NO862570L - Forbedret kollagenpoelseskinn. - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører et 'foAedf^e^kollagenpøWskinn j pg—en— fxeinYangsnTåte"-for f r em^titl mg^av-skinflet, [j

Rekondisjonertn/ kollagen benyttes i stor grad for fremstilling av rørformede pølseskinn. Kollagenet som benyttes i disse skinnene er vanligvis avledet fra lærhudlagetVbksehud. Oksehuder bearbeides for å fjerne kollagenfibrer eller fibriller fra hudene, vanligvis ved en syre-svellingsprosess. Syregelen som dannes ved denne prosessen ekstruderes deretter til et skinn og nøytraliseres ved injeksjon av gassformig ammoniakk eller ved kontakt med en flytende saltoppløsning. Skinnet vaskes i vann for å fjerne nøytraliseringssaltene og behandles deretter med kryssbindingsmiddel og myknes. Eksempler på slike prosesser er beskrevet i U.S. patentene 3,535,125 og 3,821,429. Selv om slike skinn har vært kommersielt vellykkede er de beheftet med viss ulemper. Disse ulempene er forbundet med den kjemiske naturen av kollagenet. Etter som kollagen er en hydrofil polymer av aminosyrer er det istand til å absorbere store mengder fritt vann og svelle. Omfanget av kollagenets evne til å svelle og til å danne geler er spesielt avhengig av to faktorer. Disse er pH for gelen og de kjemiske behandlingsprosessene som kollagenet har vært underkastet før geldannelsen. Prosesser som garving eliminerer visse hydrofile rester i kollagenet og endrer svellingsegen-skapene for det naturlige kollagenet. Skinn fremstilt fra garvede huder,

eller huder som er avhåret med kalk, har en tendens til å absorbere vann fra kjøttemulsjonene som de fylles med. Det absorberte vannet hydrerer skinnet, skinnet blir opakt, derved blokkeres transmisjonen av kjøttfarger gjennom skinnet. Transparente skinn er mer akseptable for kjøtt-industrien, idet disse klarere viser kjøttfargen for kjøttemulsjonen. Det er mulig å forbedre gjennomskinneligheten av skinnet ved å anvende kjemiske kryssbindingsmidler for å gjøre skinnet mer vannresistent. Slike midler har imidlertid en tendens til å gjøre skinnet seigere og derfor vanskeligere å tygge.

En annen egenskap ved kollagenskinnet som kan forbedres er skinnets tendens til å lekke. Lekkmg| er passasje av store mengder fuktighet fra kjøttemulsjonen gjennom skinnet) og- det har en tendens til å danne perler på overflaten av skinnet. Lekking er uønsket, fordi det ikke er attrak- - tivt for kunder å velge slike pølser i detaljvarehandlé^n, og fordi det

Viktig informasjon

Av arkivmessige grunner har Patentstyret for denne allment tilgjengelige patentsøknad kun tilgjengelig dokumenter som inneholder håndskrevne anmerkninger, kommentarer eller overstrykninger, eller som kan være stemplet "Utgår" eller lignende. Vi har derfor måtte benytte disse dokumentene til skanning for å lage en elektronisk utgave.

Håndskrevne anmerkninger eller kommentarer har vært en del av saksbehandlingen, og skal ikke benyttes til å tolke innholdet i dokumentet.

Overstrykninger og stemplinger med "Utgår" e.l. indikerer at det under saksbehandlingen er kommet inn nyere dokumenter til erstatning for det tidligere dokumentet. Slik overstrykning eller stempling må ikke forstås slik at den aktuelle delen av dokumentet ikke gjelder.

Vennligst se bort fra håndskrevne anmerkninger, kommentarer eller overstrykninger, samt eventuelle stemplinger med "Utgår" e.l. som har samme betydning.

også derved tilveiebringes fuktighet som tillater forskjellige mikro-organismer å gro på overflaten av skinnet, hvilket fører til ødeleggelse av pølsen.

