NO862396L - Fortoeyningsaparat og framgangsmaate for montering av dette. - Google Patents

Description

Oppfinnelsen gjelder en anordning av det slaget som er angitt i innledningen til patentkrav 1, for fortøyning av et fartøy, altså for montering og bruk ombord i fartøyet.

Sjøbasert produksjon av olje i en viss avstand fra land eller i områder som er vanskelig tilgjengelige gjør det ofte upraktisk å føre rørledning på sjøbunnen slik at oljen som utvinnes kan pumpes direkte fra brønnene til land for lagring og/eller ytterligere transport og behandling. Olje utvunnet under slike forhold blir mer hensiktsmessig levert direkte eller over korte mateledninger til et fortøyet transportfartøy, såsom en oljetanker. Fortøyning av et fartøy til sjøs for lenger tid skaper mange problemer, medregnet mulighet for storm på fortøyningsstedet. Det er ønskelig at fortøyningssystemene skal tillate fartøyet og tilpasse seg etter været, slik at det alltid vender mot bølgene, strømmen og vinden. På grunn av risikoen for storm på slike steder er det vanligvis ikke hensiktsmessig å bruke vanlige skipsanker og fortøyningsliner for langvarig fortøyning, på grunn av de store dimensjonene som vil være nødvendig. Et mer stabilt fortøyningssystem for et havgående fartøy, som tillater det å innstille seg etter været ("værvinkles") bruker en svingemekanisme innebygget i fartøyet, for å tillate oppsamling av olje/gass mens fartøyet beveges rundt eller værvinkles (d.v.s svinger)

Ved fortøyning av fartøyer til sjøs er det viktig å oppretteholde en nøyaktig stilling. Betydningen av dette viser seg når en betrakter kravene om stabil avstand til havbunnen f.eks. i forbindelse med oljeboring. Tilknytningen til en undervanns oljebrønn krever også et stasjonært punkt på produksjonsfartøyet, for å unngå unødvendig forlengelse av de fleksible stigerørene.

Forandringen i fartøysstillingen, som ofte kreves ved voervinkling, er også problematisk på den måten at den er vanskelig å oppnå ved vanlige fortøyningssystemer med flere ankre, fordi ankerkjettingene må tas inn og slippes ut for å tilpasses forandringen i fartøyets retning.

På grunn av problemene med å forandre fartøyets retning ved fortøyningssystemer med flere ankre, bruker kjente fortøyningssystemer en sentralt montert svivel som strekker seg fullstendig gjennom skipet fra dekket gjennom og til bunnen av fartøyet. Fortøyningskjettingene strekker seg gjennom svivelen. Når retningen forandres er det nødvendig at fartøyet svinges rundt fortøyningssvivelen til den når ønsket retning, idet svivelen er faststående i forhold til ankrene og havbunnen. Eksempler på slike fortøyningssystemer er beskrevet i US-patentskrifter 3.279.404, 3.602.175, 3.440.671, 3.552.343, 3.620.181, 3.605.668, 3.590.407, 3.279.404 og 3.774.562.

Fortøyningssystemer integrert i fartøyet har vanligvis forutsatt en stor brønn som strekker seg fra dekket gjennom skipsbunnen. På grunn av størrelsen på åpningen må skipet bygges opp spesielt for å gi plass for denne brønnen. Dersom et slikt fortøyningssystem skal monteres på et eksisterende fartøy, er størrelsen på brønnen så stor, at oppbyggingen av fartøyet må analyseres i hvert enkelt tilfelle før innbyggingen. Nødvendigheten av omfattende konstruksjonsarbeid som kreves for å bygge om en eksisterende tanker med en stor, sentral plassert bunn, kan skape uakseptable kostnader og forsinkelser i leveringen av tanken. Omfattende konstruksjonsarbeid er nødvendig fordi åpningen gjennom dekket og bunnplaten må være forholdsvis store, fra 9 - 18 m. i diameter, for å overføre fortøyningskreftene riktig over på skipsskroget. Nærværet av en slik stor åpning i skroget påvirker tankerens skrogstyrke i lengderetningen negativt og krever ofte betydelige modifikasjoner for å oppnå den nødvendige styrken som forlanges av godkjennings-myndighetene. I tillegg vil de betydlige forsinkelsene som oppstår på grunn av konstruksjonsarbeidet i noen tilfeller resultere i at tankeren må tas ut av drift for lenge. Konstruksjonsarbeidet er dessuten delvis bortkastet, fordi det gjennomføres for et fartøy med en bestemt oppbygning.

