NO834502L - Fremgangsmaate for fremstilling av antiviralt virksomme isoksazoler - Google Patents

Fremgangsmaate for fremstilling av antiviralt virksomme isoksazoler

Info

Publication number
NO834502L
NO834502L NO834502A NO834502A NO834502L NO 834502 L NO834502 L NO 834502L NO 834502 A NO834502 A NO 834502A NO 834502 A NO834502 A NO 834502A NO 834502 L NO834502 L NO 834502L
Authority
NO
Norway
Prior art keywords
compound
methylisoxazole
phenyl substituted
formula
heptyl
Prior art date
Application number
NO834502A
Other languages
English (en)
Inventor
Guy Dominic Diana
Original Assignee
Sterling Drug Inc
Priority date (The priority date is an assumption and is not a legal conclusion. Google has not performed a legal analysis and makes no representation as to the accuracy of the date listed.)
Filing date
Publication date
Application filed by Sterling Drug Inc filed Critical Sterling Drug Inc
Publication of NO834502L publication Critical patent/NO834502L/no

Links

Classifications

    • CCHEMISTRY; METALLURGY
    • C07ORGANIC CHEMISTRY
    • C07DHETEROCYCLIC COMPOUNDS
    • C07D261/00Heterocyclic compounds containing 1,2-oxazole or hydrogenated 1,2-oxazole rings
    • CCHEMISTRY; METALLURGY
    • C07ORGANIC CHEMISTRY
    • C07CACYCLIC OR CARBOCYCLIC COMPOUNDS
    • C07C255/00Carboxylic acid nitriles
    • CCHEMISTRY; METALLURGY
    • C07ORGANIC CHEMISTRY
    • C07DHETEROCYCLIC COMPOUNDS
    • C07D261/00Heterocyclic compounds containing 1,2-oxazole or hydrogenated 1,2-oxazole rings
    • C07D261/02Heterocyclic compounds containing 1,2-oxazole or hydrogenated 1,2-oxazole rings not condensed with other rings
    • C07D261/06Heterocyclic compounds containing 1,2-oxazole or hydrogenated 1,2-oxazole rings not condensed with other rings having two or more double bonds between ring members or between ring members and non-ring members
    • C07D261/08Heterocyclic compounds containing 1,2-oxazole or hydrogenated 1,2-oxazole rings not condensed with other rings having two or more double bonds between ring members or between ring members and non-ring members with only hydrogen atoms, hydrocarbon or substituted hydrocarbon radicals, directly attached to ring carbon atoms

Landscapes

  • Chemical & Material Sciences (AREA)
  • Organic Chemistry (AREA)
  • Heterocyclic Carbon Compounds Containing A Hetero Ring Having Nitrogen And Oxygen As The Only Ring Hetero Atoms (AREA)
  • Pharmaceuticals Containing Other Organic And Inorganic Compounds (AREA)

