NO832818L - Fremgangsmaate ved fremstilling av et harpiksimpregnert fibermateriale. - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører en fremgangsmåte ved fremstilling av et baneformet, sammensatt materiale omfat-tende fibere, herdbare harpikser og ekspanderte, termoplastiske mikrosfærer. I svensk patentsøknad nr. 80.03776-5 beskrives et skumkomposittmateriale som innebefatter en bane av vevet eller ikke-vevet materiale, som er impregnert med en herdbar harpiks og inneholdende ekspanderte

mikrosfærer. Den herdbare harpiks er kun delvis utherdet i ( materialet slik at en resterende bindingsevne er tilbake. Selv om dette skumkomposittmateriale er anvendbart som så-dant er det spesielt egnet for fremstilling av laminater av forskjellige typer såvel ved sammenlaminering av flere slike skumkomposittmaterialer såvel som til laminering med andre materialer. De ekspanderte mikrosfærer gir laminatet en lav densitet, mens fiberballen gir høy styrke, hvorved unngås lokale svekkelser som følge av en homogen fordeling av mikrosfærene i fibermaterialet. Fiberbanen utgjør også en bærer for mikrosfærene og letter en jevn opptagning og fordeling av disse og medvirker også til en jevn varmetil-førsel ved ekspansjon av mikrosfærene. Ved siden av sin lave densitet bidrar mikrosfærene også til å gi skumkomposittmaterialet fleksibilitet og kompressibilitet. Disse egenskaper muliggjør en tilpasning av materialet til ujevnheter i andre materialer i forbindelse med laminering, hvilket generelt forbedrer vedheftning og delvis virker overflateutjevnende. Kompressibiliteten innebærer også en mulighet til at ved hjelp av presseoperasjonen å variere den endelige densitet for laminatet. Den kun delvis utherdede harpiks i skumkomposittmaterialet muliggjør en enkel sammenbinding med mange forskjellige materialer, samtidig som harpiksen ved lamineringsoperasjonen fremdeles er tilstrekkelig myk for utnyttelse av de ovenfor nevnte fleksibilitetsegenskaper. Det endelige produkt med utherdet harpiks har god formbestandighet, liten sprøhet og høy stivhet i forhold til vekten.

Skumkomposittmaterialet fremstilles ved at en fiberbane impregnert med en væske inneholdende den herdbare harpiks og ikke-ekspanderte mikrosfærer oppvarmes for ekspansjon av mikrosfærene, delvis utherding av harpiksen og tørking av banen. Denne fremgangsmåte har imidlertid vist seg å volde problemer i visse sammenheng. Varmetilførselen ved ekspansjonen kan til tider forårsake ukontrollert herding av den samtidig tilstedeværende harpiks. Tette og kompakte fiberbaner kan ikke impregneres selv med ikke-ekspanderte mikrosfærer slik at det oppnås en homogen fordeling. Hvis man for å unngå disse problemer tilfører væsken samtidig med baneformingen vanskeliggjøres i stedet kompaktering av denne samtidig med at det oppstår problemer med drifts-stopp som følge av harpiksens tilstedeværelse i utrust-ningen beregnet for forming av den tette fiberbane. Tilsvarende apparatproblem kan oppstå ved alle ønskede etter-behandlinger av den impregnerte bane. Da harpiksen først fukter ikke-ekspanderte mikrosfærer og deretter opptas i fibrene vil ofte en for liten harpiksmengde foreligge på mikrosfærene etter den påfølgende ekspansjon hvilket resulterer til overflateødeleggelser av mikrosfærene i forbindelse dermed, hvilket fører til dårlig vedheftning. Problemet blir særskilt alvorlig når fiberene er mere hydrofile enn mikrosfærene, eksempelvis når det anvendes cellulosefibere .

Hensikten med foreliggende oppfinnelse er å tilveiebringe en ny fremgangsmåte ved fremstilling av et skumkomposittmateriale av den ovenfor angitte type hvorved de ovenfor nevnte problemer unngås. Dette oppnås ved de trekk som fremgår av de etterfølgende patentkrav.

