NO842445L - Termistorer og fremgangsmaate til deres fremstilling - Google Patents

Description

Termistorer og fremgangsmåte til deres fremstilling

Den foreliggende oppfinnelse angår produksjon av termistorer eller lignende elektriske komponenter. De fremstilte termistorer er ganske tynne, altså skiveformet. En termistor har et par elektriske kontakter avgrenset på den ene side av sin stamme og disse kontakter er adskilt ved en spalte. Skiveformede termistorer kan opprinnelig utformes i et stort, flatt, arkformet emne som de enkelte termistorer så skilles fra.

Skiveformede termistorer med små dimensjoner er gunstige for å gi rask, nøyaktig reaksjon i et klinisk termometer som belyst i US patentskrift 4.317.367. Hittil har fabrikk-messig produksjon av slike skiveformede termistorer ikke vært praktisk gjennomførlig, siden termistorenes elektriske motstandsverdier måtte justeres nøyaktig etter fremstillingen, noe som ikke kunne gjøres bekvemt unntagen med termistorer av større dimensjoner.

Nylig har der vært utviklet teknikker til produksjon

av termistorer av relativt små dimensjoner og i ganske tynn utførelse så de får form av skiver. En billig teknikk for nøyaktig justering av små skiveformede termistorer har likeledes vært utviklet, som belyst i US patentskrift 4.200.970.

Skiveformede termistorer med ganske små dimensjoner, f.eks. 1,15 x 1,15 x 0,25 mm, blir produsert ved at man opprinnelig utformer et ganske tynt ark av keramisk termistormateriale med betydelig større lengde- og breddedimensjoner, belegger hver side av termistormaterialetmed et jevnt, ubrutt lag av elektrisk kontaktmåteriale, f.eks. en sølvforbindelse, som beskrevet i US patentskrift 4.200.970, snitter arket for å avgrense de enkelte termistorer som skal brekkes løs fra arket, og også for å avgrense flere, f.eks. to separate elektriske kontakter på den ene side av hver termistor samt deretter brekke de enkelte termistorer løs fra arket.

Arket snittes med et egnet skjæreorgan for å få et nett av snitt som avgrenser en rekke små rektangulære felter.

Hvert felt blir en termistorskive. Snitteorganet gjennomskjærer ennvidere minst den ene side av arket for å fjerne en del av kontaktmåterialet på hver termistorskive og dermed avgrense kontaktene på vedkommende side av hver termistor. Man kan velge å foreta snittene både for skivedannelsen og for kontakt-avgrensningen på en og samme side av materialet, eller de respektive snitt kan utformes fra hver sin side. De skivebegrensende snitt gjøres dype nok til å skjære tvers igjennom laget av kontaktmåteriale på vedkommende side og delvis gjennom selve termistormaterialet. Når der deretter øves et bøyemoment på arket i et forsøk på å bøye det ved en skive-grense, brister arket langs snittet. På denne måte blir alle skivene etter hvert brukket løs fra arket. De kontaktbegrensende snitt i kontaktmåterialet er ikke så dype som de skivebegrensende snitt, men tilstrekkelig dype til å fjerne alt kontaktmåteriale langs spalten.

For å fastlegge alle markeringssnittene i termistorarket kan man gjøre bruk av forskjellige kjente snitteorganer. Således er det mulig å benytte konvensjonelle slipe- eller skrapemidler. Imidlertid har det vært funnet at dette ikke er den beste teknikk når det gjelder termistorer av slike små dimensjoner som det her dreier seg om. En annen kjent teknikk består i å blåse et slipepulver under trykk mot overflaten av termistorarket. Markeringssnittet vil dannes ved at strømmen av pulver beveges tvers over arket. Enda en kjent teknikk består i å rette en passende intens laserstråle mot termistorarkets overflate og bevege strålen over flaten for å danne markeringssnittene. Markeringsstrålens intensitet og den hastighet hvormed den beveges henover arkets overflate, bestemmer hvor meget gods som blir brent bort, og dermed dybden . og bredden av markeringssnittene.

