NO832454L - Fremgangsmaate til fremstilling av en hydrolyserbar titanylsulfatopploesning - Google Patents

Description

Oppfinnelsen vedrører en fremgangsmåte til fremstilling av en hydrolyserbar titanylsulfatoppløsning av bland-

inger av på forhånd oppmalt ilmenitt- og titan-(III)-holdige råstoffer, spesielt titan(III)-holdig slagg, oppslutning av råstoffblandinger med svovelsyre og oppløsning av de fast-

gjorte reaksjonsmasser i et vandig oppløsningsmiddel.

Ved oppslutning av malm til fremstilling av deri inneholdt verdikomponenter dreier det seg om heterogene reaksjoner hvor faste stoffer omsettes med flytende eller smelte-flytende komponenter.

For heterogene reaksjoner gjelder generelt at reak-sjonshastigheten eller stoffomsetningen pr.tidsenhet vesentlig bestemmes av størrelsen av det faste legemes overflate. For en høy reaksjonshastighet eller en mest mulig fullstendig stoff-omsetning er det gunstig å ha forelagt et fast legeme med størst mulig overflate. Overflaten av en gitt fastlegememengde bestemmes vesentlig av partiklenes størrelse. Den for en hetero-gen reaksjon disponibel overflate er desto større jo mindre de enkelte partikler er.

En økning av faste legemers overflate oppnås vanligvis ved malprosesser. Før oppslutningen oppmales vanligvis de faste stoffer som skal oppsluttes i malaggregater som trommel-kulemøller, kulsvingmøller, pendelmøller eller rullevalsemøller som er utrustet med egnede siktinnretninger til en bestemt finhet. Det er kjent at den energetiske virkningsgrad av slike tørrmalinger er meget ugunstige og det har tidligere ikke manglet på bestrebelser til å forbedre denne situasjon.

På tross av alle forbedringsforholdsregler er malingen av titanmalmer imidlertid også i dag sett fra energiutnyttelses-standpunktet meget ineffektiv, og det består ønske for en sterkere optimering.

Ifølge US-patent 2 437 164, kan maling av titanmalm spesielt ilmenitt fortrinnsvis gjennomføres i nærvær av naftensyrer.

På grunn av økonomiske, økologiske og også frem-gangsmåtetekniske fordeler anvendes økende binære eller også tertiære råstoffblandinger for fremstilling av hydrolyserbare titanylsulfatoppløsninger. Disse består ved siden av ilmenitt i stor grad av titanholdig slagg som ved motsetning til ilmenitter har et mer eller mindre stort innhold av treverdig titan.

Nærværet av naftensyrer med en svovelsur oppslutning titan(III)-holdig råstoffblandinger fører imidlertid til be-traktelige :ulemper under prosessforløpet. En sterk skumdannelse betinger derved av uttreden av reaksjonsgods fra oppslutningskaret, dessuten finner det sted en sterk SC^-utvikling under oppslutningsreaksjonen. Endelig avbygges titan(III)-innholdet av slaggen under oppslutningen praktisk talt fullstendig, således at det oppstår titanylsulfatoppløsninger som er dårlig egnet for hydrolysen. Avbygningen av treverdige titan ved hjelp av forskjellige karbonholdige forbindelser som eksempelvis naftensyre, omtales forøvrig i US-patent 2 850 357.

Det var følgelig et mål med foreliggende oppfinnelse

å tilveiebringe en fremgangsmåte for en forbedret malmmaling som ikke har de overnevnte ulemper, og spesielt er universelt anvendbar for titan-(III)-holdig slagg.

Overraskende ble det funnet at tilsetningen av alkanolaminer og/eller polysiloksaner ved tørrmalingen av titanslagg hører til en tydlig forbedring av malingen uten å frem-bringe andre ulemper som eksempelvis en høy S02-emisjon, av-bygning av titan(III)-innholdet, skumdannelse, eller utilfreds-stilte oppslutningsutbytter.

