NO840904L - Straalingsherdbart belegg for fotografisk laminat - Google Patents

Description

Oppfinnelsen vedrører ultrafiolette strålingsherdbare blandinger egnet for bruk som optiske belegg for anvendelse i fotografiske filmer.

Produsenter av fotografisk filmer har i en tid forsøkt

å perfeksjonere fargefilmer med 3-dimensjonal virkning.

En fremgangsmåte som for tiden er under utforskning er

å avsette et klart, linseformet optisk belegg på vanlig fotografisk kopimaterialet. Det optiske belegget er ansvar-lig for den 3-dimensjonale virkningen, og er vanligvis sammensatt av en kryssbundet, ultrafiolett stråleherdet akrylpolymer som er belagt på en klart plastbase, slik som cellulosetriacetat, polypropylen eller polyester.

Det optiske belegget er vanligvis 0,20-0,28 mm tykt. Linseformede optiske belegg er beskrevet i J. Nims et al., "Three Dimensional Pictures And Method Of Composing Them", US-

PS 3.852.787 (3. desember 1974).

Et optisk belegg bør ha flere karakteristika; frem blant disse er optisk klarhet. Det optiske belegget må ikke være mottakelig for gulning eller andre misfarginger før, under og etter eksponering, og fremkalling av fargekopimaterialet som ligger under det optiske belegget.

I tillegg til optisk klarhet, må det optiske belegget være tilstrekkelig fleksibelt til ikke å brekke når filmen bøyes på midten.

De fysiske kjennetegn til det optiske belegget er svært avhengig av valget av akrylat-avsluttende oligomerer som anvendes ved fremstillingen av det optiske belegget. I tillegg til å gi et herdet akrylisk, optisk belegg som tilfredsstiller kravene omtalt ovenfor, bør den ikke-herdede optiske beleggblandingen ha en hurtig herdingshastighet som gir fremstillingshastigheter på minst 4,5 m/min og fortrinnsvis 9-18 m/min.

Vanligvis har akrylat-avsluttede oligimerer som har polyester- eller polyeterkjeder blitt anvendt ved fremstillingen av optiske belegg. Polyesterbaserte akrylbelegg utviser dårlig hydrolyttisk stabilitet. Vanlige vannbaserte fotografiske fremkallervæsker kan lett trenge gjennom polyesterbaserte akryliske optiske belegg, og derved forårsake alvor-lig gulning av det optiske belegget. Polyeterbaserte akrylbelegg lider av dårlig oksydasjonsstabilitet og er også

g j ennorntrengelig for fotografiske f remkallervæsker .

I US patentsøknad nr. 419 676, inngitt 20. september 1982, er det beskrevet optiske beleggblandinger som anvender polyuretanbaserte oligomerer med akrylat-ender.

H.Hisamatsu et al., "Photopolymerizable Isocyanate-Contai-ning Prepolymers", US patentskrift nr. 3.891.523 (24. juni 1975) åpenbarer UV-herdbare polyuretan prepolymerer med akrylatender som har et innhold av fritt isocyanat fra 0,3-15%, basert på den totale vekten av prepolymeren og en herdingsinitiator. De overskytende isocyanatgruppene angis å gi god adhesjon til et substrat.

N. Miyata et al., "Photopolymerizable Vinyluretan Monomer", US-patentskrift nr. 3.907.865 (23. september 1975) åpenbarer polyuretan oligomerer med akrylatender som er svært UV-herdbare og som, etter herding, danner en ikke-gulnende akrylfilm. Referansen krever bruk av xylilen diisocyanat ved fremstillingen av dens polyuretanoligomer med akrylat-ender. D. Lorenz et al., "Radiation CUrable Coating COmposision Comprising An Acryl Urethane Oligomer And An Ultra-Violet Absorber", US-patentskrift nr. 4.129.667 (12. desember 1978) åpenbarer en polyeter- eller polyesterbasert polyuretan oligomer med akrylatender som anvendes i kombinasjon med et akrylholdig absorbsjonsmiddel for ultrafiolett stråling . D.-Lorenz et al., "Radiation Curable Coating Composition Comprising An Acryl Urethane Oligomer And An Ultra-Violet Absorber", US-patentskrift nr. 4.135.007 (17. januar 1979) åpenbarer en strålingsherdbar beleggblanding som omfatter en polyeter- eller polyesterbasert polyuretanoligomer med akrylatender og en benzylidensyreester.