Det bøyemoment som utøves på nabotermistorer for å brekke dem fra hverandre, utøves på hele kroppen av hver termistor som således adskilles. Siden kontaktene på termistorens over-side likeledes blir skilt fra hverandre ved et markeringssnitt tvers over termistoren, vil termistoren ha mulighet for å brekke der hvor den er svekket langs markeringssnittet mellom kontaktene.

Ved termistorer hvis lengde- og breddedimensjoner ikke er særlig forskjellige, har man ikke hatt noe problem av betydning når det gjelder brudd på termistoren langs det kontaktbegrensende snitt. I et klinisk termometer av den type som er beskrevet i US patentskrift 4.317.367, er lengde-og breddedimensjonene av hver enkelt tynn termistorskive temmelige like. Når der utøvdes kraft på termistorarket for adskillelse av nabotermistorer, ble arket på pålitelig måte brukket langs et markeringssnitt for adskillelse av til hinannen grensende termistorer.

Foruten for kliniske termometre kan små skiveformede termistorer også komme til anvendelse i andre forbindelser. F.eks. kan termistoren innføres i et kateter slik at dette kan innføres i et blodkar. Siden kateteret er temmelig tynt, kan vedkommende termistors lengde- og breddedimensjoner skille seg radikalt fra dimensjonene av en termistor som kan benyttes i et klinisk termometer.

For at en termistor skal ha en bestemt motstandsverdi

og en spesiell variasjon i motstandsverdi som reaksjon på temperaturforandring, må termistoren ha tilstrekkelig stor masse av keramisk termistormateriale. Imidlertid må en termistor som skal brukes i et kateter, f.eks. et kateter som innføres i et blodkar, være forholdsvis tynt i to dimensjoner

- bredde og tykkelse - slik at den skal innpasses på eller i et kateter som skal føres inn i et blodkar. For å gi termistoren den fornødne masse må dens lengdedimensjon økes tilsvarende kraftig. Termistoren anbringes i kateteret med sin lengdedimensjon i kateterets lengderetning slik at det resulterende kateter får liten tykkelse eller diameter. Denne langstrakte termistor har stadig et markeringssnitt gjennom sitt kontaktmateriale for å avgrense to elektriske kontakter på den ene side av termistoren. For å lette elektrisk inn-kobling av termistoren i motstandsmålekretsen (som justeres til måletemperatur) strekker markeringssnittet i kontaktmaterialet på den ene side for avgrensning av de to kontakter

på termistoren seg langs dennes korte breddedimensjon. Siden termistoren har ganske stor lengdedimensjon, fås en forholdsvis lang vektarm mellom det kontaktavgrensende markeringssnitt i termistoren på den ene side og de motstående kortsider av termistorskiven i avstand fra dette markeringssnitt. Når det ønskes å adskille de til hinannen grensende termistorer ved disse smale kanter og man utøver et bøyemoment for å brekke termistorarket ved disse skivebegrensende snitt ved de smale kanter, kan det moment som utøves på en enkelt termistor, også bli stort nok til at en enkelt termistor leilig-hetsvis selv vil brekke langs det kontaktbegrensende markeringssnitt og dermed bli ødelagt. Denne tendens forsterkes ved at de kontaktbegrensende markeringssnitt hittil har fulgt en rett linje som er parallell med to av termistorens kanter, og det bøyemoment som utøves på nabotermistorer langs disse to kanter, også er tilbøyelige til å brekke termistoren ved det kontaktbegrensende snitt.

Det er derfor en hovedhensikt med den foreliggende oppfinnelse å forhindre en liten skiveformet termistor i et ark av termistorer fra å brekke langs et kontaktbegrensende markeringssnitt når til hinannen grensende termistorer i arket adskilles ved bøyning av dette, inntil det brytes sønder langs det skivebegrensende markeringssnitt mellom nabotermistorer .

En annen hensikt med oppfinnelsen er å forhindre brudd

på en slik termistor ved det kontaktbegrensende markeringssnitt selv om termistoren er temmelig lang i sin ene dimensjon og det markeringssnitt som begrenser termistorens kontakter, strekker seg tvers over termistorens korte dimensjon.