Oppfinnelsens gjenstand er således en fremgangsmåte til fremstilling av en hydrolyserbar titanylsulfatoppløsning fra blandinger av på forhånd oppmalt ilmenitt og titan(III)-holdige råstoffer, spesielt titan(III)-holdige slagger, oppslutning av råstoffblandinger med svovelsyre og oppløsning av de fast-

gjorte reaksjonsmasser i et vandig oppløsningsmiddel idet de titan(III)-holdige råstoffer oppmales i nærvær av organiske hjelpestoffer fra gruppen alkanolaminer og/eller polysiloksaner.

Hjelpemidler eller -midlene settes til slaggen som skal males ved mengder fra 0,02 til 0,5 vekt%, fortrinnsvis 0,005 til 0,15 vekt%, idet allerede små mengder gir en tydelig økonomisk fordel. Tilsetningen kan foregå før den egentlige malingen av slaggen, men også ved hjelp av egnede innføringsinnretninger i møllen under maleprosessen. Foretrukket blir en fremgangsmåte hvor hjelpemidlet settes til slagget før den foran malingen forutgående tørkning. Det er gunstig, men er ingen begrensning av oppfinnelsestanken å tilsette hjelpemidler i form av vanlige oppløsninger og/eller emulsjoner for det derved befordres den bedre fordeling av hjelpemidlet over malegodsets samlede overflate. Tilsetning av hjelpemidlet kan foretas i blandetromler men også eksempelvis ved forstøvningsinnretninger. Egnet er prinsipielt alle fremgangsmåter som sikrer en jevn fordeling av hjelpemidlet over det samlede volum av godset som skal males.

Spesielt gode resultater fåes når alkanolaminet er

et monoisopropanolamin og/eller et diisopropanolamin, og/eller triisopropanolamin.

De anvendte polysiloksaner kan være oppbygget kjede-formet, forgrenet eller sykliske, og ha alkyl-, aryl- og/eller cykloalkylrester og/eller hydroksylrester. På grunn av økonomiske overveielser er polydimetylsiloksaner spesielt egnet.

For å oppnå kunstig fordeling av det organiske hjelpemidlet ifølge oppfinnelsen, er det fordelaktig å tilsette disse i form av vandige emulsjoner og/eller oppløsninger.

Fremgangsmåter ifølge oppfinnelsen kan prinsipielt anvendes på de forskjelligste utførelser av tørrmalaggregater som eksempelvis kuletrommel-, kulesving-/ pendel- eller rulle-valsemøller. I ethvert tilfelle oppnår man en tydelig forbedring av malingen som enten ytrer seg ved samme anvendte male-ytelse i en øket findelthet av det malte gods eller ved til-strebet lik findelhet fører til en nedsettelse av malevarig-heten eller uttrykt annerledes til en produksjonsytelsesøkning av malegodset ved hjelp av møllen. Dette bevirker betraktelig energibesparelser ved maleenergien som skal anvendes.

Ved vanlig, diskontinuerlig svovelsyreopplslutning

av malmblandinger av omtalt type, har det hyppig opptrådt vanskeligheter som beror på at reaksjonstemperaturen passerer 2 eller flere maksima. Det betinger at reaksjonsblandingen ikke fast-gjør seg enhetlig eller først ved stor tidsmessig forsinkelse etter gjennomskridning av reaksjonstemperaturmaksima. Disse effekter kan påvirke forløpet, håndteringen, overvåking og styring

av den driftsmessige oppslutningsreaksjon.

Det ble funnet at kornstørrelsene av det anvendte malm ved gjennomføring av den felles svovelsyreoppslutning av ilmenitt og titanholdige slagger tilkommer en avgjørende be-tydning .

De omtalte vanskeligheter opptrår ikke når i til hydrolysen anvendte ilmenittråstoffer med hensyn til deres midlere partikkelstørrelse er relativt mere grovdelt enn de anvendte titan(III)-holdige råstoffer.

Denne erkjennelse står i motsetning til den generelle oppfatning ifølge hvilke de ved svovelsyreoppslutning anvendte ilmenitter og titanholdige slagger skal være mest mulig fin-

delte for å oppnå et tilfredsstillende oppslutningsforhold (sml. f. eks. Winnacker-Kuchler, Chemische Technologie, 2 opplag, bind 2, side 512).

