NO851904L - Innrettingsklemme. - Google Patents

Description

Oppfinnelsen vedrører en utvidbar og sammentrekkbar hydraulisk innrettingsklemme beregnet til å plasseres inne i og ved overgang-en mellom to motstående rørlengder, hvilken klemme kan benyttes til å påvirke og innrette de tilstøtende rørender for innbyrdes tilpassing i den hensikt å foreta en klargjøring for sammensveising av de to rør.

Rør med store diametre, beregnet for bruk som beholdere, tanker, eller rørledningsseksjoner er vanligvis sylindriske på det tids-punkt de fremstilles. Under lagringen, transporten eller en kondi-sjonering for sveising til en annen rørlengde forekommer det imidlertid ofte at rørlengdene får en oval tverrsnittsform. Dersom rørlengdene skal sammensveises med så god tilpassing mellom rør-endene som mulig må de mot hverandre støtende rørlengdeender form-påvirkes slik at de får innbyrdes overensstemmende form. Dette har man tidligere gjort ved å sveise fast ører eller lignende på rørene ved deres ender, slik at man derved ved hjelp av kiler og lignende kan foreta en innstilling av rørendene innbyrdes. Etter at de' to rørlengder er sammenfestet brennes eller slås

ørene av, men denne metode er tidskrevende. Den er også uønsket, fordi den kan gi opphav til varmespenninger i rørene, med tilhør-ende permanente skader.

Det har også vært foreslått ulike typer innvendige innrettings-klemmer som kan innpasses i det ene rør slik at de kan spenne over skjøten mellom dette rør og et annet, lignende rør. Slike klemmer vil nødvendigvis være tunge og uhåndterlige enheter og krever en betydelig innsats og påpasselighet for å bli riktig plassert i forhold til skjøten. Videre vil slike klemmer vanligvis i den utvidede tilstand ha et gap som vil hindre fullt samvirke mellom klemmen og rørenes innerflater, med tilhørende mulighet for feil-innretting i området ved et slikt gap eller sveisegjennomtreng-ning i gapet.

En klemme ifølge oppfinnelsen innbefatter et legeme med et buesegment hvis overflate er beregnet til å spenne over skjøten mellom et par ende-mot-ende lagte rørlengder. I omkretsforlengelsen av segmentet er det på tilsvarende ender av legemet svingbart opplagret to krummede kraftutøvende armer. Armenes andre ender vender mot hverandre. Ved en ende av legemet er det montert en hydraulisk arbeidssylinder som går radialt i forhold til legemet og er tilknyttet de innbyrdes motliggende armender ved hjelp av en kraftmultipliserende leddmekanisme, slik at det ved hjelp av den hydrauliske arbeidssylinder kan bevirkes en radiell ekspansjon og kontraksjon av armene.

Ekspansjonen av armene resulterer i dannelsen av eller økingen av et gap mellom de armender som er koblet til sylinderen. I dette gapet kan det som utfylling settes inn et spennelement. Dette kan reguleres radielt slik at spennelementets radielt ytre flate kan bringes til et nivå i samsvar med nivået til armenes ytterflater. Gapet mellom armene smalner av i retning på tvers av armlengdene og spennelementet er tilsvarende avsmalnet slik at det kan innpasses i gapet selv om gapets lengde varierer.

Klemmelegemet er montert i en ramme som strekker seg i retning fra klemmelegemet og parallelt med røraksen hvor klemmen er inn-satt. Ved den rammeende som vender fra klemmen er det montert flere radielt plasserte hjul beregnet for anleggssamvirke med innerflaten i et rør hvor klemmen plasseres, slik at således klemmen blir selvbærende.

Klemmelegemet er utført med en radielt frem- og tilbakebevegbar vogn hvorpå det er montert kraftdrevne hjul som kan beveges til og fra anleggssamvirke med rørets innerflate. Vognen er koblet til arbeidssylinderen på en slik måte at når armene er trukket innover vil drivhjulene ligge an mot rørets innerflate og under-støtte klemmen slik at den kan bevege seg i rørets lengderetning. Når klemmearmene er beveget utover under påvirkning av arbeidssylinderen vil vognen automatisk ha gått til en stilling i hvilken drivhjulene er trukket vekk fra rørets innerflate. Det er da bare klemmens nevnte buesegment og armer som har samvirke med røret.

