NO852706L

NO852706L - Anordning for behandling av periodontaltilstander.

Info

Publication number: NO852706L
Application number: NO852706A
Authority: NO
Inventors: Todd Van Ness Scantlebury; Jeanne Bok Ambruster; Stephen Edward Campbell
Original assignee: Gore & Ass
Priority date: 1984-07-06
Filing date: 1985-07-04
Publication date: 1986-01-07
Also published as: JPS61122855A; IL75650A0; FI852667L; IL75650A; JPS61502866A; ATE37284T1; ZA855084B; AU2866689A; FI78824B; GB8516019D0; GB8516832D0; FI852667A0; AU2866489A; DK310185A; GR851671B; JPH0519420B2; GB2161080A; AU4139985A; WO1986000517A1; EP0171173B1

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører en gjenstand eller anordning for behandling av periodontalsykdom, spesielt en anordning for inhibering av periodontal-lommedannelse og helbredelse av periodontaldefekter, og fremgangsmåte for bruk av anordningen.

Periodontalsykdom er en sykdom i periodontium, vevene som omgir og støtter tennene. Som vist på fig. 1 på tegningene innbefatter disse vev, gingiva 1, det myke tannkjøttvevet i munnen; tannkjøttepitelet 2, det beskyttende overflatelaget av gingiva som tetter mot tannen der tannen passerer i munnhulen; cementum (ikke vist), et naturlig adhesiv som dekker tannroten; alveolarbenet 3, benet i kjeven som omgir tannroten; og periodontalligamentet 4, forbindelsesvevet som oppeholder og understøtter tannen mellom alveolarbenet og tannroten.

Gingival- eller tannkjøttvevet som omgir en frisk, voksen tann, danner en sulcus 5, hvor det fester seg til tannen. I de tidlige trinn i periodontalsykdom bryter bakteriene ned festet for tannkjøtt- eller gingivalepitelet til tannen og tvinger epitelet til å feste seg på nytt apikalt (mot roten) bort fra infisert vev. Fordi vevet omfattes av sykdommen, er det nye feste svakt.Ytterligere infeksjon beveger på pro-gressiv måte festet apikalt inntil tannen er omgitt av en løs omhylling av sykt tannkjøtt, hvilket skaper en lomme som er mye dypere enn den normale sulcus. Den løse omhyllingen, betegnet en periodontallomme 6, er vanskelig å rense fordi en tannbørste og tanntråd ikke kan nå .bakteriene og plaque som akkumuleres i lommen. Etter hvert som sykdommen utvider periodontallommen, blir cementum, periodontalligamentet og det understøttende alveolarben ødelagt, hvilket etterlater en periodontaleffekt fylt med plaque og bakterier. Til slutt vil tap av understøttende periodontium lede til tap av tannen .

Periodontalsykdom er den mest vanlige sykdom som mennesker kjenner til, idet den angivelelig påvirker 75% av den voksne befolkning og er hovedgrunnen for tap av tenner etter en alder av 35 år. 55 millioner tenner går tapt p.g.a. denne sykdom hvert år i USA. Konvensjonell behandling av perio-dentaldefekter består i forsøk på kirurgisk å endre perio-dontallommemorfologien eller oppnå koronal (motkronen) gjen-festing av tannkjøttet på tannen.

Tidligere forsøk på å korrigere periodontaldefekter med syntetiske materialer har ikke sørget for festing av gingivalvevet til tannen under regulering av epitelets apikalmigrering. Av denne grunn har disse teknikker bare hatt begrenset suksess. Ideelt bør periodontalsykdom behandles ved oppnåelse av et feste av gingivalvevet til tannen som vil stoppe apikalmigreringen av epitel nær det nivå som var aktuelt før sykdommen. Defekten apikalt til gingivalfestet kan deretter leges med de hensiktsmessige periodontalvev.

Ifølge foreliggende oppfinnelse er det tilveiebragt en anordning for behandling av periodontalsykdom, innbefattende en lengde av porøst materiale som kan understøtte inngroing av gingivalforbindelsesvev og hindre den apikale migrering av gingivalepitel, hvor nevnte lengde har et bioforenlig, ikke-porøst basismateriale på en side som kan anbringes i et laminært forhold til en tannoverflate.

Foreliggende oppfinnelse tilveiebringer også en fremgangsmåte for anvendelse av anordningen som er beskrevet ovenfor, hvilken fremgangsmåte omfatter separering av gingivalvevet fra en tannoverflate i et område hvor periodontalsykdom er til stede, festing av anordningen i et laminært forhold til en del av tannens omkrets, og reposisjonerer gingivalvevet rundt tannen og i kontakt med nevnte porøse materiale, med minst en del av det porøse materiale anbragt mellom gingivalvevet og tannen.

Som et resultat av at det porøse materiale er anbragt mellom gingivalvevet og tannen, fylles det porøse materiale med gingivalforbindelsesvev og stopper således den apikale ned-overrettede vekst av gingivalepitel. Som sådant vil arealet som tidligere omfattet periodontallommen, fylles med friskt periodontalvev.

Foreliggende oppfinnelse tilveiebringer ytterligere en gjenstand eller anordning for behandling av periodontalsykdom, innbefattende en lengde av porøst materiale som kan under-støtte inngroing av gingivalforbindelsesvev og hindre apikal migrering av gingivalepitel, hvor nevnte lengde har minst et filament festet til hver av minst to motsatte ender, som tjener til å binde det porøse materiale rundt en tann.

Det har dessuten blitt funnet at bruken av en anordning hvor en første overflate av anordningen er et porøst materiale som kan underholde inngroingen av gingivalforbindelsesvev og hindre den apikale migrering av gingivalepitel og en annen overflate av anordningen er ugjennomtrengelig for oralvev i en fremgangsmåte lik den ovenfor angitte, også resulterer i vellykket behandling av periodontalsykdom. Foreliggende oppfinnelse tilveiebringer således også en gjenstand for behandling av periodiodontalsykdom ved å befordre gingival-vevfesting om en ønsket sulcuslinje, omfattende et element som har første og andre sidestilte overflater som møtes ved en grenselinje, hvilken i det minste delvis kan omslutte omkretsen av en tann som skal behandløes, hvor den første overflaten omfatter et porøst, bioforenlig materiale som kan underholde innoverrettet vekst av gingivalforbindelsesvev og hindre den apikale migrering av gingivalepitel og formet slik at den omgir i det minste en del av tannens omkrets om den ønskede sulcuslinje, idet den porøse overflaten grenser opp til gingivalepitelvevet, hvor den andre overflaten ora fatter et materiale som er ugjennomtrengelig overfor oralvev og utformet slik at den omgir i det minste en del av tannens omkrets apikalt i forhold til den ønskede sulcus-linje, mens nevnte første overflate blir eksponert overfor gingivalepitelvev i området for den ønskede sulcuslinje, idet den ugjennomtrengelige overflaten grenser opp til gingivalforbindelsesvevet.

