NO840753L - Fremgangsmaate og anordning for innretting av kjoeretoeyhjul - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår en fremgangsmåte og en anordning for innretting, og nærmere bestemt for innretting av kjøretaøyaksler og- hjul. Oppfinnelsen angår særlig en anordning for innretting som benytter en fast referanse i forhold til rammen til et kjøretøy og midler for å bestemme senterlinjen til akselen til kjøretøyet, slik at avstanden mellom det faste referansepunkt og senterlinjen til akselen kan måles for å bestemme innrettingen av akselen i forhold til rammen. Dessuten kan cambervinkelen til hjulene bestemmes ved hjelp av en vinkelmåler.

Anordninger for innretting av kjøretøyhjul er velkjente, og er for eksempel beskrevet i britisk patent 778.838 og flere advertisimenter i bransjepublikasjoner slik som Modern Tire Dealer, hefte 63, nummer 7, juni 1982, side 3, hefte 63, nummer 4, april 1982, side 13, hefte 62, nummer 2, februar 1981, side 16, hefte 63, nummer 9, august 1982, side 31, hefte 63, nummer 7, juni 1982, side 44, hefte 62, nummer 4, april 1981, side 34, hefte 63, nummer 11, september 1982, side 10, hefte 62, nummer 8, juli 1981, side 6, hefte 63, nummer 8, juli 1982, side 43.

Disse kjente anordninger omfatter en anordning som spennes fast på hjulet til kjøretøyet, og anordningen har følere som benyttes for å bestemme orienteringen til hjulet og således innrettingen av hjulet.

Den anordning som benyttes i henhold til kjent teknikk er særlig beregnet til å benyttes i et verksted for store kjøretøyer, og omfatter vanligvis meget komplisert utstyr og spesielle innretninger for innretting av kjøretøyhjul.

Som nevnt i Modern Tire Dealer, hefte 63, nummer 7, juni 1982, side 31, er innretting av drivakslene til lastebiler i forhold til rammeelementene meget viktig. Feil innretting av bakaksler kan bevirke sidekrefter som medfører ujevn slitasje av dekkene på forakselen og på drivakselen. De to mest vanlige feil er drivaksler som ikke er vinkelrett på rammens midtlinje og drivaksler som ikke er parallelle med hverandre. I begge tilfeller vil feil innretting av drivakslene ikke bare bevirke at bakhjulene subber, men vil også medføre en sidekraft på begge forhjulene som fører til hurtig slitasje av dekkene på disse. Fordi denne dekk-slitasje på forhjulene ligner slitasje på grunn av spiss-ning er det ofte vanskelig å påvise det faktiske problem. En typisk anordning for innretting av akslene til en lastebil er beskrevet i Modern Tire Dealer, hefte 62, nummer 7, juni 1981, side 55. Den lastede lastebil parkeres på plant underlag, fortrinnsvis ved bruk av håndbremsen eller til-hengerbremsene for å stoppe, slik at høyden til kjøretøyet vil være den vanlige som under kjøring. En loddsnor festes til siden av lastebilen, slik at loddlinjen sentreres over navet, sett fra siden. Et målebånd benyttes for å måle avstanden fra snoren til flensen øverst på hjulet, og benyttes for å måle avstanden fra snoren til flensen nederst på hjulet. Forskjellen mellom avstanden øverst på flensen og nederst på flensen gir en indikasjon av cambervinkelen til hjulet.

Innretting av aksler kan kontrolleres på en lignende måte ved å parkere den lastede lastebilen på en plan flate. En loddsnor henges opp i det punktet der hver ende av hver aksel er festet til sin fjær. Et sammenligningspunkt benyttes på hver overgang mellom aksel og fjær. Loddsnor-punktene avmerkes på underlaget, og lastebilen flyttes. Avstanden mellom punktene måles for å bestemme akselinnret-tingen.