Enda en hensikt med oppfinnelsen er å utforme det kontaktbegrensende markeringssnitt i en termistor slik at termistoren ikke som følge av det kontaktbegrensende markeringssnitt får brudd i sitt kontaktmåteriale rett overfor hverandre ved motsatte kanter av termistoren.

Ifølge oppfinnelsen har det kontaktbegrensende markeringssnitt i kontaktmåterialet på den ene side av termistorskiven et fra en rettlinjet form avvikende, ikke sluttet geometrisk forløp. Markeringssnittet strekker seg mellom de motstående kanter av skiven. Målt på langs av skiven befinner markeringssnittet seg fortrinnsvis på et sted langs den ene kant av skiven forskjellig fra plasseringen av det samme markeringssnitt langs den annen kant av skiven. En tenkt rett linje som strekker seg tvers over skiven og skjærer det kontaktbegrensende markeringssnitt ved den ene kant av skiven, vil således ikke skjære markeringssnittet ved den motstående kant. Hvis det kontaktbegrensende markeringssnitt hadde hatt samme plass langsetter termistorskivens lengdedimensjon ved begge kanter av skiven, ville termistoren lettere kunne brekke langs en linje på tvers av termistoren hvor markeringssnittet skjærer begge kantene. Dette er grunnen til at den forskutte plassering foretrekkes.

Det kontaktadskillende markeringssnitt strekker seg mellom kantene langs breddedimensjonen. Dette snitt kan ha hvilken som helst valgt lengdedimensjon på langs av termistoren. Jo større lengdedimensjonen av det kontaktadskillende markeringssnitt langsetter termistoren er, jo bedre vil termistoren motstå sprekkdannelse og sønderbrytning langs det kontaktbegrensende markeringssnitt.

Som følge av denne utforming av det kontaktbegrensende markeringssnitt vil et bøyemoment som utøves på termistorarket i et forsøk på å bøye det slik at det vil sprekke og brytes sønder ved de skivebegrensende markeringssnitt, heller ikke bli utøvet langs et rettlinjet kontaktadskillende markeringssnitt hvor der lett kan skje brudd, og som strekker seg tvers over midten av termistoren. På grunn av den ikke sluttede geometriske form av det kontaktadskillende markeringssnitt vil der ved hver linje langs den lengde av termistoren hvor et bøyemoment utøves, finnes ubrutt kontaktmåteriale på termistorens overflate, noe som forsterker termistoren ved alle linjer langs termistoren mot brudd.

I en utførelse har det kontaktadskillende markeringssnitt stort sett V-form, slik orientert at de ytre ender av Ven strekker seg langs de lengre motstående kanter av termistoren,

og dens toppunkt peker i retningen for termistorens lengdedimensjon. Ven er fortrinnsvis asymmetrisk med det ene ben lenger enn det annet, så endene av benene skjærer de respektive lengdekanter av termistoren på forskjellige steder langs termistorens lengde. Vens ben kan være uten bøy og skjære den respektive kant av termistoren under en skrå vinkel. Eller også kan Vens skrånende ben slutte like innenfor skjæringspunktet med skivens lengdekanter og forsynes med korte utbøyde endepartier som skjærer termistorens kanter. Istedenfor å være V-formet kan det kontaktadskillende markeringssnitt også være U-formet og igjen ved endene av U'ens ben ha korte partier som skjærer kantene av termistoren. Man vil lett kunne forestille seg andre åpne geometriske former av det kontaktadskillende markeringssnitt. Dette kontaktbegrensende markeringssnitt kan være formet og plassert slik på termistorskivens overflate at de kontakter de avgrenser, enten har samme volum av kontaktmåteriale eller har et vilkårlig valgt forhold mellom volumene av kontaktmåteriale.

Det kontaktbegrensende markeringssnitt har hjørner og toppunkter hvor det skifter retning. Fortrinnsvis er disse avrundet. Følgelig vil det kontaktavgrensende markeringssnitt kunne utformes i et enkelt sveip av vedkommende snitteorgan, som en laserstråle, tvers over skiven. Imidlertid kan hjørner og toppunkter også være skarpe istedenfor avrundet. Til dan-nelsen av slike skarpe hjørner og toppunkter kan der kreves flere sveip av snitteorganet, hvert med utgangspunkt i en skarp retningsendring av snittet.