Foreliggende oppfinnelse tilveiebringer også en fremgangsmåte for behandling av periodontalsykdom, innbefattende

(a) midlertidig separering av gingivalvevet fra en tannoverflate i et område hvor det er periodontalsykdom; (b) fester en anordning i et laminært forhold til en del av omkretsen av en tannoverflate, hvor anordningen omfatter et element som har første og andre sidestilte overflater som møtes ved en grenselinje, hvor grenselinjen i det minste delvis kan omslutte omkretsen til tannen som skal behandles, idet den første overflaten omfatter et porøst, bioforenlig materiale som kan underholde innveksten av gingivalforbindelsesvev og som kan hindre den apikale migrering av gingivalepitel, hvor den første overflaten ytterligere er utformet slik at den omgir en del av tannes omkrets umiddel-bart apikalt i forhold til den ønskede sulcuslinjen, med den porøse overflaten grensende opp til gigivalforbindelses-vevet, og idet den andre overflaten -er- ugjennomtrengelig overfor oralvev og utformet slik at den omgir minst en del av tannens omkrets apikalt i forhold til den første overflaten, hvor den andre overflaten er anbragt slik at etter leging, så blir minst en del av den første overflaten eksponert for gingivalepitelvev i området for den ønskede sulcus--linjen, og hvor den andre overflaten grenser opp til gingivalforbindelsesvevet, (c) reposisjonerer gingivalvevet rundt tannen og i kontakt med anordningen, med minst ett segment av den første delen av anordningen anbragt slik at det blir beliggende mellom gingivalvevet som skal gjenfestes, og tannen.

De medfølgende tegninger illustrerer tre utførelser av oppfinnelsen. På tegningene er: Fig. 1 et mesial-distal (parallelt med kjevebenryggen) tverrsnitt av en frisk, voksen tann og periodontium;

fig. 2 et snitt av gingivalsulcus på fig. 1;

fig. 3 et mesial-distaltverrsnitt av en periodontalangrepet tann med periodontallomme og defekt;

fig. 4 er et mesial-distaltverrsnitt av den syke tannen på fig. 3 reparert ved bruk av foreliggende oppfinnelse;

fig. 5 et tredimensjonalt riss av uniaksialt ekspandert polytetrafluoretylen;

fig. 6 et tredimensjonalt riss av en første foretrukken ut-førelse av en gjenstand eller anordning ifølge oppfinnelsen;

fig. 7 et tredimensjonalt riss av en annen foretrukken ut-førelse av en anordning ifølge oppfinnelsen;

fig. 8 et tredimensjonalt riss av en tredje foretrukken utførelse av en gjenstand ifølge oppfinnelsen;

fig.. 9 et tredimensjonalt riss av en fjerde foretrukken utførelse av gjenstanden ifølge oppfinnelsen, hvor en første del av gjenstanden er porøs og en annen del av gjenstanden er ugjennomtrengelig overfor munnvev;

fig. 9A et tverrsnitt av den fjerde foretrukne utførelsen på fig. 9 tatt langs linjen A-D;

fig. 10 et tredimensjonalt riss av en femte utførelse av anordningen ifølge oppfinnelsen, hvor en første del av anordningen er porøs, og en annen del av anordningen er ugjennomtrengelig overfor munnvev,

fig. 10A et tverrsnitt av den femte foretrukne utførelsen på fig. 10 tatt langs linjen C-D.

En periodontalt syk tann prepareres for reparasjon ved fortrinnsvis å eksponere alle angrepne deler av tannen og periodontium. F.eks. kan en eller flere bukale (mot kinnet) eller linguale (mot tungen) lapper av gingiva 1 trekkes vekk fra tannroten og omgivende ben. Den eksponerte defekten kan deretter renses ved hjelp av konvensjonelle periodontiske teknikker slik som scaling eller utskraping. Topiske antibiotika kan anbringes på de syke stedene for å hemme forme-ringen av bakterier.

En strimmel av porøst materiale (som skal beskrives i detalj nedenfor) anbringes mot tannoverflaten og bør forløpekoro-nalt til det nivå ved hvilket reparasjon av defekten er ønsket foretatt. Det porøse materiale anbringes fortrinnsvis til det nivå på tannen som er beliggende akkurat apikalt i forhold til der det er ønsket at gingivalepitelet (sulcus) skal ende.

Det porøse materiale kan vikles rundt hele tannens omkrets. Det blir fortrinnsvis anbragt rundt den del av tannens omkrets hvor det periodontalevevsfestet har gått tapt p.g.a. sykdommen. Det porøse materiale kan plasseres flatt mot tannflaten. Det porøse materiale rager fortrinnsvis ut fra tannflaten for å dekke eventuelle bendefekter på tannen.

Det porøse materiale bør ligge nært tannoverflaten slik at gingivalepitelet ikke kan passere mellom det porøse materiale og tannoverflaten. Det porøse materiale kan ganske enkelt plasseres mellom gingivalvevet og tannoverflaten eller det kan festes til tannoverflaten.

Det porøse materiale kan fastgjøres til tannoverflaten ved å klebe materialet til tannen med egnede dentaladhesiver. Et egnet dentaladhesiv er ikke-toksisk overfor omgivende vev, det kan danne en adhesivbinding i et åpent oralt miljø, det vil forbli i et tilstrekkelig tidsrom til å tillate at defekten repareres, og det kan danne en binding mellom en porøs overflate og en. tannoverflate. Dentaladhesiver innbefatter, men er ikke begrenset til, sinkeugynol, sink-fosfat, sinksilisiumfosfat, akryl-, glassionomer-, silikat-og polykarboksylatsementer.

Det porøse materiale kan også fastgjøres på plass rundt tannen ved bruk av suturer eller filamenter. Suturer kan benyttes til å surre det porøse materiale til omgivende vev og derved holde det tett mot tannen. Suturmaterialet kan også anvendes til å sammenføye endene av det porøse materiale for å fastgjøre det porøse materiale omkring tannen. Et filamentmateriale kan festes til det porøse materialets ender og benyttes til å binde det porøse materiale rundt tannen. Slike suturmaterialer eller filamentmaterialer må være bioforenlige, dvs. det må være materialer som ikke på skadelig måte påvirker munnvevet. Videre bør sutur- eller filamentmaterialene ikke virke som en .leder for bakterielt angrep og heller ikke bør de resorberes før tilstrekkelig tid har forløpt til å tillate periodontalvevene å fylles i defekten.

Gingivalvev anbringes mot det porøse materiale slik at det porøse materiale skiller en del av gingiva fra tannover flaten. Koronaldelen av det porøse materiale kan strekke seg koronalt til gingivalvevet. Som vist på fig. 4 er det porøse materiale 8 fortrinnsvis fullstendig dekket med gingivalvev, og lar derved ingen del av det porøse materiale være eksponert for munnhulen.

Det porøse materiale kan forbli i munnen hele pasientens levetid. Alternativt kan det porøse materiale fjernes etter en tid som er tilstrekkelig til at periodontalvevet fyller defekten og festes til tannoverflaten.

