slik som kan oppstå når lekteren ruller eller stamper i bølgene. Som fagmannen vil bekrefte kan skjærputene konstrueres til en passende størrelse og stivhet. På grunn av bølgevirkningen, kan skjærputer som er for myke forårsake overbelastning av understellet, og skjærputene som er for stive kan forårsake overbelastning av de utliggende fjærer. Velkjent konstruksjonpraksis kan anvendes til å beregne den korrekte dimensjon og stivhet for skjærputene og for de ut-, liggende fjærer basert primært på lekterstørrelse, dekkslast og beregnet sjøtilstand.

Som beskrevet ovenfor tilveibringer den foreliggende oppfinnelse en praktisk anordning for oppretting av et integrert dekk med et understell. Således kan anordningen ifølge oppfinnelsen muliggjøre videre anvendelse- av løsningen med dekksintegrasjon, og derved resultere i vesentlig byggebesparelser til havs.

Så lenge som den foreliggende oppfinnelse er gjenstand for mange variasjoner, modifikasjoner og detaljendringer, er det ment at alle trekk omtalt ovenfor og vist i de vedlagte tegning-er skal tolkes som illustrative og ikke på en begrensende måte. F. eks. kan anordningen ifølge den foreliggende oppfinnelse anvendes til å rette inn over- og underkonstruksjoner forskjell-ige fra dekk og understell under sammenføringsoperasjoner.

For å illustrere kunne anordningen ifølge den foreliggende oppfinnelse anvendes til å rette inn en off-shore lasteterminal for en tanker med'sin basis, til å rette inn dekket av en strekkstag-plattform med en strekkstag-underkonstruksjon som er festet til sjøbunnen, eller til å rette inn dekket av en gravitasjonsplattform med en gravitasjonsbasis som hviler på sjøbunnen. Slike variasjoner, modifikasjoner og detaljendringer er inkludert i den foreliggende oppfinnelses ramme som definert ved de følgende krav.

Claims

1. Anordning for å rette inn en overkonstruksjon med en underkonstruksjon som er festet eller hviler på sjøbunnen, hvor overkonstruksjonen bæres av et flytende fartøy, karakterisert ved at den innbefatter: a) et antall utliggende fjærer som forløper vertikalt nedad fra overkonstruksjonen: og b) et antall sokler festet til underkonstruksjonen hvor hver av soklene er plassert til å motta den nedre ende av en av de utliggende fjærer, hvor hver av soklene innbefatter: i) en basis:, ii) et mottagende element anordnet til å motta den nedre ende av en av de utliggende fjærer, hvilke mottagende element er festet til basisen på en måte som tillater det mottagende element å vippe i respons til påførte sidekrefter til det mottagende element over dets nedre ende, men som ikke tillater det mottagende element å vippe i respons til påførte sidekrefter til det mottagende element ved sin nedre ende; og iii) et elastisk element plassert rundt det mottagende element, hvilke elastiske element er anordnet til å påføre en gjenopprettingskraft til det mottagende element når det mottagende element vipper.

2. Anordning ifølge krav 1, karakterisert ved at hver utliggende fjær innbefatter et over-rør.

3. Anordning ifølge krav 1, karakterisert ved at det innbefatter innretninger for å heve og senke de utliggende fjærer i forhold til overkonstruksjonen.

4. Anordning ifølge krav 1, karakterisert ved at det mottagende element har en åpning som forlø per vertikalt derigjennom, hvilke åpning er anordnet til å motta den nedre ende av en av de utliggende fjærer, hvor åpningen er bredere ved sin øvre ende, og smalere ved sin nedre ende, idet den nedre ende av åpningen er noe større enn den ytre diameter av nedre ende av den utliggende fjær.

5. Anordning ifølge krav 4, karakterisert ved at det mottagende element er en sylinder med sin lengdeakse forløpende i vertikal retning og som har et ytre stivt parti og et indre elastisk parti.

6. Anordning ifølge krav 5,ka"rakterisert ved at basisen har en åpning som forløper vertikalt derigjennom som tilater den nedre ende av den utliggende fjær å passere gjennom basisen etter passering gjennom det mottagende element.

7. Anordning ifølge krav 6, karakterisert ved at elastisk element innbefatter et antall elastiske sylindre, hvor hver av de elastiske sylindre har sin lengdeakse forløpende i vertikal retning.

8. Anordning ifølge krav 7, karakterisert ved at antallet av elastiske sylindre er sammensatt av seks elastiske sylindere og hvor hver av de elastiske sylindere og mottagende element har i hovedsak den samme ytre diameter .

9. Anordning ifølge krav 1, karakterisert v e d et antall tapper festet til den nedre ende av det mottagende element og et antall klammere festet til basisen hvor hver av klammerne er plassert til å korrespondere med en av tappene, og innbefatter videre et antall elastiske puter, hvor hver av de elastiske puter er plassert mellom en av klammerne og en av tappene, hvilke klammere, tapper og elastiske puter er anordnet til å sikre det mottagende element til basisen på en måte som tillater det mottagende element å vippe i respons til sidekrefter påført ved mottagende element over dets nedre ende, men som ikke tillater det mottagende element å vippe i respons til sidekrefter påført det mottagende element ved sin nedre ende.

10. Anordning ifølge krav 1, karakterisert ved at det innbefatter et stivt hus som omgir det elastiske element.

11. Anordning for å rette inn et integrert dekk med et understell som er festet til sjøbunnen, hvor dekket bæres av et flytende fartøy, karakter"isert ved at anordningen innbefatter: a) et antall utliggende fjærer som forløper vertikalt nedad fra dekket, hvor hver av de utliggende fjærer innbefatter et stålrør; b) innretninger for å heve og senke de utliggende fjærer i forhold til dekket; c) et antall sokler festet til understellet, hvor hver sokkel er posisjonert til å motta den nedre ende av en av de utliggende fjærer, <:> idet hver sokkel innbefatter: i) et sylindrisk mottagende element som har sin lengdeakse forløpende i vertikal retning og har en bredere indre diameter ved sin øvre ende, og en smalere indre diameter ved sin nedre ende, hvilke smalere indre diameter er noe større enn den ytre diameter av den nedre ende til den utliggende fjær, hvilke mottagende element innbefatter et ytre stivt parti og et indre elastisk parti; ii) en basis med en åpning som forløper vertikalt derigjennom som tillater den nedre ende av den utliggende fjær å passere gjennom basisen etter passering gjennom det mottagende element; é iii) et antall tapper festet til den nedre ende av det mot tagende element; iv) et antall klammere festet til basisen, hvor hver av klammerene er posisjonert til å korrespondere med en av tappene; v) et antall elastiske puter, hvor hver av de elastiske puter er plassert mellom en av klammerene og en av tappene, hvilke klammere, tapper og elastiske puter er anordnet til å feste det mottagende element til basisen på en måte som tillater det mottagende element å vippe i respons til påførte sidekrefter til det mottagende element over dets nedre ende, men som ikke tillater det mottagende element å vippe i respons til påførte sidekrefter til det mottagende element ved dets nedre ende; vi) et antall elastiske sylindere plassert rundt det mottagende element, hvor hver av de elastiske sylindere har sine lengde-akser forløpende i vertikal retning, hvilke elastiske sylindere er anordnet til å påføre en gjenopprettingskraft til det mottagende element når det mottagende element vipper; og vii) et stivt hus som omgir de elastiske sylindre.

12. Anordning ifølge krav 11, karakterisert ved at antallet elastiske sylindere er sammensatt av seks elastiske sylindere og at hver av de elastiske sylindere og mottagende element har i hovedsak den samme ytre diameter.