NO832274L - Digitaldupleks-kommunikasjonssystem. - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår et digitaldupleks-kommunikasjonssystem som innbefatter en sender/mottager som har en ekkoannullerer, idet ekkoannullereren innbefatter en lagerenhet med flere steder for lagring av ekkokopier, en adressegenerator for å bevirke at ekkokopier- blir lest ut fra de valgte stedene til lagerenheten avhengig av sendt data, en subtraherer for å subtrahere ekkokopier fra det mottatte signalet, og adapsjonsinnretning for oppdatering av den lagrede ekkokopien.

Et slikt system er beskrevet i britisk patentsøknad nr. 2007946A. Lagerenheten ved den beskrevne ekkoannullereren i nevnte søknad innbefatter flere steder, idet antall steder er likt antall mulige kombinasjoner for sendt data i løpet av perioden over hvilken korreksjonen for hver databit blir bevirket. Det er antydet i nevnte patentsøknad at antall lagersteder kan variere fra 4 til 128 og at et prak-tisk antall er 64. Dette antyder at for praktiske linje-lengder, når det anvendes bi-fasesignal, skulle to til fire bitfaseperioder bli tatt med i beregningen og antall samplingspunkter pr. bi-faseperiode bli tatt med i beregningen og antall samplingspunkter pr. bi-faseperiode ved hvilken korreksjon er nødvendig kan være fra en til åtte.

Det skal bemerkes at enhver økning i antall perioder som

skal bli tatt med i beregningen eller antall punkter innenfor en periode som skal bli tatt med i beregningen vil bevirke en tilsvarende økning i den nødvendige kapasiteten for lagerenheten.

Det er et formål med foreliggende oppfinnelse å redusere den nødvendige kapasiteten til lagerenheten mens det oppretthol-des antall perioder for bi-fasesignalet og antall samplingspunkter ved hvilke korreksjon skal bli gjort.

Oppfinnelsen angår et system som beskrevet i innledningen

og erkarakterisert vedat samme lagersted blir anvendt for lagring av ekkokopi for to sett med sendt data som er komple-

mentære i forhold til hverandre og at utgangen til lagerenheten er komplementert før den blir matet til subtrahe-

reren for en av to sett med sendt data.

Oppfinnelsen er basert på det"faktum at" dersom ekkoer bevirket av transmisjonen av en logisk "1" er lik og motsatt til de bevirket ved hjelp av transmisjon av logisk "0", så vil ekkoer bevirket av to sett med data som er komplementaære i forholdt til hverandre også være like og motsatte. Ekkokopier for kun ett av settene med data må følgelig bli lag-

ret. To fordeler fremkommer ved dette formålet: først blir den nødvendige kapasiteten for lagerenheten halvert og for det andre blir konvergenstiden til ekkoannullereren halvert sidén kun halvdelen av antall ekkokopier må bli konstruert.

En utførelsesform av oppfinnelsen skal nå bli beskrevet ved hjelp av eksempel med henvisning til medfølgende tegninger, hvor: Fig. 1 viser et skjematisk blokkdiagram av en sender/mottager for anvendelse ved et kommunikasjonssystem i samsvar med oppfinnelsen. Fig. 2 viser WAL 2 koder som korresponderer med en binær

en-og en binær null.

Fig. 3 viser en utførelsesform av en ekkoannullerer egnet

for anvendelse ved senderen/mottageren vist på fig.

1 og dens forbindelse med senderen og mottageren.

Fig. 4 viser en utførelsesform av en adressegenerator for

anvendelse ved ekkoannullereren vist på fig. 3.