Description

Foreliggende oppfinnelse angår nye 5-(aryl-alifatiske)-3-lavere-alkylisoksazoler og deres isomerer, fremgangsmåte for deres fremstilling, samt sammensetninger og fremgangsmåter for deres anvendelse som antivirale midler.
US-Patent 4268678 beskriver antiviralt aktive forbindelser med følgende formel:
Hvor Ar er en fenylgruppe substituert med en eller to substituenter valgt fra gruppen bestående av halogen, lavere-alkoksy, nitro og hydroksy; Y er (CH2)neller 0(CH2)nhvor n er et tall fra 1 til 8; og R er lavere-alkyl. Illustrerende og spesifikke forbindelser som er beskrevet i nevnte patent er 4-[4-(2-kloro-4-metoksyfenoksy)butyl]-3,5-dietylisoksazole, 4 — [7 —(2-kloro-4-metoksyfenoks)heptyl]3,5-dietylisoksazole,
og 4-[6-(2-kloro-4-metoksyfenoksy)heksyl]-3,5-dietylisoksa-zole .
Foreliggende oppfinnelse angår forbindelser med følgende
formel:
Hvor:
R er alkyl med fra 1 til 3 karbonatomer;
X er 0 eller CH2;
n er et tall fra 4 til 8; og
Ar er fenyl eller fenyl substituert med en eller to substituenter valgt fra gruppen bestående av halogen, lavere-alkyl, lavere-alkoksy,.nitro, cyano, karboksy, lavere-alkoksykarbonyl, lavere-alkanoyl,1.oksimino-lavere-alkyl, hydrazinokarbonyl, karbamyl eller N,N-di-lavere-alkylkarbamylgrupper.
Sammensetninger for å bekjempe virus innbefatter ifølge foreliggende oppfinnelse en antiviral effektiv mengde av en forbindelse med ovennevnte formler I eller II i blanding med et egnet fortynningsmiddel eller bærestoff.
En forbindelse med formel I eller II som angitt ovenfor kan fremstilles ved at man:
a) reagerer et alkalimetall derivat av et 3-R-5-metylisoksazol med en forbindelse med formelen
hvor Hal er jod eller brom, og Ar' er fenyl eller fenyl substituert med en eller to substituenter bestående av halogen,lavere-alkyl, lavere-alkoksy, nitro eller cyano; eller b) ved at man reagerer en forbindelse med formelen
hvor Hal er brom eller jod, med et alkalimetallsalt av en forbindelse med formelen
hvor Ar' har samme betydning som angitt ovenfor.
En kan bekjempe virus ved at nevnte virus kontaktes en antiviral effektiv mengde av minst en forbindelse med formelen I eller II.
Når fenylgrupper i forbindelse med formlene I eller II er substituert med lavere-alkyl, lavere-alkoksy, lavere-alkoksykarbonyl, lavere-alkanoyl eller di-lavere-alky1-karbamyl, så har de nevnte lavere-alkylgruppene fortrinnsvis fra 1 til 4 karbonatomer, og gruppene kan være rette eller grenete,
og når halogensubstitueneter er tilstede så kan de være valgt fra grupper bestående av de fire mest kjente halogener, nemlig fluor, klor,brom eller jod.
Fremgangsmåten for fremstillingen av forbindelsen med formel I innbefatter at man alkylerer et 3-R-5-metyl-isoksazol med et aryl-alifatisk halogenid, Hal-(CH^)n~X-Ar', noe som van-ligvis utføres i nærvær av en sterk base under i alt vesent-lige vannfrie betingelser. Reaksjonen skjer glatt i et inert oppløsningsmiddel ved temperaturer under romtempera-turer. En foretrukken temperatur ligger mellom -70° og -30°, mens høyere temperaturer gir fargede produkter og senker utbyttet. Den sterke basen kan være enhver reagens som danner et alkalimetallderivat av nevnte 3-R-5-metylisoksazol, og som fremmer C-alkyleringen ved å fjerne hydrogen halogenid og man kan der bruke reagenser som alkali metall alkoksyder, alkalmetallamider, alkalimetall hydrider eller alkali metall hydrokarbonforbindelser så som alkyllithium. Foretrukne reagenser er N-butyllithium og lithium diisopropylamid.
Den forannevnte fremgangsmåte er effektiv for å fremstille forbindelser med formel I hvor Ar er fenyl eller fenyl substituert med halogen, lavere-alkyl, lavere-alkoksy eller cyano. Forbindelser hvor Ar er substituert med karboksy, lavere-alkoksykarbonyl, lavere-alkanoyl, hydrazinokarbonyl eller karbamyl kan ikke effektiv fremstilles direkte ved nevnte primære prosess, enten fordi reaksjonen ikke finner sted eller fordi at man har konkurrerende sidereaksjoner.
Et unntak er en forbindelse hvor Ar er substituert med tertiært butyloksykarbonyl, som'kan fremstilles i lavt utbytte ved nevnte primære prosess. Forbindelser hvor Ar er substituert med karboksy, lavere-alkoksykarbonyl, lavere-alkanoyl, 1-oksimino-lavere-alkyl, hydrazinokarbonyl, karbamyl eller N,N-di-lavere-alkylkarbamyl kan istedet for fremstilles fra de respektive forbindelser hvor Ar er substituert med cyano, på følgende måte: Syrehydrolyse av cyanoforbindelsene gir de tilsvarende kar-boksyforbindelser som så kan forrestres på vanlig måte, noe som gir lavere-alkoksykarbonyl substituerte forbindelser. Mild alkalisk hydrolyse av cyanoforbindelsene gir de tilsvarende amider hvor cyanogruppen er erstattet med karbamyl.
Den N,N-di-lavere-alkylkarbamylgruppen dannes ved at man reagerer syrekloridet av en karboksysubstituert forbindelse med et di-lavere-alkylamin.
Forbindelser med formel I hvor Ar er substituert med lavere-alkanoyl kan fremstilles ved at man reagerer de tilsvarende cyanoforbindelser med et lavere-alkylmagne-sium halgenid i en vanlig Grignard reaksjon. Oksimdannelse med hydroksylamin gir 1-oksimino-lavere-alkylforbindelser.
Hydrazinokarbonylgruppen dannes ved at man reagerer den tilsvarende alkoksykarbanylforbindelse med hydrazin i en vanlig amideringsreaksjon.
De intermediære aryl-alifatisk halogenider, d.v.s. Hal-(CH^)n-X-Ar<1>, er kjente grupper av forbindelser. Mellom produktene /hvor X er 0 fremstilles ved at man reagerer et diha lgenid '■ Hal-/CH2)"Hal, med et alkali metall salt av fenol, HOAr<1>, slik dette er beskrevet i US-Patent 4031246. Mellomproduktene hvor X er CH2kan fremstilles ved fremgangsmåter som er analoge til det som er vist i US-Patent 4093726, idet man går ut fra et passende aldehyd Ar'CHO
og et metylsyklopropylketon, hvoretter man følger reaksjons-skjema A i dette patent.
Forbindelser med formel I hvor X = 0 kan også fremstilles ved at man reagerer et 3-R-5-halogenalkylisoksazol med formelen III med et alkalimetallsalt av fenol, HOAr'. Reaksjonen utføres ved å oppvarme det substituerte isoksazol og fenol med en alkalimetallbase så som kaliumkarbonat i et inert oppløsningsmiddel. Mellomproduktet med formel III kan så igjen fremstilles ved at man reagerer et alkalimetall derivat av et 3-R-5-metylisoksazol med et dihalgenid, Hal-(CH_) -Hal.
z n
Forbindelser med formel II kan på lignende måte fremstilles ved at man reagerer et 5-R-3-halogenalkylisoksazol med formel IV med et alkal metall salt av en fenol, HOAr<1>. Forbindelser med formel IV kan så igjen fremstilles ved en reaksjonssekvens som innbefatter vanlige kjente sidekjede homologasjons reaksjoner, idet man går ut fra en 5-R-isoksazol-3-karboksylsyre. Dette er illustrert ved de fremgangsmåter som er beskrevet i det etterfølgende eksempel 40.
Strukturen på forbindelser ifølge foreliggende oppfinnelse ble etablert ved syntese, ved elementæranalyse, og ved be-stemmelser ved hjelp av infrarøde og kjernemagnetiske reso-nans spektra.
Forbindelser med formlene I og II kan brukes som antivirale midler eller som mellomprodukter for andre forbindelser med formlene I og II som har antiviral aktivitet.
En in vitro prøving av forbindelser ifølge foreliggende oppfinnelse mot rinovirus viste at i hemmet virusvekst ved minimumkonsentrasjoner (MIC) som varierte fra ca. 0,04 til ca. 25 mikrogram pr. mililiter. MIC-verdiene ble bestemt ved vanlige kjente standard seriefortynningsprøver. En vidt-gående prøving ved hjelp av en foretrukken forbindelse, d.v.s. 5-[7-(2-klor-4-metoksyfehoksy)heptyl]-3-metylisoksazol, viste en in vitro aktivitet mot en rekke forskjellige pikornavirus og enterovirus. I disse grupper av organismer i våre tallrike raser av rinovirus og poliovirus, så vel som en in vivo aktivitet mot poliovirus infeksjoner hos mus.
Antivirale preparater opparbeides ved at man fremstiller
en fortynnet oppløsning eller suspensjon i et farmasøytisk akseptabelt, vandig, organisk eller vandig-organisk medium for parenteral tilførsel ved intravenøs eller intramusku-lær injeksjon, eller for anvendelse i nese eller øyne, eller kan opparbeides i form av tabletter eller kapsler ved hjelp av vanlige kjente fortynningsmidler eller bære-stoffer for oral anvendelse.
De følgende eksempler illustrerer oppfinnelsen.
Eksempel 1
5-[ 7-( 2- Klor- 4- metoksyfenoksy) heptylJ- 3- metylisoksazol
(I; R er CH0, n er 7, X er 0, Ar er 2-Cl-4-CH^OC,H_).
j J 6 3
En blanding av 2,91 g (0,03 mol) av 3,5-dimetylisoksazol
i 70 ml tørr tetrahydrofuran avkjølt til -70°C ble tilsatt 18.8 ml (0,03 mol) n-butyllithium (1.55 molar i heksan)
