NO840834L - Anordning for innsetting av viklinger og isolasjon i elektriske maskiner - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår eleketriske induksjonsmaskiner og nærmere bestemt innsetting av feltviklinger i elektriske induksjonsmaskiner.

Elektriske induksjonsmaskiner med aksial fluks og frem-gangsmåter til fremstilling av disse er beskrevet i US-PS 4320645 og 4410820. Disse elektriske maskiner med aksial

fluks beskrevet i de nevnte to US patenter anvender viklede kjerner fremstilt av båndmetall. Båndmetallet stanses for å danne radialt forløpende slisser, hvori feltviklinger kan anbringes. Tradisjonelt er disse feltviklinger blitt viklet manuelt i sporene. Imidlertid er et forsøk på å automati-

sere fremgangsmåten beskrevet i UK patentansøkning 812578 7 (australsk patentansøkning 74445/81). Dette forsøk på å automatisere fremgangsmåten for innsetting av feltviklinger var meget tidkrevende og ikke helt aksepterbar i forholdene med produksjonslinje. Den manuelle fremgangsmåte for vikling av feltviklinger er også meget tidkrevende og derfor kostbar.

Det er et formål med foreliggende oppfinnelse å av-hjelpe eller i det vesentlige forbedre ovennevnte ulemper.

Det er her vist et apparat for å forme og installere feltviklinger i en kjerne i en elektrisk induksjonsmaskin, hvilket apparat omfatter bæreorganer for å ta imot og holde kjernen, hvilken kjerne har slisser for å ta imot feltviklinger i maskinen, en feltviklings form, omkring hvilken tråd vikles spiralformet for å danne feltviklinger, idet formen har en slik kontur at vindinger av tråden på formen kan gå

fra denne inn i nevnte spor, og presseorganer som er bevegelige langs formen for å bevege trådens vindinger fra formen inn i kjernen slik at vindingene går inn i sporene for å

danne en feltvikling.

Det er her videre vist og beskrevet en fremgangsmåte

ved forming og installering av feltviklinger i en kjerne for en elektrisk induksjonsmaskin, hvilken fremgangsmåte inkluderer trinnene med å bære kjernen, hvilken kjerne har spor eller slisser for å ta imot feltviklingene i maskinen, vikling av en lengde tråd omkring en form slik at vindingene av tråden kan passere fra formen inn i sporene, og bevegelse av vindingene fra formen inn på kjernen slik at vindingene går gjennom sporene for å danne feltviklinger.

En foretrukket utførelse av foreliggende oppfinnelse skal i det følgende beskrives som et eksempel under henvisning til tegningene, hvor fig. 1 er et skjematisk perspektivriss av en kjerne for en elektrisk induksjonsmaskin med aksial fluks og som har radiale slisser, hvori feltviklingene anbringes, fig. 2 er et skjematisk perspektivriss av dannelsen og innsettingen av feltviklingene i maskinen på fig. 1, fig. 3 er et skjematisk riss av en form med delene adskilt,

om hvilken feltviklingene på fig. 1 og 2 vikles, fig. 4 er et skjematisk planriss av en feltvikling dannet på formen på fig. 1 og som er satt inn i en kjerne som vist på fig. 1,

fig. 5 er et skjematisk planriss av formen på fig. 1 med tverrsnittet vist, med feltviklingen satt inn i sporene i kjernen på fig. 1, fig. 6a og 6b er skjematiske perspektivriss av et apparat som anvender formen på fig. 3, 4 og 5, hvilket apparat har et vikleutstyr for å vikle tråden opp på formen, fig. 7 er et skjematisk sideriss av apparatet og fremgangsmåten for å danne isolasjonselementer 15 anvendt i kjernen på fig. 1, fig. 8 er et skjematisk perspektivriss av et vikleutstyr i likhet med det vist på fig. 6a, men utstyrt med to former, fig. 9 er et skjematisk frontriss av et giljotinutstyr for anvendelse med apparatet og fremgangsmåten på fig. 7, fig. 10 er et skjematisk sideriss av et apparat og en fremgangsmåte til forming av et alternativt isolasjonselement til det på fig. 7, fig. 11 er et skjematisk sideriss av apparatet og fremgangsmåten til forming av isolasjonskiler som skal settes inn i kjernen på fig. 1, fig. 11a er et skjematisk sideriss, planriss og enderiss av isolasjonskilene dannet ved hjelp av apparatet og fremgangsmåten på fig. 11, fig. 12 viser et skjematisk perspektivriss av et vikleutstyr for samtidig forming og innsetting av feltviklinger i kjernen på fig. 1, og fig. 13 er et skjematisk perspektivriss av et utstyr for innsetting av isolasjonselementer og isolasjonskiler ifølge fig. 7 og 11.

