NO840398L - Tids-divisjons-multipleks-sloeyfe telekommunikasjonssystem som innbefatter en foerste og andre transmisjonslinje - Google Patents

Description

Den foreliggende oppfinnelse angar en tidsdivisjons-multiplekssløyfe telekommunikasjons system som innbefatter en første og en andre transmisjonslinje for å binde sammen en rekke forbindelseskretser og for å mate informasjon (i en normal serviceretning med transmisjon) til abonnentkretser tilknyttet forbindelseskretsene, og disse forbindelseskretsene er utstyrt med en inngang og en utgang for forbindelsen til abonnentkretsene\ og med opplinje- og nedlinjeadgangspunkter forbundet til nevnte linjer.

Et system av denne typen er beskrevet i fransk patent-søknad nr. 2.256.605 inngitt i navnet til søkeren den 26. desember 1973. Så snart som en feil blir detektert, setter dette systemet i gang en hel prosess for å reeta-blere den mest tilfredsstillende driften som var mulig tatt i betraktning av nevnte feil. Denne prosessen er den samme uansett typen feil.

Den foreliggende oppfinnelsen har som formål å perfek-sjonere denne kjente innretningen ved å innføre enklere prosesser for å utbedre^risse feil av typen brudd i linjen som adskiller to forbinde1seskretser .

I denne henseende er et system av typen beskrevet foran bemerkelsesverdig idet at det er utstyrt, på nivået til hver forbindelseskrets, med en kommandoinnretning for å knytte inngangen til abonnentkretsene til en av opplinjeadgangspunktene som mottar informasjonen mens utgangen er knyttet til nedlinjeadgangspunktene.

Således vil ved oppfinnelsen de to linjene transmittere informasjonen i den samme retningen mens systemet fungerer no rma11.

Dette mål som er angitt ved oppfinnelsen! er ikke uforen-lig med formålene beskrevet i den ovennevnte patent-søknaden. I henhold til en viktig egenskap ved oppfin nelsen er et telekommunikasjons system utstyrt med i det minste en pilotkrets innskutt på samme måte som forbinde-seskretsene, koblet til en innretning for å detektere feil i systemet, en innretning for å generere ordrekoder i retningen til forbindelses- og pilotkretsene for å bøte på feilen i systemet ved hjelp av forbindelse mellom adgangspunktene og inngangs- og utgangspunktene til nevnte kretser, og det er å merke seg at innretningen for å generere ordrekoder arbeider i samsvar med den følgende såkalte rekonfigurasjonsmetoden: sending av et nedlin jeordreord til alle forbindelses- og pilotkretser for å forberede returen, i retningen motsatt den foran nevnte transmisjonsretningen, av signalet sendt ut av pi lotkretsen;

suksessiv sending av private nedlinjeordrekoder til hver av f orbindelseskretsene, idet det startes med den som ligger lengst borte for at den første kretsen som mottar denne ordrej vil returnere den langs en transmisjonslinje til pi 1otkretsenj idet signalet etterpå blir sendt fra nedlinjesiden;

suksessiv sending av private opplinjeordrekoder til hver av forbindelseskretsenej idet det startes med den som befinner seg på nedlinjen til den som har utstedt den private nedlinjeordrekoden;

utbedring av systemet hvorved pilotkretsen mottar signalet fra opplinjesiden for at utvekslingen av informasjon i abonnentkretsen kan finne sted.

Det vil innses at en transmisjonslinje alltid transmitterer informasjonen i den samme retningen, mens den andre transmitterer den i begge retninger avhengig av hvorvidt systemet fungerer normalt, eller hvorvidt prosedyren beskrevet ovenfor er blitt utført.

I hnhold til en viktig egenskap ved oppfinnelsen er et sløyfetelekommunikasjonssystem av typen referert til foran bemerkelsesverdig ved at i det minste en supplements-transmisjonslinje kan kobles til den første og/eller den andre linjen og kan forbindes til supplementære adgangspunkter anordnet i forbindelses- og pilotkretsene.

Dette gjør et slikt system spesielt fordelaktig når det blir brukt i et aggresivt miljøj eller når kabelbrudd kan fryktes. Dette er spesielt tilfelle når systemet er installert på et krigsskip.

Oppfinnelsen er nærmere definert i de etterfølgende pa tentkravene.

Den følgende beskrivelse som refererer seg til de vedhef-tede tegningene, og som viser et ikke-begrensende eksempel på oppfinnelsen, vil belyse hvordan oppfinnelsen kan realiseres. Fig. 1 viser et telekommunikkasjonssystem i samsvar med oppfinnelsen i normal drift. Fig. 2 viser anordningen av multiplekseren som transmitte-res av telekommunikasjonssystemet. Fig. 3 viser et telekommunikasjons system rekonstituert etter et kabelbrudd. Fig. 4 viser del av en telekommunikasjon i samsvar med oppfinnelsenjsom fremviser et stort antall trans-mi s jonslinjer. Fig. 5 viser et s1 øyfetelekoramunikasjonssystem i samsvar med oppfinnelsen, og som vel å merke omfatter, på den ene side to første transmisjons liner og to andre trans-misjonslinjer, og på den andre siden to pilotkretser

sammenknyttet ved hjelp av en supplementærlinje.

Fig. 6 viser detaljert fremgangsmåten for utførelsen av en forbindelseskrets. Fig. 7, 8 og 9 viser flytdiagrammet som representerer driften av forbindelseskretsene som er vist skjematisk på fig. 6. Fig. 10 viser detaljert fremgansmåten for utførelsen av en pilotkret s. Fig. 11 og fig. 12 viser flytdiagrammer som representerer driften av pi 1otkretsene vist skjematisk på fig. 10. Fig. 13 viser et flytdiagram som representerer en fjernstyrt styreprosedyre. Fig. 14a og 14b viser et flytdiagram som representerer en rekonfigurasjonsprosedyre. Fig. 15, 16, 17, 18j 19 og 20 viser fremgangsmåten for å rekonfigurere eller gjenoppbygge en telekommunikasjon etter et alvorlig avbrudd i transmisjonslinjene. Fig. 21 viser hvordan te1ekommunikasjonssystemet ordner seg selv etter to alvorlige avbrudd i transmisjonslinjene. Fig. 22 viser returen til overhaling av forbindelseskretsene isolert av to alvorlige avbrudd.

Telekommunikasjonssystemet vist på fig. 1 omfatter to linjer Li og L2 som knytter sammen mellom seg forbinde ls e skr e t s ene Clj C2j C3, C4 og C5. Ved hjelp av disse forbindelseskretser kan informasjon utveksles mellom abonnentkretser hvorav en eller flere er tilknyttet en forbindelseskrets. For klarhetens skyld på figurene er bare en enkel abonnentkrets pr. forbindelseskrets vist, og abonnentkretser CA1 er tilknyttet forbindelseskretsen Cl, abonnen tk r e t s en CA2 til krets C2 osv. opp til abonnentkrets CA5 tilknyttet forbindelseskrets C5. I dette systemet blir informasjonen transmittert ved digital ti ds divisjonsmultipleks ing MPX hvis anordning er vist i en forenklet form i fig. 2. Ved denne multipleksing har forskjellige tidsspalter TS tilskrevet utformede oktetter i tilfelle feil, for å tranmittere informasjon for å avhjelpe feilene. En ref eransetidsspalte TR inneholder en spesiell oktett for å merke disse forskjellige tidsspalter TS. Tidsspaltene inneholdt mellom disse referanse-tidsspalter TR eller TS blir brukt! i tilfelle en feil ikke blir detektert, for å transmittere informasjon mellom de forskjellige abonnentene. For å få til sløyfe-transmisjonen ved multipleks er en sløyfeinnretning DBO nødvendig. En innretning av denne typen er beskrevet i patentsøknad nr. 2.165.182 inngitt av søkeren. Linjene LI og L2 er forbundet til denne innretning DBO ved hjelp av en forbindelseskrets CO på samme måte som abonnentkretsene. Når systemet fungerer normalt, dvs. n^r det ikke eksisterer noen feil! kan en transmisjons retning være definert. Sløyfeinnretningen DBO genererer multipleksorganisringssignaler som spesielt blir transmittert av linjen Li ti 1forbinde1seskrets Cl, så suksessivt til kretsene C2, C3j C4 og C5j og til slutt tilbake via krets Co til sløyfekretsen DBO. Adgangspunktene UPI og UP2 til de forskjellige forbinde1seskretsene Clj C2, ... er anordnet for å forbinde respektivt linjene Li og L2 som kommer fra opplinjeforbindelseskretsen i retningen til transmisjonen som nettopp er definert. Disse adgangspunkter UPI og UP2 er derfor kalt opplinjeadgangspunkter. Adgangspunktene DOl og D02 til de forskjellige f orbindelseskretsene Cl, C2, ... er anordnet for å forbinde de respektive linjene Li og L2 å komme fra nedlinjeforbinde1 se skretsen og blir derfor kalt nedlinjeadgangspunkter. Abonnentkretsene CA1, til CA5 er forbundet med utgangene OUT og inngangene In til forbindelseskretsene Cl, til C5 som de er tilknyttet. Inngangene og utgangene IN og OUT kan forbindes til de forskjellige adgangspunktene UPlj UP2, DOl og D 0 2 , ved hjelp av en bryter eller vekselnettverk SW styrt av en kommandoenhet

PP.