De følgende patentene beskriver anvendelsen av kollagen avledet fra svinehud. U.S. patent nr. 4,196,223 beskriver en fremgangsmåte for fremstilling av pøllskinn fra svinehud. Kollagenet fremstilles fra svinehuden ved at svinehudene svelles med fortynnet saltsyre, hudene nedmales og den nedmalte svinehuden homogeniseres til en gel som deretter ekstruderes. Skinnet som fremstilles ved denne fremgangsmåten har ikke tilstrekkelig styrke til å kunne anvendes med kommersielt fylleutstyr.

Kanadisk patent nr. 695,243 beskriver fremstillingen av et vann-dispergerbart kollagen fra nye svinehuder til dannelse av et vann-dispergerbart kollagen som kan være nyttig som en dyppebelegging. Produktet fra dette patentet er ikke et pølseskinn.

Foreliggende oppfinnelse tilveiebringel et forbedret kollagenpølseskinn som ekstruderes fra en gel inneholdende en blanding av oksekollagen og en gel _aylede t fra___sal-tvanfrs-*^e4c8g^ért svinchTid—1^ Kollagenskinnet feemstilt ved fremgangsmåten} ifølge foreliggende oppfinnelse har betydelig bedre klarhet og lekkasje-egenskaper enn skinn fremstilt fra 100% oksekollagen, men er, når det gjelder styrke og mørhet, ekvivalent med skinn av 100% oksekollagen. ;Kollagenskinnet ifølge foreliggende oppfinnelse ekstruderes fra en gel som inneholder både oksekollagen og surgjort saltvanns-ekstrahert svinehud. Den ekstruderbare gelen kan fremstilles ved å blande nedmalt, surgjort saltvanns-ekstrahert svinehud og nedmalt bufret okselærhud og syresvelle de blandede materialene slik at det dannes en ekstruderbar gel eller ved å fremstille separate geler og blande gelene, slik at det dannes en enkelt ekstruderbar gel. I et hvert tilfelle benyttes den fremstilte gelen deretteH^å ekstrudere skinnet ved anvendelse av utstyr som er velkjent innen teknikken. Bearbeidelse etter ekstrudering av huden ff-øfg^) foreliggende oppfinnelse er identisk med etter-ekstruderings-prosessene som benyttes ved bearbeidelse av et skinn som er fremstilt med en gel av 100% oksekollagen. Etter-ekstruderingsbearbeidelsen som kan benyttes med foreliggende geler er beskrevet i U.S. patent nr. 3,525,125. ;Frisll^ svinehud vil i tillegg til kollagen inneholde noen karbohydrat - materialer og 15 til 25% fett. Den kan også inneholde små mengder ikke-kollagenholdige proteiner. For formålene med foreliggende be-skrivelse og krav benyttes betegnelsen "surgjort saltvanns-ekstrahert svinehud" til å definere materialet som tilsettes til oksekollagenet Ived-utførolsen—a-v—foreliggende uppfimieis-e\ og som bearbeides ved prosessen som beskrives nedenfor. Som angitt ovenfor vil gelen av den surgjorte saltvanns-ekstraherte svinehuden innbefatte annet materiale enn kollagen. Det antas at utelatelsen av garvebehandlingen såvel som nærværet av normale hudbestanddeler (dvs. karbohydratmateriale, fett og ikke-kollagenholdig protein) i skinnproduktet resuterer i det forbedrede skinnet ifølge foreliggende oppfinnelse. Svinehuder avledet fra nyslaktede svin anvendes som kilden for den surgjorte saltvanns-ekstraherte svinehuden. De foretrukne kildene for huden er buken, fetryggen og skinken av slaktet. Huden fra bukdelen av dyret er mest foretrukket. Huden rensels innledningsvis for alt synlig vedhengende kjøtt, sener, muskler og/eller fett, generelt ved mekanisk separasjon fra det underliggende vevet ved hjelp av en avhudingsinnretning, hudtrekker eller ved fjernelse med hånd. -Huder for denne prosessen må være valgt slik at man unngår de med tydelige, alvorlige vevsdefekter så som vorter, parasitter, sår, omfattende arrdannelse, dehydrering eller forfrysning. Hudene plasseres i et bad som inneholder xn mettet oppløsning av natriumklorid. Hudene holdes ved en nedkjøl^ temperatur, fullstendig neddykket i saltvannsopløsningen eller den mettede saltoppløsningen, i ca. 24 timer