NO841926L - Akseltetning - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår en akseltetning for anbringelse i rommet mellom en roterende aksel og et stasjonært element som omgir akselen.

Konvensjonelle g1andpakninger, med pakningsringer som trykkes

i radial kontakt med akselen ved hjelp av aksialt trykk via pakningsg1 andet gir den ulempe at pakningsmateri a 1 et kan miste sitt smøremiddel og bli hardt, slik at den radiale kraft minsker ved lengre tids bruk. Slike pakninger er basert på smøring i kontaktflaten mot akselen, og direkte kontakt mellom pakningene og akselen kan medføre betydelig friksjonsvarme. Den lokale herding av pakningen som er en følge av dette kan føre til slitasje på akselen og pakningen. Kompresjonspak-ninger krever også et forholdsvist stort rom i huset der de monteres, og virker ikke umiddelbart automatisk, idet de er basert på en ytre kompresjonskraft. Konvensjonelle leppepak-ninger, med en tetn ings1eppe som ligger mot akselen på grunn av sin egen elastisitet eller påvirket av en fjær, samt mekaniske pakninger, medfører den ulempe at den glidende kontakt mellom pakningen og akselen, eller mellom de motstående flater til en mekanisk pakning, ikke kan kontrolleres under bruk. Under forhold med høy hastighet eller høy temperatur, eller med ofte start og stopp, kan slitasjen skje hurtig, og even-tuelt føre til at pakningen svikter.

Det har vært foreslått akseltetninger der det anvendes et radialt innover rettet fluidtrykk mot en tetningsring for å styre kontakttrykket mellom ringen og akselen. Eksempler på slike tetninger er vist i CH-PS 572 587, GB-PS 820 026, DE-PS 1 032 629 og FR-PS 1 310 018. Disse forslåtte tetninger løser imidlertid ikke problemet med varmen som dannes på grunn av friksjon mellom tetn ingsri ngen og akselen.

Den foreliggende oppfinnelse angår en akseltetning som omfatter et hus som omgir akselen, en fleksibel tetningsring som er anbragt i huset og har en slik innerdiameter at fluid kan lekke mellom tetningsringen og akselen, samt midler for å utøve et fluidtrykk mot tetningsringen, for derved å utøve et radialt innover rettet trykk mot ringen, for å minske fluidlekkasjen mellom tetningsringen og akselen og å opprettholde en stabil fluidfilm mellom ringen og akselen. Tetningsringen kan i ikke påkjent tilstand ha en innerdiameter som er større enn ytterdiameteren til akselen, og fluidtrykket som utøves mot tetningsringen virker til å minske klaringen mellom ringen og akselen på en slik måte at f 1uid1ekkasjen mellom tetningsringen og akselen minsker.

Tetningsringen omfatter fortrinnsvis en hylse av PTFE eller et annet passende material og en elastomer ring som omgir hylsen, og fluidtrykket utøves mellom huset og den elastomere ring, og den elastomere ring virker til å overføre radialt trykk mot

hylsen.

Det er funnet at anvendelsen av fluidtrykk mot tetningsringen kan minske f 1 uid 1 ekkasjen mellom hylsen og akselen til et akseptabelt nivå, mens det opprettholdes en stabil og kontro-lerbar film av fluid mellom hylsen og den roterende aksel. Mangelen på direkte kontakt mellom hylsen og akselen på grunn av trykket i fluidfilmen medfører at slitasjen på hylsen og akselen blir betydelig redusert, og likeså den varme som utvikles i tetningen.

Det opprinnelige klaring mellom akselen og hylsen kan være så liten som mulig, forutsatt at den er tilstrekkelig til å sikre at det dannes en hydrodynamisk stabil fluidfilm under drift mellom hylsen og akselen. Det er funnet at denne betingelse vanligvis oppfylles så lenge det ikke er noen kontakt mellom akselen og hylsen i upåkjent tilstand.

Det er viktig at innerflaten til hylsen er nøyaktig sylindrisk, og at hylsen trekker seg jevnt sammen under radialt trykk fra den elastomere ring. Hylsen kan være av jevn tykkelse og kan ha presspasning i den elastomere ring. Alternativt kan hylsen være festet til ringen, f.eks. ved hjelp av fremspring på en av komponentene som rager inn i komplementære utsparinger i den annen komponent. For å hindre ujevn sammentrykning av hylsen er fremspringene og utsparingene fortrinnsvis fordelt med jevne mellomrom rundt hylsen.