I samsvar med oppfinnelsen er kommandoenheten PP anordnet for å sammenbinde utgangen OUT fra f orbinde 1sesk retsen til en av opplinjeadgangspunktene UPI eller UP2 som mottar informasjonen, mens inngangen IN er knyttet til nedlinjeadgangspunktene DOl og D02. Med referanse til fig. 1 sees at multiplekssignalene blir transmittert mellom forbinde 1 s e skr e t s ene CO og Cl, både til linje Li og linje L2. Kommandoenheten vil fortrinnsvis forbinde utgangen alt til linjen Li mens inngangen In vil være forbundet til linjene LI og L2.

Interessen for formålet beskrevet av oppfinnelsen blir klar dersom det opptrer et brudd i linje Li. Ved KPL vil et slikt brudd i linjen Li bli merket mellom forbindelseskretsene C3 og C4. Kommandoenheten j ikke vist i denne kommandokr e t s en, vil åpne seg slik at utgangen OUT kan forbindes til linjen L2. Således kan en feil av denne typen overkommes uten vanskeligheter.

Dersom et mer alvorlig avbrudd opptrerj f.eks. et avbrudd KPT i to kabler på samme tid, som vist på fig. 3 mellom forbindelseskretsene C3 og C4j vil en systemgjenoppbygge1-sesprosedyre bli utløst, f.eks. på nivået for sløyfe-innretningen som vil bli beskrevet i det følgende; en prosedyre av denne typen er blitt beskrevet i den ovenfor nevnte patentsøknad nr. 2.256.605. Virkningen av denne oppbygningen er at transmisjons retningen i linjen Li for-blir uendret mens transmisjonsretningen i linjen L2 blir reversert.

I en ut f ørelsesf orm av oppfinnelsen kan antallet linjer økes sterkt. Dette er viktig når et slikt system blir brukt i en aggresiv omgivelse! og når det kan fryktes kabelbrudd. Dette er spesielt tilfelle når systemet er installert på et krigsskip. De forskjellige linjene blir så inneholdt i to grupper GLI og GL2 (se fig. 4) som selv kan inneholde en eller flere linjer. Gruppen av linjer GLI transmitterer alltid informasjonen i den samme retningen, mens gruppen av linjer GL2 transmitterer den enten i en retning eller i den andre, avhengig av hvorvidt eller ei gjenoppbygningsprosedyren er blitt utløst.

På de følgende sidene vil det bli gitt en mer detaljert beskrivelse av et system som omfatter grupper av linjer GLI og GL2 som hver er formet respektivt av linjer LII og L12, for den ene parten og av L21 og L22 for den andre. For fagkyndige på området vil det så være enkelt å generalisere systemet for ethvert antall linjer inneholdt i gruppene. Dette system vil omfatte to sløyfekretser på basis av hvilke gjenoppbygningsprosedyren kan startes.

Dette system er vist i store trekk på fig. 5. For-bi nde 1 s e skr e t s ene forbundet med sløyfeinnretningen har referansene Pl og P4, og vil i det etterfølgende bli referert til som pi lotkretser. Disse kretser er forbundet med hverandre ved hjelp av et viklet par Lp. Anordnet mellom disse pi 1otkretsene Pl og P4 i ned 1 injeretningen er forbinde 1 s e skr e t s ene C2 og C3, og mellom kretsene P4 og Pl, kretsene C5 og C6. Pa denne figuren er det også indikert de forskjellige adgangspunktene for f orbindelseskretsene og- pi lotkretsene; og disse adgangspunkter har de samme referansene for disse forskjellige kretser. Således har adgangspunktene drevet fra ned1injesiden bragt referansene: DOll, D012, D021 og D022; og er forbundet respektivt til linjene LII, L12, L21 og L22, og adgangspunktene drevet fra opp1injesi den som har referansene UPll, UP12| UP21 og UP22, er forbundet

respektivt til linjene Lii; Ll2| L21 og L22|

Fig. 6 viser en forbindelseskrets mer detaljert.

Den viktige egenskap med oppfinnelsen er at terminalene UP11 og D011 kan sammenbindes ved hjelp av mellomkontaktene KUll og KOll til et kor t s lu t ni ng s r e le hvis eksiteringsspole har referansen BCC. Terminalene UP12 og D012 kan også sammenknyttes vd hjelp av mellomkontaktene KU12 og K012 til det samme releet. På samme måte kan terminalene UP21 og D021 være forbundet med hverandre ved hjelp av mellomkontaktene KU21 og K021| og terminalene UP22 og P02 ved hjelp av kontaktene KU22 og K022 . Når spolen BCC til dette releet ikke er energisert, blir således knutepunktkretsen "transparent" for all informasjon transportert av de forskjellige linjene LlljL12, L21 og L22 .

Når kontaktene KUllj KOli; KUl2j KO 12; KU21, K021j KU22, og K022 arbeiderj er linjen Lll forbundet i opplinjeretningen med primærspolen til en isolas jonstrans forraator TU11 og i nedlin jeretningen med sekundær spolen til en annen isolasjontransformator T011, linje 12 er forbundet i opplinjeretningen til primærspolen til en isolasjons-transformator TU11 og i nediinjeretningen til sekundærspolen til en transformator T011, linje 21 er forbundet i opplinjeretningen til primærspolen til en transformator TU21 og i nedlinjeretningen til sekundærspolen til en transformator T021, og linje 22 er forbundet i opplinjeretningen til primærspolen til en transformator TU22 og i nedlinjeretningen til sekundærspolen til en transformator T022. Sekundærspolen til transformatoren TU11 er forbundet via mellomtrinnet i form av en forsterker RU11 til inngangen Ell i bryternettverket SW, sekundærspolen til transformator TU12 er forbundet, via mellomtrinnet i form av en forsterker RU12, til inngangen E12 til bryternettverket SW. Primærspolen til transformatoren TOll er forbundet, via mellomtrinnnet i form av en forsterker TTll til utgangen Sil til bryternettverket SWj og primærspolen til transformatoren T012 er forbundetj via mellomtrinnet i form av en forsterker TT12, til utgangen S12 til bryternettverket SW. Sekundærspolen til transformatoren TU21 er forbundet, på den ene side via mellomtrinnet og forsterkeren RU21, til inngangen E21 til nettverket SW j og på den andre siden via mellomtrinnet forsterkeren TTU21j til utgangen SU21 til bry ternet tverket SW. Sekundærspolen til transformatoren TU22 er forbundet, på den ene side til mellomtrinnet forsterker RU22, til inngangen E22 til nettverket SW og pa den andre siden via mellomtrinnet forsterkeren TT22, til utgangen SU22 til SW. Primærspolen til transformatoren T021 er forbundet på den ene side via mellomkretsen forsterkeren R02I, til inngangen ED21 til SW og på den andre siden via mellomtrinnet forsterkeren TT02i; til utgangen S21 til SW. Primærspolen til transformatoren T022 er forbundet på den ene siden via mellomtrinnet forsterkeren R022j til inngangen ED22 til bry ternet tverket SW og på den andre siden via mellomtrinnet forsterkeren TT022j til utgangen S22 til nettverket SW. De forskjellig forsterkere RUli; RU12, RU21, RU22, R021 og R022 forsterker signalene mottatt for at nivået på disse signalene på forsterkerutgangene kan behandles av br y t e r ne 11 ve r ke t SW som er bygd som en TTL logisk krets, mens forsterkerne TTll, TT12, TT§21, TT022, TTU21 og TTU22 forsterker signalene og utgangen fra nettverket SW slik at forplantningen langs de forskjellige linjene kan utføres på en hensiktsmessig måte.