Fordi en slik svingemekanisme må utvikles med et bestemt fartøy i tankene, kan en universal utforming som omfatter flere kompromisser skape betydelig begrensninger i fleksibiliteten med hensyn til å oppta fortøyningsvirer med forskjellige diameter og forskjellige mengder og størrelser på stigeledninger, såfremt standardutformingen ikke omkonstrueres for det mest ytterligående tilfellet. Fordi et slikt fortøyningssystem må utformes spesielt for hvert fartøy, kan ikke faste tilbud oppnås fra et skipsverft på et tidlig tidspunkt i et prosjekt, på grunn av usikkerheten med hensyn til oppbygningen av fartøyets skrog og hvordan fortøyningssystemet vil påvirke en slik oppbygning.

Oppfinnelsen vil følgelig møte behovet for en familie av flere konstruksjoner som kan tilpasses for vilkårlige prammer, tanker, boreskip, semi-neddykkete enheter eller LNG/LPG-bærere for de bruksforhold som kan oppstå. Denne familien av konstruksjoner kan ha et bredt anvendelsesområde når det gjelder tanker-størrelser, f.eks. fra 50.000 DWT til 300.000 DWT og pass for bruk under forskjellig bruksforhold, f.eks med bølgehøyder fra 9 til 27 meter, og for flere vanndybder, fra f.eks.30 til 9000 meter.En slik serie med konstruksjoner vil være egnet for forskjellige fartøystyper så som prammer for oljelagring, eksisterende eller planlagte boreskip og flytende behandlingsanlegg.

Oppfinnelsens prinsipp:

Oppfinnelsen er beskrevet i den karakteriserende delen av patentkrav 1.

Oppfinnelsen muliggjør utforming av en serie av konstruksjoner som er tilpasset for etter innbygging i eksisterende eller nykonstruerte fartøyer uten vesentlig omkonstruksjon. Den omfatter en forholdsvis slank sentraldel eller sentral svingeenhet som kan monteres gjennom et lite hull i hoveddekket. Den sentrale svingeenheten i følge oppfinnelsen kan lages med en diameter på ca. 3m., hvilket er lavt sammenlignet med diameterområdet fra 9 - 8 m. som er beskrevet ovenfor. Følgelig kan ei rekke konstruksjoner som er egnet for montering på eksisterende fartøyer og som krever bare et lite hull gjennom fartøyet, utformes, testes og tilvirkes før det er kjent i hvilket fartøy systemet skal monteres. Gjentatt konstruksjonarbeid og testing og forberedelsestid forut for den virkelige produksjonen kan reduseres vesentlig.

Ytterligere fordelaktige trekk ved oppfinnelsen vil gå fram av underkravene.

Eksempel:

Oppfinnelsen vil nedenfor bli beskrevet nærmere under henvisning til tegningene, hvor: Fig. 1 viser et skjematisk vertikalt snitt gjennom aksen til brønnen i et fartøy, Fig. 2 viser en alternativ utførelsesform av utslippssystemet for kjetting vist delvis oppsnittet.

Fig. 3 viser et riss av hullene i fig. 1

Fig. 4 viser en del av et planriss ovenfra sett fra linja 4 - 4 i fig 1, mens Fig. 5 viser et delvis oppsnittet riss fra linja 5 - 5 i fig. 1.

I fig. 1 er det illustrert et fortøyningssystem H plassert i et fartøy V med dekk D og bunnplater P. Bunnplatene P strekker seg på kjent måte ned til fartøyets kjøl. Anordningen ifølge oppfinnelsen er satt inn i en åpning i dekket D og i bunnplatene P. Ei rekke skott G avgrenser en hovedsakelig vertikal åpning eller brønn W som strekker seg fra dekket D til bunnplatene P. Fortøyningssystemet H omfatter en nedre svingeenhet A, en midtre svingeenhet B og øvre svingeenhet C. Fortøyningssystemet H ifølge oppfinnelsen omfatter videre en nedre lagerring L og en øvre lagerring U. Fortøyningsutstyr M er forbundet med den øvre svingeenheten C for å hale inn og slippe ut fortøyningskjett ing eller vire 42 slik det vil bli beskrevet nærmere nedenfor.