Andre hensikter og trekk ved den foreliggende oppfinnelse enn de omtalte vil fremgå av den følgende beskrivelse av foretrukne utførelsesformer som er anskueliggjort på tegningen.

Fig. 1 er et grunnriss av en skiveformet termistor med

kontaktbegrensende markeringssnitt i henhold til eldre teknikk.

Fig. 2 er et tilsvarende grunnriss av en termistor med

markeringssnitt utført i samsvar med oppfinnelsen.

Fig. 3 er et perspektivriss av termistoren på fig. 2.

Fig. 4 er et grunnriss av et stykke av et arkformet

emne av termistorer i samsvar med oppfinnelsen forut for

adskillelsen av termistoren fra arket.

Fig. 5 viser partielt tverrsnitt etter linjen 5-5 på fig. 4. Fig. 6 er et snitt i likhet med det på fig. 5 for en annen utførelsesform for oppfinnelsen.

Fig. 7 er et grunnriss i likhet med fig. 1 og 2 for

en tredje utførelsesform for oppfinnelsen.

Fig. 8 er et tilsvarende grunnriss for en fjerde ut-førelsesform, og

fig. 9 for en femte utførelsesform.

Fig. 1 viser en termistor 10 av kjent type. Den setter seg sammen av et flatt, skiveformet legeme av keramisk materiale med negativ motstands-temperaturkoeffisient, slik at termistorens motstand avtar på forutsigelig måte med stigende temperatur av termistoren. Termistorens keramiske stamme er på sine motstående sider belagt med ett og ett lag av elektrisk kontaktmåteriale 12, f.eks. et sølvholdig materiale. En slik flatside ses på fig. 1. Termistoren 10 har langstrakt rektangulær form med sin lengdedimensjon mellom kantene 14, 16, en kortere breddedimensjon mellom kantene 18 og 20 og en tykkelsesdimensjon mellom det viste lag av kontaktmåteriale 12 og den motstående overflate. Laget 12 av kontaktmåteriale er delt i to elektriske kontakter ved en rett snittlinje 24 som strekker seg tvers over midten av termistoren langs dens breddedimensjon. Snittet 24 er smalt og dypt nok til at kontaktmåterialet 12 er fjernet minst ned til overflaten av det underliggende keramiske materiale. Der blir dermed avgrenset to kontakter 26 og 28 i laget 12. Som det fremgår av fig. 1, fører det forhold at termistoren 10 har meget større dimensjon mellom kantene 14 og 16 enn bredden mellom kantene 18 og 20 til at de felter av termistoren som bærer kontaktene 26 og 28, stadig har adskillig større lengde enn bredde.

Når termistorene 10 opprinnelig fremstilles, får de

form av et stort arkformet emne, likedan som det emne man ser et stykke av på fig. 4. Kontaktmåterialet og en del av termistor-halvledermaterialet er snittet med et nett av

markeringssnitt eller -linjer som bestemmer kantene av de enkelte termistorskiver i arket av belagt termistormateriale. Termistoren 10 er mekanisk forbundet med tilgrensende termistorer langs alle sine kanter 14, 16, 18, 20. For å skille termistoren 10 fra tilgrensende termistorer ved sine langt fra hinannen liggende kortsider 14 og 16 øver man et bøyemoment på det stort sett ikke bøyelige termistorark for å svekke og brekke arket ved de svekkende markeringssnitt ved kantene 14 og 16. Bøyemomentet blir fra først av også utøvet over hele lengden av termistoren og dermed ved det kontaktadskillende markeringssnitt 24 mellom kantene 14 og 16. På grunn av den større lengde av termistoren mellom kantene 14 og 16 kan det bøyemoment som utøves på termistoren og spesielt ved markeringssnittet 24, bli stort nok til å for-årsake brist i termistoren 10 ved denne snittlinje 24. Å unngå slikt uheldig brudd på enkelte termistorer ved deres kontaktadskillende markeringssnitt er hva den foreliggende oppfinnelse tar sikte på.

