NO833783L - Framgangsmaate for aa aapne et skip ved aa oeke lukearealet samtidig som de eksisterende lukene og deres betjening beholdes - Google Patents

Description

Den foreliggende oppfinnelse vedrører en anordning ved eksisterende lasteskip, hvor det i tillegg til opprinnelige luker er utformet sideluker som under laste- og losseoperasjoner kan samvirke med de opprinnelige luker til dannelse av et såkalt "åpent" skip.

Hensikten med den foreliggende oppfinnelse er å komme frem til en løsning hvormed det er mulig å øke lukearealet for et eksisterende skip, til dannelse av et såkalt "åpent" skip, som kan være.; bedre egnet for moderne godsbehandling enn nevnte eksisterende skip. Nærmere bestemt tar man sikte

på å øke lukearealet uten derved å gi avkall på eksisterende lukearrangementer.

Et stort antall eksisterende skip i den norske små-skipsflåten har et forholdsvis lite lukeareal som kompliserer lastingen og lossingen av skipet, så vel når det gjelder stykkgodslaster som bulklaster. Slik lukeåpningene hittil har vært anordnet har man betydelige overheng over laste-rommene, og det medfører betydelig merarbeid å stue på plass stykkgodslast henholdsvis losse stykkgodslast fra rommene innunder nevnte overheng. Tilsvarende vansker har man også ved lossing av bulklast fra rommene innunder nevnte overheng, eksempelvis ved lossing med lastegrabb.

Med den foreliggende oppfinnelse tar man sikte på å kunne sette laster direkte på plass i lasterommet henholdsvis fjerne slike laster direkte fra landingsstedet via lastekrok, uten å være avhengig av sideveis trimming av lasten utad mot skipssiden ved lasting og innad fra skipssiden ved lossing. Tilsvarende tar man sikte å ved lasting å slippe å trimme bulklaster for å fylle tomrom under overheng og ved lossing sam tidig å sikre at lastegrabb og liknende losseredskap kan arbeide like ute ved skipssiden.

Anordningen ifølge oppfinnelsen er kjennetegnet ved at sidelukene,som er omstillbare fra lukket til åpen stilling,

og omvendt, hviler på tverrskips anordnete konsoller, og at det er anordnet tverrskips dragere, som er opplagret i respektive konsoller og som er innrettet til å støtte de opprinnelige luker samt opprettholde tverrskips avstivning.

Ved hjelp av ovennevnte løsning er det mulig generelt å øke lukearealet samtidig som man sikrer skipets styrke ved lukeåpningene. Videre oppnår man den fordel at man kan åpne og lukke lukearealet gradvis etter behov ved å kunne håndtere visse deler av lasten ved fullt åpent lukeareal og andre deler av lasten\ed eksempelvis bare det "opprinnelige" lukeareal i åpnet tilstand.

Det foretrekkes at det i hver sideluke inngår en del av sidedekket og en del av lukekarmen for den opprinnelige luke.

Ved en slik løsning kan man eksempelvis ved lasting av bulklast innledningsvis laste oppad til lukekarmen som av-grenser det fullt åpne lukeareal,og etter avlukking av sidelukene, til dannelse av overheng over lasterommet, kan man laste videre oppad mot toppen av det rom som avgrenses av den "opprinnelige" lukekarm.

Ytterligere trekk ved oppfinnelsen vil fremgå av den etterfølgende beskrivelse under henvisning til de medfølgende tegninger, hvori: Fig. 1 viser et tverrskips snitt av lasterommet i et eksisterende lasteskip.

Fig. 2 viser et tverrskips snitt av lasterommet i et

skip ifølge fig. 1 etter at dette er utstyrt med et øket lukeareal, men vist ved bruk av opprinnelig lukeareal.

Fig. 3 viser samme som i fig. 2, men vist ved bruk av utvidet lukerareal. Fig. 4 viser i utsnitt et vertikalsnitt av lasterommet med tilhørende konsoll og drager og vist med lukket lukeareal. Fig. 5 viser et lang-skips snitt av en del av lasterommet langs planet A-A i fig. 3. Fig. 6 og 7 viser en svingeforbindelse mellom lukekarm og

sideluke, vist i utsnitt.

Fig. 8 viser et snitt langs planet E-E i fig. 4.

På tegningen er oppfinnelsen illustrert i forbindelse med et lasteskip 1 av typen 299 "paragrafbåt", dvs. en shelter-dekker på 299BRT, som er en wanlig type småskip i vår handels-flåte.