Data sendt langs linjene er bifasekodet, og for at data som sendes i denne koden, kan behandles, er det anordnet to omf0 rmingsinn retninger SBl og SB2 med de respektive innganger El og E2 og med utganger Sl og S2, og som også er forbundet med bryternettverket SW; på terminalen OUT, som er forbundet med linjen MXS, kommer frem data som er omformet av den ene eller den andre av innretningene SBl og SB2, og på terminalen INj som er forbundet med linjen MXE, kommer frem multipleks bi fasesignalet, og terminalene IN og OUT er også forbundet med bryternettverket SW.

De forskjellige bryter operasjonene som skal utføres i systemet, defineres ved hjelp av ord inneholdt i et register COM forbundet med SW; disse ord blir forsynt av en mikroprosessor MUP som danner en del av kommandoenheten PP. Disse ord blir sendt langs en databuss BUSD. De forskjellige figurene som er vedheftet den foreliggende beskrivelsen, er ment kun å belyse de forskjelige bryteroperasjonene, og vil sette fagkyndige i stand til å bygge dette nettverket SWjf.eks. ved hjelp av FPLA logisk nettverk.

Forskjellige detektorer mater linjene DUll, DU12, DU21| DU22<*>DD21 og DD22 med signaler som indikerer tilstedeværelsen av signaler mottatt i de respektive adgangspunktene UP11, UP12; UP21, UP22, D021 og D022. Disse detektorer er forbundet respektivt til utgangene til forsterkerne RUli; RU12, RU22; R021 og R022. De består av, f.eks., monostabile ut 1øserkretser på en slik måte at dersom overføringen av signalene påtrykt på deres innganger opptrer i en tilstrekkelig hurtig hastighet, så for-blir kretsene i sin monostabile tiltand; dersom det ikke er noen overføring, veksler de til sin andre tilstand. Linjene DUll, DU12| DU21, DU22, DD21 og DD22 er forbundet, via mellomkretsen bryter EXD, til databussen BUSD. Posisjonen til bryteren EXD er gitt ved hjelp av en adressekode generert av mikroprosessoren muP på en måte som det ikke er nødvendiga beskrive i detalj. Mikroprosessoren muP har adgang til to ski ftregistere RBCL og RAD som er kaskadekoblet, og med inngangen til det første av disse registere er BCL forbundet til linjen MXS; den blir systematisk matet med binære elementer (bits) inneholdt i tidsspaltene TS (se fig. 2); for dette formålj og også i registeret RAD, er inngangen til ski ftregisteret forbundet til utgangen til en tidsbasis BST. For at denne tidsbasis skal kunne bestemme tidsspaltene TS må den detektere, hvilket er vel kjent, rammekoden inneholdt i referansetidsspaltene TR; dersom den mislykket i å detektere disse rammekodene, mater den et signal på linjen ALT. Mikro-prosessoren muP har også adgang til et ski f t r egi s t e r RE hvis utgang er forbundet til en kodekonver ter TCD for levering av data i bifasekoder til linjen MXE. Skift-kommandoen for dette register er også forbundet til tidsbasisen BST. Registeret RE kan også bli matet med ramme-koder for å sende dem inn i tidsspaltene TR; dette blir gjort av en h jelpetidsbasis DTR som også mater skift-signalene til dette register RE; en bryter STC plasserer registeret RE under kontrollen av denne tidsbasis BTR når den er i en posisjon og under kontrollen eller styringen av tidsbasen' BST når den er i sin andre posisjon. Mikro-prosessoren muP har adgang til forskjellige vipper FCCjFIQ og FNI; vippene FCC og FNI kan bringes i sin første tilstand ved hjelp av adressekoder og i sin andre tilstand ved hjelp av andre adressekoder; vippen FNI kan bringes i sin første tilstand ved hjelp av et signal matet av en port ORA og i sin andre tilstand vd hjelp av en adressekode. Porten ORA påvirker logikkens OR drift av to signaler matet av komparatorer Cp og Cg; disse komparatorer foretar en sammenligning mellom innholdet i registeret RAD og de respektive ordene "p" og "g", idet ordet "g" er et fellesord for alle forbindelseskretsene, og ordet "p" er et spesielt ord for hver forbindelseskrets. Mikroprosessoren muP har to avbruddsinnganger IRQ og NMI, og inngangen IRQ er forbundet til utgangen Q til vippen FIQ, og inngangen NMI er forbundet til utgangen til en AND port med to innganger, hvorav dan førrste er forbundet med utgangen til vippen FNI og den andre til utgangen fra en port ORB med to innganger; den første inngangen til denne porten er forbundet til linjen ALT, og den andre er forbundet til kontakten til en trykknapp POU koblet til kaldstart-avbryteren til forbindelsekretsen. En vippe RALT er anord net for å transmittere sammen med en ledning til BUSD, tiltanden til signalet transmittert langs ledningen ALT. På samme måte er det anordnet en vippe RIQ for å transmittere sammen med databussen BUSD tilstanden til utgangen på vippen FIQ.

Driften av en slik krets er gitt av et program lagret i et "bare les"-minne som danner en del av mikroprosessoren muP. Denne drift vil bli forklart ved hjelp av flytdiagrammene som representerer det lagrede programmet. Programmet det gjelderj er inndelt i to deler. Den første delen startes av et signal påtrykt inngangen NMI, og den andre delen startes av et signal påtrykt inngangen IRQ.

Man begynner med å forklare den første delen (flytdiagram på fig. 7 og 8). Signalet på inngangen NMI opptrer bare dersom et aktivt signal blir transmittert av linjen ALT, eller dersom trykknappen POU er blitt inntrykket (kald-star11i 1 f elle). I blokken KO vil ved første operasjon av-bruddene som er i stand til å bli utløst av signalene, påtrykt inngangen IRQ bli avmasket. I neste trinn vil blokken Kl i f ly t di agr amme t på fig. 7 indikere den andre operasjonen styrt av mikroprosessoren muP; denne andre operasjon består i å null-stille vippen FCC, som under-trykker eksiteringsstrømmen for spolen BCC hvis denne allerede var eksitert eller energisert. For å tilbakestille denne vippen til null, kreves det at det allokeres en adressekode som er spesiell for dennes inngang R, og at det sørges for at et aktivt signal opptrer på denne inngang R ved hjelp av en dekoder forbundet til adressebussen til mikroprosessoren muP; dette er vel kjent i teknikken, og n gi detaljer av denne type vedrørende kretsen ville bare komplisere figurene. På den samme måten blir vippen FNI innstilt til null (blokk K2), og de aktive signalene som etterpå opptrer på linjen ALT, fører således ikke til at denne del av programmet begynner siden AND porten er lukket.

Neste operasjon indikert i blokken K3 blir utført, det vil si at registeret RE er gjort avhengig av tidsbasisen BTR; og således blir rammekodene omtrentlig sendt ut i referansetidsspaltene TR etter hvilket operasjonen indikert i blokk K4 blir utført; et ord C0M1 blir sendt inn i registeret COM som er knyttet til bry ternet tverket SW. Dette ord COMl utløser en bryteroperasjon indikert i tabell 1 nedenfor. Denne bryteroperas jon gjør det mulig spesielt å verifisere den riktige drift av SBl og SB2 som er forbundet ende mot ende; så kommer en venteperiode inntil tidsbasisen BST er synkronisert med kodene påtrykt av tidsbasisen BTR; for dette formål blir en prøve foretatt (blokk K5) av innholdet i registeret (RALT). Når dette er lik "1", betyr det at det ikke er oppnådd synkronisering; så snart som synkronisering er oppnådd, beveger programmet seg til den neste prøven som består i å verifisere riktig drift av gjenkjenningen av adressene "g" og "p". For dette formål er i blokken K10 ordet "g" anordnet i registeret RE, og en venter inntil utgangssignalet fra vippen RIQ går til "1" (blokk Kl 1) j hvilket indikerer at koden "g" er blitt riktig detektert; så i blokk Kl blir vippen FIQ stilt til null. Driften i blokk K13 består i å anordne i registeret RE koden "p"i og i blokken K14 ventes inntil signalet ved utgangen av vippen RIQ går til 1, hvilket indikerer riktig gjenkjenning av koden "p", etter hvilket vippen FIQ i blokken K15 blir tilbakestilt til null.