Som vist i fig. 1. er den nedre svingeenheten A framstillt av stålelementer og har ringform. Den nedre svingeenheten A har en buet ytterflate 10, hvis diameter overstiger diametern på brønnen W vesentlig. Den nedre svingeenheten A omfatter dessuten ei sentral åpning med omtrent samme tverrsnittsareal som brønnen W og ligger vesentlig på linje med denne. Den nedre svingeenheten A omfatter dessuten ei rekke løpehjul 40 (fig. 1 og 5) som hver opptar en fortøyningsvire 42. Løpehjulene 40 er fordelt rundt omkretsen av åpningen 44 slik at hvert løpehjul står opp til enden på et kjettingrør 46.

Selv om brønnen W kan ha rektangulær eller kvadratisk tverrsnitt, er det mulig å la den få sylindrisk ytterflate 12. Den nedre lagerringen L har buet anleggsflate 44, hvis diameter er større enn diameteren på ytterflata 10.

Som fig. 1 og 3 viser har den nedre lagerringen L ei rekke nedre rullesett 16 plassert med jevne mellomrom og elastisk montert på bæreflata 14. Bæreflata 14 holdes fast på plass og hindres i å vri seg av hensiktsmessige støtteelementer 18 forbundet med bunnplatene P opptil bunnen av fartøyet. En detalj ved den elastiske monteringen av rullesettene 16 er vist i fig. 3. Hvert rullesett 16 består av et par ruller 20 på en felles aksel 22. Akselen 22 holdes klar av ei festeplate 26 med en bærebrakett 24. Baksida 28 av festeplata 26 omfatter dessuten et hus 30 med åpen ende, med rektangelformet, kvadratisk eller sirkelformet tverrsnitt. Støtteflata 14 tjener som anleggsflate F for fastgjøring av et elastisk organ 32. Ei rekke bolter 34 strekker seg gjennom bæreplata 26 og inn i støtteplata 14. Boltenes 34 hoder 36 begrenser rullesettets 16 bevegelse radialt innover. Imotsatt retning vil det elastiske organet 32 absorbere støtene som overføres til rullene 20 av den nedre svingeenheten A. En låsemutter (ikke vist) kan også være påsatt hver bolt 34 for å hindre den i å skrues ut av flata F, altså støtteflata 14. Hvert par ruller eller rullesett 16 kan være plassert med 3 - 5 ° mellomrom langs flata F.

De elastisk opplagrete rullesettene 16 ligger an mot en støttering 38 på den nedre svingeenheten A.

Den midtre svingeenheten B består i av ei rekke kjetting-rør 46 som hvert gir plass for en fortøyningsvire 42. Den omfatter dessuten minst ett stigerør 48. Stigerørene 48 er plassert hovedsakelig parallelle med kjettingrørene 46. Den midtre svingeenheten B er plassert i brønnen W og strekker seg fra den nedre svingeenheten A og til den øvre svingeenheten C. Den nedre svingeenheten B er fast forbundet med den nedre svingeenheten A opp til fartøyets V bunnplater P. Kjettingrørene 46 og stigerørene 48 strekker seg fra den nedre svingeenheten A gjennom den midtre svingeenheten B til den øvre svingeenheten C, hovedsakelig parallellt med brønnens W lengdeaksel.

Den midtre svingeenheten B er forbundet med den øvre

svingeenheten C opptil dekket D. Den øvre svingeenheten C er utformet som en ringkonstruksjon med en ytre diameter større en brønnen W. Den øvre svingeenheten C har ei sentral åpning 79 (fig. 4) omtrent med samme størrelse som brønnen W, på

linje med denne. En sirkelformet bærering 60 (fig. 1) er forbundet med dekket D og omskriver åpningen i dekket D dannet av brønnen W. Undersida 62 til den øvre svingeenheten C har ei sirkelformet sliteplate 64 stort sett på linje med boereringen 60. Støtteruller 66 er elastisk montert med innbyrdes avstand på boereringen 60. Opplagringen av støtterullene 66 er som vist i fig. 3. I dette tilfelle vil den fastgående flata F, som er gjenngitt i fig. 3, tilsvare boereringen 60, men andre intervaller kan brukes.

