NO843336L - Buntkvisteanordning - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår en buntkvisteanordning. Denne skal kviste nøyaktig samtlige massevedbiter i en ukvistet massevedbunt uten at bunten oppdeles i enkelte stokker.

Når det gjelder grove trær som felles finnes det idag mange forskjellige typer kvisteanordninger som kvister hver enkelt trestamme samtidig med at denne kappes opp i passende stokk-lengder. De forholdsvis store volum pr. stamme gjør det økonomisk lønnsomt å håndtere ett tre av gangen.

Når det gjelder behandling av små trær er det derimot av hensyn til kapasiteten nødvendig så snart som mulig å samle trærne i bunter, som deretter utgjør håndteringsenheter i den etterfølgende behandlingskjeden. Det vanligste prinsipp er at trærne etter fellingen føres sammen til passende store tre-bunter, som deretter håndteres som en enhet. Mangelen på fiberråvarer gjør at buntene ofte bare kappes i passénde transportlengder, hvoretter kvistene følger med stammedelene til industrien, der kvistingen skjer i spesielle, stasjonære kvistemaskiner. Stammedelene benyttes deretter ved masse-fremstillingen, mens kvistene deles opp til flis og for det meste utgjør brensel. Av forskjellige grunner forekommer det imidlertid av og til krav om at stammedelene skal kvistes allerede ute i terrenget, slik at stammedeler som er helt uten kvister kommer direkte til lagringsplassen ved bilvei.

Mange forskjellige systemer er forsøkt for av hensyn til kapasiteten å kviste små trestammer i buntform, men ingen av syst-emene oppfyller det grunnleggende krav om tilfredsstillende kvisteresultat med økonomisk kapasitet.

Buntkvisteanordningen i henhold til oppfinnelsen oppfyller imidlertid kravet om såvel kvistekvalitet som økonomisk kapasitet, ved at den omfatter et underlag utstyrt med sideanlegg for anbringelse av en bunt stammedeler som skal kvistes, hvilket underlag dannes av en serie valser som hovedsakelig er parallelle med sideanleggene og innbyrdes parallelle, samt er fast lagret ved sine ender, og er utstyrt med flere i forhold til valseaksen skråstilte skyveelementer fordelt langs de respektive lengder, idet valsene kan drives synkront for avskjæring av kvister under omtomling av stammedelene.

Dessuten kan anordningen tilpasses til et logisk og ikke tid-krevende ledd i kjeden: kapping til stammedelbunt - opplast-ing - buntkvisting - pålasting - transport til lagring. Kvisteanordningen utgjør en kompletterende del av transport-maskinen, hvilket gjør at det ikke behøver å anvendes et ekstra kvisteledd med en separat maskin, hvilket ville med-føre både tidsforbruk og økning av omkostningene.

Oppfinnelsen skal i det følgende forklares nærmere, under henvisning til de vedføyde tegninger. Fig. og 2 viser skjematisk, sett henholdsvis fra siden og ovenfra, en buntkvisteanordning i henhold til oppfinnelsen, montert på et kjøretøy.

Fig. 3 viser anordningen sett mot en ende.

Fig. 4 og 5 viser to forskjellige utførelser av kvistevalser. Fig. 6 og 7 viser skjematisk, sett henholdsvis fra siden og ovenfra, en for stasjonært bruk beregnet buntkvisteanordning i henhold til oppfinnelsen. Fig. 8 viser anordningen sett mot en ende, med kompletterende utstyr.

For oversiktens skyld er manøvrerings- og drivorganer som inn-går utelatt i noen av figurene.

Først skal beskrives den mobile buntkvisteanordningen, under henvisning til fig. 1-3.

På kjøretøyet 1 er en buntkvisteanordning 2 anordnet ved kjøretøyets laststøtter 3. Buntkvisteanordningen 2 har to par svingarmer 4a, 4b som er svingbart festet til et svingesentrum 5 som befinner seg forholdsvist lavt og nær laststøttene 3. Svingarmene 4a, 4b rager over laststøttene 3, slik at lagringsbjelker 6a, 6b som heller mot midten av kjøretøyet og er festet til hvert sitt par av svingarmene 4, danner en stump vinkel med hverandre uten å innvirke på det egentlige lasterommet 7. Ved hver av lagringsbjelkene 6a, 6b er en gruppe kvistevalser 8 roterbart lagret. Kvistevalsene 8 består av fortrinnsvis sirkelformede eller firkantede, midtre rør 9 som rager langs kjøretøyet 1, og på hvilke, som vist i fig. 4, er anbragt sirkelformede kvisteflenser 10 som er plassert med vekselvis skråretning i forhold til de midtre rørene 9, slik at hele lengden av de midtre rør er utstyrt med kvisteflenser. Alternativt kan kvisteflensene 10 ha innbyrdes stillinger i forskjellige mønster, f.eks. i skrueform, trinnvis vinkelfor-skyvning forskjellig delingsavstand osv. I fig. 5 er vist som et eksempel flenser 10, som foruten vekselvis skråretning har alternerende helningsretning, nemlig 90° forsatt i omkrets-retningen fra flens til flens.