Det er funnet at denne fremgangsmåte for bestemmelse av innretting av kjøretøyhjul av og til er tidkrevende og gir resultater som ikke er tilstrekkelig nøyaktige. Den foreliggende oppfinnelse har til formål å unngå disse problem-er, og å komme frem til en fremgangsmåte og en anordning for hurtig bestemmelse av innrettingen til kjøretøyhjul med

en rimelig grad av nøyaktighet.

Fremgangsmåten i henhold til oppfinnelsen omfatter at det måles avstanden mellom et punkt langs senterlinjen til en ende av en hjulakselog en referanselinje som går i tverr-retning av rammen, at det måles avstanden mellom et punkt langs senterlinjen til den annen ende av hjulakselen og den nevnte referanselinje, og at de målte avstander sammenlignes. Apparatet omfatter et første referanseorgan innrettet til å festes til kjøretøyet, et annet referanseorgan innrettet til å festes til et hjul på kjøretøyet, samt midler for å måle avstanden mellom en linje på det første referanseorgan og en linje på det annet referanseorgan. Fremgangsmåten og anordningen kan også benyttes til å måle cambervinkelen til kjøretøyhjul.

Oppfinnelsen skal i det følgende beskrives nærmere under henvisning til de vedføyde tegninger. Fig. 1 viser i perspektiv drivhjulene til et kjøretøy, og viser hvordan en anordning i henhold til oppfinnelsen kan anvendes. Fig. 2 viser skjematisk rammedeler og hjul til et kjøretøy, og illustrerer bruken av den foreliggende oppfinnelse. Fig. 3 viser, sett fra siden, det bakre parti av et kjøre-tøy vist i fig. 1. Fig. 4 viser tverrsnittet av en referansestav som benyttes ved den foreliggende oppfinnelse. Fig. 5 viser i perspektiv en anordning i henhold til oppfinnelsen, festet til et hjul. Fig. 6 viser, anordningen i fig. 5 sett fra siden, med på-monterte midler for måling av cambervinkelen. Fig. 7 viser i større målestokk midlene i fig. 6 for måling av cambervinkelen, og viser detaljene ved disse midler. Fig. 1 viser skjematisk det bakre parti av en lastebil 11, som har rammedeler 12 som drivaksler 13 og 14 er montert

på. Det vil forstås at selv om det som eksempel beskrives en lastebil, kan også den foreliggende oppfinnelse benyttes for andre kjøretøyer, slik som personbiler, trailere, busser og så videre.

En vanlig lastebil 11 omfatter vanligvis to parallelle rammedeler 12, til hvilke er festet akslene som bærer rammedelene. Rammedelene 12 fremstilles vanligvis ved bruk av jigger og maler, med det resultat at rammedelene 12 er innbyrdes parallelle. Akslene 13 og 14 monteres på rammedelene 12 via fjærer, som ikke er vist i fig. 1. Akslene og de tilhørende opphengninger er vanligvis montert på rammedelene 12 ved manuelle operasjoner, uten bruken av jigger eller maler, hvilket ofte medfører unøyaktighet ved montering av akslene på rammedelene. Denne unøyaktighet ved monteringen kan medføre enten en situasjon der den bakre drivaksel til kjøretøyet ikke er vinkelrett på rammedelene, eller, for et kjøretøy med doble aksler, den situasjon at de bakre drivaksler ikke er innbyrdes parallelle. Begge situasjoner medfører subbing av bakhjulene og bevirker øket slitasje på forhjulene.

Anordningen i henhold til den foreliggende oppfinnelse omfatter to hovedkomponenter. Den første komponent er referansestav-anordningen 16, som danner en referanse knyttet til orienteringen av rammedelene 12. Nærmere bestemt danner referansestav-anordningen 16 en referanselinje som for-løper fra rammeelementene 12, vinkelrett på disse, slik at målinger kan foretas til referanselinjen.

