NO845021L - Stoetteanordning - Google Patents

Abstract

En sttteanordning for en person, hvor anordningen av en setestøtteflate (2) og lårsttte-organ (5, 6) utformet til å danne inngrep med et frontparti av personens respektive lår. Et ben (3) rager ned fra setestøtteflaten (2) og er hensiktsmessig gjennom et overgangsstykke (12) forbundet med et benunderstell (13) som er forsynt med trinser (14). Et anti-vippeorgan. (15) kan tilveiebringes ved understellets (13) bakende. Fotinngrepsorgan (16) kan danne kontakt med et gulv ved nedadrettet trykk på. disse. Sttteanordningen tilveiebringer en stabil tre-punkts støtte for en person som inntar en stå-lignende sittestilling.

Description

Den foreliggende oppfinnelse vedrører en støtteanordning for en person, hvor nevnte støtteanordning har en sete-støttef late og et ben som rager ned fra denne. Som en modifikasjon kan setestøtteflaten forbindes med et benunderstell via minst ett overgangsstykke, og et ben som rager ned fra dette. Slike støtteanordninger har vært kjent i lengre tid, og har eksempelvis vært utformet som en spaserstokk, hvor stokkens håndtak har vært delt i to deler og utad foldbare for å danne understøttelse for personens sete. Dessuten har nevnte støtteanordning vært kjent i forbindelse med såkalte melkestoler, hvor støtteanordningen er festet ved hjelp av remmer til personens kropp.

Det er et felles trekk ved de kjente anordninger at understøttelsen er relativ ustabil, og at det er nød-vendig å spenne benmuskulaturen i stor grad for å være istand til å tilveiebringe en stabil stående stilling. Dessuten finnes også en viss risiko for at en feilaktig helning av det nedragende benet kan bevirke at personen faller bakover på grunn av at benet da plutselig beveger seg relativt underlaget.

Videre vedrører oppfinnelsen en støtteanordning for en person, hvor nevnte støtteanordning har en setestøtte-flate som er dreibart forbundet med en vegg. En slik ,støtteanordning er kjent bl.a. fra de såkalte klappseter som man finner eksempelvis på offentlige transport-midler i teatre og kinoer, i auditorier, drosjer etc.

Slike klappseter har ofte en kraftig hengselmekanisme som i tillegg er forsynt med en fjæranordning for å bringe setet tilbake til veggen etter bruk. Det har derfor vært ønskelig i visse tilfeller å forenkle slike seter, samtidig med å muliggjøre at setene kan anvendes for en noe mer stå-lignende sittestilling.

Den foreliggende oppfinnelse tilsikter derfor å løse disse kjente problemer på en enkel måte, og den oppfin-neriske støtteanordning kjennetegnes av de trekk som fremgår av de vedlagte patentkrav.

Med den foreliggende oppfinnelse er det primært oppnådd at setestøtteflaten samvirker med midler plassert foran denne og er slik utformet at de vil danne inngrep med et frontparti av personens respektive lår.

Den foreliggende oppfinnelse unngår derfor en støttean-ordning hvor en person har tendens til å gli av sete-støttef laten , og derfor må spenne leggmusklene for å forbli på setet. Dessuten, med den tidligere kjente støtteanordning, vil den ha en tendens til å skli i en bakoverretning bort fra brukeren, hvorved også usikker-het skapes når man setter seg ned. Videre er det med de tidligere kjente anordninger umulig å bevege seg med støtteanordningen eller å bevege den til et annet sted uten hjelp av en eller begge hender. Disse ulemper unngås helt ved den foreliggende anordning.

Selv med fullstendig avslappede muskler i benene, vil den foreliggende oppfinnelse hindre personen i å gli av setet eller føle for stort trykk fra setet (som kjent fra de såkalte "stoler av ståtypen" som har et sete av sykkeltypen), ganske enkelt på grunn av støtteflaten på , lårets front.. På grunn av det faktum at der finnes en støtteflate både på personens forside og bakside, vil personen alltid føle seg meget sikker. Når man står fritt og setter seg ned, vil knærne bevege seg fremover, og låret kommer i kontakt med lårstøtten og setet beveg-es automatisk i stilling. Vanlige kontor- og fabrikk-stoler for vanlig sittenivå har trinser og dreieorgan på grunn av at brukeren alltid vil trenge å være istand til å bevege og forskyve seg i direkte forbindelse med stolen. Med eksisterende støtteanordninger er dette imidlertid ikke mulig når man skal utføre arbeid i en stående stilling. Den foreliggende støtteanordning vil

■ imidlertid automatisk følge brukeren, og brukeren kan . bevege seg fritt omkring sammen med støtteanordningen uten å rette særlig oppmerksomhet på dette.

