NO831246L - Brann-alarm av ioniseringstypen - Google Patents

Description

I I

fjoreliggende oppfinnelse vedrører ionisasjons-brannvarslere med et ionisas jonskammer, som inneholder et radioaktivt tore-'parat og to elektroder som er atskilt av en isolerende del

I I

og som er tilgjengelig for omgivelsesatmosfæren, samt med

i

en elektrisk kopling for signalgivning.

i

Ionisasjons-brannvarslere av ovennevnte type er kjent, f. eks. fra tysk utlegningsskrift 2 130 889. Ved disse ionisasjons-brannvarslere blir luften som befinner seg i ionisasjonskamret (målekamret) som er tilgjengelig for omgivelsesluft, ionisert av et radioaktivt preparat,og på grunn av li-kespenningen som er koplet til de to elektrodene i ionisas^onskamret flyter en ionestrøm mellom disse elektroder. Dersom røyk, brannaerosoler eller andre partikler trer inn gjjennom kamme r åpn i ngen i ionisas jonskamret, forandres den elektriske strøm. Den elektriske kopling bedømmer denne s.i trømendring slik at det ved en bestemt reduksjon av led|ieev-nen i ionisas jonskamret avgis et varselsignal via ledninjger til en sentral. Ved kjente koplinger av denne type ligger ionisas jonskamret i serie med et motstandselement, f .eks. et.

i I a; ndre referanse-ionisasjonskammer, som er nesten lukketIeller uømfintlig mot brannaerosoler, og potensdifferansen nei-• lom de to kamrene bestemmes ved hjelp av et høyohmig for-I sterkerelement, f.eks. en felteffekttransistor. Ytterligere !en mulighet ligger i periodevis avsøkning av elektrodenes j oppladning i ionisasjonskamret.

1! i j Da de benyttede ionisasjonskamre vanligvis har en motstand j på mer enn 10 Q og den elektriske kopling må ha en vesentlig:høyere inngangsmotstand, er ionisasjons-brannvarslere sværtømfintlige for forurensninger som reduserer den elektriske j motstand av den isolerende del (isolasjonsstrekningen) mel- j

• lom målekamrets elektroder. På samme måte som brannaerosoler blir partikler fra varslerens omgivelser, f.eks. støv,'transportert inn i målekamret og avleiret der, hvilket førerj jtil redusert elektrisk motstand i isolasjonsstrekningen. | Som følge av dette kreves hyppig overhaling av brannvarslingsan-legg og rensing av ionisasjons-brannvarslerne. j

Problemet med å opprettholde den elektriske motstand er i . 1

ifølge tysk utlegningsskrift 2 130 889 løst ved at isolasjonsstrekningen i det indre av hetten, som virker som vtre elektrode og har åpninger for adkomst av omgivelses luft, er ndktueokntkesetlet sktatov rfofde. n eDn elrbambeeysd rkyibntttle e, t ksmrom yopt bebefoasrntuåer rn emanv esnlsliaonm mgm, me oidg høtkyerliyespkoetlrberoadneneedn n eosgom

er utsatt for forurensning ble ved hjelp av labyrintens rincf-formede steg forlenget mer enn fire ganger. Det ble dermed mulig å forlenge tidsrommet til varsleren ble uvirksom, dvs serviceintervallene kunné forlenges. Kunststoffer er dog utsatt for naturlig elding, som kan påskyndes ved påvirkning av luftens oksygen (delvis også oson) eller aggressive in-gjredienser i omgivelsesluften og rengjøringsmidlene som benyttes ved overhaling av varslerne. Slike korroderende stoffer foreligger riktignok i svært små konsentrasjoner i d'en normale omgivelsesluft, men de kan få betydelige verdier i spesielle omgivelser. Endelig må påvirkningens varighet ik-ke glemmes, likesom det forhold at luften blir ionisert som følge av den radioaktive kilde som foreligger i varsleren, slik at oson og andre stoffer som angriper varslerens majte-rjiale nettopp dannes i varslerens indre. Da omgivelsesluf ter kan trenge inn mellom labyrinten og isolasjonsstrekningen, er problemet med elding av isolas jonsstrekningen fortsatjt aktuelt.

(I Rskeangpt jørpriongbeln emaev r, vmaren slderenn e gvjeed ntaovtetre hraelningg jørhair ng huitndteir loipkpkrejett-

holdelse av de høye overflate-isolasjonsverdier på ca. 10"^ \ q over lengre tid har alltid skapt problemer. Leting etter

imai terialer med tilstrakkelig stor motstandsdyktighet mot]iom<->i givelsespåvirkning (damp fra oppløsningsmidler, insektmidler,) I har ikke ført til et tilfredsstillende resultat, da det ikke; !har vært mulig å finne et kunststoff som har optimale egen-I l skIaper med henblikk på samtlige miljøpåvirkninger,