Ved at man ifølge oppfinnelsen først danner en bane av fibere og mikrosfærer og deretter tilfører den herdbare harpiks oppnås en passende fordeling av harpiksen mellom mikrosfærene og fiberene. Det er også mulig å fremstille en helt tørr bane av fibere og mikrosfærer som kan anvendes for senere impregnering ved forskjellig mengde og forskjellige harpiks typer, hvilket øker anvendbarheten. En tørr bane egner seg dessuten bedre for impregnering og

i tørking av banen lettes når det ikke er harpiks tilstede. ij Omønskes kan banen behandles på forskjellige måter,

eksempelvis glittes og komprimeres, uten hensyn til tilstedeværelse av en harpiks og det er også mulig å ekspandere mikrosfærene ved oppvarming uten å ta hensyn til fa-ren for utherdning av harpiksen. Spesielt blir det mulig på en enkel måte å avsette såvel mikrosfærer som fibere

fra suspensjonen uten å risikere problem med avsetning av harpiks i det anvendte, utstyr. En homogen fordeling av mikrosfærene i fibermassen kan på denne måte oppnås selv ved fremstilling av en kompakt bane. Spesielt egnet er det å tilføre ikke-ekspanderte mikrosfærer og ekspandere disse i forbindelse med tørking av banen da disse trinn kan utføres i en allerede eksisterende papirmaskin uten større modifikasjoner. Det etterfølgende impregneringstrinn kan utformes og optimeres stort sett utfra hensynet til harpiksens behov. Ytterligere hensikter og fordeler ved oppfinnelsen fremgår av den etterfølgende beskrivelse.

Fibermaterialet kan være uorganisk og innebefatte eksempelvis karbonfibere, mineralullfibere og særskilt glass-fibre. Fortrinnsvis anvendes det ved foreliggende fremgangsmåte organiske fibere såsom syntetiske polymerfibere, såsom polyesterfibere. Særskilt egnet er det å anvende cellulosefibere alene eller i blanding med andre fiber-.typer.

De herdbare harpikser som er aktuelle kan være oppløselige i et oppløsningsmiddel for å få en tilstrekkelig lav vis-kositet. Fortrinnsvis anvendes vannoppløselige harpikser og blant disse er egnet såkalte formaldehydbaserte harpikser med karbamid, fenol, resorcinol eller melamin. Fortrinnsvis anvendes fenol, eventuelt melaminmodifiser te harpikser.

De mikrosfærer som anvendes ved fremstilling av fiberkomposittmaterialet ifølge oppfinnelsen har skall som utgjøres av kopolymere av vinylklorid og vinylidenklorid, kopolymere av vinylklorid og akrylnitril, kopolymere av vinylidenklorid og akrylnitril, samt kopolymere av styren og akrylnitril. Ytterligere må det nevnes kopolymere av metylmetakrylat inneholdende opptil 20 vekt% styren, kopolymere av metylmet-akrylat- og opptil 50 vekt% av kombi-nerte monomere av metylmetakrylat, kopolymere av metylmetakrylat og opptil 70 vekt% av ortoklorstyren. Partikkel-størrelsen for de ikke-ekspanderte sfærer og dermed for de ekspanderte sfærer kan variere innen vide grenser og velges ut fra de egenskaper somønskes i det ferdige produkt. Som eksempel på partikkelstørrelser for ikke-ekspanderte sfærer kan nevnes 1 um til 1 mm, fortrinnsvis 2 ;jm til 0,5 mm og spesielt 5-50 ^lm. Ved ekspansjonøker mikrosfærenes diameter med en faktor på 2-5. De ikke-ekspanderte sfærer inneholder flyktige, flytende esemidler som fordampes ved varmetilførsel. Disse esemidler kan utgjøres av freoner, hydrokarboner såsom n-pentan, i-pentan, neo-pentan, butan, i-butan og andre esemidler som konvensjo-nelt anvendes i mikrosfærer av de nevnte typer. 5-30 vekt% av mikrosfærene kan passende utgjøres av esemidlet. Mikrosfærene kan tilføres på forskjellig måte, såsom tørkede partikler eller i en suspensjon, eksempelvis i en alkohol såsom metanol.