Fig. 5 viser en utførelsesform av en subtraherer for anvendelse ved ekkoannullereren på fig. 3. Fig. 1 viser en sender/mottager for anvendelse ved et kom-, munikasjonssystem som innbefatter en sender 1, en mottager 2,

et hybridnettverk 3, en ekkoannullerer 4, og en subtra-

herer 5. Signalet som skal bli sendt blir matet fra senderen 1 via en bane 6 til hybridnettverket 3 og via en bane 7 til den første inngangen til en ekkoannullerer 4. Det hybride nettverket 3 bevirker at signalet som skal bli sendt blir koplet til en transmisjonsbane 8 mens størrelsen på det sendte signalet matet til mottageren 2 minimaliseres. Hybridnettverker gir imidlertid ikke tilstrekkelig isola-

sjon mellom senderen 1 og mottageren 2 for å muliggjøre på-litelig dupleks-datatransmisjon. For å redusere ytterligere deler av signalet som skal bli sendt og som blir matet til-bake til inngangen av mottageren 2 er ekkoannulleren 4 forbundet over det analoge hybridnettverket 3 for å øke isolasjonen mellom senderen og mottageren til et godtagbart nivå. Dette gjør den ved å se etter korrelasjonen mellom sendte og mottatte signaler og frembringe et utgangssignal, ekkokopi, som når subtrahert fra det mottatte signalet mini-maliserer denne korrelasjonen. Signalet som skal bli sendt blir matet til ekkoannullereren 4 via en linje 7 mens det mottatte signalet blir matet til en første inngang til subtrahereren 5 via en linje 9. Utgangen fra ekkoannullereren 4 blir matet til en andre inngang til subtrahereren 5 via en linje 11. Subtrahereren 5 subtraherer signalet frembrakt av ekkoannullereren 5 fra det mottatte signalet og dens utgangssignalet blir tilført mottageren 2 via en linje 10 og ekkoannullereren 4 via en linje 12.

Selve ekkoet kan bli delt i to deler: et nærliggende ekko og

et avstandsekko eller linjeekko. Det nærliggende ekkoet er på grunn av direkte lekkasje av sendt signal som følge av det dårlig ballanserte hybridnettverket og linjeekkoet er på grunn av impedanseuregelmessigheter i totrådskretsen. Avstandsekkoet er normalt mye mindre i størrelse enn først-nevnte og dets hovedvekt er dets forsinkede ankomst. Nivået for det nærliggende ekkoet kan være så stort som -10dB relativt i forhold til det sendte- signalnivået slik at ved lange forbindelser, når nivået til det mottatte langt borte liggende -signalet kan være -40dB relativt i forhold til det

sendte signalnivået, kan interfereringsekkosignalet være 30dB sterkere enn det ønskede signalet. Dersom det er antatt at en 30% lukking av øyet kan tolereres for et 2-

nivås digitalsystem må det ønskede signalet være 10dB sterkere enn" dé interfererende signalene."På denne basisen og med noe tillatelse for linjeekkoet er det ønskelig med en ekkoannullerer som kan tilveiebringe mellom 40 til 50 dB ekkoundertrykkelse.

Den maksimale ekkolengden som annullereren vil være ønsket å kunne greie blir bestemt av linjeekkoene. Den maksimale mulige ekkolengden er da rundetiden for signalet for den største linjeforbindelsen. Alle linjeekkoene må imidlertid ikke bli annullert. Refleksjonene fra langt borte liggende utstyr ved lange forbindelser må f.eks. ikke bli betraktet siden disse vil ha blitt dempet med mer enn to ganger så mye som det ønskede signalet og derfor er det usannsynlig at de bevirker noen problemer. Et enkelt kriterie som kan bli anvendt for å bestemme "den betydelige ekkolengden" er at linjeekkoene som ankommer mottagerne som er mer enn 10dB

under det ønskede signalnivået kan bli ignorert. For å fortsette ytterligere med dette argumentet må lengden på

den lengste forbindelsen være kjent.

Dersom det er antatt at system er konstruert for å tillate

at abonnenter innenfor 5 km fra deres lokale sentraler skal bli nådd ved 96 kbit/s ved anvendelse av WAL 2 kode og at ved en frekvens på 96 kHz er linjedempningen tilnærmet 8 dB/km må kun ekkoer fra de første 2,8 km bli betraktet som betydelige selv med en refleksjonskoeffesient så høy som 0,5. Ved lavere frekvenser er linjedempningen lavere og ekkolengden er betydelig lengre. Med en kode slik som WAL 2

er imidlertid energien ved lavere frekvenser svært liten.