'Foreliggende oppfinnelse går ut på å tilveiebringe en ionisas jons-brannvarsler av innledningsvis nevnte type, som ikke

ér belemret med de ovennevnte ulemper, og hvor særlig isola-sjonsverdien av den isolerende del mellom elektrodene blir bibeholdt over et lengre tidsrom'.

penne oppgave løses ifølge oppfinnelsen ved at den isolerende del har minst to områder, som består av forskjellige [isolerende materialer og som er anordnet slik mellom elektrodene at'krypbanen mellom disse elektroder går via samtlige s,like områder.

i

Ved en foretrukket utførelsesform av ionisasjons-varsleren ifølge oppfinnelsen har den isolerende del tre områder som består av forskjellige isolerende materialer. Med spesiell flordel er første område f. eks. fremstilt av et polykarbonat, andre område f.eks. av en epoksydharpiks og tredje område fl. eks. er fremstilt av en polyester.

j Ved en utformning av ionisas jons-brannvar sleren ifølge ojpp-!i finnelsen er den ene elektroden utformet som midtelektrodie!og den andre elektroden består av en hette, som har adkomst-1 åpninger for omgivelsesluften og som danner begrensningen j i av ionisas jonskamret som er tilgjengelig for den ytre atmos-j Ifære mot denne atmosfære. De forskjellige materialområder j I er anordnet rundt midtelektroden, fortrinnsvis praktisk talt!

! 1 ko!nsentrisk.

i<!>

I i! det følgende skal det under henvisning til fig. 1 beskri-'ves en ionisasjons-brannvarsler ifølge teknikkens stilling log under henvisning til fig. 2 et utførelseseksempel av en<1>ionisasjons-brannvarsier ifølge oppfinnelsen. I tegningen

■viser !

jfig. 1 en ionisas jons-brannvar sier ifølge teknikkens stil- j. 'ling i snitt, og

jfig. 2 en ionisasjons-brannvarsier ifølge oppfinnelsen i

snitt.

i

Varsleren som er vist i fig. 1 bestar av en metallisk hette

h1jie, ttseom ns ha1 r ianddrkoe mesr tådpnet inagner ord2 noeg t e3 n folr aboymrginivt e4 lsaev sluhøfyteinso. leI-rende plast, som i det indre har et antall sirkelringforme-de steg 5 for forlengelse av krypveien. Midt i labyrinten 4 foreligger den stempelformede midtelektrode 6. Den ytre elek-tirode dannes av den metalliske hetten 1. De to elektrodene er ved hjelp av ikke viste forbindelsesorganer - delvis løs-bare - forbundet med en isolerende del 7. Den isolerende del 7 og labyrinten 4 er fremstilt av samme plaststoff, fortrinnsvis polykarbonat, f.eks. Makrolon.

I fig. 2 er en utførelsesform av en ionisasjons-brannvarsler ifølge oppfinnelsen vist i snitt. Ionisas jons-brannvar sljeren består likeledes av en metallisk hette 1, som har adkomståp--ninger 3 for omgivelsesluften. Motelektroden 6, som er anordnet midt i ionisasjonskamret 11, som er tilgjengelig for omgivelsesluft, befinner seg på en sentral forhøyelse 8 av den isolerende del 7. Mellom midtelektroden 6 og den metalliske hette 1 som danner den andre elektroden er den isojle-rende del oppdelt i et første område 8 av et polykarbonat,

et andre område 9, som består av en epoksydharpiks og et tiredje område 10, som består av en polyester.

Ved hjelp av denne anordning oppnås at en krypstrøm, som dannes mellom midtelektroden 6 og den metalliske hette lj som danner den ytre elektrode, leder over tre isolasjonsstriek-ninger av forskjellig plastmateriale. Som materiale for det første område 8 kommer termoplastiske polyestere, dvs pply-kondensasjonsprodukter av karbonsyre med dioler. Disse poly ]karbonater er motstandsdyktige mot vann, nøytrale saltopp-løsninger, mineralsyrer, f.eks. også mot fluorsyre, vanddge .

l i oppløsninger av oksydasjonsmidler, hydrokarboner, olje, fett-

; : '; sstioeflft er frmem.vst. iDlet tatv e Momarkrådoe lon av R . iDsoet laasjndorne ssotmrrekådne inger en fborltir ri^ I snpnes--:!1 vis fremstilt av en duroplast av epoksyder med pyroler. I denne støpemasse som dannes av epoksydharpiks kan de elek-troniske komponentene av ionisasjons-brannvarsleren leires.

i ■ Ei poksydharpiksene er motstandsdyktige mot atmosfæriske p'Iå-virkninger, mot vann, syrer, luter, oljer, bensin, bensol m. v. Det tredje område 10 er fortrinnsvis fremstilt av et ipoly-kondensasjonsprodukt av flerverdige alkoholer (dioler, p'o-lyoler) med flerbasiske karbonsyrer. Disse polyestere er motstandsdyktige mot alle organiske løsningsmidler, men er mindre motstandsdyktige mot vann og alkalier, som mot syrer x, overkant av 7 0°C. For bedring av den isolerende dels 7 isolasjonsevne kan ett eller flere av de forskjellige områder 8,.9, 10 forsynes med ringformede forhøyninger for forlengelse av krypbanen, uten at fremgangsmåten for fremstiil-l'ing av den isolerende del blir gjort vesentlig mer kompli-sert av den grunn.