Det er mulig å utnytte en ferdig fiberbane og tilføre . mikrosfærene ved impregnering med en oppslemning av mikrosfærene i en væske. Denne fremgangsmåte kan anvendes eksempelvis om fiberbanen har en relativt god porøsitet eller når man ønsker å eliminere tørketrinnet i prosessen. Av de grunner .som ovenfor diskutert er det imidlertid særskilt fordelaktig å tilføre mikrosfærene samtidig med at fibrene avsettes til en bane, eksempelvis når fibrene ennå er frie fra hverandre. Fibrene og/eller mikrosfærene kan således avsettes fra en gassfase, men det foretrekkes at fibrene og mikrosfærende holdes oppslemmet i en væske, fortrinnsvis vann, som eventuelt også kan inneholde mindre mengder av et oppløsningsmiddel. Konvensjonell teknikk for fremstilling av papir kan således med fordel utnyttes, dvs. påføring av suspensjonen på en wire med etterfølgende avvanning.Fiberbanen bør være tynn for jevn varmetilfør-sel ved en eventuell senere ekspansjon. En passende fiber- i mengde ligger i området 20-500 g/m2 , fortrinnsvis i områ-

I

det 40-300 g/m2 . Når mikrosfærene tilføres suspensjonen bør de være ikke-ekspanderte hvis man ikke ønsker en sjik- . tning som følge av oppdrift. Mikrosfærene kan tilføres med en annen suspensjon enn den med hvilken fibrene tilføres. Separate væsker muliggjør avsetning av sjiktede baner med forskjellige forhold mellom mikrosfærer til fibere i de forskjellige sjikt og også med forskjellige fibertyper i de forskjellige sjikt. Eksempelvis kan det på denne måte (fremstilles en bane med mikrosfærer i midtsjiktet og med tette og slette overflatesjikt. Det er imidlertid passende a± suspensjonen med mikrosfærer inneholder en viss mengde fibere. Fortrinnsvis fremstilles ifølge oppfinnelsen en bane med homogen fordeling av mikrosfærene hvilket gir et laminat med høy tverrbruddstyrke og passende anvendes da samme suspensjon for fibere og mikrosfærer. Normale til-satsmidler såsom våtstyrkemiddel, retensjonsmiddel, fyll-middel etc. kan også tilføres ved banens forming.

Banen bør avvannes og helst tørkes innen harpiksen til-føres da det er vanskelig å impregnere en våt bane jevnt. Det foretrekkes ytterligere at mikrosfærene allerede er ekspanderte når harpiksen tilføres da dette i vesentlig grad letter harpiksimpregneringstrinnet og medfører bedre vedheftning av mikrosfærene til fibrene i banen. Mikrosfærene kan ekspanderes når som helst etter at banen er formet, eksempelvis i et særskilt oppvarmingstrinn eller i forbindelse med et glitte- eller kalandreringstrinn for banen, men det foretrekkes at ekspansjonen utføres i forbindelse med tørking da dette gir den beste vedheftning av mikrosfærene til den ferdige bane. Disse operasjoner kan utføres i en konvensjonell papirmaskins tørkeparti ved hjelp av oppvarmede valser, IR-bestråling eller med mikro-bølgeenergi.