De midtre rør 9 har ved sine fremre ender lagringstapper lia, som er dreibart lagret i det fremre par lagringsbjelker 6a, 6b. De midtre rør 9 understøttes ved sine bakre ender i opp-lagringer 11b på det bakre paret av bjelker 6a, 6b. Hver halvdel av buntkvisteanordningen 2 er svingbar fra en lukket stilling A (vist med heltrukne linjer) ved midten av kjøretøy-et, til en utsvinget stilling B (vist med strekpunktlinjer). Kvistevalsene 8 drives i rotasjon ved motordrift på en av lag-ringstappene lia i hver halvdel av buntkvisteanordningen 2, mens de øvrige kvistevalser 8 i hvert par lagringsbjelker drives av kjede- eller tannhjul fra den motsvarende valsen. Driften skjer via et system av kraftoverføringselementer som muliggjør at hver kvistevalse etter ønske kan gis en rot-as jonsretning som er lik eller motsatt av rotasjonsretningen til de øvrige kvistevalser.

Som sidestøtte for trebunten 12 er en rekke støtteklakker 13a, 13b (alternativt en heldekkende støttebjelke) anbragt over og noe utenfor midten av den ytterste kvistevalsen.

Fortrinnsvis er kvistevalsene 8 innrettet til å rotere i samme retning (utover) i hver sidehalvdel av kvisteanordningen når buntkvisting pågår, mens rotasjonsretningen endres og halvdelene inntar stilling B når kvistingen er ferdig, slik at den kvistede bunten 12 faller ned i lasterommet 7.

For innbyrdes stabilisering av de fremre og bakre svingarmer 4a og 4b er disse sammenføyd ved hjelp av langsgående stagg 14a, 14b (fig. 1). For å hindre at kvistene som løsgjøres ved kvistingen faller ned i lasterommet 7 og blander seg med tre-virket uten kvister, er det dannet åpninger mellom de ytterste kvistevalsene 8 og støtteklakkene 13a, 13b. Ved de øvre partier av svingarmene 4a, 4b er dessuten anbragt styreplater 15a, 15b som styrer kvistene utenfor lasterommet 7. På grunn av den kontinuerlige rotasjonen til kvistevalsene 8 hindresode løsgjorte kvistene i å falle ned mellom valsene, ved at de regelmessig beveges utover langs oversiden av de i dette tilfelle sirkelformede kvisteflensene 10. Disse er skrått festet til de midtre rør 9, og får derved en projisert omkretslinje med ellipsefor<m>(<D>min,<D>maks'^ fig'4). Ved rotasjon av kvistevalsene 8 bevirker derved kvisteflensene 10 på grunn av sin urundhet at stammebunten 12 vibrerer i vertikalretningen. Dette medfører at stammene i stammebunten 12 på grunn av rist-ing og rotasjonspåvirkning fra kvisteflensene bringes til å rotere slik at kvistingsbearbeidingen fra de skråstilte flens-ene effektivt kan skje rundt hver enkelt stamme. På grunn av valsesystemets helning mot midten og den regelmessige rotasjon av kvisteflensene 10, med oversiden i bevegelse fra midten mot sidene, bringes de nederste stammer i stammebunten 12 til å bevege seg utover, mens de øverste hele tiden beveger seg mot midten i en endeløs kretsbevegelse, for å falle ned til et underlag ved midten og utsettes for suksessiv kvistingsbearb-eiding.

Fremgangsmåten ved anvendelsen av det ovenfor beskrevne arrangementet er som følger: 1. Kjøretøyet kjører langs stikkveien og stanser ved den første trebunt, som i et tidligere trinn er ført sammen med rotendene mot stikkveien. 2. Føreren svinger ut kranarmen (som er utstyrt med gripe-sag), som griper rundt trebunten i en avstand fra rotendene som tilsvarer passende transportlengde. Gripesagen utfører et snitt tvers gjennom hele bunten. 3. Under opprettholdelse av grepet rundt trebunten løfter føreren denne og anbringer den på kjøretøyets buntkvisteanordning . 4. Kvistevalsene startes og kvisteprosessen pågår mens fører-en svinger ut kranarmen og griper den resterende trebuntdelen. Dersom denne fremdeles er for lang som transportenhet, utfører han på nytt kapping av trebunten. 5. I mellomtiden er buntkvistingen fullført, og føreren fører buntkvistehalvdelene fra hverandre til stillingen B, samtidig som han endrer rotasjonsretningen til kvistevalsene. Derved føres den kvistede trebunten mot midten og ned i kjøretøyets vanlige lasterom. 6. Buntkvistehalvdelene føres sammen mot midten, og føreren laster opp den tilkappede tredelbunten. Kvistevalsene startes på nytt, med opprinnelig rotasjonsretning, og prosedyren gjen-tas inntil hele lasterommet til kjøretøyet er fylt.