En vesentlig fordel ved ionisasjons-brannvarsleren ifølgje oppfinnelsen består i at den isolerende dels 7 isolasjon^s-evne blir bibeholdt over lengre tidsrom enn ved de kjente ionisasjons-brannvarslere. Dersom overflatemotstanden av} en av i plaststoffene som danner den isolerende del 7 blir red<i>u-

1 sert som følge av påvirkning av aggressive ingredienser li

i luften eller ved en aldri så svak beskadigelse som følge av rense- eller tørkemidler, vil nemlig isolasjonsevnen av minst ett av de øvrige områder bibeholdes på grunn av den ulike kjemiske sammensetning av de enkelte områder. Ved ut-

i arbeidelse av de teknologiske metodeforskrifter for rengjø-ring av plastpartiene, blir det rett nok i høy grad tatt: hensyn til den kjemiske beskaffenhet av plastpartiene. Men ettersom sammensetningen av støvet som er avleiret på isolas jonsstrekningen ikke er kjent, må det ofte arbeides med svært aktive rensemidler, f.eks. et laboratorierensemiddel

i

som inneholder et overflateaktivt stoff. For at det skal,

i oppnås en rasjonell varsleroverhaling, må varslerens deler tørkes i tilslutning til rengjøringen, og da benyttes vann- | fortrengningsmidler, som isopropylalkohol eller freon. Det kan derfor på sikt ikke garanteres at plastdelene bevarer j sin overflatebeskaffenhet. Hvis de enkelte områder av den isolerende del 7 fremstilles av plaststoffer med forskjellig kjemisk motstandsevne, er dog faren for at isolasjonsevnjen 1 I iv hele den isolerende del 7 faller under en grense som fort-satt kan tolereres, betydelig mindre enn ved de kjente ionisas jons-brannvarslerne.

)et er selvsagt mulig at det i stedet for de ovenfor nevnte

i I<p>laststoffer benyttes andre plaststoffer, så fremt det sør-fés for at motstandsevnen mot ytre påvirkninger blir så forskjellig som mulig ved de benyttede plaststoffer. Oppfinr.ei-sens ide, nemlig å gjøre isolasjonsstrekningene mer motstandsdyktige ved at de deles opp i områder med forskjellig kjemisk sammensetning, er ovenfor beskrevet i forbindelse: ned ionisasjons-brannvarslere. Men også isolasjonsstreknin-jene av andre brannvarslere, hvor det gjelder å oppretthol-lé en høy inngangsmotstand av et forsterkningstrinn, kan bed-:és betydelig ved at det ved produksjonen av isolasjonsst.re<k>i-lingen anordnes områder av forskjellige plaststoffer i seriei

■

Claims (1)

1. ! I 1. Ii Ionisasions-brannvarsler me■"d et ionisasionskammer, som

   ! in >neholder et radioaktivt preparat og er utstyrt med to elek-i tri oder (1, 6) som er atskilt av en isolerende del (7) og som er! i tilgjengelig for den omgivende atmosfære, og med en elekt--risk kopling for signalavgivning og varsling, k a r a k t e--r |i s e r t ved at den isolerende del (7) omfatter minst rtd områder (8, 9, 10), som består av forskjellige isolerende materialer, og som er anordnet slik mellom elektrodene (1, 6) at krypbanen mellom disse elektroder leder over samtlige av disse områder (8, 9, 10).

   : i

   I

   i 2J I Ionisasjons-brannvarsler som angitt i krav 1, kiarakterisert ved at den isolerende del (7) har tre områder (8, 9, 10) som består av forskjellige isole-r!ende materialer.

   i

   3i . ' ! Ionisasjons-brannvarsler som angitt i krav 2,i karakterisert ved at første område (8) bje-står av et polykarbonat, det andre område (9) består av en epoksydharpiks og tredje område (10) består av en polyestjer.

   4. '. Ionisasjons-brannvarsler som angitt i et av kravenjie 1 til 3, karakterisert ved at den ene elek-

   , I troden (6) er utformet som midtelektrode og at den andre '■ ' 'i elektroden (1/ består av en hette, som har atkomståpninger (3 )j for omgivelses luften, og som danner begrensningen mot omgivelsesluf ten for ionisasjonskamret (11) som er tilgjengelig for omgivelsesluft, og at områdene (8, 9, 10) som består av for-i skjellige isolerende materialer, fortrinnsvis er anordnet j

   i praktisk talt konsentrisk rundt midtelektroden (6). i

   I 1 i