Når det skal fremstilles tykke materialer med en tykkelse over 2-3 mm med sfærer i ekspandert tilstand eller når det tilsiktes høye mikrosfæreinnhold og lave densiteter, eksempelvis hvor volumandelen av mikrosfærer ligger i området 70-95 vekt% kan det være bedre å tørke banen uten å ekspandere sfærene p.g.a. den relativt mindre harpiksopp-tagelse på ikke-ekspanderte sfærer og muligheten til raskt og fullstendig å ekspandere i et separat trinn. Dette oppnås enklest ved impregnering av vannbaserte harpiksoppløs-ninger på cellulosefibere p.g.a. den nedsatte adhesjon mellom fuktige fibere. Temperaturen skal ved ekspansjon være tilstrekkelig høy til å forgasse drivgassen innesluttet i mikrosfærene, men ikke så høy at det termoplastiske materialet i sfærene smelter. Normale temperaturer ligger i området 80-150°C og særskilt i området 100-120°C. Som nevnt får banen ved ekspansjon ikke være så tykk at varme-overføring til dens midtsjikt vanskeliggjøres når de på overflatesjiktet liggende mikrosfærer begynner å ekspandere. En passende tykkelse på banen før ekspansjon ligger i området 0,01 mm og 1,5 mm og særskilt innen området 0,1-1 mm. Det er videre passende at banen har en tetthet før ekspansjon i området 500-1500 kg/m3 , særskilt 700-1200 kg/m3 , regnet på tørt materiale. Om ønsket kan banen etterbehandles på passende måte innen harpiksimpregneringen skjer.

Det fra mikrosfærene separat tilførte harpiks bør foreligge i lavviskøs form for å oppnå tilfredsstillende pene-trering av banen og bør ha et relativt lavt harpiksinnhold for at det ikke skal opptas altfor store harpiksmengdér. For formaldehydbaserte harpikser som i henhold til det ovenfor angitte anvendes i vannoppløsning, eventuelt med tilsetning av et oppløsningsmiddel såsom alkoholer, for å få raskere tørking så er tørrstoffinnholdet fortrinnsvis mindre enn 30 vekt%. Et tørrstoffinnhold i området 5-25 vekt% er særskilt egnet. Normale tilsetningsmidler kan også inngå i impregneringsoppløsningen, såsom herdekata-lysatorer, pigment etc. Et lavt tørrstoffinnhold ved im-pregneringen etter ekspansjon av mikrosfærene medfører en jevn fordeling av harpiks mellom mikrosfærene og fibrene og motvirker risiko for utilstrekkelig fuktning av de ekspanderte mikrosfærer i konkurranse med fibrene. Impreg-neringen kan skje ved neddypning av banen i en oppløsning

i men utføres fortrinnsvis ved påsprøytning. Eventuelt jus-

teres mengden av opptatt væske ved hjelp av avstrykere eller pressvalser. Vanlige impregneringsutrustninger kan anvendes men eventuelle presstrykk mellom valser eller lignende må holdes lavt for at mikrosfærene ikke skal ødelegges.

Det er mulig umiddelbart etter harpiksimpregneringen å anvende produktet i våt tilstand ved sammenlegning av flere slike sjikt og/eller andre materialer ettersom tør-king og herding av harpiksen kan skje slik at det dannes et laminat. Det foretrekkes imidlertid at banen tørkes innen den anvendes for fremstilling av et laminat, da dette forenkler den etterfølgende laminering, forkorter sluttherdningen og konsoliderer materialet. I det tørkede materialet kan harpiksen være helt utherdet til C-stadiet og produktet kan anvendes som sådann, eksempelvis som et lett erstatningsmateriale for balsatre til innretninger eller hobbyformål. Det foretrekkes imidlertid at harpiksen kun utherdes og foreligger i B-stadiet. I denne forbindelse må det påpekes at et herdbart harpiks som befinner seg i A-stadiet er smeltbart, lite fornettet og oppløse-lig i aceton og andre oppløsningsmidler. En harpiks i C-stadiet er usmeltbar, fullstendig fornettet og uoppløse-lig. B-stadiet betegner et stadium mellom A- og C-stadiet. Med harpiks i B-stadiet finnes tilstrekkelig med bindingsevne tilbake slik at materialet skal kunne danne homogene eller heterogene laminater ved avsluttende herdning av harpiksen til C-stadiet ved presning og oppvarming. Med harpikset i B-stadiet er materialet fremdeles mykt og føyelig, samtidig med at komponentene i materialet holdes vel sammen. Sluttherningen går raskt og materialet kleber ikke ved romtemperatur. Tørking og delvis herding skjer passende ved oppvarming til en temperatur i 80-170°C, særskilt 95-150°C, eksempelvis med sirkulerende varmluft eller lignende anordninger som ble nevnt i forbindelse med tørking av banen før harpikstilsetning. Vanlig tørkeutrus-tning i forbindelse med impregnering kan anvendes, men temperaturen må kontrolleres slik at den aldri overstiger mikrosfærenes smeltepunkt. Banen har etter denne behand-