Den øvre støtteringen U omfatter i tillegg til boereringen 60 og støtterullene 66 ei rekke enkeltstående søyler 68 plassert opptil støtterullene 66. Hver søyle 68 er hovedsakelig L-formet og har ei vertikal innvendig støtteflate 70 og ei horisontal, nedovervendt støtteflate 72. Hver søyle 68 vil således omfatte ei vertikal støtteflate 70 og ei horisontal støtteflate 72 som danner en brerestruktur for rullene 74 som skal virke ved løft og siderullene 76. Løfterullene 74 består av ei rekke elastisk montert ruller, hver forbundet med ei horisontal støtteflate 72 på hver søyle 68. Hvert par ruller som danner et rullesett 74, er utformet som vist i fig. 2 og tilsvarende på støtteflata 72. Hvert par ruller i rullesettet 74 er plassert over et par ruller som danner støtterull-sett 66. Den øvre flata 78 til den øvre svingeenheten C omfatter ei ringformet støtteplate 80. Rullesettene 74 ligger an mot denne støtteplata 80.

Hver søyle 68 har ei vertikal anleggsplate 70 som rullesettene 76 er festet til. Rullesettene 76 består av en enkelt rull som er elastisk montert til hver vertikal støtteflate 70 slik det er vist i fig. 3. Selv om en enkelt rull for sidestøtte er vist i forbindelse med hver vertikal støtteflate, skulle det være klart at flere ruller med en felles aksel også kan brukes uten å avvike fra oppfinnelsens prinsipp. Rullesettene 76 ligger an mot ei støtteplate 82 på den øvre svingeenheten C. Søylene 68 på dekket 8 kan være plassert med innbyrdes avstand på 6 - 8 ° slik at de omskriver brønnen W, idet det kan brukes andre avstandsforhold.

Fortøyningsutstyr M plassert over den øvre svingeenheten C kan gi ut og hale inn fortøynigsvire elller kjetting over løpehjulene 50, gjennom kjettingrørene 46 og over ytterligere løpehjul 40, slik at fartøyet ved kan festes til havbunnen med fortøyningsvirer 42.

Alternativt kan løpehjulene 50, som vist i fig 2, elimineres og kjettingrørene 46 kan omfatte en bøyd del 52 som har lengdeaksel orientert som en tangent til et løpehjul 54, som danner en del av fortøyningssystemet M. Som vist i fig. 4 blir en passende vinsj 56 brukt for å hale inn og gi ut fortøyningsvire 42. Vinsjen 56 omfatter en mekanisme (ikke vist) for å samle opp og gi ut fortøyningsvire etter behov. Fortøyningsviren strekker seg fra motoren 56 over løpehjulet 54 og deretter gjennom kjettingrørene 46 som vist i fig. 1 eller 2. Det hydrauliske systemet som finnes på fartøyet (ikke vist) kan brukes for å drive vinsjen 56 eller det kan brukes alternative kraftkilder. Som vist i fig. 1 vil hver kjettingkasse 58 bære en vinsj 56 sammen med et spolhjul 54 og oppsamlet fortøyningsvire 42, etter behov.

