NO834228L - Datastyrt elektro-okulografisk (ceog) system med tilbakekoplet styring av stimuli - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår et datastyrt elektro-okulografisk system og nærmere bestemt et integrert system for automatisk administrering av elektro-okulografiske prøver og visuelt frembragte reaksjonsprøver på en pasient og automatisk behandling av resultatene utledet fra slike prøver forbundet med anvendelsen av de behandlede prøve-resultatene for tilbakekoplet styring av prøvestimulien. Automatisk administrering av prøver er utført enten under direkte styring av prøveadministratoren via en operatør-styreseksjon (konsoll) eller under automatisk styring av en programmert datamaskin med indirekte styring av prøve-administratoren.

I flere år har elektro-okulografiske (elektro-nystagmogra-fiske) teknikker blitt anvendt av leger for å tilveiebringe nyttig informasjon om en pasient med visse plager - særlig plager med forstyrret likevekt. Slik informasjon har spesielt blitt tilveiebragt ved å observere pasientens øyebevegelse i løpet av visse typer visuell og vestibular stimulering. Noen ganger gir slike observasjoner den eneste legemessig oppdagelsen som understøtter en pasients plager og de hjelper også legen i å definere det anatomiske stedet for pasientens sykdom. Ved å observere øyebevegelsene kan legen ofte være i stand til å skille mellom en perifer vestibular sykdom og en anordnet i det sentrale nervesystemet og kan noen ganger sette til side en perifer sykdom eller ytterligere lokalisere en sentral nervesystemsykdom.

Tidligere undersøkte legen øyebevegelsene kun ved å se på pasientens øyer. Viktige tegn gikk ofte tapt på grunn av at legen ikke kunne forhindre pasienten fra fiksering, og visuell fiksering har en effektfull undertrykkelseseffekt på noen typer nystagmusv Visse typer av hjerneskader og visse legemidler gir eller hindrer dessuten den visuelle undertrykkelseseffekten. Dette fenomenet kan ikke bli for-stått med mindre nystagmus blir observert både når visuell fiksering er tillatt og når det er nektet.

Et antall metoder var tilgjengelig for å overvinne sistnevnte ulempe, men den best egnede for legenes behov har vært elektro-okulografi. Elektro-okulografi har lenge vært i utbredt bruk for forskningsformål innenfor psykolo-gi og optalmologi. Den har gradvis fått dens mer alminne-lige navn, elektro-nystagmografi på grunn av dens utbredte anvendelse ved studiene av nystagmus (selv om den også

er anvendt for opptegning av andre øyebevegelsestyper).

Elektro-nystagmografi (ENG) har hovedsakelig oppstått

på grunn av det faktum at øyet er i virkeligheten et batteri, idet hornhinnen er en positiv pol, netthinnen er en negativ pol og potensialforskjellen mellom de to polene er normalt i det minste en millivolt. Det elektriske poten-sialet skaper foran i hodet et elektrisk felt som endrer dets orientering ettersom øyeeplet dreies. Disse elektriske endringene kan bli detektert ved hjelp av elektroder anbragt på huden til en pasient og når endringer blir forsterket og anvendt for å drive et skriveinstrument kan en bane for øyeposisjonen bli tilveiebragt.

Som beskrevet i "Manual of Electro-nystagmography" av Barber and Stockwell (St. Louis; CV. Mosby Company, 1976) kan elektroder bli anordnet på huden på utallige måter, men en standardteknikk for kliniske formål innebærer anbringelse av to elektroder tosidig (dvs. en på høyre tinningen og en på den venstre tinningen) for å overvåke horisontal øye-stilling, anbringelse av et andre par med elektroder, et over og det andre under et av øynene for å overvåke vertikalposisjonen for øynene og anbringelse av en ytterligere elektrode, vanligvis på pannen for å tjene som et jord-eller referansepunkt. Andre anordninger av elektrodene kan naturligvis bli anvendt, som er i og for seg kjent, f.eks. en oksipital anordning).

Et betydelig problem ved tidligere kjente innretninger med hensyn til overvåkning av øyebevegelsene som anvender slike elektrodeanordninger kommer av nødvendigheten eller i det minste ønskeligheten av å opprettholde et konstant forhold mellom midtposisjonen for øyet og en gitt verdi for den elektriske parameteren (f.eks. null volt). Vedvarende anvendelse av slike elektrodeanordninger og måleanordninger medfører i alminnelighet i utviklingen av en forsynings-spenning. Det vil si kalibreringen av måleanordningen varie-rer slik at en midtstilling av øyet ikke lengre medfører en avlesning av null volt, men heller medfører i noen begrensede volt (henvist til som forsyningsspeninningen). Dette har tydelige ulemper med hensyn til nøyaktigheten

av øyebevegelsesmålingene.

I og med at slike elektrodemåleanordninger vanligvis er utstyrt med et forsterkningstrinn (eller forforsterkere,

som tilfellet kan være) har tidligere kjent teknikk for null-stilling eller forspenning av forsterkeranordningen for således å eliminere forsyningsspenningen blitt begrenset til manuelle teknikker. Mens derimot slike manuelle teknikker har vært forbedret, har de to hovedulemper. Slik teknikk utgjør for det første et bred-område (grov) justering og tilveiebringer ikke det smale området (fine) justeringer nødvendig for maksimal nøyaktighet ved målingene.

For det andre kan ikke slik manuell teknikk - selv om den

er utført på en regulær basis - sammenlignes med ytterligere virkningsgrad tilveiebragt ved kontinuerlig automatisk null-justering for å eliminere forsyningsspenningen.

Som tidligere nevnt gjør anbringelsen av små elektroder

på hodet til pasienten det mulig å opptegne okulær bevege-lighet. Elektro-okulogrammer som representerer målinger av både horisontale og vertikale øyebevegelser - og oksipitale målinger likeledes - blir spesielt opptegnet med elektroder festet til pasientens hode. Øyebevegelsen og visuelle reaksjoner fra pasienten kan således bli opptegnet når pasienten utsettes for en eller flere prøver. En rekke på seks okulære motoriske, vestibulare og reaksjonsprøver blir i alminnelighet utført som følgende: (1) Stirre-prøver - hvor øyebevegelsene blir opptegnet når pasienten ser rett frem, mot høyre, mot venstre, opp

og ned, både med øynene åpne og lukket.

(2) Rykke-prøver - hvor øyebevegelsene blir opptegnet når pasienten følger et hoppende lyspunkt. (3) Spore-prøver - hvor øyebevegelsene blir opptegnet når pasienten følger et så jevnt bevegende lys. (4) Optokinetiske prøver - hvor øyebevegelsen blir opptegnet når pasienten ser på vertikale striper som beveger seg ved forskjellige hastigheter mot høyre, og så mot venstre, idet prøven blir utført både med pasienten stasjonær og mens bildet dreies og med pasienten drei-ende, mens bildet er stasjonært. (5) Varme-prøver - hvor hvert øre blir bestrålt to ganger, en gang med luft over legemstemperaturen og en gang med luft under legemstemperaturen, idet strålingen påvirker vestibulare sensorer og frembringer horisontal

nystagmus.

(6) Visuell frembringende reaksjonsprøver - hvor "syn" blir vurdert, helheten av synsbanene (innbefattende den optiske nerven, optisk kiasme og senere visuelle baner) blir analysert og den visuelle frembragte reaksjonen som blir opptegnet mellom oksipitalelektrodene (anbragt kontralateralt i forhold til øyet - dvs. elektrodene på høyre/venstre oksipital og elektrodene på høyre/venstre ørelob), som stimulert av et utbrudd eller korte høy-intensitets lyspulser og en referanse (jord) elektrode (anbragt på pannen til pasienten).

Mens det er kjent å administrere slike prøver, har slike prøver i alminnelighet blitt utført på en stykkevis måte med en eller flere leger eller ledsagere, som opererer med forskjellige separate og~i-kke-integrerte komponenter. En anordning kan f.eks. bli anvendt for å utføre rykke-prøven fulgt av en tidsperiode i løpet av hvilket et annet utstyrs-stykke blir påvirket for å utføre sporprøven og så bortetter for de øvrige prøvene. En gruppe utstyr (lysblinker eller lysavsøkningsutstyr) kan dessuten bli anvendt for å admini strere rykke- og spore-prøvene og så kan andre grupper med utstyr (en optokinetisk anordning i kombinasjon med en roterende stol) bli anvendt for utførelse av den optokinetiske prøven. Mangelen på tilgjengeligheten av et inte-

grert system for å utføre disse forskjellige prøvene med forskjellige typer utstyr har medført både tidsmessig in-effektivitet ved administrering av slike prøver og enda viktigere unøyaktighet ved de tilveiebragte statistike dataene.

Data tilveiebragt som resultat av ovennevnte prøve innbefatter dessuten i alminnelighet artifekter bevirket av elektronisk støy, blinking, vilkårlige øyebevegelser, dårlig elektrodekontakt og så bortetter. Ved typiske systemer hvor årsmå spenningsendringer (så små som flere mikrovolt pr. øyeforskyvningsgrad) blir forsterket mange tusen ganger, forvrengning av statistikkene er et svært virkelig problem. Det tidligere nevnte "forsyningsspennings"-fenomenet påtruffet ved elektrodemåleanordninger for den type anvendte slike systemer er f.eks. en hovedgiver av statiske unøyak-tigheter.

Ved de typiske tidligere kjente systemene hvor elektrode-

målt data blir - etter forsterkningen - opptegnet direkte på en opptegningsanordning, er det alltid en mulighet for unøyaktigheter som følge av enten generering av fremmede signaler eller uriktig kalibrering av opptegningsutstyret. Rådata - uten hensyn til hvor nøyaktig målt og tilveiebragt

- kan følgelig bli ødelagt ved slike fremmedsignaler og/

eller iboende mangel på kalibrering av opptegningsutstyret og virkelig data - en gang feilaktig opptegnet - er uopp-rettelig og tapt for alltid.

Det er blitt gjort noen forsøk med tidligere kjente for

å overvinne sistnevnte ulemper. Spesielt er det blitt utviklet systemer - slik som de beskrevet av Robert W. Baloh et al. i "Algorithm for Analyses of Saccadic Eye Movements Using a Digital Computer", Aviation, Space and Environmental

Medicine (mai 1976), s. 523 osv. - hvor målt data som korresponderer med horisontale og vertikale øyebevegelser og målposisjoner blir - etter digitalisering - opptegnet på magnetisk bånd. Ved et senere tidspunkt blir slike digitiserte opptegninger lest inn i et datamaskinutstyr med et rykke-analyseprogram (SAP) utviklet for å analysere i en av-linje-operasjonsmodus, tidligere opptegnede rykke-øye-bevegelser. Slike systemer kan bli utstyrt med ikke bare en prosessor og et lager, men også av forskjellige perifere enheter (diskdrev, magnetisk bånddrev, grafisk fremvisningsterminal og skriver).

Mens slike systemer fremviser rådata for visuell undersøkelse og tillater brukeren å studere dataen for mulige feil i opptegningen og/eller digitalisering, er det viktig å bemerke at i slike systemer ikke desto mindre er "av-linje"-systemer hvor data er opptegnet i en operasjon og så behandlet i en annen operasjon (på forskjellig utstyr) atskilt av et tidsforløp derimellom.

Andre tidligere kjente system er det beskrevet i US patent nr. 3.893.450. Dette patentet beskriver en metode og anordning for å undersøke hjerbølgeformen til en person (f.eks. ved elektroencefalografi (EEG)-teknikk) ved å tilveiebringe en stimuli (slik som lys) og bestemme karakteristikken til et matematisk bestembart punkt i hjernebølgeformen for personen (f.eks. ved hjelp av en EEG-forsterker, filter, null-gjennomgangsdetektor og datamaskin). Ved å utføre slik bestemmelse blir stimuleringen av personen av en enkel foto-stimulator styrt eller variert via en lukket-sløyfe tilbake-koplingsbane (mellom f.eks. datamaskinen og den separate foto-stimulatoren). Slike systemer som er representert av sistnevnte patent tilveiebringer imidlertid ikke en løs-ning til de fleste, om ikke alle, problemene beskrevet ovenfor. Systemet i sistnevnte patent - selv om det for øye-blikket tilveiebringer behandling av hjernebølgeformdata og resulterende styring av enkeltfoto-stimulatoren i samsvar dermed - innbefatter det således ikke et integrert system som kan automatisk administrere forskjellige prøvestimuli til en pasient via anvendelsen av en operatørstyreseksjon (konsoll) og tilveiebringer ikke korreksjon av "offset voltage"-fenomenet, og tilveiebringer ikke-automatisk behandling av resulterende prøvedata for således å tilveiebringe kritisk informasjon til ledsagende lege eller under-søkelsesadministrator i et godtagbart format i en svært kort tidsperiode og tilveiebringer ikke tilbakekoplingsstyring av forskjellige prøvestimuli i samsvar med den automatiske behandlingen av prøvedata.

Sammenfattet har det vært et behov ved tidligere kjente innretninger for et integrert elektro-okulografisk system som ikke bare tilveiebringer automatisk prøveadministrering (innbefattende styring av prøvestimuli) til en pasient og som kan umiddelbart opptegne og fremvise rådata i virkelig tid, fulgt av hurtig og nøyaktig analyse av slik rådata for således å tilveiebringe for ledsagende eller legen kritisk informasjon i en aksepterbar form og innenfor en svært kort tidsperiode, men som også kan tilbakestyre forskjellige prøvestimuli i samsvar med automatisk behandling av prøvedata.

Ifølge foreliggende oppfinnelse er det derfor tilveiebragt et datastyrt elektro-okulografisk (CEOG) system og nærmere bestemt et integrert CEOG-system som har evnen for automatisk administrering av forskjellige elektro-okulografiske (EOG) og visuelle frembragte reaksjoner (VER) prøver på

en pasient som reaksjon på operatørvalg av slike prøver, umiddelbart direktkoplet opptegning og fremvisning av prøveresultatet (rådata), hurtig og nøyaktig analyse av slik rådata for å tilveiebringe kritisk informasjon til prøveadministratoren i en aksepterbar form og innenfor en svært kort tidsperiode, kontinuerlig/automatisk databehand-ling og "redigering" for å stryke artifakter (typisk; bevirket av elektronisk støy, øyeblinking, vilkårlig øyebevegelse, dårlig elektrodekontakt, etc.) og tilbakekoplingsstyring av prøvestimuli i samsvar med behandlingen av prøvedata.

CEOG-systemet ifølge foreliggende oppfinnelse innbefatter hovedsakelig følgende komponenter: et pasientsystem, eller prøveenhet, innbefattende en roterende stol (for anvendelse f.eks. ved administrering av optokinetiske prøver), forskjellige visuelle prøvestimuli-anordninger, (slik som f.eks. en optokinetisk anordning, blinker- og lyskilde) og respektive styreenheter for styring av både den roterende stolen og de visuelle prøvestimulianordningene, forskjellige inngangs-anordninger (forforsterker, forsterker og digitaliserer) for å motta og tilveiebringe elektrodeprøvedata til en datamaskin, en datamaskin (innbefattende - f. eks. - den vanlige sentrale behandlingsenheten, lagringsmedium, fremvisning/tastatur og skriver) og en grensesnittenhet mellom datamaskinen og de tidligere nevnte styreenheter og forskjellige inngangs-anordninger for å forenkle innføringen av prøvedata og tilbakekoplingsstyring av teststimuli-administreringen som reaksjon på behandlingen av prøveresultatene.

Det integrerte CEOG-systemet ifølge foreliggende oppfinnelse kan automatisk administrere prøvestimuli til en pasient via anbringelse av en operatør-styreseksjon (konsoll) ved hjelp av hvilken prøveadministratoren kan velge en av forskjellige typer stimuli (i samsvar med den bestemte prøve-typen som ble administrert) og kan likeledes bestemme forskjellige parameterkarakteristikker av ønsket stimuli. Prøveadministratoren kan f.eks. operere operatørstyresek-sjonen (konsollen) for å bevirke at administrering av optokinetiske prøver. Administratoren kan spesielt på automatisk måte påvirke både denroterbare stolen (ved å kommandere rotasjon av stolen og velge en rotasjonshastighet, antall omdreininger som stolen skal bli dreiet, etc.) og den optokinetiske anordning (kommandere senkning av den optokinetiske anordningen i posisjon og bestemme rotasjonshastigheten for strimmelburet til den optokinetiske anordning, etc.). Prøveadministratoren kan likeledes operere CEOG-systemet ifølge foreliggende oppfinnelse for således

å administrere på en automatisk måte rykktesten eller spor-testen (ved å påvirke en blinkende anordning eller en lys-

kilde henholdsvis og bestemme avsøkningshastigheten, avsøk-ningsmønsteret, etc.).

Ved CEOG-systemet ifølge foreliggende oppfinnelse blir dessuten elektrodetestdata utledet fra elektroder festet til pasientens hode etter forsterkning og digitalisering lagret i systemets prosessor, idet systemet har evnen til umiddelbart å fremvise rådata via enhver av forskjellige vanlige fremvisningsanordninger (grafisk fremvisningsterminal, skriver, etc.). CEOG-systemet ifølge foreliggende oppfinnelse er enestående ved at den skadelige virkningen av de i alminnelighet påtrufne forsyningsspenninger som karakteriserer slike elektrodeprøvedata (som til å begynne med er i form av inngangsspenningssignaler) kan bli kompen-serte for ikke kun ved manuell teknikker, men også ved automatiske teknikker. CEOG-systemet ifølge foreliggende oppfinnelse gir spesielt prøveadministratoren en umiddelbar fremvisning av analoge prøvedatasignaler etter forforsterk-ningen, men foran forsterkningen og gir dessuten prøveadmini-stratoren innretning for manuell justering av forsterker-nettverkreferensspenningen for således å eliminere "forsynings-spenningens" virkning på nulljusteringen av forsterkeren for å tilveiebringe null-volt-avlesninger for ikke-varia-sjoner av pasientens øye fra en midtposisjon. CEOG-systemet ifølge foreliggende oppfinnelse gir dessuten prøveadministra-toren valgmulighet med hensyn til automatisk nulljustering ved hjelp av systemprosessoren.

CEOG-systemet ifølge foreliggende oppfinnelse - ved hjelp

av systemprosessoren - tilveiebringer til slutt umiddelbart direktkoplet til behandling av inngangsprøvedata for således å tillate umiddelbar behandling og redigering av inngangs-prøvedata for å stryke artifakter bevirket av elektronisk støy, pasientens øyeblinking, vilkårlig øyebevegelser av pasienten, dårlig elektrodekontakt, etc. På denne måten kan CEOG-systemet ifølge oppfinnelsen detektere ørsmå spenningsendringer (i størrelsesorden av flere mikrovolt pr.

øyeforskyvningsgrad) for å forsterke den mange tusen ganger uten forvrengning og både opptegne den opptegnede data i lageret (for senere bruk) og for å fremvise de behandlede data på en ."sanntids" basis. CEOG-systemet ifølge oppfinnelsen muliggjør dessuten ovenfor nevnte uten å godta uvedkommende signaler fra "verden utenfor" og uten å generere noen uvedkommende signaler internt.

CEOG-systemet ifølge oppfinnelsen muliggjør således tilveiebringelsen av en hurtig og nøyaktig analyse av data for således å gi legen kritisk informasjon i akseptabel form og innenfor en svært kort tidsperiode. Slik data innbefatter i alminnelighet: amplitude, frekvens og varighet av hurtige og langsomme komponenter for nystagmus, maksimal, minimums og gjennomsnittshastighet og amplitude til ryk-ninger (synkroniserte sprang kan bli gjort av øyet ved bevegelsen fra et visuelt mål til et annet ved en korttids-periode), sammenligning av rykningsamplituden med lyssprang-amplituden, og måling av forsinkelsen mellom lysspranget og øyespranget. Sistnevnte data medfører statistisk analyse utført av CEOG-systemet ifølge oppfinnelsen fulgt av grafisk fremvisning av informasjonen som resulterer derfra.

CEOG-systemet ifølge oppfinnelsen har dessuten evnen til å anvende behandlet prøvedata for styrbart å variere den admi-nistrerte prøvestimulien på en automatisk måte til pasienten. Siden dette er gjort ved direktkopling og på en automatisk måte, kan pasientens umiddelbare reaksjon på kontinuerlig variasjon av prøvestimuli bli tilveiebragt.

Det er derfor et formål med foreliggende oppfinnelse å tilveiebringe en datamaskinstyrt elektro-okulografisk (CEOG)-system og spesielt et integrert system for automatisk administrering av forskjellige EOG-og VER-prøver på en pasient, fulgt av automatisk behandling av de resulterende prøvedataene for således å tilveiebringe kritisk informasjon til ledsagende lege på akseptabelt format og innenfor en svært kort tidsperiode og tilbakekoplingsstyring av prøvestimulien i samsvar med den behandlede prøvedataen.

Det er ytterligere et formål med foreliggende oppfinnelse

å tilveiebringe et integrert system for hurtig og effektivt og på en automatisk måte å kunne utføre forskjellige EOG-

og VER-prøver valgt av prøveadministratoren, som anvender forskjellige prøvestimuliutstyr innbefattet i systemet med tilbakekoplingsstyring av prøvestimulien i samsvar med behandlingen av prøvedataen.

Det er et ytterligere formål med foreliggende oppfinnelse

å tilveiebringe et integerert system som reagerer på opera-tørvalget av ønsket stimuli som skal bli administrert til en pasient så vel som operatørspesifikasjoner for forskjellige prøvestimulikarakteristikker for automatisk administrering til pasienten prøvestimulien som har de ønskede karakte-ristikker med ytterlige evne av tilbakekoplingsstyring av prøvestimulien.

Det er et ytterligere formål med foreliggende oppfinnelse

å tilveiebringe et integrert system for automatisk administrering av prøvestimuli til en pasient, hvor operatørvalget av forskjellige prøvestimuli og tilbakekoplingsstyringer derav blir forenklet og anvendt av en enkel operatørstyrt seksjon eller konsoll.

Det er et ytterligere formål med foreliggende oppfinnelse

å tilveiebringe et system for automatisk administrering av prøvestimuli, hvor elektrodeprøvedata blir umiddelbart opptegnet direkte og er tilgjengelig for umiddelbar fremvisning av slik "rådata" for testadministratoren.

Det er et ytterligere formål med foreliggende oppfinnelse å tilveiebringe et integrert prøvesystem hvor elektrodeprøve-data blir umiddelbart og automatisk analysert for å tilveiebringe kritisk informasjon som er nødvendig for en lege, på aksepterbart format og innenfor en svært kort tid, og hvor slik analysert data blir anvendt for tilbakekoplingsstyring av prøvestimuli.

Det er et ytterligere formål med foreliggende oppfinnelse

å tilveiebringe et integrert CEOG-system hvor skadelige virkninger av "forsyningsspenning"-fenomenet - typisk påtruffet ved utledning av testdata fra elektroder bundet til en pasient - blir opphevet ved å gi både en manuell og automatisk null-justeringsmulighet.

Med det ovenfornevnte og andre formål medtatt i betraktningen, vil oppfinnelsen i det påfølgende bli nærmere beskrevet under henvisning til tegningene, hvor: Fig. 1 viser et diagram som representerer en bred oversikt

over CEOG-systemt ifølge foreliggende oppfinnelse.

Fig. 2 viser et mer detaljert blokkdiagram av CEOG-systemet

ifølge oppfinnelsen.

Fig. 3A viser et diagrammessig forforsterkernettverk 24 for

CEOG-systemt på fig. 2.

Fig. 3B viser et detaljert skjema over forforsterkeren Al,

A2, ..., A6 til forforsterkernettverket 24 på fig. 3A. Fig. 4A viser en diagrammessig fremstilling av forsterker nettverket 26 til CEOG-systemet på fig. 2. Fig. 4B viser et detaljert skjema over forsterkeren All, A12 ..., A16 til forsterkernettverket 26 på fig. 4A.

Fig. 5 viser, diagrammesssig fremstilling av forspenningskretsen 46' inneholdt i forsterkernettverket 26

til CEOG-systemet på fig. 2.

Fig. 6A viser en diagrammessig fremstilling av ADC-delen av 56' til konvertertrinnet 56 for CEOG-systemet på fig. 2. Fig. 6B viser et detaljert skjema av en halvdel av omfor meren A/Dl på fig. 6A. Fig. 6C viser en diagrammessig fremstilling av adressedekoderingslogikken 190 ved omformingstrinnet 56

til CEOG-systemt på fig. 2.

Fig. 6D viser et detaljert skjematisk diagram av en ytter ligere ADC-logikk-krets 200 og 250 for omformertrinnet 56 til CEOG-systemet på fig. 2.

Fig. 6E viser et detaljert skjematisk diagram av DAC-delen 30.0 til omformertrinnet 56 for CEOG-systemet på fig. 2. Fig. 7A viser en diagrammessig fremstilling av motorsty reren 52 til CEOG-systemet på fig. 2. Fig. 7B viser et detaljert skjematisk diagram av feil- sikkerhetskretsen 326 på fig. 7A. Fig. 7C viser et detaljert skjema av stollåsekretsen 328

på fig. 7A.

Fig. 7D viser et detaljert skjematisk diagram av det dyna miske bremsereléet 322 på fig. 7A. Fig. 8 viser en diagrammessig fremstilling av relépanelet

20 til CEOG-systemt på fig. 2.

Fig. 9A viser en diagrammessig fremstilling av operatør-styreseksjonen 450 til styrepanelet 54 for CEOG-systemt på fig. 2. Fig. 9B til 9E viser detaljert skjematisk diagrammer av

styrepanelet 54 for CEOG-systemet på fig. 2.

Fig. 10A til 100 viser detaljerte logiske blokkdiagrammer og kretsskjemaer over logikkseksjonen 62 for CEOG-systemt på fig. 2. Fig. 11A til 11G viser detaljerte logiske blokkdiagrammer og kretsskjemaer for grensesnittet 30 for CEOG-systemt på fig. 2. Fig. 11E, 11F og 11H viser tidsdiagrammer angående å skrive (data ut), lese (data inn) og avbruddsoperasjoner henholdsvis, som utført i grensesnittet 30 til CEOG-systemet på fig. 2. Fig. 12A og 12B viser generelle flytskjemaer over prøve-program og analyseprogram henholdsvis, utført av prosessoren 34 til CEOG-systemt på fig. 2. Fig. 13A til 13B viser flytskjemaer over tilbakekoplings-styringsprogrammet utført av prosessoren 34 til CEOG-systemt på fig. 2. Fig. 14A og 14B viser diagrammer over deler av styrepanelet 54 til CEOG-systemt på fig. 2, modifisert for til-

bakestyring av teststimulien.

Fig. 1 er.et diagram som representerer en bred oversikt over CEOG-systemet ifølge foreliggende oppfinnelse.

CEOG-systemet ifølge foreliggende oppfinnelse er for anvendelse ved utførelse av elektro-okulografiske (EOG) prøver og visuelt frembragte reaksjons (VER) prøver på en person 2, idet personen er anbragt i et pasientsystem eller en prøvestasjon 4. En elektrodeforbindelsesboks 6 er anbragt på eller nær hodet til personen 2 og elektrodene 6a til 6i forbundet med forbindelsesboksen 6 er festet til huden på personens 2 hode for å tillate EOG-prøving. For VER-prøving er to par med elektroder forbundet med høyre oksipital/høyre ørelob henholdsvis til pasientens hode, mens en femte elektrode 6i er forbundet med pasientens panne som jord (eller referanse) elektrode.

Prøvestasjonen 4, ved hvilken personen er anbragt, innbefatter en rotasjonsstol 8 for rotasjon av personen 2 (dersom egnet for den bestemte prøven som blir administrert), idet rotasjonen av stolen blir styrt av styreenheten 10. Prøve-stasjonen 4 innbefatter også en lyspunktkilde 12 for å generere et lyspunkt, et sett med x-y-avsøkningsspeil 14 for å motta og reflektere lyspunktet for således å bevirke at lyspunktet fremkommer på den generelt sylindriske veggen 18 til prøvestasjonen 4, idet x-y-avsøkningen av speilene

14 kan styres for således å bevirke at lyspunktet beveger seg i x- og/eller y-retningene i samsvar med et styrt møn-ster anropt ved den bestemte prøven og"en optokinetisk anordning eller system (en vertikal stripeprojektor) 16 for å bevirke vertikale stripemønster til å bli projisert på

og for å fremkomme på de sylindriske veggene 18 (også som egnet for den bestemte prøven som blir administrert). Lyspunktkilden 12, x-y-avsøkningsspeilene 14 og optokinetisk anordning 16 blir styrt av et relépanel 20 som i seg selv blir styrt av styreenheten 10.

Ved den spesielle anordningen vist på fig. 1, er elektrodene 6a, 6b og 6e, 6f tilkoplet for å detektere horisontal øyebevegelse til det høyre og venstre øyet henholdsvis, til personen 2. Elektroder 6c, 6d og 6g, 6h er likeledes tilkoplet for å måle vertikal øyebevegelse for henholdsvis høyre og venstre øye til personen 2. En referanseelektrode 6i er dessuten forbundet i området av tinningen til personen 2. Det skal bemerkes at.andre anordninger av elektrodene 6a til 6i kan bli anvendt, etter behov for den bestemte testen som blir administrert. Mens derimot elektrodene 6a til 6i er forbundet i en anordning typisk anvendt ved administreringen av EOG-prøven, skal det bemerkes at i virkeligheten ytterligere elektroder (ikke vist) kan bli forbundet med personen 2 i en "oksipital lob"-anordning for administrering av VER-prøvene.

Elektrodene 6a til 6i er forbundet med forforsterkernettverket 24, idet utgangen til forforsterkernettverket 24 er anordnet ved filtere/forsterkere 26. Filter/forsterkere 26 tilveiebringer analoge utganger på respektive kanaler som korresponderer med respektive elektrodemålinger og betegnet som RH (høyre horisontal), RV (høyre vertikal),

LH (venstre horisontale), LV (venstre vertikal), RO (høyre oksipital) og L= (venstre oksipital). Analogutgangene fra filtere/forsterkere 26 er forbundet med digitalisereren 28 som omformer de analoge signalene til tilsvarende digitale signaler. De digitale signalene fra digitalisereren 28 er forbundet via datamaskingrensesnittkretsen 30 til en datamaskin, generelt betegnet med henvisningstallet 32.

Ved den foretrukne utførelsesformen innbefatter datamaskinen 32 en prosessor 34 som reagerer på datamaskinprogrammene 3 6 for behandling av digitale" inngangsprøvedata (dvs. digitale utgangssignaler fra digitalisereren 28 tilført via datamaskingrensesnittet 30) og for å tilveiebringe visuell fremvisning av prøvedata for fremvisningsanordningen 38, skriveropptegning av prøveresultatene på skriveranordningen 40 og permanent opptegnet prøvedata via en perifer enhet slik som diskett 42. Datamaskinen 32 innbefatter også et tastatur 44 ved hjelp av hvilken kan bli tilveiebragt ved operatørsty.ring av prøveadministrasjonen, behandling av prøveresultatene, utføring av prøveresultatene, og tilbakekoplingsstyring av prøvestimulien i samsvar med behandlede prøveresultater.

CEOG ifølge foreliggende oppfinnelse innbefatter også auto-kalibrering (eller forspenning) krets 46 forbundet med prosessoren 34 ved hjelp av hvilken automatisk (prosessor-styrt) forspenning av forforsterkernettverket 24 kan bli tilveiebragt. Dette er i tillegg til manuell forspenning av forforsterkernettverket 24. Som nærmere beskrevet neden-for blir forforsterkernettverket 24 manuelt justert og fortrinnsvis automatisk justert likeledes for riktig forfor-sterkningsforspenning for således å kompensere for forsyningsspenninger til elektrodene 6a til 6i, som derved opprettholder null-justeringen av hver elektrode når personens øye blir rettet mot en midtstilling.

Det skal bemerkes, som nærmere beskrevet nedenfor, styrer prosessoren 34 stolrotasjonen via datamaskingrensesnittet 30 og styreenheten 10 og styrer administrasjonen av prøve-stimulien til personen 2 via styreenheten 10 og relépanelet 20.

Under henvisning til elektrodeforbindelsesboksen 6 skal det bemerkes at ved den foretrukne utførelsesformen er forforsterkernettverket 24 fysisk anordnet i elektrodeforbindelsesboksen 6.

Fig. 2 viser nærmere detaljert diagram av CEOG-systemet ifølge oppfinnelsen. Henvisningstall tidligere anvendt ved fig. 1 for å betegne forskjellige elementer ved CEOG-systemet har blitt opprettholdt ved fig. 2 hvor det passer.

CEOG-systemet ifølge foreliggende oppfinnelse innbefatter generelt med henvisning til fig. 2, et pasientsystem eller en prøvestasjon 4 med en dreibar stol 8, på hvilken personen 2 blir anbragt - i alminnelighet i løpet av VER-

og EOG-prøven. Stolen 8 blir dreiet ved hjelp av en motor 50, drevet av en motorstyrer 52 forbundet med en energi-

kilde (slik som 110 volt, 60 Hz). Motorstyreren 52 blir på sin side styrt av inngangsstyresignaler mottatt fra styrepanelet 54 i kontrollenheten 10. Forskjellige ut-gangstilstandssignaler (som skal bli beskrevet nedenfor)

blir dessuten tilveiebragt fra motoren 50 (vedrørende f.eks. stolposisjon og hastigheten) via motorstyreren 52 til styrepanelet 54 for å fordele andre deler av CEOG-systemet (som vil bli beskrevet nærmere nedenfor).

