NO832413L - Fremgangsmaate for fremstilling av folie fra lavpaakjenningsherdende polymerer. - Google Patents

Description

Konstruksjon av plastmateriale

med kryssende innvendige ribber

Oppfinnelsen angår en enhetlig konstruksjon av plastmateriale omfattende et første lag, et annet lag og mellom disse et første og et annet sett av elementer som danner en maskestruktur i to.plan, og hvor elementene i det første sett er forbundet med det første lag, mens elementene i første og annet lag er forbundet med hverandre på sine krysningssteder og elementene i annet sett er forbundet med det annet lag. Oppfinnelsen går ut på en fremgangsmåte til fremstilling og konstruksjon, på selve konstruksjonen og på apparatur til å fremstille denne.

GB 1.352.747 har foreslått å tildanne flate konstruksjoner ved å ekstrudere to lag i rørform, hvert forsynt med et eneste sett av skruelinjeformede elementer. Lagene blir slisset, varmet opp påny og sammenlaminert. Ved bruk av denne metode er det ikke mulig å tildanne rørformede produkter.

Når det gjelder dannelsen av rørformede produkter, be-skriver US-PS 3.464.450 å anbringe et enkelt skruelinjeformet element med høy profil mellom et indre og et ytre lag. Det synes å være forbundet med vanskeligheter å fremstille det beskrevne rørformede produkt.

BE-PS 582.284 viser tildannelse av et rørformet produkt ved ekstrudering med et lag på innsiden av en maskestruktur utformet i to plan. Det ekstruderte produkt blir blåst for å danne film.

Den foreliggende oppfinnelse gir anvisning på en fremgangsmåte som angitt i krav 1, en konstruksjon av plastmateriale som angitt i krav.8. og et apparat som angitt i krav 10. De øvrige krav angir foretrukne trekk ved oppfinnelsen.

Konstruksjonen ifølge oppfinnelsen er enhetlig, skjønt enkelte deler av konstruksjonene kan konstateres visuelt og betegnelsene "lag" og "element" benyttes for lettvinthets skyld for å betegne slike deler.

Konstruksjonene ifølge oppfinnelsen kan benyttes for et stort område av produkter som f.eks. sterkt fleksible "flate" filmlignende omslagsmaterialer, stive rør eller ledninger, fraktbeholdere eller lagringstromarelkropper, samt doseringsbeholdere for vakuumforraing eller blåsestøpning av f.eks. flasker, tromler eller fraktbeholdere. I tilfellet av varme doseringsbeholdere blir beholderen kjølet ved kontakt med formens kalde metalliske yttervegg og ved hjelp av kald luft i midten, og plastens lave varmeledningsevne gir opphav til problemer med småkrystaller eller sfærulittvekst. Det ville være mulig å begynne med å kjøle doseringsbeholderen innenfor godstykkelsen idet formen begynner å lukke seg. Alternativt ville man kunne benytte vakuumforming for å stanse veggens tilbøyelighet til å klappe sammen. Der kan forekomme endel bølgedannelser på innsiden, avhengig av ribbestrukturen, men dette kan være uten betydning. Rørformede produkter kan splittes for å skaffe flate produkter. Filmene eller banene kan ha en tykkelse innen et område av f.eks. 25-20 0 ym for anvendelser som film og fra f.eks. 0,5 eller 1 mm til 8 eller 10 mm eller t.o.m. opptil 40 mm for rør eller ledninger eller lagrngstrommelkropper. Således kan produktene være stive eller halvstive, altså selvbærende i stabil geometrisk form eller myke.

Sagt generelt kan hvert lag ha en skruelinjeformet smelteflyteorientering, fortrinnsvis løpende parallelt med de til-grensende skruelinjeformede elementer og selve de skruelinjeformede elementer vil ha mer utpreget smelteflyteorientering og vil virke i likhet med armeringsfilamenter og derved skaffe en forbedret styrke. Forsterkning kan forekomme selv uten orientering, siden de skruelinjeformede elementer skulle gi retningsbestemt påkjenning i de enkelte lag. Siden settene av skruelinjeformede elementer strekker seg i vinkel til hverandre, ligner konstruksjonen en konvensjonell krysslaminert normal film eller bane uten dens ekstra fordeler.