Når de tre svingeenhetene A, B og C er plassert på fartøyet slik det er vist i fig. 1, vil fartøyet følgelig kunne svinge om senterlinja i brønnen W, avhengig av værforholdene og tidevannskreftene. De tre svingeenhetene A, B og C forblir hovedsakelig starsjonere mens fartøyet V roterer. Kreftene som overføres til fortøyningssystemet H med de tre svingeenhetene A,B og C, på grunn av vind, bølger strømninger og andre værforhold, med regnet tidevann, overføres gjennom fortøyningsvirene 42, som er festet til havbunnen i et hovedsakelig sirkelformet mønster med senterlinja i brønnen W som sitt senter. Kreftene overføres over fortøyningsvirene 42 til de nedre rullene 16, støtterullene 66, løfterullene 74 og siderullene 76. De nedre rullene 16 motstår sidekrefter som utøves fra fortøyningsvirene 42 mot den nedre svingeenheten A i en retning som står hovedsakelig vinkelrett på senterlinja i brønnen W. Tilsvarenden vil siderullene 76 motstå krefter som utøves fra fortøyningsvirene 42 mot en øvre svingeenhet C vinkelrett på den vertikale aksen. Bølgebevegelse og andre forhold kan skape løftekrefter på den øvre svingeenheten C, som møtes av løfterullene 74. Løfterullene 74 møter krefter på den øvre svingeenheten C som forløper i en retning fra bunnplatene P mot dekket D, hovedsakelig parallelle med senterlinja til brønnen W, mens støtterullene 66 møter krefter på fortøyningsanlegget H som utøves i motsatt retning. Som vist i fig. 1 og 5 overfører løpehjulene 40 krefter fra fortøyningsvirene 42 til den nedre svingeenheten

A.

Når fortøyningssystemet H ifølge oppfinnelsen er aktivt og fortøyningsvirene 42 forbundet med havbunnen under fortøyet, er de tre svingeenhetene A,B og C stasjonære i sideretning i forhold til havbunnen. Fartøyet ved kan svinge fritt om senterlinja til brønnen W. Motstanden mot sidebevegelsen og dessuten begrensningen i bevegelsen i vertikal retning er nødvendig fordi stigerørene 48 er koblet til undervanns oljebrønner. Disse forbindelsesrørene (ikke vist) har bare begrenset grad av fleksibilitet og slakk. Det er derfor viktig å holde posisjon for fartøyet i forhold til brønnposisjon.

De fluidene som produseres av en slik brønn og føres til stigerørene 48 gjennom produksjonsrør (ikke vist) har et forholdsvis høyt trykk. Ei svingekobling (svivel) av kjent slag 84 er montert på den øvre enden av stigerørene 48 og tillater en stiv rørforbindelse mellom de hovedsakelig stasjonære stigerørene 48 og det bevegelige dekket D. Det er fordelaktig å plassere svivelforbindelsen over svingeenheten C istedenfor på toppen av bøyer som tidligere, fordi dette gir lettere vedlikehold på svivelkoblingen 84. På grunn av det høye presset ved slike undervannsbrønner vil dessuten systemer med flere produksjonsrør kreve meget tunge svivelkoblinger, som kan begrense bruken av bøyer for tilkobling til et produksjonsfar tøy.

Ved montering av fortøyningssystemet H ifølge oppfinnelsen på et fartøy eller en pram med en brønn W som strekker seg fra dekket D til bunnplatene P, blir den nedre støtteringen L festet til undersida 86 av bunnplata P. Støtteringen L er plassert slik at den omgir brønnen og strekker seg utefor bunnplatene. Den nedre svingeenheten A plasseres deretter i stilling innenfor støtteringen L. Den midtre svingeenheten B plasseres i brønnen W og forbindes med den nedre svingeenheten A. Støtteringen 60 blir montert på dekket D. Støtterullene 66 blir elastisk festet til støtteringen 60. Den øvre svingeenheten C blir så senket ned på støtterullene 66 og forbundet med den midtre svingeenheten B. Søylene 68 med siderullene 76 og løfterullene 74 blir forbundet med dekket D slik at det dannes kontrakt mellom løfterullene 74 og siderullene 76 og den øvre svingeenheten C. Fortøyningsutstyret M, omfattende kjettingkasser 58 og vinsjer for hver fortøyningsvire 42, blir feste til den øvre svingeenheten C. Svivelkoblinga 84 plasseres over stigerørene 48 i kommunikasjon med disse slik at det kan opprettes stiv rørforbindelse mellom de hovedsakelig stasjonære stigerørene 48 og det bevegelige dekket D. Den nedre svingeenheten 8 kan trenge imidlertidig støtte i den nedre støtteringen L inntil de to svingeenhetene B og C kan tilkobles slik at hele fortøyningssystemet H hviler mot støtterullene 66.

