NO824294L - Flerhydrosyklonapparat - Google Patents

Description

Den foreliggende oppfinnelse vedrører flerhydrosyklon-apparater.

I papirindustrien og i beslektede industrier blir det benyttet hydrosykloner for å fjerne forurensende stoffer fra væs-ker. Eksempelvis blir papirmasse, som består av en suspensjon av cellulosefibre i vann, i alminnelighet renset før den mates til papirmaskinen. En hydrosyklon har som kjent form av en anord-ning med et hullegeme, et innløp til det indre av hullegemet samt to utløp fra hullegemets indre. Hydrosyklonlegemets indre er slik utformet at masse, som kommer inn gjennom innløpet, bringes til å strømme i et hvirvlende mønster inne i hullegemet,

idet sentrifugalkreftene, som virker innenfor den hvirvlende strømmen, skiller ut forskjellige fraksjoner av massen i overensstemmelse med deres relative tettheter. Den letteste fraksjonen forlater hydrosyklonen gjennom et av utløpene og den tyngste fraksjonen gjennom det andre. Hvis derfor de forurensninger eller uønskete partikler, som skal utskilles fra massen, har lavere tetthet enn selve massen, vil fraksjonen med den høyeste tetthet strømme ut gjennom et av utløpene, inneholdende forholdsvis lite av slike uønskete partikler. Den letteste massefraksjonen, som inneholder størsteparten av forurensningene, blir enten tømt ut eller underkastet en ytterligere renseprosess. Det er imidlertid mer vanlig at de uønskete partiklene, som skal skilles ut, har høyere tetthet enn selve massen, slik at det er fraksjonen med den høyeste tettheten som inneholder de fleste forurensningene, mens den fraksjon, som har lavest tetthet, er forholdsvis fri for disse. Uttrykkene "aksept" og "akseptabel masse"

(såkalt "godmasse") betegner i denne beskrivelsen den relativt forurensningsfrie massefraksjon, mens uttrykkene "rejekt" og "uakseptabel masse" betegner den mer forurensete fraksjon av massen.

Etter som individuelle hydrosykloner i alminnelighet er begrenset i størrelse og strømningskapasitet, blir det benyttet batterier eller aggregater, som innbefatter flere hundre individuelle hydrosykloner, for å behandle masse under de veldig store hastigheter som kreves ved moderne, hurtiggående industrielle operasjoner. Eksempelvis kan apparater for rensing av masse for papirfremstilling ved en hastighet på 1,1.10 5 liter pr. minutt innbefatte 200 individuelle hydrosykloner, som samtlige er knyt-tet til en felles massekilde og som samtlige mater ut parallelt til felles beholdere for akseptmasse og rejektmasse.

Monteringen og sammenkoplingen av de tallrike individuelle hydrosyklonene i slike apparater har reist viktige problemer. Effektiviteten hos hver enkelt hydrosyklon ved separeringen av den ønskete og uønskete massefraksjon kan påvirkes av variasjoner i massestrømmen og av variasjoner i trykk- eller vakuumforhold ved hydrosyklonens to utløp. Også prisen på den energi som kreves for å pumpe masse gjennom apparatet er viktig, og kompli-serte, strøm-regulerende rørledningssystemer bidrar til å øke denne pris. Omkostningene i forbindelse med den opphavlige instal-lasjonen representerer også et betydelig problem. Et slikt problem er særlig alvorlig når det gjelder hydrosyklonapparater for behandling av masser, såsom masser til papirfremstilling,

som er slipende og tærende (korrosive). De fluidum-styrende og -transporterende elementer i slike apparater må vanligvis fremstilles av kostbare materialer som er vanskelige å bearbeide, såsom rustfritt stål.

Adkomst til de enkelte hydrosykloner for tilsyn, reparasjon eller utskifting representerer også en viktig faktor.

Orienteringen av de enkelte hydrosykloner er også av betyd-ning. Enkelte hydrosykloners effektivitet kan forbedres dersom en orienterer hydrosyklonlegemet vertikalt. I slike tilfeller hvor den letteste massefraksjonen er akseptfraksjonen eller den ønskete fraksjonen, burde hver enkelt hydrosyklons akseptutløp ligge øverst og rejektutløpet nederst, slik at tyngdekraften medvirker til å skille ut de tunge uønskete partiklene fra akseptmassen. En slik vertikal orientering av hydrosyklonene er særlig ønskverdig i tilfeller hvor apparatet kombinerer hydrosyklonenes rensevirkning med avgassing. I slike apparater kan de enkelte hydrosyklonenes akseptutløp koples til individuelle sprøyterør som strekker seg oppover i en felles akseptbeholder eller -kammer som blir holdt under vakuum. Akseptmasse, som kommer ut fra hver hydrosyklons akseptutløp, sprøytes og spres oppover i akseptkammeret samt danner forholdsvis finfordelte stråler eller dråper, slik at massen bringes i en tilstand for intim påvirkning fra vakuumet i kammeret, for derved å lette fjerningen av luft som massen inneholder.

Apparatets kompakthet er også en viktig faktor ved mon-tering av apparatet i papirfabrikken e.l. og ved forsendelsen av apparatet til fabrikken for installasjon. Behovet for kompakthet er spesielt akutt ved apparater hvor det benyttes et vakuum-kammer som beholder for akseptmasse. Sammenbruddskreftene, som virker på et slikt evakuert kammer og som stammer fra det om-givende atmosfæretrykk, øker markert etter hvert: som kammerets størrelse tiltar. Dessuten er et slikt apparat ofte montert høyt over fabrikkgulvet, slik at akseptmassen kan strømme ved tyngde-kraftvirkning fra akseptkammeret til den maskin e.l. hvor den skal benyttes. Et slikt arrangement nødvendiggjør ofte at hydro-syklonapparatet blir plassert i nærheten av taket i fabrikkbyg-ningen, nemlig innenfor den begrensete plass som finnes mellom bygningens tak-bærende fagverk -eller søyler. Dessuten burde stør-relsen på ethvert hydrosyklonapparat montert på et høytliggende nivå minimaliseres for derved å minimalisere apparatets vekt og vekten på massen som apparatet inneholder og således minimalisere prisen på støttekonstruksjonen.

En form for flerhydrosyklonapparat, som har blitt utviklet for å oppfylle disse krav, er beskrevet i DE-OS 3.010.401 (pub-lisert 25. september 1980). Som beskrevet i dette dokument, kan hydrosyklonene monteres side ved side med vertikal orientering og med akseptutløpene øverst og rejektutløpene nederst. Hydrosyklonene er anbrakt i konsentriske sirkulære rekker. Et eller flere rør eller ledninger strekker seg oppover i nærheten av midten av hydrosyklon-rekkene til en akseptmanifold eller -beholder, som er montert over hydrosyklonene. Akseptmanifolden eller

-beholderen kan ha form av et sylindrisk enhetskammer. En rejekt-beholder eller -manifold, som også kan ha form av et enhetskammer, kan være montert under hydrosyklonene, og en matemanifold kan være anbrakt i nærheten av akseptmanifolden, nær toppen av hydrosyklonene. De sentrale rørene eller ledningene tjener så

vel til å lede fluidum som til å støtte akseptmanifolden konstruktivt. Dessuten kan forlengelser av de sentralt plasserte led-

ningene, som strekker seg nedover under rejektbeholderen, tjene som støttebukk for hele apparatet. Hver hydrosyklon kan være utstyrt med et se-glass. ved sitt rejektutløp, slik at strømmen fra hver av disse kan bli observert og behovet for vedlikehold oppdaget ved en slik observasjon.