og 9,6 g (0,03 mol) 6-(2-klor-4-metoksyfenoksy)-heksyl bromid i 3 ml tetrahydrofuran. Ytterligere 10 ml tatrahyd-rofuran ble tilsatt og reaksjonsblandingen ble rørt i -65°
i en time. Reaksjonsblandingen ble også hensatt for oppvarming til romtemperatur, holdt der i to døgn og så konsen-
trert i vakuum til 22 gram av en orange olje. Sistnevnte'ble delt mellom 80 ml 5% ammonium klorid oppløsning og 100 ml eter. Det vandige laget ble ekstrahert to ganger med 80 ml eter, og de samlede eterlag ble tørket over vannfylt magnesiumsulfat og konsentrert in vakuum.Residimet ble oppløst i 100 ml absolutt eter og kromatografert på en kolonne inneholdende 30 0 g aluminumoksyd. Kolonnen ble eluert med heksan (Skellysolve B) inneholdende økende mengder med eter. Elueringsdeler som inneholdt 20-40%
eter ga 6,0 g av det ønskede produkt, d.v.s. 5-[7-(2-klor-4- metoksyfenoksy)heptyl]-3-metylisoksazol, m.p. 45-46°C.
Mellomproduktet 6-(2-klor-4-metoksyfenoksy)-heksyl bromid ble fremstilt fra kaliumsaltet av 2-klor-4-metoksyfenol og 1,6-dibromheksan som angitt i eksempel 2 i US-Patent 4031246.
Eksempel 2
5- [. 7- ( 2- klor- 4- metoksyfenoksy) heptyl] - 3- metylisoksazol.
Lithium tråd (3,5g, 0,5 mol) ble vasket fri for olje i heksan og så skåret opp i stykker på ca. 5 mm lengde som ble lagret under tetrahydrofuran i påvente av en tilsetning til reaksjonskaret. Reaksjonen ble utført i en 1 liters kolbe utstyrt med et nitrogen tilførselsrør, et termometer og en trykkjevningstilsetningstrakt. 125 ml tørr tetrahydrofuran ble tilsatt kolben, nitrogen ble tilført og lithi-umtråd ble så tilsatt. 77 ml diisopropylamin 0,55 mol ble tilsatt på en gang, og man opprettholdt en indre temperatur på 20-25°C mens man dråpevis i løpet av to timer tilsatte 40 ml, styren 0,35 mol. Etter at tilsetningen var fullstendig, ble blandingen rørt ved romstemperatur inntil alt lithium var blitt oppbrukt (ca. 2 timer)
Reaksjonsblandingen inneholdende lithium diisopropylamid ble avkjølt i et tørris-isopropanolbad i -55°C og holdt på -55 +_ 5° under tilsetning av 50 g (0,5 mol) av 3,5-dimetylisoksazol i løpet av et kvarter, hvoretter blandingen ble rørt i en time. Ytterligere 125 ml tørr tetrahydrofuran ble langsomt tilsatt for å hindre en økning av temperaturen. Mens temperaturen ble holdt på -55+5°C tilsatte man 166 g (0,5.mol) 1-(6-bromheksyloksy)-2-klor-4-metoksybenzen (omkrystallisert fra metanol). Reaksjonen var relativt eksotermisk og man brukte ca. 45 minutter for å tilsette hele reagensen for ikke å la temperaturen stige over -30°C. Deretter ble blandingen rørt over natten ved romtemperatur. Den ble så konsentrert i vakuum til en ravfarvet olje som ble oppløst i 700 ml 5% vandig ammonium klorid og 750 ml etyleter. Det organiske laget ble utskilt, men det vandige lag ble ekstrahert to ganger med eter (300 ml, 200 ml). De samlede organiske oppløsninger ble vasket ved 400 ml vann, så med 300 ml saltoppløsning og deretter tørket over vannfritt magnesium sulfat.
Etter filtrering for å fjerne tørkemiddelet ble filtratet konsentrert i et roterende fordampningsapparat til en lyst ravfarvet olje som veide 190 g og som utkrystalliserte seg ved henstand. Det krystallinske produkt ble oppløst i 380
ml etyleter og fortynnet med 380 ml heksan. Oppløsningen ble avkjølt, og det faste stoff som utkrystalliserte seg ble frafiltrert, hvoretter filterkaken ble vasket med 200
ml 1:1 eter-heksan. Det lufttørkede produkt veide 101,6 g (60% av det teoretiske). Moderluten ble igjen konsentrert, hvorved man fikk 82 g olje. Denne ble oppløst i 125 ml etyleter, fortynnet med 165 ml heksan og man fikk et nytt utbytte som veide 28,3 g (16,8% av det teoretiske). 129,9 g av det således fremstilte 5-[7-(2-klor-4-metoksyfenoksy) heptyl]-3--iaetylisoksazolhadde et smeltepunkt fra 45 - 46°C etter tørking i et vakuum kammer ved romtemperatur, og produktet var identisk med forbindelsen fra eksempel 1.
Ytterligere 20% produkt kan oppnås fra moderlutene ved å la det rensede residum absorberes på en kake av silisiumdioksyd
( Bakers reagens inneholdende 13% kalsium sulfat hemihydrat)
som holdes på et sugefilter, hvoretter man eluerer filterkaken først med heksan og så med heksaneter 5:1. Heksanene inneholder utgangsforbindelsen (brom-eter) mens heksan-eter blandingen inneholdt det endelige produkt.
In vitro undersøkelser viste at 5-[7-(2-klor-4-metoksyfenoksy )heptyl]-3-metylisoksazol var aktiv (MIC = 0,01 til 5,8 ug/ml) mot 24 av 27 menneske-rinovirus serotyper (seks av syv mest vanlige serotyper). Forbindelsen var også aktiv mot andre pikornaviruser og enteroviruser, og man fant MIC verdier på 0,15, 0,04, 0,15 og 0,08 ug/ml for Echo-9,Echo-11, polio-2 og polio-3 henholdsvis.
5-[7-(2-klor-4-metoksyfenoksy)heptyl]-3-metyl-isoksazol var også aktiv in vivo. Mus ble infisert intrasebralt med en lethal dose av poliovirus og ble oralt over 14 døgn tilført maisolje uten noen aktiv ingrediens eller prøve-forbindelsen oppløst i masiolje. Resultatene viste at nevnte forbindelse hadde en minimalt hemmende dose på 31 mg pr kg b.i.d.. Parenteral tilførsel av forbindelsen hindret død i mus infisert med doser av poliovirus på opp-til 200 LDcn.
Man fant at 5-[7-(2-klor-4-metoksyfenoksy)heptyl]-3-metylisoksazol var minst 15 ganger så aktiv in vitro mot rinovirus type 2 som de tilsvarende 2-klor-4-metoksyfenoksy forbindelsene fra US-Patent 4268678.
De følgende forbindelser som er angitt i eksemplene 3-13
ble fremstilt ved fremgangsmåter som er analoge til det som er angitt i eksempel 1.
Eksempel 3
5-[ 6-( 2- klor- 4- metoksyfenoksy) heksyl]- 3- metylisoksazol (I; R er CH-., n er 6, X er 0, Ar er 2-Cl-4-CH_,OC,H.,) ,
-jib5
farveløs klar væske, i 53% utbytte fra 3,5-dimetylisoksazol og 5-(2-klor-4-metoksyfenoksy)pentyl bromid;MIC vs. rinovirus type 2 in vitro = 0,8 pg/ml.
Mellomproduktet 5-(2-klor-4-metoksyfenoksy)pentyl bromid ble fremstilt fra kalsiumsaltet av 2-klor-4-metoksyfenol og 1,5-dibrompentan.-
Eksempel 4
5-[ 5-( 2- klor- 4- metoksyfenoksy) pentyl]- 3- metylisoksazol (I; R er CE^, n er 5, X er 0, Ar er 2-Cl-4-CH3OC6H3), smeltepunkt 38°C., i 65% utbytte fra 3,5-dimetylisoksazol og 4-(2-klor-4-metoksyfenoksy)butyl bromid;MIC vs. rinovirus type 2 in vitro =0,4 pg/ml.
Mellomproduktet 4-(2-klor-4-metoksyfenoksy)butyl bromid
ble fremstilt fra kaliumsaltet av 2-klor-4-metoksyfenol og 1,4-dibrombutan
Eksempel 5
5-[ 7-( 4- cyanofenoksy) heptyl]- 3- metylisoksazol
(I; R er CH-. , n er 7, X er 0, Ar er 4-NCC,H.), med smelte-
J O 4
punkt 56 C, fra 3,5-dimetylisoksazol og 6-(4-cyanofenoksy) heksyl bromid; inaktiv vs. rinovirus type 2 in vitro under toksisk nivåer.
Mellomproduktet 6-(4-cyanofenoksy)heksyl bromid ble fremstilt fra kaliumsaltet av 4-cyanofenol og 1,6-dibromheksan.
Eksempel 6
5- [ 6 - ( 4- cyanof enoksy) heksyl-] - 3- metylisoksazol
(I; R er CH_,, n er 6, X er 0, Ar er 4-NCC,H.) med smelte-
J O 4
punkt 54°C., hvitt til blekt gult faststoff i 49% utbytte fra 3,5-dimetylisoksazol og 5-(4-cyanofenoksy)pentyl bromid;
MIC vs. rinovirus type 2 in vitro = 3.1 ug/ml.
Mellomproduktet 5-(4-cyanofenoksy)pentyl bromid ble fremstilt fra kaliumsaltet 4-cyanofenol og 1,5-dibrompentan.
Eksempel 7
5-[ 5-( 4- cyanofenoksy) pentyl]- 3- metylisoksazol (I; R er CH3, n er 5, X er 0, Ar er 4-NCC6H4), smeltepunkt 60-61°C.,i 43% utbytte fra 3,5-dimetylisoksazol og 4-(4-: cyanofenoksy(butyl bromid, inaktiv vs.rinovirus type 2
in vitro under toksiske nivåer.
Mellomproduktet 4-(4-cyanofenokys)butyl bromid ble fremstilt fra kaliumsaltet av 4-cyanofenol og 1,4-dibrombutan.
Eksempel 8
5-[ 7-( 4- tertiary- butyloksykarbonylfenoksy) heptyl]- 3- metylisoksazol
(I; R er CH3, n er 5, X er 0, Ar er 4-CH3)3"COOCC6H4), med smeltepunkt 76°C., i 23% utbytte fra 3,5-dimetylisoksazol og 6-(4-tertiary-butyloksykarbonylfenoksy)heksyl bromid; MIC vs. rinovirus type 2 in vitro = 6,2 pg/ml
Mellomproduktet 6-(4-tertiary-butyloksykarbonyl-fenoksy) heksyl bromid ble fremstilt fra kaliumsaltet av 4-(tertiary-butyloksykarbony1)fenol og 1,6-dibromheksan.
Eksempel 9
5- [ 7-( 3- cyanofenoksy) heptyl]- 3- metylisoksazol (I; R er CH3, n er 7, X er 0, Ar er 3-NCC6H4), med smeltepunkt 45°C, i 24% utbytte fra 3,5-dimetylisoksazol og 6- (3-cyanofenoksy(heksyl bromid.
Mellomproduktet 6-(3-cyanofenoksy)heksyl bromid ble fremstilt fra kaliumsaltet av 3-cyanofenol og 1,6-dibromheksan.
Eksempel 10
5-[ 8-( 4- cyanofenoksy) oktyl]- 3- metylisoksazol (I; R er CH3, n er 8, X er 0, Ar er 4-NCC6H4), blekt gult pulver, smeltepunkt 60°C, i 30% utbytte fra 3,5-dimetylisoksazol og 7-(4-cyanofenoksy)heptyl bromid; inaktive vs. rinovirus type 2 in vitro under toksiske nivåer.
Mellomproduktet 7-(4-cyanofenoksy)heptyl bromid ble fremstilt fra kaliumsaltet av 4-cyanofenol og 1,7-dibromheptan.