Den termistor 30 som er utført i samsvar med oppfinnelsen og vist på fig. 2, 3 og 5, omfatter det tynne skiveformede lag av keramisk termistormateriale 32, det ubrutte nedre lag 34 av elektrisk kontaktmateriale og det øvre lag 36 av elektrisk kontaktmateriale. På et sted av sin lengde mellom endekantene 38 og 40 blir termistoren 30 snittet med et markeringssnitt 42 som strekker seg tvers gjennom laget 36 av kontaktmateriale og eventuelt litt ned i den tilgrensende overflate av laget 32 av keramisk materiale for å dele laget 36 i de to separate elektriske kontakter 44 og 46. Det kontaktbegrensende markeringssnitt følger ikke en rett linje i likhet med snittet 24 på fig. 1, men har isteden en asymmetrisk, stort sett V-lignende ikke sluttet geometrisk form med V-vinkelens halveringslinje i termistorens lengderetning. Topp-punktet 51 peker mot den ene ende 38 av termistoren, mens endene 52 og 53 av Vens ben 54, 55 skjærer de respektive sidekanter 56 og 57 av termistoren. Toppunktet er ikke formet spiss, men avrundet, slik at det i tilfellet av en laserskriver til utførelse av snittet 42 lar seg gjøre å tildanne

markeringssnittet 42 i ett enkelt sveip tvers over skiven.

Men toppunktet 51 kan hvis det ønskes, også være skarpt uten

at dejb influerer ugunstig på det kontaktadskillende markerings-snitts funksjon. Benene 54 og 55 har forskjellig lengde,

slik at deres ender 52 og 53 treffer de respektive kanter 56 og 57 på forskjellige steder langsetter termistoren mellom dens ender 38 og 40. Dette kan skyldes forskjell i skrånings-vinklene for benene 54 og 55 fra toppunktet 51 eller en eksen-trisk plassering av toppunktet 51 slik at dette kommer nærmere sidekanten 57 enn sidekanten 56 av termistoren.

Når man utøver et bøyemoment på termistoren 30 i et termistorark for å skille den fra de tilgrensende termistorer langs dens kortsider 38 og 40, forløper det kontaktbegrensende markeringssnitt 42 tilstrekkelig tvers på termistorens lengdedimensjon, skifter retning i tilstrekkelig grad og har tilstrekkelig høyde på langs av termistoren til at denne blir måte å forhindre brudd her. Jo større høyden av markeringssnittet 42 er, jo bedre vil termistoren motstå brudd langs snittet. Form og plassering av markeringssnittet 42 kan velges slik at de samlede volumer av kontaktmåterialet i kontaktene 44 og 46 vil stå i et ønsket forhold til hverandre, f.eks.

med samme mengde materiale i hver kontakt. Videre er endene

52 og 53 av benene forskutt langs termistorens lengdedimensjon. Der hvor de skjærer kantene 56 og 57, forekommer der således ikke noe avbrudd i kontaktmåterialet ved begge sidekanter på samme sted langsetter termistoren. Dette bidrar til å hindre termistoren i å svekkes langs noen enkelt linje tvers over termistoren hvor de to ender 52 og 53 skjærer de respektive skivekanter. Andre åpne geometriske former av det kontaktbegrensende markeringssnitt vil fagfolk kunne tenke seg til. Noen slike former er beskrevet nedenfor.

Fig. 4 og 5 anskueliggjør hvorfor oppfinnelsen er verdi-full. I et ark 60 er der utformet individuelle termistorer 30. Arket 60 har et tynt lag av keramisk termistormateriale. Det store areal av arkets flatsider er belagt med forholdsvis tynne lag av elektrisk kontaktmateriale. Så er i det minste oversiden som ses på fig. 4 og 5, forsynt med markeringssnitt, f.eks. dannet ved hjelp av en styrt laserstråle (ikke vist) som beveger seg over eller i forhold til arket for å brenne markeringssnittene i arkets blottlagte overflate. En første gruppe av markeringssnitt danner de nevnte kontaktbegrensende snitt 42 på hver av termistorene 30. Som det kan ses på fig. 5, strekker disse markeringssnitt seg i det minste tvers igjennom det øvre lag 36 av kontaktmåterialet. For å forvisse seg om at de er minst så dype, kan markeringssnittene 42 såvidt strekke seg ned i den tilgrensende overflate av det keramiske lag 32.