Spesielt gode resultater oppnås når det ved anvendelsen av ilmenittråstoffer med midlere partikkelstørrelse på 0-90 % mindre enn 40 y anvendes titan(III)-holdige råstoffer med midlere partikkelstørrelse på 91-100 % mindre enn 40 y, og at ved anvendelse av ilmenittråstoffer med midlere partikkelstørrelse på 0-60 % mindre enn 40 y, anvendes titan(III)-holdige råstoffer med en midlere partikkelstørrelse på 65-100 % mindre enn 4 0 y.

Oppmaling av råstoffet foregår i de ovenfor omtalte maleaggregater som er utrustet med egnede sikkerhetsinnretninger for å oppnå en målrettet innstilling av malegodsets kornstørrelse-fordeling. Kornstørrelsene kan også frembringes ved hjelp av pendelmoil ler eller rullevalsemøller. Eventuelt kan innstillingen av en bestemt partikkelstørrelse av de for svovelsyreoppslutningen foreskrevne malmer også foregå ved hjelp av sikteinnretninger,

som f. eks. svingsikter eller luftstrålesikter.

Tilsetningen ifølge oppfinnelsen muliggjør at korn-størrelsen som skal anve.ndes kan oppnås på økonomisk måte

(se fig. 5).

Ved siden av oppnåelse av et godt oppslutnings-resultat utmerker malmblandingene med de definerte kornstørrelser seg ved at de anvendte malmkomponenter av råstoffblandingen etter starting av oppslutningsreaksjonen på samme tid oppnår den maksi- male reaksjonstemperatur, og blandingen ved oppnåelse av denne temperatur fastgjør seg enhetlig. Slike malmblandinger lar

seg med svovelsyre også oppslutte uten problemer i diskontinu-nerlig chargedrift.

I det følgende forklares fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen eksempelvis. Hvis intet annet er angitt, gis alle prosentangivelsene i vekt%.

Forsøkene ble gjennomført i den på fig. 1 viste apparatur. Her angir tallene 1 til 17 følgende deler: 1) Glasskår, diameter 10 cm, sylindrisk del 20 cm, konisk del 10 cm lang. 2) Messingkar omviklet med varmebandasje og asbestsnor befinnende i et utenpå isolert beskyttelseskar,

3) Dypperør til innføring av luft,

4) Gummilokk,

5) Rørovn til luftoppvarming,

6) Termoelement med regulator (7) og transformator (8),

9) Rotameter,

10) Transmitter og trykkskriver (11),

12) Transformator for karoppvarming,

13) Dobbelteleraent for transformator og skriver (14),

15) Termoelement for skriver (blandingstemperatur),

16) Termometer (blandingstemperatur),

17) Dryppetrakt.

Eksempel 1- 16

De i tabell 1 nærmere betegnede titanråstoffer bringes over en sikt til en enhetlig korstørrelse < 1 mm, sprøytes med de i tabell 1 oppførte hjelpemidler, tørkes eventuelt ved 150°C, og fylles i porsjoner på 300 g i stålsylindriske målebeger (volum 1000 ml), 1800 g stålkuler av 15 mm diameter tilsettes,

og målebegerne dreies på en rullebokk 8 timer. Etter avslutning av maleprosedyren ble det pr. siktanalyse bestemt den prosen-tuelle mengde av forskjellige fraksjoner og således fastslått

partikkelstørrelsesfordelingen. Resultatene er angitt i tabell 1, og viser at tilsetningen av hjelpemidlene ifølge oppfinnelsen fører til et øket findelthet av malegodset.

Eksempel 17- 28

De i tabell 2 nærmere betegnede titan(III)-holdige slagger B bringes over en sikt på en enhetlig kornstørrelse

<. 1 mm, sprøytes med vekslende mengder av en 60 %-ig vandig opp-løsning av en blanding av 1 vektdel monoisopropanolamin og 1 vektdel diisopropanolamin og tørkes ved 15 0°C.