En annen test er indikert i blokk K20 og består i å verifisere at signalene på linjene DUll, Dul2, DU21, DU22, DD21 og DD22 alle er lik null, hvilket betyr at ingen signaler har vært til stede pa inngangene til detektorene. Dersom dette er tilfelle, fortsetter man til slutten av denne første del av programmet, hvilket betyr at ingen annen operasjon har funnet sted.

Så fortsetter neste trinn som starter i blokk K30 hvor en prøve blir gjort for å fastslå hvorvidt synkroniseringen av tidsbasisen BST kan oppnås for forskjellige bryteroperasjoner utført i nettverket SW; i denne blokk K30 blir ordet C0M2 sendt inn i registeret COM; en tilstrekkelig tid får løpe LAPT (blokk K31) slik at synkronisering kan oppnås; en prøve blir så gjort i blokk K32 for å se hvorvidt den i virkeligheten er oppnådd, og dersom den ikke er oppnådd, går en til slutten av denne første delen av programmet. Dersom det er oppnådd synkronisering, blir de sammme preene så gjort for ordene C0M3 til C0M15. Dersom alle disse siste prøvene viser seg å være avsluttendej er adgangstermina1ene til for-bi nde 1 s e sk r e t s ene ikke lenger anordnet i kortslutning; dette, operasjonen indikert i blokk K40 (fig. 8) plasserer vippen FCC i tilstand 1 og derved energiseres spolen BCC, hvoretter, i blokk K41 registeret RE blir gjort avhengig av tidsbasisen BST; ordet C0M20 blir sendt (blokk K42) inn i registeret COM, og utløser bryteroperasjonene indikert i tabell 2 nedenfor.

En viss tid tillates å løpe LAPTl (blokk K43) før prøvin-gen av vippen RALT for å fastslå hvorvidt synkronisering av tidsbasisen BST er oppnådd (blokk K44). Dersom synkronisering er oppnåddj forflytter en seg til blokk K45 som indikerer driften av fjerning av masken på operasjonene IRQ i og vippen FNI blir vekslet til tilstand 1 for å la signaler som kan være til stede, passere til inngangen NMI (blokk K47). Dersom synkronisering ikke er oppnåddj vil forskjellige ord C0M21 til COM25 bli prøvd (blokk K50). Dersom synkronisering fremdeles ikke er oppnådd etter ordet COM25, blir ordet C0M20 forsøkt nok en gang. Utgangen fra flytdiagrammet på fig. 3 finner sted ved punkt 7.

Den andre delen av programmet vist på fig. 9 kan være fortsettelsen av programmet hvis flytdiagram er vist på fig. 8; det kan startes igjen, som vi allerede har sett, ved hjelp av et signal på inngangen IRQ. Dette blir utløst av tilsynekomsten av en generell adressekode "g" eller en spesiell adressekode "p" inneholdt i registeret RAD. Før undersøkelse av innholdet i dette register blir prelimi-nære operasjoner utført. Først av alt blir vippen FIQ satt til null (blokk K51); i blokkene K52 og K53 undersøker programmet hvorvidt ordet inneholdt i registeret COM er ordet er ordet C0M24 eller ordet COM25. Programmet deler seg så i to grenerj avhengig av hvorvidt en har å gjøre med to ord eller ikke.

En av disse grenene begynner ved blokk K60 og angår tilfellet hvor ordet inneholdt i registeret COM hverken er ordet COM24 eller ordet COM25. I denne blokken blir innholdet i registerne RAD og RBCL undersøkt og sammenlignet med respektivt ordet "g", allerede definert, og et bestemt ordreord "av"; dersom resultatet er positivt, blir prøven indikert i blokk K61 utført, hvilket består i å verifisere tilstedeværelsen av et signal på adgangspunktet UPll, hvilket overføres til et aktivt signal på linjen DUll. Ti 1stedeære1sen av signal på dette adgangspunkt utløser emisjonen (blokk K62) av ordet C0M30 i registeret COM (se tabell 3 nedenfor). Dersom det ikke er noe signal på dette adgangspunktet, er det implisitt medgitt at signalene er til stede på adgangspunktet UP12, og ordet C0M31 blir sendt inn i registeret COM (blokk K63). Etter operasjonene indikert i blokker K62 og K63 ventes en viss tid LAPT2 (blokk K64), i hvilket tidsrom innholdet i registerne RAD og RBCL er i stand til å endre seg. Dersom innholdet i disse registre blir identifisert med ordet "p" og med ordet "av" (blokk K65), passerer programmet til blokk K66 hvor, avhengig av hvorvidt et signal er til stede på linjen DUll eller ei, ordet COM32 eller COM33 blir sendt. Dersom innholdet i registerne RAD og RBCL ikke identifiseres med "p", "av" undersøker man så hvorvidt de identifiserer med "g", "fr" (blokk K68); dersom det er identifikasjon, passerer en til slutten av avbruddsprog rammet; dersom det ikke er noen identifi kasjon, er den neste bevegelsen til blokk K80 hvor en prøve blir gjort for å se om det er til stede et signal på linjen D021; dersom det ikke er noe signal, blir så en prøve gjort (blokk K81) for å undersøke tilstedeværelsen av signal på linjen DD22; dersom det ikke er noe signal på denne siste ledningen, returneres til blokk K60. Tilstedeværelsen av signal på linje DD22 involverer emisjon av ordet COM34 dersom et signal er til stede på ledning DUll eller ordet COM35 dersom dette signal ikke er til stede (blokk K82). Tilstedeværelsen av signal på ledningen DD21 (blokk K80) utløser operasjonene indikert i blokk K83; ordet COM36 blir sendt inn i registeret COM dersom et aktivt signal er til stede på ledningen DUll, eller ordet C0M37 blir sendt inn i det dersom det ikke er noe signal.

Den andre grenen av programmet begynner i blokk K90, og angår tilfellet hvor, i blokkene K52 og K53, registeret COM inneholder ordet COM24 eller ordet COM25.

I denne blokk K90 blir det utført en undersøkelse for å se hvorvidt innholdet i registeret i registeret RAD og RBCL identifiseres med ordene "p" og "am"; dersom det skjer identif ikas jon, ' er det neste trinnet til blokk K92, hvor de indikerte operasjonene består i å sende inn i registeret COM ordet COM38 dersom et aktivt signal er til stede på linjen DUllj eller ordet COM39 dersom det ikke er noe aktivt signal på denne. Dersom innholdet av registeret RAD og RBCL ikke identifiseres med " p" , "am" j blir en prøve gjort i blokken K95 for å se om det er til stede et signal på linjen DUll; dersom et signal er til stede på denne linjen, blir operasjonene indikert i blokk K96 utført, dvs. transmisjonen av ordet C0M40 blir kommandert! dersom det er et aktivt signal på DD21, eller ordet C0M41 dersom det ikke er noe aktivt signal pa denne linje. Faktaet at det ikke er noe signal på linjen DUll utløser en supplementærpr øve for tilstedeværelsen av et aktivt signal på DU12; fraværet av signal utløser en retur til blokk K95; dets tilstedeværelse fører til operasjonene indikert i blokk K98, dvs. til transmisjonen av ordet C0M42 eller ordet C0MA3 avhengig av hvorvidt et signal er til stede eller ikke på ledningen DD21.