Eksempel 11
3- Metyl- 5-[ 7-( 4- isopropoksyfenoksy) heptyl] isoksazol
(I; R er CH_., n er 7, X er 0, Ar er 4-(CH~)„CH0C,H.), lyst oi Ao 4
brunt faststoff, smeltepunkt 38°C, i 30% utbytte fra 3,5-dimetylisoksazol og 6-(4-isopropoksyfenoksy)heksyl bromid; MIC vs. rinovirus type 2 in vitro = 0,65 ug/ml.
Mellomproduktet 6-(4-isopropoksyfenoksy)heksyl bromid ble fremstilt fra kaliumsaltet av 4-isopropoksyfenol og 1,6-dibromheksan .
Eksempel 12
3- Metyl- 5-[ 7-( 4- isopropylfenoksy) heptyl] isoksazol
(I; R er CH3, n er 7, X er 0, Ar er 4-(CH3)2CHCgH4) viskøs gul væske i 70% utbytte fra 3,5-dimetylisoksazol og 6-(4-isopropylfenoksy)heksyl bromid; MIC vs. rinovirus type 2 in vitro = 0,98 ug/ml.
Mellomproduktet 6-(4-isopropylfenoksy)heksyl bromid ble fremstilt fra kaliumsaltet av 4-isopropylfenol og 1,6-dibromheksan .
Eksempel 13
5-[ 4-( 4- cyanofenoksy) butyl]- 3- metylisoksazol
(I; R er CH_, n er 4, X er 0, Ar er 4-NCC,H.), farveløs
j o 4
væske, fra 3,5-dimetylisoksazol og 3-(4-cyanofenoksy)propyl bromid.
Mellomproduktet 3-(4-cyanofenoksy)propyl bromid fremstilt
fra kaliumsaltet av 4-cyanofenol og 1,3-dibrompropan.
Eksempel 14
3- metyl- 5-[ 7-( 4- klorfenoksy) heptyl] isoksazol
•<C>I; R er CH3, n er 7, X er 0, Ar er 4-ClC6H4)farveløst faststoff, smeltepunkt 81°C, fra 3,5-dimetylisoksazol og 6-(4-klorfenoksy)-heksyl bromid; MIC vs. rinovirus type 2 in vitro = 1,5 ug/ml. og vs. polis-2-virus =0,4 ug/ml.
Mellomproduktet 6-(4-klorfenoksy)heksyl bromid er fremstilt fra kaliumsaltet av 4-klorfenol og 1,6-dibromheksan.
Eksempel 15
5-[ 7-( 2- klor- 4- metylfenoksy) heptyl]- 3- metylisoksazol (I; R er CH3, n er 7, X er 0, Ar er 2-Cl-4-CH3C6H3), ravfarvet olje fra 3,5-dimetylisoksazol og 6-(2-klor-4-metyl)-heksyl bromid, MIC vs. rinovirus type 2 in vitro = 1,2 ug/ml, og vs. poli-2-virus = 0,82 ug/ml.
Mellomproduktet 6-(2-klor-4-métyl)heksyl bromid er fremstilt fra kaliumsaltet fra 2-klor-4-metyl-fenol og 1,6 dibromheksan.
Ved fremgangsmåter som er helt analoge til de som er beskrevet ovenfor, kan man også fremstille de følgende forbindelser: 5-[ 7-( 2- klor- 4- metoksyfenyl) heptyl]- 3- metyl- isoksazol (I; R er CH3, n er 6, X er CH2 , Ar er 2-Cl-4-CH3OC6H3),fra 3,5-dimetylisoksazol og 6-(2-klor-4-metoksyfenyl)heksyl iodid (som så igjen kan fremstilles fra cyklopropyl metyl keton og 2-klor-4-metoksybenzaldehyd ved hjelp av den fremgangsmåte, som er beskrevet i US-Patent 40 9 37 36) .
5-( 7- fenoksyheptyl)- 3- metylisoksazol
(I; R er CH3,n er 7, X er 0, Ar er C6H5), fra 3,5-dimetylisoksazol og 6-fenoksyheksyl bromid.
5-[ 7-( 2- klor- 4- metoksyfenoksy) heptyl]- 3- etyl- isoksazol (I; R er CH2CH3, n er 7, X er 0, Ar er 2-Cl-4-CH3OC6H3), fra 3-etyl-5-metylisoksazol og 6-(2-klor-4-metoksyfenoksy) heksyl bromid.
5-[ 7-( 2- klor- 4- metoksyfenokse) heptyl]- 3- propyl- isoksazol (I; R er CH2CH2CH3, n er 7, X er 0, Ar er 2-Cl-4-CH3OC6H3), fra 3-propyl-5-metylisoksazol og 6-(2-klor-4-metoksyfenoksy) heksyl bromid.
5-[ 8-( 2- klor- 4- metoksyfenoksy) oktyl]- 3- metyl- isoksazol
(I; R er CH3, n er 8, C er 0, Ar er 2-Cl-4-CH3OC6H3), fra 3,5-dimetylisoksazol og 7-(2-klor-4-metoksyfenoksy)heptyl bromid.
Eksempel 16
5-[ 7-( 4- karboksefenoksy) heptyl]- 3- metylisoksazol
(I; R er CH3, n er 7, X er 0, Ar er 4-HOOCC6H4).
En blanding av 3,0 g (o.ol mol) av 5-[7-(4-cyano-fenoksy) heptyl]-3-metylisoksazol (eksempel 5), 20 ml av 20% vandig saltsyre og 20 ml iseddik ble kokt under tilbakeløp i 19 timer. Reaksjonsblandingen ble avkjølt, 20 ml vann tilsatt og det faste produkt frafiltrert, noe som ga 3.0 g av 5-[7-(4-karboksyfenoksy)heptyl]-3-metylisoksazol som et farveløst faststoff, smeltepunkt 129-130°C, MIC vs. rinovirus type 2 in vitro = 10 pg/ml.
De forbindelser som er angitt i eksempelene 17-21 ble fremstil ved fremgangsmåter som er analoge til de fremgangsmåter som er beskrevet i eksempel 16:
Eksempel 17
5-[ 5-( 4- karboksyfenoksy) pentyl]- 3- metylisoksazol (I; R er CH_. , n er 5, X er 0, Ar er 4-H00CC,H.) , med smelte-
J b 4
punkt 151 C, i 78% utbytte fra forbindelsen fra eksempel 7, MIC vs. rinovirus type 2 in vitro = 12,5 pg/ml.
Eksempel 18
5-[ 6-( 4- karboksyfenoksy) heksyl]- 3- metylisoksazol
(I; R er CH3, n er 6, X er 0, Ar er 4-HOOCC6H4), med smeltepunkt 153-4°C, i 75% utbytte fra forbindelsen fra eksempel 6.
Eksempel 19
5-[ 7-( 3- Karboksyfenoksy) heksyl]- 3- metylisoksazol
(I; R er CH3, n er 7, X er 0, Ar er 3-HOOCC6H4), smeltepunkt 95-96°C, i 80% utbytte fra forbindelsen fra eksempel 9, inaktive vs. rinovirus type 2 in vitro under toksiske nivåer .
Eksempel 20
5-[ 8-( 4- karboksyfenoksy) oktyl]- 3- metylisoksazol
(I; R er CH3, n er 8, X er 0, Ar er 4-HOOCC6H4), smeltepunkt 115-116°C, i 80% utbytte fra forbindelsen fra eksempel 10, inaktive vs. rinovirus type 2 in vitro under toksiske nivåer.
Eksempel 21
5-[ 4-( 4- karboksyfenoksy) butyl]- 3- metylisoksazol
(I; R er CH3, n er 4, X er 0, Ar er 4-HOOCCgH4),
smeltepunkt 147-148°C, i 75% utbytte fra forbindelsen frå eksempel 13.
Eksempel 22
5-[ 7-( 4- etoksykarbonylfenoksy) heptyl]- 3- metylisoksazol (I; R er CH-,, n er 7, X er 0, Ar er 4-Et00CC,H.).
jb 4
Hydrogenklorid gass ble boblet gjennom en oppløsning av 5,0 g (o,ol mol) av 5-L7-(4-cyanofenoksy)heptyl]-3-metyl-isoksazol (eksempel 5) i 185 ml absolutt etanol og 0,8 ml vann, og blandingen ble kokt under tilbakeløp i 2 4 timer. Etter fordampning i vakuum fikk man 7,0 g av fast residum som ble behandlet med eter og deretter omkrystallisert fra etanol. Det faste produkt på 1,5 g, smeltepunkt 151°C, viste seg
å være det tilsvarende amid (se eksempel 34). Moderlutene fra omkrystalliseringen ble konsentrert for å fjerne opp-løsningsmiddelet, og residimet ble omkrystallisert fra etanol med pentan, noe som ga 1,9 g av 5-[7-(4-etoksykarbonylfenoksy ) heptyl ] -3-mety lisoksazol , smeltepunkt 60-61°c., MIC vs.rinovirus type 2 in vitro = 0,025 ug/ml.
Eksempel 2 3
5-[ 5-( 4- etoksykarbonylfenoksy) pentyl]- 3- metylisoksazol (I; R er CH-, n er 5, X er 0, Ar er 4-Et00CC,H.) .
J b 4
En blanding av 4,0 g (0,0138 mol) av 5-[5-(4-karboksyfenoksy) pentyl]-3-metylisoksazol (eksempel 17), 40 ml av absolutt etanol og 0,8 ml svovelsyre ble kokt under tilbakeløp i seks timer. Oppløsningsmiddelet ble fjernet i vakuum, og residimet gjort basisk med en fortynnet ammonium hydroksyd oppløsning. Sistnevnte blanding ble ekstrahert med eter,
og eterekstrakten ble tørket over vannfritt magnesiumsulfat og konsentrert i vakuum. Residimet ble oppløst i 30 ml absolutt etanol, og oppløsningen ble fordampet til halvt volum og så fortynnet med 10 ml pentan. Ved avkjøling fikk
man utskilt 2,o g 5-[5-(4-etoksykarbonylfenoksy)pentyl]-3-metylisoksazol, smeltepunkt 50-51°C, MIC vs rinovirus type 2 in vitro = 0,015 ug/ml.
De forbindelser som er angitt i eksemplene 24-30 ble fremstilt ved fremgangsmåter som er analoge til den fremgangsmåte, som er beskrevet i eksempel 23.
Eksempel 24
5-[ 6-( 4- Etoksykarbonylfenoksy) heksyl]- metylisoksazol (I; R er CE^, n er 6, X er 0, Ar er EtOOCC6H4),smeltepunkt 51°C., i 90% utbytte fra 5- [6-(4-karboksyfenoksy)heksyl]-3-metylisoksazol (eksempel 18); MIC vs. rinovirus type 2
in vitro = 0,025 ug/ml.
Eksempel 2 5
5-[ 8-( 4- etoksykarbonylfenoksy) okty1]- 3- metylisoksazol (I ; R er CH3, n er 8, X er 0, Ar er 4-EtOOCC6H4), smeltepunkt 49°C, i 80% utbytte fra 5-[8-(4-karboksyfenoksy)oktyl]-3-metylisoksazol (eksempel 20), MIC vs. rinovirus type 2
in vitro = 0,05 pg/ml.
Eksempel 26
5-[ 7-( 3- etoksykarbonylfenoksy) heptyl]- 3- metylisoksazol
(I; R er CH3, n er 7, X er 0, Ar er 3-EtOOCCgH4), ravfarvet væske, smeltepunkt 16-18°C, fra 5-[7- (3-karboksyfenoksy) heptyl ]-3-metylisoksazol (eksempel 19), MIC vs. rinovirus type 2 in vitro = 1,6 pg/ml.
Eksempel 2 7
5-[ 7-( 4- isopropyloksykarbonylfenoksy) heptyl]- 3- metylisoksazol (I; R er CH3, n er 7, X er 0, Ar er 4-(CH3)2CHOOCC6H4), smeltepunkt 45-46 C, fra 5-[7-(4-karboksyfenoksy)heptyl]-3-metylisoksazol (eksempel 16) og isopropyl alkohol, MIC
vs. rinovirus type 2 in vitro = 0,2 3 ug/ml.
Eksempel 28
5-[ 7-( 4- propyloksykarbonylfenoksy) heptyl]- 3- metylisoksazol (I; R er CH-., n er 7, X er 0, Ar er 4-CH-. (CH_) _00CC,H,) ,
j J z z fa 4 smeltepunkt 54 C, fra 5-[ 7-(4-karboksyf enoksy) heptyl]-3-metylisoksazol (eksempel 16) og n-propyl alkohol, MIC vs. rinovirus type 2 in vitro = 0,07 ug/ml.
Eksempel 2 9
5-[ 7-( 4- metoksykarbonylfenoksy) heptyl]- 3- metylisoksazol (I; R er CH3, n er 7, X er 0, Ar er 4-CH3OOCC6H4) smeltepunkt 60°C. i 95% utbytte fra 5-[7-(4-karboksyfenoksy)
heptyl ]-3-metylisoksazol (eksempel 16) og metanol, MIC vs. rinovirus type 2 in vitro = 3 ug(ml.