Således muliggjør den foreliggende oppfinnelse at personer kan utføre arbeide i en stående stilling eller enkelt innta en tilnærmet stående stilling, en mulighet til å ha avslappede muskler i benene når dette er ønskelig, være istand til å bevege seg omkring med støtte-anordningen på kroppen, stå fritt eller hvile etter ønske uten hjelp av hender og uten å rette særlig oppmerksomhet på dette. I denne forbindelse, når man sitter ned på støtteanordningen, f.eks. for å utføre arbeid i en tilnærmet stående stilling, vil albunivået forskyves kun noen få centimeter mellom en stående og en hvilende stilling. Derfor kan den foreliggende støtteanordning lett anvendes av en person som for nærværende er vant med å arbeide i en stående stilling uten noen støtte.

Ytterligere kjennetegnende ved oppfinnelsen vil fremgå av beskrivelsen nedenfor med henvisning til de vedlagte tegninger, som viser som et eksempel visse utførelses-former.

Fig. 1 er en første utførelsesform av støtteanordningen ifølge oppfinnelsen.

, Fig. 2 er en andre utførelsesform av anordningen ifølge oppfinnelsen.

Fig. 3 og 4 viser anvendelsen av støtteanordningen ifølge oppfinnelsen. Fig. 5 og 7 viser en tredje utførelsesform av støttean-ordningen ifølge oppfinnelsen, beregnet for en hengslet forbindelse med en vegg. Fig. 6 er en fjerde utførelsesform av støtteanordningen, som representerer en liten modifikasjon av utførelses-

• formen ifølge fig. 5.

■Fig. 8, 9 og 10 illustrerer en femte utførelsesform av støtteanordningen som representerer en modifikasjon av utførelsesformen i fig. 1, 3 og 4.

Fig. 11 er sjette utførelsesform som er en variant av utførelsesformen vist i fig. 8-10. Fig. 12, 13, 14 og 15 illustrerer henholdsvis en syvende, åttende og niende utførelsesform, særlig egnet for ben og benunderstell laget av tre. Fig. 16 er en tiende utførelsesform som representerer en modifikasjon av utførelsesformen i fig. 12. Fig. 17 er en ellevte utførelsesform av støtteanord-ningen ifølge oppfinnelsen.

I fig. 1 er vist en støtteanordning 1 som har en sete-støtteflate 2 og et ben som rager ned fra denne, hvilket ben kan være teleskopisk forlengbart for å gi setestøt-teflaten det ønskede nivå ved hjelp av låseorgan, plassert på benet 3. Fra de respektive sidepartier av setestøtteflaten strekker det seg fremover to organ, be-tegnet hhv. 5 og 6, og som er beregnet til å danne inn-, grep med et frontparti av personens respektive lår, slik det klart vil fremgå av fig. 3. På denne måten vil nevnte organ 5, 6 bevirke benet 3 til ikke å gli bakover uavhengig av den stilling som personen inntar med sine knær. På denne måte oppnås en langt sikrere tre-punkts understøttelse for personen enn hva som tidligere har vært kjent.

Utførelsesformen vist i fig. 1, 3 og 4 vil være egnet for personer uansett bruken av bukser eller kjole/skjørt mens støtteanordningen i fig. 2 er særlig egnet for personer som anvender bukser eller benklær. Utførelsesformen i fig. 2 avviker fra utførelsesformen i fig. 1 ved at nevnte organ rager sentralt ut fra fronten .av setestøtteflaten 2, og ved fronten av nevnte organ er tilveiebragt et tverrstykke 7, hvis frie grener er beregnet til å danne inngrep med respektive frontpartier av personens lår.

Slik det klart vil fremgå av tegningene, er støttebenet 3 ved sin nedre ende buet svakt oppad. Dette er særlig

fordelaktig for å sikre en mer hensiktsmessig forskyv-ning av benet langs bakken eller et gulv, inntil den tre-punkts støtten som dannes av benet 3 og brukerens ben, i en stabil tilstand. Man vil lett forstå at hvis nevnte organ 5, 6; 7 ikke hadde vært tilveiebragt, ville der vært en stor risiko for at brukeren ville falle bakover, ettersom benet 3 lett kunne miste kontakten med bakken/gulvet. Nevnte organ 5, 6; 7 vil tilveiebringe et fremadrettet moment på benet 3 og derved hindre benet 3 i utfrivilling å gli bakover.

i Hvis ønskelig, kan låsemekanismen 4 gjøres ettergivende eller kan utgjøres eksempelvis av en fjærpåvirket styre-mekanisme eller en heve/senkemekanisme som er i og for seg kjent fra kontorstoler.