På fig. 1 er skjematisk vist en kjerne 10 for en elektrisk induksjonsmaskin med aksial fluks. Kjernen 10 vil fortrinnsvis med sine feltviklinger 11 danne en stator for en elektrisk induksjonsmotor eller dynamo med aksial fluks. Det skal imidlertid bemerkes at kjernen 10 og dens feltviklinger 11 kunne anvendes i en transformator eller annen elektro-magnetisk innretning. Kjernen 10 er fremstilt av metallbånd stanset ut på i lengderetningen adskilte steder og viklet omkring en sentral akse som strekker seg hovedsakelig på tvers av båndet slik at de stansede huller i båndet danner radialt forløpende spor eller slisser 12. Kjernen 10 kan være fremstilt etter fremgangsmåten og apparatet beskrevet i ovennevnte tidligere kjente US patenter. Sporene eller slissene 12 har en hals 13 som står i forbindelse med en større slissedel 14, gjennom hvilken feltviklingene 11 kan passere. Inne i hver større slissedel 14 befinner seg et isolerende element 15 som omgir den del av feltviklingene 11 som er anbragt inne i slissene 12. De isolerende elementer 15 er laget av fleksibelt plastmateriale og er.slik bøyd at de danner en hovedsakelig U-form med endemansjetter 16. Mansjettene 16 ligger an mot de radialt ytre og radialt indre langsgående flater av kjernen 10. For å holde feltviklingene 11 på plass i slissene 12 og for fullt ut å isolere feltviklingene 11 er der anordnet isolerende kiler 17. De isolerende kiler 17 befinner seg inne i de større slissedeler 14 slik at de ligger an mot de indre deler av halsene 13. De isolerende kiler 17 er laget av fleksibelt plastmateriale i likhet med ét som danner elementene 15. Kilene 17 danner en hovedsakelig V-form og er tvunget mot deres egen elastisitet mot halsen 13.

Med henvisning til fig. 2 er der skjematisk vist en fremgangsmåte, hvorved feltviklingene 11 formes og føres inn i sporene eller slissene 12. En lengde tråd 18 vikles omkring en akse 19 for å danne en form som tillater vindingene 38 av tråden å gå gjennom halsene 13 i to av sporene eller slissene 12. Ved dannelsen av vindingene 38 beveges disse langs aksen 19 i forhold til kjernen 10 slik at de går gjennom halsene 13 for å bli anbragt i de større slissedeler 14. Når først vindingene 38 er anbragt inne i slissene 12 blir deretter de isolerende kiler 17 anbragt på plass enten med innføring gjennom halsene 13 eller i lengderetningen langs slissene 12.

På fig. 3 er skjematisk vist en form 20 omkring hvilken tråden 18 vikles for å danne vindingene 38. Formen 20 inkluderer et formlegeme 21 som er slik utformet at det har to konvekst buede overflater 22 og 23 og sideflater 24. En ende av legemet 21 er utstyrt med forhøyninger 25 som får kontakt med kantene av halsene 13 for å bidra til korrekt anbringelse av formen 20 i en stilling på linje med de valgte slisser 12. Legemet 21 er også utformet med en langsgående sliss 26, inne i hvilken er glidbart anordnet et ekspansjons-element 27. Under drift har det vist seg fordelaktig i virkeligheten å redusere den virksomme størrelse av formen 20 når vindingene 38 beveges langs formens legeme 21. I det foreliggende tilfelle er dette oppnådd ved å trekke tilbake ekspansjonselementet 27 fra en stilling som rager opp av slissen 26, når vindingene 38 dannes, til en stilling som rager mindre enn helt ut av elementet 27 eller dgså til en posisjon som befinner seg helt inne i (eller i plan med) legemet 21,

når vindingene 38 beveges langs formen 21 inn i slissene 12. Dette kan imidlertid oppnås ved hjelp av f.eks. avsmalnende form på legemet 21 fra enden 2 8 til enden 291. Det vil si at enden 28 av legemet 21 ville ha et større tverrsnittsareal enn tverrsnittsarealet av enden 291. I samsvar med dette,

når vindingene 38 beveges langs legemet 21 vil de automatisk miste sin kontakt med formen 20.

I det foreliggende tilfelle beveges ekspansjonselementet 27 ved hjelp av et kamelement 29 som er bevegelig i lengderetningen av formlegemet 21 og befinner seg i det minste delvis inne i dette. Kamelementet 29 har kamforhøy-ninger 30 som samvirker med en kamflate 31 utformet på den indre ende av ekspansjonselementet 27. Kamelementet 29 er bevegelig i lengderetningen av formlegemet 21 for å bevirke bevegelse av ekspansjonselementet 27 ved samvirke mellom for-høyningene 30 og kamflaten 31. Det kan også være fordelaktig at ekspansjonselementet 27 er elastisk forspent til kontakt med kamelementet 29 ved hjelp av fjærer. Kamelementet 29 kan være bevegelig i lengderetningen av legemet 21 ved hjelp av pneumatiske eller hydrauliske sylindre.