Elektrodeprøvedata utledet fra elektrodene 6a-6i (fig. 1) festet til personen 2 (fig. 2) blir tilveiebragt via forforsterkernettverket 24 og forsterkernettverket 26 til analog/digital-omformeren (ADC) i omformertrinnet 56.

Digitale fremstillinger av elektrodeprøvedata blir utledet deri og tilført som en inngangsdata til prosessoren 34 via EOG-grensesnittet 30.

Ved den foretrukne utførelsesformen er det nyttig å tilveiebringe et signalovervåkningsskop 58 for å fremvise for operatøren elektrodeprøvedatasignaler da generert av forforsterkernettverket 24. Ved betraktning av fremvist elek-trodeprøvedata på f.eks. skopet 58, kan operatøren av CEOG-systemet utføre manuell forspenningsjustering på forforsterkernettverket 24 ved hjelp av hvilket kan bli tilveiebragt hurtig og enkel bredbåndet forspenning av forsterkernettverket 24 (for å kompensere for forsyningsspenningen til elektrodene). Som det fremgår av fig. 2 innbefatter dessuten utførelsesformen av CEOG-systemet en velgerbryter 59, ved hjelp av hvilken operatøren kan velge prøvedata-signaler fra et bestemt elektrodepar for fremvisning på skopet, som således tilveiebringer en individuell forspenningsjustering av respektive forforsterkere (tilsvarende et valgt

elektrodepar).

Prosessoren 34 - som et resultat av behandling av mottatt digitalprøvedata, DATA - tilveiebringer dessuten en utgangs BIAS (via grense 30, omformertrinnet 56 og forforsterkeren 26) for å forforsterke nettverket 24. Som reaksjon på inngangssignalet BIAS blir forforsterkernettverket 24 automatisk forspent for således å tilveiebringe kontinuerlig/automatisk kompensasjon for forsyningsspernningen til elektrodene.

Styrepanelet 54 tjener som en energifordelings/forbindelsesboks for fordeling av energi gjennom hele systemet. Styrepanelet 54 blir strømforsynt med en 110 volts, 60 Hz energi-inngang og tilfører denne vekselsstrømmen til strømforsyn-ingen 60 som reaksjon derpå og tilveiebringer nødvendig likestrømsspenning (+5 V, +12 V, +15 V,<r>-15 V etc.)

til forskjellige elementer av systemet etter behov. Styrepanelet 54 mottar også de forskjellige likestrømsinngangs-signalene fra strømforsyningen 60 og fordeler slik like-strømsenergisignaler gjennom hele systemet. Som vist på fig. 2, blir strømforsyningsutgangssignalet PWR tilveiebragt ved hjelp av styrepanelet 54 til forforsterkeren 24, forsterkernettverket 26, omformertrinnet 56 og den logiske seksjonen 62 blant andre.

Styrepanelet 54 tjener også som funksjon for fordeling av forskjellige logiske styresignaler gjennom hele systemet. Som tidligere nevnt mottar motorstyreren 52 - som styrer rotasjonen av stolen - styresignaler fra styrepanelet 54, idet slike styresignaler opprinnelig oppstår i logikkseksjonen 62 og prosessoren 34. Styrepanelet 54 tilveiebringer nærmere bestemt styresignaler som, som vil fremgå nedenfor, kommanderer motorstyreren 52 til å styre motoren 50 på en slik måte at stolen 8 vil begynne å dreie seg på kommando, vil dreie ved en gitt (kommandert) hastighet S, vil stoppe etter en omdreining, etter en rekke omdreininger, eller på kommando og vil automatisk starte på nytt og dreie i mot-

satt retning.

Styrepanelet 54 mottar også og fordeler forskjellige statussignaler, slik som stolposisjonsindikasjonssignalet og stol-omdreiningsinformasjonen tilveiebragt av stolen 8 via motoren 50 og motorstyreren 52. Slike statussignaler blir tilført logikkseksjonen 62 og grensesnittet 30. Motoren 50 og motorstyreren 52 sender f.eks. styrepanelet 54 statussignaler som definerer takometerinformasjon (angående den virkelige hastighet til den roterende stolen 8), posisjons-informasjon angående posisjonen til stolen 8 i forhold til startposisjonen og omdreiningsinformasjonen i forhold til detekteringen av fullføringen av hver stolrotasjon, som detektert av en posisjonsdetektorkrets (ikke vist på fig.

2, men skal bli beskrevet nærmere nedenfor).

Styrepanelet 54 drives også på en måte som skal bli beskrevet nærmere nedenfor med relépanelet 20 for således å styre prøvestimuli og således administrasjonen av prøven til personen 2 via styring av lyspunktkilden 12 og x-y-avsøk-ningsspeilene 14, optokinetisk anordning 16 (strimmelbuer 76) og blinkeren 70.

Relépanelet 20 styrer nærmere bestemt bruken av en lyspunktkilde 12 (slik som en laser) som drives i forbindelse med en lukker 66 og x-y-avsøkningsspeilene 14 for å tilveiebringe teststimuli innbefattende en lyskilde som beveger seg i samsvar med et forprogrammert mønster som korresponderer med ønsket prøvestimuli for den spesielle testen som blir administrert (f.eks. EOG-spoling). Lyspunktkilden (eller laseren) 12 er fortrinnsvis en "Metrologic Laser, Model nr. ML-600" eller ML-620 (fremstilt av Metrologic Instrument, Inc.). Lukkeren 66 - som er en mekanisme anvendt for å blokkere laserstrålen (heller enn slå på og slå av laserstrålen, som kunne være ødeleggende for laseren) -

er fortrinnsvis utført ved hjelp av en solenoid (modell nr. T6xl2-C-12v D.C. (fremstilt av Guardian, tilgjengelig

i handelen fra Pfizer Medical Systems of Columbia,Maryland)). Solenoiden ved lukkeren 66 beveger kun et

lite metallstykke for selektivt å blokkere og ikke-blokkere laserstrålen. x-y-avsøkningsspeilene 14 er fortrinnsvis utført ved hjelp av følgende utstyr (fremstilt av General Scanning, Inc. of Watertown, Massachusetts), en serie

XY-300 Scanning Assembly, to G-330 galvanometere, en X-7 Mount, og en A-102 Driver Amplifier.

Relépanelet 20 styrer dessuten en motor 68 som blir anvendt for å heve og senke en blinker 70, som således anbringer blinkeren 70 i posisjon i forhold til personen 2 for å administrere en "blinkende lys" (VER) prøve. Blinkeren 70 blir styrt ved hjelp av fotostimulatoren 72 som igjen blir styrt av prosessoren 34 via logikkseksjonen 62 og grensesnittet 30. Blinkeren 70 er fortrinnsvis utført ved hjelp av en fotostimulatoranordning, modell PS22 (fremstilt av Grass Medical Instruments of Quincy, Massachusetts).

Relépanelet 20 styrer endelig den optokinetiske anordning

16 som består av en motor 74 som er anvendt for å heve og senke et strimmelbur 76, idet en slik optokinetisk anordning 16 blir anvendt (f.eks.) ved administreringen av EOG-prøvene til personen 2.

Fig. 3A viser en diagrammessig fremstilling av forforsterkernettverket 24 til CEOG-systemet.

Henvisningene til fig. 1, 2 og 3A, forforsterkeren 24 -

som tidligere nevnt - er fortrinnsvis anordnet i elektrodeforbindelsesboksen 6 (fig. 1). Hver av elektrodene 6a til 6i er forbundet med forforsterkernettverket 24.

Forforsterkernettverket 24 på fig. 1 og fig. 2 innbefatter nærmere bestemt hovedsakelig med henvisning til fig. 3A, forsterkeren Al til A6 som hver korresponderer med et bestemt par av elektroder 6a/6b, 6c/6d, ... forbundet med personen

2. Forforsterkernettverket 24 innbefatter individuelle forforsterkere Al, A2, ... A6 for å motta inngangsprøve-datasignaler for korresponderende elektrodepar og å tilveiebringe korresponderende forforsterkerutgangssignaler PREMP1, PREMP2, ..., PREMP6 til forsterkernettverket 26

(fig. 2). Forforsterkerne Al, A2,... A6 mottar også null-justeringsinngangssignaler ZRADJ1, ZRADJ2,... ZRADJ6, resulterende fra manuell forspenningsjustering av opera-tøren eller automatisk forspenningsjustering under styring av prosessen til 34 (fig. 2), som vil bli beskrevet neden-for med henvisning til fig. 5.

Elektrodeprøvedatasignaler for en bestemt øyemåling (f.eks. venstre vertikal øyemåling) blir således mottatt og ført til L og 10 terminaler til en av forforsterkerne (f.eks. forforsterkeren Al). Etter forsterkningen ved forforsterkeren Al, blir forforsterkerutgangssignalet tilveiebragt (nærmere bestemt forforsterkerutgangssignalet til forforsterkeren Al blir tilveiebragt som signalet PREMP1

via terminalen A).

Zero-justeringssignalene (slik som ZRADJ1 som korresponderer med forspenningsjustering av forforsterkeren Al) blir mottatt og tilført terminalen 2 til den spesielle forforsterkeren som skal bli justert (i dette tilfellet forforsterkeren Al). ZRADJ1, ZRADJ2,... er null-justeringssignaler (tidligere henvist til, på fig. 2 som BIAS-signaler) mottatt enten fra forsterkernettverket 26 (i tilfelle av manuell forspenningsjustering) eller fra prosessoren 34 via DAC i omformertrinnet 56 og grensesnittet 30 (i tilfelle automatisk forspenningsjustering). Dette vil bli adressert i nærmere detalj nedenfor.

Strømforsyningssignalene (tidligere henvist til som PWR på fig. 2) - nærmere bestemt, +15 volt likespenning, - 15 volt likespenning, og et jordsignal GND - blir tilført terminalene F, E og H, henholdsvis til forskjellige forforsterkere Al til A6 som deres strømforsyningsinngangssignaler, idet terminalen K til hver forforsterker Al til A6 blir jordet. Den foretrukne utførelsesformen innbefatter inngangs/ utgangs-tilkoplingsterminaler 102 forbundet med koaksialkabelen med respektive forforsterkere A1-A6 som vist på fig. 3A for forsterkeren Al alene. Terminalen B til hver forforsterker A1-A6 er således fortrinnsvis forbun-

det felles med den ytre kjernen til koaksialkabelen.

Denne felles jordforbindelsesanordningen bidrar betydelig til felles modusavvisning, som således eliminerer en vesentlig mengde av normalt påtruffet systemstøy.

Fig. 3B viser et detaljert skjema av forforsterkeren Al, A2, ..., A6 til forforsterkernettverket 24 på fig. 3A.

Forforsterkerne Al, A2, ..., A6 innbefatter hovedsakelig hver en forsterker AMPI, som - ved foretrukket utførelses-form - er en AD522 forsterker (fremstilt av Analog Devices of Massachusetts). Forsterkeren AMPI mottar elektrode-prøvedatasignaler via terminalene L og 10. Slike prøve-datasignaler blir tilført til terminalene 1 og 3 henholdsvis til forsterkeren AMPI. Diodene CR1 og CR2 er forbundet med forsterkeren AMPI for å gi beskyttelse mot "statiske utladninger".

Kondensatorene C-7 og C8 er anordnet mellom terminalen L og jord og terminalen 10 og jord henholdsvis, for å fjerne høyfrekvensene som forekommer i løpet av elektrodeprøve-datasignalene. Jordingsmotstandene R13 og R14 - anordnet mellom henholdsvis terminalene L og 10 og jord - er fortrinnsvis fem megaohm motstander som fører bort lekkasje-strømmer fra forforsterkeren AMPI før elektrodene er "satt inn". Dersom dette ikke er gjort, vil en spenning (så mye som 115 volt) kunne akkumuleres på kondensatorene C7 og C8 som vil bevirke at pasienten mottar et sjokk gjennom elektrodene. Forsterkeren AMPI har også en ekstern forsterk-ningsinnstillingsmotstand R8 forbundet mellom terminalene 2 og 14. Den variable motstanden Pl er et null-forskyvnings-potensial som blir justert for å tilveiebringe null volt ved terminal 7 til forsterkeren AMPI når inngangene (ved termi nalene 1 og 3) blir "kortsluttet". En ytterligere til-førselsspenning _VEEblir tilført forsterkeren AMPI (ved dens terminal 5). Forsterkeren AMPI tilfører dens utgangssignal PREMPi (i = 1, 2,..., 6) til forsterkernettverket 26 (fig. 2).

Som tidligere nevnt med henvisning til fig. 3A kan hver av forsterkerne Al, A2, ... A6 til forforsterkernettverket 24 bli nulljustert ved hjelp av respektive inngangssignaler ZRADJ1, ZRADJ2,..., ZRADJ6. Med henvisning til fig. 3B

blir slike signaler ZRADJi (i = 1, 2,...) generert ved hjelp av manuell zero-justering utført av operatøren og blir også automatisk generert ved hjelp av prosessoren 34 (via grensesnittet 30 og omformertrinnet 56 på fig. 2).

Slike signaler ZRADJi (i = 1, 2,...) blir tilført som inngangssignaler (ved terminalene 2 og 3) til forsterkeren AMP2 som virker som en strøm-til-spenning-omformingsforster-ker for omforming av null-justeringsinngangsstrømmen ZRADJi (i = 1, 2,...) til en utgangsspenning V-,^. Inngangssignalet ZRADJi blir utledet fra kretsen 46' på fig. 5 (som skal bli beskrevet nedenfor). En inngangskondensator C9 er anordnet for å fjerne støy fra inngangssignalet ZRADJi. Forsterkeren AMP2 er forsynt med et bilakekoplings RC-nettverk, som består av kondensatoren CIO (som også fjerner støy) og motstanden Ril bundet i parallell mellom utgangsterminalen 6 og inngangsterminalen 2 til forsterkeren AMP2. Forsyningsspenningene +V_,0og -V blir tilført terminalene 7 og 4 henholdsvis for forsterkeren AMP2 og forspennings-kondensatorene Cll og C12 er forbundet"mellom respektive terminaler 7 og 4 (til forsterkeren AMP2) og jord.

Forsterkeren AMP2 - forbundet som vist og beskrevet ovenfor - omformer null-justeringsstrømmen ZRADJi (i = 2,...) til et spenningsutgangssignal VREF tilført forsterkeren AMPI (dens terminal 11) for forspenningsjustering.

Tilførselsspenningene +VC(-, og -V"EEer tilført forsterkeren

AMP2 med respektive kretser 100 og 102 (fig. 3B). Kretsene 100 og 102 består av RC-nettverk (motstand RI og kondensatorene Cl og C3 i kretsen 100 og motstanden R2 og kondensatorene C2 og C4 ved kretsen 102). Sistnevnte RC-kretser opererer på -15 volt og +15 volt inngangssignaler henholds-

vis for å utlede forsynningsspenningene -V og +V hen-

ill -L_l

holdsvis, samtidig som det tilveiebringes støyavkopling.

Fig. 4A viser en diagrammessig fremstilling av forsterkernettverket 26 til CEOG-systemet.

Forsterkernettverket 26 innbefatter flere forsterkere All, A12,..., A16 for mottagelse av respektive forforsterkerutgangssignaler PREMPl, PREMP2,..., PREMP6 som vist. Forsterkerne All,...., A16 forsterker ovennevnte respektive forforsterkerutgangssignaler og tilfører forsterkerutgangs-signaler AMPOUTl, AMPOUT2,..., AMP0UT6 som korresponderer elektrodeprøvedatasignaler for venstre vertikale øyebevegelse, høyre vertikale øyebevegelse, venstre horisontale øyebevegelse, høyre horisontale øyebevegelse, venstre oksipitale bevegelse og høyre oksipitale bevegelse, henholdsvis. Utgangene AMPOUTl,..., AMPOUT6 er forbundet med omformertrinnet 56 (fig. 2).

Inngangene PREMPl, PREMP2,..., PREMP6 er også forbundet med velgerbryteren 59 som, som vist på fig. 4A, velger (ved operatørpåvirkning av bryteren) en bestemt forforsterker-utgang for fremvisning på skopet 58. Dette forenkler bred-båndet forspenningsjustering av forforsterkerutgangssignalene ved å gi operatøren en visuell fremvisning av forforsterkerutgangssignalene og således umiddelbart visuelt fremvise resultatene av forspenningsjusteringsvirkningen foretatt av operatøren. Mens ethvert konvensjonelt oscilloskop kan bli anvendt for å tilveiebringe signalmonitorskopet 58, er skopet 58 fortrinnsvis et B&K presisjonsoscilloskop,

modell nr. 1403A (fremstilt av Dynascan Corporation of Chicago, Illinois).

Fig. 4B viser et detaljert skjema av forsterkerne All, A12,

..., A16 til forsterkernettverket 26 på fig. 4A.

Forsterne Alj (j - 1, 2,...) innbefatter hovedsakelig en forsterker AMP3 som ved den foretrukne utførelsesformen er en AD522-forsterker (fremstilt av Analog Devices of Massachusetts). Det skal bemerkes at basisforsterkeren AMP3 som utgjør forsterkerne Alj i forsterkernettverket 2 6 (fig. 4A) er den samme som forsterkeren AMPI (og AMP2) anvendt for forforsterkerne Ai (i = 1, 2,...) til forforsterkernettverket 24. Den ytre forbindelsen til forsterkeren AMP3 (fig. 4B) adskiller seg imidlertid fra de til forsterkerne AMPI og AMP2 (fig. 3B).

Forforsterkerutgangssignalene PREMPj (j = 1, 2,...) er blitt tilveiebragt via et inngangsnettverk 120 til terminalene 1 og 3 henholdsvis til forsterkeren AMP3 (fig. 4B). Nettverket 120 innbefatter fortrinnsvis en rekke med RC-kretser fremstilt av en motstand R3 i serie med en kondensator C5 og motstanden R5 i serie med kondensatoren C6, idet

slike RC-nettverk er anordnet for å filtrere inngangssignalene PREMPj. Diodene CR1 og CR2 i inngangsnettverket 120 korresponderer i funksjon med lignende konstruerte dioder til forforsterkerne Ai (fig. 3B). Kondensatorene C7 og C8 korresponderer med lignende konstruerte kondensatorer i fig. 3B og tilveiebringer funksjonen med høyfrekvens-fjerning i løpet av prøveadministrasjonen. Motstandene R13 og R14 korresponderer med lignende konstruerte jordings-motstander på fig. 3B.

Ved den foretrukne utførelsesformen kan forskjellige konstruerte forsterkere være anordnet for VER- og EOG-prøving henholdsvis. Hvor vekselsstrømkopling f.eks. er ønskelig, kan motstandene R3 og R4 bli erstattet av kondensatorer.

Forsterkeren AMP3 mottar inngangssignalet PREMPj (j =1, 2,...) og forsterker det samme med en forsterkningsfaktor tilveiebragt ved hjelp av forsterkningsinnstillingsmot- standen R8 (forbundet ved terminalene 2 og 14 til forsterkeren AMP3). Som ved forsterkeren AMPI på fig. 3B, er spenningene +Vp og -V tilført ved terminalene 8 og 5, henholdsvis til forsterkeren AMP3. Ekstern justering av forsterkeren AMP3 blir tilveiebragt via variabel motstand Pl. Forsterkeren Alj (j = 1, 2,...) - spesielt AMP3 - tilveiebringer forsterkerutgangssignalet.AMPOUTj (j = 1, 2,...) ved terminalen A, idet slikt utgangssignal AMPj tilføres omformertrinnet 56 (fig. 2).

Fig. 5 viser diagrammessig fremstilling av forspenningskretsen 46' i forsterkernettverket 26 til fig. 2.

Det skal bemerkes at mens derimot fig. 1 beskriver auto-kalibreringskretsen 46, som reagerer på prosessoren 34,

for justering av forskyvningen av enkelte forsterkere innenfor forforsterkernettverket 24 ved den foretrukne utførelses-formen av oppfinnelsen, slik auto-kalibreringsfunksjoner opprinnelig fra forspenningskretsen i forsterkernettverket 26 (fig. 2).

Med henvisning til fig. 5 innbefatter forspenningskretsen

46' hovedsakelig flere potensiometere P0T1,..., P0T6 for manuell justering av forspenningen til de enkelte forsterkerne i forforsterkernettverket 24 (fig. 2) via generering av utgangssignalene ZRADJI,..., ZRADJ6. Slik manuell justering av enkelte forsterkere Al,..., A6 til forforsterkernettverket 24 (fig. 3A) forekommer ved den foretrukne utførelsesformen når en forspenningsvalgbryter - innbefatter sammenkoplede brytere Sl,..., S6 - er enten i AUTO eller MANUAL posisjoner. Når forspenningsvalgbryteren Sl,..., S6 er i en av posisjonene, tjener operatørjusteringen av P0T1-P0T6 til å variere dens resistans, som medfører variasjon

av strømmen gjennom motstandene R31-R36, som således vari-erer null-justeringstrømsignalene ZRADJ1-ZRADJ6.

Automatisk justering av separate forsterkere i forforsterkernettverket 24 (fig. 2) blir tilveiebragt når sammenkoplede brytere Sl,..., S6 (fig. 5) er i AUTO-posisjonen. Når i AUTO-posisjonen blir automatisk justeringsinngangssignaler BIAS1-BIAS6 mottatt fra omformertrinnet 56 (fig. 2) og

slike signaler BIAS1-BIAS6 bidrar via respektive motstan-dere R21-R26 for genereringen av null-justeringsstrømmene

ZRADJI-ZRADJ6.

Det skal bemerkes at når forspenningsvalgbryteren er i AUTO-posisjon, kan både automatisk og manuell justering av separate forsterkere i forforsterkernettverket 24 (fig. 2) forekomme i betraktning av det faktum at motstanden R21-

R26 (som angår automatisk justering) og motstandene R31-R36 (som angår manuell justering) er forbundet parallelt

ved slike forhold. Når bryteren er i MANUAL-posisjonen,

kan imidlertid kun manuell justering av de enkelte forsterkerne i forforsterkernettverket 24 (fig. 2) forekomme,

i betraktning av det faktum at kun motstandene R31-R36 angående manuell justering) er forbundet i serie med korresponderende potensiometere (P0T1-P0T6), idet motstandene R21-R26 er opprettholdt i en "åpen krets" betingelse ved slike forhold.

Som følge av ovenfor nevnte anordning kan operatøren av CEOG-systemet ifølge oppfinnelsen manuelt justere forsyningsspenningen til de enkelte forsterkerne i forforsterkernettverket 24 (fig. 2) via justering av bestemte potensiometere (P0T1, P0T2, etc). Dette muliggjør operatøren av CEOG-systemet å utføre en bred-båndet forspenning av bestemte forsterkere - f.eks. forsterkeren tilknyttet venstre vertikale øyebevegelse, høyre vertikale øyebevegelse, etc. - og således å tilveiebringe via bred-båndet forspenning elimi-nering av nesten all likestrømsforsyningsspenning tilknyttet korresponderende elektroder festet til hodet av personen. Mens derimot slike manuelle justeringer kan bli utført som et resultat av en opprinnelig eller periodisk "opplinjing" av systemet, kan CEOG-systemet ifølge foreliggende oppfinnelse også tilveiebringe automatisk, smal- båndet forspenning av de enkelte forsterkerne i forforsterk-ningsnettverket 24 (fig. 2). Slike automatisk, smal-båndet forspenning av de enkelte forsterkerne i nettverket 24

blir tilveiebragt ved å generere i prosessoren 34 (fig.

2) til BIAS-signalene, idet slike BIAS-signaler blir tilveiebragt - via grensesnittet 30 og omformertrinnet 56 - til forspenningskretsen 46' (fig. 5). Slik BIAS-inngangssignaler (BIAS1, BIAS2,...) bidrar til utgangsjusterings-signalene ZRADJI, ZRADJ2, etc. og elimineringen av den resterende likestrømsforsyningsspenningen forbundet med korresponderende elektroder blir således tlveiebragt automatisk .

Fig. 6A viser en diagrammessig fremstilling av ADC-delen 56' til omformertrinnet 56 på fig. 2.

ADC-delen 56' til omformertrinnet 56 (fig. 2) innbefatter flere ADC'er - betegnet A/Dl, A/Dl og A/D3 - for å motta par med analoge elektrodeprøvedatainngangssignaler AMPOUTl/ AMPOUT2, AMPOUT3/AMPOUT4 og AMPOUT5/AMPOUT6 henholdsvis, fra forsterkerne All, A12,..., Al6 henholdsvis til forsterkernettverket 26 (fig. 4A) og for omforming av disse analoge inngangssignalene til respektive digitale utgangssignaler DAT0-DAT9. Omformeren A/D1-A/D5 er nærmere bestemt klokket av en taktklokkeinngangs-SAMPLE og denen bevirker at hver omformer omformer dens respektive analoge inngangssignaler (AMPOUTl, AMP0UT2, etc.) til et 10-bit digitalord som blir lagret ved en intern buffer ved den spesielle omformeren A/D1-A/D5. Ved generering av inngangssignalene STROB10-STROB17, STROBX og STROBY ved hjelp av datamaskinprosessoren 34 (fig. 2), bortfører omformerne A/D1-A/D5 data fra den interne bufferen til utgangskanalen ved egnet tid som utgjør digitalutgangssignalene DAT0-DAT9.

ADC-delen 56' innbefatter dessuten ytterligere omformer A/D4 for å motta og omforme til digital form analoge signaler TACH2 (som angår motorens 50 hastighet (fig. 2) som driver stolen 8), og STRIPESPD (som angår hastigheten til motoren 74 som driver strimmelbuen 76 ved den optokinetiske anordning 16 (fig. 2). ADC-delen 56' til fig. 6A innbefatter til slutt en ytterligere omformer A/D5 for å motta omforming til digital form, analoge signaler POSX og POSY (som angår X- og Y-posisjonene til speilene 14 (fig. 2)). Analogt signal TACH2 er tilført omformertrinnet 56 ved hjelp av motorstyreren 52 via styrepanelet 54 og logikkseksjonen 62 (fig. 2). Analogt signal STRIPESPD blir tilført av styrepanelet 54. direkte til omf ormertrinnet 56, og analoge signaler POSX og POSY blir tilført ved hjelp av relépanelet 20 til omformertrinnet 56 via styrepanelet 54 og logikkseksjonen 62 (fig. 2).

Som det fremgår nedenfor mottar hver omformer A/D1-A/D5

et inngangssignal-SAMPLE som bevirker begynnelsen av omformingen av analoge data til digital form. Når all omforming er fullført, blir utgangssignalet DATRDY generert som et utgangssignal. Disse to styresignalene vil bli beskrevet ytterligere nedenfor.

Fig. 6B viser et detaljert skjema over en halvdel av omformeren A/Dl på fig. 6A. Det skal bemerkes at den andre halvdelen av omformeren A/Dl er identisk i konstruksjon med den første halvdelen vist på fig. 6B. Det skal dessuten bemerkes at hver omformer A/D2-A/D5 er identisk sammensatt med omformeren A/Dl.

Omformeren A/Dl - dvs. hver halvdel av dem - innbefatter hovedsakelig sample og holdekretsen 150, ADC-anordningen 154, bufferne 158 og 160. Sample og holdekretsen 150 innbefatter forsterkerne 166 og 168 og OG-porten 170, sammenstilt som vist. Sample- og holdekretsen 150 er fortrinnsvis en AD582 anordning (fremstilt av Analog Devices). ADC-anordningen 154 er dessuten en konvensjonell analog/digital-omformeranordning, men er fortrinnsvis en AD571 anordning (fremstilt av Analog Devices).

Bufferne 158 og 160 innbefatter tretilstandsforsterkeren 172 til 177 og OG-porten 178 sammenstilt som vist. Dvs. når utgangssignalet til porten 178 er lav, er utgangen til forsterkerne 172 til 177 åpne kretser og når utgangssignalet til porten 178 er høyt, er utgangene til forsterkerne 172, 173... de samme som inngangssignalene Bl, B2,... fra ADC154. Bufferne 158 og 160 er fortrinnsvis heks/tretilstandsbuffere, modell Nos. SN74LS365 eller SN74364 (fremstilt av Texas Instruments).

Ved driften blir utgangssignalet AMPOUTl mottatt fra forsterkernettverket 2 6 (fig. 2) av sample og holdekretsen 150. Signalet DATRDY er normalt høyt, og signalet SAMPLE er normalt lavt. Når signalet SAMPLE blir høyt, blir også signalet DATRDY høyt og porten Gl i sample og holdekretsen 150 lukkes, slik at spenningen ved AMPOUTl fremkommer ved inngangen til forsterkeren 168. Signalet AMPOUTl fremkommer da ved utgangen til forsterkeren 168, og således på begge sidene av kondensatoren Cl. Når signalet SAMPLE blir lavt, åpnes porten Gl (og forblir åpen inntil både SAMPLE og DATRDY er begge høye), idet AMPOUTl spenningen ved utgangen til forsterkeren 168 selv om AMPOUTl kan endres i løpet av analog/digital-omformingen ved ADC154. Når porten Gl er lukket, blir således signalet AMPOUTl samplet (ervervet) og når porten Gl åpnes, blir det samplede (ervervede) inngangssignalet fastholdt ved AIN terminalen til ADC154.

ADC-anordningen 154 utfører digital omforming av analog-inngangen AMPOUTl som reaksjon på mottagelse av signalet SAMPLE fra ADC-logikk-kretsen 200 som blir lav (fig. 6D), som skal bli beskrevet nedenfor. I løpet av den digitale omformingsprosessen holder ADC-anordningen 154 utgangen DATRDY i høy tilstand og gjør således DATRDY lav. Så snart omformingen er fullført, genererer imidlertid ADC-anordningen 154 et lavt utgangssignal DATRDY. Det skal bemerkes at for at utgangssignalet DATRDY går til høy tilstand, må hver av de to ADC-anordningene 154 i hver om former A/Dl,... A/D6 generere et lavt utgangssignal ved terminalen DATRDY. Dette vil tillate at utgangen DATRDY (påfølgende tilført ADC logikk-kretsen 200 (fig. 6D)) går til høy tilstand.

Digitalbitutgangene Bl til B6 er forbundet med respektive tretilstandsbuffere 172 til 177 i heks-bufferen 158, mens digitalbitutgangene B7 til B10 er forbundet med korresponderende buffere (ikke vist) i bufferen 160. Bufferne 172 til 177 for bufferen 158 (og tilsvarende buffere (ikke vist) i bufferen 160) er dessuten av typen som ligner en åpen krets ved utgangen inntil mottagelsen av et signal av klokketypen. Som det fremgår nedenfor"frembringer prosessoren 34 (fig. 2) adresseinngangssignalene til ADC-adressedekoderingslogikken 190 (fig. 6C) som genererer signaler STROB10, STROB11,... av klokketypen (så vel beskrevet nedenfor nærmere), STROB10 blir således tilført bufferne 158 og 160 som vender bufferet digitalbitdata, via grensesnittet 30, til prosessoren 34 (fig. 2) som utgangssignaler DATO til DAT9.

Det skal bemerkes at fig. 6B viser detaljert skjema av en halvdel av omformeren A/Dl på fig. 6A og videre at hver av omformerne A/D2-A/D5 er sammensatt identisk med omformeren A/Dl. Som det fremgår av ovenfor nevnte forklaring frigjør den første halvdelen av A/D1-A/D5 de digitale utgangssignalene DAT0-DAT9 som reaksjon på respektive inngangssignaler av klokketypen STROB10,..., STROB16, STROBPX (se fig. 6A), mens den andre halvdelen av omformeren A/D1-A/D5 frigjør digitale datasignaler DATO-DAT9 som reaksjon på respektive inngangssignaler av klokketypen STROB11,..., STROB17, STROBPY.

Fig. 6C viser diagrammessig adressedekoderingslogikken 190 ved omformertrinnet 56 på fig. 2.

Logikken 190 innbefatter hovedsakelig binære/oktale deko-derkretser 192, 194 og 196. Prinsipielle inngangssignaler til logikken 190 er adresserte inngangssignaler ADDR1, ADDR2 og ADDR3 og ytterligere inngangssignaler GRPlSTB, GRP2STB og GRP3STB.

Binær/oktal dekoder 192 reagerer på mottagelse av signalinngangene GRPlSTB (som virker som et dekoderingsklokke-signal) og inngangssignalene ADDR1-ADDR3 for å utføre oktal omforming, selektiv påvirkning av en av de åtte utgangene Q0 til Q7 i samsvar med den bestemte dekoderinn-gangen. Tidligere beskrevne utganger av klokketypen STROB10-STROB17, blir på denne måten tilveiebragt, STROB10-STROB17 er, som tidligere nevnt, klokketypesignaler tilført respektive omformeranordninger A/Dl, A/D2, ... i ADC-delen 56'

til omformertrinnet 56 (se fig. 6A) .