En ekkolengde på omkring 30 jas tilsvarer en 3 km linjelengde

og er derfor betraktet som tilstrekkelig for det beskrevne systemet.

Konvergenstiden er tiden det tar for en ekkoannullerer å produsere en tilstrekkelig nøyaktig ekkokopi. Det avhenger av forskjellige faktorer som innbefatter den anvendte adaptive algoritmen, graden av nødvendig ekkoundertrykkelse, maksimal ventet ekkolengder, korrelasjon mellom digitale signaler sendt"fra to ender og hastigheten for transmisjonen.

En konvergenstid på mindre enn ett sekund er normalt godtagbart. Selv etter konvergenstiden skulle ekkoannullereren fortsette å tilpasse for således å reagere på langsomme endringer i linjekarakteristikken på grunn av f.eks. tempe-raturvariasjoner .

Som vist på fig. 3 blir data som skal bli sendt av senderen

1 også tilført en adressegenerator 40 som tilfører adresse-koder til adresseinngangene til et direkte lager (RAM) 41 via en hovedbane 42. Datautgangene til RAM 41 er forbundet med inngangene til en sperrekrets 43 via en hovedbane 44,

idet sperrekretsens 43 utgangssignaler blir tilført et første sett med innganger til en addererkrets 47 via en hovedbane 48 og inngangene til en komplementeringskrets 70

via en hovedbane 46. Utgangssignalene til DAC 45 blir ført via linjen 11 til den andre inngangen til subtrahereren 5

mens det mottatte signalet blir tilført via linjen .9 til den første inngangen til subtrahereren 5. Subtrahererens 5 utgangssignal blir tilført via linjen 10 til mottageren 2

og via linjen 12 til et andre sett med innganger til addererkretsen 47. Utgangen til en klokkesignalgenerator 52 er forbundet med adressegeneratoren 40 via en linje 53 og med en forsinkelseskrets 54 via en linje 63. Utgangen til forsinkelseskretsen er forbundet med en klokkeinngang til sperrekretsen 43 via en linje 55 og med inngangen til en ytterligere forsinkelseskrets 56 via en linje 57. Utgangen til forsinkelseskretsen 56 er forbundet med en 'ytterligere inngang til subtraheren 5 via en linje 58. Adressegeneratoren 40 frembringer et ytterligere utgangssignal som blir tilført en ytterligere inngang til addereren 47 via en linje 71 og til en styreinngang til komplementeringskretsen 70 via en linje 72.

Operasjonsprinsippet for adaptive ekkoannullerere av opp-slagstabelltypen vist på fig. 3 er hovedsakelig å lagre digitale kopier av alle mulige ekkoer og anvende disse når nødvendig for å annullere ekkoene. Når de jnottatte_ekkoene blir korrelert i forhold til sendt data kan sendt data bli anvendt for å danne en adresse som peker mot det bestemte lagerstedet hvor en ekkokopi for den spesielle sendte bit-sekvensen er lagret. Innholdet til RAM 41 blir omformet fra digitale til analoge•omformeren (DAC) 45 til en analogspen-ning før den blir subtrahert i subtrahereren 5 fra det mottatte signalet. Addererkretsen 47 gir systemet en selvjus-terende evne som anvender utgangssignalet til subtraheren som et styresignal for å oppdatere lagerinnholdet for så-

ledes å minimalisere forskjellen mellom kopien og det virke-lige ekkoet.