Monteringen av støtteringen L under bunnplaten P og støtteringen U over dekket D tillater bruken av en forholdsvis trang brønn W i fartøyet V. Samtidig kan forholdsvis stort dimensjonerte lager brukes tor rullene 16, 66, 74, 76. Ved å bruke en forholdsvis trang brønn, som kan være så liten som ca. 3 m. i diameter, sammenlignet med 9 - 18 m ved kjente utforminger, kan fortøyningssystemet H på enkel måte innbygges i eksisterende fartøyer, uten behov for vesentlig konstruktiv analyse og/eller omkonstruksjon. Tidsfaktoren er ofte kritisk ved ombygging av eksisterende fartøyer og dersom det må gjennomføres vesentlig omkonstruksjon, kan gjennomførbarheten til et slikt prosjekt komme i fare. Fortøyningssystemet H i følge oppfinnelsen tillater skipsverft å gi hurtig tilbud på ombygginger, fordi vesentlig omkonstruksjon eller konstruktiv vurdering av fartøyet som skal ombygges ikke er nødvendig. Dessuten, ved å plassere den nedre lagerringen L på undersiden av bunnplatene P, vil de nedre rullene 16 være lett tilgjengelige for dykkere for gjennomføring av nødvendige reparasjoner. Ved gjennomføring av prefabrikasjon, kan den virkelige ombyggingstida for et bestemt fartøy reduseres vesentlig, fordi behovet for arbeid i tørrdokk reduseres på grunn av den trange åpningen som kreves for brønnen W.

Claims (10)

1. Framgangsmåte for montering av et fortøyningssystem (H) i et fartøy (V) med en vertikal brønn (W) som strekker seg fra fartøyets dekk (D) til dets bunnplater (P), karakterisert ved at det forbindes en nedre lagerring (L) til undersida av bunnplatene (P), hvilken omgir brønnen, at en nedre svingeenhet plasseres i den nedre lagerringen (L) idet denne svingeenheten har ringform med større tverrsnitt i et plan vinkelrett på brønnens lengdeaksel enn brønnen (W), at det plasseres en midtre svingeenhet (B) i brønnen (W), at den midtre svingeenheten forbindes med den nedre, at en øvre lagerring (U) forbindes med dekket slik at den ligger konsentrisk med brønnen (W) samt at en øvre svingeenhet (C) forbindes med den midtre svingeenheten (B), idet den øvre svingeenheten har ringform med større tverrsnittsareal i et plan vinkelrett på brønnens lengdeakse enn brønnen (W), slik at sammenstillingen av de tre svingeenhetene (A, B, C) bæres og styres av den øvre lagerringen (U) og dessuten styres av den nedre lagerringen (L).

2. Framgangsmåte i samsvar med krav 1, karakterisert ved at monteringen av den nedre lagerringen (L) dessuten omfatter montering av ei rekke rullesett (16) på den nedre svingeenheten (A) i operativt inngrep med ei buet flate (14) på den nedre lagerringen (L) for å motstå sidekreftene som utøves på den nedre svingeenheten (A).

3. Framgangsmåte i samsvar med krav 2, karakterisert ved at de nedre rullesettene (16) monteres elastisk på den nedre svingeenheten (A).

4. Framgangsmåte i samsvar med krav 2, karakterisert ved at monteringen av de nedre rullesettene (16) dessuten omfatter elastisk montering av ruller (20) fordelt langs omkretsen utvendig på den nedre svingeenheten (A).

5. Framgangsmåte i samsvar med krav 4, karakterisert ved at monteringen av den øvre lagerringen (U) omfatter montering av en bærestruktur (60) for ruller, med enkeltstående søyler (68) fordelt rundt omkretsen, idet hver søyle har ei hovedsakelig vertikal (70) og horisontal (72) støtteflat, hvor bærestrukturen (60) blir montert på dekket (D) etter at den øvre svingeenheten (C) er festet til den midtre svingeenheten (B).