Gjenstanden for behandling av periodontalsykdom omfatter en lengde av et porøst materiale som kan underholde innvekst av gingivalforbindelsesvev og hindre apikal migrering av gingivalepitel, idet nevnte lengde har et bioforenlig, ikke-porøst. basismateriale på en side som kan anbringes i et laminært forhold til en tannoverflate.

Det porøse materiale bør være fremstilt fra bioforenlige materialer. Det porøse materiale er fortrinnsvis mykt og fleksibelt slik at det vil overensstemme med tannens krum-ning og omgi benet og ikke forårsake vevsnekrose i vevet mot hvilket det plasseres. Egnede bioforenlige materialer som kan gjøres porøse, innbefatter silikoner, polyuretaner, polyetylener, polysulfoner, polyakrylmaterialer, polykarboksylater, polyestere, polypropylener, poly(hydroksyetyl-metakrylater), og perfluorerte polymerer, slik som fluorert etylenpropylen og polytetrafluoretylen.

De ovennevnte materialer kan gjøres porøse ved enhver tek-nikk som er kjent for fagmannen innen området, og som vil gjøre materialene i stand til å underholde innvekst av gingivalforbindelsesvev samtidig som apikal migrering av gingivalepitel hindres, slike teknikker innbefatter sintring av kuler med nøye regulerte størrelser; kombinasjon av materialene med et delvis resorberbart implantat som vil resorbere eller kan bli resorbert, in vivo eller in vitro, slik at det etterlates en porøs overflate, veving eller strikking av fibre for dannelse av et stofflignende materiale; eller bruk av et skummemiddel under bearbeiding slik at det forårsakes dannelse av bobler, og som forlater porene etter hvert som materialet herder.

Det porøse materiale i den foretrukne utførelsen er ekspandert polytetrafluoretylen (ekspandert PTFE). Ekspandert PTFE er et meget inert og bioforenlig materiale som har en omfattende historie når det gjelder medisinsk implanteringsanven-delse. US patenter 3.953.566 og 4.187.390 angår fremgangs-måter for fremstilling av ekspandert PTFE og karakteriserer dets porestruktur. Den porøse strukturen til ekspandert PTFE er videre illustrert på fig. 5. Mikrostrukturen til ekspandert PTFE er en tredimensjonal matrise av knuter 9, forbundet med fibriller 10.

Porestørrelsen til ekspandert PTFE kan karakteriseres ved bestemmelse av boblepunktet og det midlere flyttrykk til materialet. Boblepunkt og midlere flyttrykk måles ifølge American Society for Testing and Materials Standard F316-80 ved bruk av etanol.

Densiteten til ekspandert PTFE bestemmer mengden av hulrom i materialet som kan bli innvokst eller inngrodd med forbindelsesvev. Densiteten til ekspandertPTFE er forholdet for massen av en gitt prøve av ekspandert PTFE til dets volum.

Fibrillengden til ekpandert PTFE er definert heri som gjennomsnittet av ti målinger mellom knuter forbundet med fibriller i ekspansjonsretningen. Selv om fig. 5 illustrerer materialet ekspandert kun i en retning, antas PTFE ekspandert i mer enn en retning å være like anvendelig i oppfinnelsen. For å måle den gjennomsnittlige fibrillengden av ekspandert PTFE, trekkes to parallelle linjer over et mikro-fotografi av ca. 40-50 gangers forstørrelse av materialets overflate slik at fotografiet oppdeles i tre like arealer. Dersom materialet har blitt ekspandert uniaksialt, trekkes disse linjene i ekspansjonsretningen (dvs. i retning av fibrillenes orientering). Ved å måle fra venstre mot høyre foretas fem målinger av fibrillengde langs topplinjen på fotografiet idet man begynner med den første knuten og krysser linjen nær fotografiets venstre kant og fortsetter med etter hverandre følgende knuter som skjærer linjen. Fem ytterligere målinger foretas langs den andre linjen fra høyre mot venstre idet man begynner med den første knuten som skjærer linjen på fotografiets høyre side. Dersom materialet, er ekspandert i mer enn en retning, trekke.?, linjene, og fibrillengder måles som angitt ovenfor, unntatt når en knute ikke er festet med fibriller til en knute som skjærer den trukne linjen. I dette tilfelle blir fibrillengden fra knuten til en knute som danner den minste vinkel med den trukne linjen, målt langs fibrillens aksialoriente-ring. Gjennomsnittet tas for de ti målingene oppnådd ved denne metoden hvorved man får den gjennomsnittlige fibrillengden til materialet.

Materialer med gjennomsnittlige fibrillengder over ca. 60 pm, fortrinnsvis over 100 pm, etanol-boblepunkter på mindre enn ca. 13,8 kPa), fortrinnsvis mindre enn ca. 5,2 kPa, etanol-midlere flyttrykk mindre enn ca. 69 kPa, fortrinnsvis mindre enn ca. 21 kPa, og densiteter mindre enn ca. 1 g/cm3(og fortrinnsvis fra ca. 0,3' til ca. 0,1 g/cm3, fremmer inngroing eller innvekst av forbindelsesvev og er derfor foretrukket for bruk i foreliggende oppfinnelse.

Når ekspandert PTFE anvendes som det porøse materiale, er det foretrukket at en rekke knuter 9 passerer gjennom veggtykkelsen av den ekspanderte PTFE, som illustrert på fig. 5, for å tilveiebringe kanaler for vevsinnvekst og en vegg som er motstandsdykig mot knusing. Ekspandert PTFE uten knuter som passerer gjennom dets veggtykkelse, blir lettere knust av tyggekrefter, hvorved porestørrelsen minskes, densiteten økes, og innveksten gjøres vanskelig. Hovedsakelig forløper en større andel av knutene på tvers av veggens tykkelses-dimensjon. I de foretrukne utførelser anvendes en ekspandert PTFE-gingivalgrenseflate med en veggtykkelse på omkring 1 mm.

Den ekspanderte PTFE kan ha flere konfigurasjoner. Fig. 6 illustrerer en foretrukken forklelignende konfigurasjon. Kragen 11 til det forklelignende element trekkes tett mot tannens omkrets, fortrinnsvis ved å binde endene 12 på kragen sammen med et par filamenter 16 festet til endene 12 av forklekragen. Smekken 13 på forkleelementet anbringes koronalt over bendefekter tilstøtende tannen. Fig. 7 illu-strere en annen foretrukken "krave"-konfigurasjon. Kragen på den ekspanderte PTFE trekkes tett mot tannens omkrets, fortrinnsvis ved å binde endene 14 til kragen sammen ved bruk av ikke viste filamenter. Fig. 8 illustrerer en ytterligere foretrukken "lapp"-konfigurasjon. Fordypningen 15 i lappen, vist på fig. 8, anbringes tett mot tannen, fortrinnsvis ved bruk av suturmaterialet for å binde lappens sider 16 til vevet som omgir tannen.

Det porøse materialet kan behandles eller fylles med biologisk aktive stoffer slik som antibiotika, fibrin, trombin og kollagen. Disse stoffene kan forøke forbindelsesvevdannelse i det porøse materiale og inhibere infeksjon under leging.