En klemme utført i samsvar med en foretrukken utførelsesform av oppfinnelsen er vist på tegningene og skal beskrives nærmere nedenfor under henvisning til tegningene, hvor:

Fig.l viser et sideriss av klemmen,

fig.2 viser et enderiss av klemmen, sett fra venstre i fig.l, fig.3 viser et enderiss, delvist gjennomskåret, av klemmen

sett i fra den andre siden,

fig.4 viser et snitt etter linjen 4-4 i fig.l, og viser klemmen i utvidet eller ekspandert tilstand,

fig.5 viser et utriss av en detalj av innretningen, i hovedsaken etter linjen 5-5 i fig.4, og

fig.6 viser et utsnitt av området mellom klemmelegemet og en

arm.

Innretningen ifølge oppfinnelsen er beregnet for bruk ved sammensveising av to rørlengder 1 og 2. Det dreier seg her om rørleng-der som har store diametre. Eksempelvis kan rørene ha en diameter opptil 2,5 meter. Innretningen har vært brukt i praksis for så store rør, men det er ingen grunn til at innretningen ikke skulle kunne benyttes for sammensveising av rør som er enda større i diameter. Ved forberedelse av slike rørlengder 1 og 2

for sammensveising er det vanlig å kante eller skrå rørendene og plassere disse rørender mot hverandre. Vanligvis vil rørene bæres av innbyrdes avstandsplasserte, kraftdrevne ruller R (se fig.3) slik at rørene kan roteres om sine lengdeakser.

Når rørendene er plassert inntil hverandre vil det ikke sjelden foreligge skjevtilpasninger, selv om de to rør i utgangspunktet har samme diameter. Disse skjevheter skyldes vanligvis at det ene eller begge rør får et eliptisk istedenfor et sirkelsylindrisk tverrsnitt under lagring, transport eller annen håndtering.

Dersom man skal få en skikkelig sveis mellom de to rør 1 og 2

så må man sørge for korrigering av mistilpasningen. En innretning ifølge foreliggende oppfinnelse kan benyttes for å rette på slike mistilpasninger.

En klemme ifølge oppfinnelsen innbefatter et legeme 3 som er bygget opp av innbyrdes avstandsplasserte, parallelle stålplater 4 og 5 som hver har et buesegment med en radius R-l (fig.3).

Denne radius R-l svarer fortrinnsvis i hovedsaken til den radius som rørene 1,2 har når de er sirkelsylindriske. Platene 4 og 5

er dessuten også utformet med buesegmenter med en radius R-2 som er kortere enn radius R-l. Radiene R-2 er like, men senterpunktene er forskjøvet relativt senterlinjen gjennom legemet 3. Platene 4 og 5 er utskåret diametralt for dannelse av en kanal 8 som er flankert av et par plateavsnitt 9. De frie endene 10 til avsnit-tene 9 er plane, som best vist i fig.3.

Mellom de buede flater 6 og 7 er det et par radielt forløpende trinn 11. Hvert av disse har en slik radiell dimensjon at det blir plass til en ende av en krummet arm eller lenk 12. Hver slik arm 12 er bygget opp av to innbyrdes avstandsplasserte, parallelle stålelementer 13 og 14 som hver har en indre bueflate med i hovedsaken radius R-2 og en ytre bueflate med en radius R-3. Radius R-3 tilsvarer radius R-l, men senterpunktet er forskjøvet

i forhold til den vertikale senterlinje gjennom legemet 3, slik det er vist i fig.3. Hver arm 12 har påsveiset en ende av et monteringsledd 15 hvis andre ende er opplagret i legemet 3 ved hjelp av en svingetapp 16. Hver arm danner således en forlengelse av legemets buesegment og kan beveges i forhold til legemet mellom det som er betegnes som utvidet og sammentrukket stilling.

Når armene 12 er trukket sammen, se fig.4, vil senterpunktenes forskyvning i forhold til senterlinjen bevirke at legemets ytre flate 6 og armenes ytre' flater danner et omriss med en flattrykt form i forhold til den sirkulære form. Ved utvidelse av armene vil legemets ytre flate og armenes ytre flater sammen danne et i hovedsaken sirkulært omriss med en diameter som i hovedsaken svarer til innerdiameteren i rørene 1 og 2.

Armene 12 kan beveges inn og ut ved hjelp av en anordning 18.