Dette arrangement tilfredsstiller i vesentlig grad de foran-nevnte krav. Det er imidlertid fremdeles behov for ytterligere forbedringer i flere henseender.

De indre hydrosyklonene er omgitt av rejektmanifolden under dem, akseptmanifolden eller -kammeret over dem og de ytre rekkene av hydrosykloner langs dem. Det er derfor vanskelig å inspisere se-glassene som er tilknyttet de indre hydrosyklonene. Det er også vanskelig å fjerne eller reparere noen av de indre hydrosyklonene uten først å fjerne enkelte av hydrosyklonene i de ytre rekkene. Også den runde formen på apparatet ifølge nevnte patent-søknad skaper visse vansker når det skal benyttes svært store antall hydrosykloner. Etter som apparatets diameter, dvs. dia-meteren av akseptbeholderen eller -kammeret, står i direkte forbindelse med antallet av hydrosykloner i apparatet, krever apparater, som.innbefatter et stort antall hydrosykloner av tradi-sjonell størrelse (mer enn ca. 200), en kammer- eller beholder-diameter i overkant av 3,6 meter (12 fot). Beholdere med så store diametre kan ofte ikke få plass innenfor de mellomrom som vanligvis finnes mellom takstoler eller søyler i fabrikkbygninger.

Det er heller ikke beskrevet å transportere dem ved hjelp av lastebil eller jernbane.

Ifølge oppfinnelsen er det sørget for et apparat hvor hydrosyklonenes synbarhet og tilgjengelighet er betydelig forbedret sammenliknet med det omtalte apparat, men som ikke desto mindre oppviser de fordelaktige trekk ved dette apparatet.

Dessuten kan apparatet ifølge en side ved opppfinnelsen være forsynt med flere hydrosykloner uten å måtte øke dimen-sjonene på den tilgjengelige monteringsplassen eller de maksimalt ønskete dimensjoner for forsendelse ved lastebil eller jernbane.

Det forbedrete apparatet ifølge oppfinnelsen kan innbefatte et større antall langstrakte hydrosykloner som er anbrakt vertikalt orientert side ved side av hverandre i flere sløyfeliknende rekker. Apparatet kan også innbefatte organ for å lede masse til hydrosyklonenes innløp, organ for å lede rejektmasse fra hydrosyklonenes rejektutløp og organ for å lede akseptmasse fra hydrosyklonenes akseptutløp. De forskjellige ledeorganer innbefatter manifolder, idet minst én av disse fortrinnsvis er plassert under hydrosyklonene, mens minst én av dem fortrinnsvis er plassert over hydrosyklonene. Apparatet ifølge oppfinnelsen kan innbefatte en vertikalt forløpende ledning i mellomrommet som avgrenses av den innerste rekken av hydrosykloner. Dersom eksempelvis de forskjellige rekker av hydrosykloner er konsentriske sirkulære rekker, kan ledningen ligge i flukt med de ulike rekkenes felles midtakse. Ledningen kan også tjene som en mekanisk støtte for den manifolden som er plassert over hydrosyklonene, og en forlengelse av ledningen kan tjene som en støtte-bukk for hele apparatet. I disse henseender svarer apparatet ifølge oppfinnelsen til det foran beskrevne apparat.

Ved apparatet ifølge oppfinnelsen kan imidlertid hydrosyklonene i den innerste rekken være plassert i en tilstrekkelig avstand fra ledningen til å sørge for et løpebrurom (walkway space) som er stort nok til å gi plass for en operatørperson.

Det kan også finnes adkomstorgan for å skaffe en operatør adgang til løpebrurommet fra apparatets utside uten å måtte fjerne noen av hydrosyklonene. En operatør kan således komme inn i løpebru-rommet og inspisere de indre hydrosyklonene og eventuelle se-glass som måtte være tilknyttet disse. Etter som rekkene av hydrosykloner kan etterses og vedlikeholdes både fra inn- og utsiden, blir det antall hydrosykloner, som må fjernes for å nå frem til en bestemt hydrosyklon som behøver reparasjon eller utskiftning, vesentlig redusert. Eksempelvis ville det i tradisjonelle apparater, hvor det ble benyttet fire konsentriske rekker av hydrosykloner, vanligvis være nødvendig å fjerne minst to hydrosykloner i de to ytre rekkene for å nå frem til en defekt hydrosyklon i den tredje rekken. I motsetning til dette ville det ved bruk av apparatet ifølge oppfinnelsen med løpebrurom og gjennomgang bare være nødvendig å fjerne én uskadet hydrosyklon fra den innerste rekken for å nå frem til den samme defekte enhet. Apparatet ifølge oppfinnelsen medfører således betraktelige be-sparelser i reparasjons- og vedlikeholdstid.

Selv om det kunne synes som om løpebrurommet ifølge oppfinnelsen ville ta opp et område som ellers ville ha kunnet blitt fylt med hydrosykloner, har det overraskende vist seg at dette ikke er tilfelle.

Ved oppfinnelsen utnyttes rommet i umiddelbar nærhet av nevnte ledning og dette er normalt fritt for hydrosykloner i alle tilfeller og således normalt bortkastet. Ved slike instal-lasjoner hvor ledningen tjener som en mekanisk støtte for en manifold over hydrosyklonene, må det ofte anbringes strevere,

som strekker seg utover fra ledningen, ved overgangen mellom ledningen og manifolden. Dessuten er det ofte ønskelig å forsyne ledningen med en traktformet overgangsseksjon, som vider seg radialt utover fra ledningen, i nærheten av overgangspartiet mellom ledningen og manifolden, slik at strømningen av masse fra manifolden til ledningen lettes. Overgangsseksjonen kan også tjene som konstruktiv forsterkning. Slike trekk utelukker ofte at rommet i nærheten av ledningen utnyttes for ytterligere hydrosykloner. Ingen av disse trekk utelukker imidlertid at området i nærheten av ledningen blir utnyttet som et løpebrurom. Forsterk-nings- eller overgangskonstruksjonene er vanligvis plassert nær toppen på hydrosyklonene ute av veien for en operatør som arbeider i løpebrurommet. Ifølge denne side ved oppfinnelsen er således plass i apparatet, som hittil har vært bortkastet, utnyttet for et godt formål.

I overensstemmelse med en annen side ved oppfinnelsen kan apparatets totale form være langstrakt med to motsatte poler istedenfor den hittil benyttede enpolede sylindriske form. En slik langstrakt eller dipol-form som kan anvendes er en såkalt "avrundet" ("obround") form. Uttrykket "avrundet" betyr i denne forbindelse en langstrakt form avgrenset ved hver ende av en halvsirkel og på hver side av en rett linje som danner tangent til begge halvsirklene. Denne avrundete langstrakte form likner således på formen av en vanlig veddeløpsbane. Sentrene i de to halvsirklene ved endene danner "avrundingens" poler.

Apparater med en slik avrundet, langstrakt form ifølge oppfinnelsen kan innbefatte en akseptbeholder eller -kammer med avrundet, langstrakt form og flere hydrosyklonrekker, som hver har form av en avrundet, langstrakt sløyfe. Polene for hver hydro-syklonrekke ligger i flukt med polene for de øvrige hydrosyklon-rekkene. Også polene for det avrundete, avlange akseptkammeret kan flukte med hydrosyklonrekkenes poler. I motsetning til det hittil anvendte enpolede runde apparatet er de forskjellige ledninger, som fører oppover gjennom det rommet som avgrenses av de sløyfeliknende hydrosyklonrekkene, vanligvis ikke plassert i nærheten av et enkelt sentrum. Derimot kan én slik ledning være plassert i flukt med én pol for apparatet (i flukt med en av beholderens eller kammerets poler) og en annen slik ledning i flukt med apparatets motsatte pol. Hydrosyklonene i den innerste rekken i nærheten av én slik ledning avgrenser således et første løpebrurom, mens hydrosyklonene i den innerste rekken nær ledningen ved den andre polen avgrenser et annet løpebrurom. Disse to rommene kan være forbundet med hverandre, slik at en operatør kan passere fra det ene til det annet for å inspisere og utføre vedlikehold på forskjellige deler av apparatet.