En fordel ligger i at styrken av forbindelsen mellom lagene kan endres etter behov for de enkelte produkter; styrken av forbindelsen er bestemt ved forbindelses- eller kontakt arealet av krysningsstedene mellom settene av elementer; forbindelsene kan vri seg i større eller mindre grad når vinkelen mellom settene av elementer forandrer seg under de-formasjoner, eller kan briste. Dette sikrer at det i tilfellet av avslitning ved lette film- eller baneprodukter blir mulig for de indre og ytre lag å funksjonere selvstendig og dermed minske forplantning av avslitning.

Enda en fordel består i at produktet kan kjøles raskt og det er mulig om nødvendig å bistå kjølingen ved å lede et kjølefluidum langs kanalene mellom de skruelinjeformede elementer, f.eks. i tillegg til å kjøle innsiden av innerlaget eller utsiden av ytterlaget. Selv uten kjølefluidum blir kjølingen raskere enn f.eks. ved et rør med like tykk, men massiv vegg. Sagt generelt skaffer oppfinnelsen mulighet for mer nøyaktig regulering av kjølingen av tykkveggede produkter, f. eks. for å beherske sfærulittvekst eller herde plastmaterialet raskere for å bibeholde sann smelteflyte-orientering (under unn-gåelse av overdreven sfærulittvekst i sentrum); en korrekt grad av innvendig kjøling er ønskelig hvis der kreves orientering ved nedtrekning. De innvendige kanaler vil være skruelinjeformet, og armeringsstyrken blir ikke minsket i samme forhold somøkningen i luftvolum. Den innvendige kjøling kan også benyttes til å regulere styrken av forbindelsene.

Rørkonstruksjonen ifølge oppfinnelsen kan være stivere

enn hos et stivt rør med massiv vegg med samme vekt pr. lengde-enhet. I alminnelighet vil det være mulig å fremstille en rørformet konstruksjon med samme egenskaper som et ekstrudert rør med massiv vegg ved bruk av 10% mindre plastmateriale.

Konstruksjonen ifølge oppfinnelsen blir produsert i en eneste ekstruderingsoperasjon i motsetning til hva.som skjer ifølge eldre forslag om å laminere eller sammenbinde materi-alene etter ekstrudering og kjøling. Derved blir det mulig å minske omkostningene i betydelig grad og bedre kvaliteten av forbindelsene mellom lagene og elementene såvel som mellom selve elementene.

Konstruksjonene ifølge oppfinnelsen er gode isolatorer. Benyttes et rør f.eks. som vannledning, vil det være mindre ut-satt for å fryse.

Den foreliggende oppfinnelse kan benyttes i forbindelse med hvilke som helst passende ekstruderbare termoplastiske materialer, både slike med lav og slike med høy tetthet, eksempelvis pol.yetener, polypropylen eller polyamider.

Betegnelsene "enhetlig ekstrudert" eller "samekstrudert" som benyttes her, er ment å dekke ekstrudering gjennom en felles dyseåpning eller sammenhengende dyseåpninger i dyseflaten, men dekker også ekstrudering gjennom adskilte åpninger når strømmene av plastmateriale løper sammen eller gror i hop. Dette kan man bidra til ved "dysesvelling" eller ved hjelp av dysegapenes geometri eller også ved avbøyning av de ekstruderte strenger ved hjelp av profildor eller innvendig oppblåsning på kjent måte. Hvis der ikke behøves sterke forbindelser (noe som dog vil være tilfellet ved endel anvendelser, som for lednings-rør eller lagringstromler), kan strømmene bringes i innbyrdes kontakt i større eller mindre avstand fra dysefronten, avhengig av den forlangte styrke av forbindelsen.

Oppfinnelsen vil bli belyst ved eksempler under henvisning til tegningen. Fig. 1 viser aksialsnitt av en del av et par ekstrude-ringsdyser. Fig. 2 viser snitt etter linjen II-II på fig. 1 i større målestokk. Fig. 3 viser et snitt svarende til fig. 1, men for en annen dyseanordning. Fig. 4 viser aksialsnitt svarende til fig. 3, av en dyseanordning med luftekanal. Fig. 5 viser partielt snitt etter linjen V-V på fig. 4 i større målestokk. Fig. 6 viser forskjellige tverrsnittsformer av ribbedannende spor. Fig. 7 er et isometrisk riss av en konstruksjon med kryssende innvendige ribber i samsvar med oppfinnelsen med deler bortskåret eller bortbrukket, og

fig. 8 er et skjematisk sideriss som anskueliggjør blåsing og slissing for filmdannelse.