7. Det utføres transport til lagringsplass.

8. På lagringsplassen føres kvistevalsene fra hverandre til stillingen B, hvoretter føreren utfører avlastingen på vanlig måte ved hjelp av lastekranen.

Alternativt til kvisting ute i terrenget kan kvistearbeidet i noen tilfeller også foretas på lagringsplassen. I dette til-fellet kan buntkvisteanordningen utføres etter et mere robust prinsipp, med et stabilt rammeverk som kan behandle store bunter, og derved får anordningen ekstra stor kapasitet.

En anordning i henhold til en stasjonær utførelse, og som fortsatt bygger på oppfinnelsens grunnleggende idee, nemlig anvendelsen av en rekke kvistevalser med skråstilte kvisteflenser, skal beskrives under henvisning til fig. 6-8. For like eller ekvivalente detaljer er benyttet de samme henvis-ningstall som i fig. 1-3.

Til forskjell fra den mobile anordningen er den stasjonære ikke oppdelt i to halvdeler, ettersom det i dette tilfelle ikke er nødvendig å utføre arbeidet innen grensene til en smal stikkvei.

Som vist i fig. 6 og 8, bærer et rammeverk 16 endevegger 17a, 17b, i hvilke samtlige kvistevalser 8 er lagret i samme plan og i samme høyde over bakken. Øverst på hver endevegg finnes lagringspunkter 18a, 18b for svingbare sideanlegg, i dette tilfelle i form av innover konkave støttebakker 19a, 19b, for å lette stammedelbuntens rotasjon og omtumling i det dannede kammeret. For manøvrering av støttebakkene benyttes hydrau-liske sylindre 20a, 20b, og for drift av kvistevalsene benyttes en drivmotor 21 som er anbragt under valseplanet, og som via en kjedetransmisjon 22 reversibelt kan drive samtlige valser i den ene eller den annen retning. Et mellomrom 23 er dannet mellom hver av de ytterste valsene og underkanten til de tilgrensende støttebakkene 19a, 19b.

Til støttebakken 19b på den ene siden er tilordnet en skrå ut-slipps rampe 29, bestående av bjelker, slik det fremgår av fig. 7, under dannelse av spalter 25.

Arrangementet virker på følgende måte etter pålasting av bunt-

en 12 og start av motoren 21:

Ettersom samtlige valser roterer i samme retning tvinges bunten til å "klatre" opp langs den støttebakke 19a eller 19b som bunten beveger seg mot på grunn av kvistevalsenes rotasjon. Med korte intervaller endres kvistevalsenes rotasjonsretning, hvilket letter buntens omtumling og kvisteforløpet. Løsgjorte kvister føres ut mot sidene gjennom mellomrommene 23, og faller ned på bakken gjennom spaltene 25 i utslippsrampen 24. Etter fullført kvisting svinges den ene støtte-bakken til utslippsstilling (strekpunktlinjer i fig. 8), som gir åpning for de kvistede stammene, som via utslippsrampen kan rulle ned på bakken utenfor haugen av kvister. Anordningen kan med fordel kompletteres med en tidligere kjent, ikke vist transportør, på hvilken kvistene som faller ned kontinuerlig føres bort til et område som ikke hindrer den fort-løpende buntkvistingen . Utslippsrampe for stammene kan eventuelt finnes på begge sider.

Oppfinnelsen er ikke begrenset til de to ovenfor beskrevne utførelsesformer, idet forskjellige modifikasjoner er tenke-lige innen rammen av oppfinnelsen, særlig ved at de viste detaljer erstattes av ekvivalente sådanne.

Claims (14)

1. Buntkvisteanordning, karakterisert ved et underlag som er utstyrt med sideanlegg (13a, 13b;19a, 19b) for anbringelse av en bunt stammedeler (12) som skal kvistes, hvilket underlag dannes av en rekke i sine ender fast lagrede valser (8) som hovedsakelig er parallelle med sideanleggene og med hverandre, og er utstyrt med flere i forhold til valseaksen skråstilte skyveelementer (10) som er fordelt langs de respektive lengder, idet valsene kan drives synkront for avskjæring av kvister med omtumling av stammedelene.

2. Anordning som angitt i krav 1, karakterisert ved at hver valse består av et midtre rør (9), rundt hvilket skyveelementer i form av en rekke ringflenser (10) er fast anbragt, med helning i forhold til røraksen.