Anordnet omkring men glidbart langs formen 20 er et presseelement 32. Presseelementet 32 er hult, slik at det har en sentral åpning 33 med hovedsakelig samme utformning som tverrsnittet av formen 2 0 for å være glidbart bevegelig langs denne. Presseelementet 32 kan være beve galig langs formen 20 ved hjelp av aksler 34 som strekker seg fra hydrauliske eller pneumatiske sylindre. Under drift av formen 2 0

er ekspansjonselementet 27 anbragt i en stilling som rager opp av slissen 26. Deretter vikles tråden 18 omkring formen 20 for å danne vindinger 38. Deretter anordnes formen 20

slik at forhøyningene 25 støter mot kjernen 10, slik at sidene 24 ligger på linje med halsene 13 av to slisser 12. Deretter trekkes ekspansjonselementet 27 tilbake innover i legemet 21 for å løsne kontakten mellom vindingene 38 og legemet 21. Deretter beveges presseelementet 32 langs legemet 21 mot enden 291 og skyver vindingene 38 langs legemet 21 og inn i sporene eller slissene 12 gjennom halsene 13. Denne rekkefølge av operasjoner er skjematisk vist på fig. 4 og 5. Det må imidlertid spesielt bemerkes på fig. 5 at tverrsnittet av legemet 21 har en form som samvirker med et vinkel-segment av kjernen 10 som strekker seg mellom to slisser 12 som skal ta imot feltviklingene 11.

Med henvisning til fig. 6a og 6b hvor der er skjematisk vist et apparat 35 som anvender fremgangsmåten med innsetting av feltviklinger som beskrevet under henvisning til fig. 1 - 5, er vist at apparatet 35 inkluderer et vikleutstyr 36 og et overføringsutstyr 37. Vikleutstyret 36 mottar tråden 18 og vikler den omkring formen 2 0 for å danne vindinger 38. Over-føringsutstyret 37 inkluderer formen 2 0 sammen med en holder 39 for samme. Holderen 39 tar også imot to hydrauliske sylindre 40 som beveger akslene 34. Det er også anordnet en hydraulisk sylinder 41 som beveger kamelementet 29. Legemet 21 av formen 20 er ubevegelig festet umiddelbart på en side av holderen 39. Holderen 39 er ubevegelig festet umiddelbart på en bunnplate 42 som er glidbart festet på et spor 43. Festet til bunnplaten 42 er en hydraulisk sylinder 44 som beveger bunnplaten 42 i lengderetningen av sporet 43. Når vindingene 38 er fullført, beveges formen 2 0 ved drift av sylinderen 44 til en stilling, hvorved formen 20 ligger på linje med sporene eller slissene 12 på kjernen 10. Når denne innstilling er fullført, trekkes ekspansjonselementet 27 tilbake og presseelementet 32 arbeider for å bevege vindingene-38 fra formen 20 inn i slissene 12 i kjernen 10.

Kjernen 10 er festet på et støtteelement 45 festet til en aksel 46. Akselen 4 6 er forsynt med et indekshjul 47 som dreier kjernen 14 til den ønskede stilling slik at de korrekte slisser 12 mottar vindingene 38.

Vikleutstyret 36 inkluderer en bunnplate 48 med en skinne 49. To delerammer 50 er glidbart festet på skinnen 49 og bærer en elektrisk motor 51 og et viklearmutstyr 52. Motoren 51 har en hul aksel 53 som ligger på linje med en hul aksel 54 for viklearmutstyret 52. I en avstand radialt fjer-net fra aksen for akselen 54 er en arm 55 festet til akselen. Tråden 18 mates til den hule aksel 53 for å gå gjennom denne og komme ut gjennom den hule aksel 54. Derfra mates tråden 18 omkring to ruller 56 som leverer tråden 18 til et rør 57 (fig. 6a), hvorfra tråden 18 går til vikling omkring formen

20. Akselen 54 kan etter valg kobles til akselen 53 for å

bli drevet av denne, ved hjelp av en kobling 58 som etter valg kandrives ved hjelp av en drivarm 59. Armen 59 beveges, ved hjelp av en pneumatisk sylinder 60. Følgelig kan akselen 54 etter valg drives ved hjelp av akselen 53 ved påvirkninc av sylinderen 60. Akselen 54 er også festet til en skive 61 med friksjonsinngrep med en pute 62. Puten 62 beveges selektivt til inngrep med skiven 61 ved hjelp av en pneumatisk sylinder 63. Sylinderen 63 vil i samvirke med en stopp-sylinder 64 definere stoppstillingen av armen 55. Når det korrekte antall vindinger 38 er dannet, utløses koblingen 58 og skiven 61 får friksjonskontakt med puten 62 for å bremse skiven 61. Deretter drives sylinderen 64 for å bevege stopp-elementet 65 til kontakt med armen 55 og holde denne i en på forhånd fastlagt stilling i forhold til formen 20. Således dannes vindingene 38 ved dreining av røret 57 omkring den sentrale akse for formen 20. Armen 55 dreies selektivt ved hjelp av motoren 51.