Det porøse materiale har et ikke-porøst ryggmateriale på den siden av det porøse materiale som er ved siden av tannoverflaten. Det ikke-porøse materiale hjelper å opprettholde den åpne, porøse strukturen til det porøse materiale. Det ikke--porøse materiale hjelper også tetning av det porøse materiale mot tannoverflaten ved å tilpasse seg uregelmessighetene i overflaten. Egnede ikke-porøse materialer innbefatter de ovenfor angitte porøse materialer og kombinasjoner derav.

Det ikke-porøse materiale kan også anvendes for å feste det porøse materiale til tannoverflaten ved å tjene som en overflate som binder til tannadherende adhesiv. I denne utfø-relse kan et egnet dentaladhesiv, som angitt ovenfor, anbringes på tannen eller den ikke-porøse siden av det porøse materiale før materialet klebes til tannen. I en annen utførelse kan en komponent i et flerkomponentadhesiv inkorporeres i det ikke-porøse materiale. Adhesivet eller de resterende komponenter i adhesivet introduseres umiddel-bart før materialet adheres til tannen.

Foreliggende oppfinnelse tilveiebringer også en anordning for behandling av periodontalsykdom innbefattende en lengde av porøst materiale som kan underholde innvekst av gingivalforbindelsesvev og hindre apikal migrering av gingivalepitel, hvor nevnte lengde har minst ett filament festet til hver av to motstående sider av lengden. Filamentet kan anvendes for å feste det porøse materialet til tannen ved å binde filamentene rundt tannen. Med denne anordning kan det ikke-porøser materialet sløyfes.

Filamentmaterialet må være bioforenlig og bør ikke tjene som en leder for bakterielt angrep. Ytterligere bør filamentmaterialet ikke resorberes før inntil en tilstrekkelig tid har forløpt for periodontalvevet til å ifylles i defekten.

Det porøse materialet kan være formet som et krage-, lapp-eller forkleelement, som angitt i ovenstående utførelse. Det porøse materiale er fortrinnsvis formet som et forkleelement med filamentene tjenende som "forklebånd" som illustrert på fig. 6. Det porøse materiale er fortrinnsvis ekspandert PTFE som beskrevet ovenfor. Filamentmaterialet er fortrinnsvis et ekspandert PTFE-suturmateriale, som også beskrevet ovenfor. Filamentene kan festes til lengden av porøst materiale ved en hvilken som helst metode som gir et feste som kan holde det porøse materiale på plass inntil tilstrekkelig innvekst av periodontalvev har oppstått. Filamentene blir fortrinnsvis bundet eller sydd til det porøse materiale. Dersom både det porøse materiale og filamentene består av ekspandert PTFE, kan de to sammenføyes ved trykk og varme.

Foreliggende oppfinnelse tilveiebringer også en alternativ metode for behandling av periodontalsykdom. I denne alternative metode blir gingivalvevet skilt fra en tannoverflate i et område hvor periodontalsykdom forefinnes. En anordning omfatter et element som har første og andre sidestilte overflater som møtes ved en grenselinje, hvor grenselinjen i det minste delvis kan omslutte omkretsen til en tann som skal behandles, og festes i laminært forhold til en del-omkrets av tannoverflaten. Overflaten omfatter er porøst, bioforenlig materiale som kan underholde innveksten av gingivalforbindelsesvev og som kan hindre den apikale migrering av gingivalepitel. Den første overflaten er utformet slik at den omgir i det minste en del av tannens omkrets rundt den ønskede sulcuslinje, idet den porøse overflaten støter opptil gingivalepitelvevet. Den andre overflaten er ugjennomtrengelig overfor munnvev og er utformet slik at den omgir i det minste en del av tannens omkrets apikalt i forhold til den ønskede sulcus. Den andre overflaten er videre anbragt slik at den etterlater i det minste en del av den første overflaten eksponert for gingivalepitelvev i området for den ønskede sulcuslinjen. Den ugjennomtrengelige andre overflaten har til hensikt å støte opp til gingivalforbindelsesvevet. Sluttlig reposisjo-neres gingivalvevene rundttannen og i kontakt med anordningen slik at i det minste et segment av hver av den første og den andre delen av anordningen anbringes mellom gingival vevet og tannen. Gingivalvevene blir fortrinnsvis reposisjonert slik at hele anordningen er dekket av gingivalvev.

I anordningene som skal benyttes i denne metode, er det meningen at de porøse materialene i den første overflaten er lik dem som er omtalt i detalj i forbindelse med den første metoden for behandling av periodontalsykdom som omtalt tidligere. Det er spesielt foretrukket at det porøse materiale er ekspandert PTFE. Materialer med gjennomsnittlige fibrillengder over ca. 60 pm, fortrinnsvis over ca. 100 pm, etanolboblepunkter på under ca. 13,8 kPa, fortrinnsvis mindre enn ca. 5,2 kPa, midlere etanolflyttrykk mindre enn ca. 69 kPa, fortrinnsvis mindre enn ca. 20,7 kPa, og densiteter mindre enn ca. 1 g/cm3 og fortrinnsvis fra ca.

0,3 til ca. 0,1 g/cm3(forøkerforbindelsesvev-innvekst og er derfor foretrukket for bruk i foreliggende oppfinnelse. Det er også foretrukket at en rekke knuter passerer gjennom veggtykkelsen i den ekspanderte PTFE. Den andre, ugjennomtrengelige overflaten til anordningen skal være et materiale som er ugjennomtrengelig overfor munnvev, men som enten kan være gjennomtrengelig for forskjellige legemsvæsker eller ikke.

Forskjellige materialer kan tenkes for bruk i konstruksjon av den andre overflaten til anordningen. Disse materialer innbefatter et hvilket som helst av de ovenfor angitte porøse, bioforenlige materialer gjort ugjennomtrengelig overfor munnvev. Det skal påpekes at de ugjennomtrengelige materialene bør være bioforenlige i den- forstand at de ikke forårsaker inflammasjon av munnvevet eller reagerer på skadelig måte vev til inhibering av den legende prosess.

I en utførelse kan forskjellige lamineringsmetoder benyttes til å sammenføye den andre overflaten til anordningen med den første overflaten. Bioforenlige adhesiver inkludert polyuretaner eller silikoner kan benyttes for å sammenføye de to overflatene.

I en alternativ utførelse kan porøse materialer egnet for den første overflaten gjøres ugjennomtrengelige overfor munnvev i områder som er ønsket for den nedre overflaten ved enten å belegge eller fylle de ønskede områder med f.eks. silikoner eller uretaner eller komprimere de ønskede områder for å gjøre dem mindre porøse.