Binær/oktal dekoderen 194 reagerer likeledes på mottagelsen av signalinngangene GRP2STB og ADDR1-ADDR3 for å utføre oktal omforming som således bevirker en valgt en av utgangssignalene Q0 til Q7 ved tilsvarende bestemte dekoderinn-ganger. Utgangen av klokketypen STROB20-STROB27 blir således tilveiebragt og disse utgangene av klokketypen (som vil bli beskrevet i det påfølgende) ble anvendt ved DAC-delen til omformertrinnet 56 (fig. 2).

Binær/oktal dekoderen 196 reagerer på mottagelsessignal-inngangene GRP3STB og ADDR1-ADDR3 for å utføre oktal omforming som således påvirker en valgt én av utgangssignalene Q0 til Q7 i samsvar med bestemte dekoderinngangssignaler. Utgangssignalene av klokketypen STROBMX og STROBMY blir således tilveiebragt og disse utgangssignalene av klokketypen (som vil bli beskrevet nedenfor) blir anvendt som inngangssignaler av klokketypen for DAC-kretsen 300 (fig. 6E). Dekoderen 196 (fig. 6C) genererer dessuten utgangssignaler av klokketypen STROBPX og STROBPY som er inngangssignaler av klokketypen tilført A/D5 (fig. 6A).

Selv om enhver binær/oktal omformerkrets kan bli anvendt

for å frembringe binær/oktal dekoderne 192, 194 og 196 på

fig. 6C, er binær/oktaldekoderne 192, 194 og 196 fortrinnsvis SN74LS42 omformerkretser (fremstilt av Texas Instruments).

Fig. 6D viser et detaljert skjema av en ytterligere ADC logisk krets 200 og 250 for omformertrinnet 56 på fig. 2.

Logikk-kretsen 200 består av en takter 202 (fortrinnsvis

en en-sekundstakter) som reagerer på avslåingen av systemet ved å generere - via inverteren 204 - et utgangssignal RST anvendt for å tilbakestille A/D og D/A systemene. Utgangssignalet RST blir spesielt anvendt for å tilbakestille visse sperrekretser 320-305 i DAC-kretsen 300 (fig. 6E)

som skal bli beskrevet nedenfor.

Logikken 250 (fig. 6D) innbefatter OG-porten 252 og monostabile anordninger 254 og 256. OG-porten 252 detekterer forekomsten av enten inngangssignalet CMPSAMP (et en-bit (spesielt bit nr. 14) inngangssignal fra grensesnittet 30

på fig. 2) eller 5MSSAMP (et inngangssignal fra logikkseksjonen 62 i fig. 2) og trigger den monostabile anordningen 254 for å tilveiebringe utgangssignalet SAMPLE,

sendt til ADC-anordningen 154 i hver omformer A/D1-A/D5

(fig. 6A og 6B). Som tidligere nevnt vil bakflanken til signalet SAMPLE bevirke at hver ADC-anordning 154 starter omformingsprosessen.

Som tidligere nevnt, blir ved fullførelse av omformingsprosessen ved alle ADC-anordninger 154, utgangssignalet DATRDY tillatt å bli høyt. Dette trigger den monostabile anordningen 256 (fig. 6D) som igjen medfører frembringelsen av utgangssignalet SNDDAT, sendt til prosessoren 34 via grensesnittet 30 (fig. 2). Ved hjelp av utgangssignalet SNDDAT, blir prosessoren 34 klar over faktum at digital-

data - nå omformet fra analog form - er klar for overføring til datamaskinprosessoren 34. Prosessoren 34 sender følge-lig via grensesnittet 30 - egnet dekoderinngangssignaler GRPlSTB (eller GRP2STB eller GRP3STB), og ADDR1-ADDR3 som

et resultat av hvilke adressedekoderlogikken 190 (fig. 6C) sender ut egnede utgangssignaler av klokketypen (enhver av STROB10-STROB17, STROBPX, STROBPY) for således å bevirke at digital data blir sendt til prosessoren 34 ved hjelp av egnet omformer A/Dl,..., A/D5 (fig. 6A).

Fig. 6E viser et detaljert skjema over DAC-delen 300 til omformertrinnet 56 på fig. 2.

DAC-delen 300 innbefatter hovedsakelig sperrekretsene 302 og 303, DAC-anordningen 306 og tilknyttet forsterker 308. Sperrekretsene 302 og 303 blir ved drift tilbakestilt av inngangssignalet RST tilført R-terminalene til hver av dem. Som reaksjon på et inngangssignal av klokketypen STROBN tilført dens CK-terminaler, mottar så hver av sperrekretsene 302 og 303 og sperrer digitale data DTOA6-DTOA9

og DTOA0-DTOA5 henholdsvis, fra prosessoren 34 (fig. 2) tilført dertil.

Mens derimot enhver konvensjonell sperrekrets kan bli anvendt for å frembringe sperrekretser 302 og 303 på fig.

6F, er sperrekretsene 302 og 303 fortrinnsvis 74LS174 sperreanordninger (fremstilt av Texas Instruments).

DAC-anordningen 306 drives i forbindelse med sperrekretsene 302 og 303 for å motta sperreutgangssignaler Q1-Q4 fra sperrekretsen 302 og sperreutgangssignalet Q1-Q6 fra sperrekretsen 303. DAC 306 utfører så digital/analog-omforming for å frembringe det analoge utgangssignalet ANALOUT, som blir tilført forsterkeren 308. Forsterkeren 308 utfører strøm/spenningsomforming av ANALOUT utgangssignalet til DAC anordningen 306 for å frembringe utgangsspennings-signalet BIASN (N = 1, 2,..., 6), idet sistnevnte blir tilført forspenningskretsen 46' på fig. 5 (tidligere beskrevet ovenfor).

Mens derimot enhver konvensjonell digital/analog-omformings-anordning kan bli anvendt for å tilveiebringe DAC-anord ningen 306 er DAC anordningen 306 fortrinnsvis en AD561J omformeranordning (fremstilt av Analog Devices of Massachusetts). DAC 306 blir følgelig forsynt med tilførsels-spenninger V ^ og V ( + 5 og -15 volt, henholdsvis). Forsterkningen og forspenningen av utgangssignalene til DAC anordningen 306 er utenfra innstilt ved hjelp av potensiometerne Pl og P4 henholdsvis.

Mens derimot enhver konvensjonell operasjonsforsterker kan bli anvendt for å tilveiebringe forsterkeren 308 på fig.

6E, er forsterkeren 308 fortrinnsvis en UA741 forsterker (fremstilt av Analog Devices of Massachusetts). Forsterkeren 308 blir følgelig strømforsynt med +15 volt og -15 volt strømforsyningsspenning. Mens derimot analogutgangssignalet ANALOUT blir tilført terminalen 2 til forsterkeren 308,

er dens terminal 3 forbundet med jord via jordingsmotstan-den RI. Utgangssignalet til forsterkeren 308 - ved siden av å være tilført en tilbakekoplingsanordning til DAC anordningen 306 (via potensiometeret Pl) - er dessuten også tilbakekoplet til dens terminal 2 inngang via tilbakekop-lingskondensatoren C5. Forsterkeren 308 er forsynt med forbiløpskondensatorer C6 og C7.

Mens derimot fig. 6E og den der tilhørende beskrivelse ovenfor beskriver DAC-kretsen 300 som innbefatter et par sperrekretser 302 og 303, innbefatter en enkel DAC-anordning 306 og en enkel forsterker 308, DAC-kretsen 300 et ytterligere par med sperrekretser, en ytterligere DAC-anordning og en ytterligere forsterker for således å tilveiebringe to-kanalsutganger. Ved en slik foretrukket anordning vil utgangen BIASN (N = 1, 3, 5) sørge for forspennings justering av odde-nummererte forforsterkere ved forforsterkernettverket 24, mens utgangen til den andre delen av DAC kretsen 300 - betegnet BIASM (M = 2, 4, 6) - vil betjene de liketall-nummererte forforsterkerne i forforsterkernettverket 24.

For å sammenfatte tilveiebringer prosessoren 34 (fig. 2) digitale signaler DTOA0-DTOA9 (fig. 6F) - via sperrekretser 302 of 303 - til DAC-anordningen 306, hvor analog omforming finner sted. Det resulterende analoge utgangssignalet ANALOUT - etter strøm/spennings-omforming ved forsterkeren 308 - tilveiebringer et utgangsspenningsignal BIASN. Som nevnt ovenfor justerer ved den foretrukne ut-førelsesf ormen utgangssignalet BIASN (N = 1, 3, 5) forspenningen til odde-nummererte forforsterkere ved forforsterkernettverket 24 (fig. 2), mens et ytterligere utgangssignal BIASM (M = 2, 4, 6) justerer forspenningen til forforsterkeren med like nummer.

Fig. 7A viser en diagrammessig fremstilling av motorstyreren 52 til CEOG-systemet.

Motorstyreren 52 innbefatter hovedsakelig en linær servostyrer 320, et dynamisk bremserelé 322, tacho (motorhastighet)-buffer 324, bremsekommandoinngang (feilsikring)-krets 326 og en stollåsekrets 328.

Ved drift mottar lineær servostyrer 320 et styresignal MTRSPD, tilveiebragt av styrepanelet 54 (fig. 2), men som opprinnelig kommer fra logisk seksjon 62 som et resultat av operatørvalg. Lineær servostyreren 32 0 mottar også

et tachometerinngangssignal TACHIN fra tachometeret 51 forbundet med motoren 50 (fig. 2), som angir virkelig hastighet for motoren 50. Lineær servostyreren 320 utfører så, på vanlig måte, en sammenligningsoperasjon av virkelig motorhastighet (TACHIN) med ønsket motorhastighet (MTRSPD), og - som et resultat av slik sammenligning - genererer styreren 320 egnet motorstyringsstrøm (LOADLO/LOADHI) signaler. Motorstyrerstrømmene blir tilveiebragt gjennom det dynamiske bremserelé 322 til motoren 50 for således å

styre operasjonshastigheten for denne ved å øke eller redu-sere motorens 50 hastighet og således stolens 8 rotasjonshastighet (fig. 2).

Tachometerinngangssignalet TACHIN tilført lineærservostyreren 320 ble også tilført tachobufferen 324, fra hvil-

ken analogsignalet TACH2 blir tilført ADC delen 56' til omformertrinnet 56 (fig. 2 og 6A) for påfølgende digital omforming og tilføring til prosessoren 34 via grensesnittet 30. På denne måten blir prosessoren 34 holdt informert om den virkelige hastighet til den motordrevne stolen 8. Tachobufferen 324 kan være enhver konvensjonell bufferforsterker, som er velkjent for fagmannen på området.

Lineær servostyreren 320 mottar også - ved dens terminaler

4 og 6 - respektive bremsekommandosignaler BRK6 og BRK8,

idet disse bremsekommandosignalene blir tilført av feil-sikkerhetskretsen 326. Lineærservostyreren 320 reagerer på bremseinngangssignalene BRK6 og BRK8 på vanlig måte for å tvinge motorstyrestrømmen fra styreren 320 til null i løpet av bremseoperasjonen.

Ved den foretrukne utførelsesformen blir inngangssignalene BRK6 og BRK8 ført ut til feilsikringskretsen 326, hvilke

krets 326 mottar inngangssignalene BRKl og BELBRK fra styrepanelet 54 (fig. 2).

Fig. 7B viser et detaljert skjema over feilsikringskretsen 326 på fig. 7A.Inngangssignalet BRKl blir mottatt fra logikkseksjonen 62 (fig. 2) via styrepanelet 54 og blir alltid opprettholdt ved et høyt nivå (f.eks. +5 volt). Inngangssignalet RELBRK blir normalt opprettholdt høyt slik

at solenoiden 3 62 ikke blir påvirket og bryteren 3 64 er normalt lukket. Dette tvinger styreren 320 (fig. 7A) til å sende ut null ampere ved dens LOADLO/LOADHI utganger.

Når RELBRK blir lav, blTr"imidlertid solenoiden 352 påvir-

ket som bevirker den normalt lukkede bryteren 2 64 til å åpne og de åpne kretsinngangene BRK6 og BRK8 til lineærservostyreren 320 (fig. 7A) bevirker at lineærservostyreren 320 justerer motorens 50 hastighet for således å bringe den virkelige motorhastigheten (TACHIN) i sammenfall med den ønskede motorhastigheten (MTRSPD).

Fig. 7 viser et detaljert skjema av stollåsekretsen 328 på fig. 7A. Stollåsekretsen 328 innbefatter hovedsakelig motstanden 330, transientdioden 332 og solenoiden Kl - anordnet som vist på fig. 7C - og forbundet som vist både med veksel-strøm-strømforsyningsbryterne 338 og 340 (fig. 7A), og setebeltene 334 (anordnet på stolen 8 (fig. 2)).

Påvirkningen av bryteren (stolmotorens på-bryter, er som det fremgår nedenfor, anordnet på operatørstyreseksjonen til styrepanelet 54 på fig. 2) bevirker ved drift tilførse-len av en positiv likestrømsspenning til solenoiden Kl via motstanden 330, solenoiden Kl påvirkning av vekselstrøms-bryteren 338 og 340 til lukket stilling, som således tilfører vekselstrøm til servostyreren 320 (fig. 7A). Det skal for-øvrig bemerkes at som følge av driften av stollåsekretsen 328, vil solenoiden Kl ikke bli påvirket med mindre setebeltene 334 (anordnet på stolen 8 på fig. 2) er forbundet, som således lukker kretsen mellom positiv likestrøm og jord. Stolen 8 er således utstyrt med en sikkerhetsinnretning, hvorved vekselstrømsforsyningen til servostyreren 320 og således til motoren 50 på denne måten vil bli avbrutt dersom personen i stolen 8 ikke fester setebeltene 334.

Motorstyreren 52 omfatter dessuten posisjonsdetekterings-kretsen 33 6 som ved den aktuelle utførelsen er anordnet på stolen 8 (fig. 7A). Stolen 8 er nærmere bestemt utstyrt med en refleksjonsplate 350 som reflekterer lys mottatt fra lampen 352 (påvirket av en spenning +POSTLIT), som bevirker at reflektert lys støter på fotodetektoren 354 for således å generere stolposisjonsinformasjonen POSDET, hvis informasjon passerer gjennom motorstyreren 52 og styrepanelet 54 (fig. 2) til logikkseksjonen 62. SignalPOSDET indikerer at stolen 8 er ved en posisjon 9 0 grader til høyre for dens normale posisjon.

Motorstyreren 52 (fig. 7A) innbefatter også en startgrense-bryter 356 (normalt åpen) som ved den aktuelle utførelsen er anordnet på stolen 8 (fig. 7A) . Startgrensebryteren 356, når åpen, tillater signalet STRLIM til å være høyt. I og'med at linjen STRCOM imidlertid representerer en jordet for-delse når startgrensebryteren 356 er lukket, blir STRLIM

gå lavt og denne lav-betingelsen sendt via styrepanelet 54 (fig. 2) til logikkseksjonen 62. Som det fremgår nedenfor vil ved operatørtilbakestilling av systemet, dersom startbegrensningsbryteren 356 er åpen, som angitt av et høyt STRLIM signal, stolen 8 automatisk under systemstyring beveges til dens normale posisjon, som blir tilveiebragt når begrensnings-bryteren 356 lukkes.

Fig 7D viser et detaljert skjematisk diagram over det dynamiske bremsereléet 322 på fig. 7A. Den dynamiske bremserelékretsen 322 innbefatter hovedsakelig relébryterne 370 og 372, serieforbundet motstand 374, påvirkningssolenoiden 376 og transientdioden 378.

Ved drift blir relébryterne 370 og 372 normalt i den nedover-vendte posisjonen for således å slippe gjennom LOADLO/LOADHI styrestrømsignalet for styreren 320 til motoren 50 (fig.

7A) . Inngangssignalet +BRAKE blir opprettholdt ved positiv spenning (høy) nivå og relébryterne 370 og 372 forblir i den normalt nedoverrettede posisjonen. Så snart BRAKE blir lav, blir imidlertid solenoiden 376 påvirket og tvinger bryte-rene 370 og 372 i den oppoverrettede posisjonen. Dette avbryter ikke bare tilførselen av styrestrømsignalet LOADLO/LOADHI

til motoren 50, men tilveiebringer også en dynamisk bremse-virkning på kortslutningen av inngangsterminalene til motoren 50 via kortslutningsforbindelsen etablert mellom bryterne 370 og 372.

Fig. 8 viser en diagrammessig fremstilling av relépanelet

20 til CEOG-systemet.

Relépanelet 20 mottar generelt forskjellige inngangsstyresignaler fra styrepanelet 54 og logikkseksjonen 62 (fig. 2)

og som reaksjon derpå styres operasjonen av lyskilden 12, speilene 14, lukkeren 66, optokinetisk anordning 16 (som innbefatter motorene 74 og 74' og strimmelburet 76), brinker-

motoren 68 og blinkeren 70. Relépanelet 20 mottar dessuten tilbakekoplingssignalene (XBACK og YBACK) fra speilene 14

og tilfører disse tilbakekoplingssignaler via styrepanelet 54 til logikkseksjonen 62, hvor - som i det påfølgende vil bli beskrevet - kompenseres for forvrengning av lyskildepro-jeksjonen på de sylindriske veggene 18 (fig. 1) til teststa-sjonen 4 .

Relépanelet 20 mottar forskjellige likestrømspenningsinngangs-signaler (+12 V og +15 V) og et vekselstrøminngangssignal (110 V). Vekselstrøminngangssignalet til relépanelet 20

er kun ført derigjennom for således å tilføre vekselstrøm-energi til laseren 12 (fig. 2). 12 V likespenningsinngangen blir tilført via relébryterne 402 og 404 og motstanden 406 som inngangssignaler (LITEl og LITE2) til lampen 400 som belyser strimmelburet 76 (fig. 2).

Relébryterne 402 og 404, som normalt er i åpen posisjon,

blir spesielt påvirket til lukkeposisjon av solenoiden 408 når LITEON (mottatt fra logikkseksjonen 62) blir lavt. På den andre siden er som reaksjon på LITEON som går høyt, solenoiden 408 av og bryterne 402 og 404 returnerer til normal åpen posisjon som avbryter likespenningsforsyningen til lampen 400. Det skal bemerkes at relépanelet 20 har en kondensator 412 med den positive terminal forbundet med strømforsynings-inngangen +RELAY. Kondensatoren 412 virker som et støyfor-hindrende filter for +RELAY inngangen (en positiv spenning

- f.eks. 15 volt).

Ytterligere henvisning til fig. 8, relépanelet 20 innbefatter bryterne 422 og 424 som forblir i den normalt åpne posisjon så lenge som inngangssignalet TRMTRON (fra logikkseksjonen 62 på fig. 2) er høyt. Som reaksjon på signalet TRMTRON

går lavt (som således kommanderer påslåing av strimmelbuemotoren 74), bevirker imidlertid solenoiden 420 at bryterne 422 og 424 lukkes som således definerer banen for inngangssignalet på 12 volt og dens retur henholdsvis.

Ovenfor nevnte strømforsyningsinngangsbane innbefatter bryterne 416 og 418 som normalt (så lenge som TRMTRON fra logikkseksjonen 62 forblir høy) i den oppoverrettede posisjonen slik at +12 volt og dens retur blir tilført inngangsterminalene A og B henholdsvis til motoren 74. Denne strømforsyningsinn-gangen til motoren 74 hever eller opprettholder i hevet, posisjon strimmelbuer 76 til den optokinetiske anordning 16.

Da strimmelbuer 76 imidlertid blir senket ned, kommandert

av operatøren (på en måte som skal bli beskrevet nedenfor med henvisning til fig. 9A) blir inngangssignalet TRMTRON

lavt som resulterer i en påvirkning av bryterne 416 og 418

(av solenoiden 414) til den nedoverrettede posisjonen. Dette reverserer effektivt polariteten til likestrøminngangen slik at +12 volt og dens retur blir ført til terminalene henholdsvis B og A for motoren 74. Motoren 74 opereres følgelig i en revers retning for å senke strimmelburet 7 6 for den optokinetiske anordningen 16.

Motoren 74 genererer dessuten statusutgangssignalet LIMUPOK eller LIMDNOK når strimmelburet 76 blir hevet til dets øvre grense eller senket til dets nedre grense henholdsvis.

Relépanelet 2 0 har også en anordning med brytere og solenoider for å styre hevingen og senkingen av blinkeren 70 ved hjelp av motoren 68. Bryterne 428 og 430 forblir nærmere bestemt i normal oppoverrettet posisjon så lenge som inngangssignalet FLMTRON, tilført solenoiden 402 forblir høyt - som angir

et ønske til den delen av operatøren og opprettholder motoren 68 i av-stillingen. Bryterne 428 og 430 når i oppoverrettet posisjon danner i virkeligheten en kortslutning over strømfor-syningsinngangsterminaiene til motoren 68.

Som reaksjon på en operatørkommando for påslåing av motoren

68 blir imidlertid FLMTRON lavt som resulterer i en påvirkning av bryterne 428 og 430 til den nedoverrettede posisjonen som således etablerer en strømforsyningsinngangsbane til terminalene A, B og C for motoren 68. Motoren 68 blir så påvirket for å heve eller senke blinkeren 70 i samsvar med bryterens 432 posisjon - den oppoverrettede posisjonen bevirker tilførsel av en positiv spenning til terminalen A til motoren 68 som således senker blinkeren 70 og den nederste stillingen til bryteren 432 medfører tilførselen av en positiv spenning til motoren 68 til terminal B som bevirker en heving av blinkeren 70. Inngangssignalet FLSHDWN forblir nærmere bestemt ved høy tilstand så lenge som det er ønskelig med heving av blinkeren 70 og bryteren 434 forblir følgelig i den nederste stillingen. Når FLSHDWN blir lav, påvirker motsatt solenoiden 436 bryteren 434 til den øverste stillingen og senking av blinkeren 70 ved hjelp av motoren 68

blir tilveiebragt (forutsatt, naturligvis at releet 432 også er påvirket).

Relépanelet 20 på fig. 8 mottar inngangssignaler -CGMTR og +CGMTR fra styrepanelet 54 (fig. 2) og tilfører det samme til motoren 74' for styring av rotasjonshastigheten til strimmelburet 76 ved hjelp av motoren 74'.

Relépanelet 20 mottar også inngangssignaler -SHUT og +SHUT

fra styrepanelet 54 og tilfører det samme til lukkeren 66

(fig. 2) for å åpne og lukke lukkeren 66 som reaksjon på dette. Relépanelet 20 tilveiebringer dessuten likestrømsfor-syning til speilene 14 så vel som utgangssignalet XDRIVE

og YDRIVE (mottatt fra logikkseksjonen 62 via styrepanelet 54) til speilene 14 for å drive speilene i henholdsvis X-

og Y-retningen. Relépanelet 20 mottar også fra speilene

14 X- og Y-posisjonssignaleneXBACK og YBACK, som er tilført logikkseksjonen 62 (via styrepanelet 54) for å utvikle POSX

og POSY statusinngangssignaler til prosessoren 34 via grensesnittet 30.

Styrepanelet 54 på fig. 2 vil nå bli beskrevet nærmere under henvisning til fig. 9A og til 9E.

Styrepanelet 54 (fig. 2) tjener hovedsakelig to formål.

For det første er det anvendt som en forbindelsesboks for

å fordele energi gjennom systemet og for å virke som et felles fordelingspunkt for de fleste styrings- og statussignalene som passerer gjennom CEOG-systemet. For det andre utfører det det vanlige funksjonen til styrepanel - som visuelt tillater operatøren å påvirke systemet ved hjelp av brytere og fremvisningsindikatorer. Ved den foretrukne utførelses-formen blir den førstnevnte funksjonen - den til en forbindelsesboks - utført ved å ha en kabel fra hver funksjonsenhet (f.eks. som vist på fig. 2) til styrepanelet i motsetning til at flere kabler passerende gjennom systemet mellom de forskjellige funksjonsenhetene.

Fig. 9A viser diagrammessig operatørstyreseksjonen av styrepanelet 54 for CEOG-systemet.

Operatørstyreseksjonen 450 for styrepanelet 54 innbefatter generelt flere fremvisningsindikatorer (DS), brytere (S)

og justeringsknapper forbundet med potensiometere (P). Forskjellige fremvisningsindikatorer, brytere og justeringsknapper kan dessuten bli delt i forskjellige kategorier angående strømforsyning, stolstyring, strimmelburoperasjoner, blinker-operasjoner og lyskilde (laser) og speiloperasjoner.

Operatørstyreseksjonen 450 har en vekselstrømsenergibryter

S^, ved hjelp av hvilken systemet blir slått på og veksel-strømsforsyningen blir tilført til systemet. Tilførselen av vekselstrømsenergien blir angitt av fremvisningsindikatoren DSl. Som angitt tidligere med hensyn til fig. 2, med-fører tilførselen av vekselstrømforsyningen til CEOG-systemet og spesielt til energiforsyningen 60, generering av forskjellige likestrømsforsyningsspenninger. Med på ny henvisning til fig. 9A innbefatter operatørstyreseksjonen 450 forskjellige fremvisningsindikatorer DS2, DS3, DS4 og DS5 som angir tilgjengeligheten av forskjellige likestrømsforsyningskilder - +5 V, -15 V, +15 V og +12 V henholdsvis.

Operatørstyreseksjonen 450 har også en bryter S2for å

slå på motoren 50 (fig. 2) for å strømforsyne stolen 8. Fremvisningsindikatoren DS6 angir når motoren 50 er slått på. En ønsket hastighet for motoren 50 og således en ønsket hastighet for omdreiningen av stolen 8 blir dessuten valgt av operatøren ved hjelp av en justeringsknapp P^, som er forbundet med et potensiometer (ikke vist) for å generere signalet MTRSPD tilført motorstyreren 52 (fig. 2) og nærmere bestemt til dens lineære servostyrer 320 (fig. 7A).

Operatørstyreseksjonen 450 på fig. 9A innbefatter også bryterne S^og S^for å bevirke momentan stopping og starting henholdsvis av stolen 8 (fig. 2), og en fremvisningsindikatorDS7 som angir når en "CHAIR READY" betingelse finnes.

Operatørstyreseksjonen 450 innbefatter dessuten en tilbake-stillingsbryter S,- som fortrinnsvis er en momentan bryter som innbefatter en manuell tilbakestillingsknapp som blir anvendt for flere formål, nemlig: (1) for å bevirke rota-sjonsstolen 8 (fig. 2) til å bli dreiet til dens normale (tilbakestilling) posisjon, og (2) slette et antall data-maskinbiter slik som SCAN (som henviser til speilavsøkning) og RECORDING ON DISK (som skal bli beskrevet nedenfor).

Operatørstyreseksjonen 450 har også bryterne Sy og Sg for heving og senking henholdsvis av strimmelburet 76 (fig. 2). Bryterne S^ og Sg er fortrinnsvis monostabile trykknappbrytere for heving og senking henholdsvis av strimmelburet 76 som reaksjon på et enkelt trykk på respektive knapper s7°9. s8*

Operatørstyreseksjonen '"45 0 har dessuten en justeringsknapp P2forbundet med potensiometeret (ikke vist) - fortrinnsvis et 10-omdreiningspotensiometer - for justering av dreinings-hastigheten til strimmelburet 76 (fig. 2).

Operatørstyreseksjonen 450 har også en på/av-bryter S-^

for påvirkning/deaktivering av en lineær lyspære 400 (fig. 8) på innsiden av strimmelburet 7 6 (fig. 2). Det er også anordnet en tre-posisjonsbryter S-^ som har posisjoner "venstre" og "høyre" for å angi respektivt venstrerettet og høyrerettet dreiing av strimmelburet 76 og en "av"-posisjon for avslåing av det dreibare strimmelburet 76.

Operatørstyreseksjonen 450 har også fremvisningsindikator DS8 for angivelse av "strimler klar"-betingelser, fremvisningsindikator DS9 (RECORDING ON DISK) som er en indikator som blinker når datamaskinen overfører data på disk (slik at systemoperatøren ikke feilaktig vil fylle disken til full kapasitet) og trykknappbrytere Sg og S-^g for heving og senking henholdsvis av blinkeren 70 (fig. 2). Operatør-styreseks j onen 450 har dessuten justeringsknapper p og P^for å styre horisontalhastighet og vertikal posisjon henholdsvis for lyset generert av lyskilden (laseren) 12 (fig. 12). Justeringsknappen P^er nærmere bestemt forbundet med et potensiometer (ikke vist) - fortrinnsvis et 10-omdreiningspotensiometer - for å styre horisontalhastigheten for lyspunktet sett av personen 2 (fig. 2), idet slikt lyspunkt blir styrt som et resultat av bevegelsen av speilene 14 som reflekterer lyset fra laseren 12, idet slik bevegelse av speilene 14 igjen blir styrt av potensiometeret (ikke vist) som innstilt av operatøren ved justering av knappen P^ . Vertikalposisjonen av lyspunktet sett av personen 2 blir styrt ved å justere laseren 12 via potensiometeret (ikke vist) som innstilt av justeringsknappen P^.

Operatørstyreseksjonen 450 innbefatter fortrinnsvis en manuell funksjonsbryter S-^ ved hjelp av hvilken posisjonen for lyspunktet generert av laseren 12 og speilene 14 (fig. 2) kan bli styrt i samsvar med forskjellige funksjoner - f.eks. en vekslende firkantbølgefunksjon, vekslende rampefunksjon og vekslende sinusbølgefunksjon.Operatørstyreseksjonen 450 innbefatter en vender S-^for operatørvalg av "oppsetnings" eller "automatisk" operasjonsmodus for lyskilden 12 og speilene 14 (fig. 2). Dvs. utviklingen av "oppsetnings"operasjonsmodusen bevirker at personen 2 skal bli underlagt lyskildestimuli i samsvar med et mønster valgt av legen som administrerer prøven ved hjelp av tidligere forklart styring inneholdt i operatør-styreseks j onen 450. Bestemmelsen av automatisk operasjonsmodus bevirker motsatt at personen 2 blir underlagt lys-stimuli som styrt av datamaskinen (prosessoren) 34 til CEOG-systemet.

Operatørstyreseksjonen 450 innbefatter en prøvevarselindika-tor DS10, som blir påvirket når prøvingen av eller justeringen på systemet blir utført (slik som manuell kjøring av stolen 8 (fig, 2) ved hjelp av en manuell bryter anordnet ved en av delene L3' (fig. 10G) til logikkseksjonen 62 (fig. 2)).

Som det fremgår nedenfor består en annen "prøvevarslings"-tilstand av frigjøring av den elektromagnetiske bremsen på stolen 8 (fig. 2) slik at stolen 8 kan bli dreiet manuelt bort fra dens normale (tilbakestillings) posisjon.

Operatørstyreseksjonen 450 har også en fremvisningsindikatorDS11 for angivelse av "avsøknings"-modusen for operasjon

av CEOG-systemet og en bryter Sg for betegnelse av det antall omdreininger gjennom hvilke stolen 8 (fig. 2) skal bli dreiet er indikert (automatisk) ved hjelp av datamaskinprosessoren 34 til CEOG-systemet. Fig. 9B til 9E er et detaljert skjematisk diagram av styrepanelet 54 for CEOG-systemet. Fig. 9B viser nærmere bestemt et detaljert skjematisk diagram som angår strømforsyningsfordelingsfunksjonene utført av styrepanelet 54 på fig. 2 så vel som angående på/av- vekselstrømforsyningsbryteren (S-^) og forskjellige fremvisningsindikatorer (DS1, DS2, etc.) som fremkommer ved opera-tørstyreseks j onen 450 til styrepanelet 54. Som det fremgår av fig. 9B bevirker påvirkning av bryteren S-^at veksel-strømsenergi bli fordelt - via terminalkortet TBl - til forskjellige deler av CEOG-systemet via forbindelsestermi-nalene J103, J110, (terminalene E, F og G) etc. Som tidligere nevnt genererer strømforsyningen 60 (fig. 2) som reaksjon på påvirkningen av vekselstrømenergien i systemet like-strømsspenning (f.eks. +5 V, +12 V, ±15 V, etc.) etter behov.

Med ytterligere henvisning til fig. 9B er betingelsen "vekselstrømenergi på" angitt ved fremvisningsindikatoren DS1. Genereringen av likestrømsforsyningsspenningen nevnt ovenfor blir likeledes angitt ved respektive fremvisningsindikatorerDS2 til DS5.

Hvis operasjonsmodusene eller betingelser for CEOG-systemet blir angitt ved hjelp av fremvisningsindikatorene DS7 til DS10. I samsvar med anordningen vist på fig. 9B bevirker nærmere bestemt forekomsten av en "chair ready" (stol klar)-betingelsen at en terminal for fremvisningsindikatoren DS7 blir lav (som angitt av CHAIRREADY) og denne jordingen av en side av fremvisningsindikatorenDS7 bevirker at det til-føres en ±15 volt likespenning til fremvisningsindikatoren DS7 som medfører en visuell fremvisning av "chair ready"-betingelsen. på lignende-måte fremviser indikatoren DS8

til DS10 "stripes ready", "recording" og "test warning" betingelser eller driftsmoduser henholdsvis (strimler klar, opptegning, prøvevarsel).