Den således forberedte slagg ble fylt i mengder på 300 g i stålmålebeger (volum 1000 ml) tilsatt 1800 g stålkuler av diameter 15 mm, og på en vibrasjonsinnretning ("vibrator" firma Siebtechnik, Muhlheim-Speldorf) underkastet en sving-maling. Resultatene av disse forsøksrekker viser at ved samme maletid bevirker tilsetning av hjelpemidlet en økning av findeltheten, resp. av findeltheten som oppnås etter 3 timers maletid uten hjelpemiddel ved anvendelse av malehjelpemidlet i egnede mengder, foreligger allerede ved 2 timer maletid. Det vil si det oppnås en reduksjon av maletiden rundt 33%.

Eksempel 29- 33

En titan(III)-holdig slagg av følgende sammensetning ble anvendt på maleforsøk:

86.2 % Ti02, 28,8 % Ti (III) beregnet som Ti02

til sammen 7,7 % Fe.

Utgangsmaterialets siktanalyse ga følgende resultater: 85.3 % 40 ym, 12,5 %-90 ym, 2,2 % 90 ym.

Den således karakteriserte slagg ble malt i 2 rekker uten resp. med tilsetning av 0,1 % av en l:l-blanding av mono-og diisopropanolamin i forskjellige tider tilsvarende eksemplene 17-28 i en kulesvingmølle. Resultatene er vist grafisk på

fig. 2. De viser at med malehjelpemidler ifølge oppfinnelsen oppnås en findelthet på 100 % 40 y etter 2 timer (A) mens uten hjelpemiddeltilsetning ble det selv etter 4 timers oppholdstid i møllen ennå ikke oppnådd noen adekvat findelthet (B).

Eksempel 34- 39

Like mengder av en slagg B fra eksemplene 17-28, ble i en hertil egnet apparatur for oppslutning brakt i reaksjon med en 88 %-ig svovelsyre ved fortynning av en 96 %-ig syre med vann etter kjente fremgangsmåter, og den under oppslutningsreaks jonene emitterte S02 mengde bestemt analytisk. Forsøkene 34 og 35 tjener som referanseforsøk og ble drevet uten hjelpe-tilsetningsmiddel. Forsøkene 36 og 37 ble gjennomført under tilsetning av 0,1 % (referert til malm) og hjelpemiddel ifølge oppfinnelsen fra eksemplene 17-28. Forsøkene 38 og 39 ble gjennom-ført under tilsetning av 0,1 % (referert til malm) naftensyre tilsvarende US-patent 2 437 164. I tabell 1 er det oppført resultater av dennne forsøksserie. De viser at naftensyretil-setningen fører til en omtrent 100 %-ig økning av S02~emisjonen, og det opptrer uønsket sterk skumdannelse. Derimot forholder eksemplene 36 og 37 seg ved hjelpemidler ifølge oppfinnelsen med hensyn til SG^-emisjon og skumdannelse som referanseeksempléne 34 og 35.

Eksempel 4 0- 43

Like mengder av en slagg av eksemplene 29-33 ble

i apparatene ifølge eksemplene 34 - 39 for oppslutning bragt til reaksjon med en 88 %-ig svovelsyre ved fortynningen av oleum

(25 % fri S03) med en 65 %-ig svovelsyre og den under oppslutningsreaksjonen emiterte S02 mengde bestemt analytisk. Forsøk med 40 og 41 tjener som referanseforsøk og ble drevet uten hjelpemiddeltilsetning. Forsøkene 42 og 43 ble gjennomført under tilsetning av 0,075 % av et polydimetylsiloksan i form av en vandig emulsjon (handelsprodukt:"Bayer-Silikonolemulsion H", midlere molekylvekt 8000).

I tabell 5 er det oppstilt resultatene av denne for-søksrekke. De viser at polydimetylsiloksantilsetningen ikke fører til noen avvikning av forholdet av referanseksemplene.

Eksempel 44- 45

En slagg fra eksmplene 29-33 bringes i en hertil

egnet apparatur til reaksjon med en 88 %-ig svovelsyre ved fortynning av oleum (25 % fri SO3) med en 65-%-ig svovelsyre. For-søk 44 ble drevet under tilsetning av 0,1 % mono-/diisopropanolamin (1:1) forsøk 45 med 0,1 % naftensyre. Etter fremstillingen ble reaksjonsmassen eldet 5 timer ved 180°C oppløst i vann, og den oppløste del av den anvendte Ti02samt innhold av oppløsningen av treverdig titan bestemt.