Fluidtrykket som utøves mot tetningsringen kan tilføres fra en separat kilede. Dette muliggjør at tettevirkni ngen kan styres nøyaktig ved fjernstyring.

Alternativt kan fluidtrykket tas fra trykket i det fluid som det tettes mot, slik at tetningen ikke trenger noen separat trykk-kilde. F.eks. er tetningsringen i henhold til en utfør-elsesform av oppfinnelsen innrettet til å anbringes i et ringformet hus, slik at den elastomere ring er i tettende kontakt med en aksial flate på huset på lavtrykkssiden av tetningen, og slik at fluid kan strømme fra høytrykkssi den av huset til rommet mellom den elastomere ring og en yttervegg til huset i radial avstand fra den elastomere ring. Fortrinnsvis passer den elastomere ring inn mellom to aksialt adskilte vegger i huset slik at ringen har kontakt mot veggene, og den elastomere ring er utformet med kanaler som fluid kan strømme gjennom fra høytrykkssiden av tetningsringen til rommet mellom den elastomere ring og ytterveggen til huset.

Ved en utføre 1sesform av oppfinnelsen er to eller flere tetningsringer montert i hus som er i aksial avstand fra hverandre, slik at bare en av ringene normalt er i funksjon, idet den annen ring eller de andre ringer virker som hjelpetet-ninger og den nærmeste tetningsring trer i funksjon dersom den første tetningsring svikter. De tetningsringer som ikke er i funksjon utsettes for helt ubetydelig slitasje, fordi klaringen mellom hylsen og akselen er størst når tetningsringen ikke er i funksjon, og fluidet mellom hylsen og akselen virker som smøremidde 1 .

Akse 1 tetn i ngen i henhold til oppfinnelsen kan anvendes for forholdsvis lave trykk, slik som for prope11 aks 1 er for skip, der det aksepteres en viss lekkasje av fluid forbi tetningen. Tetningen kan også benyttes både for høye og lave trykk når det kreves at det ikke skjer lekkasje. F.eks. er i henhold til en utføre 1sesform av oppfinnelsen en annen tetning, slik som en leppepakning, anordnet i aksial avstand fra tetningsringen på lavtrykkssiden av tetningsringen, for å tette for fluid som lekker mellom tetningsringen og akselen, og det er anordnet midler å drenere lekkasjefluidet fra rommet mellom tetningsringen og den annen tetning.

Oppfinnelsen omfatter også en tetningsring til bruk i en tetning som angitt ovenfor.

Tetningen i henhold til oppfinnelsen kan benyttes for å tette for væsker eller gasser, og fluidet som aktiverer tetningen kan også være væske eller gass.

Oppfinnelsen skal i det følgende beskrives nærmere ved hjelp av eksempler, under henvisning til de vedføyde tegninger. Fig. 1 viser et lengdesnitt gjennom en tetning i henhold til oppfinnelsen. Fig. 2 viser en tetningsring som inngår i oppfinnelsen, sett aksialt. Fig. 3 viser et lengdesnitt gjennom en tetning i henhold til oppfinnelsen, benyttet som hje1petetning i kombinasjon med en mekanisk tetning. Fig. 4 viser en tetning som omfatter flere tetn ingsringer i henhold til oppfinnelsen. Fig. 5 viser et lengdesnitt gjennom en tetning i henhold til en alternativ utføre 1sesform av oppfinnelsen. Fig. 6 viser tetningsringen i utførelsen vist i fig. 5, sett

aksialt.

Fig. 7 viser en tetning der det benyttes flere tetn ingsringer av samme type som vist i fig. 5 og 6. Fig. 8 viser en tetning i henhold til oppfinnelsen, til bruk når det kreves at det ikke skjer noen lekkasje. Fig. 9 viser et tverrsnitt gjennom en modfisert utførelse av en tetningsring i henhold til oppfinnelsen. Fig. 10 viser et tverrsnitt gjennom en annen modifisert utfør-elsesform av en tetningsring. Fig. 11 viser et utsnitt av en modifisert utførelse av en tetningsring, sett aksialt.

Fig. 12 viser et snitt etter linjen X-X i fig. 11.