Med henvisning til fig. 9C mottar kretsen 456 et inngangssignal MTRSPD1 tilført Tsom det vil fremgå nedenfor) av logikkdelen L3 (fig. 10F) som vil omforme de digitale signalene RUNFWD, RUNBKD og RUNSLOW til analoge signaler. Kretsen 456 (fig. 9C) - ved hjelp av en spenningsdeler som innbefatter motstanden 458 og resistansen til potensiometeret

460 (som er innstilt ved hjelp av justeringsknappen P,

(fig. 9A)) - frembringer utgangssignalet MTRSPD som, som tidligere nevnt, er et analogt signal tilført motorstyreren 52 - nærmere bestemt den lineære servostyreren 320 - for å styre stolens 8 dreiningshastighet (fig. 2) til en ønsket hastighet i samsvar med operatørinnstillingen av potensiometeret 460 (fig. 9C) .

Kretsen 462 viser bryteren S2ved hjelp av hvilken motor-energien for driften av stolen 8 (fig. 2) blir slått på. Fremvisningsindikatoren DS6 angir "motor energi på" når stolmotoren er slått på og utgangssignalene MTPWR og MTRSWON (som skal bli beskrevet nedenfor) blir frembragt ved denne prosessen.

Kretsen 464 på fig. 9C innbefatter bryteren S^ som er en momentanbryter som ved påvirkning blir momentant beveget fra en "opp"-posisjon til en "ned"-posisjon og således over-fører en jordet betingelse fra terminalene STOPSW og til terminalene STOPSW. Som det fremgår nedenfor (med henvisning til delen L2<1>på fig. 10D), blir terminalene STOPSW

og STOPSW anvendt til å innstille og tilbakestille henholdsvis en ikke-prellbryter 750.

Kretsen 4 66 innbefatter bryter S^som opereres på samme måte som bryterne S^for selektivt å frembringe jordbetingelser ved terminalene STRSW og STRSW. På lignende måte frembringer dessuten kretsen 468 selektive jordbetingelser ved RSTSW og RSTSW.

Kretsen 470 innbefatter bryteren Sg (en vender) som i dens oppoverrettede eller lukkede posisjon bestemmer lokalstyr-ingen av et antall omdreininger eller dreininger som stolen 8 (fig. 2) skal utføre før den blir stoppet. Antall dreininger eller omdreininger blir lokalt bestemt av operatøren som benytter en dekodet tommelhjulbryter S21~^24 anorc^net i logikkdelen Li' til fig. 10B (som skal bli beskrevet neden-

for). Når ikke i oppoverrettet eller lukket stilling,

slår bryteren Sg styringen av antall omdreininger av stolen 8 (fig. 2) over til datamaskinen for automatisk styring derav.

Kretsen 472 innbefatter potensiometeret 474 forbundet med justeringsknappen P2(fig. 9A) ved hjelp av hvilken strim-melhastigheten blir bestemt som et resultat av spennings-delingen av et ±15 volt inngangssignal mellom motstanden 476 og potensiometeret 474 som tilveiebringer et analogt utgangssignal STRIPESPD som bestemmer hastigheten for omdreiningen av strimmelburet 76 (fig. 2).

Kretsene 478 og 480 har brytere Sy og Sg henholdsvis, som,

som reaksjon på deres påvirkning genererer henholdsvis utgangssignalene UPCGSW og DWNCGSW som bestemmer henholds-

vis den oppover- og nedoverrettede bevegelsen av buret 7 6 (fig. 2).

Kretsen 482 har bryteren S13som i dens oppoverrettede stilling tilveiebringer utgangssignalet SETUP som anroper speilene 14 (fig. 2) for bevegelse i samsvar med innstillingen av manuell funksjonsbryter S12(ved operatørstyreseksjonen 450 på fig. 9A). Bryterne S-^ - i dens nedre stilling -

slår styringen av speilene 14 over til datamaskinprosessoren 34 (fig. 2) for deres automatiske styring.

Kretsen 484 har fremvisningsindikator DSll som-blir påvirket av en +15 volt inngang som reaksjon på at terminalen SCNLIT blir lav. Terminalen SCNLIT blir lav som en følge av logiske operasjoner utført i delen L9 (fig. 10L) som vil bli beskrevet nærmere nedenfor når: (1) oppsettingsbryteren S-^^er på, (2) datamaskinen avsøker i X-retningen og (3) datamaskinen avsøker i Y-retningen.

Kretsene 486 og 488 har brytere Sg og S1Qhenholdsvis som opereres på samme måte som tidligere beskrevet med hensyn

i 1 *

til kretsene 464 og 466. Utgangsbetingelsene ved terminalen UPFLSW, DLWNFLSW, etc. i kretsene 486 og 488 blir anvendt for innstilling/tilbakestilling av ikke-prellbrytere i delen L4' (fig. 101) .

Kretsen 490 har bryteren S-q som, som reaksjon på dens påvirkning, utsender utgangssignalet STRPSW som angir "påslåing" av lyset 400 (fig. 8) i strimmelburet 76 (fig. 2).

Kretsen 492 har bryteren S-^ved hjelp av hvilken tre avsøk-ningsfunksjoner for avsøkning av lyskilden 12 (fig. 2) - under styring av speilene 14 - kan bli valgt. Utgangssignalene SQUAR, TRNGL og SINE blir nærmere bestemt tilført i samsvar med ønsket avsøkning i samsvar med firkantbølger, trekant (eller rampefunksjon) og sinusbølgefunksjoner.

Kretsen 494 har potensiometer 496 som korresponderer med justeringsknappenP^(fig. 9A) ved hjelp av hvilken horisontalhastigheten for speilene 14 (fig. 2) kan bli valgt. Kretsen 494 frembringer utgangssignalet OSREF, som bestemmer ønsket horisontal avsøkningshastighet for speilene 14 relativt i forhold til nederste og øverste referansehastigheter bestemt av henholdsvis spenningsdelingsmotstandene 498 og 500 .

Kretsen 500 beskriver potensiometeret 504 som korresponderer med justeringsknappenP^(fig. 9A) ved hjelp av hvilken vertikal posisjon til strålen fra lyskilden 12 blir justert. Som følge av slik justering utfører kretsen 502 spennings-deling ved hjelp av potensiometeret 504 for således å tilveiebringe utgangssignalet VERTPOS som angir ønsket vertikal posisjon for strålen fra lyskilden 12. Det skal bemerkes at som det fremgår nedenfor i forbindelse med beskrivelsen av delen L10 (fig. 10M) virker potensiometeret 504 parallelt med MOVY-inngangssignalet fra datamaskinen og med ethvert annet signal som er summert i en summeringsforsterker i delen L10 for å utvikle utgangssignalet YDRIVE ved hjelp av hvil-

ket ønsket vertikal posisjonering av strålen fra lyskil-

den 12 blir tilveiebragt.

Med henvisning til fig. 9D beskriver kretsen 506 bryteren

S^ (fig. 9A) ved hjelp av hvilken venstrerettet eller høyrerettet bevegelse eller stopping av strimmelburet 76

(fig. 2) blir tilveiebragt. Venstrerettet bevegelse av strimmelburet 76 tilsvarer utgangssignalet -CGMTR, mens høyrerettet bevegelse av strimmelburet 76 korresponderer med utgangssignalet +CGMTR - idet disse to utgangssignalene blir tilført relépanelet 20 (fig. 8) og følgelig til moto-

ren 74<1>for således å tilveiebringe henholdsvis venstre-

og høyrerettet bevegelse for strimmelburet 76 (fig. 2) under styring av motoren 74<1>.

Som det fremgår av kretsen 506 på fig. 9D har bryteren S-^

en "av"-posisjon hvorved hverken venstrerettet eller høyre-rettet bevegelse av strimmelburet 76 blir bestemt. Som det fremgår av fig. 9D innbefatter dessuten kretsen 506 en bryter S-j^<1>som er sammenkoplet med bryteren S-^ og som genererer utgangssignaler LFTSW og RHTSW som reaksjon på påvirkningen av bryteren S-^på henholdsvis venstre og høyre posisjoner. Utgangssignalene LFTSW og RHTSW er tilveiebragt som statussignaler til logikkseksjonen 62 (fig. 2).

Med henvisning til fig. 9E er ytterligere kretser 530 til

533 vist, hvilke kretser er anvendt for omforming av forskjellige styresignaler til drivsignaler. Kretsen 530 omformer signaleneTWLON (prøvevarsellys på) og CHRDYON (Chair Ready On) til signalene som nærmere bestemt kan lyse opp henholdsvis fremvisningsindikatoren DS10 og DS7 (fig. 9A). Kretsen 531 tilføres en regulert +12,3 volt, kalt +RELAY,

som nevnt med hensyn til fig. 8 - blir tilført relépanelet 20 for å strømforsyne visse tidligere beskrevne solenoid/ relébryterkombinasj oner.

Kretsen 532 omformer inngangssignalene RELBRK (frigjør bremse),

LITEON (lys på), FLMTRON (blinkermotor på), FLSHDWN (blinker ned), TRMTRON (strimmelbuemotor på), og TRMTRDN (strim-melbue ned) til deres korresponderende drivsignaler.

Kretsen 533 omformer inngangssignalet STRIPESPD - fra "midtsleperen" til potensiometeret 474 (fig. 7C) forbundet med justeringsknappen P2(fig. 9A) - til utgangssignalene +CGMTR og -CGMTR tilført relépanelet 20 (fig. 8) og følge-lig til motoren 74' for dreining av strimmelbuer 76 (fig.

2) ved en gitt hastighet. Sistnevnte blir tilveiebragt ved hjelp av kretsen 533 under påvirkning av ytterligere inngangssignal TRNCG (dreiebue) tilført (via motstanden 536)

til transistorens 535 basis, idet sistnevnte trekker -CGMTR til jord for således å slå på strimmelbuemotoren 74' (fig. 8) .

Ved dette tidspunktet er det på plass med en kort beskrivelse av operatørbruken av operatørstyreseksjonen 450 (fig. 9A) med henvisning til de andre forskjellige fig. 9B til 9E.

En kort beskrivelse av bruken av operatørstyreseksjonen 450 vil bli gitt nærmere bestemt for bådeEOG- og VER-prøvene.

For å utføre EOG- og VER-prøver, kan operatøren utføre følgende:

(1) Han vil aktivere CEOG-systemet ved å påvirke bryteren

S-^ på operatørstyreseksjonen 450 (fig. 9A) som således fordeler likestrømsenergien og forskjellige likestrøms-forsyningsspenninger til forskjellige deler av CEOG-systemet som tidligere beskrevet med henvisning til

fig. 9B.

(2) Operatøren vil så påvirke bryteren S-^(fig. 9A) som bevirker generering av signalet SETUP ved hjelp av kretsen 482 (fig. 9C). Ved dette tidspunktet vil lukkeren 66 (fig. 2) bli åpnet og det vil være mulig å tilføre

pasienten 2 lysstimulering som generert av lyskilden (laseren) 12 i forbindelse med speilene 14. Ved "setup"-modusoperasjonen vil speilene 14 avsøke X-retningen

1 samsvar med den spesielle manuelle funksjonen tidligere bestemt av operatøren som anvender bryteren S-^ ved operatørstyreseksjonen 450 (fig. 9A - se også kretsen 492 på fig. 9C). Y-posisjonen for speilen vil dessuten bli bestemt av en kombinasjon av innstilling av justeringsknappen (og potensiometerkretsen 502) og en MOVY-kommando fra datamaskinprosessoren 34 (fig. 2) som vil bli beskrevet nærmere nedenfor.Avsøknings-hastigheten til speilene 14 (fig. 2) vil bli bestemt ved hjelp av innstilling av justeringsknappen P^(i forbindelse med potensiometerkretsen 494) og vil fortrinnsvis i en avsøkningssyklustid på fra 0,8 sekunder til 10 sekunders varighet. I løpet av avsøkningsmodusen

vil denne operasjonsmodusen bli angitt på fremvisningsindikatoren DSll (se krets 484 på fig. 9C).

(3) Som tidligere nevnt er bryteren S-^ en vender, slik at påfølgende vending av bryteren S^ vil medføre en automatisk avsøkningsmodus. Som et resultat av entringen av denne operasjonsmodusen vil avsøkningen bli utført under datamaskinstyring. Datamaskinprosessoren 34 kan dessuten bli programmert til fullstendig og eksklusiv styring av avsøkningsmønsteret, hastig, etc. som personen 2 er underlagt. Ved dette alternativet kan datamaskinen

bli programmert slik at avsøkningen kan bli styrt som avsøkningsmønster i samsvar med hvilken som helst av-søkningsfunksjon manuelt valgt ved bryteren S-^'og kan også bli styrt for således å bevirke horisontal hastig-hetsavsøkning skal bli i samsvar med et hvilket som helst horisontal hastighet som blir innstilt manuelt ved hjelp av justeringsknappen P^til operatørstyre-seksjonen 450. Som et ytterligere alternativ kan datamaskinprosessoren 34 bli programmert for å bevirke vertikal avsøkning utført i samsvar med en hvilket som helst hastighet som er innstilt ved hjelp av justeringsknappen P^(selv om justeringsknappen P^ normalt kun er anvendt

for å bestemme horisontal avsøkningshastighet).

(4) Operatøren kan tilbakestille systemet ved å påvirke bryteren S^ som med henvisning til fig. 9C vil bevirke generering av signaletRSRSW, som det vil fremgå neden-for, vil bli mottatt og behandlet i logikkseksjonen 62 (fig. 2) .

CEOG-systemet kan bli anvendt for å utføre ytterligere EOG-prøver - f.eks. kan en prøve bli utført som anvender operatørstyreseksjonen 450 for å styre den dreibare stolen 3 (fig. 1) som følgende: (1) Systemet blir slått på ved påvirkning av bryteren S-^ (som beskrevet ovenfor med hensyn til EOG-prøven). (2) Stolmotoren blir aktivert ved påvirkning av bryteren (som blir angitt av fremvisningsindikatoren DS6).

Som tidligere beskrevet medfører dette en frembringelse

av signalet MTRPWR ved hjelp av kretsen 462 (fig. 9C).

(3) Operatøren tilbakestiller systemet ved hjelp av påvirkning av bryteren S,- som - via kretsen 468 til fig. 9C

- medfører en generering av RSTSW som blir tilført logikkseksjonen 62 (fig. 2). Ved dette tidspunktet søker stolen dens normale (tilbakestilling) posisjon, klar for dreining og "chair ready"-tilstand blir angitt

ved hjelp av fremvisningsindikatoren DS7.

(4) Operatøren kan nå entre data som angår f.eks. antall omdreininger som skal bli utført av stolen som anvender terminalen 44 (fig. 2) - dette vil bli forklart nærmere

nedenfor.

(5) Ved å trykke bryteren S^kan operatøren nå bevirke at stolen dreier gjennom et bestemt antall omdreininger. (6) Ved å trykke S^, kan operatøren stoppe stolen før det forutbestemte antall omdreininger ved hvilke tidspunkt et blinkende CHAIR READY lys vil bli sett på fremvisningsindikatoren DS7. (7) Operatøren kan nå starte på nytt stoldreiingen ved å påvirke bryteren S^ og det forutbestemte antall omdreininger vil bli fullført. Ved fullførelsen av det forutbestemte antall omdreininger vil stolen stoppe automatisk og en blinkende CHAIR READY-indikator vil bli sett på fremvisningsindikatoren DS7. (8) CEOG-systemet kan bli programmert (som det fremgår av det påfølgende) for å fortsette dreiingen, men denne gangen i retningen mot urviseren (antatt at den tidligere retningen var i urviserretningen), som reaksjon

på ytterligere påvirkning av bryteren .

(9) I løpet av denne operasjonen, som tidligere beskrevet, kan operatøren enten trykke en knapp på datamaskin-konsollen og anrope skriving av prøveresultatene eller kan skrive et forutbestemt tegn (slik som tegnet "R")

på konsollen til datamaskinen for således å opptegne prøveresultatene på et mer permanent lager (slik som

en disk 42 (fig. 2)).

(10) Som det skal beskrives nærmere neden-for, kan systemet opereres i en "automatisk tilbakestilling" modus, ved hjelp av hvilken reversering av stolrotasjonen vil finne sted i en langsom modus og CEOG-systemet vil søke en "begrensningsbryter"-innstilling - tilsvarende normal (tilbake)-stillingsposisjon - ved hvilket tidspunkt stolrotasjonen vil bli stoppet. Dette vil bli forklart

nærmere nedenfor.

(11) Som det er vist nedenfor gir bryteren Sg operatøren alternativet for lokal styring eller datamaskinstyring av antall omdreininger som stolen 8 (fig. 2) skal gå før den blir automatisk stoppet. Som nevnt tidligere kan antall omdreininger som stolen skal passere bli lokalt bestemt ved å påvirke en dekodert tommelhjulbryter S2^-S24i delen Li' (fig. 10B) til den logiske seksjon 62 (fig. 2).

Ved administrering av prøvene til personen 2, kan operatør-konsollseksjonen 450 (fig. 9A) bli anvendt for å styre strimmelburet 76 (fig. 2). Ved hjelp av en monostabil påvirkning av trykknappbryteren Sg, vil således strimmelburet 76 bli senket i posisjon. Ved det tidspunktet, dersom bryteren S^ hadde blitt påvirket til på-modus og dersom bryteren S-^er blitt innstilt til enten venstre eller høyre posisjon - dvs. ikke til av-posisjonen - så vil lineær- lyspæren 400 (fig. 8) komme på og strimmelburet 76 vil begynne å dreie umiddelbart ved ankomsten ved dens laveste posisjon. Påvirkning av bryteren S 7 ved ethvert tidspunkt i løpet av prøven vil medføre automatisk økning av rotasjonen av strimmelburet 76, så vel som avslåing av lyspæren 400

og strimmelburet 76 vil bli hevet til dets øverste stilling. Som tidligere beskrevet blir rotasjonshastigheten til strimmelburet 76 tilveiebragt ved justeringsknappen P_ og tilknyttet potensiometeret 474 i ketsen 472 (fig. 9C). Fremvisningsindikatoren DS8 angir "stripes ready"-tilstand. Fremvisningsindikatoren DS9 er enRECORDING ON DISK-indikator som minner operatøren på at prøvedata fra personen 2 skal bli opptegnet på disken 42 (fig. 2).

Fig. 10A til ION viser detaljerte logikkblokkdiagrammer og kretsskjemaer for logikkseksjonen 62 til CEOG-systemet.

Logikkseksjonen 62 (fig. 2) mottar elektronikksignaler fra tre kilder: datamaskinprosessoren 34 via EOG-grensesnittet 30 (fig. 2), bryterne på styrepanelet (fig. 9A) og tilknyt-tede kretser (fig. 9B til 9E) og andre enheter eller elementer for CEOG-systemet (som vil bli beskrevet nedenfor). Logikkseksjonen 62 behandler alle disse innkommende signalene og frembringer styre- og indikatorsignaler som blir fordelt til de øvrige delene av CEOG-systemet. Logikkseksjonen 62 vil for senere forklaring bli delt i logikkseksjonsdelene Li til L5 ogL8 til LII, som nå hver vil bli nærmere beskrevet .

Fig. 10A og 10B viser detaljerte logikkdiagrammer / skjemaer på delen Li og Li' henholdsvis for logikkseksjonen 62 (fig. 2). Delene for Li og Li<1>til logikkseksjonen 62 utfører hovedsakelig følgende fire funksjoner:

(1) Automatisk systemstarting for "energi på",

(2) System-tilbakestilling,

(3) Prøvevarsellysfrembringelse og

(4) Teller og komparatoroperasjoner for å bestemme hvor mange omdreininger stolen 8 (fig. 2) skal utføre.

Med henvisning til fig. 9A og 10A, når systemet er slått

på - ved påvirkning av bryteren S-^- blir forskjellige likestrøms- og vekselstrømsspenninger bevirket til å strøm-me gjennom systemet. Som reaksjon på mottagelse av like-strømsinngangssignalet blir takteren 628 i delen Li (fig. 10A) trigget til å sende ut utgangssignalet INIT. Sistnevnte blir tilført OG-porten 608 - som utfører en ELLER-operasjon - for således å starte utgangssignalet RST og (via inverteren 612) utgangssignaletRST. Utgangssignalet til NOG-porten 608 blir tilført en monostabil anordning 616 som - siden dens Q-utgang er anordnet som en klargjør-ingsinngang for NOG-porten 608 - sikrer at RST (og RST) utgangssignalet er en firkantpuls med varighet ikke mindre enn 0,1 sekunder. Denne monostabile anordningen 616 be-skytter med andre ordRST-utgangen fra umiddelbart å bli slått av - som f.eks. ved mottagelse av et høyt signal fra NOG-porten 626, dersom NEARRST eller ZERO blir lavt. Dette skal beskrives nærmere nedenfor.

NOG-porten 608 blir bevirket til å sende ut utgangssignalet RST ved innstilling av den ikke-prellende bryter 600 (NOG-portene 602 og 604 forbundet som vist) ved mottagelse av høy RSTSW inngangssignal, tilveiebragt av operatørpåvirk-ningen av bryteren S^ved operatørstyreseksjonen 450 (fig. 9A) - se også kretsen 468 (fig. 9C).

NOG-porten 608 blir bevirket til å sende ut RST-utgangssignalet som følge av inngangssignalene ZERO og NEARRST (mottatt av NOG-porten 626), idet begge er høye eller på. Inngangssignalet ZERO er et utgangssignal tilveiebragt av dekoderen 664 i delen Li' (fig. 10B), som det vil fremgå nedenfor angir at stolen har blitt dreiet i revers retning med et forutbestemt antall omdreininger. På lignende måte er inngangssignalet NEARRST et utgangssignal for delen L2'

(fig. 10D), som det vil bli sett nedenfor er et styresignal som angir at stolen er i dens bakoverrettede dreiemodus. Som et resultat av driften avNOG-portene 608 og 62 6 (fig.

10A), vil således RST-utgangssignalet bli utsendt - som angir tilbakestilling av CEOG-systemet - alltid når stolen er blitt dreiet i en bakoverrettet retning med et forutbestemt antall omdreininger slik at en nedtelling til null er blitt tilveiebragt.

Med ytterligere henvisning til fig. 10A innbefatter kretsen 632 en takter 634 som tilveiebringer ved dens Q-utgang et oscillatorutgangssignal BLINK tilført de forskjellige valgte fremvisningsindikatorer for å tilveiebringe en blinkende effekt. Prøvevarselindikatoren DS10 (fig. 9A) kan f.eks. bli bevirket til å blinke ved tilførsel dertil av utgangssignalet BLINK av kretsen 632 (fig. 10A). Kretsen 632 har dessuten en NOG-port 638 som utfører en ELLER-operasjons-type med hensyn til inngangssignalene TEST1 og TOOHI, slik at utgangssignalet TWLON (prøvevarsellys på) blir utsendt ved tilstedeværelsen av enten inngangssignalet TEST1 eller TOOHI, og inngangssignalet BLINK. Som det fremgår nedenfor går TEST1 alltid høyt når en bestemt prøvefunksjon skal bli utført (f.eks. når stolen skal bli manuelt styrt for dreiing via påvirkning av bryterne SA og SB i delen L3 (fig. 10F)). InngangssignaletTOOHI blir dessuten frembragt av delen Li'

(fig. 10B) alltid når antall omdreininger gjennom hvilken stolen skal dreies, som innstilt av operatøren, overskrider en tillatt verdi.

Med henvisning til delenLi' på fig. 10B skal det nå bli igjen nevnt at antall omdreininger gjennom hvilken stolen 8 skal bli dreiet kan bli bestemt ved datamaskinstyring,

da entret på en datamaskinkonsoll eller terminal 44 (fig.

2) eller ved lokal styring via forhåndsinnstilling av en tommelhjulbryter som består av bryterne S^-^til S^^(fig. 10B). Multiplekseren (MUX) 650 mottar og multiplekser omdreiningsinformasjonen enten generert av datamaskinen som biter 1-4 fra prosessoren 34 (fig. 2), eller lokalt bestemt via brytern<e>^ 21~^ 2^' Det mu-'-t:'-P-'-e^se^e utgangssignalet til multiplekseren 650 blir tilført sperrekretsen 652 som fører det sperrede utgangssignalet til A0-A3 inngangene til komparatorkretsen 654.

Kretsen 656 for delen Li' på fig. 10B reagerer på et inngangssignalPOSDET (som representerer stolposisjonsinformasjonen)

og - via en analog komparator 658 ogNOG-porten 660 - som genererer utgangssignalet POSCLK alltid når en reflekter-

ende strimmel 350 (fig. 7A) på stolen blir detektert av fotodetektoren 354. Utgangssignalet POSCLK tilveiebringer et klokkeinngangssignal ved CK-terminalen til telleren 662

som er en opp/ned-teller for opptelling av antall stolomdreininger (f.eks. i løpet av dreiing i urviserretningen) og for motsatt nedtelling av antall stolomdreininger (f.eks.

i løpet av dreiing mot urviseren). Utgangssignalene Q -Qn til telleren 662 tilveiebringer B0-B3-inngangssignalene til komparatoren 654.

Digitalkomparatoren 654 sammenligner det ønskede antall stolomdreininger med det virkelige antall stolomdreininger og når de to sammenfaller genereres således komparatoren 654 utgangssignalet MATCH.

Telleren 662 blir klargjort for telling av det logiske inngangssignalet GO (frembragt ved hjelp av et GO flipp-flopp 752

i delen L2 til fig. 10D, som skal bli beskrevet nedenfor). Telleren 662 blir tilbakestilt ved forekomsten av RST (som angir systemtilbakestillingen). Opp- eller nedtellingen av telleren 662 blir bestemt av det logiske inngangssignalet DOWN (frembragt av opp/ned-flipp-flopp 772 til delen L2 på

fig. 10D). Utgangssignalene Q -Q til telleren 662 blir tilført dekoderen 664 som sender ut et ZERO utgangssignal ved forekomsten av en fullført stolsyklus (dreiing i urviserretningen fulgt av dreiing mot urviseren). ZERO-utgangssignalet har allerede blitt beskrevet med henvisning til kretsen 618 (fig. 10A).

Med henvisning til kretsen 656 (fig. 10B) blir utgangen til

komparatoren 658 forbundet med en monostabil anordning 666

som genererer et ~Q-utgangssignal til en NOG-port 660 slik at utgangssignalet POSCLK vil ha en minimumstidsvarighet som reaksjon på enten utgangssignalet fra komparatoren 658 og/eller den fra den monostabile anordning 666.

Kretsen 668 til delen Li<1>innbefatter NOG-porter 670, 672

og 674 og invertere 676 og 678, som tilveiebringer et klokkeinngangssignal til sperrekretsen 652 under en av to følgende betingelser: (1) Når antall stolomdreininger skal bli lokalt styrt som bestemt ved lukking av bryteren Sg på fig. 10B, blir sperringen av data av sperrekretsen 652 styrt av RST (tilbakestillings)-signalet mottatt ved OG-porten 674 (klargjort av et inngangssignal fra bryteren Sg via inverteren 676), og tilført CLK-inngangen til sperreren 652

via ELLER-porten 672 og inverteren 678.

(2) Når antall stolomdreininger skal bli datamaskinstyrt,

som angitt ved åpning av bryteren Sg, blir sperringen av data ved hjelp av sperrekretsen 652 styrt av STROBX

(et datamaskingenerert strobesignal) tilført via OG-porten 670) klartgjort av et klargjøringsinngangssignal fra bryteren S ), ELLER-porten 672 og inverteren 678.

Det skal igjen nevnes at bryteren Sg er en vippebryter tilsvarende bestemt ved operatørstyreseksjonen 450 (fig. 9A).

Lukkingen av bryteren medfører en jordingsforbindelse som medfører et lavt inngangssignal til OG-porten 670 (sperring av datamaskinstyrt sperring) og som medfører en høy. (invertert lav) inngang for å klargjøre OG-porten 674 for tilbakestil-lingsstyrt sperring av data. Åpning av bryteren S medføer motsatt tilførsel av et +5 volt (høy) inngangssignal til å klargjøre OG-porten 670 for datamaskinstyrt sperring og for å sperre OG-porten 674 for å utelukke tilbakeinnstilt styrt sperring.

Med henvisning til kretsen 656 på fig. 10B er inngangssignalet

POSDET som tidligere nevnt et analogt signal frembragt når lyset blir detektert fra en reflekterende strimmel 350 på stolen 8 (fig. 7A). Slikt lys blir detektert av komparatoren 658 (fig. 10B), hvis negative inngangssignal blir justert ved hjelp nivådetektorpotensiometeret P ^. Når lys blir detektert trigger komparatoren 658 den monostabile anordningen 666 (som fortrinnsvis har en monostabil varighet på 0,25 sekunder) for således å opprettholde et utgangssignal POSCLK som utsendes fra NOG-porten 660 forbundet med utgangen til komparatoren 658. Dvs. NOG-porten 660 utfører en ELLER-operasjon mellom utgangene til komparatoren 658 og den monostabile anordningen 666. Kretsen 656 sikrer således at utgangssignalet POSCLK er av en minimumsakseptabel varighet og at utgangssignalet POSCLK blir tilveiebragt som et klokkeinngangssignal til telleren 662 (for å telle stoldreiingen)

og som et videre inngangssignal til delen L2<1>(fig. 10D)

som vil bli beskrevet nedenfor.

Fig. 10C, 10D(1) og 10E er detaljerte skjemaer av ytterligere deler L2, L2<1>og L2" henholdsvis for logikkseksjonen 62 på

fig. 2. Fig. 10D(2) er et tidsdiagram for forklaring av tiden for operasjonen til delen L2<1>på fig. 10D(1).

Delen L2, L2<1>og L2" mottar hovedsakelig inngangssignaler STRSW (startbryter), STOPSW(stoppbryter), RST (tilbakestilling), STRLIM (startbegrensningsbryter) og MATCH (som angir antall stolomdreininger som tilpasser forutbestemt verdi). Delen L2, L2' og L2" utgjør logisk krets for utførelse av forskjellige logiske funksjoner for således å tilveiebringe følgende signaler i riktig sekvens: CHRDYON (stol klar på), RUN1B (kjør motor), RELBRK (frigjør brems), FWD (gå fremover), RSLOW (kjør langsomt) og DOWN (tell ned). Som det fremgår nedenfor er også andre inngangs/utgangssignaler likeledes mottatt/utsendt.

(1) Et kjøre-flipp-flopp (NOG-portene 700) som tilveiebringer via inverteren 701 et utgangssignalRUNlB når stolmotoren

10G). Utgangssignalet RUN fra flipp-floppen 700 er ELLER-ført (ved NOG-porten 702) med inngangssignalet MNBKRL for å tilveiebringe utgangssignalet RELBRK (frigjør brems) enten når motoren går (som angitt ved RUN1B) eller når manuell dreiing av stolen er indikert (ved hjelp

av MANBKRL fra delen L3' på fig. 10G).

(2) Et fremover/bakover-flipp-flopp (NOG-porter 704) som sender ut et utgangssignal FWD sm er høyt når stolen blir drevet i fremoverretningen eller lavt når stolen

blir drevet i motsatt retning.

(3) Et langsomtkjørende flipp-flopp (NOG-porter 706) som sender ut et utgangssignal RSLOW som er lavt når stolen går langsomt. Det skal bemerkes at stolen går langsomt kun i bakoverrettet retning som angitt ved tilførselen av utgangssignalet FWD fra NOG-porten 704 via inverteren 708 til anordningen 706 (dets laveste NOG-port). Det skal videre bemerkes at anordningen 706 blir innstilt ved hjelp av inngangssignaletRST, slik at tilbakestillingen av systemet av operatøren bevirker at stolen dreies langsomt i bakoverrettet retning, idet dette blir gjort for å sentrere stolen til dens normale (tilbakestillings)-posisj on.

Det skal igjen nevnes at tilbakestillingen av CEOG-systemet medfører frembringelsen (som tidligere nevnt) av et signal RST. Med henvisning til fig. 10C blir inngangssignalet RST tilført via inverteren 710 til flipp-floppen 712 som bevirker tilbakestilling av flipp-floppen 712. Som ifølge derav er utgangssignalet MECRDY (til NOG-porten 714) høyt. MECRDY blir lavt, når stolen 8 finner startgrensebryteren 356 og NOG-porten 714 tilveiebringer utgangssignaletCHRDYON. Det skal bemerkes at CHRDYON også er frembragt når signalet HLDBLNK - et signal frembragt av et holde-flipp-flopp som skal bli beskrevet i forbindelse med fig. 10D(1) nedenfor

- blir lavt. Det skal igjen nevnes at signalet CHRDYON (stol klar på) dessuten blir tilført kretsen 530 (fig. 9E), hvor det blir omformet til et utgangssignal CHRDYON, som igjen

er reaksjon på aktivering av fremvisningsindikatoren DS7

(fig. 9B) som angir "stol klar"-tilstanden.