Denne anordning innbefatter en dobbeltvirkende hydraulisk arbeidssylinder 19 hvis sylinder 20 er plassert i den nevnte kanal 8.

I sylinderens bunnende er det et monteringsøre 21 som går inn mellom platene 4 og 5 og er svingbart opplagret der ved hjelp av en tapp 22. Fra sylinderens 20 øvre ende går det ut en stempel-stang 23 som går inn i et hult, rektangulært hus 24 og er festet der ved hjelp av en gaffel 25 og en bolt 26. Huset 24 kan bevege seg teleskopisk i forhold til sylinderen 20 og kan således utføre aksiale bevegelser i forhold til sylinderen i samsvar med inn-

og utkjøring av stempelstangen 23.

Armene 12 og arbeidssylinderen 19 er forbundne med hverandre ved hjelp av en kraftforsterkende leddmekanisme hvor leddarmer 27

ved hjelp av tapper 28 er festet til de respektive armer 12, mens de andre leddendene ved hjelp av tapper 28 er festet til fremspring 30 på huset 24. Arrangementet er slik at ved en utkjøring av stempelstangen vil leddene 27 bevirke at armene går utover og svinger om de rspektive tapper 16, ifra de stillinger som er vist i fig.3 og til de stillinger som er vist i fig.4. Når arbeidssylinderen 19 er i fullt utkjørt stilling vil svingetappene 28 og 29 ligge på en rett linje og armene 12 vil være maksimalt utstrukket. I en slik stilling av armene vil legemets og armenes ytre flater danne en sann sirkel, med unntak av et gap 31 mellom de motliggende armender 32. Teoretisk skulle diameteren til sir-kelen svare til innerdiameteren i rørene 1 og 2, men i praksis vil sirkeldiameteren være litt større enn rørenes innerdiameter. Denne lille forskjell gjør det mulig for klemmen å kompensere

for forskjeller i veggtykkelse mellom to i prinsippet identiske rør.

Det er nevnt foran at legemet 3 består av parallelle plater og at armene også er bygget opp av parallelle stålplater. Disse elementene kan naturligvis være utført som massive elementer, men dette vil bety en betydelig vektøkning for klemmen. Det foretrekkes å anordne bueformede strimler eller innlegg 33 av kobber eller et annet metall som sveisen vanligvis ikke fester seg til, mellom platene i legemet og armene, ved omkretskantene, idet disse strimler utfyller rommet mellom platene. Strimlene kan være løstagbare og festet på hvilken som helst egnet måte.

Av fig.4 går det frem at gapet 31 mellom armendene 32 kan

være ganske stor når armene er utsvinget. Dersom røret 1 eller 2 må deformeres radielt innover i området ved gapet, så vil en ekspandering av armene 12 ikke nødvendigvis gi slik ønsket rør-deformerihg. Ifølge oppfinnelsen er derfor innretningen fortrinnsvis forsynt med et spennelement 34 med et hode 25 som er gitt en bueform svarende til den bue som armenes ytterflate følger. Hodet har en bredde som minst tilsvarer tykkelsen til armene 12. Hodet er festet til en spindel 36 som inngår i en konvensjonell jekk 37. Jekkfundamentet 38 er løsbart fastgjort til huset 24.

Som vist i fig.5 er armplatene 13 og 14 ikke utført med samme lengde, men med en viss forskyvning i omkretsretningen, slik at derved gapet 31 mellom armendene 32 får kileform i grunn-risset. Tilsvarende er spennelementets hode 35 utført med skrå ender 39, slik at hodet danner en stump kile. Hodet kan således være helt eller delvis innpasset i gapet 31 og danne en fort-settelse av armenes krumme ytterflater, og også en fortset-telse av innleggenes eller strimlenes 33 krummede ytterflater.

En klemme ifølge en foretrukken utførelsesform innbefatter en ramme og bærehjul hvormed klemmen kan holdes, enten inne i eller utenfor et rør. Fortrinnsvis er hjulene drivbare slik at klemmen kan bevege seg gjennom et rør.

Rammen 42 er bygget opp med et par øvre armer 43 som ved sine ender er sveiset fast til platen 4. Armene 43 konvergerer bak over ifra klemmens legeme 3 og er forbundet med et tverrele-ment 44. Rammen har også et par nedre, parallelle elementer 45 som er sveiset til platen 4 og strekker seg bakover derfra og til respektive plater 46. Mellom de nedre rammeelementer 45 går det et tverrstag 45. Mellom elementene 44 og 46 går det i retning oppad konvergerende stag 48.