3. Anordning som angitt i krav 2, karakterisert ved at helningen skifter fra flens til flens (10).

4. Anordning som angitt i krav 2 eller 3, karakterisert ved at helningsretningen er forsatt i rørets omkretsretning for hver flens (10), fortrinnsvis 90°.

5. Anordning som angitt i krav 2-4, karakterisert ved at ringflensene (10) er sirkelformede, slik at deres aksialprojeksjon danner elllip-ser, for alternerende heving og senkning av ovenforliggende stammedeler.

6. Anordning som angitt i krav 1, karakterisert ved at skyveelementene dannes av et fortrinnsvis kontinuerlig, kantstilt spiralbånd.

7. Anordning som angitt i krav 1-6, karakterisert ved at en transmisjon forbin-der valsene (8), for ved drift av en valse å bringe de øvrige til å rotere i samme eller alterneren.de retninger.

8. Anordning som angitt i krav 1-7, beregnet til mobil bruk, f.eks. anbragt på en kjøretøy (1), karakterisert ved at underlaget er todelt, idet valsene (8) i hver underlagshalvdel har sine respektive ender lagret i hver sin av en henholdsvis fremre og bakre lag-ringsbjelke (6a, 6b), festet til enden av en stående svingarm (4a, 4b), som holder sideanlegg (13a, 13b) som er tilsluttet langringsbjelken og er lagret i et lavt nivå, fortrinnsvis ved eller nær laststø ttene (3), idet de to anordningshalvdelene, som hver består av fremre og bakre svingarmer (4a, 4b) som er sammenføyd ved hjelp av langsgående stag (14a, 14b) samt de tilhørende lagringsbjeiker (6a, 6b) er slik utformet at de i sammenført tilstand (stilling A) bevirker at lagringsbjelkene danner et oppover konkavt anlegg, fortrinnsvis i flat V-form, for mellom seg og sideanleggene (13a, 13b) å oppta stammedelene (12) for utfø relse av kvisting, etter hvilken halvdelene igjen føres fra hverandre (stilling B) for å slippe de avkvistede stammedelene ned i et underliggende lasterom (7).

9. Anordning som angitt i krav 8, karakterisert ved at for kvistingen er valsene (8) i hver halvdels lagringsbjelker (6a, 6b) innrettet til å drives i en rotasjonsretning som søker å føre stammedelene (12) i retning fra det felles sentrum mot sideanleggene (13a, 13b), og etter kvistingen drives i motsatt rotasjonsretning når lagringsbjelkene er ført fra hverandre, for derved å fremme nedslippingen av de kvistede stammedelene.

10. Anordning som angitt i krav 8 eller 9, karakterisert ved at det mellom den ytterste valsen i hver halvdels lagringsbjelker (8) og sideanleggene (13a, 13b) er anordnet åpninger for kontinuerlig utslipp av de løsgjorte kvistene utenfor lasterommet (7), eventuelt ved hjelp av styreplater (15a, 15b) som er anbragt ved de øvre partier av svingarmene (4a, 4b).

11. Anordning som angitt i krav 1-7, innrettet til stasjonært bruk, f.eks. plassert ved et lagringsområde, karakterisert ved at underlaget er plant og har endene av sine valser (8) lagret i hver sin av henholdsvis en fremre og bakre endevegg (17a, 17b), hvilke endevegger sammen med oventil svingbart lagrede sideanlegg (19a, 19b), slik som fortrinnsvis konkave støttebjelker, danner et kammer for anbringelse av stammedelene (12) for kvisting, hvoretter det ene sideanlegg (f.eks. 19b) er innrettet til å svinges ut for at de roterende valsene (8) skal føre de avkvistede stammedelene ut sideveis.

12. Anordning som angitt i krav 11, karakterisert ved at rotasjonsretningen til valsene (8) under kvistingen er innrettet til periodisk å endres, for å bevirke omtumling og kvisting av de ovenforliggende stammedelene.

13. Anordning som angitt i krav 11 eller 12, karakterisert ved at underlaget holdes over bakkenivå og i det minste på sin ene side har en nedover hell-ende utslippsrampe (24) med åpninger (25), fortrinnsvis i form av spalter, og at de nedre ender av sideanleggene (19a, 19b) oppviser mellomrom (23) for yttervalsene (8), slik at kvister som løsgjøres under kvistingen drives ut på rampen gjennom mellomrommene, for å falle ned i et oppsamlingsrom, mens de kvistede stammedelene etter utsvingning av sideanleggene føres ut til et utenfor rampen anordnet område på et lavere nivå, eventuelt tilsluttet en kontinuerlig drevet transportør.

14. Anordning som angitt i krav 11 - 13, karakterisert ved at den bæres av hjul for transport mellom arbeidsplassene.