Eksempel 30
5-[ 4-( 4- etoksykarbonylfenoksy) butyl]- 3- metylisoksazol
(I, R er CH3, n er 4, X er 0, Ar er 4-C2H5OOCC6H4), smeltepunkt 61°C, i 90% utbytte fra 5-[ 4-(4-karboksyf enoksy) butyl ]-3-metylisoksazol (eksempel 21), MIC vs. rinovirus type 2
in vitro = 3,1 ug/ml.
Eksempel 31
5-[ 7-( 4- acetylfenoksy) heptyl]- 3- metylisoksazol
(I; R er CH-, n er 7, X er 0, Ar er 4-CH-.C0CirH.) .
■i 36 4
En nylig fremstilt oppløsning av metylmagnesium iodid (fra 1,092 g av magnesium og 3 ,325 ml av metyl iodid i. 15 ml eter) ble dråpevis tilsatt en oppløsning av 8,46 g av 5-[7-(4-cyanofenoksy)heptyl]-3-metylisoksazol (eksempel 5) i 12 ml benzen. Etter at tilsetningen var ferdig, ble blandingen kokt under tilbakeløp i tre timer. Man tilsatte så 60 ml av en mettet ammonium klorid oppløsning. Vannlaget ble hellet av, og residimet behandlet med 50 ml fortynnet saltsyre. Blandingen ble rørt inntil man fikk en fullstendig oppløsning. Det vandige laget ble utskilt og kokt under tilbakeløp i
en time. Det utskilte produkt ble frafiltrert, tørket og omkrystallisert fra etanol til 5,23 g av 5-[7-(4-acetylfenoksy)heptyl]-3-metylisoksazol, gult pulver, smeltepunkt 69-71°C, MIC vs. rinovirus type 2 in vitro = 1,6 pg/ml.
Eksempel 32
5-[ 7-( 4- propionylfenoksy) heptyl]- 3- metylisoksazol (I; R er CH3, n er 7, X er 0, Ar er 4-CH3CH2COC6H4) ble fremstilt fra 8,9 g av 5-[7-(4-cyanofenoksy)heptyl]-3-metylisoksazol (eksempel 5) og etylmagnesiumbromid (fra 1,45 g magnesium og 7.08 g av etyl bromid)ved hjelp av fremgangsmåten fra eksempel 31. Man fikk 5,7 g produkt med smeltepunkt på 61°C. som ble omkrystallisert fra heksan;
MIC vs. rinovirus type 2 in vitro = 1,7 pg/ml.
Eksempel 33
5-[ 7-( 4- hydrasinkarbonylfenoksy) heptyl]- 3- metylisoksazol
(I; R er CH-., n er 7, X er 0, Ar er 4-H„NNHC0C,H.)
-52. 6 4
En blanding av 3,0 g (0,086 mol) av 5-[7-(4-etoksykarbonylfenoksy ) heptyl ] -3-metylisoksazol (eksempel 22) og 10 ml hydrasin hydrat ble kokt ved tilbakeløp i seks timer. Reaksjonsblandingen ble avkjølet til 0°C. hvorved man fikk utskilt et fast produkt. Dette ble frafiltrert, vasket og tørket i vakuum til 2,6 g 5-[7-(4-hydrasinkarbonylfenoksy) heptyl]-3-metylisoksazol, med smeltepunkt 121-122°C, MIC
vs. rinovirus type 2 in vitro = 0,64 pg/ml.
Eksempel 34
5-[ 7-( 4- karbamylfenoksy) heptyl]- 3- metylisoksazol
(I; R er CH3, n er 7, X er 0, Ar er 4-H2NCOC6H4).
En blanding av 4,47 g (0.015 mol) av 5-[7-(4-cyanofenoksy) heptyl]-3-metylisoksazol (eksempel 5), 8 ml hydrogen pære-oksyd, 8 ml av 95% etanol og 0,6 ml 6Nnatriumhydroksyd ble rørt i 10 minutter. Man tilsatte så 10 ml 95% etanol, og reaksjonsblandingen ble oppvarmet til 40-50°C. i 4,5 time, og så holdt på romtemperatur over natten og behandlet med 5% svovelsyre til nøytral pH. Blandingen ble avkjølt og det faste produktet frafiltrert,noe som ga 4,4 g 5-[7-(4-karbamulfenoksy)heptyl]-3-metylisoksazol, smeltepunkt 153-154°C, som ble omkrystallisert fra metanol.
5-[7-(4-karbamylfenoksy)heptyl]-3-metylisoksazol var ikke aktiv mot rinovirus type 2 under toksiske nivåer, men kan brukes som et mellomprodukt for fremstilling av den tilsvarende etoksykarbonylforbindelsen (se eksempel 22) ved videre hydrolyse og forrestring.
Eksempel 35.
a) 5-[ 7-( 4- klorkarbonylfenoksy) heptyl]- 3- metylisoksazol
En oppløsning av 6,34 g 5-[7-(4-karboksyfenoksy)heptyl]-3-metylisoksazol (eksempel 16) i 20 ml tørr benzen ble tilsatt 10,6 g tionyl klorid. Blandingen ble kokt i tilbakeløp i 1,5 time og så konsentrert i vakuum. Residimet ble oppløst i 30 ml toluen og igjen konsentrert i vakuum til 8,0 g av syreklorider som så ble brukt direkte i neste reaksjon uten ytterligere rensning. b) N, N- dimetyl- 4-[ 7-( 3- metyl- 5- isoksazolyd) heptyloksy] benzamid (I; R er CH0, n er 7, X er O, Ar er 4-(CH_)_NCOC, -i 5 2.bH4) .
En oppløsning av 8.0 g 5-[7-(4-klorkarbonylfenoksy)heptyl]
-3-meylisoksazol i 50 ml tørr toluen ble mettet med di-metylamin gass i løpet av en halv time. Reaksjonsblandingen
ble konsentrert i vakuum, og residimet oppløst i eter. Eter-oppløsningen ble kokt, behandlet med petroleter inntil den ble uklar og så avkjølt, noe som ga 6,0 g N,N-dimetyl-4-[7-(3-metyl-5-isoksazolyl) heptyloksy]-benzamid, smeltepunkt 58-59°C., MIC vs. polio-2 virus in vitro = 2,5 ug/ml.
Eksempel 36
5-[ 7-( 4- propionylfenoksy) heptyl]- 3- metylisoksazol oksim
(I; R er CH-., n er 7, X er 0, Ar er 4-CH-.CH.C (=N0H) C^H.) .
En oppløsning av 1,6 g 5-[7-(4-propionylfenoksy)heptyl]-3-metylisoksazol (eksempel 32) i 40 ml etanol ble tilsatt en oppløsning av 368 mg hydroksylamin hydroklorid og 730 mg natrium acetat i 8 ml vann. Reaksjonsblandingen ble kokt under tilbakeløp over natten og så konsentrert i vakuum. Residimet ble omkrystallisert fra vandig etanol, noe som ga 1,0 g 5-[7-(4-propionylfenoksy)heptyl]-3-metylisoksazol oksim som et f arveløst fast stoff, med smeltepunkt 88-89°C, MIC vs. rinovirus type 2 in vitro = 2,6 ug/ml, og vs. polio-2-virus 0,2 ug/ml.
Eksempel 37
a) 5-( 7- bromheptyl)- 3- metylisoksazol (III; R er CH3,n er 7, Hal er Br).
En oppløsning av 5,52 g (0,06 mol) og 3,5-dimetylisoksazol
i 90 ml tetrahydrofuran avkjølt til -70°C. under nitrogen ble i løpet av 10 minutter tilsatt 37,5 ml (0,06mol)butyllithium (1,6 i heksan). Blandingen ble rørt i en halv time ved -70°C. hvoretter man i løpet av 75 minutter tilsatte 1.45 g (0,06 mol) 1,6-dibromheks an i 30 ml tetrahyrdofuran. Reaksjonsblandingen ble rørt ved -70°C i en time, oppvarmet til romtemperatur og lagret i et kjøleskap i tre døgn. Konsentrasjonen av blandingen i vakuum ga en orange olje.
Denne ble slått sammen med råproduktet fra et annet forsøk
(0,12 mol) og det hele ble behandlet med 350 ml metylen diklorid, 200 ml 5% ammonium klordi oppløsning og 40 ml fortynnet saltsyre. Det organiske lageret ble utskilt,
tørket over vannfritt magnesium sulfat og konsentrert i vakuum til 32.2 g av en orange olje. Behandling av sistnev-
nte med heksan ga 11,5 g av et fast stoff smeltepunkt 82°C, som viste seg å være 1,8-oktametylen-5,5'-bis(3-metylisoksazol) . Moderlutene fra sistnevnte utskillelse ble konsentrert
og destillert ved 90-100°C. (o.ol mm) noe som ga 3,0 g av 5-(7-bromheptyl)-3-metylisoksazol som en gul olje. b) 3- metyl- 5-[ 7-( 4- nitrofenoksy) heptyl] isoksazol (I; R er CH.,, n er 7, X er 0, Ar er 4-0„NC,H.).
J 2 6 4
En blanding av 3,0 g (0,0115 mol) 5-(7-bromheptyl)-3-metylisoksazol og 1,85 g (0,0115 mol) av natriumsaltet av 4-nitrofenyl i 50 ml tørr tetrahydrofuran inneholdende et par krystaller natrium iodid ble oppvarmet og holdt på 80°C.
i 24 timer. Reaksjonsblandingen ble konsentrert i vakuum,
og residinet behandlet med 100 ml metylen diklorid og 40
ml vann. Den organiske fasen ble tørket og konsentrert, og residimet utkrystallisert fra eter, noe som ga 3,5 g 3-metyl-5-[7-(4-nitrofenoksy)heptyl]-isoksazol, som et farveløst faststoff, smeltepunkt 58°C; MIC vs.polio-2-virus in vitro = 1,5 (ug/ml.
Eksempel 38.
3- metyl- 5-[ 7-( 2- nitro- 4- metoksyfenoksy) heptyl] isoksazol (I; R er CH3, n er 7, X er 0, Ar er 2-02N-4-CH3OC6H3) ble fremstilt fra 4,0 g av 5-(7-bromheptyl)-3-metylisoksazol (eksempel 37a) og 2,94 g av natriumsaltet av 2-nitro-4-metoksyfenol ved hjelp av fremgangsmåte fra eksempel 37,
del b, og ble oppnådd i form av et gult faststoff (4,0 g) smeltepunkt 51°C. etter en omkrystallisering fra en bland-
ding av eter-heksan;MIC vs.rinovirus type 2 in vitro= 0,3 ug/ml;
og vs. polio-2-virus = 0,17 ug/ml.
Eksempel 39
a) 4- cyanofenylvinyl cyklopropyl keton
En oppløsning av 39,3 g av 4-cyanobenzaldehyd og 25.2 g
cyklopropyl metyl keton i 60 ml-- absolutt etanol ble tilsatt 21 ml 20% natriumhydroksyd oppløsning i løpet av 25 minutter. Blandingen ble rørt i en time ved romtemperatur, avkjølt
til 1°C. og tilsatt 40 ml kaldt vann.Det faste produkt ble frafiltrert og behandlet med 450 ml metylen diklorid og 15 0 ml vann i romtemperatur. Den vandige fasen ble ekstrahert med metylen diklorid, og de samlede organiske lag ble tørket og konsentrert i vakuum. Residimet ble avkrystallisert fra absolutt etanol, noe som ga 45,0 g 4-cyanofenylvinyl cyklopropyl keton, smeltepunkt 10 4°C.
b) 4- cyanofenyletyl cyklopropyl keton
En oppløsning av 11,83 g 4-cyanofenylvinyl cyklopropyl keton
i 200 ml absolutt etanol inneholdende 0,3 g 10% palladium-på-karbon katalysator ble hydrogenert ved et begynnende trykk pa 3,2 kg pr.cm 2i en time. Katalysatoren ble frafiltrert,
og produktet isolert fra filtratet og omkrystallisert fra metanol, noe som ga 8,9 g 4-cyanofenyletyl cyklopropyl keton, smeltepunkt 76°C.
c) 4- cyanofenyletyl cyklopropyl karbinol