Den annen hovedkomponent i anordningen i henhold til oppfinnelsen er hjulanordningen 26, som er innrettet til å monteres på felgen til et hjul. Hjulanordningen 26 danner en forlengelse av den ytre kant til felgen på hjulet, og omfatter midler for å muliggjøre forlengelse av senterlinjen til akselen for det hjulet som hjulanordningen 26 er montert på.

Fig. 2 viser skjematisk, sett ovenfra, et kjøretøy 11 som har rammedeler 12, på hvilke er montert bakre drivaksler 13 og 14 og en foraksel 20, idet alle akslene er utstyrt med h jul.

På det bakre parti av rammedelene 12 er montert en referansestav 16. På hvert av de ytre hjulene til akslene 13, 14 og 20 er vist en stav som skjematisk representerer en hjulanordning 26.

En av hensiktene med fremgangsmåten og anordningen i henhold til oppfinnelsen er å avgjøre hvorvidt aksene til akslene 13, 14 og 20 er vinkelrett på rammedelene 12. Referansestav-anordningen 16 festes midlertidig til rammedelene 12 ved hjelp av klemelementer. Referansestav-anordningen 16 monteres på rammedelene 12 ved bruk av midler som muliggjør at referansestav-anordningen 16 kan monteres vinkelrett på rammedelene 12. Hjulanordningene 26 utgjør midler for å forlenge senterlinjen til aksene til akslene 13, 14 og 20. Det vil forstås at det er anordnet midler for å bestemme innrettingen av akslene 13, 14 og 20 i forhold til rammedelene 12 ved måling fra et fast punkt på referansestav-anordningen til senterlinjen til akslene på en side, og at det foretas tilsvarende måling på den motsatte side av rammedelene 12, fra referansestav-anordningen 16 til senterlinjen til akslene.

Ved således å måle og sammenligne avstandene A og A' kan det avgjøres hvorvidt drivakselen 13 er vinkelrett på rammedelene 12. På tilsvarende måte kan også bestemmes orientering til drivakselen 14 og forakselen 12 ved å sammenligne avstandene B og B<1>og C og C' .

Fig. 1 viser detaljer ved referansestav-anordningen 16. Anordningen 16 består av en bærestav 31 som ved den viste utførelsesform er laget av et sømløst rør med kvadratisk tverrsnitt, fortrinnsvis av et korrosjonsbestandig materi- ale, eller med et korrosjonsbestandig belegg. Bærestaven 31 festes midlertidig til rammedelene 12 ved hjelp av tvinger 17. En vanlig vinkelhake benyttes ved montering av bærestaven 31 på rammedelene 12, for å sikre at bærestaven 31 er vinkelrett på rammedelene 12. Bærestaven 31 er innrettet til å rage utenfor rammedelene 12 på begge sider av kjøretøyet 11, omtrent til det indre hjulet på kjøretøyet. Selv om referansestav-anordningen er vist montert bakerst på kjøretøyet 11, kan anordningen monteres hvor som helst på rammedelene 12.

På hver ende av bærestaven 31 er anordnet teleskopiske elementer 18. Ved den viste utførelsesform består de teleskopiske elementer 18 av rør med kvadratisk tverrsnitt, som kan forskyves inne i bærestaven 31. På den ytre ende av de teleskopiske elementer 18 er festet et vertikalt element 21.

Klemskruer 19 benyttes for å feste de teleskopiske elementer 18 i forhold til bærestaven 31. Klemskruene 19 er, som vist mere detaljert i fig. 4. Innrettet til å trykke mot de teleskopiske elementer 18 ved at skruehodene 43 på de gjengede deler 42 dreies manuelt, slik at de gjengede deler beveges innover gjennom den gjengede knasten 41 på bærestaven 31, hvilket bevirker at det teleskopiske elementet 18 klemmes fast mellom innsiden av bærestaven 31 og de indre ender av de gjengede deler 42.