Dette arrangementet byr på flere fordeler, særlig i tilfeller hvor apparatet må innbefatte et stort antall hydrosykloner. For det første kan apparatets lengde økes for å gi plass til mange hydrosykloner uten å måtte øke bredden på apparatet. Apparatet blir ikke for bredt for anbringelse innenfor mellomrommet mellom tilstøtende takstoler i en bygning eller for bekvem forsendelse med lastebil eller jernbane. Når det blir benyttet et avrundet, langstrakt arrangement, kan dessuten mønsteret for hydrosyklonsystemene langs sidene av apparatet være et enkelt repetisjonsmønster. Apparatet kan derfor fremstilles i forskjellige lengder tilpasset ulike antall hydrosykloner med bare de enkleste reguleringer etter de spesifikasjoner og bearbeidelser (monteringer) som benyttes ved fremstillingen.

Andre formål, trekk og fordeler vedrørende oppfinnelsen vil gå klarere frem av den etterfølgende detaljbeskrivelse av foretrukne utførelsesformer i forbindelse med medfølgende teg-ninger, hvor: Fig. 1 viser et snittriss av et apparat ifølge én utføfel-sesform av oppfinnelsen.

Fig. 2 viser et snittriss etter linjen 2-2 i fig. 1.

Fig. 3 viser et fragmentarisk riss i forstørret målestokk og viser en del av apparatet ifølge fig. 1 og 2. Fig. 4 viser et snittriss som svarer til fig. 2, men viser apparatet ifølge en annen utførelsesform av oppfinnelsen. Fig. 5 viser et sideriss av apparatet ifølge en tredje utførelsesform av oppfinnelsen, idet deler av dette apparatet er sløyfet i illustrasjonsøyemed.

Fig. 6 viser et snittriss etter linjen 6-6 i fig. 5.

Fig. 7 viser et fragmentarisk snittriss etter linjen 7-7

i fig. 6.

Fig. 8 viser et snittriss etter linjen 8-8 i fig. 5.

Fig. 9 viser et snittriss etter linjen 9-9 i fig. 8.

Fig. 10 viser et fragmentarisk riss i forstørret målestokk og viser deler av apparatet ifølge fig. 9.

Som vist i fig. 1, 2 og 3, innbefatter apparatet ifølge

en første utførelsesform av oppfinnelsen et stort antall hydrosykloner 10, som hver har et langstrakt legeme 12, et innløp 14 samt et akseptutløp 16 ved den ene enden og et rejektutløp 18 ved den motsatte enden. Hydrosyklonene er montert slik at hver hydrosyklons legeme eller hoveddel strekker seg vertikalt med rejektutløpet 18 ved bunnen. Hydrosyklonene er plassert side ved side av hverandre i fire konsentriske sirkulære rekker, iberegnet en innerste rekke 20, mellomliggende rekker 22 og 24 samt en ytterste rekke 26.

Apparatet innbefatter også en akseptmanifold 28 i form

av et stort sett sylindrisk kammer plassert over hydrosyklonene. En matemanifold 30, også i form av et stort sett sylindrisk kammer, er plassert rett under akseptkammeret 28, men over hydrosyklonene, idet kammernes 28 og 30 indre er skilt fra hverandre ved hjelp av en felles vegg 32, som tjener både som nedre vegg i kammeret 28 og som øvre vegg i kammeret 30. Etter som fellesveggen 32 er horisontal mens matekammerets bunnvegg 32 skråner oppover mot apparatets omkrets, minsker matekammerets 30 verti-kale utstrekning gradvis mot anordningens periferi.

Et rejektkammer 36 er anbrakt under hydrosyklonene. Rejektkammeret 36 har en flat, horisontal øvre vegg 38 og en stort sett skålformet, buet bunnvegg 40. Hvert av kamrene 28, 30 og 36 har stort sett form av et omdreiningslegeme rundt en vertikal akse. Hvert av kamrene er således sirkulært i planriss. Kammeret 36 er f.eks. vist i planriss i fig. 2. Disse kamrenes akser faller sammen med hverandre samt flukter med hydrosyklonrekkenes felles midtlinje 42.

En akseptutløpsledning eller -rør 44 strekker seg nedover

fra akseptkammeret 28 gjennom matekammeret 30 og gjennom mellomrommet som avgrenses av den innerste rekken 20 av hydrosykloner, idet ledningens 44 akse forløper i flukt med hydrosyklonrekkenes felles midtlinje 42. En traktformet overgangsseksjon 46 forbinder ledningen 44 med akseptkammeret, idet overgangsseksjonens videste ende befinner seg ved dens forbindelse med veggen 32, mens overgangsseksjonens smaleste ende befinner seg ved dens forbindelse

med ledningen 44. Det nedre parti av ledningen 44 strekker seg nedover under rejektmanifolden 36 og tjener som en støttebukk for å holde manifoldene 28 og 30 understøttet i stilling på for-høyet nivå, nemlig over gulvet 48 i bygningen som apparatet er installert i. Overgangsseksjonen 46 tjener som en konstruktiv forsterkning ved forbindelsen mellom ledningen 44 og den nedre veggen 32 av manifolden 28. Rejektkammeret 36 er understøttet av flere stag 50 (fig. 1 og 2) ved apparatets periferi.

Et aksept-overløpsrør 52 er anbrakt inne i ledningen 44

og strekker seg opp til et nivå over manifoldens 28 bunnvegg 32. En mateledning 54 strekker seg inne i overløpsrøret 52 til en lukket ende 56 nær matemanifolden 30, idet mateledningen 54 står i forbindelse med matemanifoldens indre via flere grenled-ninger 58, av hvilke bare én er synlig i fig. 1. Hver grenled-ning strekker seg radialt utover fra mateledningen 54 gjennom veggen av overløpsrøret .52 og gjennom veggen av overgangsseksjonen 46. Et vakuumforbindelsesrør 60 strekker seg inne i materøret 54 og rager utenfor den lukkete enden 56 til et øvre endepunkt nær toppen av akseptkammeret 28. Et rejektutløpsrør 62 strekker seg langs røret 44 og står i forbindelse med rejektmanifolden 36.

Det er en klaring mellom hydrosyklonene i den innerste rekken 20 og veggen av ledningen 44, slik at disse hydrosyklonene sammen med ledningen avgrenser et løpebrurom 64 som strekker seg rundt ledningen 44 over rejektmanifolden 36, idet løpebru-rommet er tilstrekkelig stort til å gi plass for en operatør-person. Den delen av rejektmanifoldens 36 øvre vegg 38 som befinner seg under nevnte løpebrurom tjener som gulv i rommet, slik at en operatør som arbeider inne i rommet kan stå på veggen 38. En gjennomgang eller passasje 66 strekker seg vertikalt gjennom rejektmanifolden 36 i nærhet av ledningen 44, slik at en operatør kan komme seg inn i rommet 64 uten å måtte fjerne noen av hydrosyklonene 10. Trinn 68 er festet på ledningens 44 vegg og tjener som stige for adkomst til rommet 64.