Fig.. 10 viser modifikasjonene som er gjort i en forbindelseskrets for å omdanne denne til en pilotkrets. En viktig forskjell er at denne kretsen er utstyrt med en venteinstruksjonssender som har referansen OEA; denne innretning sender via linjen Lp en venteinstruksjon til den andre pi lotkretsen. Denne andre pilotkrets kan også sende en venteinstruksjon til den første pilotkretsen; for dette formål er den sistnevnte utstyrt med en vente-instruksjonsmottager RREV. Senderen OEA blir utløst av en bestemt adressekode generert av mikroprosessoren muP; mottageren RREV oppfører seg som en vippe hvis tilstand kan undersøkes via et mellomledd i form av et register REV når mikroprosessoren muP genererer adressekoden som blir tildelt til dette register REV og når det er i lese-posisjonen; vippen RREV kan tilbakestilles til null når mikroprosessoren genererer en annen adressekode. Utgangs-signaiet fra denne vippen blir påtrykt en mellomkrets i form av en ledning KTR til tidsbasisen BTR; så snart som et aktivt signal opptrer på denne ledningen KTR, har dette den virkning av det blokkerer formasjonen og transmisjonen av rammesynkroniserinskoder TR. Pilotkretsen omfatter en vippe FALIM som blir innstilt i den aktive tilstanden når den alminnelige forskyning blir forbundet; for dette formål er dens aktive tilstandsinngang forbundet med trykknappen POU. Tilstanden til denne vippen kan undersøkes av mikroprosessoren via et register RALIM. På måten som allerede beskrevet, kan vippen FALIM bli tilbakestilt til null. Det er også anordnet en teleprinter TTY som er forbundet med mikro-prosessoren muP via en mellomkrets i form av en grensesnittkrets ACIA (f.eks. typen 6805 laget av MOTOROLA). Så snart som et fullstendig budskap er opptatt på teleprinteren, vil et sigiial produsert av ACIA kretsen bli sendt langs 1 edningen FINT til en tredje inngang som porten ORA er utstyrt med.

P i lo t kr e t s e ne som nå skal omtales, kan være i en av to tilstander; en aktiv tilstand; i denne tilstand utfører pilotkretsen multipleksingen; en passiv (vente-)ti 1stand ; i denne tilstand vil pilotkretsen opptre som en forbindelseskrets dersom det ikke var for de andre opp-gavene den var tiltenktj hvilket vil defineres nedenfor.

Fig. 11 viser i form av et flytdiagram operasjonene til pi lotkretsene. Programmet som f lytdiaagrammet er vist for på fig. 11, blir startet så snart som et aktivt signal opptrer pa inngangen NMI til mikroprosessoren muP. Prøven indikert ved blokk K100 er den første operasjonen i programmet som er representert av dette flytskjemaet; det består i å teste innholdet av registeret RALIM: dersom signalet er "1", betyr dette at pilotkretsen nettopp er startet, i hvilket tilfelle vippen FALIM blir innstilt til null (blokk K101). Et ord "v" blir anordnet i et minne P (blokk K102), og den neste bevegelsen er til blokk K103. Dersom prøven indikert i blokk K100 er negativ, forflyttes programmet direkte til blokk K103. Blokken K103 representerer hele f lytdiagrammet på fig. 7 som starter fra blokken KO. Referanse bør derfor gjøres til den forut-gående beskrivelsen. I blokk K105 som følger, blir vippen FCC innstilt til "l"j og derved undertrykkes kortslutning skretsene som utgjøres av kontaktene KUll til KU22, K011 til K022. Såj i blokk K106| blir innholdet i minnet P undersøkt. Fra denne blokken blir programmet videre delt i to grener som avhenger av hvorvidt dette minnet inneholder ordet "v" eller ei.

Den første grenen blir fulgt dersom minnet P inneholder ordet "v". Dette ord "v" gir vilkår for venteti 1standen for pilotkretsen som for alle praktiske formål oppfører seg som en forbindelseskrets. Bryteren STC (blokk K110) blir satt i en posisjon slik at multipleksingen på ledningen MXE styres av mo11agertidsbas isen BST. Så, i blokk Kill blir et tidsløp gitt LAPT10 for den ene av pilotkretsene og et tidsløp LAPT20 for den andre pilotkretsen. Disse tidsforløp er forskjellige og er definert slik at de gir en prioritet til en av pilotkretsene ved tidspunktet systemet startes. Etter et definert tidsforløp blir det i blokk K112 utført en prøve av innholdet til ordremo11ager registeret REV; dersom venteordren er mottatt fra den andre pilotkretsenj er innholdet i REV "1", og programmet går videre til blokk K115; dersom denne ordre ikke er blitt mottattj er den neste blokken K116, som indikerer at en venteordre er blitt sendt i retningen mot den fjerneste pilotkretsen; så, i blokk K117, blir ordet "ac" plassert i minnert P som, i blokk K106, vil føre programmet til dets andre gren som vil bli beskrevet nedenfor. I blokk K115 blir forskjellige ord sendt inn i registeret COM som et forsøk på å få til synkronisering av mottagertidsbasisen BST. For dette formål blir operasjonene som allerede er indikert i blokkene K42, K43j K44 og K50 på fig. 8 utført. Dersom synkronisering ikke er muligj blir blokken K115 forlatt på punkt 3 for blokken K120 hvor operasjonen som indikeres^ består i plassering av ordet "av" i minnet P. Fra blokk K120 forflytter den seg til blokk K106 for å konsentrere seg om den andre delen av programmet. Dersom synkronisering er oppnåddjforlates blokk K115 ved et punkt 4; vippen FNI blir innstilt til "1" (blokk K125), og masken blir fjernet (blokk K126)^ hvilken var blitt påført i blokk KO (se K103). Forflyttingen skjer så til blokk K127 hvis operasjoner er belyst på fig. 12.

Den andre grenen av programmet begynner ved blokk K210. Her blir ved hjelp av operasjonen av bryter STC utgangs-multipleks gjort avhengig av transmisjonstidsbas is en BTR, og vippen RREV blir satt til null. Så blir det gjort et forsøk for å oppnå synkronisering av mottagertidsbasisen ved hjelp av operajonene indikert i blokk K211. Disse operasjonene er de samme som indikert i blokkene K42, K43, K44 og K50 på fig. 8; men det bør imidlertid bemerkes at i blokk K50 blir bare ordene C0M21, COM22; C0M23 utprøvd som mulige for å oppnå synkronisering. Dersom synkronisering oppnås, er det ikke nødvendig å foreta seg noe videre, og fra punkt 4 i blokk K211 forflyttes programmet til blokk K212. Dersom synkronisering ikke er oppnådd, betyr det at det er en alvorlig feil i systemet, og at det er nødvendig å foreta gjenopprette1sesprosedyren (blokk K213) som er vist detaljert på figurene 14a og 14b. I blokk K212 blir vippen FNI satt til "1", og ordene "g", "fr" blir sendt til blokk K214, hvilke ord når de gjenkjennes på nivået til forbinde1seskretsene, tillater normal drift av telekommunikas jonssystemet.

Operasjonene indikert av f lytdiagrammet på fig. 12 kan starte på to forskjellige måter. Den første er etter-følgingen av operasjonene som følger operasjonen indikert i blokk K126; den andre er tilstedeværelsen av et avbruddssignal påtrykt inngangen IRQ til mikroprosessoren muP. Det er kjent at dette signalet kan opptre når en kode "p" eller "g" er inneholdt i registeret RAD, som blir utprøvd i blokk K215. Dersom prøven er negativj blir så en prøve gjort (blokk K216) for å se hvorvidt avbruddet er forårsaket av teleprinteren TTY via grensesnittkretsen ACIA. Dersom denne prøve er negativjblir det antatt at avbruddet er rent uaktsomt^ og avbruddsprogramraet blir avsluttet i blokk K217. Dersom prøven indikert i blokk K216 er positiv, blir ordet som mates fra teleprinteren under-søkt (blokk K218); dersom dette ord korresponderer til en kode "malm", den eneste som vurderes i utførelsen av oppfinnelsen, blir blokken K219 den neste som skal behandles; dersom dette ord er forskjellig fra koden nettopp referert til, er den neste blokken K220 som angår andre operasjoner (f.eks. etablering av listen av abonnen-ter til systemet). I blokk K219 som følger blokk K218, vil dersom prøven er positiv, innholdet i minnet P bli undersøkt; dersom dette innhold identifiseres med koden "v"j passerer prosedyren til blokk K221, hvor de indikerte operasjoner består i å sende en venteordre til den andre pilotkretsen. En venteperiode LAPT 3 3 (blokk K222 ) løperj og i dette tidsrom skal et aktivt signal fremkomme på ledningen ALT, og dette signalet indikerer ved sin tilstedeværelse at den andre pilotkretsen er blitt innstilt til å vente. Dersom ikke noe hender under denne tiden, blir ingen annen operasjon betraktet. Dersom prøven indikert i blokk K219 er negativ, forflyttes programmet til blokk K223. Her blir en kjede effektuert med programmet utløst av et signal på inngangen NMI på mikro-prosessoren muP, med andre ord returneres til blokken K100.

