NO843780L - Framgangsmaate for framstilling av reaktive, karbonrike masser eller legemer - Google Patents

Description

Framgangsmåte for framstilling av reaktiv, karbonrik masse eller stoff.

Den foreliggende oppfinnelsen vedrører en framgangsmåte for framstilling av reaktiv, karbonrik masse eller stoff hvorved en utgangsmasse som hovedsaklig består av antrasitt-steinkull under tilsetning av et bindemiddel, blir bladet og malt og overført til en hensiktsmessig form.

Med "reaktiv, karbonrik masse" forstås slike stoffer som anvendes som filterkull, avkullingsreagens, som reduksjonsmiddel o.l. som beskrevet i det følgende. Eksempelvis er som filtermateriale for tilberedning av bruks- og drikkevann aktivt kull særlig kjent. Dette blir framstilt fra karbonholdig materiale og etter tilberedning av dette framstilt ved brenning uten lufttilførsel og etter følgende aktivering. Hensikten med aktiveringen er å få fram kullstrukturen.

Med antrasitt-kull menes forbindelser. Som er kjent som magert kull, antrasitt og metaantrasitt. Innholdet av flyktige bestanddeler, basert på vann- og aksefri substanser (waf) er mindre enn 12 vekt%, mens karboninnholdet ligger over 90 vekt% (jfr. DIN 23003).

Det er fra DE-AS 1800 126 kjent en framstilling, fra antrasittkull av korn mindre enn 0,1 mm og ved tilsats av et fast eller bindemiddel bestående av karbonderivat ved helt eller delvis utdriving av de flyktige bestanddelene,

av termisk behandlete pellets som brukes som filtrer-materiale for tilberedning av bruks og drikkevann.

I dette patentskriftet blir det også referert til tallrike andre kjente framgangsmåter og antrasittmasser. Fra CH-PS 272838 er det f.eks. kjent å findele antrasittkull, og å tilføre den slik oppnådde blandingen et bindemiddel og å forme og forkokse bitene.

Den kjente framgangsmåten har det til felles at antrasittkull gjennomgår en omforming til briketter, hvorved imidlertid produktets egenskaper ligger etter egenskapene til antrasittkull.

På den andre siden er det kjent at forkullet organisk masse som trekull, forkullet biomasse, torvkoks og blandinger av disse også oppviser en svært stor aktiv overflate og i prinsipp virker som høyverdig kull.

Såvel ved de forkullete og organiske massene, som ved antrasitt framkommer en høyere prosentdel støvliknende produkter, særlig ved øking i bruk av mekaniske utvinnings-metoder i gruvedrift innen området antrasittutvinning.

Oppfinnelsen har som mål å framskaffe reaktiv, karbonrik masse eller stoff med "antrasittkull" hvorved en i første rekke mener antrasitt, og forkullet biomasse,først og fremst torwoks, som når det gjelder definerte egenskaper, f.eks. adsorpsjonsevne ved filtermasse og reaktivitet er tilstrekkelig innstillbar og derfor er bedre enn utgangsstoffene. Overflatene skal ved framgangsmåten blir forstørret og den elektriske motstanden og reaksjons-evnen økt.

Et videre mål er å overføre de støvliknende og små delene, som ved utvinning av torwoks, trekull, forkulling av halun og andre organiske masser som f.eks. tilfaller utvinning av antrasittkull fra berg, til høyverdige prdukter, hvorved sluttproduktet er høyverdig og allsidig anvendbart industrikarbon.

Målet blir nådd ved en framgangsmåte av nevnte type, hvor en utgangsmasse bestående av: 3/76 og 4/76 - firmaet C. Deilmann AB, Bad Bentheim (tittel: "Råstofftorv og dets aktuelle anvendelse som høyverdig, askefattig industrikarbon torvkoks", forfatter: Dr. H. Grumpelt).