PI. Suzuki et al., "Thermosetting Resins", US-patentskrif t nr. 4.020.125 (26. april 1977) åpenbarer en hyrogenert polybutadienpolymer med akrylataender som kan herdes ved eksponering . mot. elektronstråling .. Den således fremstilte herdeplasten-har nytte i elektriske komponenter.

Søkerens oppfinnelse er en blanding som omfatter:

i) fra-45-80% basert på totalvekten av blandingen av en oligomer med formelen

hvor R"<*>" er et rettkjedet eller forgrenet hydrokarbon med molekylvekt fra 1000-4000,

R 2 er et rettkjedet, forgrenet eller cyklisk alkyl med fra 6-20 C-atomer,

X og Q er uavhengig av hverandre enten

a)- et radikal -med formelen

3 4 5.

hvor R , R og R uavhengig av hverandre er valgt fra gruppen bestående av hydrogen, metyl, etyl eller propyl, m er et helt tall fra 1-10, og p er enten 0 eller 1, eller

b) et mettet alkyl med fra 9-20 C-atomer,

med den betingelse av oligomeren må ha minst en akrylat-eller metakrylat endegruppe;

ii) fra 20-50% basert på totalvekten av blandingen av et reaktivt fortynningsmiddel med akrylat- eller metakry-

latender og med fra 3-20 C-atomer;

iii) fra 0,5-5% basert på totalvekten av blandingen av

en lysinitiator valgt fra gruppen bestående av 2-hydroksycykloheksylfenon, dietoksyacetofenon, 1,4-dodecylfenyl, 2-hydroksy-2-metylpropan-l-on, 2-hydroksy-2-metyl-l-fenyl-propan-l-on og blandinger derav.

Når den er herdet, stivner blandingen beskrevet ovenfor

til en tørr, vannugjennomtrengelig film som er motstandsdyktig mot gulning og egnet for anvendelse i et linseformet, optisk belegg.

Det er oppdaget at en blanding som omfatter en oligomer

med akrylatender svarende til formel 1 ovenfor, minst et reaktivt fortynningsmiddel og en bestemt lysinitiator tilfredsstiller de strenge kriteriene som kreves for optiske belegg.

A. OLIGOMEREN MED AKRYLATENDER.

Oligomeren med akrylatender er sammensatt av en organisk pollymerkjede som i enden er bundet til et diisocyanat som igjen så er omsatt med et akryleringsmiddel.

1. Den organiske polymere kjeden.

Den organiske polymere kjeden som anvendes ifølge oppfinnelsen er dannet fra et rettkjedet eller forgrenet hydrokarbon med molekylvekt fra 1000-4000. Med "hydrokarbon" er det ment en ikke-aormatisk forbindelse som inneholder et fler-tall av metylengrupper (-Ct^-) og som kan inneholde både indre umettede grupper (-CH=CH-) og umettede grupper i

sidekj ede

Det foretrekkes fullstendig mettede

hydrokarboner fordi fleksibiliteten over lang tid hos det herdede optiske belegget øker når graden av umettethet øker. Egnede hydrokarboner omfatte fullstendig hydroge-nerte 1,2-polybutadien eller polyisobutylen med hydroksyl-

ender. Hydrogenert 1,2-polybutadien foretrekkes på grunn av dens gode resistens mot gulning når den herdes. Den er tilgjengelig i handelen fra Nippon Soda, Ltd., under handelsnavnet GI-1000.

2. Diisocyanatet.

Valget av diisocyanat har virkning på fleksibiliteten og

den optiske klarheten hos det herdede optiske belegget. Ikke-aromatiske diisocyanter med fra 6-20 karbonatomer

kan anvendes ved fremstillingen av forløperen med isocyanat-ender. Aromatiske diisocyanater er uakseptable på grunn av sin tendens til å forårsake gulning av det herdede optiske belegget. Egnede mettede, alifatiske diisocyanater omfatter dicykloheksylmetan-4,4<1->diisocyanat, isoforon diisocyanat, heksametylen diisocyanat og trimetylheksametylen diisocyanat. Isoforon diisocyanat foretrekkes fordi det gir utmerket overflatehardhet i den herdede akrylfilmen.