I en foretrukken utførelse ■ blir ekspandert PTFE som kan underholde innvekst av gingivalforbindelsesvev, benyttet for den første og den andre overflaten. For å konstruere den andre overflaten gjøres PTFE-materialet ugjennomtrengelig overfor vevsinnvekst i ønskede områder ved anvendelse av varme og trykk. I denne utførelse er den porøse, ekspanderte PTFE i den første overflatenen integrert konstruksjon med den ugjennomtrengelige PTFE i den andre overflaten. Den andre overflaten blir fortrinnsvis formet ved påføring av Plater oppvarmet mellom ca. 300 og 400ocQg presset mot den porøse, ekspanderte PTFE i de ønskede områder. Fordi den andre overflaten er dannet ved å sammenpresse den ekspanderte PTFE i den første overflaten, er det i denne utførelse ikke nødvendig med noe middel for å feste den første og den andre overflaten til elementet.

Anordningen eller gjenstandene for bruk i den alternative metode anbringes i området for den periodontale effekt som angitt ovenfor, idet man passer på å sikre at den første, porøse delen av gjenstanden anbringes koronalt i forhold til den andre, ugjennomtrengelige delen. Denne gjenstand kan festes i området for defekten, om dette er ønsket, med forskjellige bioforenlige limstoffer, suturer, filamenter o.l. som angitt ovenfor. Alternmativt kan en av eller begge av den første og den andre overflaten til gjenstandene benyttet i forbindelse med denne alternative metode, ha et ryggbelegg bestående av enhver av de forskjellige ikke--porøse som tidligere er beskrevet som komponenter i anordningene eller gjenstandene benyttet for utførelse av den første metoden. Som nevnt ovenfor vil et slikt, ryggbelegg tjene til å opprettholde den åpne strukturen til det porøse materiale i den første delen av gjenstanden og hjelpe til å feste gjenstandene i området for defekten.

Fordelen med denne andre metoden er at gjenstanden lett kan fjernes. Etter at ønsket leging av peridontalvevet har funnet sted, blir den første overflaten til gjenstanden, som er inngrodd med forbindelsesvev og har stoppet den apikale migrering av epitel, skilt fra gingiva. Den andre overflaten til gjenstanden kan deretter fjernes på lett måte siden den er ugjennomtrengelig for vevsinnvekst.

Det er generelt meningen at gjenstanden i denne metoden vil bli fjernet fra tannens omkrets ved ca. 4 uker etter implantering, skjønt gjenstanden kan fjernes ved et hvilket som helst tidspunkt når de ønskede periodontalstrukturer har blitt regenerert. Gjenstanden kan også holdes på plass i ubegrenset tid. Gjenstanden inhiberer apikal migrering av gingivalepitel, mens den tillater regenerering av friskt peridontalvev i defekten. Ved fjerning av gjenstanden antas det at periodontalstrukturer vil ha blitt regenerert tilstrekkelig til å tilveiebringe forbedret periodontalhelse for tannen.

Man regner med at gjenstanden for benyttelse i denne metode kan ha en rekke forskjellige konstruksjoner. Generelt gir gjenstanden adgang for gjennomføring av en fremgangsmåte for behandling av periodontalsykdom omfattende (a) midlertidig adskillelse av gingivalvevet fra en tannoverflate i et område hvor peridontalsykdom forekommer; (b) festing av en gjenstand i et laminært forhold til en del av omkretsen til en tannoverflate, hvor gjenstanden omfatter et element som har første og andre sidestilte overflater som møtes ved en grenselinje, hvor grenselinjen i det minste delvis kan omslutte omkretsen til tannen som skal behandles, den første overflaten omfatter et porøst, bioforenlig materiale som kan underholde innveksten av gingivalforbindelsesvev og som kan hindre den apikale migrering av gingivalepitel, nevnte første overflate er ytterligere utformet slik at den omgir en del av tannens omkrets rundt den ønskede sulcuslinje med den porøse overflaten tilstøtende gingivalepitelvevet, den andre overflaten er ugjennomtrengelig overfor munnvev, og utformet slik at den omgir i det minste en del av omkretsen til tannen apikalt i forhold til den ønskede sulcus-linjen, og den andre overflaten er posisjonert slik at den etterlater i det minste en del av den første overflaten eksponert nert for gingivalepitelvev i området for den ønskede sulcus-linjen og den andre overflaten støter opptil gingivalforbindelsesvevet, og (c) reposisjonering av gingivalvevet rundt tannen og i kontakt med gjenstanden, slik at minst et segment av den første delen av gjenstanden er anbragt slik at den ligger mellom gingivalvevet som skal festes på nytt, og tannen. Denne gjenstand kan være av laminær eller integrert integrert konstruksjon, som omtalt ovenfor.

To foretrukne utførelser av denne gjenstand er vist på fig. 9 og 10. På fig. 9 har gjenstanden form av en "poncho". I denne utførelse danner midten 13 av nevnte poncho den første, porøse overflaten og den ytre omkrets 20 av ponchoelementet danner den andre, ugjennomtrengelige overflaten. En spalte 19 eller hull kan utformes i den første delen 18 til gjenstanden slik at gjenstanden kan plasseres over tannen med delen 18 omsluttende tannens omkrets i området for den ønskede sulcus-linje.

I en alternativ utførelse på fig. 10 har gjenstanden en forkleform egnet for dannelse til en krage, hvor den første, porøse overflaten 22 til gjenstanden og den andre, ugjennom trengelige overflaten 24 til gjenstanden er vist. Når gjenstanden som vist på fig. 10 anvendes i den ovenfor omtalte metode, kan suturmaterialet 16 benyttes for å feste gjenstanden rundt tannens omkrets.

Gjenstandene eller anordningene ifølge foreliggende oppfinnelse blir fortrinnsvis sterilisert forut for innføring i en periodontallomme. Anordningene blir fortrinnsvis sterilisert og inneholdes i pakning hvis indre er sterilt.

Følgende eksempler illustrerer oppfinnelsen.

Eksempel 1

Ekspanderte PTFE-forkleformede elementer lik de illustrert på fig. 6 ble implantert hos hunder.

Den ekspanderte PTFE for nevnte elementer ble fremstilt ifølge US patenter 4.187.390 og 3.953.566 som følger: En blanding av PTFE-harpiks i et flytende smøremiddel ble ekstrudert til en rørform. Den ekstruderte rørform ble tør-ket i ca. 96 timer ved ca. 300oC(hviiket fjernet smøre-middelet. Rørformen, holdt ved en temperatur på ca. 1950q(ble deretter strukket ved konstant hastighet langs midtaksen til røret ved en hastighet, på ca. 75% pr. sek. inntil den var omtrent ti ganger dens opprinnelige lengde, hvor listig-heten var definert som og lf = sluttlengde, li = begynnelseslengde og t = total ekspansjonstid. Etter strekking ble røret innspent i lengderetningen og varmebehandlet ved ca. 375oc i ca. 75 sek. Det ekspanderte PTFE-røret ble deretter oppslisset i lengderetningen gjennom dens vegg og lagt flatt. Veggen hadde en tykkelse på ca. 1 mm og hadde knuter passerende gjennom veggtykkelsen. Etanol-boblepunktet for materialet var ca. 3,4 kPa, og det midlere etanolflyttrykket var ca. 6,9 kPa. Den gjennomsnittlige fibrillengden var ca. 200 pm og densiteten var ca. 0,2 g/cm3

Lapp- og kragedelen til forkleelementet ble utskåret fra den ekspanderte PTFE, slik at kragen hadde en lengde på ca. 2 cm og en bredde på 2 mm, og lappdelen raget ut fra kragen med ca. 1 cm. Et 6-0 "Gore-Tex"-ekspandert PTFE-suturfilament, ble ført gjennom hver ende til forklekragen. All montering av forkleelementet fant sted i et renromsmiljø. Forkleelementet ble sterilisert forut for implantering.