Torv-forkoksing er som enhver forkoksing, en framgangsmåte for avspalting av hydrokarboner i torv i stabile kull og de

flyktige bestanddelene. Det dreier seg altså om en pyro-lyse. I løpet av forkoksingsprosessen dannes det fra brenselstorv (svart torv) med en varmeverdi på rundt 4000 kcal/kg et høyverdig karbonkonsentrat på mer enn 7500 kcal/kg og et lavt innhold av flyktige bestanddeler. Her er det nødvendig med en temperatur på opp til 850°C for i løpet av 12-16 timer å nå et karboninnhold i materialet på mer enn 90 vekt% i torvkoks. Torvkoks består vanligvis overveiende av 90 vekt% karbon av amorf type grafitt. Sammensetningen av torvkoksen varierer innenfor svært snevre grenser. Det har et lavt aske-, svovel- og fosfor-innhold. Særlig ved anvendelse av torvkoks lar egenskapene av antrasitt i samsvar med det oppstilte målet seg i over-raskende grad forbedre.

Ved siden av torvkoks er også annen forkullet organisk masse f.eks. trekull anvendbar. Vanligvis blir trekull og torvkoks, alt etter tilstedeværelse og ønskete egenskaper, ført inn i en blanding sammen med utgangsmassen. Videre anvendbar organisk masse er f.eks. forkullet halm, forkullet hasselnøtt- eller kokosnøtt-skall, forkullet, avlutet sukkerrør og liknende. Alle disse kull har en svært løs, sprø karbonstruktur med stor spesifikk overflate .

Som bindemiddel kan bindemidlene kjent fra lagingen av briketter brukes, nemlig bitumen og steinkulltjære. Med bitumen forstår en de i DIN 52 128/29 og 55 946 definerte klebende, seige, høymolekylære, kolloide hydrokarboner som oppstår som naturlige og kunstige avgassrester av jordoljer. Med steinkulltjære forstår en det som blir igjen etter steinkulldestillasjon, og som har et kokepunkt over 400°C.

Særlig i det tilfellet at det anvendes bitumen eller steinkulltjære-middel, blir ved framgangsmåten fast-stoff delen av utgangsmassen tilsatt et slikt bindemiddel i flytende tilstand, eventuelt malt og blandet og overført til pellets brikettform eller en annen hensiktsmessig form, og underkastet en "gjærings"-prosess (oppvarming uten lufttilgang) for å helt eller delvis utdrive de flyktige bestanddelene. I dette tilellet blir ., karbonstrukturen særlig finporet, uten at det oppviser den uønskete sprøhet iden forkullete organiske masse.

Særlig blir framgangsmåten med antrasitt benyttet når det skal utvinnes fra de dype lag av feltet. Det dreier seg om antrasitt med et C-innhold over 90 vekt% (waf) og et innhold av flyktige bestanddeler 10 vekt% (WAF), hvor svovelinnholdet utgjør ^ 2 vekt%.

Ved siden av bindemidlene bitumen og steinkulltjære, kjent fra "klassisk" tillaging av briketter, kan også andre bindemidler med klebende egenskaper anvendes, f.eks. sulfittavlut med en andel på opptil 20 vekt% i utgangsmassen. Sulfittavlut dannes ved utvinning av celle-stoff fra tre eller etter sulfitt metoden og framkommer som avlut. I denne finnes forskjellige sukkerarter som virker klebende. De oppnådde, gegartenformene kan videre brytes ned eller males for å oppnå en bestemt størrelse.

Fortrinnsvis følger "gjæringen" f.eks. oppvarmingen uten lufttilgang av formene ved en temperatur på 750-950°C over en tidsperiode på 30-120 minutter i en inert atmosfære. Inert betyr i dette tilfellet at atmos-færegassen er praktisk

talt oksygenfri og dermed ikke kan gi noen forbrenning.

Særlig er det vesentlig for oppfinnelsen at framgangsmåten egner seg til å framstille karbonrik masse eller former i anvendelsestilfeller beskrevet i underkravene 9 til 12. Det blir i eksemplene vist til innholdet i disse underkravene.

For å anskueliggjøre framgangsmåten er det lagt ved en tegning som gir en skjematisk oversikt over framgangsmåten .

Det som framkommer er

antrasitt-torvkoks-form-framstilling. Framgangsmåten vil, som en fagmann umiddelbart vil se, innenfor rammen av kravene også kunne utføres ved hjelp av ekvivalente tekniske

anordninger.

For gjennomføringen av framgangsmåten blir komponenten holdt i tre atskilte beholdere. De tre fødings-beholderne 1, 2 og 3 er bestemt for følgende komponenter: Nr. 1: Torvkokst.eventuelt.blandet med,trekullstykkerf ^ trexuIXrlis, forkullet halm og liknende forkullet organisk masse, det siste opp til en andel på vanligvis høyst 50 vekt%;

Nr. 2: Bindemiddel, f.eks. bitumen eller steinkulltjære;

Nr. 3: Antrasitt i biter på ^ 10 mm (silmaskevidde).