Det benyttes to klemskruer 19, en på hver av to nabosider av bærestaven 31, for at det teleskopiske elementet 18 skal trykkes mot et hjørne inne i røret som utgjør bærestaven 31. I flater som danner dette indre hjørne i bærestaven 31 utgjør referanseflater som bestemmer beliggenheten til det teleskopiske elementet 18, på grunn av de innbyrdes vinkel-rette klemskruer 19 som trykker det teleskopiske elementet 18 mot disse flater. Det oppnås således en forholdsvis nøyaktig anbringelse av det teleskopiske element i forhold til bærestaven 31, og anbringelsen er reproduserbar, og klaringer og fabrikasjonsfeil for rørene som utgjør bærestaven 31 og det teleskopiske element 18 vil få liten virk-ning .

På den ytre enden av det teleskopiske elementet 18 er det festet et vertikalt element 21. Det vertikale element 21 består av et rør med kvadratisk tverrsnitt, fortrinnsvis av et ikke-korrosivt material eller med et korrosjonsbestandig belegg. Det vertikale element 21 er montert vinkelrett på det teleskopiske element 18, og er innrettet til forskyvbar innføring av et måleelement 22, som kan forskyves i forhold til det vertikale elementet 21 og festet til dette ved hjelp av klemskruer 19 som benyttes på samme måte som beskrevet ovenfor. Måleelementet 22 består fortrinnsvis av rør med kvadratisk tverrsnitt, fortrinnsvis av et ikke-korrosivt material eller med et korrosjonsbestandig belegg.

Til den nedre ende av måleelementet 22 er festet et hori-sontalt element 23. Det horisontale element 23 er vinkelrett på måleelementet 22, og er innrettet til å være hovedsakelig parallelt med det teleskopiske elementet 18.

På det horisontale elementet 23 er en linje 24, hovesakelig parallelt med aksen til det horisontale elementet, slik at linjen er parallell med bærestaven 31 når det teleskopiske elementet 18 er fastklemt i bærestaven 31 og måleelementet 22 er fastklemt i det vertikale elementet 21. Når linjen 24 dannes på det horisontale elementet 23 bør fortrinnsvis linjen 24 være parallell med bærestaven 31, i stedet for å være parallell med det horisontale elementet 23, av grunner som vil fremgå klarere av den følgende beskrivelse.

Det er således dannet midler for å danne en referanselinje som rager vinkelrett på rammedelene 12, utover fra disse og utenfor de ytre sider av hjulene, og det er dessuten dannet midler for å kunne senke denne referanselinjen til en stil ling omtrent i høyde med akslene 13, 14 og 20. Den således dannede referanselinje kan benyttes for å foreta målinger, slik det skal forklares nærmere i det følgende.

Fig. 5 og 6 viser nærmere detaljer ved hjulanordningen 26 som inngår i den foreliggende oppfinnelse. Hjulanordningen 26 er innrettet til å festes midlertidig til den ytre kant av felgene til de ytre hjulene på akslene 13, 14 og 20, for å utgjøre et middel for å måle orienteringen til felgen i forhold til underlaget 15, slik det skal forklares nærmere, og for å utgjøre midler for å danne en referanse knyttet til aksene til akslene 13, 14 og 20.

Hjulanordningen 26 består av to rammeelementer 51 og 52 som omfatter to parallelle stavelementer som holdes sammen av tverrelementer. Anordnet på rammeelementene 51 og 52, ved en ende av disse, er et tverrelement 53 som har to åpninger for innføring av rammeelementene 51 og 52. Tverrelementet 53 er innrettet til å festes forskyvbart på rammeelementene 51 og 52 slik at tverrelementet kan beveges parallelt med lengdeaksen til rammeelementene 51 og 52.