Som det best fremgår av fig. 3, er hver av hydrosyklonene 10 mekanisk understøttet fra den nedre veggen 34 av manifolden

30 ved hjelp av en krok 72, som står i løsbart inngrep med dels en konsoll 72 festet til matekammerets 30 nedre vegg 34 og dels en annen konsoll 74 festet til hydrosyklonlegemet 12. Hver hydrosyklons innløp 14 står i løsbart inngrep med en inntaksnippel 76, som strekker seg gjennom veggen 34 og som ved sin øvre ende står i forbindelse med matekammerets 30 indre. Samtlige inntaks-nipler 76 munner ut stort sett i flukt med veggens 34 øvre flate, bortsett fra at de inntaksniplene, som befinner seg nær peri-ferien av anordningen, strekker seg oppover inn i matekammeret 30.

Hver hydrosyklons akseptutløp 16 står i løsbart inngrep

med den nedre enden av det tilknyttede sprøyterøret 78. Hvert sprøyterør 78 strekker seg gjennom matekammeret 30 til et øvre endepunkt (fig. 1) innenfor akseptkammeret 28, idet den øvre enden av hvert sprøyterør 78 befinner seg på et høyere nivå enn overløpsrørets 52 øvre ende. Som vist i fig. 3 er hvert sprøyte-rør sveiset fast til bunnveggen 34 av matekammeret 30 og til fellesveggen 32 mellom mate- og akseptkammeret, slik at det forbinder disse veggene mekanisk med hverandre.

Rejektutløpet 18 ved den nedre enden av hver hydrosyklon

er via et bøyelig overgangsrør 80 løsbart forbundet med en gjen-nomsiktig rørformet ledning eller se-glass 82. Hvert se-glass strekker seg gjennom en elastisk fjærende pakningsring 84 inn i det indre av rejektkammeret 36. En krage eller klemme 86 står i inngrep med hvert se-glass 82, slik at se-glasset ikke skal kunne falle ned i rejektkammeret 36.

Når apparatet er i drift, settes akseptkammeret 28 under vakuum ved hjelp av en passende vakuumpumpe (ikke vist) som er koplet til vakuumledningen 60. Masse, som skal behandles, tvinges oppover gjennom mateledningen 54, gjennom grenledningene 58 og inn i matekammeret 30, hvor massen bringes til å strømme radialt utover mot apparatets omkrets. Mens den strømmende massen passerer hver rekke av hydrosykloner, vil en del av massen trenge inn i hydrosyklonene i hver enkelt rekke. Etter som suksessive porsjoner av massen fjernes mens strømmen passerer mot apparatets periferi, minsker volumet av masse, som strømmer inne i matekammeret, mot kammerets omkrets. Etter som den innvendige høyden av kammeret 30 minsker mot omkretsen, begrenses den minskende strømmen innenfor et progressivt avsmalnende rom, slik at massens strømningshastighet holdes over den ønskete minimumsverdi mens den passerer fra midten av kammeret til den ytterste rekken av hydrosykloner. Et slikt arrangement bidrar til å redusere bunnfelling av faste stoffer fra massen inne i matekammeret. Eventuelle luftlommer, som måtte samle seg i matekammeret 30, vil stige til toppen av dette og passere inn i de oppover forløpende inntaksniplene 76 i nærheten av kammerets omkrets. Etter som de oppover forløpende inntaksniplene befinner seg i en sone med forholdsvis lav strømningshastighet i matekammeret, utgjør de ikke noen alvorlig hindring for massestrømmen i matekammeret.

Massen, som kommer inn i hver hydrosyklon via den tilknyttede inntaksnippel 76, strømmer i et hvirvlende mønster inne i hydrosyklonlegemet, slik at massen blir separert i en aksept-fraksjon med relativt lav tetthet og en rejektfraksjon med relativt høy tetthet. Rejektmassen fra hver hydrosyklon passerer gjennom rejektutløpet 18 (fig. 3) av hydrosyklonen og inn i rejektkammeret 36, hvorfra den ledes bort via rejekt-avløpsrøret 62. Rejektmassen kan underkastes en ytterligere separeringsopera-sjon, idet den relativt forurensningsfrie fraksjon av en slik masse resirkuleres og blandes med masse som mates inn i det opp-rinnelige renseapparatet.

Akseptmasse fra hver hydrosyklon strømmer oppover gjennom aksept-sprøyterøret 78 og spres i retning oppover i det indre av akseptkammeret 28, hvor den treffer den øvre veggen 88 i kammeret og bryter opp i tallrike finfordelte stråler eller dråper, slik at hele akseptmassen på en effektiv måte utsettes for virkningen fra det partielle vakuumet i den øvre delen av akseptkammeret, hvorved luft fjernes fra massen.

Den utluftede eller avgassede massen faller nedover i akseptkammeret 28, samler seg i bunnen av dette og forlater det via overgangsseksjonen 46 og aksept-utløpsrøret 44, idet den passer rundt og forbi utsiden på grenledningene 58. Overgangsseksjonens 46 traktliknende form medvirker til å hindre hvirvel-dannelse i massen som kommer inn i ledningen 44. En slik hvirvel-dannelse ville være uønsket fordi den kunne gjeninnføre gass-bober i massen. Den nedre enden av aksept-utløpsrøret 44 er via et passende rørledningssystem (ikke vist) forbundet med en anord-ning, hvor akseptmassen bearbeides, f.eks. massebingen på en papirmaskin.

Variasjoner i høyden på massen i akseptkammeret 28 ville kunne resultere i variasjoner i den hydrostatiske høyde og således forårsake variasjoner i strømmen av akseptert, avgasset masse til behandlingsmaskinen. For å minimalisere slike variasjoner, blir apparatet vanligvis drevet på en slik måte at total-strømmen av akseptmasse, som kommer inn i akseptkammeret 28 gjennom sprøyterørene 78, er større enn den normale strømnings-hastighet hos akseptmassen til behandlingsmaskinen via ledningen 44. Massen samler seg således opp inntil høyden på den når opp til nivået for overløpsrørets 52 øvre ende og massens høyde sta-biliseres ved et slikt punkt, idet overskuddsmasse strømmer over den øvre kanten på røret 52 og forlater apparatet gjennom dette røret. Denne overskuddsmassen blir blandet med ny masse og behand-let om igjen.

Luft fjernet fra massen passerer fra akseptkammeret gjennom vakuumrøret 60. En skjørtliknende ledeplate 90 omslutter den øvre enden av dette røret og hindrer at tilfeldige dråper av masse eller løse fibre fra massen blir trukket inn i vakuumrøret sammen med luften. Passende forkondenseringsorgan (ikke vist)

kan være anordnet for avkjøling av luften før dens inngang i vakuumrøret, for å kondensere noe av vanndampen den inneholder og således hindre at denne vanndampen kommer inn i vakuumrøret 60. En slik kondenseringsanordning kan f.eks. innbefatte et sprøytehode som er innrettet til å sprøyte en relativt liten mengde kaldt vann nedover, utenfor vakuumrøret 60 men innenfor ledeplaten 90. Ved bruk av dette arrangement kondenserer vanndamp i luften på de sprøytede små dråpene av kaldt vann som faller ned i overløpsrøret 52 og blander seg med den overstrømmende akseptmassen (overskuddsmassen).

Når apparatet er i drift, kan det danne seg propper be-stående av forurensninger (uønskete partikler), fibre fra massen eller begge deler i én eller flere av hydrosyklonene. Slike propper samler seg normalt ved den trange enden av hydrosyklonlegemet nær rejektutløpet 18. En slik propp kan helt eller delvis blokkere strømmen av rejektmasse fra vedkommende hydrosyklon. Dette virker skadelig inn på apparatets virkningsgrad, etter

som i hvert fall en del av den uønskete, forurensningsrike andel av massen, som passerer gjennom den påvirkete hydrosyklonen,

vil forlate hydrosyklonen sammen med den ønskete fraksjonen via det tilkoplete sprøyterøret, slik at forurensningene bringes med inn i akseptmassen.