6. Framgangsmåte i samsvar med krav 5, karakterisert ved at monteringen av den øvre lagerringen (U) omfatter montering av individuellt elastiske støtteruller (66) med innbyrdes avstand til bærestrukturen (60) forbundet med dekket (D), for å ligge an mot den øvre svingeenheten (C) for dermed å overføre belastninger som utøves på den øvre svingeenheten (C) i retning fra dekket mot bunnplatene (P), hovedsakelig parallellt med brønnens (W) akse.

7. Framgangsmåte i samsvar med krav 6, karakterisert ved at det monteres lufteruller (74) elastisk på hver horisontal støtteflate (72) til søylene (68), idet løfterullene (74) holdes i berøring med den øvre svingeenheten (C) for å fange opp krefter som virker på den øvre svingeenheten i ei retning som strekker seg fra fartøyets bunnplate (P) mot dekket (D), hovedsakelig parallellt med brønnens (W) akse, samt tilsvarende montering av sideruller (76) på hver vertikal støtteflate (70) på hver av søylene (68), idet hver slik rulle (76) står i berøring med den øvre svingeenheten (C) og fanger opp kraftkomponenter som virker på denne vinkelrett på brønnens (W) akse.

8. Fortøyningssystem for et fartøy e.l., med et dekk (D), bunnplater (P), en brønn (W) som strekker seg hovedsakelig vertikalt fra dekket til bunnplatene under fartøyets vannlinje, hvor brønnen er beregnet for oppføring av fortøyningsvirer (42) til vinsjer (56) på fartøyets dekk, karakterisert ved at en nedre lagerring er plassert under bunnplatene (P) slik at den omgir konsentrisk brønnen (W), en nedre svingeenhet (A) som er svingbart forbundet med den nedre lagerringen (L) og har ringform med et større tverrsnittsareal i et plan hovedsakelig vinkelrett på brønnens lengdeakse enn brønnen, en midtre svingeenhet (B) forbundet med overkanten av den nedre svingeenheten (A) og plassert hovedsakelig i brønnen (W), idet den midtre svingeenheten (B) har vesentlig mindre tverrdimensjon enn den nedre svingeenheten (A), en øvre svingeenhet (C) forbundet med den midtre svingeenheten (B) og plassert hovedsakelig over fartøyets dekk (D), med ringform og med større tverrsnittsareal i et plan vinkelrett på brønnakselen enn brønnen (W), fortøyningsutstyr (M) plassert på den øvre svingeenheten (C)med forbindelse på i og for seg kjent måte gjennom de tre svingeenhetene (C, B og A) for forankring av fartøyet til havbunnen, samt en øvre opplagringsanordning (U) montert på dekket (D) konsentrisk om brønnen (W), for å støtte og styre de tre svingeenhetene (C, B og A) og oppta kreftene som påtrykkes systemet fra fortøyningsutstyret (M).

9. Fortøyningssystem i samsvar med krav 8, karakterisert ved at den øvre opplagringen (U) omfatter støtteruller (66) som er enkeltvis elastisk montert på dekket (D) og fordelt med faste mellomrom slik at de ligger an mot den øvre svingeenheten (C) og bærer vekten av de tre svingeenhetene (C, B og A) og fanger opp krefter fra fortøyningsutstyret (M) rettet mot havbunnen hovedsakelig parallellt med brønnaksen.

10. Fortøyningssystem i samsvar med krav 9, karakterisert ved at den øvre opplagringen (U) dessuten omfatter : ei rekke støttesøyler (68) forbundet med dekket (D), idet hver søyle er plassert opptil en av støtterullene (66), idet hver søyle har ei vertikal (70) og ei horisontal (72) flate for lagermontering, elastisk monterte løfteruller (74) på minst en av de horisontale flatene (72) på hver søyle (68), idet løfterullene (74) står i berøring med den øvre svingeenheten (C) for å fange opp løftekrefter som utøves på de tre svingeenhetene (A, B og C) i ei retning hovedsakelig parallellt med brønnaksen, samt elastisk monterte sideruller (76) på minst en av hver vertikal støtteflate (70) på hver søyle (68) i berøring med den øvre svingeenheten (C) for å stå imot krefter som utøves fra fortøyningsutstyret (M) mot den øvre svingeenheten (C) i ei retning hovedsakelig vinkelrett på brønnaksen.