En oppløsning av 30,9 g 4-cyanofenyletyl cyklopropyl keton
i 90 ml absolutt etanol ble tilsatt 1,48 g natrium borhydrid, og blandingen ble rørt ved romtemperatur i tre timer. Produktet ble isolert fra reaksjonen som innehold uomsatt utgangsmateriale, slik at materialet ble igjen oppløst i 90 ml etanol og behandlet med ytterligere 0,7 g natrium borhydrid i tre timer. Man oppnådde produktet ved fordampning
av oppløsningsmiddelet, behandling av residimet med metylen diklorid og vann, hvoretter produktet ble isolert fra den organiske fasen. Utbyttet var 31,0 g 4-cyanofenyletyl cyklopropyl karbinol som en olje som utkrystalliserte seg til et farveløst fast stoff, smeltepunkt 70-71°C.
d) 4-( 6- bromheks- 3- enyl) benzonitril.
En oppløsning av 9,8 g 4-cyanofenyletyl cyklopropyl karbinol i 140 ml eter ble tilsatt 4,24 g. lithium bromid og 3 ml 2,4,6-kollidin. Blandingen ble avkjølt til -60°C, og i løpet av fem minutter tilsatt 9,8 g fosfor tribromid. Reaksjonsblandingen ble hensatt for oppvarming til 0°C, holdt ved denne temperatur i to timer og så oppvarmet til 18°C. 18 ml kollidin ble tilsatt, og etter et kvarters røring ble blandingen helt over i 200 ml vann og 100 ml eter. Eterekstraktene ble vasket med fortynnet svovelsyre og vann, tørket over vannfritt magnesium sulfat og konsentrert til 150 ml. 11,6 g Zink bromid ble så tilsatt under avkjøling, og blandingen ble rørt ved romtemperatur i 2 9 timer. Eteroppløsningen ble vasket med vann, tørket og konsentrert, noe som ga 12,5 g 4-(6-bromheks-3-enyl)benzonitril som en gul olje.
e) 4-( 6- bromheksyl) benzonitril.
En oppløsning av 10,5 g 4-(6-bromheks-3-enyl)benzonitril
i 200 ml absolutt etanol ble hydrogenert i nærvær av 0,25 g platina oksyd katalysator. Isolering av produktet ga 10,4 g 4-(6-bromheksyl)-benzonitril som en gul olje som ble destillert ved 168-170°C. (0,01 mm), hvorved man fikk fremstilt
forbindelsen som en farveløs olje som stivnet ved avkjøling.
f) 5-[ 7-( 4- cyanofenyl) heptyl]- 3- metylisoksazol (I; R er CH^, n er 6, X er CH2, Ar er 4-NCCgH4) ble fremstilt fra 4-(6-bromheksyl)benzonitril og lithium derivatet av 3,5-dimetylisoksazol ved hjelp av fremgangsmåte fra eksempel 1. Råprod-
uktet ble kromatografert på magnesium silikat (Florisil)
idet man brukte følgende oppløsningsmiddel serie: heksan: eter:metanol for eluering. Eter-heksan 30:70 og 40:60 ga det forønskede 5-[7-(4-cyanoheksyl)heptyl]-3-metylisoksazol, som et farveløst fast stoff, smeltepunkt 61°C, etter omkrystallisering fra eter; MIC vs, rinovirus type 2 in vitro = 11,2 ug/ml.
5-[7-(4-cyanofenyl)heptyl]-3-metylisoksazol og tilsvarende forbindelser med formlene I og II hvor Ar er 4-cyanofenyl,
er beskrevet som mellomprodukter i den verserende patent-søknad nr. 527583, innsendt 29.august 1983.
Eksempel 40
a) 3- hydroksymetyl- 5- metylisoksazolble fremstilt fra 93,4 g metyl 5-metylisoksazol-3-karboksylat og 62,5 g natrium
borhydrid i 1200 ml tertiær-nutyl alkohol og 600 ml metanol. Isolering av produktet og destillasjon ga 59,2 g 3-hydroksymetyl-5-metylisoksazol, smeltepunkt 68-70°C. (0 ,05 mm).
b) 3- klormety1- 5- metylisoksazol.
En oppløsning av 119,6 g 3-hydroksymetyl-5-metylisoksazol
i 600 ml eter ble langsomt tilsatt 155 ml tionyl klorid i 200 ml eter i løpet av fem timer. Oppløsningen ble konsentrert til et oljeaktig residum som ble destillert til 121,2 g 3-klormetyl-5-metylisoksazol, smeltepunkt 70-71°C. (11 mm).
c) 5- metyl- 3- isoksazolpropansyre.
En rørt suspensjon av 78,5 g natriumhydrid i en liter tetrahydrofuran ble under nitrogen i porsjoner tilsatt 261 g di-etylmaonat. Etterat hydrogenutviklingen var stoppet opp, tilsatte man 108 g 3-klormety1-5-metylisoksazol, og reaksjonsblandingen ble kokt under tilbakeløp i fire timer.
800 ml tetrahydrofuran ble avdistillert, og 1 liter 5%
natriumhydroksydoppløsriing ble tilsatt til den gjenværende blanding, som så ble kokt under tilbakeløp i tre timer og så hensatt ved romtemperatur i tre døgn. Reaksjonsblandingen ble filtrert, og filtratet ekstrahert med heksan. Det vandige laget ble syregjort med konsentrert saltsyre og ekstrahert flere ganger med etyl acetat. Etyl acetatet ble fjernet i vakuum, 100 ml pyridin ble tilsatt residimet, og blandingen kokt under tilbakeløp i tre timer inntil utviklingen av karbondioksyd stoppet opp. Blandingen ble konsentrert i vakuum, og residumet syregjort med 6N saltsyre og så avkjølt. Det faste stoffet ble frafiltrert og oppløst i metylen diklorid. Lagene ble skilt og metylen diklorid laget ble konsentrert i vakuum. Det igjenværende faste stoff ble utrørt med isopropylacetat-heksan,og man fikk 75,4 g 5-metyl-3-isoksazolpropansyre smeltepunkt 82-84°C.
d) metyl 5- metyl- 3- isoksazolpropanoat.
En blanding av 75,4 g 5-metyl-isoksazolpropansyre, 150 ml
bor trifluorid eterat og 400 ml metanol ble kokt under til-bakeløp i 8 timer. Reaksjonsblandingen ble konsentrert i vakuum, gjort basisk med natrium bikarbonat oppløsning og ekstrahert med metylen diklorid. Ekstraktene ble konsentrert i vakuum, og residumet destillert ved 90-100°C.(0,05 mm) hvorved man fikk 73 g metyl 5-metyl-3-isoksazolpropanoat som ble utkrystallisert til et fast stoff, smeltepunkt 54-55°C.
e) 5- metyl- 3-( 3- hydroksypropy1) isoksazol.
En suspensjon av 7,6 g lithium alluminium hydrid i 250 ml
tetrahydrofuran ble tilsatt en oppløsning av 64,9 g metyl 5-metyl-3-isoksazolpropanoat i 100 ml tetrahydrofuran. Reaksjonsblandingen ble rørt med koking under tilbakeløp i tre timer, så avkjølt og tilsatt 15,2 ml vann i 30 ml tetrahydrofuran. Blandingen ble filtrert, og filtratet konsentrert i vakuum. Residimet ble destillert til 44,1 g
5-metyl-3-(3-hydroksypropyl)-isoksazol, smeltepunkt 84-85°C.
(0,1 mm).
f) 5- metyl- 3-( 3- bromopropy1) isoksazol.
33,8 g Brom ble tilsatt til en suspensjon av 55,5 g trifenylfosfin i 400 ml acetonitril. Blandingen ble rørt i 30 minutter og konsentrert i vakuum for å fjerne oppløsningsmidd-elet. Residimet ble tilsatt 200 ml dimetylformamid, og under røring tilsatt 29,8 g 5-mety1-3-(3-hydroksypropyl)isoksazol. Man fikk en eksotermisk reaksjon, og de faste stoffer løste seg opp til.en orange oppløsning, som så ble helt over i vann og ekstrahert med metylen diklorid. Metylen diklorid ekstrakten ble konsentrert, og residimet destillert, noe som ga 34,1 g 5-metyl-3-(3-brompropyl)isoksazol, smeltepunkt 115-125°C. (0,05 mm) .
g) 3-( 4- karboksybutyl)- 5- metylisoksazol ble fremstilt fra 5-metyl-3-(3-brompropyl)isoksazol og dietyl malonat ved
hjelp av fremgangsmåten fra avsnitt (c) ovenfor, og ble oppnådd i et utbytte på 56% av et farveløst fast stoff, smeltepunkt 58-60°C, etter omkrystallisering fra karbon tetra-klorid.
h) 3-( 5- hydroksypentyl)- 5- metylisoksazol ble fremstil ved å redusere 3-(4-karboksybutyl)-3-metylisoksazol med lithium
aluminium hydrid ved hjelp av fremgangsmåten fra avsnitt
(e) ovenfor, og ble oppnådd i et utbytte på 84% som en olje, kokepunkt 115-125°C.(0,1 mm).
i) 3-( 5- brompentyl)- 5- metylisoksazol ble fremstilt ved å reagere 3-(5-hydroksypentyl)-5-metylisoksazol med brom og trifenylfosfin ved hjelp av fremgangsmåten fra avsnitt (f) ovenfor, og produktet ble oppnådd i et utbytte på 77% som en olje, kokepunkt 140-150°C. (0,05 mm).
j) 3-[ 5-( 4- cyanofenoksy) pentyl]- 5- metylisoksazol (II; R er CH-, n er 5, Ar er 4-NCC,H.).
o 6 4
En blanding av 1,5 g 4-cyanofenol, .lo g 3-(5-brompentyl)-5-metylisoksazol, 8 g kaliumkarbonat, 1 g kalium iodid og 75 ml acetinitril ble kokt under- tilbakeløp i 24 timer. Produktet ble isolert og destillert, først ved 115-200°C.
(0,1 mm) og så ved 160-190°C. (0,05 mm), noe som ga en gul olje som utkrystalliserte seg ved avkjøling. Omkrystallisering fra heksan-eter ga 6,2 g 3-[5-(4-cyanofenoksy)pentyl]
-5-metylisoksazol, smeltepunkt 61-62°C.
Eksempel 41
3-[ 5-( 2- klor- 4- metoksyfenoksy) pentyl]- 5- metylisoksazol (II; R er CH-, n er 5, Ar er 2-Cl-4-CH-OC,H_,) .
3 3 6 3
En blanding av 5,5 g (0,0345 mol) 2-klor-4-metoksyfenol,
8,0 g (0,0345 mol) 3-(5-brompentyl)-5-metylisoksazol (eksempel 40i), 6 g kaliumkarbonat, 0,1 g kalium iodid og 75 ml acetinitril ble kokt under tilbakeløp i 24 timer. Reaksjonsblandingen ble filtrert, konsentrert i vakuum, oppløst i 50 ml metylen diklorid, filtrert og igjen konsentrert. Residimet ble destillert ved 135-200°C.(0,2 mm) og så igjen destillert, hvoretter man oppsamlet den fraksjon som kokte i 170-190°C. (0,05 mm). Produktet ble utkrystallisert og omkrystallisert fra eter-pentan, noe som ga 5,2 g 3-[5-(2-klor-4-metoksyfenoksy)pentyl]-5-metylisoksazol, smeltepunkt 45-47°C.;MIC vs. rinovirus type 2 =0,7 ug/ml;
og vs. polio-2-virus = 1.4 ug/ml'.