Ved det foreliggende apparatet kan en slik proppdannelse

og tilstopping lett oppdages ved periodisk inspeksjon av se-glassene 82. En operatør kan inspisere se-glassene på hydrosyklonene i den inerste rekken 20 og i den nærliggende mellomrekken 22 ved å gå inn i løpebrurommet 64. Se-glassene på hydrosyklonene

i den ytterste rekken 26 og i den ytre mellomliggende rekken 24 kan inspiseres av en operatør som står i en stige eller oppheist plattform ved omkretsen av apparatet. Så snart tilstoppings-tilstanden er konstatert, kan de påvirkete hydrosyklonene lett koples fra og renses manuelt. Dersom f.eks. hydrosyklonen 10a i den indre mellomliggende rekken 22 må fjernes fra apparatet og skiftes ut, kan dette utføres av personale som arbeider i løpebrurommet 64. Det er bare nødvendig å fjerne den umiddelbart nærliggende hydrosyklonen i den innerste rekken 20. Uten løpebru-rommet 64 eller uten adkomst til dette ville det derimot være nødvendig å fjerne minst to hydrosykloner (én fra den ytterste rekken 26 og en annen fra den ytre mellomliggende rekken 24)

i den hensikt å komme til hydrosyklonen 10a for ettersyn og vedlikehold.

Det apparat som er vist i fig. 4 likner det som er beskrevet i det foregående under henvisning til fig. 1-3. Det innbefatter fire konsentriske rekker 20', 22', 24' og 26', hydrosykloner 10', et rejektkammer 36' plassert under hydrosyklon-rekkene, et aksept- og et matekammer (ikke vist) plassert over hydrosyklonrekkene. Et aksept-utløpsrør 44', et overløpsrør 52'

og et vakuumrør 60' strekker seg vertikalt gjennom det mellomrommet som avgrenses av den innerste hydrosyklonrekken 20' i nærhet av hydrosyklonrekkenes felles midtlinje 42', idet et materør 54' strekker seg til matemanifolden i nærheten av akseptut-løpet og vakuumrøret. I motsetning til det foran beskrevne apparatet forløper de ulike rørene, som strekker seg vertikalt gjennom apparatets indre, ikke konsentrisk med hverandre. Materøret 54' sperrer veien for løpebrurommet 64', idet avstanden mellom materørveggen og de tilstøtende hydrosyklonene i den innerste rekken er utilstrekkelig stor for å tillate at en operatør kan passere imellom. Materøret 54' avbryter således løpebrurommet 64'. Løpebrurommet 64' gir imidlertid fremdeles forbedret adgang til hydrosyklonene i de innerste rekkene. Selv i nærheten av materøret 54' kan en operatør, som står nær inntil dette, fremdeles inspisere hydrosyklonene i de indre rekkene og deres tilknyttede se-glass og kan fremdeles skaffe seg adkomst til disse hydrosyklonene for ettersyn og vedlikehold fra apparatets indre.

Det finnes ikke noen gjennomgang eller passasje gjennom rejektmanifolden 36'. For å gi en operatør adkomst til løpebru-rommet 64' uten å måtte fjerne noen av hydrosyklonene, er det sørget for et permanent mellomrom i hver av hydrosyklonrekkene, idet disse mellomrommene ligger i flukt med hverandre for å danne en gjennomgang 92 gjennom hydrosyklonrekkene fra anordningens periferi.

Det apparatet som er vist i fig. 5-10 innbefatter fire sløyfeliknende rekker 120, 122, 124 og 126 hydrosykloner 110. Hydrosyklonrekkene i dette apparatet er ikke sirkulære men har langstrakt, avrundet forløp, idet hver rekkes poler befinner seg i punktene 142 og 143. Apparatet innbefatter også et avlangt, avrundet matekammer 130 plassert over hydrosyklonene, et avlangt, avrundet akseptkammer 128 plassert over matekammeret og et rejektkammer eller -manifold 136 i form av et avlangt, ringformet kammer, som er anbrakt under hydrosyklonene og er konstruktivt forbundet med akseptkammeret 128 ved hjelp av strevere 150 (fig. 6). Streverne 150 kan strekke seg nedenfor rejektkammeret for å understøtte apparatet i oppheist stilling over gulvet i papirfabrikken. Som det best fremgår av fig. 7, innbefatter rejektkammeret 136 en ytre skjørtliknende konstruksjonsdel 139, en innervegg 141, en plan øvre vegg 138, som strekker seg utenfor innerveggen 141, og en V-formet bunnvegg 140. Hver av de avlange, avrundete kamrenes poler ligger i flukt med hverandre og med hydrosyklonrekkenes tilsvarende poler. Et aksept-utløpsrør eller -ledning 144 strekker seg igjennom det mellomrommet som avgrenses av den innerste hydrosyklonrekken 120 i flukt med de avlange, avrundete rekkenes pol 142 og i flukt med det avlange, avrundete akseptkammerets 128 tilsvarende pol. En konisk overgangsseksjon 146 er anbrakt ved overgangen mellom aksept-utløpsrøret 144 og akseptkammeret 128, idet en kort, rett forbindelsesseksjon 147 er koplet inn mellom over-gangsseks jonen 146 og akseptkammeret 128. Aksept-utløpsrøret 144 og de tilstøtende hydrosyklonene i den innerste rekken 120 avgrenser et første løpebrurom 164, som ifølge planrisset i fig. 6 er stort sett U-formet, hvor U-ens åpning er vendt mot polen 143 .

Aksept-overløpsrøret 152 strekker seg vertikalt i flukt

med polen 143 for hydrosyklonrekkene og er forsynt med et traktformet overgangsstykke 153 i nærheten av sin øvre ende og en rettlinjet innløpsseksjon 155 som strekker seg oppover fra over-gangsstykket 153 og inn i kammeret 128. Røret 152 og de nærliggende hydrosyklonene i den innerste rekken 120 avgrenser sammen

et annet løpebrurom 165, som i planriss er stort sett u-formet med U-ens åpne ende vendt mot polen 142. De to løpebrurommene 164 og 165 henger sammen med hverandre og danner faktisk et enkelt sammenhengende løpebrurom i form av en avlang, avrundet sløyfe i umiddelbar nærhet av den innerste hydrosyklonrekken.

To rejekt-utløpsrør 162 er koplet til rejektkammeret 136, idet

et slikt rør er plassert ved hver ende av apparatet. Et vakuum-forbindelsesrør 160 står i forbindelse med akseptkammeret 128.

En skjørtliknende konstruksjonsdel 190 (fig. 9) omslutter vakuum-forbindelsen.

De deler av rejektkammerets øvre vegg 138 som ligger under løpebrurommene 164 og 165 danner et gulv for rommene, slik at en operatør kan stå på veggen 138 mens han utfører ettersyns-

og vedlikeholdsarbeide på de indre hydrosyklonene. Hver av hydrosyklonrekkene er forsynt med et mellomrom på en av langsidene i nærhet av apparatets tverrgående midtplan, idet mellomrommene ligger i flukt med hverandre for å danne en adkomstpassasje for en operatør inn til løpebrurommene 164 og 165.