Ved implanteringen ble bukale og linguale periosteal-lapper anbragt rundt hundens premolartann. Ca. 2 mm krestalben ble fjernet rundt omkretsen fra tannen for å eksponere en rot-overflate mot hvilken forkleelementet kunne anbringes. Enten en treveggs mesialdefekt eller en enveggs bukaldefekt ble tilveiebragt tilstøtende til tannen ved bruk av bor og meisel. Kragen til forkleelementet ble plassert rundt tannens omkrets med lappelementet posisjonert koronalt over den tilveiebragte bendefekt. Endene til "Gore-Tex"-suturene av ekspandert PTFE ble deretter bundet sammen på siden av tannen motsatt defekten, idet endene til krageelementet ble trukket sammen og forkleelementet ble strammet rundt tannen. Eventuelt overskudd sutur ble skåret av, og gingivallappene ble reposisjonert over forkleelementet ved sying på plass med sutur. Et totale av fem implantater ble plassert i to hunder. En uke etter det kirurgiske inngrep ble implantat-stedene bedømt klinisk. Etter innledende leging viste undersøkelse i alle tilfeller et friskt gigiva festet til forkleelementet og dannet en2-3 mm dyp, normalt ulseende sulcus. I et tilfelle ble en liten del av forkleelementet utilsiktet etterlatt eksponert overfor munnhulen, men alt omgivende vev viste seg å være friskt og leget inn i resten av forkleelementet.

To implantater, inkludert det ovennevnte tilfelle, ble oppnådd ved 20 og 30 dager og bestemt histologisk. Det ekspandertePTFE-krageelement og lappelement viste seg, i alle områder, unntatt det som var eksponert for munnhulen, å være fylt med forbindelsesvev.

Epitelet stoppet tydeligvis sin apikale migrering ved eller direkte koronalt i forhold til den ekspanderte PTFE, og nytt ben hadde fylt de skapte defekter.

Eksempel 2

Ekspanderte PTFE-krageelementer som illustrert på fig. 7 forsynt på ryggsiden med silikon og polyuretan av medisinsk kvalitet, ble implantert i hunder. Silikonet av medisinsk kvalitet og polyuretan ("Cardiomat 610") ble anbragt på den ekspanderte PTFE som et tynt lag og fikk herdes. Den ekspanderte PTFE hadde et etanol-boblepunkt under ca. 5,2 kPa og et midlere etanolflyttrykk under ca. 21 kPa, en gjennomsnittlig fibrillengde over ca. 100 um, en densitet fra ca.

0,3 til<0>,<1><g/cm3>( og en veggtykkelse på ca. 1 mm. Den belagte, ekspanderte PTFE ble oppskåret i strimler (krager) med en bredde på omkring 2 niM og en lengde på 2 cm. Krage--elementene ble sterilisert og implantert på premolare steder ifølge metoden omtalt i eksempel 1 uten å skape defekter. Den silikon- eller polyuretanbelagte bakside til krage-elementene ble anbragt mot tannen, og hvert krageelement ble festet rundt en tann ved å binde dens ender sammen med "Gore-Tex"-sutur av ekspandertPTFE. Fire implantater ble tatt ut mellom 19 og 32 dager etter kirurgisk inngrep med henblikk på histologisk analyse. Undersøkelse av implantatene før uttagning viste en normalt utseende sulcus uten noe

imflammas jon og gingiva festet til krageelementet. Mikroskopisk undersøkelse av implantatet viste at polyuretan- og silikonbeleggene på de fleste steder var direkte liggende inntil tannroten. Den ekspanderte PTFE var fylt med forbindelsesvev og gingivalepitelet hadde festet seg til forbindelsesvevet i krageelementet og tydeligvis stoppet dets apikale migrering.

Eksempel 3

0

Ekspandert PTFE med et uretan-ryggbelegg ble klebet til en hundetann ved bruk av en konvensjonell glassionomer-dental-sement. Den ekspanderte PTFE hadde et etanol-boblepunkt under ca. 5,2 kPa, et midlere etanol-flyttrykk under 5 ca. 21 kPa, en gjennomsnittlig fibrillengde større enn ca. 100 pm, en densitet fra ca. 0,3 til 0,1 g/cm3 og en veggtykkelse på ca. 1 mm. Den ble forsynt med et ryggbelegg av en blanding av glassionomerpulver, "Chembond"-glassionomer-sement, og flytende uretan, "Cardiomat 610"-polymer. Omkring 1,2 cm3 av uretanen ble blandet med ca. 1 g av pulveret og utspredt i et tynt belegg på en side av den ekspanderte PTFE. Belegget fikk herde i ca. 24 timer. Den belagte PTFE ble sterilisert.<5>Et lite stykke av det belagte materiale med en dimensjon på ca. 1 cm x 0,5 cm ble klebet til høyre maksimilare hjørne-tannsroten hos en hund. Etter at en gingivallapp hadde blitt anbragt, ble glassionomersementen blandet i overensstemmelse med fabrikantens instruksjoner og plassert på tannen. Den 0 belagte siden av en ekspanderte PTFE ble presset inn i sementen før sementen hadde herdet, og eventuelt overskudd sement ble fjernet. Etter at adhesivet hadde herdet, ble gingivallappen reposisjonertover den ekspanderte PTFE og festet på plass med sutur.

5

Omtrent en måned etter kirurgisk inngrep ble implantatet tatt ut. Mikroskopisk undersøkelse viste at ryggbelegget ikke hadde forblitt fullstendig festet til tannen, men at den ekspanderte PTFE hadde blitt fylt med friskt, vaskularisert forbindelsesvev. Gingivalepitel viste seg å være festet til forbindelsesvevet, og hadde tydeligvis stanset epitelisk apikalmigrering.

Eksempel 4

Et forkleelement lik det beskrevet i eksempel 1 og to krageelementer lik de beskrevet i eksempel 2, ble ryggbelagt med en tynn linje av enten silikon- eller uretanelastomer. Linjer med en bredde på omtrent 0,5 mm av "Cardiomat 610"--uretan eller silikon av medisinsk kvalitet, ble anbragt fra en sprøyte på den ekspanderte PTFE sammen med lengden av krageelement. Linjene ble anbragt på den side av krageelementet som skulle tilpasses mot tannen. Den ekspanderte PTFE-kragen ble holdt slakk til ca. 75% av dens fulle ut-strukne lengde under påføringen av elastomeren slik at elastomeren etter av kragen var strukket rundt tannen, og endene til kragen var bundet sammen med suturer, holdt kragen mot tannen slik som et elastisk belte holder buksene mot midjen.