En annen gruppe av markeringssnitt 62 er også utformet

i den ene side av arket av termistormaterialet. På fig. 4

og 5 er disse markeringssnitt utformet i samme overflate som snittene 42. Markeringssnittene 62 ville normalt være dypere enn snittene 42 for å sikre at termistorarket vil brekke langs snittene 62 når der utøves et bøyemoment på

det. Det markeringssnitt 62 som er vist på fig. 5, strekker seg helt gjennom laget 36 av elektrisk kontaktmateriale og et stykke ned i laget 32 av keramisk termistormateriale. Hvert markeringssnitt 32 bestemmer enden 40 av en termistor

30 og enden 38 av den tilgrensende termistor 30 når termistorarket brekkes ved markeringssnittet 62. På fig. 4 strekker markeringssnittene 62 seg horisontalt. Der finnes lignende, like dype markeringssnitt 64 som strekker seg vertikalt på tvers av snittene 62. Hver termistor 30 brekkes bort fra den tilgrensende termistor 30 ved utøvelse av et moment for å bøye termistorarket i et forsøk på å bringe kantene 38

og 40 på tilgrensende termistorer på fig. 5 til å bevege seg fra hverandre. Termistorarket vil bli svekket og brekke langs de dypere markeringssnitt 62 og 64, selvsagt uten at de enkelte termistorer 30 brekker ved markeringssnittene 42.

Markeringssnittene 42 og 62 på fig. 4 og 5 er utformet

i den side av termistorarket 30 som bærer kontaktlaget 36.

På termistorarkets motsatte side som bærer kontaktlaget 34,

er der ikke utformet markeringssnitt. Imidlertid er det mulig å anordne ytterligere markeringssnitt rett overfor snittene

42 og/eller 62 i den side av materialet som bærer laget 34. Med da bør tilsvarende markeringssnitt i begge sider av termistoren plasseres rett overfor hverandre. Fig. 6 anskueliggjør et stykke av et termistorark som ville ha et utseende i likhet med det på fig. 4 og 5 når unntas at markeringssnittene 66 som begrenser termistorene, strekker seg tvers igjennom det ledende lag 36 og inn i det keramiske termistormateriale fra motsatt side til den hvor markeringssnittene 42 er plassert. Et bøyemoment til å adskille enkelte termistorer fra arket ville bli utøvet på dette i motsatt retning til det man ville utøve i utførelsesformen på fig. 5. Den resulterende termistor 30 ville få samme utseende når den var skilt fra arket. Fig. 7 viser en annen utførelsesform for en termistor utført i samsvar med oppfinnelsen. Denne utførelsesform svarer stort sett til den som er anskueliggjort på fig. 2, og henvisningstallene er de samme, forhøyet med 100. Bare de adskillende trekk vil bli drøftet. Benene 154 og 155 av det stort sett V-formede kontaktbegrensende snitt 142 ender ved 161, 162

i avstand fra de respektive sidekanter 156, 157 av termistoren. Fra endene 161, 162 strekker endepartiene 163 og 164 seg

ut til de respektive kanter 156, 157 av termistoren. Således skjæres termistorens kanter av snitt som går på tvers av den, istedenfor i skrå vinkel. Andre særtrekk ved termistoren 130 på fig. 6 tilsvarer dem hos termistoren 30 på fig. 2. Endene 161, 162 mellom benene 154, 155 og de respektive endepartier 163, 164 er også avrundet i likhet med toppunktet 151 for å gjøre det mulig å tildanne snittet 142 i ett enkelt sveip.

Termistoren 230 på fig. 8 har likeledes særtrekk til felles med termistorene 30 og 130. Her benyttes igjen samme henvisningstall, denne gang forhøyet med 200, for de samme elementer av termistoren, og bare adskillende trekk ved denne utførelsesform vil bli drøftet nærmere. Det kontaktbegrensende markringssnitt 242 er stort sett U-formet istedenfor V-formet og har et stort sett avflatet bunnparti 266 istedenfor toppunktet av en V. Benene 254 og 255 strekker seg på langs av termistoren parallelt med kantene 256, 257 istedenfor i en vinkel til disse. Benene 254 og 255 ender ved 261, 262, og derfra går endepartiene 263 og 264 ut til de respektive sidekanter 256 og 257 av termistoren. Her igjen er alle hjørner mellom bunn 266, ben 254, 255 og endepartier 263, 264 avrundet, men kan også være skarpe.