For at vindingene 38 ikke skal bli stablet på hverandre beveges armen 55 i lengderetningen av formen 2 0 ved hjelp av en mateskrue 66 som selektivt får inngrep med en halv mutter 67. Denne halve mutter 67 er selektivt bevegelig til inngrep med mateskruen 66 ved hjelp av en pneumatisk sylinder 68. Mateskruen 66 bæres dreibart av de to del-rammer 58 og er ubevegelig festet til dem slik at innbyrdes virkning av den halve mutter 67 og mateskruen 66 bevirker bevegelse av delrammene 50 langs skinnen 49. Mateskruen 66 drives ved hjelp av et tannhjul 69 i inngrep med et ytterligere tannhjul 70 som drives trinnvis av en énveiskobling 71. Énveiskoblingen er dreibart drevet av en vektarm 72 som svinges av en tapp 73 mottatt i et spor utformet i vektarmen 72. Tappen 73 er festet til en ytterligere vektarm 74 som er svingbart festet på en aksel 75. Vektarmen 74 er bevegelig på tvers av akselen 75 ved anordningen av en sliss 76. En ende av vektarmen 74 er utstyrt med en rulle 77 som har elastisk forspenning mot motoren 51 og således virker som en kam-følger for å følge den roterende kam 78. Kammen 78 er dreibart festet til akselen 53 for å bli drevet av denne. Kammen 78 har kamknaster som bevirker svingning av vektarmen 74 og således svingning av vektarmen 72. Denne svingebevegelse av vektarmen 72 bevirker dreining av tannhjulet 70 i en fast retning bestemt av énveiskoblingen 71. Følgelig, ved dreining av akselen 53 og således av kammen 78, vil delerammene 50 bli bragt til å bevege seg langs skinnen 79 hvis den halve mutter 67 er i inngrep med mateskruen 66. Der er videre anordnet en sylinder 79 som tilbakestiller vikleutstyret 76 når en ny feltvikling skal vikles.

Ved drift av vikleutstyret 36 blir følgelig sylinderen 29 satt igang slik at den beveger delerammene 50 til en stilling, hvor armen 55 er ved den ene ende av formen 20. I foreliggende utførelse ville armen 55 ende ved en stilling fjernt fra enden av formen 20. Det skal således bemerkes at motoren 51 dreier seg kontinuerlig. Når vindingene 38 skal dannes, drives sylindrene 63 og 64 for å frigjøre skiven 61 og armen 55. Deretter får koblingen 58 inngrep for å bevirke dreining av akselen 54. Sylinderen 68 drives også slik at den halve mutter 67 får inngrep med mateskruen 66. Følgelig beveges delerammen 50 og armen 55 beveges i lengderetningen av formen, akselen 54 dreier seg også og bevirker således at vindingene definerer en spiral som strekker seg langs formen 20.

Hvis det er ønskelig kunne kjernen 10 (fig. 6a) være forsynt med de isolerende elementer 15 før den festes til støtteelementet 45. I foreliggende utførelse er imidlertid anordnet et innføringsutstyr 80 for isoleringen. Isolerings- innføringsutstyret 8 0 setter ikke bare inn de isolerende elementer 15, men setter også inn kilene 17. Under drift mottar isolasjonsinnsettingsutstyret 8 0 to strimler 81 og 82 som er utformet for å gi isolasjonselementene 15 og kilene 17. Nærmere bestemt bøyes strimmelen 81 til en hovedsakelig C-form før den leveres til isolasjonsinnsettingsutstyret 80. Inne i utstyret 8 0 blir strimmelen 81 skåret til korrekt lengde og bøyd tilbake mot seg selv for å danne en hovedsakelig U-form. Strimmelen eller båndet 82 skjæres også til bestemt lengde inne i utstyret 80 og dannes til en V-form for å lette installasjonen i slissene 12. Isolasjonselementene 15 føres først inn i slissene 12 og de egnede slisser 12 blir deretter orientert slik at de ligger på linje med formen 20. Etter at feltviklingene 11 er ført inn, blir kjernen 10 igjen dreiet til korrekt stilling og isolasjonskilene 17 blir ført inn.

Selv om kjernen 12 på fig. 6a er vist bevegelig i forhold til det stasjonære irinsettingsutstyr 80 ved hjelp av akselen 46 og indekshjulet 47, vil det være klart for fagfolk på dette området at den nødvendige relative bevegelse mellom kjernen 10 og innsettingsutstyret 80 kan oppnås ved å la kjernen 10 være stasjonær og bevege utstyret 8 0 til det ligger på linje med slissen 12 som er beregnet på å ta imot isolasjonselementet 15 og/eller kilene 17.

Som en hjelp ved innføringen av isolasjonskilene i slissene 12 er presseelementer 32 (fig. 4) utstyrt med to blader 83 som følger sidene 24 av legemet 21. Disse blader 83 sikrer at alle feltviklinger anbringes inne i den store slissedel 14. I tillegg har bladene 83 en avsmalnende ytter-kant 84 som skaffer en avsmalnende sliss i kombinasjon med feltviklingen 11. Denne avsmalnende sliss letter innføringen av kilene 17 ved inngrep med dem.