I fig. 5 og 7 er setestøtteflaten 2 og nevnte organ 5, 6 beregnet til å hengsles til en veggflate 9 ved hjelp av hengsler 8. På denne måte unngås kostnadskrevende fjær-mekanismer samtidig som tilveiebringelsen av et nedfell-bart sete som kan forbindes med veggen ved hjelp av enkle og ukompliserte hengsler. Anordningen tilveiebringer en utmerket setestøtte og ved hjelp av nevnte organer 5, 6 hindres en fremoverglidning, til tross for en relativt liten setestøtteflatedybde.

I en modifisert utførelsesform kan henglsene være i form av kroker 10, som angitt i fig. 6. Krokene kan eksempelvis plasseres på langsgående forløpende rør 11 som danner en slags vegg eller en skillevegg, eller eventu- . elt en såkalt ribbevegg. Det er derved gjort mulig å justere nivået av støtteanordningen på en enkel måte. Som et alternativ til de langsgående rør, kan der selv-følgelig tilveiebringesøyekroker eller ganske enkelt forsterkete hull i selve veggflaten.

Anordningene i fig. 5 og 7 kan selvfølgelig ha en kon-. struksjon i alt vesentlig som den som er vist i fig. 2. Som det vil fremgå av fig. 8, 9 og 10, er støtteanord-ningen ganske lik den som er vist i fig. 1. Imidlertid vil man se at benet 3 ved dets bunn fortsetter i et bak-overrettet parti 12 som fortsetter i et benunderstell 13 som har, i det viste eksempel fire trinser 14. For å hindre at støtteanordningen velter i en bakoverretning, på grunn av de bakre trinser, foreslås det ifølge oppfinnelsen å anordne minst én anti-vippeanordning 15 ved understellets 13 bakside, slik det klart fremgår av fig.

8. For å gjøre den totale konstruksjon så enkel som

mulig, kan benene 3 omfattes av to teleskopvirkende rør, hvorav ett er forsynt med låseorgan 4, enten for en trinnløs nivåjustering som i fig. 1 eller en trinnjust-ering som angitt som et eksempel i fig. 8.

Ved anvendelsen av stolen, slik det er angitt i fig. 10, dvs. i en stående stilling, foreslås det å tilveiebringe et fotinngrepsorgan 16 som ved trykk fra føttene enten

, vil danne inngrep med gulvet og derved hindre støttean-ordningen fra å bevege seg, eller bevirke trinsene 14

til å låse seg i stilling (ikke vist i detalj). I de øvrige figurer vil de elementer som allerede er blitt vist og beskrevet ikke bli beskrevet på ny.

I fig. 11 er sete og lårstøtteorganene blitt angitt med hhv. henvisningstallene 17 og 18. De er forbundet ved hjelp av på tvers anbragte forbindelsesorgan 19 som kan festes til elementene 17 og 18 ved hjelp av skruer eller andre egnede midler. Personen som skal anvende støttean-ordningen må gå inn fra siden i rommet 20.

■ Utførelsesformen i fig. 12 er i grunnprinsippet temmelig lik den som er vist i fig. 8, bortsett fra at visse av elementene i fig. 8 ikke er tilstede i fig. 12. Utførel-sesformen i fig. 12 er hensiktsmessig laget av tre eller laminert tre eller et egnet plastmateriale. Støttemidlet 21 for setet er forbundet med de respektive

støtteorganer 22, 23 for personens lår ved hjelp av for-• bindelsesorganer 24, 25, som ved deres respektive bakre ender strekker seg nedad og kan forbindes med respektive stendere 26, 27, idet sistnevnte ved deres respektive nedre ender går over i et fremadrettet understell 28 som er forsynt med trinser 14. Det vil lett forstås at nivået av støtteorganene 21, 22, 23 kan være justerbare av-hengig av den innbyrdes posisjon for forbindelsesstyk-ene 24, 25 og stenderne 26, 27.