Dersom innholdet i registeret RAD identifiseres med en av de to kodene "g" og "p" (blokk K215), blir så en prøve utført av innholdet i registeret RBCL (blokk K225 )| dersom dette innhold identifieres med en av kodene "av", "am" eller "fr"jog programmet fortsetter til blokk K226, som representerer hele f lyt diagrammet vist på fig. 8, og pilotkretsen oppfører seg så som en forbindelseskrets. Dersom prøven i blokk K225 viser seg å være negativ, fortsetter programmet til blokk K227. Her blir en ytter-ligere undersøkelse utført av innholdet i register RBCL forå se hvorvidt det er en identifikasjon med koden "tis". Denne kode blir sendt av pilotkretsene under fjern-styringsprosedyren som vil bli forklart nedenfor. Dersom prøven indikert i denne blokken K227 er positiv, er den neste blokken K228; dersom den er negativjblir det ikke foretatt noen annen opersjon. I blokk K223 blir det gjort en prøve av innholdet i minnet P. Dersom koden inneholdt i dette minnet, er koden " v", fortsetter programmet til blokk K229 som sender en kode "tis" fulgt av adressen "Pil" fra den andre pilotkretsen. Dertsom prøven i blokk K228 er positiv, er den neste blokken en kommer til K231, hvor en "0" blir anordnet i minnet PP.

F jernstyringsprosedyren nevnt ovenfor består i styring av den aktive pilotkretsen som genererer hele multipleksingen! ved hjelp av ventepilotkretsen. Styringen utføres ved hjelp av et underprogram som opptrer periodisk. Flytdiagrammet for dette underdiagrammet er vist på fig. 13. I blokk K232 blir koden "tis" sendt ut fulgt av adressekoden "Pil" fra den aktive pilotkretsen. Så; i blokk K233j blir en "1" plassert i minnet PP. Et tidsforløp LAPT34 blir så tillatt (blokk K234) i hvilket tidsrom avbruddssignalet kan opptre og sette minnet PP til null (se blokk K231). Dette blir prøvd i blokk K235; dersom minnet PP inneholder en "0", vil ingen operasjon bli foretatt,' dersom innholdet viser seg å være lik "1", blir venteordren sendt langs det viklede paret Lp til den andre pilotkretsen (blokk 231), og "ac" blir plassert i minnet P (blokk K236).

Flytdiagrammet hvorav en første del er vist på fig. 14 aj representerer gjenetableringsprosedyren, og begynner ved blokk K250 hvor den indikerte opersjonen består i å sende inn i registeret COM ordet C0M50, som utløser bryter operasjoner inne i nettverket SWj som vist i tabell IV nedenfor.

Så blir ordene "g"i "av" (blokk K251) sendt utj fulgt av ordet "pM" fulgt av ordet "av". Ordet "pM" korresponderer til den spesielle adresse til forbindelseskretsen som befinner seg lengst nedlinje i trans raisjonsretni ngen definert ved begynnelsen av beskrivelsen; en tid LAPT35 tillates å løpe (blokk K.253 ), og en prøve blir utført (blokk K254) for å se om det er til stede et aktivt signal på ledningen DD22; dersom et slikt signal er til stede, blir ordet COM39 sendt (blokk K255); dersom det ikke er, er konklusjonen at den aktive linjen er DD21, og uten å utføre noen tilleggsprøver blir orde COM38 sendt (blokk K256). Ordet C0M38 eller ordet COM39 er blitt sendt. En tid LAPT40 blir tillatt å løpe (blokk 257 ) før synkronise-ringsprøven som indikert i blokk K260 blir utført. Dersom synkronisering ikke er oppnådd, (RALT) = 1, blir adressen til forbindelseskretsen undersøkt (blokk K262) for å se hvorvidt denne er adressen til den nærmeste kretsen i den ovenfornevnte retningen. Hvis dette ikke er tilfelle, blir den spesielle adressen til forbindelseskretsen nærmere enn den hvis adresse nettopp var blitt sendt, matet inn i registeret RE (blokk K264). Denne adresse blir sendt ut fulgt av ordet "av". En retur blir så gjort til blokk K253. Dersom prøven indikert i blokk K262 viser seg å være positiv, blir ordet C0M51 så sendt til registeret COM (blokk K265). Når synkronisering er oppnåddd (blokk K260), blir det gjort en prøve av innholdet i register COM (blokk K270). Dersom innholdet korresponderer med ordet COM39; blir det replassert av ordet COM53 (blokk K271); dersom innholdet ikke korresponderer med dette ord, må ordet nødvendigvis være COM38; dette siste ord blir replassert av ordet COM52 (blokk K272).

Blokk K280 markerer begynnelsen av en annen fase i denne gjenetableringsprosedyren, og flytdiagrammet er vist på fig. 14b. Denne blokk følger fra blokkene K265; K272, og K271. Som indikert i denne blokk K280, blir adressen til forbindelseskretsen som befinner seg lengst borte i retningen motsatt retningen nevnt foran, det vil si lengst nedlinjen, sendt; en tid LÅPT45 blir tillatt å løpe (blokk K282) før avgangspunktene hvor retursignalet vil ankomme^ blir undersøkt. Først av alt blir det utført en prøve for å se hvorvidt signalet på linjen DUll er aktivt; dersom det er det; blir prøven indikert i blokk K284 utført, hvilken prøve består i å teste innholdet i registeret COM; dersom innholdet korresponderer til ordet COM51, blir ordet COM32 sendt inn i registeret COM (blokk K286). Dersom det ikke korresponderer til ordet C0M51j korresponderer det kanskje til ordet C0M52; dette blir prøvd som indikert i blokk K290. Korrespondansen med ordet C0M52 utløser transmisjonen av ordet COM36 (blokk K292); ikke-korrespondanse utløser transmisjonen av ordet COM34 (blokk K294). Dersom det ikke er noe akivt signal på linjen DUll (blokk K283 ), blir en prøve gjort for å se hvorvidt det er et aktivt signal på linjen DU12 (blokk K295). Tilstedeværelsen av signalet fører til en prøve (blokk K297) ved hvilken innholdet av registeret COM blir sammenlignet med ordet COM51. Dersom innholdet korresponderer med dette ord, blir det replassert av ordet C0M/-3 (blokk 298); dersom det ikke er noen korrespondanse, blir disse innhold så prøvd mot ordet COM52 (blokk K300). Dersom innholdet av registeret COM korresponderer til ordet COM52; blir ordet COM37 sendt inn i registeret COM (blokk K310); hvis det ikke er noen korrespondanse, blir ordet COM35 sendt (blokk 312). Fraværet av et aktivt signal på både DUll o DU12 medfører nok en prøve av innholdet i register COM med ordet C0M51 (blokk K351). Dersom disse innhold korresponderer med ordet C0M51, blir vippen FCC utløst slik at adganspunktene til pilotkretsen blir kortsluttet (blokk K316), og ordet C0M1 blir sendt inn i registeret. Gjenetableringsprosedyren blir avsluttet i dette tilfelle^ og pilotkretsen er i praksis eliminert, og programmet fortsetter til blokk K215 og det følgende! hvilket, p.g.a. kortslutningskretsen, indikerer operasjoner uten virkning. Dersom prøven indikert i blokk K315 er negativ, blir det så utført en prøve av innholdet i register COM for å se hvorvidt dette korresponderer med ordet C0M52 (blokk K320); dersom det er korrespondanse, blir ordet C0M52 replassert av ordet C0M38 (blokk K322); dersom det ikke er korrespondanse, blir det replassert av ordet C0M39 (blokk K324). Etter operasjonene indikert i blokker K286, K292] K294, K298, K310, K312| K322 og K324 blir en tid LÅPT50 tillatt å løpe (blokk K330) før utprøving av hvorvidt tidsbasisen BST er synkronisert eller ei (blokk K335). Dersom det er synkonisering, forflyttes programmet til blokk K212 (fig. H); dersom det ikke er synkronisering, forflyttes til blokk K316.