Når det nødvendige antall vindinger 38 er dannet på formen 20 og formen 20 er beveget til den ligger på linje med kjernen 10, er det nødvendig enten å klemme fast eller kappe tråden 18 for å muliggjøre dannelsen av det neste sett vindinger 38. Det er også nødvendig å holde tråden utstrakt fra røret 57. For å oppnå dette er der anordnet en arm 85 som kan trekkes tilbake eller strekkes ut til den ønskede stil ling for å holde tråden 18. Når formen 20 er beveget langs skinnen 43 til en stilling på linje med kjernen 10, strekker tråden 18 seg ut fra røret 85 til den nye stilling av formen. Denne utstrekning av tråden klemmes deretter fast mellom kjevene 86 og 87 på armen 85. Når det er ønskelig å kappe tråden 18, oppnås dette ved helt å lukke kjevene 86 og 87.

Et skjæreblad 88 utformet på en av kjevene 86 eller 87 fore-tar kappefunksjonen. Når formen 20 vender tilbake til en stilling klar for mottak av flere vindinger 38, er armen 55 slik innstilt at tråden 18 ligger korrekt på linje tvers over formen 20. Mens vindingene 38 dannes, holdes tråden 18 fort-satt av armen 85. Når det korrekte antall vindinger 38 er dannet og formen 2 0 beveget slik at den ligger på linje med kjernen 10, beveges også armen 85 for å holde tråden 18 i korrekt stilling. Når feltviklingene 11 først er formet, frigjøres tråden 18 og armen 85 blir beveget til en stilling, hvorved den igjen kan få inngrep med trådlengden som strekker seg mellom røret 57 og den nettopp dannede feltvikling 11.

For å holde trådlengden 18 som forbinder viklingene som er elektrisk sammenkoblet, så kort som mulig, er det ønskelig at overføringsutstyret 37 skal være bevegelig med viklingsutstyret 36. Denne bevegelse kan frembringes uavhengig av eller ved å forbinde eller montere de to utstyr 36 og 37 til hverandre.

Med henvisning til fig. 7, 9, 10, 11 og 11a, hvor det skjematisk er vist et isolasjons innsettingsutstyr 99 for å forme og sette inn isolasjonrselementene 15. Det er også vist et utstyr 100 for å forme og sette inn :isolasjonskilene 17. Først er det med henvisning til fig. 7 skjematisk vist et båndmatningsutstyr 101 og et giljotinutstyr 102 mer detaljert vist på fig. 9. Båndmatningsutstyret 101 inkluderer en tapp 106 som mottar en rull 104 av båndformet isolasjons-materiale. Når rullen 104 dreies, tas båndet 105 av fra denne for å bli ført gjennom en brettedyse 106 slik at båndet 105

på sine langsgående kanter bøyes tilbake mot seg selv for å danne fliker 107. Båndet 105 mates i en retning fra dysen 106 til giljotinutstyret 102 ved hjelp av to klemmer 108 og 109, hvor klemmen 108 er montert bevegelig frem og tilbake og beveges i samsvar med giljotinutstyret 102. Klemmen 109

er ubevegelig festet i forhold til giljotinutstyret 102. Klemmen 108 kan beveges ved hjelp av et samvirkende stempel og sylinderutstyr og kan betjenes pneumatisk. Klemmene 108 og 109 arbeider i rekkefølge, slik at bare en av dem er i klemme-kontakt med båndet 105 til enhver tid.

Under drift kan klemmen 108 beveges mot høyre for å støte mot den innstillbare stopper 110, hvoretter klemmen 109 frigjøres og klemmen 108 drives for å gripe båndet 105. Deretter beveges klemmen 108 mot venstre inntil den støter mot stopperen 111 og derved fører med seg båndet 105. Etter kontakt med stopperen 111 frigjøres klemmen 108 og klemmen 109 drives for å gripe båndet 105. Deretter føres klemmen 108 tilbake til stopperen 110. Koordinert med mateutstyret 101 drives giljotinutstyret 102 for å kappe fra båndet 105 deler av isolas jon smateriale som skal anbringes i slissene 12 i kjernen 10.

Det skal bemerkes at lengden av klemmens 108 bevegelse er lik den mengde materiale som fjernes av giljotinutstyret 102. Giljotinutstyret 102 inkluderer en kniv 112 som er montert bevegelig frem og tilbake og beveges av et stempel og sylinderutstyr 113 (fig. 9) som kan være pneumatisk betjent. Fra stempel- og sylinderutstyret 113 strekker seg en skyvestang 114 som overfører bevegelse til kniven 112. Kniven 112 er utstyrt med en formet nedre ende 115 som både kapper båndet 105 og former båndet 105 til den endelige viste form. Tilsvarende har den nedre ende 115 en U-formet fordypning 116

som opptar den del av båndet som skilles fra båndet 105 for å deformere denne til den form som er klar for å bli tatt imot i slissene 12. Under den nedre ende 115 befinner seg en matrise 117, omkring hvilken den adskilte del brettes under forming til hovedsakelig U-form for å danne elementet 15.

Når elementet 15 er formet inne i giljotinutstyret 102, drives en skyvestang som fjerner elementet 15 fra giljotinutstyret og setter det inn i den passende sliss 12.