Resultatene er oppstilt i tabell 6, og viser at ved anvendelse av naftensyre opptrer en rundt faktor 5-6 høyere SG^-emisjon enn ved anvendelse av hjelpemidler ifølge oppfinnelsen at det er å iaktta en meget sterk skumdannelse med naftensyre og av titan(III)-innholdet omtrent fullstendig avbygges med naftensyre.

Eksempel 46

I den på fig. 1 nærmere omtalte oppslutningsappara-

tur ble det fylt 318,6 g av en oppkonsentrert svovelsyre med et H2SO^-innhold på 65,0 %, og innført 4 00 g av en ternær rå-stoff blanding bestående av 80 g til en kornstørrelse på 88 %

< 40 V oppmalt ilmenitt, som har TiO^-innhold på 60,0 %, et jerninnhold på 24,7 %, og et jern(III)-innhold på 17,4 %, 160 g til en kornstørrelse på 85 % K 40 y oppmalt slagg A, som har et Ti02-in'nhold på 85,3 %, et titan (III)-innhold på 28,8 % (beregnet som Ti02og referert til slagg), og et jerninnhold på

7,7 %, samt 160 g til en kornstørrelse på 77,4 % <40 y oppmalt slagg B, som har et Ti02-innhold på 71,6 %, et titan(III)-innhold på 9,2 %, beregnet som Ti02og referert til slagg (og et jerninnhold på 9,9%). 3 minutter etter innkoblingsavslutning ved 75 0 Watt oppvarmbart luftbad som tjener til kompensasjon av varmetap ved avstråling, ble det under gjennomføring av 500 liter luft/time i løpet av 10 minutter tilsatt 426,0 g oleum av en SO^-konsen-trasjon på 21,1 % til starting av oppslutningsreaksjonen. Tempera-turen av den innførte luftstrøm ble etterført den indre kar-temperatur for å unngå varmetap. Temperatur-tidsforløpet av oppslutningsreaksjonen er vist på fig. 3. Man ser dannelsen av et annet utpreget maksimum av reaksjonstemperaturen ved ca. 32 minutter etter gjennomskridning av første maksimum. Den ved punkt c opprinnelige fastgjorte reaksjonsmasse ble igjen flytende, og ble ved oppnåelse av punkt e under spontan sterk trykkøkning i re aksjonsmassen endelig fast. Ved punkt c kom det til et uttak av en del av oppslutningsmassen fra reaksjonskaret.

De i karet gjenblivende oppslutningsgodt ble eldet

i et tørkeskap i 5 timer ved 180°C og deretter oppløst ved tilsetning av 800 ml vann ved 70°C i løpet av 4 timer under gjennom-føring av 100 liter luft/time. Det befant seg 95,0 % av det anvendte Ti02i oppløsningen. Oppløsningens gjennomsnittlige Ti (III)-innhold lå ved 2,2 % av det oppløste Ti02.

Eksemplet viser at oppslutningsreaks-j-onen ved anvendelse av findelt ilmenitt (uttrykt som prosentsats <40<y>) sammen med stordelt slagg uønsket forløp under dannelse av to tids messig langt fra hverandre liggende maksima av reaksjonstemperatur en stor forsinkning av varigheten inntil endelig fast-gjøring av reaksjonsmassen og en uønsket trykkstigning i oppslutning skaret .

Eksempel 4 7

Forsøksgjennomføringen tilsvarte i alle punkter den

fra eksempel 46 med den forskjell at den anvendte ilmenitt til 100 % har en kornstørrelse mellom 75 y og 90 y. Fig 4 viser temperaturens tidsmessige forløp. Det opptrådte i motsetning til eksempel 46 intet annet temperaturmaksimum. Forsøket for-

løp uten spontan utvikling i oppslutningsbeholderen etter tilsvarende adskillelse og oppløsning av reaksjonsmassen i vann fant 94,8 % av det anvendte Ti02seg i oppløsning. Det gjennomsnittlige Ti(III)-innhold av oppløsningen ble bestemt til 7,2 %

av oppløst Ti02.