Beholderen nr. 2 kan vanligvis varmes eller den er utstyrt med en oppvarmbar beholder. Beholderen skal være mulig å varme, slik at bindemiddelet kan holde seg flytende ved en temperatur på fra 40-80°C.

Gjennom de inntegnede tre ledningsene fra beholderne 1 til 3 blir komponentene, eksempelvis over et oppvarmbart transportbånd tilført en blander og elter 4 som også som skruepresse som kan innstilles som oppvarmbar. Komponentene blir grundig og homogent blandet og holdt på en temperatur mellom 40 og 80°C for at bindemidlet ikke skal kunne bli fast. Oppvarmingen skjer ved en varmeveksler 14, som er utstyrt med røkgass, som blir beskrevet videre nedenfor. Etter blandingen og eltingen, blir den høyviskøse massen i en presse 4', eksempelvis en strengpresse eller en valsepresse med matrisevalser, presset til enkeltformer. Disse formene, som kan være pellets, briketter eller sylindriske biter, blir framstilt ved teknikk, som er kjent fra laging av briketter fra brunkull. Brikettene som kommer ut av pressen blir kalt "grønne briketter". De har eksempelvis en lengde på 5-20 mm. Enda i varm tilstand blir de ved hjelp av et "rivebånd" over en gasstett sluse ført inn i dreierørovnen 5. I dreierørovnen 5 blir det holdt en inert, vidtgående oksygenfri atmosfære. Temperaturen i dreierør er under brennings- og "gjærings"prosessen 800-900°C. Alt etter de krevde resultatene kan denne temperaturen også bli overskredet eller være lavere. Dreierøret gjør en til to omdreininger pr. minutt. Oppholdstiden for brikettene i dreierørovnen 5 er ca. 1-2 timer. Også denne verdien kan varieres. Brikettene eller formene skal om mulig varsomt bli - brent og gjaen&t . Dreierøret kan direkte og/eller indirekte varmes opp. For direkte oppvarming, som valgt i foreliggende tilfelle, benyttes en gassbrenner 9 for gass som dannes ved brenning uten lufttilførsel, og som kan varme med gass som blandes ved brenning uten lufttilførsel eller også ved fyring med propan. Gassen som oppstår ved brenning uten lufttilførsel ved dreierør 5 blir suget av og tlført gassbrenneren 9 gjennom ledningen 10. Etter oppfyringen er en videre energitilførsel til dreierørovnen ikke nødvendig. Selvfølgelig må det sørges for at gassen blir fullstendig avbrent. For det tilfellet at det oppstår et overskudd av gassen, som dannes ved brenning uten lufttilførsel blir dette ført bort og forbrent på annen måte. Det må tas hensyn til at ifølge de tilhørende forskrifter (TA luft) må slik gass være fullstendig forbrent før den kan tilføres atmosfæren som røkgass. Brikettene som framkommer etter brenningen uten lufttilførsel i dreierørovnen og taes ut over en gasstett sluse har en svært porøs og overflateren struktur. De er sammenliknet med de "grønne brikettene" bare litt skrumpet inn. Vanligvis blir en pelletform eller brikettform med ytre dimensjon mellom 5 og 25 mm ved en tykkelse på mellom 5 og 20 mm forsøkt oppnådd. Pellets har dermed omtrent form av såkalte nøtt-briketter eller sylindriske stykker, delvis med bruddkanter fordelaktig for anvendelse.

Pellets oppnådd ved dreierør blir transportert inn i en etterkjølingsstasjon 6. Denne består av et bånd-kjølingsstykke som blir gjennomspylt med kjøleluft og hvor produktene blir avkjølt av omgivelsesluften (20-30°C). Den kjøleluftproduserende ventilatoen er betegnet 16. Varm-luften som oppstår ved gjennomspylingen blir gjennom en luftledning 13 videre anvendt til forvarming av råstoffer, hvorved varmen blir avgitt i en varmeveksler 14. Energitapet kan dermed holdes svært lavt.