Ekstruderingsapparatet kan være av konvensjonell type, f.eks. stort sett som vist i GB-PS 836.556, men med et dysehode som er modifisert i samsvar med den foreliggende oppfinnelse, slik det vil bli belyst i det følgende ved eksempler. Der finnes to motsatt roterende konsentriske sirkelrunde dyser 1, 2 i innbyrdes glideberøring langs en flate 3. Som vist på fig. 1, fører en felles matekanal 4 for polymer til en flerhet av individuelle matekanaler 5, 6, som forsyner ringformede kanaler 5a, 6a.

To kranser av strømningskanaler 7, 8 fører fra ringkanalene 5a, 6a til dysemunninger. Som vist spesielt på fig. 2, står der overfor slette sideflater 7a, 8a av strømningskanalene 7, 8 en flerhet av hovedsakelig aksialt løpende spor 7b, 8b plassert i korte avstander fra hverandre.

Dysemunningene avgir samtidig ekstruderte lag (filmer eller baner) 9, 10 i hovedsakelig parallelle "plan"

som ligger i avstand fra hverandre, men like ved hverandre, og hvert lag har en ganske flat side 11, 12 og en side som er utformet med samekstruderte elementer eller ribber 13, 14 som strekker seg skruelinjeformet i korte avstander fra hverandre, nærmere bestemt slik at ribbene 13 er skruesnodd motsatt av ribbene 14 og krysser dem under en vinkel. Lagene 9, 10 med tilhørende ribber 13, 14 har skruelinjeformede smelteflyt-orienteringer i retningen for de respektive ribber. Lagene 9, 10 er innbyrdes forbundet på krysningsstedene 14 (hvorav det ene er krysskravert på' fig..7) mellom ribbene 13 og 14 som følge av den sammenflytende ekstrudering under dannelse av et sammenhengende, gitterverk, av ribbelignende elementer mellom lagene 9, 10,- som de dermed forbinder. Der forekommer således koaksial samekstrudering av alle lag og elementer i konstruksjonen.

Det enhetlige produkt av plastmateriale kan derfor anses som en tolags struktur hvor hvert lag omfatter en dekklag-komponent 9, 10, en ribbekomponent sammensatt av ribbene 13, 14, hvorav.ribbene hos den ene ribbekomponent strekker seg i et skruelinjeformet lag med motsatt snoningsretning til ribbene hos den annen ribbekomponent. Dekklagkomponenten og ribbe-komponenten hos hvert lag ekstruderes som en enhet, og de to lag blir kombinert i produktet ved samekstrudering eller sammenflytende ekstrudering av krysningsstedene 15 mellom ribbene 13 og 14. Ribbene 13, 14 trenger ikke påtagelig inn i dekklagene 9, 10 som de ekstruderes med, og rager ut. Fortrinnsvis blir alle komponentene laget av samme plastmateriale.

I dysehodet på fig.* 1 er dysemunningene sammenhengende, og der skaffes en kraftig grad av sammenhold mellom ribbene 13, 14 idet disse blir ekstrudert sammen på sine krysningssteder. Ønskes det å minske styrken av forbindelsen, kan dysemunningene anordnes adskilt som vist på fig. 3. Her blir ribbenes krysningssteder 13, 14 ekstrudert under sammenflytning, idet strømmene av plastmaterialet møtes mens de befinner seg i smeltet tilstand, altså før herdning. Er strømningskanalene 7, 8 konvergerende som vist på fig. 1 og 3, er det mulig å ad-skille dysemunningene ved å slipe ned dysefronten.

Som vist på fig. 4, er det mulig å utforme en kanal 16 med fordelte munninger 17 for strømning av et fluidum som f.eks. luft eller vann langs kanalene 18 (fig. 7) mellom ribbene 13, 14, og det er også mulig å treffe en lignende anordning hvis polymerstrømmene er sammenhengende som på fig. 1 og 2 (på fig. 2 er en kanalmunning 17 vist stiplet). Fluidet kan ha til hovedoppgave å forhindre sammenklapning av konstruksjonen og/eller å kjøle materialet. Fluidumtrykket kan være lik eller litt høyere eller lavere enn hva som benyttes for blåsning av slangeformet film (se nedenfor). Alternativt kan det reduserte trykk som skaffes idet det ekstruderte materiale beveger seg vekk fra dysefronten, benyttes til å trekke inn f.eks. luft med atmosfærisk trykk, selv om munningene 17 er trange.