Claims (3)

1. Fremgangsmåte for fremstilling av forbindelser med følgende formler
hvor: R er alkyl med fra 1 til 3 karbonatomer; X er 0 eller CH2 ; n er et tall fra 4 til 8; og Ar er fenyl eller fenyl substituert med en eller to halo- gehatomer, lavere-alkyl, lavere-alkoksy, nitro, scyano, karboksy, lavere-alkoksykarbonyl, lavere-alkanoyl, 1-oksimino-lavere-alkyl, hydrasinokarbonyl, karbamyl eller N,N-di lavere-alkylkarbamyl grupper, karakterisert ved ata) reagerer et alkalimetal derivat av 3-R-5-metylisoksazol med en forbindelse med formelen
hvor Hal er brom eller jod, og Ar' er fenyl eller fenyl substituert med en eller to halogener, lavere-alkyl, lavere-alkoksy, nitro eller cyano substituenter, hvorved man får fremstilt en forbindelse med formel I hvor Ar er fenyl eller fenyl substituert med en eller to substituenter som er hal-dgenatomer, lavere-alkyl, lavere-alkoksy, cyano eller tert-iære-butyloksykarbonyl-grupper; ellerb) reagerer en forbindelse med formelen
hvor Hal er brom eller jod, med et alkalimetallsalt av en forbindelse med formelen
hvor Ar <1> har samme betydning som ovenfor, og hvis det er ønskelig, underkaster en forbindelse med formel (I) hvor Ar er fenyl substituert med cyano, en syre hydrolyse for fremstilling av den tilsvarende forbindelsen hvor Ar er fenyl substituert med karboksy og hvor man eventuelt forrestrer nevnte karboksygruppe for fremstilling av den tilsvarende lavere-alkoksykarbonylgruppen; og hvis det erø nskelig,underkaster en forbindelse med formel (I) hvor Ar er fenyl substituert med cyano,en mild alkalisk hydrolyse for fremstilling av den tilssvarende forbindelsen hvor Ar er fenyl substituert med karbamyl; og hvis det er ønskelig, reagerer en forbindelse hvor Ar er fenyl substituert med karboksy i form av sitt syreklorid, med et di-lavere-alkylamin for fremstilling av den tilsvarende forbindelsen hvor Ar er penyl substituert med N,N-di-lavere-alkylkarbamyl gruppe; og hvis det er ønskelig, reagerer en forbindelse med formel (I) hvor Ar er fenyl substituert med cyano, med et lavere-alkylmagnesium halegenid for fremstilling av den tilsvarende forbindelsen hvor Ar er fenyl substituert med lavere alkanoyl, og eventuelt reagerer den fremstilte forbindelsen med hydroksylamin for fremstilling av den tilsvarende forbindelsen hvor Ar er fenyl substituert med 1-oksimino-lavere-alkyl, og hvis det er ønskelig, reagerer en forbindelse med formel (I) hvor Ar er fenyl substituert med lavere-alkoksykarbonyl med hydrasin for fremstilling av den tilsvarende forbindelsen hvor Ar er fenyl substituert med hydrasinkarbonyl.
2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at man fremstiller en forbindelse med formel (I) hvor X er 0, R er CH^ og Ar er 2-klor-4-metoksyfenyl.
3. Fremgangsmåte ifølge krav 2, karakterisert ved at 5-[7-(2-klor-4-metoksyfenoksy(heptyl]-3-metylis-oksazolfremstilles ved at man reagerer 3,5-dimetylisoksazol med 6-(2-klor-4-metoksyfenoksy)heksylbromid.
NO834502A 1982-12-13 1983-12-07 Fremgangsmaate for fremstilling av antiviralt virksomme isoksazoler NO834502L (no)