Etter avkjøling av produktet blir dette ved hjelp av en transportanordning, f.eks. en transportbåndanordning videreført fra kjølestasjonen 6 til "sil"-stasjonen 7. I sil-stasjonen 7 følger utskillingen av underkornene og til-bakeføringen av disse kornene til antrasittkammeret 3, idet dette materialet er svært karbonrikt og

antrasitt-underkorn-støv uten videre kan blandes inn.

Underkornene kan også for seg føres inn i en avlessingsstasjon, da det egner seg for bestemte anvendelsesområder (tilførsel av karbon).

Etter den utførte klassifiseringen i silestasjonen 7, blir det oppstykkete produktet tappet av og tilført forskjellige anvendelsesområder.

I stedenfor dreierørovn kan det også benyttes en mer kostbar bånd "brenner". Det er også mulig å benytte innkledde sjaktovner slik disse er kjente ved frambringelse av torvkoks. Anvendelsen av det oppnådde prduktet blir anskueliggjort i de følgende eksemplene. Oppstykkhethet og spesifikke overflater kan ved hjelp av blandingsforholdene og valget av utgangsstoff og bindemiddel varieres. Produktet kan anvendes i kjemi- og kommunalvitenskap, eksempelvis til framstilling av svovel-karbon, til rensing av avløpsvann og gass og til framstilling av medisinsk karbon. Det kan brukes til rensing av friskt vann, rensing av røkgass, som katalysatorbærer, som avfargingskull eller som gassadsorpsjonskull. Materialet anvendes dessuten som slipemiddel eller også i keramisk industri som fargemiddel eller brenselsstoff. Også i elektrotermisk metallurgi og til redusering eller framstilling av karbider kan det brukes. Videre anvendelsesområder er metallurgi, støping, herding, kopperraffinering, smiing, trådtilvirkning og som avkullingsmateriale ved andre metallurgiske anvendelsesområder.

I det følgende blir noen spesifikke eksempler anskueliggjort, og disse viser anvendelser av materialet vesentlig for oppfinnelsen, og trinnene i framgangsmåten for frammstillingen. Alle de følgende deler, andeler og prosenter er basert på vekt.

Eksempel 1 :

For framstilling av et karbonrikt filtermateriale for avlølpsvann blir for 100 deler utgangsmasse 50 deler antrasitt (fra Ibbenburer-antrasitt leier fra det såkalte "karbon-Horst") - innhold av flyktig materiale (waf) utgjør 5,0 %, karboninnholdet utgjør 91,5 % med variasjoner vanlig for naturstoffer. Materialet blir malt og "silt" til en kornstørrelse mindre eller lik 8 mm. Materialet inneholder dermed også svært fine deler, også kullstøv. Til disse delene blir 30 deler torvkoks tilført, utvunnet ved den tidligere nevnte framgangsmåten, beskrevet av Grumpelt a.a.o, også malt og "silt" til en kornstørrelse ^ 8 mm. Disse komponentene blir tiløft 20 deler bitumen, med kokepunkt over 400°C, "smelte"-punkt 40 °C. Det hele blir i en elter/blander ved 50°C blandet til homogenitet og presset til pellets med 25 mm diameter. Deretter blir det i dreierørovnen ved 850-900°C brent uten lufttilførsel og gjøring. Etter avkjøling oppnår man pellets med større overflate og gode filteregenskaper.

Eksempel 2;

Framgangsmåten som i eksempel 1 blir brukt, men for 100 deler utgangsmasse blir 60 deler antrasitt, 20 deler torvkoks og 10 deler bøketrekull, alle findelt til deler <: 5 mm diameter benyttet. Som bindemiddel blir 10 deler innkokt sulfitt-avlut brukt. Blandingen følger ved 20°C dannelsen av briketten ved ca. 40°C og "gjæring"

og brenning uten lufttilførsel ved 800°C. De oppnådde, små bitene pellets med 20-30 mm diameter kan anvendes som filtermateriale for rensing av væsker.

Eksempel 3:

Også her blir framgangsmåten fra eksempel 1 benyttet, men utgangsmassen består av 80 deler mager-kull (C-innhold 90% (waf), flyktige stoffer (waf) ^ 12%), av 5 deler torvkoks, 2 deler furu/grantrekull og 2 deler forkullet rughalen. Den finfordelte bladningen ble tilført 11 deler steinkulltjære -som bindemiddel ved 50 °C. Blandingen fulgte ved 52 °C. Den presses med hjelp av en strengpresse til sylindriske staver med hjelp av en strengpresse til sylindriske staver med lengde 50 mm og 10 mm diameter. "Gjæringen" og brenningen uten luftilgang følger ved 800-900° i dreierørovnen i løpet av 1,5 timer.