Et materør 154 strekker seg oppover til matekammeret 130

i nærheten av midten av apparatet, mellom aksept-utløpsrøret 144 og -overløpsrøret 152. Som det best fremgår av fig. 8 og 9, innbefatter matemanifolden 130 et sløyfeliknende omkretsparti 200 i nærheten av matekammerets omkretsvegg 202. Omkretspartiet 200 overdekker hydrosyklonrekkene 120-126 (fig. 9) i flukt med disse. Matekammerets bunnvegg 204 er stort sett plan over hele omkretspartiet 200, men bunnveggen 204 innbefatter et forsenket parti eller seksjon 206 nær midten av apparatet i nærheten av materøret 154. To stort sett U-formete omkretsledeplater 208

er anbrakt innenfor kammeret 130, idet hver ledeplate strekker seg langs den indre begrensning for matekammerets omkretsparti 200. En rett ledeplate 210 er forenet med hver av de periferiske ledeplatene, slik at hver periferisk ledeplate sammen med den tilknyttede rette ledeplaten danner en stort sett D-formet uavbrutt ledeplate. De to D-formete ubrutte ledeplatene er anbrakt rygg mot rygg med deres respektive rette partier 210 vendt mot hverandre på hver side av materøret 154. Ledeplatene 208 og 210 strekker seg vertikalt mellom matekammerets nedre og øvre vegg, slik at hver av de ubrutte D-formete ledeplatene fullstendig inneslutter det mellomrommet som befinner seg innenfor den. Over-løpsrørets 152 innløpsseksjon .155 strekker seg oppover gjennom

mellomrommet som innesluttes av den ene av de D-formete ledeplatene, og innløpsseksjonen 147 av aksept-utløpsrøret 144 strekker seg gjennom mellomrommet som avgrenses av den andre D-formete ledeplaten. Et antall ledeplater 214 er anbrakt inne i de mellomrommene som avgrenses av de D-formete ledeplatene. Hver av

streverne strekker seg også mellom matekammerets øvre og nedre vegg, slik at ledeplatene bidrar til å forsterke matekammerets øvre og nedre vegg innenfor de områder som avgrenses av de D-formete ledeplatene.

Som det best fremgår av fig. 9 og 10, kommuniserer hver hydrosyklons 110 innløp 216 med matekammerets 130 omkretsparti

(200) via en innløpsnippel 218, som hver er montert i et sylindrisk hull gjennom det plane partiet av matekammerets bunnvegg 204. Hver hydrosyklons akseptutløp 220 står i forbindelse med akseptkammeret 128 via et aksept-sprøyterør 222 som strekker seg oppover gjennom matekammeret og inn i akseptkammeret. Hvert sprøyterør er sveiset fast til matekammerets bunnvegg 204 og øvre vegg 226. Aksept-sprøyterørene sørger således for å forbinde matekammerets 130 vegger 204 og 226 konstruktivt med hverandre og forsterke disse. Ytterligere forsterkning er sørget for i nærheten av materøret 154 i form av plater 227, 229 og 231, som strekker seg radialt utover fra materøret. Etter som sprøyte-rørene sikrer tilstrekkelig forsterkning i matekammerets periferiske parti, ender platen 227 rett innenfor dette partiet. Den sonen av det periferiske partiet som overdekker adkomstpassasjen 192 (fig. 6) er imidlertid fri for sprøyterør. Følgelig strekker platen 229 (fig. 8 og 9) seg inn i denne sonen av det periferiske partiet for å sørge for forsterkning i dette området.

Etter som matekammerets 130 øvre vegg 226 også tjener som bunnvegg i akseptkammeret 128 og etter som akseptkammeret blir holdt under vakuum når apparatet er i drift, utsettes veggen 226 for betydelige sammenbruddskrefter under drift, men den forsterkning, som sprøyterørene, ledeplatene, platene og streverne sørger for, bidrar til å motstå disse kreftene. Akseptkammerets 128 øvre og nedre vegg er ytterligere forsterket ved hjelp av et støtterør 228, som strekker seg fra veggen 226 til akseptkammerets øvre vegg 230, i flukt med materøret 154. Støtterørets 228 indre står ikke i forbindelse med det indre av akseptkammeret 128 eller med materøret 154. Den øvre enden av støtterøret er åpen mot apparatets utside, og se-glass 232 (bare ett av disse er synlig i fig. 9) er anbrakt i støtterørets vegg, slik at en operatør kan gå inn i støtterøret og observere forholdene i akseptkammeret når apparatet er i drift.

Når apparatet er i drift, tilføres masse til det sentrale partiet av matekammeret 130 fra materøret 154 via åpninger 234

i materørets vegg. Den innkommende massen passerer langs to motsatt rettede forgrenete strømningsbaner, mellom ledeplater 210 mot sidene av apparatet. En slik bane strekker seg mot toppen av siden ifølge fig. 8 og den andre strekker seg mot bunnen av siden. Massen, som strømmer i én av de forgrenete strømnings-banene, kommer inn i matemanifoldens periferiske parti ved inn-løpsstedet 236, og massen, som strømmer langs den andre forgrenete strømningsbanen, kommer inn i det periferiske partiet ved innløpsstedet 238 på den motsatte siden av apparatet. Massen, som kommer inn i det periferiske partiet av matekammeret ved hvert innløpssted, deler seg i to motsatt rettede stråler eller strømmer, som hver beveger seg bort fra nevnte innløpssted rundt sløyfen mot det andre innløpsstedet. Eksempelvis danner masse, som kommer inn i det periferiske partiet ved innløpsstedet 236, en første strøm eller stråle, som er rettet mot.urviserne rundt sløyfen mot innløpsstedet 238, og en annen strøm eller stråle som er rettet med urviserne rundt det sløyfeliknende periferiske partiet mot innløpsstedet 238. Mens hver av disse strømmer eller stråler i det periferiske partiet passerer rundt sløyfen, passerer andelen av dem ned i hydrosyklonene via innløpsniplene 218. Følgelig avtar volumet av masse i hver slik strøm eller stråle etter hvert som den beveger seg bort fra sitt opprinnel-sespunkt.

De motsatt rettede strømmer eller stråler, som beveger

seg rundt det sløyfeliknende periferipartiet, tørner sammen front mot front ved overgangssteder 240 og 242 nær endene av apparatet. Avtappingsrør 244 og 246 kommuniserer med manifoldens periferiparti nær overgangsstedene, henholdsvis 240 og 242. Begge avtap-pingsrørene kommuniserer med aksept-overløpsrøret 152, slik at masse, som når frem til overgangsstedene 240 og 242, vil passere ut av matekammeret via avtappingsrørene og blande seg med den overstrømmende akseptmassen for senere å behandles om igjen.

En slik bortledning av en mindre andel av den tilførte massen fra matekammeret hindrer at massen stopper opp ved overgangsstedene og hjelper til med å opprettholde tilstrekkelig strømningshastighet tvers igjennom matekammerets periferiparti for å hindre bunnfelling og utskillelse av den tilførte massen i kammeret. Selv om massevolumet og dermed hastigheten hos hver strøm eller stråle således minsker når denne beveger seg bort fra sitt innløpssted og mot det ene av overgangsstedene, faller hastigheten aldri under den ønskete minimumsverdien. Det er derfor unødvendig å forsyne matekammeret ved denne utførelsesformen med et konisk avsmalnende eller gradvis avtagende tverrsnitts-areal for å opprettholde strømningshastigheten. Matekammeret kan således fremstilles med enkel, plan øvre og nedre vegg i periferiseksjonen. De sylindriske hullene i matekammerets bunnvegg, som er nødvendige for å oppta innløpsniplene og sprøyte-rørene , kan utformes enkelt og nøyaktig under fremstillingen av apparatet uten de vansker en støter på ved boring av slike hull gjennom en flate som ikke er plan. De av innløpsniplene 218 som befinner seg nær endene av apparatet, dvs. i nærheten av overgangsstedene 240 og 242, strekker seg oppover inn i matekammeret 130. Slike oppadforløpende innløpsnipler tjener til å fjerne eventuelle luftlommer som måtte ha samlet seg i matekammerets øvre del. Etter som slike oppad-forløpende innløps-nipler befinner seg i områder med relativt lav strømningshastig-het i matekammeret, har de ikke noen vesentlig skadelig innvirk-ning på strømmen av tilført masse i kammeret.