Sluttelig svarer utførelsesformen på fig. 9 til den

på fig. 7, og henvisningstallene er de samme forhøyet med 200. Denne utførelsesform skiller seg fra den på fig. 7 ved at punkter med retningsskift - toppunktet 351 og benender 361 og 362 - ikke er avrundet, men danner skarpe hjørner. Særlig når man bruker laser, kan tildannelsen av skarpe hjørner kreve avbrudd i laserens drift for start av en ny linje.

Er disse hjørner derimot avrundet, vil laseren kunne tegne

en sammenhengende vei over hele lengden av et kontaktadskillende markeringssnitt uten å behøve å avbryte sin vandring over termistoren, hvorved laserens arbeid vil bli påskyndet.

Ved ingen av utførelsesformene forekommer markeringssnitt som forløper i kontaktmåterialet på overflaten av termistoren på samme sted ved begge kanter langsetter termistoren, noe som bidrar til å forhindre brudd på denne. Videre forekommer der ikke i noen av uførelsesformene i noen linje tvers over termistoren mellom dens lengdekanter hvor et bøyemoment utføres på termistoren for å brekke den løs fra en tilgrensende termistor langs kantene 38 og 40, noen rett svekningslinje som strekker seg over hele bredden av termistoren, som da lettere ville briste. Over hele termistorens breddedimensjon på et hvilket som helst sted langs termistorens lengde finnes der ubrutt kontaktmateriale som motsetter seg brudd på termistoren langs det kontaktadskillende markeringssnitt.

Skjønt oppfinnelsen er beskrevet i forbindelse med foretrukne utførelsesformer, vil mange endringer og modifikasjoner være innlysende for fagfolk. Oppfinnelsen er således ikke å anse som begrenset ved hva som er beskrevet og vist, men bare ved patentkravene.

Claims (9)

1. Termistor eller lignende elektrisk komponent omfattende et skiveformet stykke av keramisk termistormateriale eller lignende med to motstående flater med relativt stort areal og utformet med to motstående kanter i innbyrdes avstand, et lag av elektrisk kontaktmateriale som dekker i det minste den ene av stykkets overflater og et kontaktbegrensende markeringssnitt som strekker seg tvers igjennom laget av kontaktmateriale og tvers over stykket mellom dets motstående lengdekanter for å avgrense to adskilte kontakter ut fra laget av kontaktmateriale på stykket, karakterisert ved at det kontaktbegrensende markeringssnitt har et fra rettlinjet form avvikende, åpent geometrisk forløp mellom kantene av stykket.

2. Termistor eller lignende som angitt i krav 1, hvor stykket av termistormateriale har andre kanter som skjærer de først-nevnte kanter, karakterisert ved at de kontaktbegrensende markeringssnitt skjærer de to motstående kanter på forskjellige steder langs etter lengden av disse kanter, hvorved en linje tvers over termistormaterialet fra skjæringspunktet mellom det kontaktbegrensende markeringssnitt og hver av de motstående kanter av stykket av termistormateriale ikke også vil skjære skjæringspunktet mellom det kontaktbegrensende markeringssnitt og den motsatte kant av stykket av termistormateriale.

3. Termistor eller lignende som angitt i krav 1, hvor stykket av termistormateriale har andre kanter som skjærer de først-nevnte motstående kanter, karakterisert ved at det kontaktbegrensende markeringssnitt har to ben som strekker seg i retning mot den ene av disse andre kanter, og at benene løper sammen i et forbindelsespunkt i det kontaktbegrensende markeringssnitt.

4. Termistor eller lignende som angitt i krav 1, karakterisert ved at den ikke sluttede geometriske form strekker seg i forskjellige retninger tvers over den respektive overflate av stykket og har skjæringspunkter hvor den skifter retning( og at skjæringspunktene er avrundet.