med kontinuerlig omrøring. Blandingen omrøres enten mekanisk med et roterende blad eller ved å innføre en luftspreder i blandingen. Etter en holdetid på 24 timer tilsettes ytterligere fast natriumklorid til badet i en mengde som er lik 10% av saltet som opprinnelig ble benyttet i badet. Hudene forblir neddykket i en overmettet saltoppløsning i ytte^||gere 24 timer under konstant omrøring. Hudene kan forbli i saltvannsbadet i opp til 72 timer uten negative virkninger. Den over-mettede saltvannsoppløsningen fjerner en betydelig mengde av fettet fra hudene, og fjerner også det ikke-kollagenholdige, oppløselige proteinet fra hudene. Hudene holdes deretter i 5 til 21 dager i nedkjølt tilstand mens saltene og vannet drypper fra hudene. Den foretrukne lagringsperioden er 5-7 dager. Betydelige endringer finner sted i vevet som et resultat av ekstraksjonen og lagringen. F.eks. øker pH, men protein, karbohydrat, fri ammoniakk, aminosyrer, nukleotider, naturlige vev-burersalter og overflødig fett gjøres oppløselig og spyles bort ved dryppetørkingslagringen i nedkjølt tilstand. Tabell I sammenfatter de omfattende sammensetningsendringene som frembringes i ny svinehud når den omvandles til en funksjonelt viktig bestaddel i geler for pølseskinn. ;Etter at saltene er dryppet fra hudene, vaskes huden med strømmende vann i ca. 4 timer ved romtemperatur. Hudene vaskes inntil ledningsevnen for det brukte vaskevannet er lik ledningsevnen for det inngående vaskevannet, og ingen flere salter fjernes fra hudene. ;Hudene underkastes deretter surgjøringsprosessen. Surgjøringsprosessen fjerner ytterligere uønskede materialer fra svinehudene og stabiliserer svinehudene mot nedbrytning ved lagring. Hudene plasseres deretter i en tank eller en trommel av typen som anvendes i garverier og surgjøres og ekstraheres videre med en sur oppløsning ved en pH på fra 3 til 5. En pH på 4,5 ± 0,2 er foretrukket. Syren er sitronsyre, og natriurnsitrat anvendes som en buffer. Vektforholdet mellom oppløsning og hud er fra 2:1 til 4:1. Hudene holdes i bufferen i mellom 6 og 12 timer, fortrin-nsvis 8 timer, og vaskes igjen for å fjerne gjenværende syre fra hudene. Vaskingen fortsettes inntil oppløsningsledningsevnen for det utgående vaskevannet er lik oppløsningsledningsevnen for det inngående vaskevannet. Det siste vaskevannet tjener til ytterligere å ekstrahere^sitrat og varinoftføselige komponenter i hudene som kan påvirke den fullstendige utnyttelsen av hudene i skinnfremstillingstrinnet. ' følle surgjorte og vaskede hudene lagres ved 2°C ± 1"C i 1-21 dager for å tillate avkjøling og fullstendig likevektsinnstilling av pH i hudene. Den foretrukne lagringstiden er 5-6 dager. ;De surgjorte saltvanns-ekstraherte hudene prepareres for anvendelse i skinnfremstillingstrinnet ved at de kuttes i deler på 3,23 til 25,81 cm^ og redtjlres til masse ved å føres gjennom en kjøttkvern med huller på 0,64 cm. Det er viktig å holde hudmaterialet under 20'C under ned malingen. Dette kan gjøres ved å tijsfl^tte tørris til hudene etter som de tilføres til kvernen. Hud som er behandlet og preparert på denne måten er egnet for anvendelse ved fremstilling av pølseskinn dersom den holdes ved 2°C ± 1°C i 0-10 dager. Den foretrukne lagringsperioden er 0-5 dager. ;Den fint nedmalte huden svelles med en syre, så som saltsyre eller melkesyre, slik at det dannes en ekstruderbar gel. Fremgangsmåten for fremstilling av gelen med den surgjorte saltvanns-ekstraherte svinehuden er generelt identisk med fremgangsmåten som anvendes ved fremstilling av geler fra oksekollagen. ;Fremstillingen av kollagengelen fra oksehuden er generelt den prosessen som tidligere har vært anvendt for å fremstille slike kollagengeler. Fremgangsmåten kan eksemplifiseres ved U.S. patentene 3,535,125 og 3,821,429. En tyi$k prosess er beskrevet i detalj nedenfor. ;Huder fra nyslaktede dyr ble innveid og plassert i porsjoner på 2.700 kg. De vaskes i 3 timer i kontinuerlig rennende vann ved en temperatur på 20°C til 21 °C. ;Til et rørekar med egnet kapasitet tilsettes det 6.130 kg vann og de 2.700 kg'ene vaskede huder. 