Ytterligere henvisning til fig. 10C, medfører tilbake-stilllingen av systemet'til tilførselen av signalet RST via inverteren 710 som et klokkeinngangssignal til kontroller mekanisk klar flipp-flopp 716, som bevirker et Q-utgangssignal fra NOG-porten 718. Når startgrensebryteren 356 ved stolen 8 (fig. 7A) er åpen - som angir at stolen ikke er ved dens normale (tilbakestillings)-posisjon - blir signalet STRLIM høyt (+5 volt) og utgangssignalet STRLIM for inverteren 720 blir lavt med det resultat at utgangssignalet til NOG-porten 722 (som utfører en OG-operasjon mellom STRLIM og Q-utgangen til flipp-floppen 716) høyt. Ved samme tidspunkt opprettholder utgangssignalet tilNOG-porten 718 - som et resultat av til-førselen av høye inngangssignaler (STRLIM og Q til flipp-floppen 716) - et lavt utgangssignal STARTLOOK tilført inn-stillingsterminalen til kjøre-flipp-floppen 700. Dette angir at stolen 8 (fig. 7A) ser etter dens normale (tilbakestillings ) -posis j on . RST blir i virkeligheten tilført som et innstillingssignal til fremover/bakover-flipp-floppen 704

slik at dens utgangssignal FWD er lavt som angir bakoverrettet rotasjonsmodus. Samtidig blir signalet RST tilført innstil-lingsinngangen til kjøre-langsomt-flipp-floppen 706 som bevirker at utgangssignaletRSLOW blir lavt som angir langsom dreiing av stolen.

Sammenfattet medfører således tilbakestillingsmodusen at stolen 8 (fig. 7A) blir dreiet langsomt i retning bakover ved leting for dens normale (tilbakestillings)-posisjon.

Når den normale (tilbakestillings)-posisjonen er nådd, blir startbegrensningsbryteren 356 funnet som bevirker at STRLIM går lavt og STRLIM går høyt. Som resultat derav slås NOG-porten 718 av, og NOG-porten 722 går lavt, som således tilbakestiller kjøre-flipp-floppen 700. Utgangen RUN til flipp-floppen 700 går høyt og utgangen RUN1B går lavt (som følge bevirker avslåing av motoren 8 (fig. 7B)), mens utgangen RELBRK følgelig går lavt som bevirker aktivering av feilsikringskretsen 326 (fig. 7A og 7D), lineærservostyreren 320 og dynamisk bremserelé 322, for således å tilføre bremse-virkning til motoren 50 som stopper dreiingen av stolen 8.

Når STRLIM (fra inverteren 720) og Q-utgangen til flipp-floppen 716 går lavt, innstiller det resulterende høye utgangssignalet NOG-porten 722 dessuten flipp-floppen 712, og MECRDY blir på. Når det er nødvendig å tilbakestille flipp-floppen 712, blir dette senere gjort med signalet GOB (fra fig. 10D)

- som starter omdreiningen av stolen 8 (fig. 1) - idet signalet GOB blir OG-bortført med RUN (fra nedre NOG-port i flipp-floppen 700) for således å sikre at kjøreflipp-floppen 700 har blitt slått på før det mekaniske klar-flipp-flopp 712

blir slått av, idet dette er nødvendig på grunn av at signalet MECRDY hjelper til ved genereringen av signalet GOB gjennom NOG-porten 752 (se fig. 10D(1)).

Det skal videre bemerkes at tilbakestillings (R)-inngangen

til kontroll mekanisk klar flipp-flopp 716 er forbundet medNOG-porten 728 via motstanden 730 (idet sistnevnte er jordet ved hjelp av jordingskondensatoren 732). NOG-porten 728 utfører således en OG-operasjon med hensyn til dens inngangssignal. Når RUN nærmere bestemt blir høy og når utgangssignalet i inverteren 732 blir høyt som et resultat avNOG-porten 722 som utsender et lavt utgangssignal og videre når Q-utgangen (MECRDY) til flipp-floppen 712 blir høy, blir

sjekk mekanisk klar-flipp-floppen 716 tilbakestilt som resulterer i fjerning av Q-inngangen tilNOG-portene 718 og 722 henholdsvis.

Som forklart ovenfor medfører tilbakestilling av systemet

- som tidligere beskrevet - således til en langsom bakoverrettet rotasjon av stolen inntil en normal (tilbakestillings)-posisjon er tilveiebragt, detektert ved påvirkning av startgrensebryteren 356 ved stolen 8 (fig. 7A).

Det skal nå henvises til fig. 10D(1), hvor driften av start-dreiingen av stolen vil bli forklart.<p>åvirkningen av start-bryteren S (fig. 9A og 9C) medfører generering av signalet STRSW(som tidligere beskrevet) og dette signalet - som mottatt av delen L2 ' på fig. 10D(1) - setter ikke-prell-bryteren (flipp-flopp-anordningen) 750, NOG-porten 752 - som utfører en OG-operasjon med hensyn til inngangssignalet MECRDY (mekanisk stol klar) fra flipp-floppen 712 (fig. 10C) - generere utgangssignalet XYZ (tilført som et tilbakestillingsinngangs-signal til fremover/bakover-flipp-floppen 704 (fig. 10C)).

Dette sikrer at flipp-floppen 704 frembringer utgangssignalet FWD, som korresponderer med fremoverrettet drift av stolen.

NOG-porten 754 utfører en ELLER-operasjon mellom XYZ og det ytterligere inngangssignalet (STRSW HOLD) - tilført av NOG-porten 756 - for å frembringe utgangssignalet GOB i tillegg, idet sistnevnte er tilført som et klokkeinngangssignal til påslåing av gå-flipp-floppen 758. Genereringen av utgangssignalet GOB slår også på kjøre-flipp-floppen 700 (fig. 10C).

Når stolen 8 (fig. 2) begynner å dreie, blir antall dreininger talt av anordningen på fig 10B og - når et forutbestemt antall dreininger blir talt - blir utgangssignalet MATCH utsendt av komparatoren 654 (fig. 10B), som tidligere beskrevet.

Ved dette tidspunktet detektererNOG-porten 762 - som utfører en OG-operasjon - tilstedeværelsen av inngangssignalene FWD, GO og MATCH og flipp-floppen 764 blir innstilt. Flipp-flopp-anordningen 766 blir følgelig innstilt véd hjelp av anordningen 764 ved forekomsten av neste POSCLK-puls.

Med henvisning til fig. 10D(2) - som er et tidsdiagram -

er pulsen POSCLK nærmere bestemt primærklokkepulsen basert på hvilke antall dreinirfgeh av stolen som er talt. Det skal bemerkes at ved den foretrukne utførelsesformen dreier stolen gjennom en kvart dreining før mottagelse av den første POSCLK-pulsen. PÅ fig. 10D(2) blir det antatt at antall dreininger er forhåndsinnstilt på tre. Ved fullførelsen av to og

en kvart omdreining - dvs. ved begynnelsen av den tredje fulle omdreiningen - forekommer utgangssignalet MATCH for komparatoren og flipp-floppen 766 blir innstilt med mottagelsen av neste POSCLK-puls.

Med henvisning til både fig. 10D(1) og 10D(2) klargjør Q-utgangen til flipp-floppen 796 den monostabile anordning 768 for således å frembringe en Q-utgang på bakflanken til POSCLK for en foreskrevet tidsperiode (fortrinnsvis 0,1 sekunder) idet utgangen er definert som signaletREVRS. Sistnevnte er en negativ puls tilført fremover/bakover-flipp-floppen 704 (fig. 10C) for tilbakestilling av flipp-floppen 704 som medfører at FWD blir lavt som videre resulterer i dreiing av stolen 8 (fig. 2) i bakoverretningen.

Som det best fremgår av tidsdiagrammet på fig. 10D(2) klokker den positivblivende flanken til pulsenREVRS flipp-floppen 770 til en på-tilstand som medfører en generering av utgangssignalet GOC. Utgangssignalet COS går tilsvarende lavt og dette resulterer - viaNOG-porten 772 og inverteren 774 -

i innstillingen av flipp-floppen 776 (se bølgeformen nederst på fig. 10D(2)). UtgangssignaletNEARRST angir bakovermodusen for driften av stolen 8 (fig. 2).

Med henvisning til fig. 10D(2), når stolen blir dreiet gjennom tre og en del omdreining, stopper den således og motoren reverseres og reversert dreiing begynner. Neste gang telleren 662 (fig. 10B) antar en verdi på tre (den foreskrevne rotasjons-verdien) blir følgelig utgangssignalet MATCH sendt, men denne gangen blir utgangssignalet FWD lavt og NOG-porten 762 frembringer følgelig et lavt utgangssignal.

Det skal bemerkes at flipp-floppen 766 har dens tilbakestilte inngangssignal forbundet med en serieforbindelse av NOG-porten 778 og inverteren .780, idet NOG-porten 778 utfører en ELLER-operasjon mellom inngangssignalet REVRS og inngangssignalet RST. I kraft av denne anordningen blir flipp-floppen 766

tilbakestilt under en av de to betingelsene:

(1) Generering av den negative pulsen REVRS eller

(2) forekomsten av tilbakestillingsinngangssignalet RST. Opp/ned-f lipp-f loppen 782 blir innstilt ved hjelp av ~Q~, utgangen til flipp-floppen 766, når flipp-floppen 766 først blir på, som sender ut utgangssignalet DOWN, som angir ned-tellingsmodusen for telleren 662 (fig. 10B).

Med henvisning til fig. 10A og 10E, når telleren 662 ankommer ved en null-tellerverdi, senderen dekoderen 664 utgangssignalet ZERO. NOG-porten 626 (fig. 10A) utfører dessuten en OG-operasjon med hensyn til inngangssignalene ZERO og NEARRST, og som et resultat av ELLER-operasjon på NOG-porten 608, blir utgangssignalet RST sendt ut av anordningen på fig. 10A.

Se tidsdiagrammet på fig. 10D(2). Som tidligere beskrevet

med henvisning til fig. 10A, var utgangssignalet RST 0,1 sekunder som et resultat av driften av en monostabil anordning 616 som deaktiverer NOG-porten 608 etter denne tidsperioden.

Ved forekomsten avRST-signalet, blir flipp-floppen 776 (fig. 10D(1)) tilbakestilt og utgangssignaletNEARRST blir lavt. Avslutningen av bakovermodusen til den dreibare stolen 8

er således angitt.

Det skal bemerkes at som et resultat av signalet REVRS blir lavt i løpet av reverseringen av stolens 8 drift (fig. 2),

kan en automatisk stopp-operasjon bli tilveiebragt. Med henvisning til fig. 10D(1) når automatisk stoppbryter 784

er lukket, blir nærmere bestemt STOP2 frembragt -

via NOG-porten 786 og inverteren 788 - alltid når REVRS blir lav. Utgangssignalet STOP2 slår av kjøre-flipp-floppen 700, og innstiller en holde-flipp-flopp 790. Utgangssignalet HOLD blir OG-bortført med~BLINK ved NOG-porten 792 som resulterer i signalet HLDBLNK, idet sistnevnte blir tilført -

som tidligere beskrevet - tilNOG-porten 714 på fig. 10C

for å generere CHRDYON (stol klar på)-indikatoren. HOLD-utgangssignalet blir dessuten tilførtNOG-porten 756, hvis

andre inngang mottar innstillingsutgangen til flipp-floppen 750, idet sistnevnte blir innstilt ved påvirkning av start-bryteren (mottagelse av signalet STRSW). Påvirkning av start-bryteren medfører således en reverserende dreiing av stolen

8 (fig. 2 ) .

Ved siden av å bli stoppet automatisk, kan stolen 8 naturligvis bli stoppet manuelt ved påvirkning av stoppbryteren som genererer signalet STOPSW. Det sistnevnte signal er et innstil-lingsinngangssignal til flipp-floppen 794 som medfører en generering av utgangssignalet STOP. Sistnevnte utgangssignal slår av kjøre-flipp-floppen 700 som medfører en stopping av dreiingen av stolen.

Manuell omstarting av stolen 8 for reverserende dreiing som tidligere er beskrevet, slår på kjøre-flipp-floppen 700 og - og kort tid deretter - holde-flipp-floppen 790 (tidligere innstilt som et resultat av automatisk stopping via ST0P2) blir nå innstilt via RUN-inngangssignalet dertil.

Med henvisning til fig. 10E mottar delenL2" inngangssignalet MTRSWON fra kretsen 4 62 som resultat av påvirkning av bryteren S2ved operatørstyreseksjonen 450 (fig. 9A) og mottar inngangssignalet RELBRK fra kretsen 532 (fig. 9E). For å frigjøre bremsen forbundet med stolen 8 (fig. 1) er det nødvendig

at både signalet MTRSWON og RELBRK blir høyt - dette vil bevirke at utgangen til inverteren 802 blir høy, som vil slå på transistoren Ql og følgelig slå av transistoren Q2.

Som resultat vil BRAKEbli høy og dynamisk bremserelé 322 (fig. 7A) vil bli frigjort (deaktivert).

Når enten MTRSWN eller RELBRK blir lavt, vil imidlertid utgangssignalet til NOG-porten 800 gå høyt, utgangen til inverteren 802 vil gå lavt, transistoren Ql vil bli slått av og transistoren Q2 vil bli slått på. Som et resultat vil BRAKE gå lavt, som således aktiverer den dynamiske bremserelékretsen 322 (fig. 7A).

LogikkdelenL2" (fig. 10E) har også en manuell bremse på/av-bryter 804 som ved den nedoverrettede posisjonen manuelt tillater at delenL2" virker som beskrevet ovenfor. Når bryteren 804 er i motsatt tilfelle i oppoverrettet stilling, blir bremsepåføringen fjernet fra stolen 8 for manuell posisjonering. I et tilfelle blir prøvevarselindikatoren DS10 ved operatørstyreseksjonen 450 (fig. 9A) på som et resultat av at TESTI blir lav (forbundet med jord).

Fig. 10F og 10G viser detaljerte skjemaer over delene L3

og L3' henholdsvis for den logiske seksjonen 62 på fig. 2.

Med henvisning først til fig. 10G, mottar delen L3<1>inngangssignalene RUNlB (utgangen til kjøre-flipp-floppen 700 på

fig 10D(1)) og FWD (utgangen til fremover/bakover-flipp-floppen 704 på fig. 10D(1)). Bryteren SC til delen L3<1>er en trykk-knappbryter påvirket av operatøren for manuelt å dreie stolen 8 (fig. 2).NOG-portene 870 og 878 utfører en OG-operasjon i forhold til dens innganger ogNOG-porten 872 eller fører utgangssignalene til portene 870 og 878. NOG-porten 872 sender således ut et utgangssignal under en av to betingelser: (1) Påvirkning av bryteren SC i manuell modus (MANMODE) for operasjon eller

(2)Mottagelse av kjøre-flipp-flopp-utgangssignaletRUNlB

i ikke-manuell operasjonsmodus.

NOG-portene 880, 882 og 884 drives på lignende måte slik

at NOG-porten 882 sender ut utgangssignal under en av to betingelser: (1) Mottagelse av fremover/bakover-flipp-flopp-utgangssignalet FWD i ikke-manuell operasjonsmodus eller (2) Påvirkning av bryteren SD (for å bestemme bakoverrettet rotasjon) i den manuelle operasjonsmodusen.

NOG-porten 876 sender ut utgangssignaletRUNFWD (tilført

ved delen L3 på fig. 10F) forutsatt at følgende to betingelser eksisterer: (1) Kjøring av stolen er blitt beordret enten manuelt eller automatisk, og (2) enten bakoverdreiing av stolen er blitt manuelt bestemt eller fremoverrettet bevegelse av stolen er blitt ikke-manuelt bestemt.

NOG-porten 886 og inverteren 884 kombinerer for å sende RUNBKD (tilført delen L3 på fig. 10F) ved følgende betingelser : (1) Kjøring er blitt bestemt enten manuelt eller automatisk, og (2) hverken manuell bakoverrettet rotasjon eller automatisk fremoverrettet rotasjon er blitt bestemt.

Med henvisning til fig. 10F vil inngangssignalet RUNFWD hovedsakelig bevirke at en strømbryter i den negative inngangen til operasjonsforsterkeren 822, men denne strømmen vil ikke bli tilført umiddelbart på grunn av RC-tidskonstan-ten forbundet med motstanden 830 og kondensatoren 832. Strøm-men i operasjonsforsterkeren 822 vil bevirke et spenningsutgangssignal for operasjonsforsterkeren 822. Dette spen-ningsutgangssignalet er fortrinnsvis +5 volt som justert av potensiometeret Pf forbundet med operasjonsforsterkeren 822 .

InngangssignaletRUNBKD (som er felles eksklusive fra

RUNFWD, som diktert av logikken på fig. 10G) vil bevirke

et annet utgangssignal for operasjonsforsterkeren 822.

Igjen som nevnt ovenfor, vil denne spenningsutgangen til operasjonsforsterkeren 822 fortrinnsvis være -5 volt.

Inngangssignalet RSLOW" vil bevirke RUNBKD utgangen til å

bli redusert i størrelse "(fortrinnsvis fra -5 volt til

-2,5 volt). RSLOW vil bli på kun i løpet av systemtilbakestillingen (som angitt ved tidligere beskrevne signal RST).

De ovenfor beskrevne inngangssignalene frembragt ved hjelp

av deleneL3.fremkommer hovedsakelig ved tidligere beskrevne

deler L2, L2' og L2" på fig. 10C, 10D(1) og 10E henholds-

vis. Delen L3 (fig. 10F) inneholder bryterne SA og SB som tilveiebringer evnen av valget av manuell drift av stolmotoren 50 (fig. 2) f.eks. for prøving av systemet.

InngangssignaleneRUNBKD og RUNFWD blir tilført optiske kopleranordninger 810 og 824 henholdsvis. Når inngangssignalet RUNBKD blir lavt, blir strøm bevirket til å strømme gjennom motstanden 812 som slår av en NPN-transistor 814

som medfører tilførselen av en negativ strøm via motstandene 816 og 820 til operasjonsforsterkeren 822. Som et resultat frembringer operasjonsforsterkeren 822 et nedgativt Utgangssignal.

NårRUNFWD blir lavt, bevirker motsatt den optiske kopleranordning 824 strøm til å flyte gjennom motstanden 826 som slår av transistoren 828 og som medfører at en negativ strøm går til operasjonsforsterkeren 822. Operasjonsforsterkeren 822 frembringer følgelig en positiv inngang (+15 volt).

Når inngangssignalet RSLOW blir lavt ved den ikke-manuelle operasjonsmodusen av stolen 8 (fig. 2), blir et lavt inngangssignal detektert av den optiske kopleranordning 826. Det skal bemerkes at ikke-manuell operasjon er angitt av MANRUN som blir høyt og da tilført NOG-porten 829, hvis andre inngang blir tilført signalet RSLOW, invertert (til RSLOW) av inverteren 83 6. Den optiske kopleranordning 82 6 slår som reaksjon på detektering av en lav inngang av PNP-transistoren 832 og en negativ spenning blir tilført den negative inngangen til operasjonsforsterkeren 822. Motstandene 8834

og 838 er imidlertid to .ganger impedanseverdien av tilsvarende motstander (beskrevet ovenfor) 816, 830 og 820, 834 (henholdsvis). Inngangssignalet til operasjonsforsterkeren 822 er følgelig ikke så stor en negativ strøm, men halvparten av den. Operasjonsforsterkeren 822 sender følgelig et utgangssignal som er en halvdel av størrelsen for det tidligere beskrevne utgangssignalet.

Da bryterne SA og SB er i deres normale stilling, blir utgangen til operasjonsforsterkeren 822 tilført - via motstandene 848 og 850 - til utgangsterminalen MTRSPDl, idet denne utgangen (som tidligere nevnt) er en analog inngang til kretsen 456 (fig. 9C), idet sistnevnte krets frembringer ytterligere analoge utgangssignalMTRSPDsom er et hastighetsindikerende inngangssignal til lineærservostyreren 320 (fig. 7A), og bestemmer operasjonshastigheten for motoren 50 som driver stolen 8. Lave signaler vedRUNFWD og RUNBKD medfører følgelig i positive og negative spenningsutgangssignaler MTRSPDl,

som korresponderer med fremover og reverserende dreiing av stolen ved full hastighet. Et lavt inngangssignal RSLOW medfører dessuten i et negativt spenningsutgangssignal MTRSPDl, redusert med en halvdel for således å resultere i en reverserende rotering med halv hastighet.

DelenL3 innbefatter brytere SA og SB som kan påvirkes til

en manuell posisjon. Ved slik posisjon blir utgangen MTRSPDl forbundet via potensiometeret 852 med utgangen til operasjonsforsterkeren 822 med det resultat at manuell justering av motorhastigheten MTRSPDl kan bli tilveiebragt. Når bryteren SB blir beveget til manuell posisjon, blir dessuten utgangssignalet MANRUN lavt som angir den manuelle kjøremodusen av operasjonen, mens utgangssignalet MANMODE blir høyt, som resulterer i samme indikasjon. Utgangssignalet TESTl (beskrevet tidligere med henvisning til fig. 10A) blir i tillegg slik at prøvevarselfremvisningsindikatoren DS10 (fig. 9A)

vil bli bevirket til å blinke som resultat av utgangssignalet TWLON (fig. 10A).

Delen L3 er forbundet med potensiometeret 844 som er et null-forspenningspotensiometer anvendt for å sikre at utgangssignalet til operasjonsforsterkeren 822 er null volt når både RUNFWD og RUNBKD er høye^Tdvs. både RUNFWD og RUNBKD er av).

Fig. 10H og 101 viser detaljerte skjemaer og delene L4 og L4<1>henholdsvis for den logiske seksjon 62 på fig. 2. Den logiske kretsen ved delene L4 og L4' mottar signaler fra

forskjellige brytere på operatørstyreseksjonen 450 (fig.

9A) og så vel som fra grensebrytere på motorne 68 og 74 (fig. 2) som hever og senker blinkeren 70 og strimmelburet 76 henholdsvis. Som følge av mottagelse av slike signaler, frembringer den logiske kretsen i delene L4 og L4<1>generelt signaler som opererer releer i relépanelet 20 (fig. 2 og 8) tidligere beskrevet for således å heve og senke blinkeren 70 og strimmelburet 76 og også å dreie strimmelburet 76.LogikkdeleneL4 og L4' tilveiebringer til slutt utgangssignaler som angir for prosessoren 34 (fig. 2) tilstanden til de to anordningene - blinkeren 70 og strimmelburet 76.

Med henvisning til delenL4 på fig. 10H, blir flipp-floppen 900 slått på når INIT blir høyt. Utgangen Q blir da lav.

Grensebryterne 902 og 904 er henholdsvis oppovergrense- og nedovergrensebrytere forbundet med den optokinetiske anordningen 16. Med henvisning til fig. 8, har motoren 74 - som og senker strimmelburet 76 - nærmere bestemt ved den foretrukne utførelsesformen brytere 902 og 904 (fig. 10H). Bryterne 902 og 904 er normalt lukket, men er selektivt åpnet når strimmelburet 76 blir hevet av motoren 74 til dens øvre grense og nedre grense henholdsvis.

Ved systemstartingen vil strimmelburet 7 6 normalt være i

dets øverste stilling, slik at bryteren 902 vil være åpen og bryteren 904 vil være lukket. Tilbakestillingen av systemet (RST) i kombinasjon med den øvre grensebryteren 902 som er åpen (LIMUPOF) og operatørpåvirkningen av bryteren Sg (til det nedre strimmelburet - DNCGSW), medfører dessuten i drift av opp-flipp-floppen 906 og ned-flipp-floppen 908 via NOG-porten 910 for å slå motoren på (TRMTRON blir lav) og for å bestemme senkingen av strimmelburet 76 (via TRMTRDN går lavt). Påslåing av motoren 74 og senking av strimmelburet 76 blir bevirket av signalene TRMTRON og TRMTRDN henholdsvis på den måten tidligere beskrevet med henvisning til fig. 8.

Når den nedre grensen for strimmelburet 78 er nådd, åpnes bryteren 904 og strimler klar-betingelse (STRPRDY) blir angitt via NOG-porten 912, inverteren 914 og NPN-transistoren 916, forutsatt at bryteren S-^(ved operatørstyreseksjonen 450

på fig. 9A) har blitt påvirket for å aktivere strimmelburlyset 400 og strimmelportrotasjonsmotoren 74' (fig. 8).

NOG-porten 912 sender utgangssignaletLITEON via inverteren 918 og TRNCG via inverteren 920 og tilføres til kretsene 532 og 533 (fig. 9E), henholdsvis for således å tilveiebringe ytterligere utgangssignaler LITEON og +CGMTR/-CGMTR til relépanelet 20 og motoren 74' (fig. 8). Det skal igjen nevnes med henvisning til fig. 8, at LITEON går lavt medfører til-førsel av energi til strimmelburlyset 400, mens inngangssignalene -CGMTR og +CGMTR til motoren 74' medfører en henholdsvis fremover- og bakoverrettet rotasjon av strimmelburet 76 under påvirkning av motoren 74<1>.

Rotasjonsretningen for strimmelmotoren 76 (fig. 8) blir bestemt av bryteren S-^ved operatørstyreseksjonen 450 (fig. 9A). Dette medfører en selektiv generering av inngangssignalene LFTSW og RHTSW tilNOG-portene 922 og 924 som - via inverte-rene 926 og 928 - tilveiebringer utgangssignalene DATIN13

og DATIN14 til datamaskinprosessoren 34 (fig. 2). DATIN13 angir strimmel-riktig rotasjonstilstand, mens DATIN14 angir strimmel-på-tilstand.

Tidligere nevnte signalLITEON - kommanderer påslåing av strimmelburlyset 400 (fig. 8) - blir sperret når hevingen av strimmelburet blir kommandert ved påvirkning av bryteren S7(UPCGSW) via opp-flipp-floppen 906, NOG-porten 912, inverteren 918. På lignende måte blir også utgangssignalet TRNCG (ved buromdreiningskommando) også sperret via NOG-porten 912 og inverteren 920.

Med henvisning til fig. 101, har delenL4' en flipp-flopp

950 som blir innstilt ved hjelp av påslåing av systemenergien

ved hvilket tidspunkt Q-utgangen til flipp-floppen 950 blir forbundet via NOG-portene 952 og 954 med monostabil anordning 956 som genererer en kort (fortrinnsvis 0,15 sekunder) puls Det skal bemerkes atNOG-porten 952 utfører en ELLER-operasjon med hensyn til dens inngangssignaler, mens NOG-porten 934 tillater at utgangen tilNOG-porten 952 blir blokker ved hjelp av TRMTRON og LIMDNOF (idet de sistnevnte to signalene blir mottatt fra delen L4 på fig. 10H).

Q-utgangen til den monostabile anordningen 956 medfører generering ved hjelp av NOG-porten 958 av utgangssignalet FLMTRON (blinkermotor på) idet sistnevnte innbefatter en høy inngangssignal til kretsen 532 (fig. 9E),. som genererer et lavt utgangssignal som bevirker tilførsel av energi til blinkermotoren 68 (fig. 8). Q-utgangen til den monostabile anordningen 956 tilbakestiller i tillegg flipp-floppen 950.

Delen L4' mottar også et inngangssignal UPFLSW (som resultat av operatørpåvirkning av bryteren Sg ved operatørstyreseksjonen 450 på fig. 9A for heving av blinkeren). Inngangssignalet UPFLSW innstiller flipp-floppen 960 og dens innstilte utgang blir tilført via NOG-portene 952 og 954 (så lenge de ikke er blokkert av TRMTRON og LIMDNOF tilført NOG-porten 954).

Operatørpåvirkningen av blinker-opp-bryteren Sg (fig. 9A) medfører følgelig en automatisk påslåing av blinkermotoren

(FLMTRON).

På lignende måte medfører operatørpåvirkningen av blinkeren ned-bryteren Sg ved operatørstyreseksjonen 450 innstilling av flipp-floppen 962 via DWNFLSW, og dens innstilte utgang blir tilført - viaNOG-porten 964 og 958 - for å frembringe FLMTRON (igjen, antatt at NOG-porten 964 ikke er sperret

av TRMTRON og LIMDNOF).

Fig. 10J viser et detaljert skjema av delen L5 til den logiske sekjsonen 62 på fig. 2. Delen L5 genererer SYNCIN og 5MSSAMP som - via fotostimulatoren 72 (fig. 2) - opererer blinkeren

70, idet slik operasjon blir utført under styring av datamaskinprosessoren 34 viaEOG-grensesnittet 30 og delen L5. Delen L5 påvirker generelt fotostimulatoren 72 for å sende en triggerpuls til blinkeren 70 for å frembringe et enkelt blink på kommando. CEOG-systemet kan dessuten igjen via fotostimulatoren 72 sørge for stimulering av personen 2 - og således overføring av prøvedata til datamaskinprosessoren 34 - en gang i løpet av ethvert gitt tidsintervall (f.eks. 2,5 millisekunder, 5 millisekunder, etc.).

Med henvisning til fig. 10J har delen L5 flipp-floppene 970

og 972 som blir tilbakestilt ved hjelp av en energi-på-start-inngangssignal (INIT) eller et datamaskinstartinngangssignal (COMPINIT), tilført flipp-floppene 970 og 972 viaNOG-por-

ten 974 og inverteren 976.

Q-utgangen til flipp-floppen 970 påvirker en monostabil anordning 978 og serieforbundet monostabilanordning 980 for å generere kort (fortrinnsvis 10 mikrosekunder) pulser adskilt av en lenger (fortrinnsvis 5 millisekunder), idet slike er blitt betegnet 5MSSAMP. Sistnevnte innbefatter en start-samplepuls tilført kretsen 250 på fig. 6D, hvor den blir anvendt for å tilveiebringe utgangssignalet SAMPLE (anvendt for ADC på fig. 6A).

Flipp-floppen 972 - via dens Q-utgang - påvirker solenoid/ bryter-kombinasjonen 982 for å bevirker lukking av bryteren for således å tilveiebringe en variabel (i kraft av potensiometerne 984 og 986) tidsstyring til en monostabil anordning 980. Den monostabile anordningen 980 kan følgelig bli justert for å tilveiebringe startsamplepulser på mindre enn 5 millisekunder (fortrinnsvis 2,5 millisekunder) varighet.

Det skal bemerkes at den monostabile anordningen 978 blir trigget ved hjelp av fallende flanke til pulsutgangssignalet fra Q-utgangen til flipp-floppen 970. Denne fallende flanken blir generert av flipp-floppen 970 som reaksjon på D-inngangen,

D0UT13 - innbefattende et gå-bit-inngangssignal fra datamaskinprosessoren 34 (fig. 2). D0UT13 bestemmer en ønsket strøm

av pulser som vil forekomme ved typiske 5 millisekunders intervaller. Prosessoren 34 forbinder inngangen D0UT11 med D-inngangen til flipp-floppen 972 og dette medfører (som tidligere forklart) justering av den monostabile anordningen 980 for således å tilveiebringe en 2,5 millisekunders start-samplepulsseparering.

Det skal bemerkes at flipp-floppene 970 og 972 er klokket

(ved C-innganger) av datamaskingenererte avtast-innganger STROB0, tilført ved inverteren 988. STROB0 er, som det vil bli sett nedenfor, dekodert i grensesnittet 30 på fig. 32

(se beskrivelsen på fig. 11D nedenfor).

Med henvisning til del L5 på fig. 10J, genererer prosessoren 34 (fig. 2) en blinkerbit DOUT12, tilført D-inngangen til flipp-floppen 990, idet sistnevnte blir klokket av datamaskin-genererte avtasting STROB0. Q-utgangen til flipp-floppen 990 trigger den monostabile multivibrator 992 som genererer - ved inverteren 994 - en firkantbølgepuls av kort varighet (fortrinnsvis 15 mikrosekunder). Sistnevnte puls blir tilført som et emitterinngangssignal ti transistoren 99 6, hvis kollek-torutgangssignal genererer blinkersynkronpulsen SYNCIN.

SYNCIN er en puls som fortrinnsvis har en 25 volts sving,

og blir tilført fotostimulatoren 72 for således å synkronisere blinkingslyset frembragt derved.

Flipp-floppen 990 blir tilbakestilt enten av operatør-start-tilbakestilling (RST) eller ved hjelp av ~Q-utgangen til den monostabile anordningen 992 tilført via NOG-porten 998 og inverteren 999.

Fig. 10K viser nærmere et skjematisk diagram av delen L8

til den logiske seksjonen 62 på fig. 2. Delen L8 anvender tilbakekopling fra X-speilsignalet (XBACK) for å generere

et signal (YFIX) som blir sendt til Y-speilet 14 (fig. 2) -

nærmere bestemt til Y-avbøyningskresten for speilene 14 -

for å korrigere for bøyningen av lyspunket (laserpunktet)

på de sylindriske veggene 18 (fig. 1) til prøvestasjonen 4. Den kurvingen kommer fra det faktum at laseren 12 er anordnet oppover hodet på personen 2 og blir følget rett etter nedover mot de sylindriske veggene 18.

Med henvisning til fig. 10K, mottar delen L8 inngangssignalet XBACK, et analogt signal tilført av speilene 14. Isolasjon-operasjonsforsterkeren (spenningsfølgeren) 1000 - reagerer på positivt inngangssignal XBACK og det negative forspennings/ forsterkningsjusterte inngangssignal (forspenning og forsterkning justert via potensiometerne 1002 og 1004 henholdsvis) - tilføres dets utgangssignal til begge positive inngangene til en multiplikator 1006. Multiplikatoren 1006 kvadrerer utgangen til forsterkeren 1000 og tilfører dette resultatet - via isolasjonsoperasjonsforsterkeren (spenningsfølgeren) 1008 - som utgangssignal YFIX. Sistnevnte utgangssignal YFIX blir tilført L10 (fig. 10M) som beskrevet nedenfor.