For å forklare driften av telekommunikasjonssystemet i henhold ti' oppfinnelsen vLl det bli vist hvordan systemet reagerer ved et tilfelle av alvorlig feil.

På fig. 15 arbeider systemet normalt når et brudd KPT opptrer i alle linjene LII, L12, L21 og L22 mellom kretsene P4 og C5, og et brudd KPL i linjen LII mellom kretsene C5 og C6. I normal drift etablerer bryternettverket alle forbindelseskretsene så vel som pilot kretsene, de elektriske relasjonene dannet av ordet COM20. Dette betyr i virkeligheten at adganspunktene D011, D012, D021 og D022 er forbundet til terminalen IN og at terminalen ALT er forbundet til adgangspunktet UPll via mellomleddet omformingsinnretningen SBl.

P.g.a. linjebruddene blir ikke noe signal godtatt ved forbinde 1 s esk re t s ene C5, C6 og pilotkretsen; kretsene C5 og C6 er i ferd med å utføre programmet hvis flytdiagram er vist pa figurene 7 og 8; siden de ovennevnte kretsene er antatt åf ungere riktig, vil programmet danne en sløyfe med blokkene K42j K43, K44j K50; K42, mens ikke noe signal som tillater synkronisering vil bli detektert. På fig. 16 som representerer dette tilfellet^ er ingen forbindelse blitt trukket siden de endrer seg periodisk. Siden pilots tas jonen ikke har vært istand til å oppnå synkronisering fra mo 11 ag s s i den vil denutføre selv-utprøvingprogrammet (K103); akkurat som før feilen, og piloten blir antatt å ikke være i venteti 1standenj og grenen av programmet hvis flytdiagram er vist på fig. 11 vil utføres idet det startes ved blokk K210. Multiplekssignalene blir transmittert langs alle linjene L11-L12; L21 og L22; og bryterordet er COM50; kretsene C2, C3 og P4 vil innta utformingen som er vist på fig. 16, det vil si at terminalen IN vil være forbundet med adganspunktene DOll^ D012j D021 og D022 \ mens terminalen OUT er forbundet med terminalen UPll via me 1lomkretsen innretningen SBl.

Pilotkretsen ufører så operasjonene vist i blokk K251, hvilke, i kretsene C2, C3 og P4", som alene mottar mu11iplekssigna 1 et , vil gi en stigning til forbindelsene vist på fig. 17 og korresponderer med ordet C0M30; forbindelsene S2 til SU21 og S2 til SU22 må merkes, det vil si at utgangen fra synkronisr ingsinnretningen SB2 er forbundet til adganspunktene UP21 og UP22, ved forberedelsen av returen av mu11iplekssi gnålet.

Programmet for pilotkretsen Pl passeres til blokken K252, og vil utløse transmisjonen av ordren "v" til kretsen som ligger lengst ned linjen^ kretsen C6 som er det første som adresseres, så kretsen C5; og disse kretsene kan ikke motta denne ordre; den vil bli utført av kretsen P4, og det er ordet COM32 (sendt til blokk K66, fig. 9) som vil styre forbindelsene inne i bryternettverket SW til kretsen P4. Multiplekssignalet vil så opptre på adgangspunktene UP21 og UP22 til kretsen P4; krets C3 vil detektere signalet p" ledningen DD21 (blokk K80), og dette vil gi en stigning til forbindelsene inne i SW nettverket styrt av ordet COM36; pilotkretsen Pl detekterer tilstedeværelsen av et signal på adgangspunktet D022 (blokk K254)j og ordet COM39 (blokk K255 ) blir så sendt inn i registeret COM, slik at signalet som er tilgjengelig på adganspunktene D022 vil bli matet til mo 11 ager t i d sba s i s en BST. Dette er vist på fig. 18.

Denne tidsbasis BST vil synkronisere seg selv, og programmet til krets Pl vil stoppe ved blokk K271. Retursignalet vil så bli utsendt fra opp 1injesi den av krets Pl (se fig. 19). Kretsene C6 og C5, hvis program ble sløyfe-forbundet over blokkene K42j K43, K44 og K50, vil endre sin oppbygning; ordet C0M24 vil styre forbindelsene til nettverket SW til kretsene C6 og C5; programmet vil så danne en sløyfe over blokkene K95 og K97.

Pilotkretsen Pl vil utstede ordren "m" fulgt av adressen til nedlinjekretsen som ligger inntil den som har utført ordren "av" som var spesiell for denne. Det vil si at ordren "am" vil bli fulgt av adressen til kretsen C5. Programmet for denne kretsen vil starte igjen fra blokken K51, utløst av avbruddssignalet, og vil stoppe ved blokken K90, og således ved blokk K92. Ordet COM39 vil nå styre forbindelsene inne i C5. Et signal vil opptre klart på adgangspunktet UP12 til C6 p.g.a. bruddet KPL; programmet for denne krets vil etterlate sin sløyfe og ende ved blokk K98; ordet COM40 vil så bli sendt til registeret COM. Signalet transmittert av kretsen C6 til pilotkretsen Pl vil bli detektert av dette (se blokker K95 og K97); en slutt i programmet vil ankomme i blokk K294 og ordet COM34 vil styre forbindelsene. Dette er vist på fig. 20. For å vende systemet tilbake til normal drift vil pilotstasjonen utstede ordren "fr" fulgt av den generelle adressen, som blir gjenkjent av alle kretsene. Driften av programmet startet av signalet påtrykt inngangen IRQ til mikroprosessoren muP gjenstarter programmet i blokk K51 og stopper det i blokk K68. Systemet er således i stand til å fungere på den normale måten.

Det er interessant å undersøke hvordan telekommunikasjonssystemet i samsvar med oppfinnelsen reagerer når et dobbeltbrudd finner sted. Dette tilfelle er vist på fig. 21. Et første brudd angitt ved KPT befinner seg mellom kretsen P4 og kretsen C5, og et andre brudd benevnt KPT' befinner seg me 1 lomkr e t s er Pl og kretsen C2. Det er gitt at systemet fungerte normaltjog at de to bruddene KPT og KPT'f ant sted samtidig. På nivået for kretsene C2 og C5 vil et aktivt signal opptre på ledningene ALT. Driften av disse kretsene vil bli styrt av programmet hvis flytdiagram er vist på fig. 7. Følgelig vil driften av alle andre forbindelseskretser suksessivt fortsette på den samme måten, mens driften til pi 1otkretsene vil være styrt av programmet hvis flytskjema er vist på fig. 11. Det er derfor hensiktsmessig å undersøke mer nøyaktig driften av disse to pilotkretene. Hittil refererer vi til blokk Kill (fig. 11); driften vil bestemme den aktive pilotkretsen (f.eks. pilotkrets Pl), og pilotkretsen P4 vil bli innstilt til venteti 1standen. Blokken K115 vil beskrive driften av ventepi1otkretsen; siden denne ikke vil komme i synkronisering, er det nødvendig å betrakte punkt 3 på utgangen fra denne blokk K115. Vi stopper ved blokken K120 hvor koden "ac" er plassert i minnet P, og herfra ender vi ved blokk K210 som gjør pilotkretsen P4 aktiv. Denne pilotkrets P4j slik som pilotkrets Pl, men pa en uavhengig måte, vil så starte en gjenoppbyggingsprosedyre på en slik måpte at i på den ene side, abonnentene forbundet med kretsene C5 og C6 vil være i stand til å utveksle informasjon og at, på den andre side, abonnentene forbundet med kretsene C2 og C3 også vil være i stand til å utveksle inf ormas jon.

Dersom disse brudd KPT og KPT' blir reparert, vil systemet måtte returneres til sin normale drift. For dette formål, ved start fra en av pi lotkretsene Pl eller P4, blir koden "malm" dannet ved hjelp av teleprinteren; dette produserer et signal på inngangen IRQ til mikroprosessoren muP, og dette bringer oss til blokken K218 og derfra til blokken K22 3 ; dvs. at vi returnerer til blokk K100 og så til blokk K102| hvor "v" er plassert i minnet P, hvilket følgelig vil lede til utførelsen av operasjonene vist i K110, K112, K116 I K117 og så K210. I kraft av operasjonen vist i blokk K116 vil den andre pilotkretsen bli satt i ventetilstanden, mens den hvor koden "malm" er blitt dannet, vil forbli aktiv. Systemet vil så være satt i normal drift.