Reaksjonen mellom hydrokarbonet med hydroksylender og diisocyanatet krever vanligvis en liten mengde katalysator, vanligvis fra 100-200 ppm. Egnede katalysatorer omfatter dibutyltinnoksyd, dibutyltinndilaurat, tinnoleat, tinnoktoat og blyoktoat. Tertiære aminer, slik som trietylamin, dietyl-metylamin, trietylendiamin, dimetyletylamin,

morfolin, N-etylmorfolin og piperazin kan også anvendes. Dibutyltinndilaurat foretrekkes på grunn av sin høye reak-tivitet.

3. Akryleringsmidlet.

Akryleringsmidlet er et alifatisk akrylat eller metakrylat med hydroksylender som må svare til formelen hvor r\ R og R^ uavhengig av hverandre er valgt fra gruppen bestående av hydrogen, metyl, etyl eller propyl, m er et helt tall fra 1 til 10, og p er 0 eller 1.

Valget av akryleringsmiddel påvirker graden av kryssbinding

i det herdede, optiske belegget. Valget av akryleringsmiddel påvirker også herdingshastigheten for oligomeren med akrylaender. Egnede monoakrylater med hydroksylender omfatter hydroksyetylakrylat, hydroksyetylmetakrylat, hydroksy-propylakrylat og hydroksypropylmetakrylat. Hydroksyetylakrylat er foretrukket fordi det gir en større herdingshastighet til polyuretanoligomeren.

Akryleringsmidlet bør tilsettes polyuretanforløperen i fravær av lys. For ytterligere å minimalisere muligheten for forhastet geldannelse, kan en eller flere av de følgende forholdsregler tas:

1. Holde reaksjonstemperaturen på eller under 65°C.

2. Tilsette 30-100 ppm av en akrylatstabilisator, slik som fenotiazin, hydrokinon eller metyleter av hydrokinon. 3. Tilsette 15-20 vekt-% av et reaktivt fortynningsmiddel for å senke viskositeten i reaksjonsblandingen og derved gi mer effektiv varmeoverføring. Egnede reaktive fortynningsmidler omfatter laurylakrylat og 2-etylheksyl

akrylat.

4. La omsetningen skje i tørr luft.

B. DET REAKTIVE FORTYNNINGSMIDLET.

Oligomeren dannet ved akryleringen av forløperen med isocyanatender er en typisk høyviskøs væske. Det tilsettes en akrylmonomer med lav molekylvekt som et reaktivt fortynningsmiddel for å senke viskositeten til oligomeren. Viktige hensyn som styrer valget av det reaktive fortynningsmidlet omfatter toksisitet, flyktighet, virkning på den optiske klarhet hos det herdede optiske belegget og kostnaden.

Akseptable' reaktive fortynningsmidler omfatter laurylakrylat, laurylmetakrylat, stearylakrylat, stearylmetakrylat, heksandioldiakrylat, trimetylpropantriakrylat, neopentylglykoldiakrylat og etylheksylakrylat. Laurylakrylat foretrekkes fordi det gir utmerket fleksibilitet til det herdede optiske belegget. Etylheksylakrylat er foretrukket på grunn av sin lave kostnad.

Diakrylater eller triakrylater kan anvendes som det reaktive f ortyrihingsmicTdél' for å gi forbedret over f latehardhet og adhesjon -til -den herdede optiske beleggblandingen. Herdings-hastigheten til den optiske beleggblandingen

er vanligvis større og den herdede filmen hardere når di-akryl-atér eller triakrylater anvendes som det reaktive fortynningsmiddel.

En blanding av akrylmonomerer foretrekkes som det reaktive fortynningsmiddel for å oppnå den optimale balanse mellom fleksibilitet og motstandsdyktighet mot ødeleggelse av det herdede optiske belegget mens man oppnås den ønskede viskositet i den uherdede optiske beleggblandingen til den laveste kostnad og toksisitet. Det foretrekkes et reaktivt fortynningsmiddel som omfatter en blanding av etylheksylakrylat og heksandioldiakrylat, illustrert i eksempel 3.