Som et resultat av driften av delen L8, blir den tilveiebragte korreksjon eller kompensering for vertikalvinkelen som finnes mellom siktlinjen for lyskilden (laser) 12 og den sylindriske veggen 18 (fig. 1) og siktlinjen mellom personens 2 øye og de sylindriske veggene 18.

Fig. 10L er et detaljert skjema av delenL9 til den logiske seksjonen 62 på fig. 2. Generelt mottar og lagrer delen L9 fire biter fra et Move X-register (som skal bli forklart

i det påfølgende), idet fire biter er bestemt:

DOUT10(Go X bit) - en bit som bevirker avsøkning av speilet i X-retningen i samsvar med kretsen inneholdt i delen L10 (fig. 10M) som s"kal~bli beskrevet nedenfor.

DOUTll (CMPSINE) - en bit som bevirker avsøkning av speilet i X-retningen som benytter biter 0 til 9 for MOVX-registeret (som skal bli beskrevet nedenfor), idet dets avbøyning er i området fra -30° til +30° i 1024 inkrementer.

D0UT12 (CMPSHTR) - en bit som bevirker åpning av lukkeren

66 (fig. 2) .

DOUT13 (YSCAN) - en bit som bevirker avsøkning av speilet

i Y-retningen i samsvar med et signal fra delen L10 (fig. 10M) som skal bli beskrevet nedenfor.

Det skal bemerkes - som tidligere beskrevet - blir inngangene DOUT10-DOUT13 avtastet i respektive flipp-flopp 1020-1023

ved hjelp av STRBMX via NOG-porten 1024 og inverteren 1025.

Q-utgangen til flipp-floppen 1020 danner utgangssignalet XSINE via NOG-porten 1026. NOG-porten 1026 har dens andre inngang forbundet med bryteren S-^(ved operatørstyreseksjonen 450 på fig. 9A), slik at påvirkningen av auto/oppstillings-bryteren S, .. til innstilt posisjon (eller DOUT10) vil generere

XSINE.

XSINE utgangen til inverteren 1028, blir ELLER ført med "<Q>1 utgangen til flipp-floppen 1022 i NOG-porten 1032 for å tilveiebringe - via transistoren 1036 - utgangssignalet SHUT. SHUT blir anvendt for å åpne/lukke lukkeren 66 forbundet

med speilene 14 (fig. 2). XSINEfra inverteren 1028 blir OG ført videre med Q-utgangen til flipp-floppen 1021 i NOG-porten 1030 og inverteren 1034 for å tilveiebringe utgangssignalet CMPSINE.

De respektive utgangene til inverteren 1028 og-NOG-porten

1030 blir ELLER ført iNOG-porten 1038, idet sistnevnte tilveiebringer et basisstyringsinngangssignal til transistoren 1040. Transistoren 1040 tilveiebringer et kollektorutgangs-signal SCNLIT, idet sistnevnte angir driften av laseren 12 tilknyttet med speilene-14" og lukkeren 66 (fig. 2). Det skal bemerkes at "Q-utgangen til flipp-floppen 1023 blir tilført via inverteren 1042 i en trådforbundet ELLER-føring med basis-transistoren 1040. Tilstedeværelsen av DOUT13 (YSCAN) - inngangssignalet til flipp-floppen 1023 - påvirker altså

også avsøkningslyset.

Inngangssignalet CMPINIT - tilført via NOG-porten 1044 og inverteren 1046 alltid når datamaskinen er slått på eller av - tilbakestiller flipp-floppene 1020-1023. Inngangssignalet RST - alltid generert når INIT forekommer, operatøren tilbakestiller systemet eller stolen går inn i tilbakestillingsmodusen

- virker også for tilbakestilling av flipp-floppene 1020-

1023 via inverterne 1046 og 1048 og NOG-porten 1044.

Delen L9 har også flipp-floppen 1050 som blir tilbakestilt

ved starting av signalet INIT (som forekommer for et sekund etter at energien i systemet er slått på). Flipp-floppen 1050 blir innstilt ved hjelp av inngangssignaler WRTONLY

(som angir at datamaskinen ønsker å skrive data på en av dens registeradresser) og STRBMY (en avtasting for lasting av data inn i MOVY-registeret som skal bli beskrevet nedenfor). Disse inngangssignalene blir tilført via inverteren 1052

og NOG-porten 1054. Q-utgangen til flipp-floppen 1050 er utgangssignalet STOREY (som skal bli beskrevet nedenfor med hensyn til fig. 10M).

Fig. 10M og 10N viser nærmere skjema over delene L10 og L10' henholdsvis for den logiske seksjon 62 på fig. 2. Delene L10 og L10' som reagerer på utførelsen av forskjellige analoge bryterfunksjoner som klargjør driften av speilene 14 (fig. 2) i X-retningen for fullføring enten under datamaskinstyring eller lokal styring. DeleneL10 og L10' reagerer dessuten på utførelsen av forskjellige summerings- og analogbryterfunk-sjoner for å fullføre følgende:

(1) Styring av drev av speilene 14 (fig. 2) i Y-retningen

ved både justeringsknappen (ved operasjonsstyreseksjonen 450 på fig. 9A) og datamaskinprosessoren 34 (fig. 2), idet sistnevnte blir fullført via et Move Y-register (som vil bli forklart nærmere i det påfølgende).

(2) Justering av Y-retningsavsøkningen til speilene 14 i

samsvar med korreksjonssignaler generert av delen 18 (fig.

10K) for således å korrigere for krummingen av laserpunktet på sylinderveggene 18 (fig. 1) som tidligere beskrevet ovenfor. (3) Opprinnelsen av drivsignalene for Y-retningsavsøkningen til speilene 14 ved genereringskretsen i delen Lll på fig.

100 (som vil bli beskrevet i det påfølgende), i det sistnevnte genererer drivsignaler for likeledes X-retningsavsøkningen.

I tillegg til det ovenfor nevnte inneholder delen L10' to bufferforsterkere for tilbakekopling av signalet for speilene 14 (fig. 2) slik at datamaskinprosessoren 34 kan lese og fremvise posisjonene til X-speilet og Y-speilet relativt i forhold til korresponderende posisjon X- og posisjon Y-registere (beskrevet nærmere nedenfor).

Med henvisning til fig. 10M, mottar delen L10 SIGOUT - et analogt signal frembragt av delen Lll (fig. 100) - som skal bli beskrevet nedenfor, dette analogsignalet definerer et ønsket avsøkningsmønster som skal bli utført av laseren/speilene 14 (fig. 2). I tillegg mottar delenLlO utgangssignalet XSINE - generert av delen L9 på fig. 10L, tidligere beskre-

vet - idet sistnevnte danner et klargjøringssignal som tillater porten 1100 (fortrinnsvis en felteffekt-transistor-analogbryter) å slippe gjennom SIGOUTtil den negative inngangen for summeringsforsterkeren 1102, hvis positive inngang er forbundet med jord. Summeringsforsterkeren 1102 frembringer som et resultat speil-drivutgangssignalet XDRIVE.

Delen L10 mottar inngangssignalet MOVX (biter 0-9 til MOVX-registret som skal bli beskrevet nedenfor) og - på en lignende måte - blir inngangssignalet MOVX portført til den negative inngangen til summeringsforsterkeren 1102 via porten 1104 klargjort av inngangssignalet CMPSINE (generert av delen L9 på fig. 10L tidligere beskrevet). Riktig forspenning

av det negative inngangssignalet til summeringsforsterkeren 1102 blir tilveiebragt ved hjelp av forspenningskretsen 1106.

I samsvar med hvilken inngang signalet XSINE eller CMPSINE

blir mottatt av delenLlO, blir således enten SIGOUT (mønste-ret generert av delen Lll til fig. 100) eller MOVX (datamaskingenerert mønster) portført gjennom summeringsforsterkeren 1102 for å danne speildrivutgangssignalet XDRIVE. Utgangssignalet XDRIVE er et analogt inngangssignal til X-drivkortet (ikke vist) som er et vanlig hardware-element tilført speilene 14 (fig. 2).

Med ytterligere henvisning til delenLlO medfører starting

av systemet INIT i generering av STOREY, idet sistnevnte blir tilført via forsterkeren 1112 som et klargjøringsinngangs-signal til bryteren 1114. Forspenningsspenningen tilført av forspenningskretsen 1116 blir som følge derav portført gjennom bryteren 1114 til den negative inngangen til den ytterligere summeringsforsterkeren 1118.

Som reaksjon på inngangssignalet YSCAN (som bestemmer ønsket Y-retningsavsøkning i samsvar med mønstersignalet SIGOUT), portfører bryteren 1108 SIGOUT gjennom den negative inngangen til forsterkeren 1118. Forsterkeren 1118 genererer YDRIVE (Y-retningsdrevsignalet for speilene 14 på fig. 2) som følge derav i samsvar med enten SIGOUT (mønsteret generert av delen Lll på fig. 100) eller MOVY (det datamaskingenererte mønster). Det inverse av YSCAN blir tilført inverteren 1102 som et klargjøringsinngangssignal til bryteren 1122, som således sperrer en ytterligere inngang til den negative inngangen for forsterkeren 1118 (og således den parabolske korrigeringen når det anvendes YSCAN). Når bryteren SWnærmere bestemt er i den oppoverrettede stillingen, blir inngangssignalet YFIX tilført via motstanden 1124 av potensiometeret 1126

så vel som porten 1122 til den negative inngangen til sum-meringsf orsterkeren 1118, som således tilveiebringer en korreksjonsfaktor (som tidligere beskrevet) for YDRIVE-utgangs-drivingen av speilene 14 på fig. 2.

DelenLlO innbefatter kretsen 1130 og 1132 som tilfører spenningene henholdsvis _Vsg og +vcj(j°9blir likeledes anvendt for å tilføre spenninger til potensiometeret 504. Potensio meteret 504 er tilknyttet justeringsknappen P. på operatør-styreseks j onen 450 (fig. 9A) som tidligere nevnt blir an-

vendt for justering av vertikalposisjonen til laserstrålen fra lyskilden 12. Som følge av en justering av potensiometeret 504, tilveiebringes ved dens midtuttak et annet summert inngangssignal til den negative inngangen til forsterkeren 1118, som således tilveiebringer nødvendig justering av Y-retningsspeildrevutgangssignalet YDRIVE for således å tilveiebringe den ønskede vertikale posisjonen til lysstrålen .

Med henvisning til fig. ION, innbefatter delen LlO' hovedsakelig en operasjonsforsterker (spenningsfølger) 1150 som mottar tilbakekoplingssignalet XBACK fra speildrivingskretsen ved speilene 14 (fig. 2) og forsterker den samme for å tilveiebringe det analoge utgangssignaletPOSX. Det analoge utgangssignalet POSXer som tidligere beskrevet, tilført via omformertrinnet 56 - (fig. 2 - dvs. dens ADC-del - for således å tilføre datamaskinprosessoren 34 et digitalt inngangssignal representativt for speilposisjonen. Det skal bemerkes at delen LlO<1>er identisk med en krets som utfører samme funksjon med hensyn til tilbakekoplingssignalet YBACK (Y-retning tilbakekoplingssignalet fra speilene 14) for således å generere det analoge utgangssignalet POSY.

Fig. 10O viser et detaljert skjematisk diagram av delen Lll til en logisk seksjon 62 på fig. 2. Delen Lll innbefatter hovedsakelig en sinusbølgeoscillator anvendt i forbindelse med etableringen av et avsøkningsmønster for lysstrålen generert av lyskilden 12 i tilfeller hvor manuell funksjonsbryter S-^ (på operatørstyreseksjonen 450 på fig. 9A) er innstilt for å anrope om avsøkning av lyskilden 12 i samsvar med et sinusbølgemønster. Som det fremgår nedenfor blir frekvensen til sinusbølgen generert av sinusbølgeoscillatoren i delenLll styrt av forskjellige inngangssignaler som korresponderer med avsøkningshastighetsinnstillingen, da innstilt av justeringsknappen P^ på operatørstyreseksjonen 450. Delen Lll på fig. 10O inneholder dessuten nødvendig krets for valg mellom forskjellige avsøkningsbølgeformmønster, da valgt ved hjelp av den manuelle funksjonsbryteren S-^ •

Med henvisning til fig. 10O, er anordningen 1200 en konvensjonell anordning (fortrinnsvis en ICL8038 fremstilt av Intersil of Cupertino, California). Den genererer ved dens utgangs-terminal 2, en sinusbølge som har kjennetegn som bestemt av en justerbar sinusbølgetaktkrets 1202 tilveiebragt ved L .^-terminalen til anordningen 1200. I tillegg frembringer anordningen 1200 (ved dens terminal 9) et firkantet utgangs-bølgesignal og (ved dens terminal 3) et sagetannsutgangssignal. Som tidligere beskrevet med henvisning til fig. 9C, blir bryteren S^ anvendt av operatøren for å bestemme ønsket utgangssignaltype. Bryteren S^ genererer signalene SQUAR, TRINGL og SINE (selektivt) og disse inngangssignalene blir tilført korresponderende releer henholdsvis Kil, K12 og K12

(fig. 10L). Som et resultat av selektiv påvirkning av bryterne Kil, L12 og K13 blir firkantbølgen, sagetanns- eller sinus-bølgeutgangssignalet til anordningen 1200 tilført den nega-

tive inngangen til isolasjonsforsterkeren 1204, hvis positive inngang er jordet. Forsterkeren 1204 sender følgelig ut utgangssignalet SIGOUT. Riktig forspenning av den negative inngangen til isolasjonsforsterkeren 1204 blir tilveiebragt av forspenningskretsen 1206.

Anordningen 1200 sender ved dens terminal 8 et frekvensstyre-inngangssignal OSREF som oppstår ved et potensiometer 496 forbundet i en spenningsdeleranordning med spenningsdeler-motstandene 498 og 500 (se fig. 9C). Det skal nevnes at signalet OSREF er et frekvens-styreinngangssignal som resulterer fra operatørpåvirkning av justeringsknappen P^ ved operatørstyreseksjonen 450 (fig. 9A), ved hjelp av hvilken operatøren justerer horisontalhastigheten til avsøking av speilene 14. Denne effekten blir tilveiebragt ved tilførsel av inngangssignalet OSREF som et frekvens-styre-inngangssignal til anordningen 1200.Referansespenningsinngangssignalet +VREF og -VREF blir til slutt tilført forsyningspenningsinngangs- terminalene henholdsvis V_,_ og V av anordningen 1200, idet

CLhik*

sistnevnte terminaler også er forbundet med respektive strømforsyningsspenningskretser 1212.

Del Lll er forbundet med sammenkoplede brytere SN forbundet med terminalen 10 for anordningens 1200 inngang. Når bryteren SN er i en innoverrettet posisjon oppstår en normal fre-kvensoperasjon av anordningen 1200. Når bryterne SN er påvirket til den oppoverrettede posisjonen, oppstår en høy-frekvensoperasjon av anordningen 1200 og dette blir angitt av utgangssignalet TESTl som blir lav.

Fig. 11a til 11D og 11G viser detaljerte logiske blokkdiagrammer og skjematisk kretser av grensesnittet 30 til CEOG-systemet på fig. 2. Fig. 11E, 11F og 11H er tidsdiagrammer for skrive (data ut)-sekvensen, lese (data inn)-sekvensen og avbruddsfrekvensen henholdsvis, som angår driften av grensesnittet 30 tiCEOG-systemet på fig. 2.

Med henvisning til fig. 11A, er det anordnet tre tretilstandsbuffere 1230, 1232 og 1234, som hver reagerer på inngangssignalet GATVEC. Når GATVEC blir lav, blir nærmere bestemt hver av tretilstandsbufferne 1230, 1232 og 1234 påvirket slik at en forkoplet adresse (f.eks. adresse 000, 154 ved den foretrukne utførelsesformen) ved prosessoren 34 (fig. 2) går gjennom tretilstandsbuf f erne 1230, 1232.o'g 1234 til utgangene DATO-DAT15. Sistnevnte utganger er forbundet med anordningen på fig. 11B, som vil bli beskrevet ytterligere nedenfor.

Når GATVEC blir høy, oppstår derimot tretilstandsbufferen 1230, 1232 og 1234 som en jåpen krets med utgangsterminalene DATO-DAT15 og som et resultat blir data fra DATO-DAT9 (fra prosessoren 34 på fig. 2) tilført anordningen på fig. 11B. Som følge av den åpne kretsbetingelsen til tretilstandsbuf ferne 1230, 1232 og 1234 er utgangene DAT10-DAT15 ikke aktive.

Tretilstandsbufferne 1230, 1232 og 1234 er ved den foretrukne utførelsesformen SN74LS365-anordninger (fremstilt av Texas Instruments).

Med henvisning til fig. 11B, innbefatter anordningen der bussende/mottageranordninger 1240-1243 og tretilstands-

buf fere 1244 og 1245. Bussende/mottagerne 1240-1243 mottar og reagerer på inngangssignalet DGATE. Når DGATE blir lav, slipper nærmere bestemt data DAT0-DAT15 gjennom den interne inverteren 1246 (vist for illustrasjonsformål i anordningen 1240) til terminalene DAL0-DAL15 (idet sistnevnte terminaler representerer en felles databuss til datamaskinprosessoren 34 (fig. 2)), og data DAL0-DAL15 slipper gjennom inverteren 1247 til utgangsterminalene DAL0-DAL15.

Når DGATE blir høy, slipper derimot ikke DAT0-DAT15 gjennom

den interne inverteren 1246, men igjen slipper data DAL0-

DAL15 gjennom inverteren 1247 til utgangsterminalene DAL0-DAL15.

Utgangsterminalene DAL0-DAL11 er forbundet som innganger

til tretilstandsbufferne 1244 og 1245, som reagerer på inngangssignalet GATWRIT. Når GATWRIT blir lav, blir nærmere bestemt inngangssignalene DAL0-DAL11 sluppet gjennom til utgangene DTOA0-DTOA11, idet sistnevnte (som tidligere nevnt) tilveiebringer inngangssignalet til DAC-kretsen i omformertrinnet 56 (fig. 2). Når GATWRIT blir høy, er derimot tretilstandsbufferne 1244 og 1245 åpne kretser som utelukker ethvert utgangssignal_DTGAC-CTCA11.

For sammenfatning av det ovenfor nevnte, når DGATE blir lav, blir DAT0-DAT15 skrevet til datamaskinen via datamaskinbussen (DAL0-DAL15) . Når DGATE "blir høy, og GATWRIT blir lav, blir derimot data tilført ved hjelp av datamaskinprosessoren 34

(fig. 2) via datamaskinbussen (DAL0-DAL15), bussender/mottagerne 1240-1243, tretilstandsbufferne 1244 og 1245 og utgangsterminalene DTOA0-DTOA11 til DAC-kretsen i omformertrinnet 56

(fig. 2).

Det skal bemerkes at - ved den foretrukne utførelsesformen

- blir datamaskinen generert styredata (nærmere bestemt DOUT, DIN", SYNC, WTBT, I AK I, BS7 og INIT) sendt over datamaskinbussen til ytterligere bussender/mottageranordninger (ikke vist) - identisk med bussender/mottagerne 1240-1243 - for således å frembringe ved deres utganger tilsvarende styredata DOUT, DIN, SYNC, WTBT, IAKI, BS7 og INIT. Disse styredataene blir anvendt på samme måte som beskrevet nedenfor.

Bussender/mottagerne 1240-1243 ved den foretrukne utførelses-formen er bussender/mottagere, modell nr. DM8838 (fremstilt av National Semiconductors).Tretilstandsbufferne 1244 og 1245 er dessuten ved den foretrukne utførelsesformen, buffer-anordninger SN74LS365 (fremstilt av Texas Instruments).

Med henvisning til fig. 11C, innbefatter grensesnittet 30 (fig. 2) videre tretilstandsbufferanordningene 1250-1253

og sperrekretsen 1254.

Ved drift reagerer anordningen 1250 på GATWRIT blir lav,

for å slippe gjennom data DAL8-DAL13 (utgangssignalene til bussender/mottageranordningene 1240 og 1241 henholdsvis til fig. 11B, nettopp beskrevet ovenfor) til utgangsterminalene DOUT8-DOUT13. Sistnevnte utgangssignaler er således utledet indirekte fra tilsvarende inngangssignaler DAL8-DAL13 (tilført via datamaskinbussen - fig. 11B) til bussender/mottageranord-ningene 1240 og 1241 og nærmere bestemt blir styrebitene 8-13 ved et styreordregister (som skal bli beskrevet nedenfor). Når inngangssignalet GATWRIT er høyt, er derimot tretilstandsbufferen 1250 åpen krets og data passerer ikke gjennom denne.

Tretilstandsbufferen 1251 reagerer på GRPlSTB (en "Group

1" avsøker) blir lav for å forbinde utgangene DAT10-DAT15

med jord som således frembringer lav (null) utgangsbetingelser ved DAT10-DAT15. Det skal bemerkes at GRPlSTB blir lav alltid når analog/digital-omformet data (fra omformertrinnet 56

på fig. 2) skal bli entret til prosessoren 34. Med henvisning

tilbake til fig. 6A, siden omformeren A/D1-A/D5 tilveiebringer 10 biter-med data (DAT0-DAT9), utfører tretilstandsbufferen 1251 den nødvendige funksjonen med innføring av ledende nuller i de mest vektige seksbitsposisjonene (DAT10-DAT15) . Med igjen henvisning til fig. 11 skal det igjen nevnes at DGATE blir lav, når datainngangssignalet til datamaskinen skal bli tilveiebragt. DAT0-DAT15 fra tretilstandsbufferne 1250-1252 blir følgelig sluppet gjennom anordningene 1240-1243

til datamaskinbussen (DAL0-DAL15).

Med ytterligere henvisning til fig. 11C, reagerer bufferen

1252 på STOBl (en "status in"-avtasting) som blir lav for å slippe gjennom data DATIN9-DATIN14, tilført logikksekjsonen 62 (på fig. 2 og 10A-10O) for å føre ut DAT9-DAT14. Sistnevnte blir tilført datamaskinbussen via anordningen 1240-1241 (fig. 11B) som tidligere er beskrevet. Når STROBl er høy, blokkerer tretilstandsbufferen 1252 overføring av data.

Sperrekretsen 1254 reagerer på STROB0 (et "styreregister"-avtasting) for å avtaste data DAL0-DAL4 (mottatt fra prosessoren 34 på fig. 2 via datamaskinbussen og anordningene 1242

og 1243 på fig. 11B) inn i sperrekretsen 1254.Tretilstands-bufferen 1253 reagerer på STROBl (en "statusregister"-avtasting) som blir lav for å sende dataDAL0-DAL4 sperret av anordningen 1254 av utgangene DAT0-DAT4, idet sistnevnte blir tilført datamaskinbussen via anordningene 1242 og 1243 på fig. 11B.

Tretilstandsbufferen 1253 mottar dessuten inngangssignalet DOSAMP (et "skrive"-signal innstilt i logikken alltid når

en skriveoperasjon skal bli utført) og tilført DOSAMP til utgangen DAT15 som reaksjon på STROBl blir lav. Når STROBl blir høy, blokkerer tretilstandsbufferen 1253 overføring av data derigjenom.

Fig. 11D viser lese/skrive-dekodings- og styrekretsen ved grensesnittet 30 på fig. 2 og vil nå bli forklart i forbindelse med tidsdiagrammene fig. 11E og 11F henholdsvis.

Med henvisning til fig. 11D og 11E mottar inverterne 1270-1273 henholdsvis inngangssignaleneDAL12, DAL10, DAL9, DAL8

og DAL7 fra kretsen på fig. 11B. NOG-porten 1274 mottar inngangssignaleneBS7,DAL15,DAL14, DAL13 og utgangssignalene til inverteren 1270-1273 og dekoderer disse inngangssignalene for således å utlede et logisk en utgangssignal alltid når inngangene (adresserte linjeinngangssignaler) DAL7-DAL10, DAL12-DAL15 angir en forutbestemt blokk av adresser i prosessoren 34 (fig. 2). I dette bestemte tilfellet angir inngangssignalene DAL7-DAL10 og DAL12-DAL15 adresseblokker 164,Oxx eller 164,lxx. Nærmere bestemt DAL0-DAL17 er adresseinngangssignaler for prosessoren 34 på fig. 2 og - når de forskjellige DAL-bitene har verdien vist i tabell 1 (nedenfor) -

blir tilsvarende adresseblokker angitt.

Når inngangssignalet BS7 er logisk 1 (på) og når NOG-porten 1274 dekoderer den ønskede adresseblokken, har datamaskinen

- via dens adresseinngangssignaler DAL0-DAL7 - anropt om data for ønskede adresser. Utgangen til NOG-porten 1274 innstiller følgelig flipp-floppen 1276 - ved inverteren 1278 og OG-porten 1280 - forutsatt at WTBT-inngangen til OG-porten 1280 er høy, som angir en skriveoperasjon (dvs. sending av data til datamaskinen). Inngangssignalet SYNC (en adressesynkronpuls) blir tilført klokkeinngangen til flipp-floppen 1276 for således å avtaste utgangen til OG-porten 1280 til flipp-floppen 1276, som resulterer i en RDYWRIT som blir høy. SYNC blir dessuten tilført - via inverteren 1282 - til NOG-porten 1284, hvis andre inngang mottar dekoderutgangssignalet til NOG-porten 1274. Så lenge som SYNC er lav eller så lenge utgangen til NOG-porten 1274 er høy (som angir at ønsket adresseblokker ikke er blitt dekodet som anropt for av datamaskinen), kan således ikke

flipp-floppen 1276 bli tilbakestilt av NOG-porten 1284.

Så snart enten SYNC blir høy eller NOG-porten 1274 blir

lav, tilbakestilles imidlertid flipp-floppen 1276.

Mens ovenfor nevnte har beskrevet tilveiebringelsen av "klar skrive"-betingelsen (idet flipp-floppen 1276 har blitt betegnet med klarskrive-flipp-floppen), finner samme hovedoperasjon sted med hensyn til klarles-flipp-floppen 1286. Når inngangen BS7 er logisk 1 (på) og når WTBT blir lav, angis en leseoperasjon og når en ønsket adresseblokk har blitt dekodert av NOG-porten 1274, blir klarlese-flipp-floppen 1286 innstilt

via inverteren 1288 og OG-porten 1290. Flipp-floppen 1286 blir avtastet (via dens C-inngang) og tilbakestilt (via dens R-inngang) på samme måte som beskrevet ovenfor med hensyn til flipp-floppen 1276.

Anordningen av fig. 11D innbefatter også sperrekretsen 1292 som mottar datamaskingenererte adresser DAL1-DAL6 fra anordningen på fig. 11B. Sperren 1292 blir avtastet av NOG-porten 1294 alltid når en av flipp-floppene 1276 og 1286 er innstilt.

Med henvisning til tidsdiagrammet på fig. 11E, blir datamaskin-generert adressedataDAL(N), N = 1-6, tilført via datamaskinbussen DAL1-DAL6 (fig. 11B). WTBT (fig. llE)

blir høy som angir en skriveposisjon, som klargjør OG-porten 1280 og innstiller lese/skrive-flipp-floppen 1276 når ønsket adresseblokk blir dekodert avNOG-porten 1274. (Dette forekommer fortrinnsvis ikke mer enn 20 nanosekunder etter at WTBT blir høy.) Så snart lese/skrive-flipp-floppen 1276 er innstilt, blir NOG-porten 1292 høy, fortrinnsvis innenfor et maksimum av 14 nanosekunder etter at OG-porten 1280 er blitt høy. Som angitt tidligere avtaster høy-utgangen til NOG-porten 1294 adressedata (fra prosessoren 34 på fig. 2) inn i sperren 1292.

Med henvisning til fig. 11D, blir når flipp-floppen 1276

er innstilt av OG-porten 1280 og utgangen RDYWRIT er sendt, sistnevnte utgangssignal tilført utgangen WRTONLY (via forster-

keren 1295) ogGATWRIT (via inverteren 1296). UtgangssignaletRDYWRIT blir også tilførtNOG-porten 1298, hvis andre inngang mottar signalet DOUT som blir høyt når datamaskinen har begynt å føre data (fortrinnsvis ved minst 25 nanosekunder etter datautføringen har begynt - se tidsdiagrammet på fig. 11E). NOG-porten 1298 utfører en OG-operasjon med hensyn til inngangssignalene DOUT og RDYWRIT, og utgangen til NOG-porten blir tilført - via NOG-porten 1300 (som utfører en ELLER-operasjon) - for å trigge monostabil anordning 1302.

Den monostabile anordning 1302 sender ut et kort (fortrinnsvis et mikrosekund) negativ puls, hvis bakflanke trigger flipp-floppen 1304.

Q-utgangen til flipp-floppen 1304 tilføres NOG-porten 1306, hvis andre inngang mottar det inverte (via inverteren 13 08) utgangssignalet til NOG-porten 1298. NOG-porten 1306 utfører en OG-operasjon med hensyn til inngangssignalene dertil for således å sende ut en negativ puls, hvis frontflanke trigger ytterligere monostabil anordning 1310. Utgangssignalet til NOG-porten 1306 blir betegnet STROBWRITE, og dette utgangssignalet blir tilført som et inngangssignal til NOG-porten 1312 som utfører en ELLER-operasjon med hensyn til dette. Utgangen til NOG-porten 1312 er koplet via inverteren 1314 som en avtastingsinngang til dekoderen 1316 som ved dens vekselstrøminnganger mottar adresseinngangssignalerADDR4-ADDR6 fra sperren 1292. De ytterligere adresseutgangene ADDR1-ADDR3 til sperren 1292 blir tilført direkte til en ytterligere dekoder 1318 som blir avtastet (ved dets D-inngang) ved hjelp av Q^-utgangen til dekoderen 1316.

Dekoderen 1316 - som et resultat av at ADDR4-ADDR6 inngangssignalene til denne og STROBWRITE - skaper kort sagt en gruppe med avtastingssignalerGRP0STB, GRPlSTB, GRP2STB

og GRP3STB. UtgangssignaTene GRP1STB-GRP3STB blir tilført tilsvarende dekodere 192, 194 og 196 (fig. 6C), hvor en dekoderingsoperasjon finner sted for således å generere ytterligere egnede avtastingsinngangspulser STROBN for bruk ved DAC-kretsen (fig. 6E) til omformertrinnet 56 (fig. 2).

Utgangssignalet GRPOSTB fra dekoderen 1316 blir tilført

den ytterligere dekoder 1318 som også mottar adresseinngangssignaler ADDR1-ADDR3 fra sperren 1292. Som et resultat av dens operasjon genererer dekoderen 1318 utgangssignalet STROBO (via forsterkeren' 1320), utgangssignalet STROB0 (et "styreord"-avtaster generert ved inverteren 1322 og 1324

og NOG-porten 1326), og utgangssignalet STROBl (et "statusord"-avtasting).

Sammenfattet dekoderer kretsen på fig. 11D adresselinjeinn-gangssignalene DAL1-DAL6, og genererer forskjellige grupper med avtastingssignaler (GRPOSTB, GRPlSTB, GRP2STP og GRP3STB) som er sendt forskjellig til logikkseksjonen 62 (fig. 2 og 6A-6E). Disse gruppene med avtastsignaler sikrer at datamaskinprosessoren 34 (fig. 2) gjenvinner riktig data fra eller lagrer riktig i, mens de forskjellige overgangs- og analoge/digitale (eller digitale/analoge) omformingsfunk-sjoner betraktes riktig.

Det skal igjen nevnes at frontflanken til utgangssignalet

fra NOG-porten 1306 trigget den monostabile anordningen 1310. Frontflanken til utgangssignalet til den monostabile anordningen 1310 trigger i det påfølgende (innstiller) flipp-floppen 1338. Q-utgangssignalet til flipp-floppen 1338

er følgelig en negativ puls som - via NOG-porten 1340 og inverteren 1342 - bevirker at utgangssignalet RPLY blir lavt, idet sistnevnte tilføres datamaskinprosessoren 34

(fig. 2) via datamaskinbussen. NOG-porten 1340 mottar ogsåRPLY2 - generert av kretsen på fig. 11G i løpet av anordnings (dvs. CEOG-systemet)-avbrudd fra datamaskinen - og utfører

en ELLER-operasjon slik at signalet RPLY blir lavt enten ved forekomsten av Q-negativt pulsutgangssignal fra flipp-floppen 1338 eller ved at signalet RPLY2 blir lavt.

Etter en ukjent tid har passert (som utgjør asynkron operasjon), blir inngangssignalet DOUT (mottatt via datamaskinbussen,

som nevnt ovenfor ved beskrivelsen av fig. 11B) blir lav

(se tidsdiagrammet på fig. 11E) slik at utgangssignalet tilNOG-porten 1300 blir lavt. Dette lave signalet passerer gjennom NOG-porten 1356 (virker som en ELLER-port) og inverteren 1358 for å tilbakestille flipp-floppene 1304 og 1338,

som resulterer i at utgangssignalet RPLY blir høyt (eller RPLY blir lavt) - se tidsdiagrammet på fig. 11E. Kort tid deretter, blir også signalet SYNC lavt og skrive (data ut)-sekvensen blir fullført.

