NO834832L - Vireduk for papirmaskiner - Google Patents

Description

Den foreliggende oppfinnelse vedrører en vire for anven-delse til avvanning og forming av massesuspensjon i papirmaskiner, bestående av langsgående og tverrgående trådsystemer.

Oppfinnelsen er frembrakt for å erstatte en vanlig binding, som særlig anvendes til virer for fremstilling av finpapir, nem-lig en såkalt 4-skaft krysskyper.

Ulempen med denne binding er at visse tverrgående tråder

er tilbøyelig til å plassere seg nærmere hverandre enn andre,

og dette er avhengig av hvordan bindepunktene er plassert i forhold til hverandre. Den ujevne avstand mellom de tverrgående tråder (og iblant også mellom de langsgående tråder) skaper markeringsproblemer ved papirfremstillingen.

Formålet med den foreliggende oppfinnelse er å eliminere markeringen ved papirfremstillingen ved at viren har fått de i det etterfølgende krav angitte kjennetegn.

Oppfinnelsen vil bli beskrevet under henvisning til den medfølgende tegning, hvor: Fig. 1 viser et kjent bindemønster, og fig. la og lb viser henholdsvis langsgående tråd og tverrgående tråd. Fig. 2, 2a og 2b viser på samme måte et annet kjent binde-mønster .

Fig. 3 viser i en første utførelsesform bindemønsteret

for viren ifølge oppfinnelsen.

Fig. 3a viser en langsgående tråd og derved den lengst

til høyre i det viste bindemønster.

Fig. 3b viser den øverste tverrgående tråd i bindemønsteret. Fig. 4, 4a og 4b viser bindemønsteret i en andre utførelses-form av viren ifølge oppfinnelsen.

Oppfinnelsen vil bli beskrevet med henvisning til vevemåten. Vevemåten beskriver hvordan de langsgående tråder i viren bindes sammen med de tverrgående tråder.

Med langsgående tråder menes de tråder som ved anvendelsen av viren i papirmaskinen befinner seg i samme retning som papiret fremstilles i. I det etterfølgende betegnes disse tråder M1-M2 osv. De tverrgående tråder i papirmaskinen betegnes C1-C2 osv.

Viren er således ikke avhengig av hvordan den er produsert ved veving, dvs. om den er rundvevd eller flatvevd og utformet endeløs med en skjøt.

Bindemønsteret er fremtatt for å erstatte en vanlig binding som anvendes i virer spesielt for fremstilling av finpapir, nem-lig en såkalt 4-skaft krysskyper. Denne binding er vist i fig.

1, som viser den minste rapportrekkefølge av de to trådsystemers bindemønster.

I rutesystemet, hvor hver vertikal ruterekke markerer en langsgående tråd M og hver horisontal ruterekke markerer en tverrgående tråd C, betegner en fylt rute at den langsgående tråd M er løftet over den tverrgående tråd C.

På samme måte markerer en tom rute at en tverrgående tråd

C passerer over en langsgående tråd M. Fig. la viser hvordan

den langsgående tråd M4 i fig. 1 binder, og fig. lb viser hvordan den tverrgående tråd C4 binder.

I visse papirmaskiner oppnås det betydelige fordeler dersom viren vendes slik at de tverrgående tråder plasseres på virens overside - formeringsside. Bindemønsteret får da utseendet ifølge fig. 2 med tilhørende krysninger 2a og 2b.

Årsaken til at bindemønsteret i fig. 1 og 2 er så anvende-lig, særlig for virer for finpapirfremstilling, er at vevnads-mønsteret er konstruert med en såkalt brutt diagonal. Det er vanligvis diagonalen i vevnadsmønsteret som gir en markering i det ferdige papir.

Ulempen med mønsteret ifølge fig. 1 og 2 er nå at de tverrgående tråder C2 og C3 er tilbøyelige til å plassere seg nærmere hverandre enn det trådene Cl og C2 samt C3 og C4 gjør i den ferdige vevnad. Dette henger sammen med hvordan bindepunktene er plassert i forhold til hverandre.

I fig. 1 berører bindepunktene Ml/Cl og M2/C2 hverandre. Derimot finnes det ingen berøring mellom punktene M2/C2 og M3/C4 eller M4/C3.

De ujevne avstander mellom de tverrgående tråder (og iblant også mellom de langsgående tråder) skaper markeringsproblemer ved papirfremstillingen.

Vevnadsmønsteret i viren ifølge oppfinnelsen består av

et mønster som oppviser en brutt diagonal uten at bindepunktene berører hverandre.

Mønsterbetegnelsen for oppfinnelsen fremgår av fig. 3, hvor de langsgående tråder M er plassert på formeringssiden,

og fig. 4 hvor de tverrgående tråder er plassert på virens formeringsside.

For å beskrive diagonalens utseende benyttes betegnelsen stigningstall. Stigningstallet beskriver hvordan bindepunktene flyttes for de forskjellige langsgående tråder M.

I fig. 1 er f.eks. bindepunktet for tråd M2 plassert ved M2/C2. Flyttingen er således ett trinn. Neste bindepunkt er ved M3/C4, hvorved det kreves 2 trinns forflytning. Mellom trådene M3 og M4 kreves det 3 trinns forflytning for å havne på M4/C3. Siste trinn blir 2 for igjen å havne i utgangsstillingen Ml/Cl.

Diagonalens utseende for mønsteret i fig. 1 kan således beskrives med stigningstallsekvensen 1-2-3-2.

Dersom viren vendes slik at fig. 2 oppstår, fås samme stigningstallsekvens. Dersom det ønskes en rettlinjet diagonal anvendes følgelig stigningstall 1 gjennomgående.

Vevnadsmønsteret ifølge oppfinnelsen (fig. 3 og 4) benytter seg av stigningstallsekvensen 2-2-3-4-4-3. Denne sekvens kan bare benyttes dersom vevnadsmønsteret rapporterer etter 6x6 tråder.

Dessuten skal både langsgående og tverrgående tråder binde "over 5 - under 1", eller "under 5 - over 1" dersom viren vendes.

Viren ifølge oppfinnelsen, fig. 3 og 4, blir sammenliknet med viren i fig. 1 og 2 betydelig jevnere i sin struktur som følge av at det kan holdes jevnere avstand mellom de separate tråder i hvert trådsystem.

Claims (1)

1. Vire for avvanning og formering av fibersuspensjonen i papirmaskiner, bestående av et langsgående og tverrgående trådsystem, karakterisert ved at vevnadsmønsteret rapporterer etter seks langsgående tråder (M1-M6) og seks tverrgående tråder (C1-C6), og at hver tråd har flotteringer på fem tråder, samt at bindepunktenes stigningstallsekvens er 2-2-3-4-4-3.