C. LYSINITIATOREN.

Valget av lysinitiator er kritisk. Den må gi rimelig herdingshastighet uten å forårsake for tidlig geldannelse av den optiske beleggblandingen. Den må ikke påvirke den optiske klarhet hos det herdede optiske belegget. Bare 4 lysinitiatorer, 2-hydroksycykloheksylfenon, dietoksyaceto-te non , l-(4-dodecylfenyl)-2-hydroksy-2-metylpropan-l-on,

og 2-hydroksy-2-metyl-l-fenylpropan-l-on, er aktseptable for anvendelse som lysinitiator. 2-hydroksycykloheksylfenon

er tilgjengelig i handelen fra Ciba-Geigy Corp., Dyestuffs and Chemicals Division, Greensboro, North Carolina 27409 under handelsnavnet "CGI-184". 2-hydroksy-2-metyl-l-fenyl-propan-l-on er tilgjengelig i handelen fra EM Chemicals Corporation, 500 Executive Blvd., Elmsford, New York 10523 under handelsnavnet "DAROCUR 1173". 1-(4-dodecylfeny1)-2-hydroksy-2-metylpropan-l-on er tilgjengelig i handelen fra EM Chemicals Corporation under handelsnavnet "DAROCUR 953". Dietoksyacetofenon er tilgjengelig i handelen fra UpJohn Company, Fine Chemicals Division, North Haven, Connecticut 06473.

Herding av den optiske beleggblandingen oppnås ved å avsette beleggblandingen på en klar plastbærer og sende den belegg-blandende på bæreren under en ultrafiolett eller ioniserende (elektromstråle) strålingskilde. Den belagte siden av bæreren eksponeres mot strålingen i et tidsrom som er tilstrekkelig til å initiere addisjonspolymerisering av akrylat-eller metakrylat-gruppene i beleggblandingen. Polymeriser-ingsprosessen utføres fortrinnsvis under en inert atmosfære, slik som nitrogen. Den resulterende klare akrylfilmen bundet på en klar plastbærer kalles et "herdet optisk belegg".

Med "ultrafiolett stråling" menes det enhver strålingskilde som sender ut ultrafiolett stråling i bølgelengder fra 2000-4000 angstrøm i tilstrekkelig styrke til å gi frie radikaler i den optiske beleggblandingen og derved indusere addisjonspolymerisering av olefinbindinger, vanligvis fra 0,0004 til 6,0 watt/cm 2. Egnede stralingskilder omfatter "Type RS"-høyfjellssoler, karbon lysbuelamper, xenon lylsbue-lamper, kvikksølvdamp-lamper, volframhalogenid lamper, fluorescerende lamper med fosforer som sender ut ultrafiolett lys, og lasere.

D. BRUK.

Den herdede akrylfilmen av det optiske belegget kan linse- formes ved'hjelp av.vanlig kjente fremgangsmåter. Den klare plastbæreren for det linseformede optiske belegget festes så til'en konvensjonell fotoemulsjon på underlagsmaterialet. Det resulterende laminat som består av de følgende sjikt, linseformet akrylfilm som er motstandsdyktig mot gulning, klar plastbærer, fotoemulsjon og underlagsmateriale, kalles et "ikke-eksponert fargekopimateriale".

Ikke-eksponert fargekompimateriale kan fremkalles ved hjelp av vanlig .kjente fremgangsmåter for fotografisk fremkalling som vanligvis:orafatter<:>1. Projisere bildet på et fargekopi-negativ . over på overflaten til fargekopimaterialet og derved "eksponere" fargekopimaterialet.

2; ..Senke det eksponerte f argekopimaterialet

ned i. en "fremkaller"-oppløsning i et tilstrekkelig langt tidsrom til å omsette farge-stoffene og pigmentene i fargekopi-fotoemul-sjonen, valigvis 4 minutter; 3. Senke det eksponerte fargekopimaterialet ned i en "fikser"-oppløsning som stanser videre reaksjon i fargekopimaterial-fotoemul-sjonen. 4. Senke det eksponerte fargekopimaterialet .ned i.et skyllevann i et tilstrekkelig langt tidsrom til å fjerne alle spor av "fremkaller"-og "fikser"-oppløsningene, vanligvis 4 minutter ved 33 °.C .

5. • Tørke-det fremkalte fargekopimaterialet.