Fig. 13 viser et utsnitt av en annen, modifisert utførelse av tetningsringen, sett aksialt, og

Fig. 14 viser et snitt etter linjen XIV-XIV i fig. 13.

Som vist i fig. 1 og 2 er akse 1 tetn i ngen anordnet for å tette rommet mellom en roterende aksel 10 og et stasjonært element 12 som omgir akselen, for å styre fluidlekkasjen fra rommet 14 på en side av tetningen. Tetningen omfatter en tetningsring 20 som er anbragt i et hus 22. Tetningsringen 20 består av en ringformet hylse 24 av PTFE og en elastomer ring 30 som omgir hylsen 24. Hylsen 24 har en sylindrisk innerflate 26 med diameter som er litt større enn ytterdiameteren til akselen 10. Den ytre sylinderflate på hylsen 24 er i kontakt med den indre sylinderflate i den elastomere ring og er festet til denne ved hjelp av innbyrdes adskilte fremspring 28 på hylsen som griper inn i komplementære utsparinger 32 i den elastomere ring. Den elastomere ring 30 har to lepper 34 som hver har en tettekant

36 som trykker mot hver sin sidevegg 42, 44 i huset 22.

Huset 22 omfatter et ringformet rom 40 avgrenset av de to sideveggene 42 og 44, som begge står vinkelrett på rotasjons-aksen til akselen 10, og en sylindrisk vegg 46. Den radiale dybde til rommet 40 er større enn for tetningsringen 20, slik at veggen 46 er i avstand fra tetningsringen. En boring 50 i huset 22 fører til hulrommet 48 som avgrenses mellom tetningsringen 20 og den sylindriske vegg i rommet 40, og er via en ledning 52 koblet til et forråd med fluid under trykk.

Den radiale klaring mellom akselen 10 og innerflaten 26 i hylsen 24 er slik at når det ikke utøves noe radialt trykk mot tetningsringen (dvs. når fluidtrykket i rommet 48 er lik det omgivende trykk), skjer en betydelig lekkasje av fluid fra rommet 14 mellom akselen og hylsen. Under drift tilføres fluid under trykk gjennom ledningen 52 og boringen 50 til rommet 48, og utøver en radialt innover rettet kraft mot den elastomere ring 30. Denne kraft overføres gjennom den elastomere ring til hylsen 24, og trykker hylsen sammen, slik at klaringen mellom hylsen og akselen 10 avtar. Den tettende kontakt mellom leppene 34 på den elastomere ring og sideveggene 42 og 44 i rommet 40 hindrer lekkasje av fluid under trykk fra rommet 46. Når fluidtrykket mot tetningsringen øker, avtar klaringen mellom hylsen 24 og akselen 10, og lekkasjen av fluid fra rommet 14 mellom hylsen og akselen avtar. Fluidtrykket økes inntil lekkasjen fra rommet 14 når et akseptabelt lavt nivå.

Så lenge fluidtrykket ikke økes til en for høy verdi sikrer de hydrodynamiske krefter som bevirkes av rotasjonen av akselen at filmen av fluid mellom akselen og innerflaten 26 til hylsen hindrer direkte kontakt mellom hylsen og akselen. Slitasjen på tetningsringen minsker derfor betydelig sammenlignet med kjente tetninger, slik som vanlige g1andtetninger og 1eppetetninger, i hvilke det ikke er mulig å justere kraften i den glidende kontakt mellom tetningen og akselen. Dessuten vil mangelen på direkte kontakt mellom tetningsringen og akselen betydelig minske den varme som dannes i tetn ingsområdet. Spalten mellom den elastomere ring 30 og den sylindriske vegg 46 i rommet 40 muliggjør at tetningsringen kan "flyte" i radial retning, slik at den kan kompensere for eventuell urundhet for akselen 10 uten at det oppstår ujevn kontakt mellom hylsen og akselen. Bruken av fluidtrykk for å aktivere tetningsringen muliggjør at tetningen og lekkasjen gjennom tetningen kan styres nøyaktig, og muliggjør at styringen kan utføres ved fjernstyring.