22 kg natriumkarbonat tilsettes til karet og røreskovlen kjøres ill/2 time. 54 kg natriumsulfahydrat tilsettes deretter og røreskovlen kjøres i ytterligere 1 time, hvoretter 8 kg natriumsulfitt tilsettes. Røreskovlen kjøres i 15 minutter før ytterligere 54 kg natriumsulfat, pluss 81 kg hydrert kalk tilsettes. Etter denne tilsatsen kjøres røreskovlen i 6 1/2 time. ;Ved avslutningen av denne tiden tømmes karet for kjemisk oppløsning og hudene vaskes i rennende vann av 21" C i 3 timer. De fjernes deretter for en første kjøttfjerning. ;De avkjøttede hudene føres tilbake tiljrørekaret, vaskes rene med brønn-vann ved 15 °C og avdryppes. Rørekaret fylles igjen med 6.130 kg vann og 22,5 kg natriumbikarbonat, pluss 81 kg hydrert kalk. Røreskovlen kjøres i 12 til 18 timer. ;Hudene fjernes fra karet og, etter eventuelt påkrevet trimming, splittes de på en lærsplittemaskin, slik at narvlaget separeres fra lærhuden. ;Lærhudlaget tilpasses (splittes i halvdeler), gis en andre avkjøttingsprosess og plasseres i en trommel for en endelig 30 minutters vasking med brønnvann. Et typisk utbytte av lærhud er 700 kg. ;Okselærhud-kollagenlaget, fremstilt som ovenfor, må bufres til pH 4,6 før ;ir ;det kan behandles videre, slik at det blp egnet for anvendelse ved fremstilling av kollagenskinn. Bufringen utføres ved følgende fremgangsmåte: En stor trommel av fiberglass (kapasitet 2.000 kg) fylles med 700 kg lærhud-kollagen fremstilt som beskrevet ovenfor. ;1.120 kg temperert vann (20°C) og 3,5 kg ammoniumsulfat tilsettes, og trommelen roteres i 1 time og 50 minutter. ;Behandlingsoppløsningen fjernes, trommelen fylles på nytt med de samme vektmengdene vann og ammoniumsulfat, og huden behandles videre i et andre tidsrom på 1 time og 50 minutter. ;Ved avslutningen av denne tiden fjernes behandlingsoppløsningen, lærhuden vaskes i rennende vann med temperert vann i 2 1/2 time ved anvendelse av en strømningshastighet på 120 liter vann/minutt. ;Etter fullstendig tømming fylles trommelen med 1.120 kg temperert vann (206 C) hvortil det er tilsatt 4,9 kg sitronsyre og 616 kg natriumsltrat. Trommelen roteres i 12 til 14 timer. ;Periodiske pH-målinger (hver annen time) foretas i bufferoppløsningen. Sitronsyretilsatser utføres etter behov, basert på resultatene av disse forsøkene slik at pH opprettholdes ved 4,6. ;Ved avslutningen av bufferbehandlingen vaskes den bufrede lærhuden for å fjerne gjenværende ^itrat før den lagres under nedkjøling inntil bruk. ;Den oppnådde lærhuden skjæres i stykker på 3,23 til 25,81 cm^ og reduseres til en masse ved at disse stykkene føres gjennom en kjøttkvern. Prøvene føres gjennom kjøttkvernen tre ganger, slik at hver suksessiv passasje medfører en finere nedmaling. Den første og andre pasaVjen gjennomføres med henholdsvis 18 og 8 mm hull, og den endelige nedmalingen foregår gjennom hull med diameter 1,5 mm. Under nedmalings-prosessen holdes massen ve temperatur under 20 °C. Denne temperaturen kan oppnås ved å tilsette nedknust is til hudene etter som de tilføres til kvernen, eller ved å anvende en nedkjølt kvern. ;Det er funnet å være mest fordelaktig å danne gelen ved å blande den nedmalte, surgjorte saltvanns-ekstraherte svinehuden og den nedmalte okselærhuden i de ønskede andelene og å svelle de blandede materialene med syre slik at den ekstruderbare delen dannes. Det er også mulig, og enkelte ganger raskere, å fremstille individuelle geler, en okselærhudgel og en surgjort saltvanns-ekstrahert svinehudgel, og å blande disse på forhånd fremstilte gelene sammen