Det er oppnådd optimale resultater med en optisk beleggblanding som omfatter

i) omtrent 59% basert på total blandingsvekt av en oligomer fremstilt ved å omsette hydrogenert "NISSO GI-1000" polybutadien med hydroksy1-ender, med isoforon diisocyanat etterfulgt av binding med 2-hydroksyetylakrylat i endene,

ii) omtrent 20% basert på total blandingsvekt av 1,6-heksandiol diakrylat som anvendes som et reaktivt

fortynningsmiddel,

iii) omtrent 10% basert på total blandingsvekt av 2-etylheksylakrylat som også anvendes som et reaktivt fortynningsmiddel,

iv) omtrent 2% basert på total blandingsvekt av 2-hydroksy

cykloheksylfenon som anvendes som en lysinitiator.

Fremstillingen av denne blandingen er illustrert med eksempel III nedenunder.

Eksempler:

Eksemplene som følger er ment å illustrere utøvelsen av

og fordelene ved oppfinnelsen, og er ikke på noen måte ment å begrense omfanget av oppfinnelsen. Alle konsentra-sjonsprosenter er målt på grunnlag av total vekt av blandingen med mindre annet er angitt.

Eksempel I.

50 g (0,45 ekvivalenter) isoforon diisocyanat ble tilført en reaktorbeholder utstyrt med et røreverk, et termometer, et innløp for inertgass og en påfyllingsåpning. Reaksjons-beholderen ble gjennomblåst kontinuerlig med tørr luft under oligomerfremstillingen. Isoforon diisocyanatet ble oppvarmet til 65°C og omrørt. 0,04 g dibutyl tinn dilaurat ble tilsatt. 178 g (0,225 ekvivalenter basert på en ekvivalent vekt på 791), hydrogenert polyisobutylen med hydroksylender fra Exxon (molekylvekt 1582) ble tilsatt.

Wår det teoretiske isocyanatinnholdet (0,225 ekvivalenter) var nådd, ble temperaturen økt til 75°C. I løpet av 40 minutter ble 26,43 g (0,225 ekvivalenter) 2-hydroksyetylakrylat tilsatt til reaksjonsblandingen. Reaksjonen trengte omtrent 3 timer for fullførelse (sluttkonsentrasjon av isocyanat■mindre enn 0,2%) ved en sluttemperatur som ble holdt på ca. 75-80°C.

Til 127,2 g av oligomeren, ble det tilsatt 54,5 g 2-etylheksylakrylat og 3,6 g 2-hydroksycykloheksylfenon, hvor-etter det ble blandet grundig, slik at man fikk en klar, viskøs optisk beleggblanding som ble merket IA.

Til de gjenværende 127,2 g oligomer, ble det tilsatt 54,5

g laurylakrylat og 3,6 g 2-hydroksy cykloheksylfenon og det ble blandet grundig. Den således fremstilte klare, viskøse optiske beleggblandingen ble merket IB.

Eksempel II.

Ved å bruke fremgangsmåten ifølge eksempel I, ble 111,7 g. (0.,14 ekvivalenter, basert .på en ekvivalent på 782 g/ ekvivalent) hydrogenert "NISSO GI-1000" polybutadien med hydroksylender (molekylvekt ca. 1564) tilsatt til 30 g (0,28 ekvivalenter) av trimetylheksametylen diisocyanat,

i nærvær av 0,03 g dibutyl tinn dilaurat, hvorved man fikk forløperforbindelsen med isocyanat-ender.

For å danne oligomeren med akrylatender, ble det tilsatt 16,6..g (0,14 ekvivalenter) 2-hydroksyetylakrylat.

71,95 g.av oligomeren ble blandet med 71,95 g 1,6-heksandiol diakrylat og 2,9 g 2-hydroksycykloheksylfenon, hvorved mån fikk en klar optisk beleggblanding som ble merket IIA.

De gjenværende 86,4 g av oligomeren ble blandet med 28,8

g 1,6-heksandiol dikarylat, 28,8 g etylheksylakrylat og 2,9 g 2-hydroksycykloheksylfenon hvorved man fikk en klar optisk beleggblanding som ble merket IIB.

Eksempel III.

Ved å bruke fremgangsmåten ifølge eksempel I, ble 106 g (0,135 ekvivalenter, basert på en ekvivalent vekt på 782 g/ekvivalent) hydrogenert "NISSO GI-1000" polybutadien med hydroksylender tilsatt til 30 g (0,27 ekvivalenter) isoforon diisocyanat i nærvær av en liten mengde dibutyl tinn dilaurat, hvorved man fikk forløperforbindelsen med isocyanatender.