I fig. 13 er der anvendt et sete og lårstøttemiddel tilsvarende det som vist i fig. 1. Nevnte støttemiddel 2, 5, 6 er i den viste utførelsesform understøttet av et enkelt to-delt ben 3, som har justeringsorgan 4 for

i valgfri justering av støtteorganenes 2, 5, 6 nivå. Ved sin nedre ende er benet 3 forbundet med et beriunderstell 29. Understellet er forsynt med trinser 14.Utførelses-formen i fig. 13 er hensiktsmessig benet 3 og benunderstellet 29 laget av tre eller laminert tre selv om man vil forstå at et hvilket som helst egnet materiale kan'anvendes. Fig. 14 er en liten modifikasjon av utførel-sesformen i fig. 13. I fig. 13 samt i flere av de tidligere beskrevne figurer, bemerket man at lårstøtteor-ganene 5, 6 var i ett med setestøtteorganet 2. Imidlertid, slik det fremgår av fig. 14, hvor det erønskelig å anvende tre som hovedmateriale, er der tilveiebragt setestøtteorgan 31, 32. Lårstøtteorganene er hver tilkoplet ved hjelp av et forbindelsesstykke, hhv. 33, 34. Fig. 15 er en annen modifikasjon av støtteanordning-en ifølge oppfinnelsen. Nivåjusteringen kan utføres nøy-aktig som i fig. 13. Det bemerkes at benet 3 er svakt skråtillet, hvilket er et foretrukket, men ikke-begren-

sende trekk. Setestøtteorganet 35 er forbundet rned lår-støtteorganene 36, 37 ved hjelp av individuelle .forbindelsesstykker 38, 39. For å la støtteorganene 35, 36, 37 være noe ettergivende relativt benet og benunderstellet 40, kan der tilveiebringes ettergivende midler 41 ved forbindelsen mellom benet 3 og setestøtteorganet

35. Disse ettergivende elementer 41 kan være i form av

■ gummiklosser e.l. Som det vil fremgå av fig. 15, er støtteanordningen forsynt med trinser 14. Utførelses-formen i fig. 16 er mer eller mindre identisk med ut-førelsesformen i fig. 12, bortsett fra det faktum at forbindelsesstykkene 42, 43 ikke er forbundet med understellet 44 ved dets bakre parti, men istedet ved dets frontparti ved hhv. stenderne 45, 46. Således strekker forbindelsesstykkene 42, 43 nedad fra støtteorganene 22, 23 og kan valgfritt, hva angår nivået, forbindes med stenderne 45, 46 ved hjelp av justeringsorgan 4.

I den endelige illustrative fig. 17, bemerkes at sete-støtteorganet 47 er forbundet med et ben 3 tilsvarende

i det i utførelsesformen i fig. 11, idet benet 3 strekker seg inn i et benunderstell 48 ved den bakre ende av dette. Ved den fremre ende av benunderstellet finnes en ytterligere stender eller et ben 49 som ved sin øvre ende er avsluttet i et lårstøtteorgan 50. Slik det klart fremgår av fig. 17, er det mulig å justere nivået av'både setestøtteorganet 47 og lårstøtteorganet 50, f.eks. ved å la benene 3, 49 være av teleskopisk type og ha justeringsorgan 4 for valgfritt å plassere støtteor-ganene 47, 50 i deresønskede nivå.

Setet og lårstøtteorganene kan lages på en hvilken som helst egnet måte, f.eks. ved hjelp av vanlig polstrings-teknikk eller ganske enkelt ved å la nevnte organ lages av såkalt plast-integralskum. Det sistnevnte valg av materiale kan være særlig egnet i forbindelse med støt-teanordningene vist i fig. 1-10 og 13, hvor støtteorgan^ ene for setet og lårene kan lages som et enkelt enhet- ■ lig støttemiddel. Hvis.ønskelig, kan forsterkning inn-leires i en slik enhet.

Selv om utførelsesformene ifølge fig. 1, 8, 12, 16 og 17 anses å være de foretrukne, vil man lett forstå at et antall varianter fortsatt er mulige innenfor oppfinnel-sens omfang.

Claims (1)

1. Stø tteanordning (1) for en person hvor nevnte støtteanordning har en setestøtteflate (2) og et ben (3) som rager ned fra denne, karakterisert ved at enhetlig med setestøtteflaten (2) er det

   blitt anbragt foran denne,organ (5,6; 7) som er således utformet at de vil danne inngrep med frontpartiet av

   personens respektive lår.

   2. Støtteanordning (1) for en person, hvor nevnte støtteanordning har en setestøtteflate (2) og organ (8;

   10) som dreibart forbinder setestøtteflaten med en vegg

   e.l., karakterisert ved at det enhetlig med setestøtteflaten (2) er anbragt organ (5, 6;

   7) foran denne, hvilke er således utformet at de vil danne inngrep med et frontparti av nevnte persons respektive lår.