På fig. 10 er skjematisk vist alternative organer til forming av isolasjonselementene 15. I utførelsen på fig. 10

er et isolasjonselement 15A formet på en slik måte at man unngår behovet for endemansjettene 16. I dette spesielle tilfelle er isolasjonselementet 15A utstyrt med kanter eller

forhøyninger 118. Forhøyningene 118 utformes i båndet 105 ved hjelp av oppvarmede rulleutstyr 119. Nærmere bestemt danner de oppvarmede ruller 119 langsgående forhøyninger 120

i båndet 105 før dette leveres til giljotinutstyret 102.

På fig. 11 og 11a er skjematisk vist en fremgangsmåte til forming av isolasjonskilene 17. Utformningen og innsettingsutstyret 100 for kilene er tilsvarende den for isolasjonsinnsettingsutstyret 99. Utstyret 100 er også forsynt med en aksel 121 som leverer et bånd av plastmateriale 122 til to klemmer 123 og 133 som arbeider på en lignende måte som klemmene 108 og 109 på fig. 7. Klemmene 123 og 133 mater båndet 122 til et giljotinutstyr 134 som har en kniv 135 for å danne den forreste avsmalnende kant 136 på isolasjonskilen 17. Giljotinutstyret 134 har en kniv 137 med et formet fremspring 138 som samvirker med en formet fordypning 139 for å forme isolasjonselementet til et hovedsakelig U-formet tverrsnitt. Fra giljotinutstyret 134 beveger deretter en skyvestang isolasjonskilen 17 inn i den egnede sliss 12.

På fig. 8 er skjematisk vist et flerdobbelt hodeutstyr som kan bidra til å sette opp hastigheten ved innsetting av isolasjonselementene 15 og kilene 17 såvel som dannelsen av vindingene 38. Det flerdobbelte hodeutstyr 158 skal benyttes i forbindelse med vikleutstyret 36 på fig. 6b. Som det frem-går av fig. 8, leverer armen 55 tråden 18 til formen 20 for

å danne vindingene 38 som omtalt tidligere med henvisning til fig. 6a og 6b. Imidlertid er det i foreliggende tilfelle anordnet en sekundær form 140 identisk i konstruksjon med formen 20. Formen 140 er også utstyrt med et presseelement 141 som betjenes identisk med presseelementet 32 på fig. 6a. Formene 20 og 140 er montert på den felles bærer 39 som omtalt med henvisning til fig. 6a. I den foreliggende utførelse er der anordnet et svingende støtteelement 142 som tar imot to kjerner 10 og 10a som avvekslende anbringes overfor formene'20 eller 140. Følgelig anbringer støtteelementet 142 kjernene 10 og 10A i den ene av to arbeidsstasjoner. I en av arbeidsstasjonene er der anordnet et utstyr 143 for innsetting og dannelse av isolasjonen, hvilket utstyr kan konstrueres i samsvar med giljotinutstyret 102 på fig. 7 og 9. Imidlertid er utstyret 143 bevegelig i retning av pilene på

fig. 8 for å muliggjøre svingende bevegelse av støtteelemen-tet 142. I samsvar med dette blir isolasjonselementene 15 satt inn i kjernen 10A i den stasjon, hvor utstyret 143 befinner seg. I den annen stasjon er der anbragt et innset-tings- og formingsutstyr 144 for isolasjonskiler, hvilket utstyr kan konstrueres i samsvar med giljotinutstyret 134 på fig. 11. I denne annen stasjon skyves likeledes vindingene 38 inn i kjernen 10 for å danne feltviklingene 11. Det skal også bemerkes at utstyret 144 likeledes er bevegelig i retning av pilene for å muliggjøre svingende bevegelse av støtte-elementet 142.

Ved å anordne to former 20 og 140 (eller et større antall former festet enten uavhengig eller på den felles bærer 39) avkortes den nødvendige tid for å forme og sette inn feltviklingene 11. Nærmeie bestemt, når en feltvikling er anbragt i kjernen 10, vikles en ytterligere feltvikling på den annen form og isolasjonselementene 15 settes inn i den andre kjerne 10A. Når først en feltvikling 11 er anbragt på kjernen 10, dreies støtteelementet 142 for å anbringe den annen kjerne i en stilling som vender mot en av formene 20 eller 140. Når først feltviklingen 11 er anbragt på kjernen 10, vil utstyret 144 sette inn kilene 17.

Det vil forstås at tiden for innsetting kan reduseres ytterligere hvis utstyrene 143 og 144 er istand til å be-

vege seg i forhold til de tilsvarende kjerner 10A og 10 slik at slissene 12 kommer til en innstilling for å ta imot isolasjonselementene 15 og/eller kilene 17. Denne relative bevegelse er for lettere beskrivelse og illustrasjon vist som om den oppnås ved dreining av kjernene 10, TOA, men den alternative anordning av bevegelsen av utstyrene 143 og 144 i forhold til en stasjonær kjerne 10, 10A har vist seg i praksis å være det hurtigere alternativ.

På fig. 8 er skjematisk vist hvordan et flerdobbelt hodeutstyr kan anordnes for å ta imot to kjerner 10. Det skal bemerkes at støtteelementene 142 kan være utformet for å skaffe to eller flere hoder til å bære to eller flere kjerner.