Med ytterligere henvisning til tidsdiagrammet på fig. 11E vises ved den foretrukne utførelsesformen tidsforkortelser som fortrinnsvis er følgende. Tidsforkortelsen T^ er fortrinnsvis 75 nanosekunder ved minimum, T-^B er fortrinnsvis 66 nanosekunder ved maksimum (innbefattende en 20 nanosekunders oppstillingstid), T2Aer fortrinnsvis 25 nanosekunder minimum,

Tn7. er fortrinnsvis 14 nanosekunder maksimum, T., er fortrinns-3A 4A

vis 25 nanosekunder minimum, T^Aer fortrinnsvis 190 nanosekunder minimum, TCT3er fortrinnsvis 220 nanosekunder minimum, og Tg er fortrinnsvis 120 nanosekunder maksimum (typisk er 60 nanosekunder). De ovenfor foretrukne tidsvarigheter er basert på bestemte hardware anvendt ved den foretrukne utførelsesformen av CEOG-systemet, som beskrevet ovenfor med henvisning til fig. 11A-11D.

Med henvisning til tidsdiagrammet på fig. 11F, finner en leseoperasjon (data inngang til datamaskinen) sted som følgende. Datamaskinen genererer adresseinngangssignaler DAL(N), hvis innganger blir tilført sperren 1292 på fig.

11D. Datamaskinprosesen 34 (fig. 2) genererer videre SYNC

som blir tilført som et avtastingssignal til flipp-floppen 1286 (klar-lese-flipp-flopp). Denne avtastingen (SYNC) innstiller flipp-floppen 1286 dersom dens D-inngang er en logisk en på frontflanken til SYNC.

Så lenge som WTBT er lavt, som angir en leseoperasjon, frembringer OG-porten 1290 en logisk en ved D-inngangen til flipp-floppen 1286 som reaksjon på detekeringen av den

ønskede adresseblokken (så lenge som BS7 er logisk 1 (på)),

som dekodert av NOG-porten 1274 i forbindelse med inver-

teren 1278.NOG-porten 1344 utfører en OG-operasjon med hensyn til inngangssignaletRDYREAD (fra flipp-floppen 1286)

og DIN (som angir at datamaskinen er klar til å motta inngangsdata) for således å generere STROBEREAD. DIN blir tilført NOG-porten 1344 via et RC (forsinkelses)nettverk

- motstanden 1346 og kondensatoren 1348 - for således å

sikre en nødvendig tidsforsinkelse (fortrinnsvis 60 nanosekunder) mellom forekomsten av SYNC og frontflanken til DIN.

STROBEREAD som blir lav, avtaster dekoderen 1316 (via NOG-porten 1312 og inverteren 1314) for således å dekodere inngangssignalene ADDR6-ADDR4 tilført av sperren 1292.

Dekoderne 1316 og 1318 funksjonerer som tidligere beskrevet ovenfor for å generere grupper med avtastingssignaler GRPOSTB, GRPlSTB,... og STROB0, STROB0,... Signalene generert av STROBEREAD portfører hver et bestemt sett med data (f.eks.

vil STROB10 portføre data fra kanal 1 i A/D-seksjonen til fig. 6A) på datalinjene DAT0-DAT9. Samtidig vil linjene DAT10-DAT15 bli nullet av GRPlSTB som vist på fig. 11C.

STROBEREAD som blir lav, bevirker dessuten at monostabil anordning 1302 blir trigget. Etter 1 mikrosekund innstiller bakflanken til signalet fra den monostabile anordning 1302 flipp-floppen 1304. Utgangssignalet fra flipp-floppen 1304 blir OG'et med STROBEREAD i NOG-porten 1350 for å frembringe signalet som setter flipp-floppen 1338 via dens S-inngang.

RPLY blir lav som reaksjon på innstillingen av flipp-floppen 1338, idet sistnevnte virker ved dens Q-inngang, NOG-porten 1340 og inverteren 1342.

I mellomtiden genereres—STROBEREAD DGATE via inverteren

1352 og 1354. Inverteren 1354 er en åpen kollektoranordning som vil si at dens utgang kan være forbundet med andre åpne kollektorutganger som også genererer DGATE (som vil bli sett senere). Det skal igjen nevnes at DGATE ble anvendt

(på fig. 11B) for å føre data DATO-DAT15 på busslinjene DAL0-DAL15. Så snart DIN blir lav, blir STROBEREAD lav

(via operasjon av NOG-porten 1344 og inverteren 1352). Tilbakestillingsterminalen (R) til flipp-floppen 1338 vil følgelig bli klargjort ved hjelp av NOG-portene 1300 og 1356 (idet sistnevnte utfører en ELLER-operasjon med hensyn til inngangssignalet RSTl) og inverteren 1358. Flipp-floppen 1338 vil således bli tilbakestilt som bevirker at RPLY blir høy via operasjonen av NOG-porten 1340 og inverteren 1342. Datamaskinen vil følgelig bevirke at SYNC blir lav og READ (data.inn)-sekvensen vil bli fullført.

Ytterligere henvisning til tidsdiagrammet på fig. 11F, tids-varighet beskrevet deri, er ved den foretrukne utførelsesformen som følgende. Tidsvarigheten T-^F er fortrinnsvis 54 nanosekunder maksimum (for å utelukke tidligere kode (og således' en feilaktig kode) fra å forbli i dekoderen 1316 på fig.

11B for lang tid), T__ er fortrinnsvis 60 nanosekunder,

T_,„ er fortrinnsvis 83 nanosekunder, og T.,-, er fortrinnsvis

3F 3 4F 1 mikrosekund. Ovenfor nevnte tidsvarigheter er igjen fortrinnsvis basert på tidligere beskrevne krets på fig. 11A-11D.

Grensesnittet 30 til fig. 2 - og avbruddsspørsmålprosedyren - vil nå bli ytterligere beskrevet med henvisning til logikk-blokkdiagrammene/kretsskjemaene på fig. 11G og tidsdiagrammet på fig. 11H. Inngangssignalet SNDDAT blir mottatt av

og innstiller flipp-floppen 1400 (data-klar-flipp-floppen), mens inngangssignalet DAL15 (den mest vektige biten fra

et styreregister som skal bli beskrevet nedenfor) blir mottatt av og innstiller flipp-floppen 1402 (avbruddsklargjørings-flipp-floppen). Q-utgangene til flipp-floppene 1400 og 1402 blir tilført NOG-porten 1404 (og utfører en OG-operasjon), og utgangssignalene derfra"" blir tilført - via inverteren 1406 - som et klokkeinngangssignal til innstillingsflipp-floppen 1408. Q-utgangssignalet til flipp-floppen 1408

blir tilført via inverteren 1410 som utgangssignalIRQ (se

IRQ til tidsdiagrammet på fig. 11H). Det skal bemerkes

at flipp-floppen 1402 blir klokket av STROB0 generert av kretsen på fig. 11D. IRQ er sendt til prosessoren 34 som en "avbryter datamaskinen"-kommando.

Kretsen på fig. 11G mottar inngangssignalet IAKIN som (som nevnt ovenfor) blir generert av en bussender/mottageranordning lignende anordningene 1240-1243 på fig. 11B, som reaksjon på det datamaskin-genererte inngangssignalet IAKI mottatt over datamaskinbussen. Med ytterligere henvisning til fig.

11G og 11H, blir således når både IAKIN og utgangssignalet til inverten 1406 blir høy, utgangen til NOG-porten 1412 (GATVEC) blir lav. Utgangssignalet GATVEC blir tilført via inverteren 1414 ogRC-forsinkelsesnettverket 1416 til inverteren 1418, hvis utgangssignal er RPLY2. RPLY2 blir følgelig lavt som reaksjon på at GATVEC blir lavt. GATVEC

som blir lavt, bevirker dessuten at DGATE (utgangen til inverteren 1420, hvis inngang er forbundet med inverteren 1414) også blir lavt. Det skal til slutt bemerkes at flipp-floppen 1408 blir tilbakestilt som reaksjon på enten GATVEC som blir lavt ellerRSTl som blir lavt, idet dette blir tilveiebragt via NOG-porten 1409 og inverteren 1411.

Med videre henvisning til fig. 11D, skal det igjen nevnes

at RPLY2 blir ELLER ført med "Q-utgangen til flipp-floppen 1338 ved NOG-porten 1340 som medfører at utgangssignalet RPLY blir lavt enten som reaksjon på operatøravbrytelse

av datamaskinen (RPLY2), eller som reaksjon på DIN eller DOUT ved en datamaskin-lese- eller datamaskin-skrive-operasjon. Det skal dessuten nevnes at utgangssignalet DGATE - ved

dens lave betingelse - dessuten tilveiebringer et klargjørings-signal for bussender/mottagerne 1240-1243 som tillater sender/- mottagerne 1240-1243 å slippe data DAT15, DAT14,... gjennom til datamaskinbussen (DAL15, DAL14,...).

Det skal igjen henvises til fig. 11G, når IAKIN (et inngangssignal for datamaskinen via en bussender/mottageranordning (ikke vist) - se beskrivelsen av fig. 11B ovenfor - går

lavt som reaksjon på RPLY2, blir utgangssignalet GATVEC

til NOG-porten 1412 høyt, som resulterer i at GATVEC blir lavt (se fig. 11H). Utgangssignalene DGATE og RPLY2 blir følgelig også lave._ IAKIN blir ført sammen_med andre anordninger på datamaskinbussen ved" hjelp av IAK(0), som blir generert avNOG-porten 1422 som reaksjon på IAKIN når CEOG-systemet ikke spør om et avbrudd.

Tilbakestilling av kretsen på fig. 11G blitt tilveiebragt

som reaksjon på en av tre betingelser: operasjon av en manuell bryter SWA(fortrinnsvis fysisk anordnet i grensesnittet 30) for således å tilbakestille ikke-prell-bryteren 1424

som medfører en generering av utgangssignalet RSTl via NOG-porten 1426 (som utfører en ELLER-operasjon) og inverteren 1428, INIT blir høyt som tilført ved inverteren 1430 tilNOG-porten 1426, eller påslåing av systemet, som aktiverer

en en-sekundstakter 1432 som frembringer et utgangssignal ved inverteren 1434 til NOG-porten 142 6 og inverteren 1428.

Ved den foretrukne utførelsesformen blir inngangen RSTA/D forbundet via en forsterker 1427 og koplet ELLER-forbindelse med en inngang tilNOG-porten 1426 for således å bevirke at RSTl blir lavt som reaksjon på atRSTA/D blir lavt som således tilveiebringer tilbakestilling av kretsen på fig.

11G som reaksjon på tilbakestillingen av ADC-kretsen i omformertrinnet 56 (fig. 2). i

Med tilbakevending til betraktning av inverteren 1430, som mottar dens inngangssignalINIT, er utgangen til inverteren 1430 forbundet med inngangen til forsterkeren 1436, hvis utgang frembringer CMPINIT (tidligere beskrevet ovenfor).

Kretsen på fig. 11G innbefatter dessuten en flipp-flopp

1437 som blir klokket av inngangssignalet STROB0 og innstilt ved hjelp av inngangen DAL14 - den fjortende biten til et styreordregister (som skal bli beskrevet nedenfor) ved datamaskinprosessoren 34 på fig. 2. Som et resultat av å bli innstilt genererer flipp-floppen 1437 et lavt utgangssignal DOSAMP, som er bit 15 i et statusordregister (som også skal

bli beskrevet nedenfor). Utgangssignalet CMPSAMP fra inver-

teren 1438 blir følgelig høyt. Som reaksjon på tilbakestillingen viaRSTl eller RST14 - som tilført NOG-porten 1440 - blir til slutt flipp-floppen 1437 tilbakestilt via inverteren 14 4 2 med .det resultat .at DOSAMP.. blir høy, mens CMP-SAMP - blir lavt.

Datamaskinprosessoren 34 på fig. 2 vil nå bli beskrevet.

Det skal igjen nevnes at prosessoren 34 opereres i forbindelse med datamaskinprogrammene (software) 36, fremvisningsanordningen 38, skriveren 40, disken 42 og tastaturen (for bruker-styring) 44. Mens derimot enhver digital datamaskin for generelle formål som i det minste har ovenfor nevnte elementer/evner kan bli anvendt, innbefatter den foretrukne ut-førelsesf ormen av foreliggende oppfinnelse en PDP 11/03 sentralbehandlingsenhet som prosessoren 34, en UT-52 terminal som fremvisningsanordning 38/tastatur 44, en RXV-11 diskenhet som disk 42 og RT-11 software-pakke som datamaskinprogrammer 36 (idet sistnevnte er tilgjengelig fra Digitial Equipment Corporation). Kretsene på fig. 11A-11G inneholder i tillegg dessuten til lagerstedene til datamaskinen. En sammenfatning av tilleggene er vist i tabell 2 (nedenfor).

Kontrollarbeidsregisteret (nevnt i tabell 2) er et 16-bits

kun skriveregister, organisert fra bit 15 til bit 0, som følgende:

Bit 15: Avbruddsklargjøringsbit - denne biten vil bli tilbake stilt alltid når logikkseksjonen 62 (fig. 10A-10O) eller datamaskinprosessoren 34 (fig. 2) starter systemet. Ellers er den innstilt/tilbakestilt av datamaskinprogrammene (software) 36. Denne biten blir virkelig generert - ved den foretrukne utførelses-formen - ved hjelp av flipp-floppen 1402 på fig. 11G.

Bit 14: En enkelt-trinnsbit tilført ADC ved omformeren 56

(fig. 2). Denne biten blir generert - ved den foretrukne utførelsesformen - ved hjelp av flipp-floppen 1437 og medfører en generering av signlet CMPSAMP (via databiten DAL14 på fig. 11G), som er en av signalene som genererer SAMPLE (se fig. 6D), idet sistnevnte blir anvendt (det skal igjen bli nevnt)

ved analog/digital-omformingsprosessen (fig. 6A). Bit 13: En gå-bit, som blir tilført (ved inngangen D0UT13)

til anordningen på fig. 10J for således bevirke generering av signalet 5MSSAMP, anrop om generering av data ved hastigheten til et samplepunkt (seks kanaler) hvert 5. millisekund. Det skal nevnes at D0UT13 slår på flipp-floppen 970, trigger monostabil

anordning 970 for således å generere 5MSSAMP.

Bit 12: En blinkbit blir tilveiebragt som inngangssignalet DOUT12 (CMPSHTR) til flipp-floppen 1022 på fig.

10L .for. således... å generere utgangssignalet- SHUT,

som medfører pulsing av blinkeren 70.

Bit 11: En 2,5 millisekunds samplebit blir tilført som inngangssignal DOUT11 til flipp-floppen 972 på fig.

10J. Flipp-floppen 972 - via dens Q-utgang - klargjør følgelig releet (solenoiden/bryteren) 982 for således å justere taktingen av den monostabile anordningen 980. Samplingstiden blir således redusert fra 5

millisekunder til 2,5 millisekunder.

Bit 10: En bit DOUT10 blir tilført flipp-floppen 1020 på

fig. 10L for å innstille det flipp-floppet. Flipp-floppen 1020 - via dens Q-utgang - genererer følgelig utgangssignalet RECORDING. Når RECORDING blir lavt, blir fremvisningsindikatoren DS9 på fig. 9A og 9B belyst som således angir at systemet er i opptegnings-modusen.

Bit 9: En kopibit, som bevirker at skriveren 4 0 (fig. 2)

utfører en utskrivning av prøveresultatet.

Bit 8: Bitene 5-8 er "ekstra"-biter tilgjengelig for anvendelse ved fullførelse av andre funksjoner eller fremvisningsindikasjoner, som vil bli dømt av en fagmann på området for å være nødvendig med hensyn til CEOG-systemet. Bitene 0-4 - det skal bemerkes

- blir dessuten lagret i sperrekretsen 1254 på fig. llC som skrevet der ved STROB0. Disse bitene kan således bli lest tilbake av datamaskinprosessoren 34 gjennom tretilstandsbufferen 1253, når klargjort

av STROBl. Dette gir brukeren av CEOG-systemet en fordelaktig prøveevne for å prøve taktingen av grensesnittet 30 (fig. 2) og likeledes en prøveevne for feilprøving av data som passerer gjennom datamaskinbussen via grensesnittet 30.

Statusordregisteret er et 16-bit, kun leseregister, organisert

fra bit 15 til bit 0 som følgende:

Bit 15: En skriveopptattbit, som må bli kontrollert'før datamaskinen skriver et ord inn i noen av registerne (med unntak for styrere<g>isteret) . Dersom _bit 15

er på, angir dette at ""CEOG-systemet er involvert ved lagring av et ord sendt av datamaskinprosessoren 34 (fig. 2) i løpet av siste skrivekommando. Ved

den foretrukne utførelsesformen blir bit 15 tilveiebragt av flipp-floppen 1437 til fig. 11G. Det skal bemerkes at utgangssignaletDOSAMPtil flipp-floppen 1437 blir datamaskin-inngangssignalet DAT15 via

tretilstandsbufferen 1253 på fig. 11C.

Bit 14: En strimmel-påbit angir at strimmelburet 76 ved

den optokinetiske anordningen 16 dreies. Denne biten blir generert av bryteren Sil (fig. 9A og 9C) - når slått på av operatøren - og blir tilført datamaskinprosessoren 34 - via NOG-porten 912, inverteren 918 og NOG-porten 924 og inverteren 928 til

delen L4 på fig. 10H - som inngangssignalet DATIN14. Bit 13: En strimmel høyrebit som angir at strimmelburet

76 dreies mot høyre (bit 13 = 1) eller venstre (bit

13 = 0) .

Bit 12: En kopiopptattbit, som angir at skriveren 40 (fig.

1) er opptatt med skriving fra siste kommando.

Bitene 11-0: Disse bitene er angitt som ekstrabiter, men

kan bli anvendt for å tilveiebringe forskjellige andre styrefunksjoner/fremvisningsindikatorer som skulle være innlysende for en fagmann på området.

Data-inn-registerne er laget av ovenfor nevnte (tabell 2)

1/0 adresser som korresponderer med respektive kanaler 1-

8 med informasjon. Som tidligere nevnt ved beskrivelsen av ADC-kretsen (fig. 6A), inneholder digitalkanalen 1 (som reagerer på analoginngangssignal AMPOUTl) venstre vertikale øyebevegelsesprøvedata, kanal 2 inneholder høyre vertikale øyebevegelsesprøvedata, kanal 3 inneholder venstre horisontale øyebevegelsesprøvedata, kanal 4 inneholder høyre horisontale øyebevegelsesprøvedata, kanalene 5 og 6 inneholder VER-prøve-data, kanal 7 (korresponderende med analogt inngangssignal TACH2) inneholder stolhastighetsdata, og kanal 8 (som korresponderer, me.d a<_>n.aloginngangssignal<_>et STRIPE5.PD) inneholder _ burhastighetsprøvedata.

Data-ut-kanalene 1-8 (henvist til i tabell 2 ovenfor) innbefatter digitale data fra datamaskinprosessoren 34 på fig. 2

for omforming i omformertrinnet 56. Kanalene 1-4 til data-ut-kanalene innbefatter nærmere bestemt digitale data for utledning av analoge signaler BIASN (N = 1, 2,..., 6) -

se fig. 6E - for anvendelse ved utvikling av null-justeringssignalene ZRADJ (J = 1, 2..., 6). Beskrivelsen av kanalene 5-8 er eliminert som ikke kritisk for full beskrivelse av foreliggende oppfinnelse, det skal imidlertid bemerkes at for en fagmann på området kunne kanalene 5-8 bli anvendt for utvikling av forskjellige andre analoge funksjoner.

Move X-registeret (henvist til i tabell 2) er et 16-bits,

kun skriveregister, organisert (ved den foretrukne utførelses-formen) som følgende: Bit 10: Go X-speil - instruksjoner til speilene 14 (og tilknyttet drivkrets) for å begynne avsøkningen i X-retningen med dens egen sinusbølge. Se inngangssignal DOUT10 til flipp-floppet 1020 på fig. 10L, som medfører

genereringen av XSINE.

Bit 11: CMPSINE-biten som instruerer speilene 14 om at datamaskinprosessoren 34 skal styre X-avbøyningen av speilene 14 slik at de 10 minste vektige biter til MOVX-registeret er ved styringen av operasjonen

av X-avbøyningsspeilene. Se inngangssignal DOUT11 (CMPSINE) til flipp-floppen 1021 på fig. 10L og som resulterer i generering av CMPSINE ved hjelp

av inverteren 1034.

Bit 12: CMPSHTR-biten som åpner plenden 66 (fig. 2) tillater lys fra laseren 12 passere gjennom denne, vanligvis anvendt i forbindelse med bitene 10 eller 11 ovenfor.

Se inngangssignalet D0UT12 (CMPSHTR) tilført flipp-floppen 1022 på fig. 10L, som medfører generering

av SHUT ved hjelp av NPN-transistoren 1036.

Bit 13: YSCAN-biten_som bevirker Yj-avbøyningsspeilene til

å avsøke - likt med biten 10 med unntak av at den styrer avsøkningen i Y-retningen. Se inngangssignalet YSCAN til forsterkeren 1110 på fig. 10M, med påfølgende generering av speildrivutgangssignalet YDRIVE.

Det skal bemerkes at ved den foretrukne utførelsesformen,

når bitene 10 og 13 er samtidig på, kan speilavsøkningen i en 45 graders retning (dvs. langs en linje med en stigning på en) tilveiebragt.

Bitene 0-9: Disse 10 bitene blir tilført ved hjelp av prosessoren 34 - via grensesnittet 30 - til omformertrinnet 56 (fig. 2). Ved den foretrukne utførelsesformen

blir nærmere bestemt bitene 0-9 tilført som inngangssignalene DTOA0-DTOA9 til kretsen av den typen vist som DAC-kretsen 300 på fig. 6E, idet dataen blir avtastet i sperrekretsene 302 og 303 ved hjelp av avtastinngangssignalet STROBMX (likt STROBN). Digitale data er digital/analog-omformet for å frembringe analogutgangssignaletMOVX (lik BIASN på fig. 6E),

for således å tilveiebringe en analog spenning (som fortrinnsvis har en verdi på fra -5 volt (000...000) til +5 volt (111...111)) som definerer ønsket bevegelse av X-speilene til speilene 14 (fig. 2).

Posisjonen X-registeret (henvist til i tabell 2) er et kun leseregister som mater tilbake (til datamaskinprosessoren 34 på fig. 2) informasjon angående posisjonen av X-avsøknings-speilene 14. De 10 minst vektige bitene til registeret gir den relative X-posisjonen for speilene. Ved den foretrukne utførelsesformen må enten GO-biten eller enkelt-trinnsbiten (begge ble henvist til ovenfor) bli slått på og et avbrudd-mottatt før de 10 minst vektige bitene til posisjonen X-registeret inneholder oppdatert data. (Dette er sant av

alle utgangssignalene til A/D-omformerne 56' på fig. 6A).

Move Y-registeret er et kun skriveregister anvendt for å

styre avsøkningen av sp_eilene_ 14 i Y-retningen. De 10-minst vektige bitene (0-9) i dette registeret er D/A-omformet

- på samme måte som beskrevet ovenfor for bitene 0-10 som styrer X-retningsavsøkningen - for å danne MOVY, en analog spenning som drives i forbindelse med Y-posisjonspotensio-meteret (under styring av operatøren) - se fig. 9A-9E -

for å bevege Y-avbøyningsspeilene. Jevnfør potensiometeret 504 i kretsen 502 på fig. 9C.

Posisjons Y-registeret er et kun leseregister, hvis 10 minst viktige biter gir den relative Y-posisjonen for speilene 14-. Som ved posisjons X-registeret, må hverken GO-biten eller enkelt-trinnsbiten være på og et avbrudd mottatt før de 10 minst viktige bitene til posisjonen Y-registeret har inneholdt oppdatert data.

Med henvisning til ovenfor nevnte beskrivelse, er CEOG-systemets adressedekodingsskjema vist i tabellen 3 (nedenfor). Det skal bemerkes at ved den foretrukne utførelsesformen er lagersteder 164.000 til 164.176 ikke sanne lagringssteder i prosessoren 34 (fig. 2). Lagerstedene 164.000-164.016 innbefatter heller styreordregister, statusordregister og stolstyreregister og adressering av disse stedene blir tilveiebragt ved dekoderings-NOG-porten 1274, dekoderne 1316, 1318, etc. på fig. 11D (tidligere beskrevet) som frembringer STROB0, STROBl, etc. for å sende data til riktig adresse.

På lignende måte er lagerstedene 164.020-164.036 kanaler

1-8 med datainngangssignaler fraCEOG-systemet til prosessoren 34, idet slik data naturligvis er analog/digital-omformet før innføringen. Lagerstedene 164.040-164.056 er kanaler 1-8 med datautganger fra prosessoren 34 til CEOG-systemet,

idet slike datautganger naturligvis er digital/analog-omformet etter utgangen.

Lagerstedene 164.060-164.076 er Move X-register, posisjon X-register, Move Y-register og posisjon Y-register (tidligere beskrevet ovenfor).

Ved den foretrukne utførelsesformen virker eller utfører

mye av kretsen beskrevet på fig. 11A til 11G funksjonene til lagerstedene 164.000-164.076. En "l"-avsatt inn-bit 12 av adressen 164.000 vil således bevirke at blinkeren 70 (fig. 2) blinker. Denne biten vil bli tilbakestilt etter at blinkingen forekommer (som tidligere beskrevet ovenfor).

Med henvisning til tabell 3 representerer adressedatabitene D6-D0 de syv minst viktige bitene for en data-adresse for adressering en av lagerstedene 164.000-164.07 6. Det skal bemerkes at siden ved den foretrukne utførelsesformen kun alternative lagersteder (164.000-164.002; etc.) ble anvendt kan biten DO bli droppet med hensyn til oktal dekodering av bitene D6-D0.Bitene D6-D1 korresponderer med adresselinje-inngangssignalene DAL6-DAL1 tilført som data-adresselinje-inngangssignalet DAL6-DAL1 tilført av datamaskinbussen til bussender/mottageranordningene 1240-1243 på fig. 11B (beskrevet ovenfor), og korresponderer videre med inngangssignalene ADDR6-ADDR1 tilført dekoderne 1316 og 1381 på fig. 11B (også beskrevet ovenfor). Som et resultat av oktal dekoding (ved dekodere slik som tidligere nevnt), blir forskjellige gruppe med strobe-signaler GRPOSTB, GRPlSTB, GRP2STB og GRP3STB

(som vist på tabell 3) utviklet - nærmere bestemt, STROB0-STROB7, STROB10-STROB17, STROB20-STROB27 og STROB30-STROB37.

Som nevnt tidligere har CEOG-systemet på fig. 2 en prosessor

34 som fortrinnsvis blir software-styrt av datamaskinprogrammer 36. Som også tidligere nevnt anvender datamaskinprogrammene 36 fortrinnsvis RT-11 software-pakke (fra Digital Equipment Corporation for anvendelse ved den foretrukne prosessorenheten PDP11/03).

Fig. 12A og 12B er generelle flytskjemaer over prøveprogram og analyseprogram henholdsvis, utført av prosessoren 34

til CEOG-systemet på fig. 2, som en foretrukket utførelse

av datamaskinprogrammene 36.Datamaskinprogrammene 3 6 på

fig. 2 er dividert i et kjøreprogram (fig. 12A) ved hjelp av hvilke forskjellige valgte prøver ble utført på pasienten og et analyseprogram ( f ig.. 12Bved hjelp av hvilket-prøve-resultater blir analysert/behandlet og en fremvisning eller printing av prøveresultatene på et vanlig format blir tilveiebragt til administratoren.

Før beskrivelsen av fig. 12A og 12B, skal det gis et par ytterligere innføringskommentarer. Ved den foretrukne utførelsesformen av CEOG-systemet ifølge foreliggende oppfinnelse, er der tre prosesser: prøve, analyse og overblikk. RUN TEST anroper for prøveprosess for å representere stimuli til pasienten og opptegning av pasientens reaksjon, RUN ANALYSIS kaller opp analyseprosessen, ved hjelp av hvilken pasientens reaksjon blir analysert og opptegnet på pasientens opptegning, og RUN REVIEW kaller opp overblikkprosessen ved hjelp av hvilken pasientens opptegning blir sett over, en oversikt over behandlede pasienter kan bli fremvist og en skriverkopi av pasientens opptegninger kan bli gjort. Som det vil være klart for fagmannen på området, er prosessoren 34 fortrinnsvis programmert for å gi operatøren (testadministratoren) evnen til valg av hvilke av tre prosesser (prøve, analyse eller overblikk) skal entres ved hjelp av entring av et egnet alfabetisk tegn (f.eks. T, A eller R) på tastaturet 44 (fig. 2).

Med henvisning til fig. 12A, med antagelse av at prøveprosessen er blitt valgt, vil slik prøveprosess bli begynt med å laste systemet og datadiskene og "sparking" av systemet - blokk 1500 på fig. 12A. Den presenterte data (slik som den presenterte data) blir så entret inn i datamaskinens file-opptegning - blokk 1501.Prøveprosessen blir formelt begynt ved å starte systemet (f.eks. ved å skrive .RYNSYS på tastaturen 44 på fig. 2) - blokk 1502. En fremvisning av pasientdata fra en fremvisningsanordning 38 (fig. 2) vil så forekomme - blokk 1503. Testadministratoren entrer så forskjellige pasientinfor-masjoner (slik som navn, ID, etc.) på dataformen fra tastaturet 44 - blokk 1504.

Ved fullførelse av pasientdatainngangen fremviser systemet

en testmeny - blokk 1505 - slik som følgende:

P = prøveplan

C. = .stolbevegelsesprø.ve..._ -

V - visuell fremmed reaksjon (VER)-prøve

R = retur til CEOG-systemet

Ved valg av prøveplan - blokk 1507 - blir en prøveplanmeny presentert som følgende:

C = kalibrering

F = fast mål

J = hoppende mål

M = bevegelig mål

R = roterende mønstere

S = tilbakekalling av prøvetypemeny.

Antatt at det velges kalibreringsprosedyre - blokk 1510 - så begynner testadministratoren en kalibreringsprosedyre.

Slik kalibreringsprosedyre blir så forutbestemt i samsvar

med bestemte kalibreringsregi diktert av programmeringen av prosessoren 34 via datamaskinen 36. Ved den foretrukne utførelsesformen kan f.eks. kalibreringsprosedyren være som følgende: 1. Utførelse av automatisk null-justering, skriv C når fullført 2. Kalibrering fortsatt - utføre horisontal 15° venstre-kalibrering, skriv C når fullført.

3. Kalibrering fortsetter - utføre automatisk null, skriv

C når fullført.

4. Kalibrering fullført - utfør horisontal 15° høyre-kalibrering, skriv C når fullført.

5. Kalibrering fortsatt - utfør automatisk null, skriv C

når fullført.

6. Kalibrering fortsatt - utfør vertikal 8° opp-kalibrering, skriv C når fullført.

7. Kalibrering fortsatt - utfør automatisk null, skriv C

når fullført.

8. Kalibrering fortsatt - utfør vertikal 8° ned-kalibrering,

skriv C når fullført.

9. Kalibrering fullført - datamaskin returneres til planmeny.

Det antas, at prøve admin is trat.oren_velger fast målpxøjve - - blokk 1511 - fast målprøve vil bli administrert ved styring av prosessoren 34 og datamaskinprogrammene 36. Ved den foretrukne utførelsesformen er instruksjonen for administrasjonen av den faste målprøven som følgende:

E = ankall på nytt planmenyen.

For å opptegne prøveresultater, trykk avstandstasten for

å starte, trykk igjen for å stoppe.

T = tidsskala - fulgt av 5, 7,5, 10, 12,5, 15, 17,5 eller 20 sekunder - ellers tidsskala lik 2,5 sekunder. A = automatisk null, trykk C når fullført.

O = øyne åpne, trykk vognretur for stopp.

C = øyne lukket, trykk vognretur til stopp.

Det antas at operatøren velger hoppende målprøve - blokk 1512 - og den foretrukne prosedyren er som følgende:

E = tilbakekalle planmenyen.

For opptegning, trykk avstandstast for start, trykk igjen

for stopp.

T = tidsskala: følges med 5, 7,5, 10, 12,5, 15,

17,5 eller 20 sekunder, ellers er tidsskalaen 2,5 sekunder.

A = Automat-zero, trykk C når fullført.

H = horisontal, trykk vognretur til stopp.

V = vertikal, trykk vognretur til stopp.

FH = 50 punkters horisontal.

FV = 50 punkters vertikal.

Det antas at den bevegelige målprøve - blokk 1513 - velges

og den foretrukne prøveprosedyren er som følgende:

E = tilbakekalle planmeny.

For opptegning, trykk avstandstast for start, trykk igjen

for stopp.

T = tidsskala: følger med 5, 7,5, 10, 12,5, 15, 17,5

eller 20 sekunder, ellers tidsskala lik 2,5 sekunder .

For å velge periode, dreies pptensjLometer justeringsknappen _

(horisontal hastighetsjusterihgsknappP3 på fig. 9A).