! I

ling passende en tykkelse i området 0,1-5 mm, særskilt 0 ,-5-3 mm .

Vektforholdet mikrosfærer/mikrosfærer samt harpiks i det ferdige skumkomposittmaterialet kan variere innen området 2-80%, særskilt innen området 50-60% og fortrinnsvis innen området 15-30%. Fibermengden kan utgjøre mellom 10-150 vekt% av den sammenlagte mengde av mikrosfærer og harpiks, særskilt innen området 15-90% og helst innen området 30-70%. Mengden-av harpiks bør utgjøre 10-90 vekt% av mengden fibere og mikrosfærer, særskilt 20-80' vekt% og fortrinnsvis 30-70 vekt%. Mikrosfærenes volumandel av materiale bør utgjøre 60-95 volum% av hele materialets volum da i det vesentlige ingen andre hulrom finnes i materialet, ellers innen området 50-95 volum%. Fortrinnsvis ligger imidlertid volumandelen i området 70-90 volum%. Materialets flatevekt bør ligge innen området 40-100 g/m2 . Foruten de beskrevne nødvendige komponenter i materialet kan også andre tilsetningsmidler såsom stabilisatorer, koblere, fyllmidler, brannhemmende midler og/eller pigmen-ter være tilstede. Skumkomposittmaterialet i henhold til oppfinnelsen kan anvendes i kombinasjon med andre underlag for fremstilling av et laminat som i det følgende kalles heterogene laminater. Det er også mulig å laminere flere sjikt av skumkomposittmateriale ifølge oppfinnelsen for fremstilling av flersjiktslaminater av skumkomposittmaterialet ifølge oppinnelsen og disse laminater vil i det etterfølgende bli betegnet som homogene laminater. Det er naturligvis også mulig å fremstille et blandet laminat inneholdende i det minste et homogent laminat sammen med i det minste et annet materiale.

Ved fremstilling av de heterogene laminater kombineres skumkomposittmaterialet ifølge oppfinnelsen med et egnet bærende underlag og kombinasjonen av skumkomposittmaterialet og underlaget presses ved forhøyet temperatur. For dette formål velges pressetid, pressetemperatur og -trykk I!hmoikvreodssfaækreelr ig suom t farnva enhdeenssy. nOeft te tikl ahn vitlikdeen n ftoypr e uhtparrpesikns ingogJn variere mellom 20 s og 20 min. Temperaturen kan eksempelvis ligge i området -100-180°C og trykket eksempelvis innen området 0,01-3 MPa, idet høye trykk anvendes for sfære-komprimering. Om det bærende underlag har en rå og ujevn overflate kan det oppnås særskilt attraktive effekter ved at skumkomposittmaterialet trenger ned i hulrommene og fyller disse mens skumkomposittmaterialets "frie" overflate, dvs. den overflate som vender mot pressflaten blir fullstendig glatt fordi de mikrosfærer som ligger inntil pressplaten kollapser som følge av presstrykket, mens ekspanderte mikrosfærer som ligger inntil den rue overflate trenger ned i hulrommene og fyller ut disse. Det oppnås således en overflateutjevning. Den overflateutjevnende effekt kan praktisk erholdes, eksempelvis i forbindelse med fremstilling av "plywood". Ved konvensjonell plywoodfremstilling fremstilles først laminert finer som presses sammen til plywood. For at man skal oppnå en tilfredsstillende overflate slipes deretter den ujevne overflate og et overflatebelegg presses fast til plywoodover-flaten. Med skumkomposittmaterialet ifølge oppfinnelsen kan man i et eneste trinn presse sammen flere finérplater og et tynt skumkomposittmateriale og man oppnår etter pressing en plywood med et hardt, fullstendig jevnt overflatesjikt som utgjøres av et skumkomposittmateriale ifølge oppfinnelsen, i hvilket materiale harpiksen er utherdet og mikrosfærene delvis har kollapset. Andre egenskaper som oppnås hos heterogene laminater som inneholder foreliggende skumkomposittmateriale er forbedring av flam-mesikkerheten, man erholder en målbar og tapetserbar overflate, man oppnår en høyere bøymodul, en vannavvisende og varmeisolerende overflate. Hos plateformede materialer kan man oppnå en nedsettelse av platenes skjevhet.