Formene oppviser en stor overflate og kan brukes som avgassfilter ved kafferøsting.

Eksempel 4:

For framstilling av et karbonrikt avkullingsmateriale til metallurgisk bruk benyttes en lav fasthet, av materiale dvs. antrasittinnholdet kan økes betydelig. Som bindemiddel er et høyverdig, rent materiale nødvendig.

Sammensetningen av 100 deler utgangsmasse er: 90 deler antrasitt (Ibbenburer antrasitt, som i eksempel 1), 2,5 .deler torvkoks, 2,5 deler bjørketrekull, alt finfordelt til biter med ^ 5 mm diameter. Blandingen følger med 5 deler steinkulltjære (kokepunkt høyere enn 500°C) ved 60°C. Det blir presset pellets med diameter 5 mm og tykkelse 4 mm. Brenning uten lufttilførsel og "gjæring" i en dreierørovn ved 800-900°C i løpet av 120 minutter. Materialet blir brukt som avkullingsmiddel i stål-industrien. Det har et lavt askeinnhold, et lavt svovel-innhold og rask oppløsningsevne.

Andelene kan varieres, og i underkav 10 er variasjonsbredden og andre ladninger angitt.

Eksempel 5:

For framstillingen av karbonrikt reduksjonsmateriale for framstilling av teknisk rent silisium i sjaktovn er et særlig høy fasthet av formene nødvendig. Til dette er bare høyverdige bindemidler som

bitumen eller steinkulltjære egnet.

Eksempelvis kan 100 deler utgangsmasse være satt •> sammen på følgende måte: 70 deler antrasitt fra Ibbenbflrer-feltet i samsvar med krav 1, 10 deler torvkoks, 5 deler gran/furutrekull, alle deler finfordelt til under 8 mm maskevidde. Maling og blanding skjer med 10 deler bitumen og 5 deler steinkulltjære ved 80°C. Deretter blir det framstilt små briketter med en "grønn" vekt på 120g, som blir brent uten lufttilgang og gegart ved 750-890°C.

Brikettene kan brytes videre ned, dersom dette er

nødvendig for anvendelsenw

På samme måte kan også karbonelektroder eller

karbonblokker framstilles.

variasjonesbredden er definert i underkrav 11.

Eksempel 6:

Reaktivt, karbonrikt materiale for silisum-karbid framstilling krever bare et simpelt bindemiddel, f.eks. forurenset sulfittavlut. Formmassen trenger ikke bli gegart, men kan videreanvendes i brikettform. Sammensetning av 100 deler utgangsmasse: Antrasitt (Sophia Jacoba, eksempelvis Niederberg) med 91% karbon, 8% flyktige bestanddeler (waf), ti deler torvkoks, 5 deler forkullet tre-avfall (sagflis), 15 deler sulfittavlut. Blanding og maling skjer ved romtemperatur dvs. 25-30°C. Massen blir presset i kvadratisk form, hvor "kvadratene" har en størrelse på 5x5x25 mm. Framstillingen skjer med en strengpresse. Andelene og stoff kan varieres, som beskrevet i underkrav 12.

Den reaktive, karbonrike massen og formene, framstilt i samsvar med den beskrevne framgangsmåten lar seg benytte ved mange anvendelsesområder. De ovenfor anskuelig-gjorte utførelseseksempler anses som vesentlige for oppfinnelsen.

Claims (12)

1. Framgangsmåte for framstilling av reaktive, karbonrik masse eller stoff, hvor en utgangsmasse som for en vesentlig del består av antrasitt-steinkull, ved tilsats av et bindemiddel bladnes og males og overføres til en hensiktsmessig form, karakterisert ved en utgangsmasse bestående a) av en del på 40-90 vekt% antrasitt-steinkull med et vektinnhold av flyktige bestanddeler (waf) < 12%, b, av en del på 1-60 vekt% torvkoks, eventuelt opp til halvparten av vekten blandet med annen forkullet organisk masse, hvorved andelene foran tilføres et bindemiddel i en mengde nødvendig for å oppnå ønsket konistens.