i ønskede andeler. Med en hvilken som helst av fremgangsmåtene for fremstilling av den ekstruderbare gelen inneholder gelen^ifnlgo for eliggende oppfinnelse^ forhold på- jea^ 20% til 50% av den surgjorte saltvanns-ekstraherte svinehuden og 80% til 50% av oksekollagenet. Dersom for store mengder av kollagenet fremstilt fra en saltvanns-ekstrahert svinehud benyttes, vil strekkstyrken for det fremstilte skinnet være for lav til å være tilfredsstillende i stappe-operasjonene som anvendes for fremstilling av pølser. ;I de følgende eksemplene ble "agtronverdier" bestemt som et mål på klarheten eller gjennomskinneligheten av skinnet. "Agtronverdien" ble bestemt ved følgende forsøksprosedyre. Målingene' av klarhet eller gjennomskinnelighet utføres på et "M-500-A agtron" direkte avlesnings-reflektansspektrofotometer. Denne enheten er fremstilt av Magnuson, Inc. "Agtron" spektrofotometeret består av to lyskilder som er gass-utladningsrør for belysning av prøven. Det finnes interferensfiltre for valg av én av fire monokromatiske linjer fra kildene. Det er funnet at foreliggende skinn normalt gir de beste resultatene når de undersøkes på "agtron" med den blå fargemodusen. Ved gjennomføring av forsøket anvendes en "M-300-A" prøveholder og lyskilde sammen med "M-500-A" primærenheten. Skinn fremstilt ifølge de forskjellige eksemplene i foreliggende søknad fylles med varmt vann ved en temperatur fra 21 "C til 27 'C, og endene av skinnene bindes. Skinnlengden er vanligvis ca. 10,16 cm. Diameteren av det vannfylte skinnet et typisk den samme som når skinnet er fylt med en kjøttemulsjon. Et antall skinn plasseres i prøvekoppen. Vanligvis er ca. 7 skinn nok til å fylle koppen. Prøve-holderen av modell "M-300-A" innbefatter en maske som dekker bare det sentrale området av skinnene, slik at hele masken fylles med skinn-materiale. Enheten kalibreres før forsøkene startes. Kalibrerings-prosedyren innbefatter følgende trinn: 1. Instrumentet slås på med fargemodusvelgeren på den blå modusen og får oppvarmes i ca. 30 minutter. 2. Prøvekoppen plasseres over synsområdet, og kalibreringsskiven 00 innføres i enheten. ;3. Nullpunktskontrollen innstilles på en avlesning på "0".;4. Kalibreringsskiven 00 erstattes med kalibreringsskiven 44.;5. Den standardiserte kontrollen innstilles slik at man oppnår en avlesning på "100". ;Prøvene plasseres deretter i prøvekoppen som sikrer at hele synsområdet som eksponeres av masken er fullstendig fylt med vann som inneholder pøNreSskinnforbindelsen<e.>Kalibreringsskiven 00 plasseres deretter over de vannfylte forbindelse i prøvekoppen, og instrumentavlesningen oppnås. ;Lekkasje-egenskapene for skinnet bestemmes ved fremgangsmåten angitt nedenfor. Det anvendes skinnprøver som er 21 dager gamle. En prøve av lengde 17 cm skjæres fra en del av skinnet. Den utskårne prøve gjøres flat og måles slik at en 15 cm lang prøve anvendes i forsøket. Prøven på skinnet fylles og en plugg innføres i den ent enden av prøven av skinnet. Den gjenværende enden av skinnet settes i forbindelse med et vannresei^iar og skinnet fylles med vann. Det kan være nødvendig å løsne pluggen i den ene enden av skinnet for å tillate eventuelle gassbobler å slippe fri. Skinnet plasseres på en forsøksstand. Det vannfylte skinnet forblir på f or søks stand en i 30 minutter. Et stykke innveid filterpapir strykes langS hele overflaten av skinnprøven og forsøksstanden, og filterpapiret veies straks etter at skinnet er avtørket. Lekkasjen defineres som den mengden vann som filterpapiret har absorbert fra overflaten av skinnet. ;Eksempel 1;Preparering av svinehud;Ca. 158,8 kg hud fjernes fra forskjellige deler på slaktet av nyslaktede og avhårede svin. Huden rensels innledningsvis for alt synlig vedhengende kjøtt, sener, muskler og fett, generelt ved mekanisk separasjon