Det er funnet at en tilfredsstillende lav lekkasje kan oppnås med et fluidtrykk som er omtrent lik trykket i det fluid som det skal tettes for. Dette gir mulighet til å bruke det samme fluid for å oppnå aktiveringstrykket, f.eks. ved å forbinde boringen 50 eller ledningen 52 med et passende sted som er i kommunikasjon med rommet 14. Dette medfører den fordel at et separat forråd av fluid under trykk ikke er nødvendig. Det medfører også den fordel at dersom trykket i det fluid som det skal tettes for av en eller annen grunn minsker, vil aktiveringstrykket som virker mot tetningsringen samtidig minske, slik at det unngås fare for at hylsen trykkes til kontakt med akselen på grunn av trykkfallet i fluidfilmen mellom hylsen og akselen. På lignende måte vil økning av trykket i fluidet som det skal tettes for bevirke en tilsvarende økning av aktiver-i ngstrykket.

Fig. 3 viser en anvendelse av akseltetni ngen i henhold til oppfinnelsen som hje1petetning , brukt sammen med en mekanisk tetning, som er skjematisk antydet ved 70. På 1avtrykkssi den av den mekaniske tetning 70 er det anordnet en bøssing 72, som omfatter et hus 140 som inneholder en tetningsring 120 i henhold til oppfinnelsen. En boring 150 som fører til huset 140 kommuniserer med en boring 152 som med sin annen ende munner ut i rommet mellom den mekaniske tetning 70 og bøssingen 72. Følgelig vil trykket i huset 140 vanligvis være omgivelses-trykket, og klaringen mellom ringen 120 og akselen 10 er på sitt maksimum. Dette betyr at slitasjen på tetningsringen 120 er neglisjerbar, og ringen kan benyttes i lang tid uten at det kreves vedlikehold eller utskifting. Dersom imidlertid den

mekaniske tetning svikter, vil fluidet som slipper gjennom den mekaniske tetning strømme langs boringene 152 og 150 til huset 140, slik at det utøves et trykk mot tetningsringen 120 for å aktivere denne. Tetningsringen 120 vil derved virke til å hindre eller i betydelig grad å minske lekkasjen av fluid forbi bøssingen 72. Fig. 4 viser et arrangement med flere tetninger, idet en rekke like tetn ingsringer 220, 320, 420, 520 er anordnet i rom med innbyrdes avstand langs akselen 10. Under drift aktiveres den første tetning 220, slik som i de utføre 1sesformer som er be-skrevet ovenfor. De øvrige tre tetninger aktiveres vanligvis ikke, men virker som reservetetninger, for å settes i drift den ene etter den annen dersom den første tetning 220 og even-tuelt andre tetninger av en eller annen grunn svikter, for å oppnå den ønskede virkning. Fig. 5 og 6 viser en utføre 1sesform av oppfinnelsen der tetningsringen 720 består av en hylse 724 av PTFE og en elastomer ring 730. Hylsen og ringen er av samme type som ved de tidligere beskrevne utføre 1sesformer, og er sammenføyd ved hjelp av flere (seks i den viste utføre 1sesform) fremspring 728 på den elastomere ring som er ført inn i utsparinger 732 i hylsen. Utsparingene 732 er jevnt fordelt rundt hylsen 730, for å unngå ujevn sammentrykning av hylsen ved hjelp av fluidtrykket og således sikre at innerflaten 726 i hylsen opprettholdes sylindrisk.

Den elastomere ring 730 har to lepper 734 og 735 som er i kontakt med sideveggene 742 og 744 i det ringformede rom 722. Leppen 735 har en tettekant 736 som trykker mot sideveggen 744 på lavtrykkssiden av rommet. Leppen 734, som trykker mot veggen 742 på høytrykkssiden av rommet, er utformet med flere (fire i den viste utføre 1sesform) kanaler 780 som fluid kan strømme gjennom fra høytrykkssiden av tetningsringen til rommet 748 i rommet mellom tetningsringen og den sylindriske ytterveggen 746 til rommet.

Under drift overføres trykket i det fluid som det skal tettes for gjennom kanalene 780 i leppen 734 til den elastomere ring til rommet 748, slik at et radialt trykk virker mot tetningsringen, slik som ved de tidligere beskrevne utføre 1sesformer. Anlegget til leppen 734 mot sideveggen 742 sikrer at tettekan-ten 736 til den ytre leppe 735 trykkes mot sideveggen 744 når trykket er lavt, f.eks. ved oppstarting, slik at det ikke

skjer noen fluidlekkasje forbi leppen 735.