I nærheten av tverrelementet 53 er et nedre bæreelement 54, som også har to åpninger for innføring av rammeelementene 51 og 52, slik at bæreelementet 54 kan forskyves langs rammeelementene 51 og 52. Dessuten har bæreelementet 54 en sperreanordning 55. Sperreanordningen 55 består av en L-formet del med en gjenget ende, for å skrus inn i et tilsvarende gjenget hull i bæreelementet 54 i nærheten av rammeelementet 51, for å danne friksjonsfeste mellom sperreanordningen 55 og rammeelementet 51 ved dreining av sperreanordningen 55. Sperreanordningen 55 utgjør således et middel for å feste bæreelementet 54 i bestemte stilling-er i forhold til rammeelementene 51 og 52.

Mellom rammeelementene 51 og 52 er det på bæreelementet 54 festet en kamhendel, for å dreie et kamelement 58 som er tilknyttet bæreelementet 54 og er anordnet mellom bæreelementet 54 og tverrelementet 53. Kamhendelen 57 og kamelementet 58 benyttes for å danne en sperremekanisme for å feste hjulanordningen 26 til felgen 64, slik det skal forklares nærmere i det følgende.

På midten av tverrelementet 53 er et øvre forlengelseselement 62. Forlengelseselementet 62 er fast montert på tverrelementet 53 og har en gjenget ende for innskruing av et gjenget element 63, slik det fremgår best av fig. 6.

Det gjengede element 63, som har betydelig mindre diameter enn forlengelseselementet 62, benyttes for sammen med forlengelseselementet 62 å danne hjørnekontakt mot den indre kant av felgen 64. Nærmere bestemt er enden av forlengelseselementet 62 innrettet til å komme i kontakt med ytter-kanten av felgen 64, mens det gjendede element 63 er innrettet til samtidig å komme i kontakt med den indre kant på felgen 64. Gjengene på det gjengede element 63 forenkler tilkoblingen mellom det gjengede element 63 og den indre kant på felgen 64. Denne tilkobling benyttes for å montere hjulanordningen 26 på felgen 64, slik det skal forklares i det følgende.

Et nedre tverrelement 61 er montert på de motsatte ender av rammeelementene 51 og 52. Det nedre tverrelement 61 er fastmontert på rammeelementene 51 og 52. Det nedre tverrelement 61 er også innrettet til innføring av nedre forlengelseselementer 65, som er montert på det nedre tverrelement 61 nær endene av dette. Som det fremgår av fig. 6, har de nedre forlengelseselementer 65 et gjenget hull i en ende, for innskruing av gjengede elementer 63, på samme måte og med samme formål som det øvre forlengelseselement 62. Dessuten er det anordnet en tverrstav 66 som er montert på de ytre ender av de nedre forlengelseselementer 65, motsatt av de ender som er tilkoblet de gjengede elementer 63 .

Det vil forstås at det således er dannet midler for å feste hjulanordningen 26 til felgen på et hjul. Under bruk anbringes hjulanordningen 26 på felgen slik at de gjengede elementer 63 på de nedre forlengelseselementer 65 kommer i kontakt med felgen. Det nedre baereelement 54 justeres deretter, etter at sperreanordningen 55 er løsnet, for å anbringe det gjengede element 63 på det øvre forlengelseselement 62 i en stilling der det gjengede element 63 på det øvre forlengelseselement 62 i det minste delvis er i kontakt med felgen 64. Det nedre baereelement 54 sperres deretter i denne stilling ved dreining av sperreanordningen 55. Tverrelementet 53 som holder det øvre forlengelseselement 62 forskyves deretter i forhold til det nedre baereelement 54 ved dreining av kamhendelen 57, som bevirker at kamelementet 58 forskyver tverrelementet 53 i forhold til det nedre bæreelementet 54. Denne innbyrdes forskyvning bevirker at det gjengede elementet 63 på det øvre forlengelseselementet 62 bringes ytterligere i kontakt med felgen 64, slik at hjulanordningen 26 festet på en sikker måte til felgen 64.