Hvert implantat ble sterilisert og implantert på premolare steder hos en hund med lappelementet til forkleelementetdekkende en defekt som beskrevet i eksempel 1 og krage-elementene plassert på steder uten noen defekter. Etter en innledende uke med leging, viste undersøkelse i alle til-fellene friskt gingiva festet til den ekspanderte PTFEdannende en normalt utseende sulcus tilstøtende til tannen. Histologisk analyse viste at epitelet tydeligvis hadde stoppet sin apikale migrering ved eller direkte koronalt i forhold til den ekspanderte PTFE fylt med forbindelsesvev. Nytt ben hadde oppstått i defekten apikalt i forhold til forkleelementet.

Eksempel 5

Ekspandert PTFE ble oppskåret i små lappelementer med en dimensjon på ca. 12 mm x 12 mm som illustrert på fig. 3. Lappelementene hadde et etanol-boblepunkt under ca. 5,2 kPa, et midlere etanolflyttrykk under ca. 21 kPa, en gjennomsnittlig fibrillengde over ca 100 pm, en densitet fra ca. 0,3 til<0,1><g>/<cm3>Qg en veggtykkelse på ca. 1 mm. Etter at gingivallapper hadde blitt anbragt, ble tre veggmesiale defekter tilveiebragt tilstøtende til røttene av to første jeksler hos en hund og den fjerde forjekselen i underkjeven på en annen hund. Lappelementene ble tilpasset over ben-defektene og formet til benkanten med roten til den behandlede tann hvilende i fordypningen på lappelementet. Gingivalflikene ble reposisjonert over lappelementene og festet på plass med sutur. Jekselimplantetene ble tatt ut 19 og 20 dager etter kirurgisk inngrep, og forjekselimplantatet .ble tatt ut 30 dager etter kirurgisk inngrep.

På alle stedene hadde ca. 2 mm ekspandert PTFE vært eksponert for munnhulen tilstøtende til den behandlede tanns mesialside. Histologisk analyse viste at gingivalvev hadde fylt et rom mellom nevnte fordypning i lappelementet og tannen. Nytt ben hadde fylt defektene, og lappelementene hadde tydeligvis inhibert veksten av gingivalvev inn i defektrommet. De deler av ekspandert PTFE som ikke hadde blitt eksponert for omgivelsene i munnen, var leget med friskt, vaskularisert forbindelsesvev. Epitelet hadde tydeligvis stanset sin apikale migrering ved grenseflaten mellom de eksponerte og legede deler av ekspandert PTFE. Denne behandlingsmetoden var ikke helt vellykket fordi gingivalvev greide å vokse mellom lappelementet og tann-overf låtene. Det er mulig å anbringe fordypningen i et slikt lappelement tettere inntil tannen ved å binde lappelementet til tilstøtende vev med suturer eller ved hjelp av andre midler. Et slikt lappelement. kan muliggjøre dannelse av en normal sulcus rundt tannen uten dannelse av gingivalvev mellom lappelementet og tannen eller eksponering av lappelementet for munnhulen. Bendefekten ville bli ifylt med det riktige vevet til periodontium som demonstrert i eksempelet.

Eksempel 6

Ekspandert PTFE ble klebet til en tann ved bruk av akryl-sement. Den ekspanderte PTFE hadde et etanol-boblepunkt under ca. 5,2 kPa, et midlere etanolflyttrykk under ca. 21 kPa, en gjennomsnittlig fibrillengde over ca. 100 pm, en densitet fra ca. 0,3 til0,1 g/cm3fog en veggtykkelse på ca. 1 mm. "Consise"- og "Silar"-sementer ble benyttet. Etter at bukale gingivalfliker hadde blitt anbragt fra den maksilare hjørnetannen hos en hund, ble det laget et innhakk i den eksponerte roten med en dybde på ca. 0,5 mm og en bredde på ca. 2 mm direkte koronalt i forhold til benet som omgir roten fra mesial- til distalsiden av den eksponerte roten. "Silar"-pasta blandet ifølge fabrikantens instruksjoner ble deretter benyttet for å fylle innhakket.

En strimmel av den ekspanderte PTFE, som var blitt sterilisert, ble utskåret i bredde på 2 mm og en lengde som var tilstrekkelig til å forløpe fra den eksponerte rots mesial--til-distalside. "Consise"-harpiksvæsker ble blandet med "Consise"-pastakomponenter og dannet derved en pasta som kunne spredes og klebes på en side av den ekspanderte PTFE-strimmelen. Den pastabelagte siden til den ekspanderte PTFE-strimmelen ble anbragt mot det "silar"-fylte innhakket på roten. Klebemiddelet fikk herde, og gingivalfliken ble reposisjonert over den ekspanderte PTFE-strimmelen og festet på plass med sutur.

Etter 40 dager ble implantatet tatt ut. Den ekspanderte PTFE-strimmelen viste seg å være godt festet til tannen. Epitelet viste seg å ende mot den ekspanderte PTFE, men gingivalvev omgivende og i den ekpanderte PTFE, viste en tydelig avvisende reaksjon overfor klebemiddelet.

Et klebemiddelsystem som ville binde en ekspandert PTFE--strimmel til tannen og som ville være bioforenlig med munnvevet, ville være en mer gjennomførlig behandlingsmodalitet.

Eksempel 7

Poncho- elementer og forkleelementer, som illustrert på figurene 9 og 10, ble fremstilt ved laminering av to struk-turer av ekspandert PTFE. "Gore-Tex"-kirurgisk membran av ekspandert PTFE med entykkelse på 0,1 mM ble skåret i 40 ganger 25 mm rektangler for dannelse av den delen av ponchoelementet og forkleelementet som skulle være ugjennomtrengelige for vevsinnvekst. Ekspandert PTFE som kunne underholde innveksten av gingivalforbindelsesvev og hindre migreringen av gingivalepitel, ble skåret i mindre rektangler, enten 10 x 20 mm, 8 x 20 mm, eller 5 x 20 mm.

Disse mindre rektanglene av ekspandert'PTFE hadde et etanol-boblepunkt under ca. 5,2 kPa, et midlere etanol-flyttrykk under ca. 20,7 kPa, en gjennomsnittlig fibrillengde over ca. 100 pm, en densitet fra ca. 0,3 til 0,1g/cm<3>, og en veggtykkelse på ca. 0,5 mm. De mindre rektanglene ble laminert til den kirurgiske membranen i omtrent midten av de kirurgiske rektanglene ved bruk av et tynt lag av enten bioforenlig uretan- eller silikonadhesiv anbragt mellom de to ekspanderte PTFE-strukturene. Det bioforenlige silikonadhesivet var oppnådd fra Dow Corning Corporation, og det bioforenlige uretanadhesivet var et segmentert polyeterpolyuretan oppnådd fra Ethicon Incorpora-ted .