Som vist på fig. 3 er inngangssignalet til adressegenerato-

ren 40 den opprinnelige inngangsdatasekvensen til senderen 1. Dette forenkler adresselogikken betydelig, som ellers ville måtte greie minst noe av behandlingen gjort av senderen. Siden senderen ikke danner en del av ekkobanen kan imidlertid god ytelse kun bli ventet dersom senderen er lineær. Dersom den innbefatter noen ikke-lineære operasjo-ner, slik som scrambling, så må den for å oppnå best ytelse bli delt i en ikke-lineær og en lineær del og inngangen til adressegeneratoren 40 må bli tatt fra utgangen til den ikke-lineære delen.

Den maksimale ekkolengden som annulleren kan greie blir

bestemt av adressens bredde. Det har blitt funnet at for en bithastighet på 96 kbit/s er en ekkolengde på 30 us normalt tilstrekkelig for å ta hensyn til linjeforsinkelsen.

Denne økningen bevirker at senderen, hybriden og ethvert

filter som kan være nødvendig mellom hybridkopleren og subtrahereren er usikker siden den er avhengig av konstruk-sjonen av disse nettverkene. For hvert 10,4 fis økning i ekkolengden må adressebredden bli øket med en bit (som således doplér lagerstørrelsen). Dersom den maksimale

ekkolengden ikke er tatt med i betraktningen vil ikke bare disse ekkoene ikke bli fullstendig annulllert, men også nøyaktigheten til ekkokopiene vil bli påvirket. For foreliggende tilfelle, dersom en økning på omkring 10 ps ble antatt, vil adréssebredden være 4 biter.- Sistnevnte tall må bli øket ved hjelp av Log2R dersom det mottatte signalet blir samplet R ganger ved hvert databitintervall. For WAL 2 koden er f.eks. Nyquist-samplingshastigheten fire ganger bitfrek-vensen slik at den totale adréssebredden i dette tilfellet vil være 6 biter.

Et antall algoritmer for å minimalisere middelkvadratavviket

er kjente eksempler som beskrevet f.eks. i en artikkel av N.A.M. Verhoeckx, H.C. van den Elzen, F.A.M. Snijders og P.J. van Gerwen og publisert i tidsskriftet "IEEE transactions on Acoustics, Speech, and Signal Processing", volum ASSP-27, nr. 6, desember 1979 på sidene 768 til 781 og med tittelen "Digital Echo Cancellation for Baseband Data Transmission".

Ved valg av riktig algoritme må et kompromiss bli gjort mellom konvergeringstiden og oppnåelig minimumsmiddel-kvadrat-avvik på ene siden og hardwarekompleksiteten på den andre siden. Ved den viste tilpasningsekkoannulleringen .har den enkleste algoritmen, kjent som fortegnalgoritme blitt valgt. Kun fortegnet til subtrahererutgangen blir således anvendt

ved adaptivprosessen, idet en bit blir addert til eller subtrahert fra det relevante lagerstedet som avhenger av om fortegnet er positivt eller negativt.

Ved begynnelsen av adapsjonen kan dette bety en langsom konvergeringsprosess. Så snart konvergens har blitt tilveiebrakt vil imidlertid ekkokopien ikke vandre med mer enn et par DAC-trinn fra ekkoverdien. Ved fravær av stor av-standstransmisjon vil konvergensen være + 1 trinn for ekko-nivået. Ved fraværet av transmisjon over stor avstand forekommer konvergensen som før til det punktet når restekkoet ved utgang av subtrahereren blir akkurat mindre enn det ønskede signalet. Fortegnet til styresignalet blir så bestemt av det ønskede signalet slik at ingen ytterligere informasjon på ekkokomponenten kan bli utledet. I dette tilfellet konvergerer derfor systemet for å gi et ønsket signal for restekkoforholdet på OdB. Løsningen på dette problemet er ikke å ha en fast terskelkomperator for å. bestemme fortegnet til styresignalet, men" å skifte terskelen vilkårlig mellom topp-til-topp ønsket signalnivå. Denne "vekseleffekten" muliggjør ekkoet til å bli undertrykt til et nivå vel under det ønskede signalet.