Det er således kommet frem til midler for på en enkel måte å feste hjulanordningen 26 til felgen på et hjul og å fjerne hjulanordningen fra felgen.

Et midtre tverrelement 71 er festet til rammeelementene 51 og 52 for forskyvning langs disse. Det midtre tverrelement 71 har et boss 73. Bosset 73 har et kvadratisk hull, som fortsetter gjennom det midtre tverrelementet 71, for inn-føring av en referansestav 75. Referansestaven 75 har hovedsakelig kvadratisk tverrsnitt og har en spiss ende, for å anbringes på enden til akselen 13. Endene av akslene har vanligvis koniske utsparinger i endene, i senteraksen til akselen, som en følge av fremstillingsprosessen ved fremstilling av akelen. Referansestaven er innrettet til å ha den spisse ende ført inn i den koniske utsparing i enden av akslene, for å anbringe en ende av referansestaven 75 i

senterlinjen til akselen 13.

Et sperreelement 74 for bosset består av en L-formet hendel med en gjenget ende, slik at hendelen kan skrus inn i et gjenget hull i bosset 73 for å feste dette mot referansestaven 75 og midlertidig å hindre bevegelse av referansestaven 75 i forhold til det midtre tverrelement 71.

Det midtre tverrelement 71 kan midlertidig festes på rammeelementene 51 og 52 ved hjelp av sperren 72, som er av en lignende konstruksjon som sperreanordningen 55 beskrevet ovenfor.

Under bruk, etter at hjulanordningen 26 er festet til felgen 64, anbringes det midtre tverrelement 71 av opera-tøren, på et sted der senterlinjen til akselen 13 hovedsakelig faller sammen med midten av det kvadratiske hullet i bosset 73, og det midtre tverrelementet 71 sperres i denne stilling ved dreining av sperren 72. Referansestaven 75 føres deretter inn i det kvadratiske hullet i bosset 73 og det midtre tverrelementet 71, for å bevirke at den spisse enden kommer inn i den koniske utsparingen i enden av akselen 13. Referansestaven 75 sperres i denne stilling ved dreining av sperreelementet 74.

Det vil således fremgå at det er dannet et referanseelement som rager utover fra akselen 13 og som hovedsakelig faller

sammen med aksen til akselen 13. Ettersom den spisse enden på referansestaven 75 er ført inn i den koniske utsparingen i midten av enden til akselen 13 og referansestaven 75 holdes av det midtre tverrelementet 71 i en stilling som

hovedsakelig faller sammen med senterlinjen til akselen 13, danner således referansestaven 75 en forlengelse av aksen til akselen 13, og det kan utføres målinger fra referansestaven, på en måte som skal beskrives nærmere.

Som beskrevet ovenfor, er det således dannet midler for å danne to referanselinjer som det kan utføres målinger fra, for å bestemme innrettingen til drivakslene 13, 14 og forakselen 20 i forhold til rammedelene 12. Det kan utføres måling fra referansestaven 75 i hjulanordningen 26 som er montert på hver side av en aksel til linjen 24 på referansestav-anordningen 16. Som det fremgår av figur 2 vil forskjeller mellom avstandene A og A<1>indikere feil innretting av drivakselen 13 i forhold til rammedelene 12. Tilsvarende målinger kan utføres for akslene 14 og 20, for å kontrollere innrettingen av disse aksler.

Det kan benyttes et målebånd for å måle avstanden fra et fast punkt på referansestaven 75 til linjen 24 på referansestav-anordningen 16. På vanlig måte kan enden av målebåndet festes til den øvre kant på referansestaven 75 i hjulanordningen 26, og båndet strekkes til det horisontale element 23 i referansestav-anordningen 16, for å måle avstanden mellom kanten på referansestaven 75 og linjen 24 på det horisontale elementet 23. Selv om enden av målebåndet ikke er nøyaktig i midten av aksen til drivakselen 13, vil det forstås at det er de relative avstander som avgjør hvorvidt akslene er innrettet, og ikke de absolutte avstander .