I praksis er det mer bekvemt å la dysehodet ha horisontal akse, særlig for ekstrudering av slange eller rør. I alminnelighet, og ganske spesielt hvis aksen er horisontal og der ledes fluidum langs kanalene 18, kan ribbene 13 få tilbøyelig-het til å skille seg, særlig når utformingen av dysene for- hindrer flømming på krysningsstedene. Denne tilbøyelighet kan minskes eller bortryddes hvis de respektive dyselepper, f.eks. dyseflaten på innsiden av den indre dysemunning, altså utsiden av den ytre dysemunning, strekker seg aksialt utenfor den sone hvor ribbene 13, 14 løper sammen. Som vist på fig. 1, 3 og 4, er både den indre dyse 1 og den ytre dyse 2 utformet i to stykker, henholdsvis la og lb og 2a og 2b. På dysefrontene har dysestykkene la, . 2a glatte sirkelrunde kanter - innvendig finnes der en kort sylindrisk flate lc, 2c som strekker seg så langt som til det tverrsnittsplan hvor dysestykkene lb, 2b ender. På grunn av dysesvelling skjer der endel kompresjon i det således dannede ringformede gap, en kompresjon som modifi-seres ved trekk i ekstrudatet bort fra dysene (nedtrekning). Spesielt i utførelsesformen på fig. 4 forekommer endel av-kjøling i det ringformede gap, men i ethvert tilfelle blir lagene holdt sammen under en kortvarig forsinkelse.

Alternativt kan man la dysestykkene la, lb, 2a, 2b alle slutte i samme tverrplan som antydet stiplet på fig. 1, 3 og 4. Dette ville passe for ekstrudater med lite kaliber, f.eks. for dannelse av film. I tillegg kunne det være gunstig for tilfellet av.film om lagene var adskilt og først kom sammen like etter dysefronten.

Tverrsnittsformen av sporene 7b, 8b er en faktor ved be-stemmelsen av styrken av forbindelsen mellom ribbene 13, 14.

På fig. 6 er der vist eksempler på sportverrsnitt. Nedentil til høyre ses en foretrukken tverrsnittsform som er hovedsakelig rektangulær, og hvor bredden (dimensjon i omkrets-retning) er omtrent to ganger høyden (radialdimensjon), noe som gir god kontakt på krysningsstedene til tross for fravær av utpreget flømming og dermed en kraftig forbindelse. I alminnelighet bør kontaktarealet på krysningsstedene være mindre enn 25% for slange og rør, skjønt 25% kan være tilfredsstillende for film.

Antall spor 7b, 8b velges avhengig av det ønskede produkt og kan variere fra 2 til 20 eller 40 pr. cm for de fleste produkter ifølge oppfinnelsen. Der kan foreligge opptil 30 eller 40 volumprosent luftrom i banen eller filmen ifølge oppfinnelsen eller i veggen av et rørformet produkt i henhold til oppfinnelsen. Sporene 7b, 8b bør ligge tilstrekkelig nær hverandre til å hindre ytterlagene i produktet i å komme i innbyrdes kontakt og fortrinnsvis til å unngå en markert eller uheldig grad av bølgedannelse i ytterlagene.

Inner- og ytterlagene kan ha samme tykkelse, men behøver det ikke. F.eks. kan der i et rørformet produkt forekomme en tynnere yttervegg eller omvendt. En høyere periferispenning ved samme materialforbruk kan. oppnås hvis innerveggen er den tykkeste. Et større motstandsmoment med samme materialforbruk kan oppnås hvis ytterveggen er tykkest. Den relative tykkelse av lagene kan endres for å gi de beste forhold med hensyn til sfærulittvekst. Tykkelsen lar seg endre ved endring av dimen-sjonene av strømningskanalene 7, 8 som fører til dysemunningene (endring av dysetrykk) eller ved endring av dysegapenes dimen-sjoner.

Ved dysehodet kan temperaturene være som følger: plastmateriale 240°C, kjølemiddel 80°C. Plastmaterialets krystallin-smeltetemperatur kan være 130-150°C.

Mellomproduktet fra ekstruderingen er rørformet, og hvis der skal fremstilles et flatt produkt, kan man la det rør-formede produkt herdne før oppslissingen. Avhengig av produktet som skal dannes, og den forlangte form for orientering, kan den ekstruderte slange blåses på kjent måte etter ekstrudering, enten før kjøling eller etter kjøling og fornyet oppvarming. Den endelige diameter i tilfellet av film kan f.eks. være fra 10% opptil 500% av dysediameteren, avhengig av det spesielle forlangte produkt. Slik blåsning gir ekspansjon i omkretsretningen og fører i kombinasjon med. avtrekks-hastighetene til biaksial orientering av produktet. Det kjølede produkt kan på kjent måte underkastes ytterligere biaksial orientering. Fig. 8 viser et ekstruderingsapparat 18

som er forsynt med dysene .1, 2. Det slangeformede ekstrudat blåses ved 19, slisses opp med en kniv 20 og vikles opp til en rull 21.