Skipet 1 er i utgangspunktet utstyrt med en toppluke dannet av lukedeksler 2 og en mellomluke dannet av lukepon-tonger 3. Toppluken og mellomluken har liten bredde i forhold til skipets totale bredde. I fig. 1 er stykkgodset 4

som lastes på mellomdekket innrettet til først å senkes ned til mellomdekket og deretter til å flyttes sideveis utad mot skipssiden, for derved å kunne stues innad under et overhengende parti av toppdekket, slik som antydet med piler i fig. 1. Ved lossing må lasten flyttes motsvarende utad fra rommet under det overhengende toppdekk for å kunne håndteres med løftekrok. For stykkgods 5 som lastes på tanktoppen har man en tilsvarende problemstilling under stuingen av last under det overhengende parti av mellomdekket, slik som antydet med piler i fig. 1. Det er vanlig med en begrenset høyde (omtrent 2 m) på rommet mellom tanktoppen og det overhengende parti av mellomdekket. En høyde på knappe 2 m kan vanskelig kombineres med effektiv lasting og lossing.

Til venstre i fig. 1 er det vist bruk av skipet til frakting av bulklast,og ved henvisningstallene 6 og 7 er det vist hulrom som ikke er blitt oppfylt med bulklast, som følge av vanskelighetene med å.ifylle bulklast like oppunder de overhengende partier av toppdekk henholdsvis mellomdekk. For å kunne utnytte nevnte hulrom 6, 7 til opptakelse av last henholdsvis for å hindre at lasten skal forskyve seg er det nødvendig under lasteoperasjonen å trimme lasten med derav følgende ekstra arbeidsoperasjoner og ekstra omkostninger. Tilsvarende kan man under lossing av bulklast risikere at bulklast blir liggende igjen i krokene på de nevnte dekk, som følge av mangelfull atkomstmulighet til rommene under nevnte overhengende dekkspartier, og man er henvist til ekstra arbeidsoperasjoner for å fjerne bulklast fra nevnte rom etter at hovedlosseoperasjonen er foretatt.

I fig. 2 til 6 er det vist skipet ifølge fig. 1 etter at dette er ombygget ifølge oppfinnelsen. Istedenfor de viste partier av lukekarm og. deler av sidedekket som vist i fig. 1 er det bygget en sammenhengende sideluke 8 som er vist i lukket stilling i fig. 2 og til venstre i fig. 3 og 4, men som vist i åpnet stilling til høyre i fig. 3. Etter at sidelukene 8 er ført til side (omsvinget), slik som vist til høyre i fig. 3 (se også fig. 6 og 7) , oppnår man et maksimalt åpnet lukeareal, slik at man med last hengende i en løftekrok kan lande lasten direkte på plass i hele lasterommets utstrekning.

Bulklast 10 kan ifylles i lasterommet helt opp til toppen av en ny lukekarm 9, som er plassert ved lasterommets ytter-kanter, mens sidelukene 8 inntar den til høyre i fig. 3 viste stilling. Etter at sidelukene 8 er ført på plass i den til venstre i fig. 3 viste stilling, kan lasterommet ifylles ytterligere bulklast til oppunder toppen av sidelukene 8. Av fig. 2 fremgår det at man kan oppnå minimale hulrom ute ved skipssiden ved ifylling av bulkmateriale under overhengende dekkspartier.

Like utenfor lukekarmen 9 er sidedekket forlenget et stykke sideveis utenfor skipssiden, idet det er utformet et buffertdannende fremspring 11, til dannelse av gangvei eller passasje like utenfor lukekarmen 9. Fremspringet 11 kan i tillegg til å skaffe ekstra passasjemulighet utenfor lukekarmen også tjene til å avstive og styrke skipsskroget som kompensasjon for de foretatte utsparinger i toppdekket og den opprinnelige lukekarm.

På i og for seg kjent måte er det like under lukekarmen

9 og det tilstøtende parti av sidedekket innbygget en sidetank 12 mellom toppdekket og mellomdekket. Det overheng som dannes av sidetankens 12 bunn kan man avhjelpe ulempene med, ved å montere inn skråplater (ikke vist) mellom sidetankens bunn og skipssiden henholdsvis mellom platespanter 13 og skipssiden. Man kan herved sikre seg at bulklast som opptas i rommet under sidetanken 12 kan oppfylles optimalt og lettvint nås av lastegrabb under lossing. I denne anledning er det også vist skråplater 14 mellom skipssiden og tanktoppen. Ved det viste arrangement kan man i betydelig grad lette rengjøringen av lasterommet etter bruk, sammenliknet med arrangementet i det

opprinnelige skip som vist i fig. 1.