Ordlengden for digital/analogomformeren avhenger av to hovedfaktorer: godtagbart restekkonivå i forhold til det ønskede signalet og maksimal ønsket ekkoundertrykning.

Dersom et ekkoundertrykkelsesforhold på Y er nødvendig og et restekkonivå på mVg (topp) er godtagbart, idet Vg er DAC-trinnstørrelser, da er ordlenden W gitt av : eller

Restekkofordelingen for fortegnalgoritmen er bitnominal og gitt av:

hvor V"T er toppverdien for signalet anvendt for terskelvek-slingen. Dersom restekkonivåene over n6 V s (idet 6 er stan-dardavviket fra restekkofordelingen og n et positivt helt tall) kan bli ignorert av den grunn at sannsynligheten for deres forekomst er lik (f.eks. p(|m|> 45) = lx 10 — 6) dersom

Dersom det minst ønskede signalet S(k) er 30 V , da for rest-ekko innenfor fire standardavvik, kan således en ekkoundertrykkelse på omkring 42 dB for 12 bit DAC eller 54 dB for 14 bit DAC bli tilveiebrakt ved antagelsen av anvendelse av AGC Hukommelsesordlengden er naturligvis den samme som DAC-ordlengden. Dersom en _12 bits.DAC blir ansett som. tilstrekkelig så vil følgelig den nødvendige RAM-størrelsen være 64

ord for 12 biter.

For 9 6 kbit/s WAL 2 kodet data er det behov for en klokke-frekvens på 384 kHz. Dette kan være det samme som sender-klokken. En hovedfaktor ved taktingen av de forskjellige kretsene er utbredelsesforsinkelsen rundt den lukkede til-bakekoplingssløyfen. Dersom kretsene i sløyfen er hurtig nok for å gi en utbredelsesforsinkelse på mindre enn en klokkeperiode (2.6 ps), så kan lesingen og oppdateringen av et gitt lagersted bli utført innenfor samme klokkeperiode mens samme adresse blir fastholdt. Ved å"anvende en hurtig bipolar RAM,

en DAC med en omformingstid på omkring 1 ps, hurtig korrek-sj onsoperasjonsforsterkere ("settling"-operasj onsforsterkere)

og laveffekt-Schottky-TTL logiske kretser er det mulig med en støyforsinkelse på mindre enn 2 ps. Et gitt lagersted kan således bli lest og oppdatert innenfor en klokkeperiode.

Dette gjør taktingen av de forskjellige kretsene enklere enn ellers ville være tilfelle.

Dersom en høyere bithastighet ble anvendt så kan det ikke

være mulig å lese og oppdatere et gitt lagersted innenfor en klokkeperiode. I dette tilfelle kan et toveis parallell-inn, parallell-ut skiftregister bli anvendt slik at'etter lesingen av data fra et lagersted kan foregående lokalisering bli adressert og oppdatert. Når klokkeperioden reduseres kan adréssebredden også måtte bli øket.

Fig. 2 .viser formen på WAL 2 transmisjonskoden, idet fig. 2c viser WAL 2 ekvivalenten til en logisk "1" (Fig. 2a) og fig.

2d viser WAL 2 ekvivalenten til en logisk "0" (fig. 2b).

Lagerstørrelsen kan bli redusert eller ekkolengdeevnen øket

ved å gjøre bruk av det faktum at dersom ekkoene bevirket av

transmisjonen til en logisk "1" er lik og motsatt de bevirket av transmisjonen av en logisk "0" så vil ekkoer bevirket av to sett med data som er komplementære til hverandre også

være like og motsatte. Ekkokopier for kun en av to gsett med dataer er "således nødvendig å "lagre.