   3. Støtteanordning for en person, hvor nevnte i støtteanordning har en setestø tteflate (17; 21; 30; 35;

   47), karakterisert ved midler (18; 22, 23; 31, 32; 36, 37; 50) som er anbragt foran nevnte setestøtteflate og er mekanisk forbundet med denne, slik at nevnte organ vil danne inngrep med et frontparti av nevnte persons respektive lår.

   4. Støtteanordning som angitt i krav 1 eller 2, karakterisert ved at nevnte organ dannes av to elementer (5, 6) som rager ut fra nevnte setestøt-teflates (2) front og ved sin front hver har en del som er utformet til å danne inngrep med nevnte respektive frontpartier av nevnte lår.

   5. Støtteanordning som angitt i krav 4, karakterisert ved at nevnte to deler har slik innbyrdes avstand at personen kan bevege sine ben inn i stø tteanordningen mellom disse.

   6. Stø tteanordning som angitt i krav 1 eller 2, karakterisert ved at nevnte organ (7) rager sentralt ut fra nevnte setestøtteflates (2) front og ved sin front har en tverrgående del (7) beregnet til å danne inngrep mot lårenes frontparti.

   . 7. Støtteanordning som angitt i et hvilket som helst av de foregående krav, karakterisert ved at stø tteflåtene og nevnte organ er blitt laget av plast-integralskum.

   8. Støtteanordning som angitt i krav 1, 2 eller 3, hvor nevnte setestø tteflate har minst ett ben (3; 26, 27) som rager ned fra denne, karakterisert ved at nevnte ben kan valgfritt forlenges, f.eks. ved hjelp av teleskopiske midler.

   9. Støtteanordning som angitt i krav 8,

   karakterisert ved at midler (4) er i anbragt på nevnte ben for å sammenlåse det/de forleng-

   bare ben i dets/deresø nskede lengde.

   10. Stø tteanordning som angitt i et hvilket som helst av de foregående krav, hvor setestø tteflaten har minst ett nedragende ben, karakterisert

   ■ v e d at nevnte ben ved sin nedre ende er dreiet svakt oppad.

   11. Stø tteanordning som angitt i et hvilket som helst av kravene 1, 2, 4, 5, 6 og som har organ for en dreibar forbindelse med en vegg e.l., karakterisert ved at nevnte organ er vanlige hengsler (8) .

   12. Stø tteanordning som angitt i et hvilket som helst av kravene 1-6, som har organ for en dreibar forbindelse med en vegg e.l., karakterisert ved at nevnte organ utgjøres av kroker (10) beregnet til å danne inngrep med komplementære samvirkende anordninger, f.eks. horisontale rør (11), øyekroker, hull i en veggflate.

   13. Støtteanordning som angitt i et hvilket som helst av kravene 1-11, karakterisert ved at benet eller benene ved den nedre ende forløper over i et benunderstell (13; 28; 29; 40; 44; 48).

   14. Stø tteanordning som angitt i krav 13, karakterisert ved atdetnevnte benunderstell er forsynt med trinser (14).

   15. Støtteanordning som angitt i krav 13 og 14, karakterisert ved at fotstø tter (16) er tilveiebragt på nevnte benunderstell, idet nevnte fot-støtte ved nedadrettet belastning fra personen bevirker ubevegelighet av understellet.

   , 16. Støtteanordning som angitt i krav 3, karakterisert ved at ben (45, 56) er tilveiebragt ved fronten av nevnte lårstø tteorgan (22, 23) idet nevnte ben strekker seg over i et benunderstell (44).

   ,17. Støtteanordning som angitt i krav 16, karakterisert ved at nevnte benunderstell (44) er forsynt med trinser (14).

   18. Støtteanordning som angitt i krav 16, karakterisert ved at lengden av nevnte ben er valgfritt justerbar.

   19. Støtteanordning som angitt i et hvilket som helst av kravene 16-18, karakterisert ved at de mekaniske forbindelser mellom setestøtte-flaten og lårstøtteflaten danner en oppadrettet forleng-else av nevnte ben.

   20. Støtteanordning som angitt i krav 3 eller 8, karakterisert ved at den mekaniske forbindelse mellom nevnte lårstøtteorgan (50) og nevnte setestøtteflate (47) er dannet ved hjelp av minst ett ben (49; 3) som rager ned hhv. fra nevnte organ og nevnte stø tteflate, idet nevnte ben ved deres nedre ende er forbundet med eller er i ett med et benunderstell (48) .

   21. Stø tteanordning som angitt i krav 20, karakterisert ved at nevnte benunderstell er forsynt med trinser.