Valgprøve: trykk vognretur for stopp.

A = automat-null, trykk C når fullført.

HT = horisontal,'.trekant

HS = horisontal, sinus

VT = vertikal, trekant

VS = vertikal, sinus.

Det antas at valg av rotasjonsmønsterprøve utføres - blokk 1514 - og den for-etrukne prosedyren er som følgende:

E = tilbakekall planmeny.

For opptegning: trykk avstnadstast for start, trykk igjen for stopp.

T = tidsskala: følger med 5, 7,5, 10, 12,5, 15, 17,5

eller 20 sekunder, ellers er tidsskala 2,5 sekunder .

Nedre rotasjonstrommel (av operatørstyreseksjonen 450 på fig. 9A).

For å velge rotasjonshastighet, drei potensiometerjusterings-knapp (P2 på fig. 9A).

P = utfør rotasjonsmønsterprøve for stopp, trykk vognretur .

TP = utfør tre omdreininger av trommelen for mester-prøven.

Dersom prøveadministratoren velger stolbevegelsesprøven - blokk 1508 - kan hverken dreiingen av stolen (blokk 1515) eller svingingen av stolen (1516) bli valgt. Den foretrukne prosedyren er som følgende:

C = kalibrering

R = dreiing av stol mot høyre eller venstre

C = svinging av stolen fire sykluser

F = dreiing av stolen med fast lys

S = tilbakekalling av prøvetypemeny.

For dreiing av stolen - blokk 1515 - er prosedyren fortrinnsvis som følgende:

E = tilbakekalle stolbevegelsesmeny

For opptegning:..trykk avstands~tas_t for stari, og trykk igjen for stopp.

T = tidsskala: følges med 5, 7,5, 10, 12,5, 15, 17,5

eller 20 sekunder, ellers er tidsskalaen 2,5

sekunder.

Innstille rotasjonshastighetsvalgknapp (potensiometerjuste-ringsknapp Pl på fig. 9A).

For innstilling av antall rotasjoner, trykk N fulgt av et hvilket som helst nummer fra 1-14.

A = automat-null, trykk C når fullført.

R = drei stol mot høyre: ta horisontaldata ved

slutten.

L = drei stol mot venstre: ta horisontaldata ved

slutten.

RHV = roter stol mot høyre: ta horisontal og verti-kaldata ved slutt.

LHV = roter stol mot venstre; ta horisontal- og ver-tikaldata ved slutten.

Det skal bemerkes at ved stolrotasjonsprøven kan data bli tatt i løpet av rotasjonen og også etter at stolen er stoppet .

Det antas at svingingen - blokk 1516 - har blitt valgt, idet stolen automatisk vil bli svinget for fire sykluser og at data vil bli tatt i løpet av stolbevegelsen. Prosedyren er fortrinnsvis som følgende:

E = tilbakekall stolbevegelsesmenyen.

For opptegning: trykk avstandstast for start, trykk igjen for stopp.

T = tidsskala: følger med 5, 7,5, 10, 12,5, 15, 17,5

eller 20 sekunder, ellers er tidsskalaen 2,5

sekunder.

Innstill rotasjonshastighetsvelgerknapp til "svingings"-posisjon.

A = automatisk null, trykk C når fullført.

T = utfør prøve.

Som angitt ovenfor kan ^operatøren i løpet av rotas_j onsprøven

- blokk 1515 - bestemme rotasj~onen ved anvendelse av et fast lys, idet data blir utledet i løpet av stolrotasjonen. Den foretrukne prosedyren er den samme som sagt med hensyn til svingingen av stolen (umiddelbart ovenfor) med et unntak - endre "innstilling av rotasjonshastighetsvalgknappen til svingingsposisjonen" til følgende:

Innstill fast lys (via bryterne S9 og S10 på fig. 9A) og

slå lys på.

Innstill rotasjonshastighetvalgknappen til "fast lys"-posisjon.

Det antas at valget av visuell fremmed reaksjon (VER)-prøve

- blokk 1509 - er valgt og den foretrukne prosedyren som følgende:

Blinkende bokstaver (på fremvisningsanordningen 38 på fig.

2) angir neste prøve som skal bli gjort ved normal VER-sekvens. B8 = begge øynene åpne, 128 blinker, en pr. sekund

B4 = begge øynene åpne, 64 blinker, en pr. sekund.

R4 = høyre øyet lukket, 64 blinker, en pr. sekund.

L4 = venstre øyet lukket, 64 blinker, en pr. sekund. T(f,r) = prøve VER, som anvender antall blinker f

(f er 16, 32, 64 eller 128) og blinker pr. sekund r (r er<J>j, 1 eller 2) .

M(m) = på fremvisningsanordningen, valg forstørrelses-faktor m.

REC = opptegn fremvisning

S = tilbakekall prøvemenytype.

For å sammenfatte det ovenfor nevnte, skal det bemerkes at

ved hvert tilfelle blir den bestemte prøven eller gruppe med prøver valgt av prøveadministratoren automatisk administrert til pasienten under styring av prosessoren 34/software 3 6 på fig. 2. Mens derimot manuell eller halvautomatiske systemer av tidligere kjente typer, anropt for av prøveadmini-

stratoren for å manipulere forskjellige prøveanordninger i samsvar med en foreskreven prosedyre for hver prøve, typisk som beskrevet i en stor og ubekvem institusjonsmanual, tilveiebringer systemet ifølge foreliggende oppfinnelse sann automatisk prøveadministrering ved at ovenfor nevnte instruksjoner (for hver prøve) er sekvensmessig fremvist på fremvisningsanordningen 38 (fig. 2). Et eneste minimum av informasjon er da nødvendig fra prøveadministratoren og slik informasjon blir entret av administratoren ved anvendelse av tastaturet 44. I tilfeller hvor prøveadministratoren dessuten er nød-vendig for prøveprogrammet for å tilveiebringe parametere (slik som stolrotasjonshastigheten via potensiometerets justeringsknapp Pl på fig. 9A, etc.) kan slik informasjon svært hurtig og effektivt bli innstilt ved anvendelse av den integrerte operatørstyreseksjonen 450 vist på fig. 9A.

I kraft av denne automatiske testadministreringen som anvender et integrert CEOG-system, kan administreringen av planprøver, stolbevegelsesprøver og visuelle fremmede reaksjoner (VER)-prøver - som tidligere var relativt lite effektive ved deres administrering - bli utført hurtig og effektivt. Slutten av resultatet er naturligvis at et stort antall pasienter kan bli behandlet ved anvendelse av det integrerte CEOG-systemet ifølge foreliggende oppfinnelse. Det integrerte CEOG-systemet ifølge foreliggende oppfinnelse er dessuten fleksibelt ved at det som tidligere beskrevet og beskrevet nærmere ovenfor, gir testadministratoren alltid valget av manuell administrering av en eller flere av bestemte prøver ved manipulering av forskjellige styringer ved operatørstyre-seksjonen 450 på fig. 9A.

Ved en av operasjonsmodusene - automatisk eller manuell prøve-administrasjon - gis umiddelbar fremvisning av prøveresultatene i et grafisk format lett anvendbar av ledsagende prøveadmini-strator eller lege (som vist på fremvisningsanordningen 38

på fig. 1). Ved å gi prøveadministratoren eller ledsagende lege umiddelbar fremvisning av nyttige prøveresultater, kan

administratoren eller legen:

(1) bestemme umiddelbart om prøven er blitt riktig administrert, (2) bestemme om eller ikke pasienten har gyldig mottatt, reagert på prøvestimulien "gitt til han, og (3) således bestemme om ytterligere prøve (eller gjentagende prøve) er nødvendig.

Analyseprogrammet for software 36 på fig. 1 vil nå bli beskrevet med henvisning til fig. 12B. Ved begynnelsen av analyseprogrammet (se START blokk 1540), blir følgende trinn utført: Kovedinformasjon blir lest fra disk 42 (fig. 1) - blokk 1550 .

Hovedinformasjonen blir fremvist - blokk 1551.

En melding "Er dette riktig disk?" blir skrevet ut -

blokk 1552.

Operatøren entrer en Y (for "ja") eller N (for "nei")

- blokk 1553.

Dersom "nei", tilveiebringer systemet riktig disk - blokk 1554 - og returnerer til blokk 1550.

Dersom "ja" skriver systemet meldingen "enter riktig nummer" - 1555.

Operatøren entrer opptegningsnummeret "N" - blokk 1556.

N blir sammenlignet med null (blokk 1557), dersom N er

lik eller større enn null, så blir den N1 te opptegningen tilveiebragt fra disken (blokk 1559), mens dersom N er mindre enn null, blir en ytterligere avgjørelse gjort (blokk 1558). Dersom -1 er lik eller mindre enn N, returnerer nærmere bestemt systemet til START (blokk 1550),

mens dersom -1 er større enn N, stopper systemet.

Så snart den N1 te opptegningen fra disken blir tilveiebragt (blokk 1559), fremviser systemet typen og informasjons-modusen - blokk 1560.

Avgjørelsen om eller ikke en VER-prøve har blitt utført, blir gjort - blokk 1561.

Dersom VER - blokk 1562 - fremviser system med to kanaler med merker og skalaer - blokk 1563 - og entrer en "skriv"- rutine (som skal bli beskrevet i det påfølgende). Dersom ikke VER, blir data normalisert ved å anvende kalibreringsresultater - blokk 1564.

Fire .kanaler, med merker og .skalaer blir-_så fremvist -

blokk 1565.

Dersom prøven er en plan prøve, blir speilposisjonen

(H eller V) fremvist, mens dersom stolrotasjonen er anropt for, blir stolmotorhastighet fremvist - blokk 1566 -

og "skriv"-rutinen blir entret.

Ved skriverutinen blir følgende prosedyre tilført: "Gruppestørrelse" blir skrevet - blokk 1567. Operatøren entrer så N = 1, 2, 3 som gruppestørrelse

- blokk 1558.

Ved dette punktet vil skriverutinen blir entret dersom prøvespørsmålet var en VER-prøve (se beskrivelsen ovenfor). Systemet skriver meldingen "posisjonspunkt og dets anbringelse" - blokk 1569.

Systemet fremviser en markør - blokk 1570.

Operatøren entrer en av de tre alfabetiske tegnene: S, E eller F - blokk 1571.

Dersom S blir entret, blir koordinatene (tidligere entret) tatt vare på - blokk 1572.

Så blir en bestemmelse med hensyn til gruppestørrelsen gjort - blokk 1573.

Dersom gruppestørrelsen lik 1, skriver systemet meldingen "enter merke" (blokk 1574), operatøren entrer et tegn (blokk 1575), systemet fremviser så det entrede merket (blokk 1576) og systemet returnerer til "fremvis markør"

(blokk 1570).

Dersom gruppestørrelsen er 2 eller 3 (blokk 1573), blir en avgjørelse tatt om eller ikke gruppen er fullstendig utført - blokk 1577.

Dersom gruppen er fullført, blir neste gruppe startet (blokk 1577) og så en retur til "fremvis markør" (blokk 1570) blir utført.

Dersom gruppen ikke er fullført, blir en retur til "fremvis

markør" (blokk 1570) umiddelbart utført.

Dersom operatøren entrer E (ved blokk 1571), blir seksjons-informasjonen tatt vare på og starting av neste seksjon blir utført _- blokk.. 1579 .id_et systemet returnerer til "fremvis markør" (blokk 15*70).

Dersom operatøren entrer F (ved blokk 1571), blir kanal-informasjonen tatt vare på og start neste kanal blir utført - blokk 1580 - fulgt av en avgjørelse (blokk 1581) med hensyn til om kanalen er mindre enn, lik eller større enn 4 .

Dersom kanalen er lik eller mindre enn 4, blir en retur til "fremvis markør" (blokk 1570) utført.

Dersom kanalen er større enn 4, vil systemet på den andre siden beregne å fremvise tider og hastigheter (blokk 1582) og skrive meldingen "ta vare på?" (blokk 1583). Operatøren entrer så Y ("ja") eller N ("nei") - blokk 1584 .

Dersom "nei", returnerer systemet til "fremvis markør"

(blokk 1570), mens dersom "ja" skriver systemet opp teg-ningen på disken (blokk 1585) og returnerer så til "fremvis markør" (blokk 1570).

Prøveprogrammet på fig. 12A og analyseprogrammet på fig.

12B blir utført ved forskjellige datamaskinprogrammer 36

(fig. 1) - fortrinnsvis et hovedstyreprogram, individuelle prøveprogram for respektiveEOG- og VER-prøver, og individuelle hovedanalyseprogrammer for respektive EOG- og VER-prøver.

Datamaskinprogrammene 3 6 på fig. 1 blir nærmere bestemt utført ved den foretrukne utførelsesformen ved hjelp av følgende: et hovedstyre og lagerformat (for utskrivning)-program et program for anroping av former for fremvisning,

et EOG-prøveprogram,

et VER-prøveprogram,

et hovedanalyseprogram (for EOG-prøveanalyse),

et hovedanalyseprogram (for VER-prøveanalyse) og et fremvisningsprogram.

CEOG-systemet på fig. 2 og nærmere bestemt "tilbakekoplingsstyring av prøvestimuli" trekk vil nå bli beskrevet med henvisning til fig. 14A og 14B som er diagram av deler av styrepanelet 54 til systemet på fig. 2, som modifisert _for tilbakekoplingsstyring av prøvestimuli og med henvisning til fig.

13A og 13B som er flytdiagram av tilbakekoplingsstyreprogram-met utført av prosessoren 34 til CEOG-systemet på fig. 2.

Som angitt tidligere, er systemet ifølge foreliggende oppfinnelse spesielt fleksibelt og tilpassbart for således å tilveiebringe automatisk tilbakekoplingsstyring av prøvestimuli ved reaksjon på behandling og analysering av elektrodeprøvedata utledet fra pasienten. I den senere tid har forskjellige eksperimenter angående variabel tilbakekoplingsprøving og utvikling av styreteorimodeller for øyesporingsbevegelser blitt utført og dokumentert. F.eks. se følgende: "Variable Feedback Experiments Testing A Sampled Data Model For Eye Tracking Movements", av Young et al, IEEE Transactions on Human Factors in Electronics (september 1963), s. 38-51; Neurological Control Systems - Studies in Bioengineering,

av Stark, New York -Plenum Press (1968), kapitel 3, s. 271-295; "The Mechanics of Human Smooth Pursuit Eye Movement",

av D.A. Robinson, J. Physiol., volum 180, s. 569-591 (1965); "Saccadic and SmoothPursuit Eye Movements in the Monkey",

avA.F. Fuchs, J.Physiol., volum 191, s. 509-631 (1967); "Adaptive Properties of the Eye-Tracking System as Revealed byMoving-Head and Open-Loop Studies" av Fleming et al., Annals New York Academy of Sciences, s. 825-850 (1969); "Ocular Stability in Variable Visual Feedback Conditions in the Rabbit" av Collewijn et al., Brain Research, volum 36, s. 47-57 (1972). De sistnevnte artiklene beskriver ekspe-rimentelle anordninger av analog type utviklet for klar-gjøring av strukturen til det okulare motorsystem. Dvs. sistnevnte artikler utgjør ikke høyhastighetsdigitalsystem som ikke bare administrerer prøver til en pasient, men også behandler prøveresultater og basert på sistnevnte analyse, justerer testprøvestimuli i samsvar med behandlede prøveresul-tater.

Foreliggende oppfinnelse er således gitt en evne, utført med prosessoren 34 (fig. 1 og 2), ved hjelp av hvilke tilbake-styring av prøvestimuli er tilveiebragt. Prosessoren 34 inneholder nærmere bestemt en "tilbakekoplingsstyring av prøvestimuli"-program eller grupper av programmer 1517 (fig. 12A) som sammen med visse modifikasjoner med hardware av systemet beskrevet ovenfor, tilveiebringer denne evnen.

Med henvisning til fig. 13A, er programmet 1517 beskrevet nærmere i form av et flytdiagram av de derved utførte operasjoner. Etter en venteperiode (blokk 1600) i løpet av hvilken prosessoren 34 venter på nye prøvedata via forforsterkernettverket 34, filtere/forsterkee 26, digitaliserer 28 og datamaskingrensesnittet 30 (fig. 1), blir et datamaskinavbrudd generert som angir presenteringen av et neste datasample (blokk 1601). Prosessoren 34 får på denne måten "rå" øye-posisjonsdata og omformer dette til absolutt rommessig posi-sjonsdata (ved anvendelse av velkjente geometriske koordi-nat omformingsteknikker), som angitt ved blokk 1602. Dataen tilveiebragt på denne måten, blir så analysert i samsvar med konvensjonelle medisinske prøveprosedyrer (blokk 1603).

Det er velkjent at forskjellige medisinske prøveprosedyrer

er nærmere bestemt egnet for diagnose av forskjellige pasient-betingelser og disse prøvene eller prosedyrene kan lett bli programmert ved hjelp av en fagmann på området med egnet medisinsk veiledning.

Analysefunksjonene til blokken 1603 og bestemmelsesfunksjonen for blokken 1604 kan generelt bli uttrykt matematisk som følgene. Betrakter en et en-dimensjonalt eksperiment hvor kun horisontal øyeposisjon (f.eks.) er målt, og hvor en horisontal bevegelse for målet blir bevirket. Hvor:

E(t^) = øyeposisjonen ved tiden t^(i=0,1,2...)

T(t^) = målposisjonen ved tiden t^(i=0,1,2...)

t^ = i.(At) hvor At = samplingsintervall (f.eks. 5 msek.). Generelt er det ønskelig at følgende skal forekomme eller bli

realisert:

T(t^+^) = posisjon ved hvilket målet skal bli beveget ved tidspunktet t^+^

hvor f(j) = en vektfunksjon

e(tj) = øyeposisjonen ved et tidligere tidspunkt

tj før t^+-^; dvs. j mindre enn i+1 og summeringen er en funksjon av øyeposisjonen ved tidligere tidspunkt henholdsvis tidspunkter.

Som nevnt ovenfor er naturligvis dette kun et teoretisk uttrykk av en medisinsk avgjørelsesutførelsesprosess. Enhver programmererfagmann forsynt med egnet teknisk veiledning,

vil kunne utføre funksjonene til blokk 1603 for således å ankomme ved bestemmelsene gjort ved blokken 1604, idet slik bestemmelse angår spørsmålet om eller ikke justering av prøve-stimuli er nødvendig.

Programmet 1517 gjør så en avgjørelse med hensyn til hvilke prøvestimulijustering, dersom overhodet noen, er ønskelig eller nødvendig (blokk 1605), og egnet virkning blir så tatt av prosessoren 34.

Dersom den roterbare stolen blir anvendt som en prøvestimuli, kan f.eks. prosessoren 34 bli programmert for å justere stolhastigheten (blokk 1606), rotasjonsretningen for stolen (blokk 1607) eller antall omdreininger i en bestemt retning (blokk 1608) , hvis justeringer alle vil være i samsvar med behandlede elektrodedata tidligere analysert (blokk 1603).

Med henvisning til fig. 14A kan stolhastigheten bli justert ved å laste et register .(ikke vist) i prosessoren 34 med et hastighetsindikerende digitalordDIGCHRSPD. Sistnevnte ord ble omformet til analog form ved hjelp av DAC 1701, og så tilført bryteren 1702 som ved denne bestemte operasjonsmodusen ville være i den nedoverrettede posisjon, slik at analogutgangssignalet til DAC 1701 vil bli tilført via motstanden 1703 som analogutgangssignale_t MTRSPD fra styrepanelet _

54 (fig. 2) til motorstyreren ~52. Dvs. kretsen 456 på fig.

9C vil bli erstattet av kretsen 1700 på fig. 14A for at analogutgangssignalet MTRSPD blir utløst selektivt fra analoginn-gangssignalet MTRSPDl (innstilt på styrepanelet 54 på fig. 2 ved hjelp av operatøren for automatisk prøveadministrasjon) eller fra prosessor-genererte digitalord DIGCHRSPD.

For å endre dreieretningen til den roterbare stolen (blokk 1607 på fig. 13A), er det kun nødvendig at prosessoren 34 genererer tidligere beskrevne kommandoer RUNBKD, RUNFWD, tilført som inngangssignaler til delen L3<1>for logikken 62 (fig. 10G). For å innstille eller justere antall omdreininger for den roterbare stolen (blokk 1608 på fig. 13A), er det kun nødvendig for prosessoren 34 å innstille inngangssignaletB1-B4 til multiplekseren 650 (fig. 10B), som tidligere beskrevet ovenfor.

Med hensyn til justeringen av blinkerlysstimulien, som nevnt ovenfor, blir blinkerpulser normalt generert ved en pulsseparasjon på 5 millisekunder, som bestemt av det digitale utgangssignalet DOUT13 fra datamaskinen 34. Dersom det er avgjort at blinkerfrekvensen skal bli doblet, kan datamaskinen generere utgangssignaletDOUT11, som anroper for pulsseparasjon til å bli kuttet til 2,5 millisekunder, som således dobler blinkerfrekvensen. Det skal bemerkes at for en fagmann på området vil det være klart at ethvert antall digitale bit-utgangssignaler DOUTx kan bli tilført for å justere blinkerfrekvensen enten oppover eller nedover til visse forutbestemte frekvenser, som angitt ved den bestemte bitenDOUTx som blir aktivert.

Det er også innenfor muligheten av foreliggende system å omplassere blinkerlyset (blokk 1610) dersom slikt blir bestemt for å være nødvendig som et resultat av analysen av dataen (blokk 1603). Prosessoren 34 genererer følgelig HORTPOS

og VERTPOS, som er digitale data som angir horisontale og

vertikale posisjoneringer av blinkerlyset. Denne digitale dataen blir anvendt ved den måten allerede nevnt ovenfor for å justere eller omplassere blinkerlyset. Forskjellige andre teknikker kan ..naturligvis.. b_li anvendte Fler-e alternative blinkerlys kunne f.eks. bli anordnet innenfor sikten til pasienten og når det er ønskelig å omplassere løpende blinkende lys, kunne det løpende blinkende lyset bli desakti-vert ved hjelp av datamaskinkommando og det omplasserte blinkende lyset kunne så bli aktivert også ved datamaskinkommando.

Når prøvestimuli innbefatter et bevegelig eller avsøkende

lys, kan prøvestimuli bli variert på flere måter:

(1) justering av åpningen til venderen 66 (fig. 2),

(2) justering av X- og/eller Y-bevegelsen til lyset via justering av speilene ved drevene 14 (fig. 2) og (3) generering av forutbestemt bevegelsesmønster (sinus, trekant, etc), som angitt og beskrevet ovenfor.

Med hensyn til justeringen av åpningen for blenderen

(blokk 1611 på fig. 13A) blir dette tilveiebragt ved data-maskingenerering av -SHUT og + SHUT som styrer åpningen og lukkingen henholdsvis for blenderen 66, som således styrer observeringen av avsøkingslyset generert av laseren 12.

Når justeringen av X- og/eller Y-bevegelsen av lyset blir angitt (blokk 1612) genererer prosessoren 34 kommandoer XDRIVE og YDRIVE (beskrevet ovenfor) som anroper for henholdsvis X-driving og Y-driving for speilene 14. Det skal nevnes

fra det ovenfor beskrevne (i forhold til fig. lOM og iON)

at delene LlO for logikken 62 nærmere bestemt reagerer på datainngangssignalet MOVX og MOVY fra de nederste ti bitene til "Move X"- og "Move Y"-registerne i prosessoren 34 for å generere XDRIVE og YDRIVE for styring av X-retnings- og Y-retningsavsøkningen til kombinasjonen av laseren 12 og speilene/driverne 14 (fig. 2).

Dersom det som et resultat av analysen av dataen (blokk 1603) blir bestemt (blokk 1604) at det er behov for justering av prøvestimulistørrelser for å generere forutbestemte bevegelses-mønstere for bevegelse av lys (blokk 1613) ut fra prosessoren 34, dette ved å generere digitale ord som korresponderer med inngangssignalene SQUAR, TRINGL og SINE_til slgnalgene^ ratoren 1200 på fig. 10O. Prosessoren 34 bevirker på denne måten generering ved delene Lll for logikk-kretsen 62 av signalet SIGOUT som korresponderer med det ønskede mønsteret for lysavsøkningen valgt av prosessoren 34. Som tidligere beskrevet blir dette signalet SIGOUT tilført delen LlO (fig. 10M) og det resulterer i generering av egnede speildrivsignaler XDRIVE og YDRIVE for således å bevirke avsøkning i samsvar

med mønsterne valgt av prosessoren 34.

Hvor prøvestimuli ble generert av en optokinetisk anordning, kan det således bli bestemt ved hjelp av prosessoren 34 at justeringen av rotasjonshastigheten for anordningen (blokk 1614) eller endring i rotasjonsretningen for anordningen (blokk 1615) er nødvendig. Dersom justering i rotasjonshastigheten er nødvendig, kan en ny hastighet bli bestemt ved å generere ved hjelp av prosessoren 34 et digitalord DIGSTRPSPD, idet det sistnevnte blir tilført kretsen 1710 på fig. 14B

(som starter kretsen 472 på fig. 9C). Det digitale ordet DIGSTRPSPD blir omformet til analog form ved hjelp av DAG

711 og blir så tilført via bryteren 1712 (som ved denne operasjonsmodusen er ved dens øverste posisjon) som signalet STRIPESPD til kretsen på fig. 9E. Med bryteren 1712 i dens nedre stilling, blir inngangssignalet STRPSPD. ■( et. analogt inngangssignal fra styrepanalet 54 på fig. 2) tilført kretsen på fig. 9E. Med bryteren 1712 i dens øverste stilling, blir således systemet forsynt med evnen av prosessor-justering av rotasjonshastigheten for den optokinetiske anordningen ved reaksjon på analyse av data (blokk 1603 på fig. 13A).

Dersom det blir bestemt at en endring i rotasjonsretningen

for den optokinetiske anordningen er nødvendig (blokk 1615), kan dette bli tilveiebragt ved prosessor-påvirkning av bryteren 506 (fig. 9D), for således å innstille eller endre pola-

riteten til spenningen tilført -CGMTR, +CGMTR-terminalene (forbundet med relépanelet 20 på fig. 2). Prosessoren 34

kan f.eks. generere digitalkommando som ved omforming til analog form, påvirker et relé (ikke vist) for styring av bryteren 506 på fig. 9D, som s<m>åledes innstiller eller tilbakestiller polariteten til den tilførte spenningen via bryteren 506 til -CGMTR, +CGMTR-terminalene som således styrer rotasjonsretningen for strimmelburet 76 på fig. 2.

For sammenfatning er følgende registere og biter inneholdt

i prosessoren 34, viktige elementer i forbindelse med justeringen av teststimuli ved reaksjon på analysen av data ved hjelp av prosessoren 34: Styreordregister: Bit 13 (DOUT13), "Gobit", generering av utgangssignalet 5MSSAMP (fig. 10J),

Bit 12 (DOUT 12-CMPSHTR), ved hjelp av hvilke utgangssignalet SHUT (fig. 10L) blir generert for å pulse blinkeren, og

Bit 11 (DOUT 11), ved.hjelp av hvilken kretsen på fig. 10J blir påvirket for å justere blinkerfrekvensen i en oppoverrettet retning til en verdi som tislvarer 2,5 millisekunder mellom pulsene.

The Move X Register: Bit 10 (DOUT 10, "Go X bit") som bevirker avsøkning i X-retningen i samsvar med et sinus-bølgemøn-ster generert av prosessoren 34,

Bit 11 (CMPSINE) ved hjelp av hvilken X-avbøyning av speilene blir styrt i samsvar med ti minst viktige biter (bitene 0-

9) for Move X Register.

Bit 12 (CMPSHTR), den samme som bit 12 i styreordregisteret (ovenfor),

Bit 13 (YSCAN, "Go Y Bit") ved hjelp av hvilken avsøkningen

i Y-retningen blir tilveiebragt, og

Bitene 0-9, ved hjelp av hvilke X-avbøyning av speilet blir styrt.

Move Y Register: Bitene 0-9, ved hjelp av hvilke Y-avbøyning av speilene blir styrt.

Utallige modifikasjoner og tilpasninger av systemet ifølge oppfinnelsen vil være klart for fagmannen på området og det er således ment ved hjelp av følgende krav å dekke alle slike modifikasjoner og tilpasninger som vil falle innenfor den sanne hensikt og ramme av oppfinnelsen.

Claims (13)

1. Integrert medisinsk prøvesystem for automatisk administrering .av prøvestimuli „til_ en pasient og £or_ automatisk variering av prøvestimuliet i samsvar med behandlede prøve-resultater, karakterisert ved at det innbefatter : stimuleringsstyreinnretning for automatisk administrering av prøvestimuli til pasienten, utledelsesinnretning forbundet med pasienten for å utlede prøvedata fra pasienten som et resultat av reaksjonen til pasienten på prøvestimulien og prosessorinnretning forbundet med utledelsesinnretningen for behandlingen av de utledede prøvedata for å utvikle behandlede prøveresultater.og for generering av stimuleringsstyresignaler i samsvar dermed, idet stimuleringsstyreinnretningen er forbundet med prosessorinnretningen for å motta stimuleringsstyresignaler og idet den reagerer derpå for å variere prøvestimulien administrert til pasienten i samsvar med denne.

2. System ifølge krav 1, karakteriser ved at den videre innbefatter en dreibar stol, idet stimuleringsstyreinnretningen innbefatter en motoratyrer som reagerer på stimuleringsstyresignaler fra prosessorinnretningen for å variere rotasjonen av den roterbare stolen.

3. System ifølge krav 1, karakterisert ved at stimuleringsstyresignalene innbefatter rotasjons-signaler som kommanderer rotasjon av den roterbare stolen for et gitt antall omdreininger, idet motorstyreren reagerer derpå for dreiing av den roterbare stolen gjennom det gitte antall omdreininger og så stopper dreiingen av den roterbare stolen.

4. System ifølge krav 2, karakterisert ved at stimuleringsstyresignalene innbefatter et stoppsig-nal som kommanderer stopp av dreiingen av den roterbare stolen, idet motorstyreren reagerer derpå for å stoppe dreiingen av den roterbare stolen.

5. System ifølge krav 2, karakterisert ved at motorstyreren roterer_stolen i en første_retning og at stimuleringsstyresignalene innbefatter automatiske reverssignaler som kommanderer automatisk reversering av rotasjonsretningen for den roterbare stolen etter et gitt antall omdreininger, idet motorstyreren reagerer dertil for å stoppe rotasjonen av den roterbare stolen etter et gitt antall omdreininger og for rotering av den roterbare stolen i en annen retning, motsatt den første retningen for et gitt antall omdreininger.

6. System ifølge krav 2, karakterisert ved at stimuleringsstyresignalene innbefatter hastig-hetsstyresignaler som angir ønsket variasjon av en rotasjonshastighet for den roterbare stolen, idet motorstyreren reagerer på hastighetsstyresignalene for variering av rotasjonen på den roterbare stolen i samsvar med den ønskede variasjon av rotasjonshastigheten.

7. System ifølge krav 1, karakterisert ved at den videre innbefatter en avsøkningslyskilde for generering av et avsøkningslys, idet stimuleringsstyreinnretningen reagerer på stimuleringsstyresignalene fra prosessorinnretningen for å styre avsøkningslyskilden for å generere avsøkningslyset.

8. System ifølge krav 7, karakterisert ved at avsøkningslyskilden styrer bevegelsen av avsøk-ningslyset i det minste i en retning, idet prosessorinnretningen har i det minste en registerholdedata som innbefatter stimuleringsstyresignaler for å styre bevegelsen av avsøk-ningslyset i den i det minste ene retningen.

9. System ifølge krav 1, karakterisert ved at den innbefatter videre blinkerlysinnretning for å generere et blinkende lys, idet stimuleringsstyreinnret ningen reagerer på stimuleringsstyresignaler fra prosessorinnretningen for å styre blinkerlysinnretningen for å generere blinkerlyset.

10. System ifølge krav 9~, karakterisert ved at blinkerlysinnretningen styrer blinkerfrekvensen til blinkerlyset, idet prosessorinnretningen har et register som holder data som innbefatter et stimuleringsstyre-signal for styring av blinkerfrekvensen til blinkerlyset.

11. System ifølge krav 1, karakterisert ved at det videre innbefatter optokinetisk anordnings-innretning for generering av optokinetisk prøvestimuli, idet stimulistyreinnretningen reagerer på stimulistyre-signaler fra prosessorinnretningen for å styre den optokinetiske anordningen for å generere den optokinetiske prøve-stimulien .

12. System ifølge krav 11, karakterisert ved at den optokinetiske anordningsinnretningen genererer optokinetisk prøvestimuli som innbefatter et roterende mønsterstriper, idet prosessorinnretningen innbefatter et register som holder data som innbefatter et stimulerings-styresignal for å styre rotasjonsretningen for det roterende mønster med striper.

13. System ifølge krav 11, karakterisert ved at den optokinetiske anordningsinnretningen genererer optokinetisk prøvestimuli som innbefatter et roterende mønster av strimler, idet prosessorinnretningen innbefatter et register som holder data som innbefatter et stimulistyre-signal for styring av rotasjonshastigheten for det roterende mønsteret av strimler.