Et par rektangulære hus 49 er festet til elementene 46. I hvert av disse hus er det opptatt en tilsvarende utformet støtte 50 som ved sin nedre ende er utformet med en gaffel 51 hvori det er opplagret et hjul 52. Som best vist i fig.2 divergerer elementene 49 og 50 nedover slik at hjulene 52 kan legge seg an mot rørets innerflate ved steder som ligger på hver sin side av et vertikalplan gjennom rørets senter. Fortrinnsvis er hjul-støttene 50 anordnet slik i de respektive hus 49 at de kan beveges inn og ut og fastgjøres på egnet måte.

Rammen 42 har ved sin øvre ende et par stabilisatorer 53. Hver slik stabilisator innbefatter en fortrinnsvis i tverrsnitt kvadratisk hylse 54 som opptar en firkantstang 55. Stangen kan beveges frem og tilbake i hylsen og er ved sin frie ende forsynt med en gaffel 56. I gaffelen er det opplagret et hjul 57. Braketter 58 avstøtter hylsene 54. Inne i hver hylse 54

er det en fjær 59 som presser tilhørende hjul 57 utover. En egnet, ikke vist stopper virker mellom hver stang 55 og tilhør-ende hylse 54 og begrenser utskyvingen av det respektive hjul 57.

Ved legemet 3 er det en monteringsplate 60. Denne plate har skrå oppadrettede fremspring 61 hvorpå det er fastsveiset rektangulære hus 62 tilsvarende husene 49. I hvert slikt hus 62 er det montert en hjulstøtte 63. Hver hjulstøtte har ved sin nedre ende en gaffen for opptak av et drivhjul 65 som er fast montert på en i gaffelen 64 dreibart anordnet aksel 66. Hver aksel 66 er koblet til en drivaksel 67 ved hjelp av et universalledd 68. Drivakselen er ved hjelp av universalledd 69 forbundet med en andre drivaksel 70 i en girkasse 71 som på sin side er koblet til en hydraulisk motor 72 montert på platen 60 .

Platen 60 sitter på en vogn 75 som er bygget opp av et par parallelle rammestenger 76 som strekker seg langs legemets flate 4 og langs arbeidssylinderen 19. Ved sine øvre ender er rammestengene 76 festet til huset 24 ved hjelp av tverrstenger 77. Vognen 75 innbefatter også et par rammestenger 78 som ligger utenfor legemets plate 5 og strekker seg langs arbeidssylinderen 19. Rammestengene 78 er også forbundet med huset 24 ved sine øvre ender, ved hjelp av tverrstenger 79. Ramme-stangparene 77 og 78 befinner seg således på hver sin side av legemet 3 og er ved sine øvre ender forbundne med huset 24 og kan bevege seg sammen med dette.

For stabilisering av vognen er platene 4 og 5 fortrinnsvis forsynt med spor 80 for opptakssamvirke med tverrgående stenger 81 som er festet til rammestengene 76 ved hjelp av tapper 82 ved den ene enden, mens de ved den andre enden er festet til rammestengene 78 ved hjelp av tapper 83. Platen 60 er boltet, fastsveiset eller på annen måte festet direkte til rammestengene 76 i vognen 75. Oppbyggingen og arrangementet av monter-ingsplaten 60 og vognen 75 er slik at når arbeidssylinderen 19 er i innkjørt stilling, se fig.1-3, vil vognen 75 være i en nedre stilling, i hvilken drivhjulene 65 rager ut over bue-flaten 6 på legemet 3 og kan ligge an mot innersiden i røret og således bære klemmen i en oppreist stilling, sammen med hjulene 52. Når arbeidssylinderen 19 er kjørt ut vil huset 24 være beveget oppover, til den stilling som er vist i fig.4. Tilsvarende beveger vognen 75 seg og drivhjulene 65 trekkes derfor oppover eller radielt innover til en stilling i hvilken de ligger innenfor omkretsflaten 6 på legemet 3. Legemets flate 6 kan således legge seg direkte an mot rørets innside.