Etter at adhesivet hadde herdet, ble poncho- og forkle-elementene sterilisert for å forberede implantering i hunder. Under operasjonen ble bukale og linguale periosteal-fliker anbragt rundt hundens for jeksel. Opptil 7 mm av krestalben, ligament og cementum ble fjernet for å danne horisontale defekter med kløftdannelse. Forkle- eller ponchoelementene ble implantert ved det kirurgiske membran-materiale tilskåret slik at det dekket de tilveiebragte defektene. Gingivalflikene ble reposisjonert over det implanterte materiale ved festing av flikene på plass med sutur.

Tilforming av stykkene til enten poncho- eller forkleelementer ble foretatt på tidspunktet for det kirurgiske inngrep ved bruk av skalpell eller skarp saks. Dersom et ponchoformet element skulle implanteres, ble det laget en spalte gjennom laminatet i området for det minste rektangelet av ekspandert PTFE. Spalten ble tilpasset for å passe over kronen på hundens tann og passe tett rundt tannen under sement-emaljeforbindelsen (CEJ). Den ekspanderte PTFE som kunne underholde innvekst av gingivalforbindelsesvev, dannet en krage rundt tannen koronalt i forhold til den kirurgiske membrandel som dannet et skjørt dekkende •defekten. Forkle-elementene ble formet ved utskjæring av en krageform fra det minste, ekspanderte PTFE-rektangelet og en lappelementform fra den kirurgiske membrandelen. Kragedelene hadde utragende fliker som ble viklet rundt tannens omkrets og trukket sammen mot tannen ved hjelp av ab:3orberbar sutur. Krage elemen-tene (som kunne underholde innvekst- av gingivalforbindin- delsesvev ) ble anbragt koronalt i forhold til lappdelen på forkleelementet som dekket defektene.

Omtrent 20-30 dager etter kirurgisk inngrep ble et lite inn-snitt rundt tannen eller, i noen tilfeller, en oppsplittet flik benyttet for å separere vev som hadde vokst inn i den delen av implantatene som kunne underholde innvekst av gingivalforbindelsesvev. Hele implantatet inkludert krageelementer og kirurgisk membran, ble fjernet, og gingivalvev ble anbragt på nytt mot tannen ved hjelp av sutur der dette var nødvendig.

Av åtte impanterte tenner ble to fjernet ved 37 dager, en ble fjernet ved 49 dager, og en ble fjernet ved 61 dager etter kirurgisk inngrep for mikroskopisk undersøkelse. De gjenværende implantater forble in vivo for klinisk bedøm-melse.

Ingen implantatsteder viste noe tegn på inflammasjon og viste normale sulcusdybder. Det var ingen gingivallommer eller andre tegn på apikal epitelmigrering. Tennene var alle faste. I et tilfelle ble en tann som hadde blitt gjort mobil ved defektdannelse ved tidspunktet for kirurgisk inngrep, immobil etter leging, hvilket er bevis på at periodontium hadde blitt regenerert til å understøtte tannen.

Claims

1. Anordning for behandling av periodontalsykdom, karakterisert ved at den innbefatter en lengde av porøst materiale som kan underholde innvekst av gingivalforbindelsesvev og hindre apikal migrering av gingivalepitel, idet nevnte lengde har et bioforenlig, ikke-porøst materiale på en side som kan plasseres i et laminært forhold til en tannoverflate.

2. Anordning ifølge krav 1, karakterisert ved at nevnte lengde har minst ett filament festet til hver av minst to motsatte ender.

3. Anordning ifølge krav 1, karakterisert ved et element som har første og andre sidestilte overflater som møtes ved en grenselinje, hvor nevnte grenselinje i det minste delvis kan omslutte omkretsen til en tann som skal behandles; den første overflaten omfatter et porøst, bioforenlig materiale som kan underholde innvekst av gingivalforbindelsesvev og hindre apikal migrering av gingivalepitel og utformet slik at den omgir i det minste en del av omkretsen på tannen rundt en ønsket sulcus-linje, idet den porøse overflaten støter inntil gingivalepitelvevet; den andre overflaten omfatter nevnte ikke-porøse materiale som er ugjennomtrengelig for munnvev og utformet slik at den omgir i det minste en del av omkretsen til tannen apikalt i forhold til den ønskede sulcuslinje, mens nevnte første overflate får være eksponert for gingivalepitelvev i området for den ønskede sulcuslinje, og idet den ugjennomtrengelige overflaten grenser opptil gingivalforbindelsesvevet.

4. Anordning ifølge krav 3, karakterisert ved at den første og den andre overflaten er utformet i ett stykke.

5. Anordning ifølge krav 3, karakterisert ved at den første og den andre overflaten er en laminær konstruksjon.

6. Anordning ifølge krav 3, karakterisert ved at den første overflaten til anordningen er et bioforenlig, porøst materiale valgt fra gruppen bestående av silikoner, polyuretaner, polyetyler, polysulfoner, polyakrylforbindelser, polykarboksylater, polyestere, polypropylener, poly(hydroksyetylmetakrylater) og perfluorerte polymerer.

7. Anordning ifølge hvilket som helst av de fore-gående krav, karakterisert ved at det porøse materiale er ekspandert polytetrafluoretylen.

8. Anordning ifølge krav 7, karakterisert ved at polytetrafluoretylenen i nevnte første overflate har en gjennomsnittlig fibrillengde på over ca.

60 pm, et etanol-boblepunkt under ca. 13,8 kPa, et midlere etanol-flyttrykk under ca. 69 kPa og en densitet mindre enn ca. 1 g/cm3,

9. Anordning ifølge krav 8, karakterisert ved at polytetrafluoretylenen har en gjennomsnittlig fibrillengde over ca. 100 um, et etanol-boblepunkt mindre enn ca. 5,2 kPa, et midlere etanol-flyttrykk mindre enn ca. 20,7 kPa, og en densitet fra' ca. 0,3 til ca.

0,1 g/cm3

10. Anordning ifølge krav 3, karakterisert ved at den andre overflaten er densifisert polytetrafluoretylen.

11. Anordning ifølge krav 3, karakterisert ved at den har et ikke-porøst ryggbelegg.

12. Anordning ifølge krav 11, karakterisert ved at nevnte ikke-porøse ryggbelegg er polyuretan .

13. Anordning ifølge krav 11, karakterisert ved at nevnte ikke-porøse ryggbelegg er silikon .

14. Anordning ifølge hvilket som helst av de fore-gående krav, karakterisert ved at den har form av en poncho.

15. Anordning ifølge hvilke som helst av de fore-gående krav, karakterisert ved at den har form av et krageelement.

16.A nordning ifølge hvilket som helst av de foregå-ende krav, karakterisert ved at den inneholder et biologisk aktivt stoff.

17. Anordning ifølge hvilket som helst av de foregå-ende krav, karakterisert ved at den ugjennomtrengelige overflaten er forsynt med en adhesiv-komponent.

18. Anordning ifølge krav 17, karakterisert ved at adhesivkomponenten omfatter et glassionomerpulver og uretan.