For å muliggjøre denne reduksjonen ved den nødvendige lager-kapasiteten blir adressegeneratoren 40 spaltet i en primæradressegenerator 73 og en komplementær-adressegenerator 74. Primæradressegeneratoren 73 genererer adresser fra data sendt fra senderen, idet den nyeste databiten blir anvendt for å styre komplementæradressegeneratoren 74 via en linje 75. Anordningen er slik at dersom en logisk "0" er den siste biten som skal bli sendt blir adressen frembrakt av primæradressegeneratoren 73 overført uendret av komplementæradressegeneratoren 74 til hovedbanen 42 mens- dersom en logisk "1" er den siste biten som skal bli sendt blir adressen frembrakt og primæradressegeneratoren 73 komplementert av komplementæradressegeneratoren 74 før den blir tilført hovedbanen 42. Samtidig styrer tilstanden til den sist sendte biten via

linjen 71 og i forbindelse med utgangen til subtrahereren 5

om addereren 47 adderer eller subtraherer utgangen til subtraheren 5 fra dataen på hovebanen 48 og bestemmer via linjen 72 om utgangen til RAM 41 er komplementert før den blir til-ført DAC 45. Komplementeringskretsen 75 innbefatter flere eksklusive ELLER-porter, en for hver bit av utgangssignalet til RAM 41, idet en av inngangene til hver av de eksklusive ELLER-portene er forbundet med linjen 72, og idet den andre inngangen er forbundet med respektiv RAM-utgang og idet utgangen er forbundet med respektive linjer til hovedbanen 59.

På denne måten kan den nødvendige lagerstørrelsen bli halvert. Siden der er kun halvparten så mange ekkokopier som skal

bli konstruert kan dessuten konvergenstiden for ekkoannullereren også bli halvert. Anvendelsen av dette prinsippet betyr at muligheten for ekkoannulleren å arbeide direkte med enhver likestrømsforskyvning i systemet eller med enhver ikke-lineæritet i ekkobanen må bli ofret.. Siden ekkoannulle-

ren av den mer kompliserte transversalfiltertypen, som i seg selv antar en lineær ekkobane og nullikespenningsforskyvning imidlertid har blitt tilfredsstillende anvendt er det klart at disse, egenskapene, selv om ønskelig, ikke er vesentlige.

Fig. 4 viser nærmere detaljer ved adressegeneratoren 40 vist på fig. 3. Primæradressegeneratoren 73 innbefatter en fire-bits serie i parallell-ut-skiftregisteret 90 og en binærdeler 91. Deleren 91 deiler klokkesignalet på linjen 53 med fire slik at signalet på linjen 92, som er klokkesignalet for skiftregisteret 90, forekommer ved datahastigheten. Komplementæradressegeneratoren 74 innbefatter tre eksklusive ELLER-porter 94 til 96, idet signalet på linjen 75 blir tilført en inngang til hver port. De andre tre utgangene til skiftregisteret 90 blir tilført de andre inngangene til portene 94

til 96, mens de to utgangene til deleren 91 ikke er komple-menterte, men blir matet direkte til hovedbanen 42. Når den sist sendte databiten er en logisk "1" blir den andre utgan-

gen til primæradressegeneratoren 7 3 således invertert av de eksklusive ELLER-portene 94 til 96 som danner komplementæradressegeneratoren 74. Når den siste sendte databiten er logisk "0" finner det imidlertid ikke sted noen invertering av de andre utgangene til primæradressegeneratoren 73 i de eksklusive ELLER-portene 94-96.

Siden de siste to bitene til RAM-adressen er brakt i forhold

til den spesielle sampeltiden innenfor bitperioden blir disse to bitene ikke kompletert, men blir tilført direkte til ho-védbanen 42. Ved den første samplingstiden i løpet av en gitt bitperiode vil således ekkokopien ha en viss størrelse,

men dens fortegn vil avhenge av datainnholdet mens ved den andre samplingstiden i løpet av en gitt bitperiode vil ekkokopien ha en andre viss størrelse, men igjen er dens fortegn avhengig av datainnholdet og så videre for hver samplingstid i løpet av den gitte bitperioden. Bitene som står i forhold til samplingstiden er derfor uavhengig av datainnholdet og må ikke. bli komplementert.