En ekspansjon av armene 12 vil således ikke utsette hjulene 65 for noen påkjenninger. Når drivhjulene 65 er i de utragende bærestillinger og armene 12 er trukket sammen, vil man ved hjelp av den hydrauliske motor 71 kunne kjøre klemmen i rørets lengderetning og bringe klemmen på plass. Den hydrauliske motor kan naturligvis omkastes. Hjulene 57 vil av sine fjærer 59 trykkes til anleggssamvirke med rørets øvre innerside og vil stabilisere bevegelsen av innretningen gjennom røret.

Arbeidssylinderen 19 og drivhjulene 65 kan betjenes eller på-virkes ved hjelp av en hvilken som helst egnet, konvensjonell mekanisme. Fordelaktig er det imidlertid i rammen 42 anordnet et hydraulikkvæske-reservoar 85 som ved hjelp av egnede og konvensjonelle, ikke viste ledninger er tilknyttet arbeidssylinderen 19 og den hydrauliske motor 72 samt en pumpe 86 som drives med en elektromotor 87. I rammen 42 er det også montert en spole 88 med en elektrisk kabel 89. Kabelen går til en manu-elt betjenbar styreboks 90 hvorfra man kan påvirke motoren 87, pumpen 86, motoren 72 og arbeidssylinderen 19, under utnyttelse av egnede, konvensjonelle ventilstyringer (ikke vist). Kabelen 89 knyttes på vanlig måte til en strømkilde.

I fig.l er klemmen vist satt på plass inne i et rør 1, idet legemet 3 overspenner skjøteområdet mellom de to mot hverandre buttlagte endene på rørene 1 og 2. Som vist er det øverst en skjevhet mellom rørene. I den stilling som er vist i fig.l bæres rammen 42 av hjulene 52 og 65, og armene 12 er trukket inn. Klemmen kan således innstilles ved hjelp av drivhjulene 65 i rørets lengderetning.

Når klemmen er plassert riktig i forhold til skjøten mellom rørene vil en utkjøring av arbeidssylinderen 19 bevirke at drivhjulene 65 trekkes tilbake. Derved legger flaten 6 på legemet 3 seg an mot rørene 1 og 2. Ved den fortsatte utkjøring av arbeidssylinderen 19 vil armene 12 bevege seg utover og gå til anlegg mot rørene 1 og 2, med tilhørende gradvis omforming og retting av disse, slik at de bringes til innbyrdes tilpassing. Den feiltilpassing som er vist øverst i fig.l, vil her-under fjernes.

Dersom det viser seg å være nødvendig eller ønskelig å benytte spennelementet 34, så kan dette settes inn i gapet 31, med anlegg mot toppen av huset 24. Spindelen 36 stilles slik inn at hodet 36 legger seg med kraft an mot rørene 1 og 2. Sveisingen av rørene 1 og 2 kan så påbegynnes.

Rullene R er hensiktsmessig drivbare, fordi man derved kan

dreie rørene 1 og 2 under sveisingen, slik at sveiseren kan stå stille.

Etter sveisingen kan arbeidssylinderen 19 kjøres inn igjen. Armene vil da trekkes inn og drivhjulene 65 vil gå til anlegg som vist i fig.l. Drivhjulene kan så betjenes og benyttes for kjøring av innretningen gjennom røret 2 for plassering på et nytt sted for fremstilling av en ny skjøtsveis.

Klemmen ifølge oppfinnelse kan bygges i mange størrelser, beregnet for bruk på rør og beholdere med ulike diametre. Det - er også mulig å øke størrelsen til en klemme. En slik mulig-

het er vist i fig.6 hvor det er vist et bueøkningselement 92

som festes til legemet 3, og to elementer 93 som festes til' armene 12.

Elementet 92 består av parallelle, bueformede plater som har

en innbyrdes avstand svarende til avstanden mellom platene 4

og 5. Ved ytteromkretsen til de to platene som danner utvidelses-elementet 92 er det anordnet en strimmel 94 av kobber eller lignende materiale, slik at det fremkommer en glatt og jevn ytterflate. Inner- og ytterradius for elementet 92 har samme senterpunkt som radius Ri.

Hvert av elementene 93 har parallelle, krummede plater med samme avstand som platene 4 og 5 og mellom dem er det lagt en kobberstrimmel 95 eller lignende materiale ved omkretsen. Inner-radiusen til hver plate i elementet 93 svarer til radiusR3 og ytterradien har en lengde svarende til ytterradien for elementet 92. Senterpunktene for de ulike radiuser for elementene 93 stemmer overens med senterpunktene for radiene R2. Elementene 92 og 93 er løsbart festet på legemet 3 og armene 12 ved hjelp av platelignende organer 9 6 som spenner over legemet og armene og er løsbart festet ved hjelp av bolter eller lignende. Når elementene er festet til legemet og armene oppnår man en økning av klemmen som forøvrig benyttes på samme måte som beskrevet foran.