I fig. 2 er det til høyre vist en pallelast 15 som er anbrakt direkte på plass på tanktoppen. Mellomdekket som i den viste nye utførelse dannes av de opprinnelige lukepontongene 3 pg nye, langsskipsgående dekks-seksjoner 16 kan plasseres i en så pass høyde over tanktoppen at det oppnås en akseptabel høyde for passasje av lasttrucker i rommet under mellomdekket.

Ved føring av bulklast 10 som vist til venstre i fig. 2 er en dekksseksjon 16 vist bortstablet på toppdekket like ved lukekarmen. Lukepontongene 3 kan under tilsvarende forhold, slik som vist i fig. 5, være anbrakt utenfor det maksimale lukeareal, eksempelvis i et separat rom 26.

I fig. 3 er det vist opptakelse av andre laster enn i fig. 2, idet det til venstre i fig. 3 er vist containere 17, mens det til høyre i fig. 3 er vist stykkgods eksempelvis i form av rør 18 anbrakt på tanktoppen og plankepakker 19 anbrakt på mellomdekket. Langstrakt gods som plankepakker. 19 kan settes direkte på plass på mellomdekket i lasterommets hele utstrekning når lukearealet er maksimalt åpnet ved åpning av sidelukene 8. Tilsvarende kan langstrakt gods som rør. 18 eller containere 17 settes direkte på plass på tanktoppen når dekks-pontongene 3 og dekksseksjonene 16 er fjernet (slik som vist til venstre i fig. 3).

Fig. 4 viser en konsoll 2 0 som bærer sideluken 8 ved toppdekket og som eventuelt også kan bære en tilhørende deksel-seksjon ved mellomdekket. I konsollen 20 er det vist et hull 21 hvormed man kan sikre en passasje på tvers av konsollen, dvs. i skipets langskips retning. Konsollene 2 0 på babord og styrbord side er forbundet med hverandre med en tversløpende drager 22. Sidelukene 8 og dekselseksjonene 16 bæres i konsollene 29 via tverrstykker 23, 24, 25, som vist i fig. 3 og 5.

Av fig. 4 fremgår det at drageren 22 danner bærer for sidelukene 8 og vesentlig bidrar til å avstive og forsterke skipet i tverretningen, som kompensasjon for de utsparinger som er foretatt i toppdekket og i den tilstøtende opprinnelige lukekarm.

I fig. 6 og 7 er det vist en forbindelse mellom den nye lukekarm 9 og sideluken 8. Sideluken 8 er svingbart lagret om en horisontal akse som antydet ved 29. Sideluken 8 er utstyrt med en pakning 28 som i den lukkete stilling for sideluken 8 ifølge fig. 6 danner tetningsanlegg mot et mothold 3 0 på lukekarmen 9, sikret ved hjelp av sidelukens vekt. Noen ytterligere skalking av sideluken 8 i forhold til lukekarmen 9 er ikke ansett for å være nødvendig. I fig. 7 er sideluken i omsvinget til åpen stilling i flukt med lukekarmens 9 innerside.

Fig. 8 viser sideluker 8 som via endepartiet hviler mot konsollen 2 0 med tetningsanlegg via en pakning 28 og til-hørende mothold 30 og med støtteanlegg via et bærestykke 33 på en brakett 24a festet til konsollen 20. Sidelukene 8 er fast-låst til konsollen 20 ved hjelp av hver sin tilhørende aksialt forskyvbare låsekile 31.

Lukedekslene 2 for toppluken sikres til sideluken 8 med det samme skalkingsarrangement som før skipet ble ombygget til "åpent" ski. Det er skjematisk vist et skalkingsarrangement 32 for skalking av lukedekslene "2 til et toppstykke på konsollen 20.

Claims (2)

1. Anordning ved eksisterende lasteskip (1), hvor det i tillegg til opprinnelige luker (2) er utformet sideluker (8) som under laste- og losseoperasjoner kan samvirke med de opprinnelige luker (2) til dannelse av et såkalt "åpent" skip,karakterisert ved at sidelukene (8), som er omstillbare fra lukket til åpen stilling, og omvendt, hviler på tverrskips anordnete konsoller (20), og at det er anordnet tverrskips dragere (22), som er opplagret i respektive konsoller (20) og som er innrettet til å støtte de opprinnelige luker (2) samt opprettholde tverrskips avstivning,

2. Anordning i samsvar med krav 1,karakterisert ved at det i hver sideluke (8) inngår en del av sidedekket og en del av lukekarmen for den opprinnelige luke, idet det er anordnet en ny lukekarm (9) nedenfor og sideveis utenfor lukekarmen for den opprinnelige luke, dvs. like ute ved skipssiden.