For å danne oligomeren med akrylatender, ble det tilsatt 15,7 g (0,135 ekvivalenter) 2-hydroksyetylakrylat.

75,9 g 1,6-heksandiol diakrylat, 25,3 g etylhekylakrylat og 5,1 g 2-hydroksycykloheksylfenon ble tilsatt til oligomeren som så ble blandet grundig, hvorved man fikk en klar optisk beleggblanding merket III.

Eksempel IV.

Ved å bruke fremgangsmåten ifølge eksempel I, ble 167,5

g (0,225 ekvivalenter, basert på en ekvivalentvekt på 744) umettet "NISSO G-1000" polybutadien med hydroksylender tilsatt til 50 g (0,45 ekvivalenter) isoforon diisocyanat i nærvær av en liten mengde dibutyl tinn dilaurat, hvorved man fikk forløperforbindelsen med isocyanat-ender.

For å danne oligomeren med akrylataender, ble 26,1 g (0,225 ekvivalenter) 2-hydroksyetylakrylat tilsatt.

40,6 g 1,6-heksandiol dikarylat, 121,8 g etylheksylakrylat og 8,12 g 2-hydroksycykloheksylfenon ble tilsatt til oligomeren som så ble grundig blandet, hvorved man fikk en klar optisk beleggblanding som ble merket IV.

Eksempel V. " .

Ved å bruke fremgangsmåten ifølge eksempel I, ble 154 g (0,135 ekvivalenter, basert på en ekvivalent vekt på 1141 g/ekvivalent) hydrogenert "NISSO GI-2000" polybutadien med hydroksylender, (omtrentlig molekylvekt 2282) tilsatt til 30 g (0,27 ekvivalenter) isoforon diisocyanat i nærvær av 0,04.g dibutyl tinn dilaurat hvorved man fikk forløper-forbindelsen med isocyanat-ender.

For å danne oligomeren .med • akrylatender, ble 15,7 g (0,13 5 ekvivalenter:) 2-hydroksyetylakrylat tilsatt.

93,19 g av oliogmeren ble blandet med 26,63 g 1,6-heksandiol diakrylat, -13,31 g etylheksylakrylat, og 2,66 g 2-hydroksy-cykloheksylf enon hvorved man fikk en klar optisk beleggblanding merket VA.. -

De gjenværende 106,5 g oligomer ble blandet med 13,31 g trimetylolpropan triakrylat, 13,31 g etylheksyalakrylat og 2,66 g 2-hydroksycykloheksylfenon, hvorved man fikk en klar optisk beleggblanding merket VB.

Eksempel VI.

Ved å bruke fremgangsmåten ifølge eksempel I, ble 150,5

g (0,19 ekvivalenter, basert på en ekvivalent vekt på 777 g/ekvivalent) hydrogenert "NISSO GI-1000" polybutadien med hydroksylender tilsatt til 50- g (0,38 ekvivalenter) dicykloheksylmetan-4,4<1->diisocyanat i nærvær av 0,04 g dibutyl tinn dilaurat hvorved man fikk forløperforbindelsen med isocyanat-ender.

For å danne oligomeren med akrylatender, ble 22,5 g (0,19 ekvivalenter) 2-hydroksyakrylat tilsatt.

31,36 g trimetylolpropan triakrylat, 63,71 g etylheksylakrylat og 6,37 g 2-hydroksy cykloheksylfenon ble tilsatt

til oligomeren som så.ble blandet grundig, hvorved man fikk en klar optisk beleggblanding merket VI.

Eksempel VII.

Porsjoner av den optiske beleggblandingen ifølge eksempel III ble undersøkt med hensyn på forskjellige fysikalsk-kjemiske egenskaper. Resultater av disse prøvene er angitt i tabell I nedenunder:

Deler av den optiske beleggblandingen ifølge eksempel III ble støpt som filmer og herdet ved eksponering mot ultrafiolett stråling. Disse filmene ble så undersøkt med hensyn på strekkfasthet og forlengelse. Resultater av disse prøvene er gjengitt i tabell II nedenunder:

"Motstandsdyktighet mot ødeleggelse" er et mål for overflate-hardheten og overflate-ubestandigheten ("skliing") for det herdede optiske belegget. Et herdet optisk belegg består denne prøven dersom en fingernegl trukket over overflaten ikke setter riper.