Det er således beskrevet en fremgangsmåte og en anordning for å bestemme innrettingen av aksler til et kjøretøy i forhold til rammedeler på kjøretøyet, ved å benytte en fast referanse i forhold til rammedelene og en annen referanse som faller sammen med aksen til akslene, for å muliggjøre målinger på hver side av kjøretøyet, av avstanden fra aksene til akslene til den faste referanse i forhold til rammen, for å måle forskjellen mellom den faste referanse i forhold til rammen og aksen til akslene.

Den foreliggende oppfinnelse kan også benyttes for å måle cambervinkelen til hjulene. Det kan benyttes en vinkelmåler 80 sammen med hjul anordningen 26 for å bestemme

cambervinkelen til hjulet.

Vinkelmåleren 80 er vist i fig. 6, og består av en ramme 81 som er innrettet til å benyttes sammen med hjulanordningen 26 ved hjelp av et monteringselement 82 som har en hovedsakelig sylindrisk utsparing innrettet til innføring av den ytre ende til det øvre forlengelseselement 62. Den nedre ende av rammen 81 er innrettet til å ligge mot tverrstaven 66. Det øvre forlengelseselement 62 og de nedre forlengelseselementer 65 har samme lengde, og tykkelsen til tverrstaven 66 tilsvarer tykkelsen til bunnen av monteringselementet 82. Aksen til rammeelementet 81 er således parallell med planet som dannes av den ytre kant til felgen 64, slik at det er dannet midler for måling av vinkelen til rammen 81 og således vinkelen til felgen 67, hvilket tilsvarer cambervinkelen til hjulet.

Rammen 81 er festet til enden av det øvre forlengelseselement 62 ved hjelp av monteringselementet 82. Det er derfor en tendens til at rammen 81 inntar en vertikal stilling i forhold til underlaget med hensyn til et plan som er parallell med et plan gjennom kanten på felgen 64.

Rammen 81 montert på det øvre forlengelseselement 62 og med kontakt mot tverrstaven 66 vil innta en cambervinkel som tilsvarer cambervinkelen til kanten på felgen 64. Denne cambervinkel avleses ved bruk av vinkelmåleren 84.

Detaljene ved en slik vinkelmåler er vist i fig. 7. Vinkelmåleren vist i fig. 7 tilsvarer enheten 83 vist i fig. 6. Vinkelmåleren 83 er festet svingbart til rammen 81 ved hjelp av en svingelagring 90 som består av en mutter, en bolt og en underlagsskive, som muliggjør at rammen 87 kan svinge om svingelagringen 90. Til rammen 87 er festet en libelle 86 som har en luftboble som benyttes for å indikere når libellen 86 og rammen 87 er horisontale.

Nær den ene ende av rammen 87, mellom rammen 87 og rammen 81, er en fjær 89 som påvirker rammen 87 for dreining om svingelagringen 90. Nær den motsatte ende av rammen 87 er en justeringsskrue 88 som er skrudd gjennom rammen og rager ut fra denne.

Det vil forstås at rammen 87 kan dreie om svingelagringen 90 ved å justere skruen 88 ved dreining av denne slik at det bevirkes en innbyrdes bevegelse mellom skruen og rammen 87, slik at fjæren 89 bevirker at skruen 88 holdes i kontakt med rammen 81, hvilket medfører vinkelinnstilling av rammen 87 om dreielagringen 90. I det viste eksempel benyttes en skrue 88 som medfører at en hel omdreining av skruen tilsvarer en grad svingning av rammen 87 om dreielagringen 90. Toppen av skruen 88 har en gradering som muliggjør at rammen 87 kan justeres nøyaktig innen en brøk-del av en grad.