De første tre bitene til adressene generert av adressegeneratoren er vist i tabell 1 korrelert med de sist sendte fire databitene.

Subtrahereren 5 er vist nærmere på fig. 5 og innbefatter en subtraherer 80, en sample- og holdekrets 81, en lavpassfilter 82, en komperator 83, en signalgenerator 84, en sperrekrets 85 og en forsinkelseskrets 86. Det mottatte signalet på linjen 9 og ekkokopien på linjen 11 er forbundet med første og andre inngang til subtrahereren 8 0 som frembringer ved dens utgang et signal proporsjonalt med forskjellen mellom det mottatte signalet og ekkokopien. Utgangen til subtrahereren 80 blir tilført sampel- og holdekretsen som ved styring av klokkesignalet på linjene 58 sampler utgangen til subtraheren 80 og tilfører det samplede signalet til inngangen til lavpassfilteret 82 og til en første inngang til komperatoren 83. Utgangen til lavpassfilteret 82 blir tilført via linjen 10 til mottageren 2. Signalgeneratoren 84 som frembringer et signal som har en triangulær bølgeform ved en frekvens på tilnærmet 13 kHz blir tilført en andre inngang til komperatoren 83. Utgangen til komperatoren 83 er forbundet med en sperrekrets 85, i hvilken den er klokke ved hjelp av klokken på linjen 58, forsinket med en tid som blir bestemt av forsinkelseskretsen 86. Sperrens 85 utgangssignal

blir tilført via linjen 12 til addereren 47.

Ekkoannulleren vist på fig. 3, 4 og 5 opereres som følgende. Data som skal bli sendt av senderen 1 blir tilført også adressegeneratoren 40 og bevirker at et ord -i- RAM 41 blir adressert, idet det adresserte ordet avhengig av sekvensen av databiter som skal bli sendt, i dette tilfellet de siste fire bitene. Disse bitene blir lest seriemessig til skiftregisteret 90 og lest ut parallelt på linjen A2 og A3 og 75. Den femte og sjette biten for adressen er tilgjengelig på linjen A0 og Al fra frekvensdeleren 91. Adressen tilført RAM 41 via hovedbanen 42 blir utledet fra utgangene til komplementæradressegeneratoren 74 på linjene A0<1>til A4<1>og RAM 41 blir åpnet av klokkesignalet på linjen 53. Utgangen til RAM 41 blir tilført via hovedbanen 42 til sperrekretsen 43 hvor den blir fanget opp under styring av klokkesignalet på linjen 55. Sperrekretsens 43 utgangssignal blir tilført via hovedbanen 46 til DAC 45 hvor det blir omformet til et analogsignal for tilfør-sel via linjen 11 til subtraheren 5. Analogsignalets fortegn blir bestemt av den mest vektige biten og signalet på linjen 72 ved hjelp av komplementeringskretsen 70. Sperrens 43 utgangssignal blir også ført via hovedbanen 48 til det første settet med innganger for addererkretsen 47. Ekkokopien, som er signalet på linjen 11 fra DAC 45, blir subtrahert i subtrahereren 80 fra det motholdte signalet på linjen 9. Utgangen til subtraherenen 80 blir tilført sampel- og holdekretsen 81 som drives ved styring av klokkesignalet på linjen 58. Utgangen til sampel- og holdekretsen 81 blir tilført via lavpassfilteret 82 på linjen 10 til mottageren 2 og til en inngang til komperatoren 83. Signalgeneratorens 84 utgang er forbundet med komperatorens 83 andre inngang og komperatorens 83 utgangstilstand blir fanget opp av sperren 85 ved et tids-punkt bestemt av klokkesignalet på linjen 58 forsinket av forsinkelseskretsen 86. Signalgeneratoren 84 frembringer det andre signalet, som beskrevet ovenfor, muliggjør reduksjon av restekkonivået under inngangssignalets nivå. Sperrens 85 utgangssignal blir tilført via linjen 12 til addererkretsens 47 andre sett med innganger og bevirker at addereren frem bringer et utgangssignal som er lik antall for det første settet med innganger øket eller redusert med en avhengig av om sampel- og holdekretsens 81 utgang er større eller mindre enn signalgeneratorens 84 utgangssignal ved_ det øyeblikket hvor komperatoren 83 utgang blir klokket" i sperren 85 i kombinasjon med verdien for den sist sendte databiten, da tilført over linjen 71„