fra underliggende vev ved hjelp av en avhudingsinnretning, hudtrekker eller ved fjernelse med hånd. Huden vaskes straks, for å fjerne vedhengende løst ikke-hudmateriale og plasseres i en ekstraksjonsbeholder av rustfritt stål (1.514-1.893 1 kapasitet) som på forhånd er fylt med 278.5 kg av en salt-~(NaCl)- oppløsning inneholdende 74 deler vann og 26 deler salt og innstilt på en temperatur på 4,4°C ± 1,4°C. Saltometeravlesningen er 98-99%. Hele blandingen omrøres ved å innføre en luftspreder i blandingen. Luftsprederen drives med ren, komprimert luft med en strømningshastighet på 150-200 1 pr. minutt. Etter 21 timer har saltometeravlesningen falt til 86-87% og ca. 7,71 kg finfordelt fast NaCl tilsettes til blandingen og omrøring gjenopptas. Etter 30 minutter er saltometeravlesningen 96-98%. Omrøringen fortsettes i 24 timer. Temperaturen av ekstraksjonsbadet holdes ved 4,4° C ± 1,4° C. Hudene ' fjernes deretter frQ^>adet og lagres i en stor plastbeholder (3,54 m^) med en perforert bunn for å tillate avdrypning. Hudene lagres ved 4,4 °C ± 1,4° C i 5 dager. Utbyttet av svinehud ved dette trinnet er 186.6 kg eller 117% av den opprinnelige utgangsvekten. Tabell I sammenfatter sammensetningsendringene for ny hud som en følge av saltekstraksjonsprosessen. Ytterligere endringer i de saltbehandlede hudene som frembringes ved ytterligere ekstraksjon med en sur opp-løsning av sitronsyre og natriunyÉitrat er også gjengitt i tabell I. ;De saltvanns-ekstraherte svinehudene plasseres deretter i en 2.200 liters sylindrisk beholder av den typen som vanligvis benyttes ved behandlings-prosesser i garverier og vaskes for å fjerne NaCl og ekstraherbare komponenter av det opprinnelige vevet. Ca. 1.200 liter ledningsvann tilsettes til beholderen og beholderen roteres med vea^2-3 opm i 4 timer mens en gjennomvasking med ledningsvann av 10"C opprettholdes ved en hastighet på 100 liter pr. minutt. Ledningsevnen av det utgående vaskevannet er lik ledningsevnen av det inngående vannet etter 4 timer, dette viser at vaskingen er fullført. Beholderen tømmes for all væske, og syreekstraksjonen startes på følgende måte. De vaskede, saltvanns-ekstraherte svinehudene surgjøres ved at de\ plasseres i en oppløsning som inneholder natrium^itrat og sitronsyre ved pH 4,5 ± 2. Oppløsning til hudforholdet er 2:1. Oppløsningen inneholder 375 liter vann inneholdende 1,22 kg sitronsyre og 1,10 kg vannfritt natrium^itrat. Beholderen forsegles igjen og roteres i 8 timer, i løpet av denne tiden overvåkes pH kontinuerlig og holdes ved pH 4,5 ± 0,2 ved tilsats av små mengder sitronsyre (0,1-0,3 kg) i intervaller på 1 time, om nødvendig, inntil surgjøringsprosessen er fullført. Beholderen tømmes igjen for flytende komponenter, og hudene vaskes med ledningsvann av 10 "C med en strømningshastighet på 100-200 liter pr. minutt mens beholderen roterer ved 2-3 opm. Vannstrømmen stoppes, hvilket etterlater beholderen fylt til sin kapasitet, mens rotasjonen fortsettes i 1 time. Den endelige vannvaskingen, med den medfølgende tromlingen, tjener til ytterligere å ekstrahere ^itrat og vannoppløselige komponenter fra svinehudene som kunne påvirke den fullstendige utnyttelsen av svinehudene i skinnfremstillingstrinnet. De surgjorte og vaskede svinehudene lagres ved 2°C ± 1°C i 5 dager for å tillate avkjøling og fullstendig likevektsinnstilling av pH i hudene. Det endelige utbyttet av svinehud er 229,5 kg og pH-verdien er 4,5 ± 0,2. Etter at likevektsinnstillingen er fullstendig har svinehudene endret seg betraktelig sammenlignet med de opprinnelige hudene etter slakting, som vist i tabell I. De saltvanns-ekstraherte og surgjorte hudene prepareres for anvendelse i skinnfremstillingstrinnet ved at de skjæres i stykker på 3,23 til 25,8 cm^ og reduseres til masse ved å føres gjennom en kjøttkvern med hull