Vi kan undersøke tilfellet hvor, i et system som fungerer normalt, koden "malm" blir dannet av teleprinteren i en ventepilotkrets. Dette vil avbryte produksjonen av synkro-niser ingskoden til piloten som er aktiv (se blokk K221, fig. 12)| hvilket vil forårsake at det aktive signalet opptrer på ledningen ALT til pilotkretsen fra hvilken koden "malm" var blitt dannet. Funksjonsoperasjonene vil være gitt av blokkene KlOO; K101, K102; K103, K105, K106; KllO; Kill, K112 og så K116; K117, K106 og K210. Denne pilotkrets er således, fra dette øyeblikk av, i den aktive tilstanden. Funksjonen til den andre pilotkretsen vil bli styrt av operasjonene vist i blokkene K100 til K105 og så K106; KllO, Kili; K112; og K115, som klart angir dennes

ventetilstand.

Fig. 22 viser tilfellet hvor et dobbeltbrudd KPT og KPT' opptrer mellom- på den ene siden, kretsene P4 og C5 og på den andre siden, C6 og Pl. For å returnere disse kretser til systemet etter reparering av utgangslinjene, blir koden "malm" gjendannet ved start i en teleprinter i en pilotkrets, og disse kretser blir innsatt igjen i systemet.

Systemet beskrevet her kan utføres på forskjellige måter uten at rammen for oppfinnelsen forlates. Spesielt kan linjene LII, L12, L21 og L22 bestå av optiske fibre. Optiske innretninger forefinnes, som er i stand til å utføre kortslutningsfunksjonen som dannes av kontaktene KUli; til KU22; K011, til K022.

Claims (15)

1. Tidsdivis jonsmultipleks-telekommunikas jons-systemj karakterisert ved at det omfatter en første og en andre transmisjonslinje som knytter sammen en rekke av forbindelseskretser og for å mate informasjon (i en normal transmisjonsretning) til abonnentkretser tilknyttet kretsene! og disse forbindelseskretser er utstyrt med en inngang og en utgang for forbindelsen til abonnentkretser, med opplinje og ned 1injeadgangspunkter forbundet med nevnte linje, og hver forbindelseskrets er utstyrt med en kommandoinnretning for å sammenknytte inngangen til abonnentkretsene til en av opplinjeadgangspunktene som mottar informasjonen mens utgangen er sammenknyttet til nedlinjeadgangspunktene.

2. S1 øyfekommunikasjonssystem som angitt i krav 1, karakterisert ved at i det minste en supplementær transmisjonslinje kan kobles til den første og/eller den andre linjen og kan forbindes til supplementære adgangspunkter anordnet i forbinde1seskretsene.

3. S1 øyfekommunikasjonssystem som angitt i krav 1 eller 2, karakterisert ved at foranstaltninger er gjort for at i den minste en pilotkrets, innsatt på den samme måte som forbindelseskretsenej koblet ti' en innretning for å detektere feil i systemet, en innretning for å generere ordrekoder i retningen til forbindelses- og pilotkretsene for å avhjelpe feilen i systemet ved hjelp av forbindelser med adgangspunktene og inngangene og utgangene til nevnte kretser.

4. Sløyfetelekommunikasjon som angitt i krav 3, karakterisert ved at innretningen for a generere ordrekoder arbeider i samsvar med den følgende såkalte gjenetab1eringsmetoden: sending av et nedlin jeordreord til alle forbindelses- og pilotkretser for å forberede returen i retningen motsatt foran nevnte transmisjonsretning av signalet sendt ut av pilotkretsen; suksessiv sending av private nedlinjeordrekoder til hver av forbindlseskretsene\ idet det startes med den som befinner seg lengst borte for at den første kretsen skal motta denne ordre og vil returnere den langs en transmisjonslinje til pilotkretsen, og signalet i det etterfølgende blir sendt fra nedlinjesiden; suksessiv sending av private opplinjeordrekoder til hver av f o r binde 1 s e skr e t s ene idet det startes med den som befinner seg i nedlinjen for den som har utført den private nedlinjeordrekoden; sluttføring av systemet ved hjelp av pilotkretsen som mottar signalet fra opplinjesiden for derved å sørge for at utveksling av informasjon i abonnentkretsena kan finne sted.

5. Telekommunikasjonssystem som angitt i ett av kravenej karakterisert ved at forbinde 1 s e skr e t s ene omfatterj styrt av en innrening for å detektere feil i en forbindelseskrets, kortslutnings-kretser for å kortslutte opplinjeadgangspunktene med nedlinjeadgangspunktene.

6. Sl øyfetelekommunikasjons system som angitt i krav 5, karakterisert ved at forbindelseskretsene omfatter en innretning for å utføre et se1vutprøvingsprogram under etableringen av kortslutnings-kretsene.

7. Sløyfetelekommunikasjons system som angitt i ett av kravene 1 til 6, karakterisert ved at det er to pilotkretser som kan settes i en ventetilstand og en aktiv tilstand! og en pilotkrets i den aktive tilstanden produserer multiplekssignaler, en pilotkrets i ventetilstanden sikrer forbindelsesfunksjonene mellom adgangspunktene på samme måte som f orbindelseskretsene.

8. S1øyfete1ekommunikasjonssystera som angitt i krav 1\ karakterisert ved at de to pi 1otkretsene er sammenknyttet ved hjelp av en pilotkrets-linje for å transmittere venteordrer fra den ene til den andre pilotkrets.

9. S1 øyfete1ekommunikasjonssystera som angitt i krav 7 eller 8, karakterisert ved at det er foretatt foranstaltninger slik at pilotkretsene har innretninger for å starte en fjernstyrt program som består av: periodisk sending fra ventepi 1otkretsen en f jerns ty ringskode langs transmisjonslinjene til pilotkretsen i den aktive tilstanden; sending fra den aktive pilotkretsen, en kode som bekrefter mottak dersom den fjernstyrte koden er blitt mottatt; - endring av den aktive tilstanden av pilotkretsen til ventetilstanden hvis kodebekrefte1sesmottagingen ikke blir returnert.

10. S1 øy fete1ekommunikasjonssystem som angitt i ett av kravene 3 til 9, karakterisert ved at det er sørget for foranstaltninger i hver forbindelseskrets og pilotkrets for en synkroniseringskrets forbundet til et adgangspunkt som mottar informasjon og leverer et synkroniseringsalarmsignal dersom synkroniseringen ikke kan oppnås, og dette alarmsignalet starter utførelsen av et innskuddsprogram som for forbindelseskretsene og ventepilotkretsen består av: kortslutning av adgangspunkter, og: velging av et adgangspunkt som skal motta informasjon^ og velging av adgangspunkter for utsending av informasjon.

11. Sløyfetelekommunikasjon som angitt i krav 10| karakterisert ved at for en pilotkrets i den aktive tilstanden starter nevnte alarmsignal et aktivt pilotprogram som består a v j etter kortslutning av adgangspunktene, produksjon av multiplekssignaler.

12. Sløyfetelekommunikasjons system som angitt i kravene 10 eller llj karakterisert ved at det er sørget for foranstaltninger på nivået til hver forbindelseskrets for en detekteringskrets, som bringer forbindelseskretsen under spenning! eller starter utførelsen av innskuddsprogrammet.

13. S1øy fete1ekommunikasjonssystem som angitt i ett av kravene 10 til 12|karakterisert ved at på nivået for hver pilotkrets er det sørget for mulighet for en manuell styreinnretning som kan starte, for en aktiv pilotkrets, utførelsen av det aktive pilot-programmet og, for en ventende pilotkrets, sendingen av venteordren til den andre pilotkretsen.

14. S1 øyfete1ekommunikasjon som angitt i ett av kravene 1 til 13, karakterisert ved at linjene er meta11edninger.

15. Sløyfetelekommunikasjonssystem som angitt i ett av kravene 1 til 13, ka akterisert ved at linjene består av optiske fibre.