Snoningsvinkelen for ribbene 13, 14 kan reguleres ved hjelp av rotasjonshastighetene av de ytre og indre, dyser 1, 2, og stigningsvinklene kan også endres ved hjelp av blåsningsfor-holdet. Det foretrekkes å la stigningsvinklene være like store og motsatt rettet, og dette oppnår man mest lettvint ved å la dysene 1, 2 rotere med samme hastighet i hver sin retning. Stigningsvinklene i sluttproduktet vil avhenge av den til-siktede bruk. F. eks. kan et filmprodukt ha like store og motsatt rettede snoningsvinkler på 4 5°, mens et rørformet produkt kan ha like store og motsatte snoningsvinkler på 54° for å gi større periferisk strekkstyrke.

Oppfinnelsen utelukker ikke muligheten for å føye inn et ikke gjennomhullet lag mellom de skruelinjeformede elementer og derved oppnå en ytterligere mulighet for å regulere styrken av forbindelsen mellom ytterlagene.

Fig. 7 anskueliggjør at der ikke forekommer noen påtagelig gjensidig inntrykning av toppene av det ene sett av ribber 13, 14 i det annet på krysningsstedene. Sagt annerledes kan hvert sett av ribber 13, 14 være sammenholdt av henholdsvis et indre sylindrisk "plan" og et ytre sylindrisk "plan", samtidig som "ytterplanet" av det indre sett av ribber 13 tilnærmelsesvis eller nøyaktig faller sammen med "innerplanet" for det ytre sett av ribber 14. Der forekommer således ingen sidelengs ut-krystning av plastmateriale på krysningsstedene. Skjønt der forekommer en dysesvelling, kan virkningen av denne unngås ved passende nedtrekning. Der finnes likeledes liten eller ingen flømming, som forklart ovenfor. Ved ved at påtagelig gjensidig inngrep og flømming unngås fås maksimalt tomroms-volum og god beherskelse av krysningsstedene og styrken av forbindelsen. Dette i motsetning til gjenoppvarmet ribbe-materiale for dannelse av et laminat med kryssende ribber -

i dette tilfelle vil toppen av ribbene trenge eller gripe inn i hverandre på krysningsstedene og kryste plastmateriale ut sidelengs.

Claims (15)

1. Fremgangsmåte til fremstilling av en enhetlig plastmaterialstruktur som omfatter et første lag (9), et annet lag (10) og mellom disse et første og et annet sett av elementer (13, 14) som danner en toplans gittermaskestruktur, hvorav de første skruelinjeformede elementer (.13) er forbundet med det første lag (9), de første og andre elementer (13, 14) er forenet innbyrdes på sine krysningssteder, og det annet skruelinjeformede element (14) er forbundet med det annet lag (10),karakterisert vedat strukturen fremstilles i en og samme koaksiale ekstruderingsoperasjon, idet sammen-føyningen i hvert tilfelle tilveiebringes ved koaksial samekstrudering eller sammenflytende ekstrudering, hvorved der dannes en enhetlig rørformet struktur med indre og ytre lag (9, 10) innbyrdes forbundet av et toplans gitterverk dannet av indre og ytre sett av skruelinjeformede elementer (13, 14) med motsatte snoningsretninger.

2. Fremgangsmåte som angitt i krav 1,karakterisert vedat at de indre og ytre lag (9, 10) ekstruderes gjennom dyseanordninger som roterer hver sin vei.

3. Fremgangsmåte som angitt i krav 2,karakterisert vedat det indre lag (9) og de indre skruelinjeformede elementer (13) ekstruderes gjennom et felles dysegap med ribbedannende spor (7b) som tildanner de indre skruelinjeformede elementer (13) som utvendige ribber på det indre lag (9) og at det ytre lag (10) og de ytre skruelinjeformede elementer (14) ekstruderes gjennom en felles dysemunning med ribbedannende spor (8b) som tildanner de ytre skruelinjeformede elementer (14) som innvendige ribber på ytterlaget (10).

4. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, 2 eller 3,karakterisert vedat kontaktarealet av de skruelinjeformede elementer (13, 14) på krysningsstedene er større enn 25%.

5. Fremgangsmåte som angitt i et av kravene 1-4,karakterisert vedat de skruelinjeformede elementer (13, 14) ekstruderes gjennom spor (7b, 8b) som stort sett har rektangulært tverrsnitt, og hvis dimensjon i omkretsretningen er omtrent to ganger deres radiale dimensjon.

6. Fremgangsmåte som angitt i et av kravene 1-5,karakterisert vedat der under ekstruderingen ledes kjølefluidum mellom de indre og ytre lag (9, 10) langs kanaler mellom de skruelinjeformede elementer (13, 14).

7. Fremgangsmåte som angitt i et av kravene 1-6,karakterisert vedat den slangeformede plastmaterialstruktur ekspanderes (19) i diameter ved innvendig blåsing etter ekstruderingen for å tøye materialet, og det slangeformede plastmateriale deretter slisses (20) for å danne en flat struktur (21).

8. Enhetlig plastmaterialstruktur omfattende et første lag (9), et annet lag (10) og mellom disse et første og annet sett av elementer (J3, 14) som danner et maskegitter i to plan, og hvorav de første elementer (13) er forbundet med det første lag (9), de første og andre elementer (13, 14) er forenet innbyrdes på sine krysningssteder og det annet skruelinjeformede element (14) er forbundet med det annet lag (10),karakterisert vedat sammenføyningen i hvert tilfelle er tilveiebragt ved koaksial samekstrudering eller sammenflytende ekstrudering, idet strukturen er slangeformet og har indre og ytre slangeformede lag (9, 10) innbyrdes forbundet av et toplans maskegitter dannet av indre og ytre sett av skruelinjeformede elementer (13, 14) med motsatt snoningsretning.

9. Struktur som angitt i krav 8,karakterisertved at det indre og ytre lag (9, 10) har skruelinjeformet smelteflytorientering med motsatte stigningsretning.

10. Apparat til fremstilling av en enhetlig, rørformet plastmaterialstruktur, omfattende ringformede dysemunninger til ekstrudering av rørformede lag og ytterligere dysemunninger (7b, 8b) til ekstrudering av skruelinjeformede elementer,karakterisert vedat apparatet omfatter en første ringformet dysemunning til ekstrudering av et rørformet indre lag (9), en annen ringformet dysemunning til ekstrudering av et rørformet ytre lag (10) , tredje ringformede dysemunninger til ekstrudering av et indre sett av skruelinjeformede elementer (13), og fjerde ringformede dysemunninger til ekstrudering av et ytre sett av skruelinjeformede elementer (14) hvis skråningsretning er motsatt den for det indre nett av elementer (13), og at dysemunningene er anordnet slik at de indre skrue-lin jeformede elementer (13) blir forbundet med det indre lag (9), de indre og ytre skruelinjeformede elementer (13, 14) blir forenet med hverandre på sine krysningssteder (15) for å danne et maskegitter i to plan, og de ytre skruelinjeformede elementer (14) blir forenet med det ytre lag (10), det hele i en operasjon, i hvert tilfelle ved koaksial samekstrudering eller sammenflytende ekstrudering.

11. Apparat som angitt i krav 10,karakterisertved at de første og tredje dysemunninger dannes av en ringformet spalte med ribbedannende spor (7b) og de andre og fjerde dysemunninger er utformet med en ringformet spalte med ribbedannende spor (8b).

12. Apparat som angitt i krav 10,karakterisertved at første og tredje dysemunninger begge er innrettet til å rotere, og det i motsatte retninger.

13. Apparat som angitt i krav 11 eller 12,karakterisert vedat tredje og fjerde dysemunninger danner spor (7b, 8b) som har hovedsakelig rektangulært tverrsnitt, og hvis dimensjon i omkretsretningen er omtrent to ganger deres radiale dimensjon.

14. Apparat, som angitt i krav 11, 12 eller 13,karakterisert vedat det omfatter kanalmunninger (17) til å lede kjølefluidum mellom de indre og de ytre lag (9, 10) under ekstruderingen.

15. Apparat som angitt, i et av kravene 11-14,-karakterisert vedat de respektive dyseflater på innsiden første dysemunning og på utsiden av annen dysemunning strekker seg aksialt utenfor en sone hvor de indre og ytre skruelinjeformede elementer (13, 14) forenes.