av diameter 0,64 cm. Det er viktig under nedmalingen å holde hudmaterialet under 20 °C. Dette kan oppnås ved å tilsette tørris til hudene etter som de tilføres til denne kvernen. ; Eksempel II;Fremstilling av ekstruderingsmasse;Den finmalte saltvanns-ekstraherte svinehuden svelles med saltsyre og blandes med cellulosefibrer som beskrevet i eksempel V av U.S. patent nr. 3,123,482. Til 47,89 kg av den surgjorte saltvanns-ekstraherte svinehuden (13,88 kg tørt faststoff fremstilt i eksempel I ovenfor) tilsettes 99,6 kg vann ved 12 ± 2°C. Blandingen bearbeides gjennom en skjæremølle medl$y hastighet ("Mikro-cut", fremstilt av A. Stephen and Sons; Hameln (Weser), Tyskland), slik at det dannes en vandig opp-slemming. I en beholder av rustfritt stål er 2,77 kg cellulosefibrer dispergert i 149,4 kg vann. Til dette tilsettes det 0,89 kg 37% saltsyre under fullstendig blanding. Cellulosen og syreblandingen blandes med dispersjonen av den saltvanns-ekstraherte svinehuden som angitt i eksempel V av U.S. patent nr. 3,535,125. Ekstruderingsmassen som oppnås har følgende sammensetning: ; Eksempel III;Til 107,6 kg av nedmalte, avkalkede oksehudpartikler (32,41 g faststoff fra hud fremstilt som i eksempel IV av U.S. patent nr. 3,535,125) tilsettes (tirl 263,8 kg vann ved 12 ± 2°C Blandingen bearbeides deretter videre som i eksempel II ovenfor. ;En cellulosedispersjon fremstilles ved å anvende 6,488 kg cellulose, 395,7 kg vann og 3,83 kg 37% saltsyre. Blandingen av cellulose-syredispersjonen utføres som beskrevet i eksempel V av U.S. patent nr. 3,535,125. Blandingen har følgende sammensetning: ; Eksempel IV;300 kg svellet, surgjort saltvanns-ekstrahert svinehud (fremstilt som i eksempel II) blandes med 700 kg svellet kalk-behandlet kollagen (fremstilt som i eksempel III) i 30 minutter i en stor, konisk blander av "Nauta-typen" (Day Mixing Company, Cincinnati, Ohio). Massen er fullstendig uniform, og komponentene, svinehud og kalkbehandlet kollagen, kan ikke lenger adskilles fra hverandre. Bla^ingen inkuberes i 18 til 24 timer mens den holdes ved 12 ± 2°C Blandingen homogeniseres deretter ved å anvende et totaltrykk på 24.923 kPa gjennom en to-trinns homogeniseringsventil, slik at det dannes en ekstuderbar gel som har følgende sammensetning: ; ; Denne gelen kan ekstruderes ved hjelp av konvensjonelle innretninger, slik at det dannes et skinn som har forbedret klarhet og forbedrede lekkas je-egenskaper. ;Eksempel V;14,58 kg nedmalt, avkalket hud (fremstilt som i eksempel IV av U.S. patent nr. 3,535,125) og 6,25 kg surgjort svinehud (fremstilt som i eksempel I ovenrcor) tilsettes til en rustfri stålbeholder og blandes med 155 liter vann. Blandingen bearbeides gjennom en "Mikro cut". I en rustfri stålbeholder blandes 4,39g cellulose med 2,49 liter 37% saltsyre. Blandingen av cellulose-syredispersjonen med kollagen-svinehudopp-slemmingen utføres som beskrevet i eksempel V av U.S. patent nr. 3,535,125 og blandingen homogeniseres ved å anvende et totalt trykk på 24.923 kPa gjennom en to-trinns homogeniseringsventil. Ekstruderingsmassen som oppnås har følgende sammensetning: ; ; Ekstrudering ;Den homogeniserte ekstruderingsmassen fremstilt som beskrevet ovenfor ekstruderes ifølge eksempel VI i U.S. patent nr. 3,535,125. Skinn som fremstilles med et forhold på 3 deler surgjort svinehud til 7 deler avkalket okselærhud forbedres dramatisk når det gjelder flere egenskaper sammenlignet med skinn fremstilt fra avkalket okselærhud alene (som ifølge U.S. patent nr. 3,535,125). Variasjonen i flatlagt mål er forskjellen mellom den ønskede breddedi#msrfjje*eftT' av det flatlagte skinnet og den virkelige bredden av en skinnprøveT Variasjonen bør være så liten som mulig og er en indikasjon på evnen til å kontrollere diameteren av skinnet. Disse egenskapene er som følger:

Slike dramatiske endringer indusert ved ko-ekstrudering av surgjort svinehud og avkalket okselærhud resulterer i forbedrede stappe-egenskaper (redusert vektvariasjon, nemlig mindre variasjon i flatlagt mål), forbedret holdbarhet (redusert lekkasje) og forbedret forbruker-aksept (forbedret klarhet). Det foreligger inger tvil om at slike forbedringer resulterer i et skinnprodukt av langt større anvendelighet og verdi enn man hittil har kunnet oppnå med okselærhud alene. Fordelene som oppnås ved å anvende svinehud er noe avhengig av mengden som anvendes. F.eks. vil, som vist i tabell II nedenfor, en endring av de relative andelene av svinehud og lærhud i ekstruderingsmassen ifølge eksempel IV, gi variasjoner i klarhet, lekkasje og mørhet som det fremgår av endringene i våt bruddstyrke. Den endelige andelen av svinehud som velges bestemmes i stor grad av fabrikantens behov og anvendelsen ved pølsefremstilling.

Eksempel VI

En serie geler inneholdende forskjellige prosentandeler ekstrahert svinehud og oksekollagen ble fremstilt som i eksempel V og ble dannet til rørformede kollagenpølseskinn. Skinnene ble undersøkt vedrørende "agtron" verdi, bruddstyrke og lekkasjeverdi. Resultatene er gjengitt i tabell II nedenfor.