Applications Claiming Priority (2)

Application Number Priority Date Filing Date Title
US44906082A 1982-12-13 1982-12-13
US06/542,871 US4451476A (en) 1982-12-13 1983-10-17 Isoxazoles as antiviral agents

Publications (1)

Publication Number Publication Date
NO834502L true NO834502L (no) 1984-06-14

Family

ID=27035582

Family Applications (1)

Application Number Title Priority Date Filing Date
NO834502A NO834502L (no) 1982-12-13 1983-12-07 Fremgangsmaate for fremstilling av antiviralt virksomme isoksazoler

Country Status (11)

Country Link
US (1) US4451476A (no)
EP (1) EP0111345A3 (no)
KR (1) KR840006981A (no)
AU (1) AU2196683A (no)
DK (1) DK563083A (no)
ES (1) ES527954A1 (no)
FI (1) FI834478A (no)
GR (1) GR79091B (no)
IL (1) IL70360A0 (no)
NO (1) NO834502L (no)
PT (1) PT77773B (no)

Families Citing this family (36)

* Cited by examiner, † Cited by third party
Publication number Priority date Publication date Assignee Title
NZ209209A (en) * 1983-08-29 1988-02-12 Sterling Drug Inc Substituted phenyl-aliphatic isoxazole derivatives and pharmaceutical compositions
US5002960A (en) * 1983-08-29 1991-03-26 Sterling Drug, Inc. N-haloalkyl-4-(isoxazol-5-yl)alkoxy benzamides
US4843087A (en) * 1983-08-29 1989-06-27 Sterling Drug Inc. Di-heterocyclic compounds and their use as antiviral agents
ZA846525B (en) * 1983-08-29 1985-04-24 Sterling Drug Inc (substituted)phenyl-aliphatic-isoxazoles useful as antiviral agents and preparation thereof
FI83782C (fi) * 1985-05-17 1991-08-26 Chemie Linz Ag Foerfarande foer framstaellning av farmakologiskt vaerdefulla substituerande isoxazolderivat.
CA1280753C (en) * 1985-07-02 1991-02-26 Philip Michael Carabateas Process for preparing heterocyclic substituted- phenoxyalkyl isoxazoles and-furans
ZW19786A1 (en) * 1985-10-17 1988-05-18 Hoffmann La Roche Heterocyclic compounds
US4912120A (en) * 1986-03-14 1990-03-27 Syntex (U.S.A.) Inc. 3,5-substituted 4,5-dihydroisoxazoles as transglutaminase inhibitors
US4929630A (en) * 1986-03-14 1990-05-29 Syntex (U.S.A.) Inc. Transglutaminase inhibitors
IE59813B1 (en) * 1986-05-09 1994-04-06 Warner Lambert Co Styryl pyrazoles, isoxazoles and analogs thereof having activity as 5-lipoxy-genase inhibitors and pharmaceutical compositions containing them
US5051437A (en) * 1986-06-24 1991-09-24 Sterling Drug Inc. Thiazolylphenoxyalkylisoxazoles, related compounds, and their use as antiviral agents
MY102282A (en) * 1987-01-28 1992-05-15 Cl Pharma Isoxazole derivatives with antiviral activities and pharmaceutical products containing these.
ES2054725T3 (es) * 1987-04-21 1994-08-16 Basf Ag Heteroaromatos anulares de cinco miembros de p-fenoxi-fenoximetilo.
US4992433A (en) * 1987-11-23 1991-02-12 Janssen Pharmaceutica N.V. Novel pyridazinamine derivatives
DE3742266A1 (de) * 1987-12-12 1989-06-22 Basf Ag 2-tert.-butyl-5-isoxazolylmethylthio-3(2h)-pyridazin-3-on-derivate
GB8807275D0 (en) * 1988-03-26 1988-04-27 Synphar Lab Inc Chemical compounds
US6051231A (en) * 1988-09-01 2000-04-18 Bayer Corporation Antiviral methods and prepations
US6514936B1 (en) 1988-09-01 2003-02-04 Bayer Corporation Antiviral methods using human rhinovirus receptor (ICAM-1)
US6143298A (en) * 1988-09-01 2000-11-07 Bayer Corporation Soluble truncated forms of ICAM-1
ZA896668B (en) * 1988-09-01 1990-06-27 Molecular Therapeutics Inc A human rhinovirus receptor protein that inhibits virus infectivity
ES2141076T3 (es) 1988-09-01 2000-03-16 Bayer Ag Proteina del receptor de rinovirus humano que inhibe la infectividad del virus.
US5070090A (en) * 1989-05-15 1991-12-03 Janssen Pharmaceutica N.V. Antipicorpaviral herterocyclic-substituted morpholinyl alkylphenol ethers
GB8911158D0 (en) * 1989-05-16 1989-07-05 Janssen Pharmaceutica Nv Antiviral pyridazinamines
US5110821A (en) * 1989-08-18 1992-05-05 Sterling Drug Inc. 1,3,4-oxadiazolyl-phenoxyalkylisoxazoles and their use as antiviral agents
US4942241A (en) * 1989-08-21 1990-07-17 Sterling Drug Inc. 1,2,4-oxadiazolyl-phenoxyalkylisoxazoles and their use as antiviral agents
US5175178A (en) * 1989-08-21 1992-12-29 Sterling Drug Inc. 1,2,4-oxadiazolyl-phenoxyalkylisoxazoles and their use as antiviral agents
US4945164A (en) * 1989-08-18 1990-07-31 Sterling Drug Inc. 1,3,4-Oxadiazolyl-phenoxyalkylisoxazoles and their use as antiviral agents and intermediates thereof
NZ234760A (en) * 1989-08-18 1991-09-25 Sterling Drug Inc Antiviral oxazole compounds and compositions
JO1645B1 (en) * 1989-12-26 1991-11-27 شركة جانسين فارماسوتيكا ان. في Pyridazine compounds are antibacterial viruses
US5686582A (en) * 1990-07-20 1997-11-11 Bayer Corporation Multimeric forms of human rhinovirus receptor protein
US5686581A (en) * 1990-07-20 1997-11-11 Bayer Corporation Multimeric form of human rhinovirus receptor protein
EP0468257B1 (en) * 1990-07-20 1999-09-01 Bayer Corporation Multimeric form of human rhinovirus receptor protein
US5514679A (en) * 1994-05-13 1996-05-07 Sterling Winthrop Inc. Therapeutic phenoxyalklpyridazines and intermediates therefor
AUPQ105499A0 (en) 1999-06-18 1999-07-08 Biota Scientific Management Pty Ltd Antiviral agents
AUPR213700A0 (en) * 2000-12-18 2001-01-25 Biota Scientific Management Pty Ltd Antiviral agents
US20050027127A1 (en) * 2001-08-29 2005-02-03 Diana Guy D. Oxadiazolyl-phenoxyalkylisoxazoles compositions thereof and methods for their use as anti-picornaviral agents

Family Cites Families (3)

* Cited by examiner, † Cited by third party
Publication number Priority date Publication date Assignee Title
SE366993B (no) * 1970-09-11 1974-05-13 Thomae Gmbh Dr K
US4268878A (en) * 1979-06-01 1981-05-19 New World Computer Company, Inc. Gas circulation and filtration apparatus for magnetic disc recording systems
US4268678A (en) * 1979-09-04 1981-05-19 Sterling Drug Inc. 4-(Arylaliphatic)isoxazoles

Also Published As

Publication number Publication date
FI834478A0 (fi) 1983-12-07
KR840006981A (ko) 1984-12-04
FI834478A (fi) 1984-06-14
ES527954A1 (es) 1985-11-01
AU2196683A (en) 1984-06-21
PT77773B (en) 1986-04-17
DK563083D0 (da) 1983-12-07
IL70360A0 (en) 1984-03-30
EP0111345A2 (en) 1984-06-20
PT77773A (en) 1984-01-01
GR79091B (no) 1984-10-02
US4451476A (en) 1984-05-29
EP0111345A3 (en) 1986-01-08
DK563083A (da) 1984-06-14

Similar Documents

Publication Publication Date Title
NO834502L (no) Fremgangsmaate for fremstilling av antiviralt virksomme isoksazoler
EP1776119B9 (en) Tetrahydro-naphthalene derivatives as glucocorticoid receptor modulators
US11597692B2 (en) Process for preparing tapinarof
US4172151A (en) Anti-inflammatory method
AU2012241749A1 (en) Inhibitors of viral replication, their process of preparation and their therapeutical uses
US3951999A (en) Anti-inflammatory 1,2-benzisoxazole derivatives
JPH02292272A (ja) 抗高血糖症剤として有用な新規ナフタレニルアルキル―3h―1,2,3,5―オキサチアジアゾール2―オキシド類
KR840002306B1 (ko) 치환된 옥시란카복실산의 제조방법
JPS58206581A (ja) ピロガロ−ルの新規な環置換誘導体
Rousseau et al. Structure and Ultraviolet Absorption Spectra of Indazole, 3-Substituted Indazole and Some of Their Derivatives1
NO141756B (no) Analogifremgangsmaate for fremstilling av antiparasittisk aktive salicylanilidderivater
US4430339A (en) Substituted oxiranecarboxylic acids, their preparation and their use as medicaments
Weisler et al. The Action of Some Benzyl Halides on Salts of Phenylnitromethane and Phenylnitro-acetonitrile
DK158460B (da) Analogifremgangsmaade til fremstilling af substituerede oxocarboxylsyrer
US3557148A (en) 1-amino-4-phenyl-3-buten-2-ols and salts thereof
IE45470B1 (en) Thiophene derivatives
EP0074170A1 (en) Chroman compounds, process for producing them and pharmaceutical compositions containing them
NO136574B (no)
CN111393421A (zh) 丁烯酸内酯类衍生物及其制备方法与应用
JPS6222989B2 (no)
RU2795144C2 (ru) Способ получения тапинарофа
KR870000034B1 (ko) 〔1-옥소-2-아릴 또는 티에닐-2-치환-5-인다닐옥시〕알칸산의 제조방법
US2218349A (en) Halogenated derivatives of aceto propyl alcohol
US3268546A (en) Certain 2-benzoxazolinone compounds having methoxy and halo substituents
GB1586466A (en) Diphenyl methane derivatives