Ettersom det ikke trengs noen særskilte kanaler i rommet for å overføre fluidtrykket til rommet 748 for å aktivere tetningsringen, kan rommet være en enkel utsparing. Tetningsringen er derfor enkel å montere og opptar meget liten plass.

Fig. 7 viser en tetning som omfatter tre tetn ingsringer 901, 902 og 903 som er montert i rom 905, 906 og 907 med aksial av stand langs akselen 910. Hver tetningsring er lik tetningsringen vist i fig. 7 og 8, og passer inn i rommet på samme måte. Rommene 905, 906 og 907 er ringformede utsparinger dannet i et sylindrisk element 908 som er utformet slik at det passer inn i det rom som er vanligvis opptas av en konvensjonell g 1 andpakning . Elementet 908 holdes på plass av passende midler, slik som en flens 909. Tetningen kan derfor benyttes for å erstatte konvensjonelle tetninger i eksisterende inn-sta11 asj oner.

Under bruk av tetningen virker vanligvis tetningsringen 901 som er nærmest høytrykkssiden som den primære tetning, og aktiveres av trykket i systemet, slik som i utføre 1sesformen vist i fig. 5 og 6. Fluidlekkasjen gjennom tetningsringen 901 strømmer mellom de to ytre tetningsringene 902 og 903 og bevirker smøring av disse ringer, før fluidet lekker ut mellom enden av elementet 908 og akselen 10. Den annen tetningsring 902 utsettes bare for det lave trykk i fluidet som lekker, og aktiveres derfor ikke. Den tredje tetningsring 903 aktiveres heller ikke. Dersom den første tetningsring 901 av en eller annen grunn svikter, virker systemtrykket mot den neste tetningsring 902, med det resultat at tetningsringen 902 aktiveres, og overtar den primære tettefunksjon. På lignende måte, dersom tetningsringen 902 også svikter, vil den tredje tetningsring 903 aktiveres og overta tettefunksjonen. Den annen ring 902 og den tredje ring 903 virker derfor som hjelpetet-ninger som automatisk trer i funksjon dersom den første tetningsringen svikter. Ettersom den annen ring 902 og den tredje ring 903 ikke er aktivert når den første tetningsring fungerer normalt, er klaringen mellom hylsene til den annen og tredje ring og akselen på sitt maksimum, og ringene smøres effektivt av fluidet som lekker mellom hylsene og akselen. Slitasjen på ringene som utgjør hje1petetninger er derfor neglisjerbar.

Ved bruk av tetn ingsringer i henhold til den foreliggende oppfinnelse er det funnet at unntatt ved lave trykk under oppstarting er graden av lekkasje av fluid mellom den indre hylse og akselen hovedsakelig konstant, uavhengig av trykkforskjel-len mellom høytrykkssi den og 1avtrykkssi den av tetningen (dvs. mellom systemtrykket og det omgivende trykk), og opprettholdes konstant også ved høyt trykk. Dette står i kontrast med konvensjonelle tetninger, i hvilke høye trykk enten kan bevirke en tilsvarende økning av lekkasjen til uakseptable nivåer, eller kan bevirke at tetningen aktiveres hydraulisk på en effektiv måte slik at lekkasjen fullstendig stanser, med det vanlige resultat at tetningen hurtig overopphetes og deretter svikter fullstendig. Den egenskap ved tetningsringene i henhold til oppfinnelsen at de muliggjør hovedsakelig konstant lekkasje muliggjør at de kan benyttes for å gi akseptabe1 ' tetning under forhold som kombinerer både høye trykk og høye akselhastigheter. I tillegg kan tetningsringene benyttes for forholdsvis lave trykk, slik som for tetning rundt propell-aksler, slik som nevnt ovenfor.