"Fleksibilitet" bestemmes ved manuell bøying av et ark

med herdet optisk belegg på midten (180°), og observere hvorvidt det oppstår sprekker i det herdede optiske belegget. En "god" vurdering betyr at det ikke oppstår sprekker.

En "tilfredsstillende" vurdering betyr at det ikke oppstår sprekker, men at- det optiske belegget var tyngre å bøye enn optiske belegg som ble vurdert som "god".

"Sollys"-eksponeringsprøven består i å eksponere et herdet optisk belegg mot sollys i minst 4 timer.

"Høyfjellssol"-eksponeringsprøven består i å eksponere et herdet optisk belegg mot en 275 watt "Sylvania"-høyfjells-sol i minst 12 timer i en avstand på 30 cm.

"Fluorescerende lampe"-eksponeringsprøven består i å eksponere et herdet optisk belegg mot fluorescerende lys i minst 12 timer i en avstand på 30 cm.

"Glødelampe"-eksponeringsprøven består i å eksponere overflaten av et herdet optisk belegg mot en 100 watt gløde-lampe i minst 12 timer i en avstand på 30 cm.

"60°C-ovn"-eksponeringsprøven består i å plassere prøvene i en ovn som holdes ved 60°C i minst 18 timer.

Eksempel VIII'.

Blandingene irølge eksemplene 1-6 ble avsatt som filmer

på klare plastbærere, (omtrent 15 cm store kvadrater) og herdet ved eksponering imot ultrafiolett stråling. De således fremstilte herdede optiske beleggene ble senket ned i en fotografisk "fremkaller"-oppløsning i omtrent 4 minutter, senket ned i en "fikser"-oppløsning i 1,5 minutter, senket ned i et skyllevann i omtrent 3 minutter og tørket.

Noen av prøvene ble så undersøkt med hensyn på motstandsdyktighet mot ødeleggelse og fleksibilitet mens andre ble utsatt for forskjellige eksponeringsprøver med fremskyndet aldring for å bestemme motstandsdyktighet hos de herdede optiske beleggene mot gulning. Resultatene av disse prøvene er angitt i tabell III nedenunder:

Eksempel IX.

Oligomerern og det reaktive fortynningsmiddel ifølge eksempel III ble blandet med de fire tilfredsstillende fotoinitiator-ene for å fremstille de fire optiske beleggblandingene angitt i tabell IV nedenunder:

De fire blandingene beskrevet ovenfor ble avsatt som filmer på klare plastbærere, (omtrent 15 cm store kvadrater) og herdet ved eksponering mot ultrafiolett bestråling. De således fremstilte herdede optiske beleggene ble senket ned i en fotografisk fremkalleroppløsning i omtrent 4 minutter, senket ned i en fikseroppløsning i omtrent 3 minutter, senket ned i et skyllevann i omtrent 3 minutter og tørket. Prøvene ble så undersøkt med hensyn på motstandsdyktighet mot gulning ved utsettelse for forskjellige eksponerings-prøver med fremskyndet aldring. Resultatene av disse prøv-ene er angitt i tabell V nedenunder:

Claims (14)

1. Blanding som i herdet tilstand er hovedsakelig ikke-gulnende, karakterisert ved at den omfatteri) fra 45-80% basert på totalvekt av blandingen, av en oligomer med formelen

hvor R er et rettkjedet eller forgrenet hydrokarbon med molekylvekt fra 1000-4000, R 2 er et rettkjedet, forgrenet eller cyklisk alkyl med fra 6-20 karbonatomer, X og Q er uavhengig av hverandre entena) et radikal med formelen

3 4 5 hvor R , R og R uavhengig av hverandare er hydrogen eller metyl, m er et helt tall fra 1 til 10, og p er enten 0 eller 1, eller b) et mettet alkylradikal med fra 9-20 karbonatomer, under den forutsetning at oligomeren må ha minst en akrylat- eller metakrylat-endegruppe; ii) fra 20-50% basert på totalvekt av blandingen, av et reaktivt fortynningsmiddel med akrylat- eller metakrylatender og med 2-30 karbonatomer; iii) fra 0,5-5% basert på totalvekten av blandingen, av en lysinitiator valgt fra gruppen bestående av 2-hydroksy-cykloheksylf enon , dietoksyacetofenon, 1-(4-dodecyl-fenyl)-2-hydroksy-2-metylpropan-l-on, 2-hydroksy-2-metyl-l-fenyl-propan-l-on og blandinger derav.