10. I et slikt tilfelle kan det f.eks. være fordelaktig å anordne formene 20 og 140 slik at den ene tar imot og setter inn løpende viklinger, mens den annen form eller de andre former setter inn startviklinger som normalt har et av-vikende antall vindinger. Som et alternativ kan tre former 20 f.eks. anvendes til å vikle tre viklinger. Det kan også være fordelaktig å adskille utstyrene 143 og 144 i forskjel-lige stasjoner avhengig av antallet hoder anordnet på støtte-elementet 142.

Hvis det er ønskelig kan vikleutstyret 36 som anvendes i forbindelse med utstyret på fig. 8, være montert på en skinne 4 3 som muliggjør bevegelse av vikleutstyret 36 i en retning på tvers av formene 2 0 og 140 for å bidra til hurtig dannelse av feltviklingene 11. I tillegg og som forklart ovenfor i forbindelse med fig. 6a, er kjernen 10 fortrinnsvis bevegelig med den langsgående bevegelse av armen 55 for å holde trådlengden som forbinder tilstøtende viklinger kort.

Pl fig. 12 er skjematisk vist en ytterligere anordning for å fremskaffe en eller flere former såsom formen 20 på fig. 3. I den foreliggende utførelse er to former 20 an-... ordnet som er identiske med formen 2 0 på fig. 3. I hvert tilfelle er de på passende måte utstyrt med et presseelement 32 identisk med presseelementet 32 på fig. 3. Som det kan ses av fig. 12, er de to former 2 0 montert på en felles bærer 14 5 som er dreibart festet ved hjelp av en aksel 146. Akselen 146 drives med dreiebevegelse mellom to stasjoner ved hjelp av en tannstang 147 og et drev 148. Tannstangen 147 drives med en pneumatisk sylinder 149. Etter hvert som vindingene 38 formes på en av formene 20, blir vindingene 38 på den annen form 20 skjøvet inn i slissene 12 i kjernen 10 for å danne feltviklingene 11. Etter hvert som hver feltvikling 11 er dannet, og det passende antall vindinger 38 dannes på den annen form 20, dreies holderen 45 180° for deretter igjen å ligge overfor den tomme form 20 med viklearmen 55.

Som det vil fremgå av fig. 12 er der anordnet to former 20 på en felles bærer 145. Det skal bemerkes at bæreren-45 kan være forsynt med to eller flere former 20 og et hvilket som helst antall ønskede armer 55 kan samvirke med denne. Hvis ønsket kan således et eller flere vikleutstyr 36 også være påkrevet.

former setter inn startviklinger som normalt har et av-vikende antall vindinger. Som et alternativ kan tre former 20 f.eks. anvendes til å vikle tre viklinger. Det kan også være fordelaktig å adskille utstyrene 143 og 144 i forskjel-lige stasjoner avhengig av antallet hoder anordnet på støtte-elementet 142.

Hvis det er ønskelig kan vikleutstyret 36 som anvendes i forbindelse med utstyret på fig. 8, være montert på en skinne 4 3 som muliggjør bevegelse av vikleutstyret 36 i en retning på tvers av formene 20 og 140 for å bidra til hurtig dannelse av feltviklingene 11. I tillegg og som forklart ovenfor i forbindelse med fig. 6a, er kjernen 10 fortrinnsvis bevegelig med den langsgående bevegelse av armen 55 for å holde trådlengden som forbinder tilstøtende viklinger kort.

På fig. 12 er skjematisk vist en ytterligere anordning for å fremskaffe en eller flere former såsom formen 20 på fig. 3. I den foreliggende utførelse er to former 2 0 anordnet som er identiske med formen 2 0 på fig. 3. I hvert tilfelle er de på passende måte utstyrt med et presseelement 32 identisk med.presseelementet 32 på fig. 3. Som det kan ses av fig. 12, er de to former 20 montert på en felles bærer 14 5 som er dreibart festet ved hjelp av en aksel 146. Akselen 146 drives med dreiebevegelse mellom to stasjoner ved hjelp av en tannstang 147 og et drev 148. Tannstangen 147 drives med en pneumatisk sylinder 149. Etter hvert som vindingene 38 formes på en av formene 20, blir vindingene 38 på den annen form 2 0 skjøvet inn i slissene 12 i kjernen 10 for å danne feltviklingene 11. Etter hvert som hver feltvikling 11 er dannet/og det passende antall vindinger 38 dannes på den annen form 20, dreies holderen 4 5 180° for deretter igjen å ligge overfor den tomme form 20 med viklearmen 55.

Som det vil fremgå av fig. 12 er der anordnet to former 20 på en felles bærer 145. Det skal bemerkes at bæreren-45 kan være forsynt med to eller flere former 20 og et hvilket som helst antall ønskede armer 55 kan samvirke med denne. Hvis ønsket kan således et eller flere vikleutstyr 36 også være påkrevet.