Cambervinkelen til felgen 64 i forhold til underlaget 15 kan således bestemmes ved å montere rammen 81 på det øvre forlengelseselement 82, slik at rammen 81 inntar hovedsakelig vertikal stilling og ligger mot tverrstaven 66. Vinkelmåleren 84 justeres slik at denne inntar en vinkel-stilling som tilsvarer cambervinkelen til felgen 64. Cambervinkelen til felgen 64 måles i forhold til underlaget 15. Dersom underlaget 15 ikke er fullstendig horisontal, vil målingen av cambervinkelen påvirkes. Følgelig bestemmes helningen til underlaget 15 ved å anbringe rammen 81 på underlaget i en stilling parallelt med aksen til akselen, og ved at det ved bruk av vinkelmåleren 83 måles helningen til underlaget 15. Denne helning benyttes for å korrigere cambervinkelen som måles med vinkelmåleren 84, for å bestemme den virkelige cambervinkel til felgen 64.

Claims (10)

1. Fremgangsmåte for å bestemme innretting av en kjøre-tøyaksel i forhold til en rammedel på kjøretøyet,karakterisert vedat det måles en første avstand, fra et punkt knyttet til stempellinjen til en ende av akselen til en referanselinje som er vinkelrett på rammedelen, at det måles en annen avstand, fra et punkt knyttet til stempellinjen til den annen ende av akselen til den nevnte referanselinje, og at de to målte avstander sammenlignes.

2. Fremgangsmåte for å bestemme innretting av en kjøre-tøyaksel som har et hjul montert på hver ende, i forhold til en rammedel på kjøretøyet, karakterisert vedat et første referanseelement festes til rammedelen, at et annet referanseelement festes til et av hjulene, at det måles avstanden fra et punkt på det først referanseelement til et punkt på det annet referanseelement, at et annet referanseelement festes til det annet hjul, at det måles avstanden fra et punkt på det første referanseelement til et punkt på det annet referanseelement på det annet hjul, og at den første målte avstand sammenlignes med den annen målte avstand.

3. Fremgangsmåte som angitt i krav 2,karakterisert vedat det annet referanseelement bringes til friksjonsanlegg mot en kant på hjulet.

4. Anordning for å bestemme innretting av en kjøretøy-aksel som har i det minste et hjul,karakterisert vedat den omfatter en første referanseanordning innrettet til å festes til kjøretøyet, en annen referanseanordning innrettet til å festes til hjulet, samt en måleanordning innrettet til å måle avstanden mellom et punkt på den første referanseanordning til et punkt på den annen referanseanordning.

5. Anordning som angitt i krav 4, idet kjøretøyet har i det minste en rammedel, karakterisert vedat den første referanseanordning er innrettet til å festes til rammedelen.

6. Anordning som angitt i krav 4,karakterisert vedat den annen referanseanordning omfatter en aksel-referanseanordning.

7. Hjulanordning innrettet til ved friksjon å festes på et hjul som er montert på en aksel, for å danne en referanse knyttet til stempellinjen til hjulet som anordningen er festet til, karakterisert veden stavanordning innrettet til å monteres på hjulanordningen og til å bringes i kontakt med sentrum av akselen.

8. Hjulanordning innrettet til ved friksjon å monteres på et hjul som er montert på en aksel, for å danne en referanseanordning knyttet til vinkelstillingen til hjulet,karakterisert vedet første utragende element innrettet til å danne en første flate i en bestemt avstand fra kanten til hjulet, samt et annet utragende element innrettet til å danne en annen flate i den nevnte, bestemte avstand fra kanten til hjulet, i en stilling hovedsakelig motsatt av det første utragende element.

9. Anordning som angitt i krav 8,karakterisert vedvinkelmålere innrettet til å tilknyttes det første og annet utragende element, for å måle vinkelstillingen til hjulet.

10. Anordning som angitt i krav 9,karakterisert vedat vinkelmålerne omfat- 1 ter justerbare måleelementer. ./i