Fig. 8 viser et arrangement som kan benyttes for alle trykk-forhold, også høye trykk. En tetningsring 950 i henhold til oppfinnelsen er montert i et rom 952. Tetningsringen ligner ringen som er vist i fig. 7 og 8, men kan også være en tetningsring av den type som er vist i fig. 1 og 2, og rommet har egnede midler for å aktivere tetningsringen ved hjelp av trykk. I aksial avstand fra tetningsringen 950, på lavtrykkssiden av ringen, er en konvensjonell tetning, som f.eks. kan være, som vist i fig. 8, en fjærbelastet leppetetning 954 montert i et rom 955. En kanal 958 munner ut i rommet mellom de to tetningsringene 950 og 954, for å muliggjøre at fluid som lekker forbi tetningsringen 950 kan dreneres, for å hindre at det bygges opp trykk i rommet. Linder bruk virker tetningsringen 950 som en strupning og styrer lekkasjen også ved meget høye systemtrykk. Den konvensjonelle tetning 954 danner en siste tetning, og utsettes bare for det lave trykket i lekkasjefluidet som dreneres gjennom kanalen 958. Fig. 9 til 14 viser mulige modifikasjoner av de tidligere beskrevne utføre 1sesformer. Fig. 9 viser en modifikasjon av tetningsringen i fig. 1 og 2 eller i fig. 5 og 6, der den radialt indre flate i hylsen 824 er utformet med et midtre, ringformet spor 850. Fig. 10 viser en annen utførelsesform der den indre flate i hylsen 824 er utformet med en rekke parallelle spor 862. Sporet eller sporene i disse utførelses-former har den virkning at de øker volumet av fluidet som under bruk fyller klaringen mellom hylsen og akselen. Sporene minsker det areal av hylsen som er i kontakt med akselen via fluidfi Imen, og bevirker således en høyere tettekraft i forhold til aktiver ingstrykket. Det vil forstås at forskjellige andre profiler kan benyttes for innerflaten av hylsen. Fig. 11 og 12 viser en modifikasjon av tetningsringen der flere skrådde spor 960 er dannet i hylsen 962, på høytrykks-siden av tetningen. Sporene er jevnt fordelt rundt ringen, og virker til å fremme dannelsen av fluidfilmen mellom hylsen og akselen uten i noen betydelig grad å minske det effektive areal av filmen. Fig. 11 viser også en modifisert måte å feste hylsen 962 til den elastomere ring 964, idet fremspringene 966 som passer inn i komplementære utsparinger i hylsen er sva 1eha1eformet. En slik sperrende forbindelse mellom de to komponenter kan være særlig nyttig når tetningen arbeider ved høye trykk.

Fig. 13 og 14 viser en alternativ måte for sammenføyning av de to komponenter som også kan være nyttig ved høye trykk', f.eks. større enn 2000 kNM . Hylsen 970 er utformet med flere ører 972, fordelt med jevne mellomrom rundt hylsen. Hvert øre 972 rager radialt utover fra kanten av hylsen på lavtrykkssiden av tetningsringen, og passer inn i en komplementær utsparing i den elastomere ring 974. Den radiale dimensjon til hvert øre 972 er tilstrekkelig til å sikre at hylsen og den elastomere ring er sammenføyd, uten at ørene påvirker tette-virkningen til leppen 976 på den elastomere ring.

Det vil forstås at hylsen og den elastomere ring kan sammen-føyes på andre måter, eller kan være klebet til hverandre. Linder noen forhold kan det være tilstrekkelig at hylsen er i friksjonsforbindelse med den elastomere ring.

Den opprinnelige klaring mellom akselen og hylsen til en tetningsring i henhold til oppfinnelsen kan være så liten som mulig, forutsatt at den er tilstrekkelig til å sikre at det dannes en hydrodynamisk stabil fluidfilm under drift mellom hylsen og akselen. Det er funnet at denne betingelse vanligvis oppfylles så lenge det ikke utøves noen kraft mellom akselen og hylsen når det ikke virker noe trykk. Når tetningsringen benyttes som hje1petetning, slik som i utføre 1sesform-ene i fig. 3, 4 eller 7, er det viktig at hylsen løper fritt på akselen, for å unngå friksjonstap når tetningsringen ikke er aktivert.

Dimensjonene til tetningsringen vil avhenge av forskjellige faktorer, slik som materialet i komponentene til tetnings ringen og diameteren til akselen. F.eks. er det funnet at tetningsringen vist i fig. 1 og 2 eller i fig. 5 og 6 kan fremstilles med de følgende, omtrentlige dimensjoner. Til bruk med en aksel som f.eks. har diameter 60 til 100 mm kan den samlede radiale tykkelse til den elastomere ring og hylsen være omtrent 12 mm, idet den radiale tykkelsen til hylsen er 2 mm, og den samlede aksiale lengde til tetningsringen er 9 mm. Med en slik tetningsring kan den opprinnelige klaring mellom akselen og hylsen være i området 0,10 til 0,15 mm.