På fig. 13 er skjematisk vist et kombinert utstyr for

å muliggjøre forming og innsetting av isolasjonselementer 15

og kiler 17. Utstyret 150 inkluderer en forme- og innsettingsinnretning 151 for isolasjonselementer, hvilken innretning mottar båndet 105 og former isolasjonselementene 15 i det vesentlige identisk med giljotinutstyret 102 på fig. 7 og 9. Utstyret 150 inkluderer videre en kileformings- og innsettingsinnretning 152 som mottar båndet 122 og former og setter inn kiler 17 hovedsakelig identisk med giljotinutstyret 134 på

fig. 11. Imidlertid er de to innretninger 151 og 152 vinkel-innstillbare i forhold til hverandre om aksen 153 ved hjelp av en hydraulisk sylinder 154 som strekker seg mellom de to innretninger 151 og 152. Ved drift av sylinderen 154 kan innretningen 151 og 152 innstilles for å tilpasses vinkel-avsta.iden mellom slissene 12 i kjernen 10. Kjernen 10 anbringes på et støtteelement 155 som er dreibart festet ved hjelp av en aks,el 156 og indekset ved hjelp av et indekshjul 157. Utstyret 150 kan benyttes i forbindelse med en hvilken som helst innretning beskrevet med henvisning til fig. 6a,

8 eller 12.

Selv om apparatet vist på fig. 13 viser to forskjel-lige innretninger 151 og 152 for respektive innsetting av isolasjonselementene 15 resp. kilene 17, er det ønskelig å kunne hovedsakelig samtidig sette inn et par kiler 17 for å feste en vikling i sine slisser 12 så fort som mulig og uten dreining av kjernen 10. Denne ønskelige situasjon kan oppnås ved å utføre utstyret 150 slik at det inkluderer to kileformings- og innsettingsinnretninger 152. Den annen av disse innretninger 152 erstatter innretningen 151 som vist.

Som et ytterligere alternativ kan utstyret 150 være forsynt med to innretninger 151, hvorav den annen erstatter innretningen 152 som vist. Denne anordning gjør det mulig for et par isolasjonselementer 15 å bli satt inn hovedsakelig samtidig i et tilsvarende par slisser 12.

Videre kan innretningene 151 og 152 (eller begge 151 eller begge 152 som omtalt ovenfor) i stedet for å anordne den ene sylinder 154 på fig. 13, være uavhengig bevegelig om aksen 153, idet hver er utstyrt med sin egen sylinder eller tilsvarende anordning.

Det har vist seg fordelaktig å holde flaten på kjernen 10 fri, og bøye tilbake de løkkeformede endevindinger av hver feltvikling 11 slik at de ligger langs den radiale ytre overflate av kjernen 10. Dette kan oppnås ved å ha ytterligere presseelementer anbragt for kontakt med endevindingene av feltviklingene 11 for å bøye dem bort fra kjernens 10 flate. Det kan være fordelaktig å frigjøre rommet for å ta imot isolasjonskilene 17 som et eksempel.

Claims (6)

1. Apparat til å forme og montere feltviklinger (11) i en kjerne (10) for en elektrisk induksjonsmaskin, karakterisert ved bæreorganer (45, 142) til å ta imot og holde kjernen (10), hvilken kjerne har slisser (12) til å ta imot feltviklinger (11) for maskinen, en felt-viklingsform (20, 140), omkring hvilken tråd (18) for dannelse av feltviklinger (11) vikles spiralformet, idet formen (20, 140) har en slik kontur at vindinger (38)" av tråden på formen (20, 140) kan gå derfra inn i nevnte slisser (12), og presseorganer (32, 141) som er bevegelige langs formen (20,

14 0) for å bevege trådvindingene (38) fra formen (2 0, 140) inn i kjernen (10), slik at vindingene (38) går inn i slissene (12) for å danne en feltvikling (11).

2. Apparat ifølge krav 1, karakterisert ved at formen (20, 14 0) er delvis sammenleggbar for å løsne kontakten mellom vindingene (38) og formen for å lette fjer-nelse av vindingene fra formen.

3. Apparat ifølge krav 1, karakterisert ved at formen (20, 140) har en fri ende (291) som støter mot kjernen (10) når vindingene (38) føres inn i kjernen (10), hvilken frie ende (291) har forhøyninger (25) for kontakt med slissene (12) for å bidra til innstilling på linje av formen med slissene i kjernen.

4. Apparat ifølge krav 1, karakterisert ved at presseorganene (42, 141) har forreste fremspring (83) som kontakter vindingene (38) for å sikre anbringelse av vindingene (38) godt inne i slissen (12).

5. Apparat ifølge krav 1, karakterisert ved en isolasjonsinnfø ringsinnretning (8 0, 143, 151) for å anbringe isolasjonselementer (15) i slissene (12) i kjernen før anbringelsen av vindingene (38) inne i slissene (12) .

6. Apparat ifølge krav 1 eller 5, karakterisert ved en isolasjonskile-innsettingsinnretning (8 0,

144, 152) for anbringelse av isolasjonskiler (17) i slissene (12) i kjernen (10) etter anbringelse av vindingene (38) i slissene (12).