Laminater med tre gir et materiale med treets overflate-egenskaper men med nedsatt densitet, hvilke er anvendbare eksempelvis for emballasje, karosserier eller innredninger. Lamineringen i metall, særskilt aluminiumfolie eller

j aluminiumplater gir et materiale med gode bestandige over-flateegenskaper med høy stivhet og med nedsatt densitet-; —

som eksempelvis kan anvendes som emballasje, karosserier, fasader, skilt eller.reiseeffekter. Lamineringen med papir, impregnert med formaldehydbaserte harpikser gir materiale med varige og/eller dekorative overflater, høy stivhet og lav densitet, eksempelvis egnet for innredning, paneler og skilter. For å forbedre vedheftningen mellom det impregnerte papir og skumkomposittmaterialet og for å nedsette effekten av materialets sprøhet kan man i dette tilfellet anordne et mellomsjikt av eksempelvis kartong, laminering med materialet med termoplastoverflate gir lette, dekorative produkter egnet for paneler for inn-redningsformål. Nylonflossbelegning på skumkomposittmaterialet gir en dekorativ og sterk overflate som kan stif-tes, hvilket produkt er egnet for eksempelvis oppslagstav-ler, innredninger og skilter. Lignende egenskaper og an-vending har laminatet med tekstiler. Mange andre heterogene laminater er naturligvis også mulige. Det er også mulig å feste skumkomposittmaterialet ifølge oppfinnelsen til ikke faste materialer ved dannelse av disse, eksempelvis ved å skumme opp polyuretanskum mot skumkomposittmaterialet, fortrinnsvis mellom to slike hvorved det ikke bare erholdes et lett i forhold til vekten bøyestivt produkt, hvorved det også oppnås en jevnere oppskumning av poly-uretanmaterialet som følge av den lave varmeledningsevne og varmekapasitet hos skumkomposittmaterialet. Overflatesjiktet virker også flammebeskyttende mot polyuretanskum-met. De beskrevne egenskaper er særskilt fordelaktige ved anvendelse av produkter som byggeelement. Generelt er det mulig i et heterogent laminat å innarbeide et mellomsjikt mellom de forskjellige materialer for å forbedre stivhet, vedheftning og støtstyrke. Eksempelvis kan papp eller

fiberbane anvendes for dette formål og det er særskilt passende at sjiktet er impregnert med en herdbar harpiks.

De homogene laminater fremstilles ved presstider som eksempelvis kan varieres innen 1-30 min. Presstrykkene kan variere mellom 0,01-0,5 MPa og temperaturen mellom 100-lSO^C. Det er passende å velge slike betingelser at de i I i ekspanderte mikrosfærer ikke kollapser. Et lett og sterkt ! I

materiale som eksempelvis kan anvendes innen byggebransjen erholdes nemlig om mikrosfærene ikke kollapser. Det må

også nevnes at sjiktet kan lamineres ved liming uten varmetilførsel.