Taktingen av de forskjellige beskrevne operasjonene er som følgende. Ved start av en klokkesyklus blir RAM 41 adressert og utgangen blir sperret etter en første forsinkelsesperiode som tillater at adressedata fremkommer på hovedbanen 44.

Etter en andre forsinkelsesperiode blir utgangen til subtrahereren 80 fanget opp av sampel- og holdekretsen 81, idet denne forsinkelsen er tilstrekkelig for å tillate at DAC 45 omformer en digitalt ekkokopi fra sperrens 43 utgangssignal til et analogsignal og for å tillate at subtrahereren 80 fal-ler til ro. Etter en tredje forsinkelse for å tillate at komperatoren 83 sammenligner sampel- og holdekretsens 81 og signalgeneratorens 84 utgangssignaler blir utgangen til komperatoren 81 fanget opp av sperren 85. Addererkretsen 47 frembringer så et utgangssignal som er lik dataen på det første settet med innganger inkrementert eller dekrementert med en som så blir lest inn i RAM 41. Den siste operasjonen er fortrinnsvis fullført i løpet av adresseperioden, dvs. innenfor en utgangsperiode for klokkegeneratoren 52 for å forenkle adresseringen av RAM 41.

Claims (6)

1. Digital duplekskommunikasjonssystem som innbe-fater en sender/mottager med en ekkoannullerer, hvor ekkoannullereren innbefatter en lagerenhet som har flere steder for lagring av ekkokopier, en adressegenerator for å bevirke utlesning av ekkokopier fra valgte steder i lagerenheten avhengig av sendt data, en subtraherer for subtrahering av ekkokopien fra det mottatte signalet og adapsjonsinnretning for å oppdatere den lagrede ekkokopien, karakterisert ved at samme lagersted blir anvendt for lagring av ekkokopien for to sett med sendt data som er komplementære til hverandre og at lagerenhetens utgangssignal blir komplementert før det blir tilført subtrahereren for en av to sett med sendt data.

2. System ifølge krav 1, karakterisert ved at verdien av den sist sendte biten bestemmer om utgangssignalet til lagerenheten er komplementert.

3. System ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at adressegeneratoren innbefatter - en primæradressegenerator for frembringelse av n-adressebiter, hvor n er et positivt helt tall lik antall databiter sendt i løpet av perioden og hvilken korreksjonen for hver bit blir bevirket og komplementæradressegenerator, hvor komplementæradressegeneratoren innbefatter n-1 eksklusive ELLER-porter hvor en adressebit fra primæradressegeneratoren blir forbundet med en første inngang til hver eksklusive ELLER-port og de andre bitene fra primæradressegeneratoren er forbundet med den andre inngangen til respektive, eksklusive ELLER-porter, idet utgangssignalene til de eksklusive ELLER-portene er utgangssignalene til adressegeneratoren.

4. System ifølge krav 3, karakterisert ved at den sist sendte biten blir tilført de første inngangene til de eksklusive ELLER-portene.

5. System ifølge et hvilket som helst av de foregående krav, karakterisert ved at en digital/analog omformer er anordnet mellom lagerenhetens utganger og sub-trahererinngangen.

6. "System ifølge et hvilket som helst av de foregående krav, karakterisert ved at utgangen til subtrahereren blir tilført den første inngangen til en komperator, idet utgangen til en generator for triangulær bølgeform er forbundet med en ytterligere inngang til komperatoren, og at komperatoren er forbundet med inngangen til adapsjonsinnretningen.