2. Blanding ifølge krav 1, karakterisert ved at R er minst 50% mettet.

3. Blanding ifølge krav 2, karakteri- s e_ r t ved ■/ at.R"'" er minst 70% mettet.

4. Blanding ifølge kravel, karakterisert ved at det raktive fortynningsmidlet omfatter en blanding av minst 2 forbindelser med akrylatender og med 3-20 karbonatomer.' - • -v

5. Blanding ifølge krav 1, kl a r a k t e r i - sert ved ' åt'det'reaktive fortynningsmidlet er valgt fra gruppen bestående av .laurylakrylat,-laurylmetakrylat, stearylakryiat; \rs.tear ylmetåkrylåt, etylheksylakrylat, iso-decylakrylat,rheksandioldiakrylat, neopentylglykoldiakrylat, trimetylolpropan triakrylat, og blandinger derva.

6. c.; et Blanding' i.f.ølge"~ kra.v- 5, karakterisert ved at det reaktive fortynningsmidlet er en blanding av etylheksylakry-l-at• bg héksandiol diakrylat.

7. Blanding ifølge krav 1, karakterisert ved at R er polybutadien. S..

Blanding ifølge krav 1, karakterisert ved at R er polyisobutylen.

9 ....._I_.det alt vesentlige ikke-gulnende produkt, karakterisert ved at det omfatter et underliggende materiale belagt med minst en overflate av et belegg som omfatter addisjonspolymerisasjons-reaks jpnsproduk-tet avi) fra 45-80% basert på total blandingsvekt, av en oligomer med formelen

hvor R er et rettkjedet eller forgrenet hyrokarbon med mplekylvekt fra 1000-4000, 2 R er et rettkjedet, forgrenet eller cyklisk alkyl med fra 6-20 karbonatomer, X og Q er uavhengig av hverandrea) et radikal med formelen

3 4 5 hvor R , R og R uavhengig av hverandre er hydrogen eller metyl, m er et helt tall fra 1-10 og p er enten 0 eller 1, eller b) et mettet alkylradikal med fra 9-20 karbonatomer, under den forutsetning at oligomeren må ha minst en akrylat- eller metakrylat-endegruppe; ii) fra 20-50% basert på total blandingsvekt, av et reaktivt fortynningsmiddel med akrylat-eller metakrylatender og med fra 3-20 karbonatomer; iii) fra 0,5-5% basert på total blandingsvekt, av en lysinitiator valgt fra gruppen bestående av 2-hydroksy-cykloheksylf enon , dietoksyacetof enon, 1-( 4-dodecylf enyl-)-2-hydroksy-2-metylpropan-l-on, 2-hydroksy-2-metyl-l-fenyl-propan-l-on og blandinger derav.

10. Et produkt ifølge krav 9, karakterisert ved at det underliggende materialet er gjennom-siktig .

11. Produkt ifølge krav 9, karakterisert ved at det reaktive fortynningsmidlet omfatter en blanding av minst 2 forbindelser med akrylatender og med fra 3-20 karbonatomer.

12. Produkt ifølge krav 9, karakterisert ved at det reaktive fortynningsmidlet er valgt fra gruppen bestående av laurylakrylat, laurylmetakrylat, stearylakrylat, stearylmetakrylat, etylheksylakrylat, iso-decylakrylat, heksandioldiakrylat, neopentylglykoldiakrylat, trimetylolpropantriakrylat og blandinger derav.

13. Produkt ifølge krav 12, karakteri- s e r' it ■- : v e-d at et -reaktive f ortynningsmidlet er en blanding av etylheksylakrylat og heksandiol dikarylat.

14. Produkt ifølge krav 9, karakterisert ved at R"' <*> er polybutadien.;15. Produkt ifølge krav 9, karakterisert ved at R er minst.50% mettet.;16..Produkt .ifølge krav 9.,^karakterisert ved , ..at..R"*" er. minst 70% mettet.