Fiberkomposittmaterialet er varmeformbart i ikke herdet tilstand, hvilket eksempelvis muliggjør forming av dobbeltbøyde overflater i forbindelse med laminering. En slik forming kan skje ved fremstilling av homogene laminater som ved fremstilling av heterogene laminater der øvrige materialer er formbare eller muliggjør forming under laminering.

Oppfinnelsen skal eksemplifiseres ved det etterfølgende eksempel.

Eksempel

Fra en normalt fortynnet cellulosemasse beregnet for kartong- eller sulfatpapir, samt ikke-ekspanderte mikrosfærer av vinylidenklorid/akrylnitril med innesluttet drivmiddel ble det på en wire avsatt i en vanlig papirmaskin en fiberbane inneholdende 200 g/m<2>fibere og 10 g/m<2>mikrosfærer. Etter avvanning førtes banen gjennom papirmaski-nens tørkeparti av oppvarmede valser hvor den ble tørket og oppvarmet til en slutt-temperatur på ca. 120°C, hvorved mikrosfærene ekspanderte. Banen hadde da en tykkelse på 1,5 mm. En tilsvarende bane fremstilt på samme måte uten mikrosfærer var betydelig tynnere og hadde en densitet på pa. 900 kg/m3 . Den tørre papirbanen inneholdende ekspanderte mikrosfærer ble impregnert med 1800 g/m<2>av en van-dig oppløsning inneholdende 16 vekt% av en fenolharpiks hvoretter banen ble tørket i en IR-ovn i 20 min. til tørrhet og herding av harpiksen til B-stadiet. Banens tykkelse var da 2 mm. Fire slike baner ble samlet og sammen-presset ved et trykk på 0,15 MPa og en temperatur på 135°C i ca. 6 min. til et sluttherdet produkt med en tykkelse på 8 mm.

Produktet hadde en høy bøy- og tverrstyrke til tross for at densiteten kun utgjorde 250 kg/m3 . Volumandelen av mikrosfærene i produktet var 87 volum%.

Claims (7)

1. Fremgangsmåte ved fremstilling av et baneformet komposittmateriale innebefattende fibere, herdbar harpiks og ekspanderte termoplastiske mikrosfærer, karakterisert ved at en bane av fibere og mikro- .sfærer impregneres med harpiksen og at harpiksen i det minste delvis herdes.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at banen fremstilles ved at frie fibere og frie mikrosfærer avsettes fra en væskesuspensjon, at banen i det minste delvis avvannes og den herdbare harpiks deretter tilsettes.

3. Fremgangsmåte ifølge krav 2, karakterisert ved at mikrosfærene tilsettes i ikke-ekspandert form.

4. Fremgangsmåte ifølge krav 2, karakterisert ved at banen tørkes før tilførsel av den herdbare harpiks.

5. Fremgangsmåte ifølge krav 1 eller 3, karakterisert ved at mikrosfærene ekspanderes før tilførsel av den herdbare harpiks.

6. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakteris sert ved at harpiksen herdes til B-stadiet og tørkes.

7. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at som herdbar harpiks anvendes en for-maldehydbasert harpiks med fenol, resorcinol, karbamid eller melamin. 8s-. e Frr emt gangvsmeåd te ifaøt lgde en krtøav rre 1, banke iannrehaokldetndee rikike--—' ! I _ekspanderte sfærer impregneres. .9. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at de ekspanderbare mikrosfærer til-føres i en slik mengde at de etter ekspansjon utgjør 5-95 volum%, fortrinnsvis 70-90 volum"/ av materialet. 10. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at de anvendte fibere innebefatter cellulosefibere. 11. Anvendelse av det baneformige komposittmaterialet fremstilt i henhold til et hvilket som helst av kravene ,1-10 for fremstilling av et laminat.