I endene av utvidelseselementene 93 som vender mot hverandre mot gapet 31 er utformet i samsvar med de tilsvarende ender av armene 12, slik at det fremkommer et avsmalnende gap mellom elementene. Dette gap kan fylles ut med en innsats 34 på samme måte som i gapet 31.

Claims (10)

1. Innvendig innrettingsklemme med et legeme (3) forsynt med et buesegment (6), et par armer (12) som er montert på legemet (3) for bevegelse mellom radielt utskjøvede og tilbaketruk-kede stillinger, og en kraftutøvende anordning (18) mellom legemet (3) og armene (12) for bevegelse av armene, hvor også armene (12) og buesegmenetet (6) sammen danner et i hovedsaken sirkelsylindrisk element hvis diameter kan varieres i samsvar med bevegelsene av armene (12), karakterisert ved en hjulanordning (62-65) montert på legemet (3) for bevegelse mellom en utskjøvet stilling i hvilken hjulanordningen rager ut over omkretsen til buesegmentet (6) og en tilbake stilling i hvilken omkretsen til buesegmentet (6) ligger utenfor hjulanordningen, og ved en betjeningsanordning (75) som kobler den kraftutløsende anordning (18) med hjulanordningen (62-65) for bevegelse av hjulanordningen mellom de nevnte stillinger i samsvar med en betjening av denne kraft-utøvende anordning (18).

2. Klemme ifølge krav 1, karakterisert ved at armene (12) har motliggende ender hvorimellom det foreligger et gap (31) når armene er i den utskjøvne stilling, idet en innsats (34) er anordnet for bevegelse inn og ut av dette gap (31) for derved å overspenne det.

3. Klemme ifølge krav 2, karakterisert ved at gapet (31) avsmalner fra den ene siden av legemet (3) og mot den andre, og ved at innsatsen (34) er avsmalnet tilsvarende.

4. Klemme ifølge krav 2, karakterisert ved at innsatsen (34) innbefatter et spennelement (34-38) som kan innpasses i gapet (31), og ved en bærer (20,24) som strekker seg radielt mellomspennelementet og legemet.

5. Klemme ifølge krav 1, karakterisert ved at buesegmentet (6) og armene (12) ved sine omkretser er forsynt med en strimmel av metall (33) med en komposisjon som avskiller seg fra den som er benyttet i legemet og armene.

6. Klemme ifølge krav 1, karakterisert ved at legemet (3) og armene (12) er bygget opp av parallelle innbyrdes avstandsplasserte plater (4,5,-13,14) og innbefatter en strimmel av metall (33) opptatt i rommet mellom hosliggende plater ved omkretsen til armene og buesegmentet.

7. Klemme ifølge krav 1, karakterisert ved at betjeningsanordningen (75) bevirker en bevegelse av hjulanordningen fra den nevnte utskjøvede stilling og til den nevnte tilbaketrukne stilling når armene (12) beveges mot sin radielt sett ekspanderte stilling.

8. Klemme ifølge krav 1, karakterisert ved en kraftanordning (72) som er koblet til hjulanordningen for drift av denne.

9. Klemme ifølge krav 1, karakterisert ved flere bueformede utvidelseselementer (92,93) samt midler (96) for løsbar fastgjøring av disse elementer til omkretskantene på armene (12) og buesegmentet (6), idet hvert av disse elementer (92,93) har en krummet indre flate som samsvarer med krumningen til omkretskanten til tilhørende arm (12) og buesegmentet (6) og har en krummet ytterflate som har en felles radius som er større enn radien til omkretskantene på armen og buesegmentet.

10. Klemme ifølge krav 9, karakterisert ved at midlene for fastgjøring av elementene til armene og buesegmentet innbefatter flere platelignende elementer (96) som overlapper endel av hvert utvidelseselement (92,93) og til hørende arm (12) eller buesegment (6), og ved midler for løsbar fastgjøring av disse platelignende elementer (96) til utvidelseselementene (92,93) og tilhørende arm (12) og buesegment (6).