Som angitt i det foregående, gir anvendelsen av et strøm-ningsmønster, hvor masse som kommer inn i matekammerets periferiparti blir ledet i motsatt-rettede strømmer eller stråler, og fjerningen av en mindre del av massen ved overgangsstedene hvor disse strømmer eller stråler møter hverandre, viktige fordeler. Liknende fordeler kan oppnås ved å utnytte disse trekk ved apparater i mange forskjellige utforminger. Bare for å nevne et eksem-pel kan disse to trekkene utnyttes i forbindelse med runde apparater tilsvarende det som er beskrevet i det foregående under henvisning til fig. 1-4. Det kan også utnyttes flere enn to særskilte innløpssteder. Dersom så måtte ønskes, kan et særskilt materør være koplet til hvert innløpssted.

De særlige utførelsesformer, som er beskrevet i det foregående, kan benyttes f.eks. ved rensing og avgassing (utlufting) av masse for papirfremstilling. For apparater, som skal benyttes i forbindelse med slik masse, er det foretrukne fabrikasjons-materialet for kamrene og rørene austenittisk rustfritt stål. Selv om de spesielle hydrosyklonene som er benyttet i apparatet kan varieres i overensstemmelse med anvendelsen, ér en anvendelig hydrosyklontype beskrevet i US-patentskrift 4.148.721.

Apparatets dimensjoner vil variere i overensstemmelse med antall hydrosykloner og hva slags hydrosykloner som benyttes.

En typisk installasjon ifølge den utførelsesformen, som ble beskrevet i det foregående med henvisning til fig. 5-10, kan være ca. 7 meter lang og ca. 3,7 meter bred samt kan innbefatte ca.

200 hydrosykloner. Som tidligere angitt må løpebrurommet og adkomstpassasjen være tilstrekkelig store til å tillate at en opera-tørperson gis adgang. Selv om en operatør kan komme seg gjennom åpninger så små som ca. 45 cm brede og 45 cm høye, blir det fore-trukket større klaringer. En typisk utførelsesform innbefatter et løpebrurom som ved bunnen har en bredde på ca. 4 5 cm og med en høyde på ca. 1,5 meter, idet det smalner gradvis av til en bredde på ca. 3 0 cm øverst.

Som det lett innses kan det benyttes tallrike variasjoner og kombinasjoner av de angitte trekk uten å fravike oppfinnel-sens rammer. Selv om manifoldene i det omtalte apparatet har form av et enhetlig kammer, kan det ikke desto mindre benyttes manifolder som består av et nettverk av innbyrdes forbundne rør istedenfor mate- og rejektkammeret, og slike rørmanifolder kan også anvendes istedenfor akseptkammeret i apparater, hvor det ikke brukes det foran beskrevne sprøytearrangement for avgassing. Som det lett vil forstås har manifolder av rørnettverk plassert under og over hydrosyklonrekkene tilbøyelighet til å hindre adgang til de indre hydrosyklonrekkene, på samme måten som manifolder i form av kamre gjør, men løpebrurommet og adkomstpassasjen ifølge oppfinnelsen vil bøte på dette problem uavhengig av om det blir benyttet manifold i form av rørnettverk eller kamre.

Selv om de spesielle hydrosyklonene, som er beskrevet i

det foregående og illustreres på tegningene, er av "topp-innløps"-typen med en innløpsåpning ved den ene enden av hydrosyklonlegemet, kan det også benyttes andre former for hydrosykloner. Eksempelvis har visse hydrosykloner innløpsåpningene på legemets omkretsvegg. Slike hydrosykloner er normalt montert med legemet ragende inn i matemanifolden, slik at innløpsåpningen står i direkte forbindelse med matemanifoldens indre.

Passende pakninger, såsom elastomerringer, er anbrakt for

å danne en vann- eller lufttett skjøt mellom hydrosyklonlegemets

omkretsvegg og de omsluttende partier av matemanifoldveggen.

Selv om samtlige av de tidligere beskrevne arrangementer har vært innrettet til å akseptere den letteste massefraksjonen fra hver hydrosyklon og vrake eller forkaste den tyngste fraksjonen, kan den motsatte virkningen være ønskelig for å skille ut forurensninger eller uønskete partikler med lav tetthet fra massen, og oppfinnelsen like så godt anvendelig ved apparater, hvor nevnte omvendte virkning praktiseres.

Etter som disse og andre variasjoner og kombinasjoner,

som er angitt i det foregående kan benyttes, skal den foregående beskrivelse av ulike utførelsesformer oppfattes som illustrativ og ikke som begrensende for oppfinnelsen slik denne kommer til uttrykk i etterfølgende patentkrav.

Claims (16)

1. Flerhydrosyklonapparat av det slag som omfatter: a) et antall langstrakte, vertikalt-forløpende hydrosykloner (10) plassert side ved side i flere enn én sløyfeliknende rekker (20-26), som innbefatter en innerste rekke (20) og minst én ytre rekke (26) som omslutter den innerste rekken, b) organ (54,58,30) for å lede tilført masse til hydrosyklonenes innløp, c) organ (36,62) for å lede rejektmasse fra hydrosyklonenes rejektutløp, d) organ (28,46,44) for å lede akseptmasse fra hydrosyklonenes akseptutløp, hvor nevnte ledeorganer innbefatter manifolder (28,30,36), idet en av manifoldene (36) er plassert under hydrosyklonene og minst én av manifoldene (28,30) er plassert over hydrosyklonene, mens et av ledeorganene også innbefatter en ledning (44) som strekker seg vertikalt i det mellomrommet som avgrenses av den innerste (20) av hydrosyklonrekkene, karakterisert ved e) plassering av den innerste rekken og ledningen slik at det dannes en klaring mellom ledningen og hydrosyklonene i den innerste rekken (20), slik at ledningen og den innerste hydrosyklonrekken samvirker til å avgrense et løpebrurom (64) med tilstrekkelig størrelse til å kunne romme en operatørperson, og f) en gjennomgang (66), som strekker seg til løpebrurommet fra apparatets utside, for å skaffe en operatørpefson adkomst inn i nevnte rom når apparatet er i drift uten å måtte fjerne noen av hydrosyklonene.

2. Apparat i samsvar med krav 1, karakterisert ved at det ytterligere omfatter en forsterkningskonstruksjon (46), som strekker seg utover fra ledningen over løpebrurommet (64) ved overgangen mellom ledningen og en av manifoldene (28) som befinner seg over hydrosyklonene, idet den øvre flaten (38) på en av manifoldene (36), som befinner seg under hydrosyklonene, tjener som gulv for løpebrurommet (64).

3. Apparat i samsvar med krav 1, karakterisert ved at en av manifoldene er en rejektmanifold (36) plassert under hydrosyklonene, idet nevnte rejekt-ledeorgan innbefatter rejektmanifolden, mens en annen av manifoldene er et akseptkammer (28) plassert over hydrosyklonene, nevnte aksept-ledeorgan innbefatter akseptkammeret, organ (60) for å opprettholde et partielt vakuum innenfor akseptkammeret og organ (78) for å sprøyte (spre) aksept fra hydrosyklonenes akseptutløp (16) inn i akseptkammeret, hvilket fødeledningsorgan innbefatter en matemanifold (30) som er plassert under akseptkammeret og i nærheten av dette.