2. Framgangsmåte i samsvar med krav 1, karakterisert ved at andelen fast stoff i utgangsmassen tilføres et bindemiddel som brennes uten lufttilgang eventuelt blir matt og blandet og overført til en hensiktsmessig form i det det utsettes for en "gjæringsprosess" for å oppnå helt eller delvis utdrivelse av de flyktige bestanddelene.

3. Framgangsmåte i samsvar med krav 1, eller 2, karakterisert ved at det som antrasittkull anvendes antrasitt med et C-innhold over 90 vekt% (waf) og/eller et innhold av flyktige bestanddeler < 10 vekt% (waf), hvor svovelinnholdet er ^ 2 vekt% (waf).

4. Framgangsmåte i samsvar med krav 1 til 3, karakterisert ved at det som bindemiddel blir brukt sulfittavlut.

5. Framgangsmåte i samsvar med krav 1 til 3, karakterisert ved at det som bindemiddel blir brukt steinkulltjære.

6. Framgangsmåte i samsvar med krav 1 til 3, karakterisert ved at det som bindemiddel blir brukt bitumen.

7. Framgangsmåte i samsvar med krav 2 til 4, karakterisert ved at de oppnådde, gjæret» formene blir brudt ned og/eller malt.

8. Framgangsmåte i samsvar med krav 1, karakterisert ved at "gjæringen" av formene skjer ved en temperatur på 750-950°C i løpet av mellom 30 og 120 minutter i en inert atmosfære. , .. „

9. Anvendelse i samsvar med kravene 1 til 8 av en utgangsmasse, karakterisert ved at den består av: a) en del på 60-80 vekt% antrasitt med en vektdel (waf) flyktige bestanddeler under 8% og et C-innhold på 90-93,5 vekt% (waf). b) en del på 8-15 vekt% torvkoks, tilsatt 0-3 vekt% (basert på utgangsmassen) trekull eller forkullet biomasse. c) en del på opptil 15 vekt% bitumen eller steinkulltjære som bindemiddel, og presses til pellets med en korn-størrelse mellom 5 og 25 mm, brytes ned til ^jae/uv} . eller til «jjæteld. ? pellets eller briketter og biter av den utsilte tilsvarende kornstørrelse utgjør reaktiv karbonholdig masse til framstilling av et fibermateriale.

10. Anvendelse i samsvar med krav 1-8 av en utgangsmasse karakterisert ved at den består av a) en del på 80-95 vekt% antrasitt eller mager-kull med en vektdel (waf) av flyktige bestanddeler under 12% og et C-innhold mellom 90 og 92 vekt% (waf), b) en del på opptil 5 vekt% torvkoks, eventuelt blandet med trekull og/eller forkullet biomasse, c) en del på 4-66 vekt% steinkulltjære eller bitumen som bindemiddel formet til pellets og gjsfcnvg, hvilke deretter brytes ned til kornaktig materiale, blir malt og silt og benyttet som avkullingsmateriale i metallurgisk anvendelse.

11. Anvendelse i samsvar med kravene 1 til 8 av en utgangsmasse, bestående av a) en del på 65-75% antrasitt med en vektdel (waf) av flyktige bestanddeler under 8% og et C-innhold på 91-93,5 vekt% (waf), b) en del på 4-7 vekt% torvkoks, tilsatt 0-3 vekt% (basert på utgangsmassen) trekull eller forkullet biomasse, c) en del på opp til 6 vekt% bitumen eller steinkulltjære som bindemiddel, som presses til pellets og deretter gjæret hvorved eventuelt de gjærete pellets blir brudt ned og anvendt som karbonrik reduksjonsmateriale for framstilling av teknisk rent silisium.

12. Anvendelse i samsvar med kravene 1 til 8, av en utgangsmasse bestående av (medreknet bindemiddel) a) antrasitt - eller mager-kull med en vektdel (waf) av flyktige bestanddeler under 12% og et C-innhold mellom 90 og 92 vekt%, b) 12-18 vekt% torvkoks, eventuelt tilført annen organisk masse i en mengde opptil halvparten, c) som bindemiddel sulfittavlut med et innhold på 10-12 vekt%, som blir formet til en pressbar, høyviskøs streng, fra hvilke det i strengpressen blir formet briketter med passende størrelse, disse avkjøles og ettertørkes, for til-førsel som reaktivt, karbonrikt materiale for karbid-framstilling.