5. Arkformet emne i form av en flerhet av termistorer eller lignende elektriske komponenter og omfattende et ark av keramisk materiale eller lignende med forholdsvis stort areal og liten tykkelse for dannelse av en flerhet av termistorer eller lignende elektriske komponenter, med motstående flater med stort areal, hvorav i det minste den ene er dekket med et lag av elektrisk kontaktmateriale, hvorfra der kan avgrenses elektriske kontakter på de fra arket utformede termistorer, en første flerhet av markeringssnitt som er utformet i minst én overflate av arket og strekker seg et stykke tvers over dette samt har tilstrekkelig dybde til å svekke arket langs en første flerhet av markeringssnitt slik at arket kan brekkes langs disse første markeringssnitt ved utøvelse av et bøyemoment på arket på motsatte sider av hvert av disse snitt, samtidig som disse første markeringssnitt er plassert for å bestemme omkretskanter av individuelle separate felter av arket slik at der når arket brekkes langs de førstnevnte markeringssnitt, dannes en flerhet av individuelle termistorer eller lignende elektriske komponenter fra hvert sitt enkeltfelt av arket hvor hvert har et par motstående kanter, en annen flerhet av markeringssnitt som strekker seg gjennom laget av elektrisk kontaktmateriale på den ene side av arket og tvers over hvert felt som inngrenses av de første markeringssnitt, samtidig som hvert av disse andre markeringssnitt har tilstrekkelig dybde til å fjerne kontaktmåterialet langs vedkommende annet markeringssnitt, karakterisert ved at hvert av de andre markeringssnitt for hvert felt av arket har et fra rettlinjet form avvikende, ikke sluttet geometrisk forløp mellom de motsatte kanter av det respektive felt.

6. Ark som angitt i krav 5, karakterisert ved at de første markeringssnitt er utformet i arket for å danne et nett av kryssende markeringssnitt.

7. Ark som angitt i krav 5, karakterisert ved at den ikke sluttede geometriske form strekker seg i skiftende retninger over den respektive overflate av stykket og har skjæringspunkter hvor den skifter retning via av-rundinger .

8. Ark som angitt i krav 6, karakterisert ved at hvert felt av arket har andre kanter som skjærer de førstnevnte motstående kanter, karakterisert ved at det annet markeringssnitt skjærer de to motstående kanter på forskjellige steder langs disses lengde, hvorved en linje tvers over feltet fra skjæringspunktet mellom annet markeringssnitt og den respektive motsatte kant av feltet ikke også vil skjære skjæringspunktet mellom annet markeringssnitt og den motstående kant av feltet.

8. Fremgangsmåte til fremstilling av en skivelignende termistor eller lignende elektrisk komponent, omfattende å tildanne et tynt ark av keramisk materiale for termistorer eller lignende elektriske komponenter og med motstående sider med stort areal, tildekke minst én av sidene med et forholdsvis tynt lag av elektrisk kontaktmateriale, tildanne en første flerhet av markeringssnitt i og tvers over den ene av arkets sider og med slik plassering at de omgir og inngrenser en flerhet av felter i arket hvorved hvert felt kan omfatte en termistor eller lignende elektrisk komponent, tilforme en annen flerhet av markeringssnitt gjennom kontaktmaterialet på arkets overflate og tvers over arket og slik plassert at de deler kontaktmaterialet på overflaten av arket i hvert av dettes felter for å avgrense elektrisk og mekanisk adskilte partier av kontaktmaterialet i det respektive felt, karakterisert ved at det annet markeringssnitt i hvert felt strekker seg tvers over feltet mellom to kanter av dette og har et fra rettlinjet form avvikendex ikke sluttet geometrisk forløp, hvorved et bøyemoment utøvet på arket for å bringe det til å brekke langs et av de første markeringssnitt, ikke vil bringe arket til å brekke langs et annet markeringssnitt i et felt som bøyemomentet utøves på.

9. Fremgangsmåte som angitt i krav 8, karakterisert ved at der utøves bøyemomenter på arket med sikte på å bøye det ved de første markeringssnitt for å bringe det til å svekkes og brytes sønder ved de første markeringssnitt.