4. Apparat i samsvar med krav 3, karakterisert ved at ledningen er et aksept-utløpsrør (44), som står i forbindelse med akseptkammeret (28) og strekker seg nedover fra dette gjennom matemanifolden (30), hvilket aksept-utløpsrør innbefatter en utvidet overgangsseksjon (46) i nærheten av akseptkammeret, idet den videste enden av overgangsseksjonen er plassert øverst, mens overgangsseksjonen strekker seg utenfor aksept-utløpsrøret (44) over løpebrurommet (64).

5. Apparat i samsvar med krav 4, karakterisert ved at akseptkammeret (128) har to poler i planriss, idet også hydrosyklonrekkene er dipolet i planriss, og at akseptkammeret ligger i flukt med rekkene, slik at hver av rekkenes poler (142,143) ligger i flukt med akseptkammerets poler, hvilket aksept-utløpsrøret (144) ligger i flukt med en av akseptkammerets poler, nevnte aksept-ledeorgan ytterligere omfatter et aksept- overløpsrør (152) som ligger i flukt med den motsatte av akseptkammerets poler og strekker seg nedover fra akseptkammeret gjennom matemanifolden og gjennom mellomrommet som avgrenses av den innerste hydrosyklonrekken (120), idet det finnes en klaring mellom aksept-overløpsrøret og de tilstøtende hydrosyklonene i den innerste rekken, slik at aksept-overløpsrøret og nevnte tilstøtende hydrosykloner samvirker til å avgrense et annet løpe-brurom (165), som kommuniserer med det førstnevnte løpebrurom-met (164 ) .

6. Apparat i samsvar med krav 5, karakterisert ved at aksept-overløpsrøret innbefatter en utvidet (trompet-formet) overgangsseksjon (153) i nærheten av akseptkammeret (128), idet overgangsseksjonens videste ende befinner seg øverst, mens aksept-overløpsrørets overgangsseksjon strekker seg utenfor aksept-overløpsrøret (152) over det annet løpebrurom (165), og at aksept-overløpsrøret (152) og aksept-utløpsrøret (144) strekker seg nedover forbi rejektmanifolden (136) og understøtter akseptkammeret mekanisk.

7. Apparat i samsvar med krav 5 eller 6, karakterisert ved at akseptkammeret (128) er avrundet langstrakt (obround) i planriss, idet også hver av hydrosyklonrekkene er avrundet langstrakt i planriss.

8. Apparat i samsvar med krav 4, karakterisert ved at akseptkammeret (128) er rundt i planriss, idet hver av hydrosyklonrekkene (20-26) er rund i planriss, mens rekkenes midtlinjer ligger i flukt med akseptkammerets midtlinje (42), hvilket aksept-utløpsrør (44) også ligger i flukt med akseptkammerets midtlinje, hvilket aksept-utløpsrør (44) strekker seg nedover forbi rejektmanifolden (36) og understøtter akseptkammeret (28) mekanisk.

9. Apparat i samsvar med krav 8, karakterisert ved at nevnte aksept-ledeorgan også innbefatter et aksept-overløpsrør (52) som strekker seg inne i aksept-utløpsrøret (44), nevnte fødeledningsorgan innbefatter et mateinnløpsrør (54), som strekker seg inne i aksept-utløpsrøret (44) til i nærheten av matemanifolden (30), og minst ett radialt materør (58), som strekker seg utover fra mate-innløpsrøret til matemanifolden, idet hvert radialt materør står i forbindelse med mate-innløps-røret (tilførsels-innløpsrøret) og matemanifolden.

10. Apparat i samsvar med krav 1, karakterisert ved at gjennomgangen (92) avgrenses av åpninger i rekkene (20'-26') av hydrosykloner, hvilke åpninger ligger i flukt med hverandre.

11. Flerhydrosyklonapparat av det slag som omfatter: a) et antall langstrakte, vertikalt-forløpende hydrosykloner (110) plassert side ved side i flere enn én horisontalt-forløpende, sløyfeliknende rekker (120-126), som innbefatter en innerste rekke (120) og minst én ytre rekke (122-126) som omslutter den innerste rekken, b) organ (136,162) for å lede rejektmasse fra hydrosyklonenes rejektutløp, c) organ (128,144,152) for å lede akseptmasse fra hydrosyklonenes akseptutløp, d) en horisontalt-forløpende matemanifold (130) som innbefatter et sentralt parti og et sløyfeliknende omkretsparti (200) i flukt med hydrosyklonrekkene, idet hver av hydrosyklonenes mate- eller tilførsels-innløp (216) kommuniserer med matemanifoldens omkretsparti, karakterisert ved e) organ for innføring av tilført masse i matemanifoldens periferiske parti ved flere enn ett innløpssted (236,238) i avstand fra hverandre og styring av den tilførte massen fra hvert av innløpsstedene langs det periferiske partiet (200) mot et annet av innløpsstedene, slik at masse som strømmer fra hvert av innløpsstedene møter masse som strømmer fra et annet av inn-løpsstedene ved et overgangssted (240,242) på det periferiske partiet, idet det finnes minst to slike overgangssteder, og f) organ (244,246) for avtapping av en andel av den til-førte massen fra matemanifolden i nærheten av hvert overgangssted.

12. Apparat i samsvar med krav 11, karakterisert ved at matemanifolden er et kammer med en øvre vegg (226) og en nedre vegg (204), nevnte organ for innføring av tilført masse til det periferiske partiet innbefatter et materør (154), som er koplet til kammeret ved et sted innenfor det periferiske partiets (200) indre begrensning, og ledeplater (208,210) plassert inne i kammeret for å lede tilført masse fra materøret til innløpsstedene langs flere enn én særskilt grenstrømningsbane, idet hver ledeplate strekker seg fra nevnte øvre til nedre vegg.

13. Apparat i samsvar med krav 12, karakterisert ved at matekammeret (130) er plassert over hydrosyklonrekkene (120-126), idet den delen av den nedre veggen (204), som ligger under det periferiske partiet (200) er stort sett plan, og at hver av hydrosyklonenes tilførselsinnløp (216) står i forbindele med det periferiske partiet via et sylindrisk hull i den nedre veggens plane parti.

14. Apparat i samsvar med krav 12 eller 13, karakterisert ved at det innbefatter to grenstrømnings-baner og to ledeplater (208,210), idet hver av ledeplatene er uavbrutt og stort sett D-formet og hver av de D-formete, ubrutte ledeplatene omslutter et parti av kammeret og stenger masse ute fra dette, hvilke D-formete, kontinuerlige ledeplater er plassert rygg mot rygg innenfor kammeret med det rettlinjete partiet (210) av hver D-formet, ubrutt ledeplate plassert i nærheten av materøret (154 ) .

15. Apparat i samsvar med krav 14, karakterisert ved at nevnte ledeorgan for akseptmasse innbefatter en aksept-manif old (128), som er anbrakt over matekammeret (130), og minst én ledning (144,152), som strekker seg nedover gjennom en del av matekammeret som er omsluttet av de kontinuerlige ledeplatene.

16. Apparat i samsvar med krav 11, 14 eller 15, karakterisert ved at hydrosyklonrekkene (120-126) og matemanifoldens periferiske parti (200) har form av langstrakte sløyfer, idet det finnes to av nevnte innløpssteder (236,238), som befinner seg på motsatte langsider av de langstrakte sløyfene, mens nevnte overgangssteder (240,242) befinner seg nær motsatte ender av sløyfene.