Eksemplet viser at anvendelsen av relativt mere grovdelt ilmenitt sammen med slagg ifølge oppfinnelsen muliggjør et problemløst oppslutningsforhold i diskontinuerlig drift.

Eksempel 48

Forsøksgjennomføring tilsvarte i alle punkter denne for eksemplene 46 og 47 med den forskjell at kornstørrelsen av den anvendte ilmenitt til 100 % lå i området mellom 90 y og 125 y. Reaksjonsforløpet tilsvarte dette for eksempel 47. Det befant seg 94,2 % av det anvendte Ti02i oppløsning ved Ti (III)-innhold oå 6,8 % av det oppløste Ti02>Ifølge dette ble det også ved videre grovgjøring av den anvendte ilmenitt ifølge oppfinnelsen oppnådd et problemløst oppslutningsforhold.

Eksempel 4 9

I apparaturen fra eksempel 46 ble det fylt 315,5 g

av en oppkonsentrert svovelsyre med et H2SO^-innhold på 65,0 %

og innført 400 g av en ternær råstoffblanding bestående av 66,8 g til en kornstørrelse på 87,6 % ^ 40 y oppnådd ilmenitt som har et Ti02~innhold på 59,6 %, et jerninnhold på 24,4 %, og et jern (III)-innhold på 17,2 % og hver gang innført 166,6 g av de to slagger fra eksempel 46.

Det ble videre gått frem tilsvarende eksempel 4 6

og re.aksjonen startet med 429, 3 g oleum av en SO^-konsentrasjon på 21,8 %. Temperaturen-tidsforløpet tilsvarte omtrent det på fig. 3. Også her fremkom ved oppnåelse av annen temperaturmaksimum en spontan trykkøkning i oppslutningskaret og den overveiende del av oppslutningsblandingen ble tatt ut fra be-holderen. Oppsamlede deler av reaksjonsmassen ble eldet tilsvarende eksempel 46 og oppløst. Det befant seg 93,2 % av det anvendte Ti02i oppløsning. Det gjenomsnittlige Ti(III)-innhold lå ved 6,1 % av det oppløste Ti02.

Eksempel 4 9 tjener som sammenligningseksempel for de følgende forsøk, og viser som eksempel 46 at ved anvendelse av findelt ilmenitt sammen med relativt grovdelt slagg, oppnås et ugunstig reaksjonsforløp.

Eksempel 50

Det ble gått frem som i eksempel 4 9 med den forskjell at den anvendte ilmenitt varkarakterisertmed følgende kornstørrelsefordeling: 11 % < 40 y, 10 % 40-75 y, 7,8 % 75-90 y, 16,3 % 90-125 y, 55,1 % 125-150 y. Den var følgelig relativt mere grovdelt enn den anvendte slagg. Temperaturtidsforløpet tilsvarer omtrent det på fig. 4, dvs. det opptrådte bare et utpreget temperaturmaksimum. Det befant seg 92,2 % av det anvendte Ti02i oppløs-ning. Ti(III)-innholdet av oppløsningen lå ved 8,2 % av opp-løst Ti02.

Eksempel 50 viser igjen at ifølge oppfinnelsen muliggjør anvendelsen av relativt grovdelt ilmenitt sammen med findelt slagg en problemløs oppslutningsforhold.

Eksempel 51

Det ble gått frem tilsvarende eksempel 4 9 med den forskjell at den anvendte slagg A ble oppmalt i kulesvingmølle til 100 % < 40 y, og den anvendte slagg B likeledes til 100 %

< 40 y.

Den anvendte ilmenitt var følgelig—med 87,6 % ^40 y, relativt mere grovdelt enn de anvendte slagger.

Det ble oppnådd et temperatur-tids-forløp tilsvarende fig. 5, dvs. sammenlignet til eksempel 4 9, fig. 3 var det annet temperaturmaksimum bare antydningsvis utpreget, og "det kom ikke til noen spontan, trykkøkning i reaksjonskaret.