For aksler med større diameter kan dimensjonene til tetningsringen være større, selv om de ikke trenger å øke proporsjo-nalt med akse 1 større 1 sen. F.eks. for akseldiametere fra 100 til 250 mm kan det være passende med en tetningsring som har radial tykkelse på omtrent 15 mm og en aksial lengde på omtrent 12 mm, mens for større akseldiametere kan den radiale tykkelse og aksiale lengde økes, f.eks. til henholdsvis 20 og 15 mm.

I de beskrevne utføre 1sesformer er hylsen fortrinnsvis dannet av PTFE som inneholder tilsetninger, f.eks. glass eller fos-forbronse. Det vil imidlertid forstås at andre egnede mate-rialer kan benyttes for hylsen. Den elastomere ring kan fremstilles av hvilket som helst egnet material, slik som gummi.

Det vil også forstås at de beskrevne utføre 1sesformer kan mod-ifiseres på andre måter, og f.eks. kan den elastomere ring ha et profil som er forskjellig fra det som er vist i de beskrevne utføre 1sesformer.

Claims (11)

1. Akseltetning til bruk i et rom mellom en roterende aksel og et stasjonært element som omgir akselen, omfattende et rom som omgir akselen og en fleksibel tetningsring som er anbragt i rommet, karakterisert ved at tetningsringen har en slik innerdiameter at fluid kan lekke mellom tetningsringen og akselen, og at det er anordnet midler for å utøve et fluidtrykk mot tetningsringen for derved å utøve et radialt innover rettet trykk mot ringen, for å minske fluidlekkasjen mellom tetningsringen og akselen under opprettholdelse av en stabil fluidfilm mellom ringen og akselen.

2. Akseltetning som angitt i krav 1, karakterisert ved at tetningsringen i upåkjent tilstand har større innerdiameter enn ytterdiameteren til akselen, og at fluidtrykket som utøves mot tetningsringen virker til å minske klaringen mellom tetningsringen og akselen .

3. Akseltetning som angitt i krav 1 eller 2, karakterisert ved at tetningsringen omfatter en hylse av plastmaterial og en elastomer ring som omgir hylsen, at fluidtrykket virker mellom rommet og den elastomere ring, og at den elastomere ring virker til å overføre den radiale trykk til hylsen.

4. Akseltetning som angitt i krav 3, karakterisert ved at fluidtrykket som virker mot den elastomere ring fremskaffes fra trykket i det fluid som det tettes for.

5. Akseltetning som angitt i krav 4, karakterisert ved at tetningsringen befinner seg i et ringformet rom, slik at den elastomere ring er i tettende kontakt med en aksial flate i rommet på 1 avtrykkssi den av tetningsringen, og slik at fluid kan strømme fra høytrykks-siden av rommet til rommet mellom den elastomere ring og ytterveggen til rommet i radial avstand fra den elastomere ring.

6. Akseltetning som angitt i krav 5, karakterisert ved at den elastomere ring trykker mot to aksialt adskilte vegger i rommet og er utformet med kanaler som fluid kan strømme gjennom fra høytrykks-siden av tetningsringen til rommet mellom den elastomere ring og ytterveggen i rommet.

7. Akseltetning som angitt i krav 4-6, karakterisert ved at den omfatter flere tetningsringer montert i rom som befinner seg i innbyrdes aksial avstand.

8. Akseltetning som angitt i krav 1 - 3, karakterisert ved at fluidtrykket som påvirker tetningsringen fremskaffes fra et separat forråd.

9. Akseltetning som angitt i krav 1 - 8, karakterisert ved at en annen tetning er anordnet i aksial avstand fra tetningsringen, på lavtrykkssiden av denne, for å tette for fluid som lekker mellom tetningsringen og akselen, og at det er anordnet midler for å drenere lekkasjefluidet fra rommet mellom tetningsringen og den annen tetning.

10. Akseltetning som angitt i krav 1 - 9, karakterisert ved at tetningsringen benyttes som reservetetning og befinner seg på lavtrykkssiden av en annen tetning, og normalt ikke er aktivert, idet det er anordnet midler for å utøve fluidtrykk for å aktivere tetningsringen dersom den annen tetning svikter under drift.

11. Tetningsring til bruk i akseltetning som angitt i krav 1 - 10.