Etter tilsvarende videreforarbeidelse ble 96,7 % av det anvendte TiC>2funnet i oppløsningen. Titan (III)-innholdet lå ved 7,5 % av oppløst TiC^.

Eksempel 51 viser at det er mulig å få problemløse oppslutningsforhold som er forholdsvis findelt ilmenitt, så lenge ifølge oppfinnelsen er sikret at de anvendte slagger er relativt mere findelt enn ilmenitten, eller omvendt betraktet den anvendte ilmenitt relativt grovere enn de anvendte slagger.

Eksempel 52

a) En titanslagg av følgende sammensetning, 71,6 % Ti02(derav 9,2 % som Ti(III)), 7,7 % Fe males i en kontinuerlig

kulemølle med pneumatisk uttak. Før inntak i møllen tilsettes til råmalmen 0,01 % av blanding av 1 vektdel monoisopropanolamin og 1 vektdel diisopropanolamin. Den i en zyklon utskilte malte malm har en finhet på 89 % mindre enn 4 0 ym. Produk-sjonsydelsen av møllen bestemt til 9,01 to/h. b) En til eksempel 52 av svarende titanslagg ble under samme betingelser underkastet en maling med den forskjell at det

til råmalmen før malingen ikke ble tilsatt noe hjelpemiddel. Den utskilte malte malm har en finhet på 7,8 % mindre enn 4 0 ym. Møllens produksjonsytelse ble bestemt ved 7,83 to/h. Derav følger at tilsetningen av 0,01 % mono-/diisopropanolamin ble lik til bedre malefinhet har bevirket en økning av produksjonsytelsen rundt 15 %.

Det er klart at allerede ved tilsetning av de minste mengder oppnås en stor forbedring av produksjonsytelsen.

Claims (8)

1. Fremgangsmåte til fremstilling av en hydrolyserbar titanylsulfatoppløsning fra blandinger av på forhånd oppmalt ilmenitt - og titan(III)-holdige råstoffer, spesielt titan (III)-holdige slagger, oppslutning av råstoffblandingen med svovelsyre og oppløsningen av den fastgjorte reaksjonsmasse i et vandig oppløsningsmiddel, karakterisert ved at de titan(III)-holdige råstoffer oppmales i nærvær av organiske hjelpestoffer fra gruppen alkanolaminer og/eller polysiloksaner.

2. Fremgangs måte ifølge krav 1, karakterisert ved at alkanolaminet er et monoisopropanolamin og/eller et diisopropanolamin og/eller et triisopropanolamin.

3. Fremgangsmåte ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at polysiloksanet er et lang-kjedet og/eller forgrenet alkyl-, akryl-, cykloalkyl- og/eller hydroksyl-substituert polysiloksan.

4. Fremgangsmåte ifølge krav 3, karakterisert ved at polysiloksanet er et polydimetylsiloksan.

5. Fremgangsmåte ifølge et av kravene 1 til 4, karakterisert ved at de organiske hjelpemidler anvendes i form av vandige oppløsninger og/eller emulsjoner.

6. Fremgangsmåten ifølge et av kravene 1 til 5, karakterisert ved at de organiske hjelpemidler anvendes i mengder fra 0,002 til 0,5 vekt%, fortrinnsvis 0,005 til 0,15 vekt%, referert til anvendt blanding.

7. Fremgangsmåte ifølge et av kravene 1 til 6, karakterisert ved at de til oppslutning anvendte ilmenittråstoffer med hensyn til deres midlere partikkel-størrelse er relativt mere grove enn de anvendte titan(III)-holdige råstoffer.

8. Fremgangsmåten ifølge krav 7, karakterisert ved at ved anvendelse av ilmenittråstoffer med en midlere partikkelstørrelse på 0 - 90 % mindre enn 40 y, anvendes titan(III)-holdige råstoffer med en midlere partikkelstørrelse på 91-100 % midre enn 40 y, og at ved an vendelsen av ilmenittråstoffer med en midlere partikkel-størrelse på 0 - 60 mindre enn 40 y. anvendes titan(III)-holdige råstoffer med en midlere partikkelstørrelse på 65 - 100 % mindre enn 4 0 y.