NO824151L - Apparat for aerering av vaesker. - Google Patents

Abstract

Et apparat for karbonering av væsker er montert på. innsiden av døren (1) av en husholdningskjler, og en kontrollspak (76) på utsiden av døren er betjenbar for kontroll (I) av tilførselen av vann fra en beholdertank (7) til karboneringskammeret (8), (II) tilfrselen av gass fra en sylinder (37) til karboneringskammeret for injek-sjon i vannet, (III) betjeningen av en utlpsventil (41) for oppheving av gasstrykketikarboneringskammeret (8),. og utløpet av karbonert vann fra kammeret (8) til en dyse (21) på utsiden av kjølerdren. Vann renner inn og ut av kammeret gjennom en eneste port (11) i basisen av kammeret som rommer en spoleformet sleideventil (16) bevegelig frem og tilbake i motsatte retninger for å forbin-de porten (11) med beholdertanken (7) og med utlpsdysen (21) .

Description

Apparat for aerering av væsker

Denne o<p>pfinnelse vedrører apparater for aerering awæsker

og særlig for karbonering av vann.

Kjente aereringsapparater omfatter industrielle anlegg

for fremstilling i stor skala av flaskeførte drikker omfattende karbonert vann, mindre anlegg av kommersiell størrelse til bruk ved fremstilling av karbonerte drikkevarer på salgsstedet til publikum, dvs. en bar eller restaurant, og bærbare maskiner for husholdsningsbruk. De sistnevnte apparater er enkle og kompak-te sammenlignet med karboneringsanlegg for industriell eller kommersiell anvendelse, og er blitt populære i de senere år.

Det er velkjent at karbonering av vann forbedres hvis vannet nedkjøles før innføring av karbondioksydgass. Av denne grunn er det vanlig å innbefatte i de kjente industrielle og kommersielle anlegg en kjøler for kjøling av vannet før karbonering.. I tilfelle av de kjente bærbare maskiner bestemt for husholdningsbruk er inkorporeringen av en kjølemekanisme- for kjø-ling av vannet imidlertid ikke ansett for å være et praktisk forslag, fordi det ville komplisere anordningen og øke vesentlig prisen av samme og gjøre denne mindre kompakt..Derfor er det foreslått at flasker med vann nedkjøles i en kjøler før karbonering utføres ved hjelp av de bærbare maskiner, men dette er ofte ubekvemt. Som en løsning på dette problem er det foreslått å utstyre de bærbare apparater med en avtagbar beholdertank, fra hvilken vannet føres inn i et trykkammer for karbonering. Ideen er at en reservetank med vann skulle holdes inne i kjøleren slik at vannet er godt nedkjølt når tanken monteres på apparatet. Resultatet er bare tilfredsstillende hvis alt innholdet av be-holderen karboneres etter at den er fjernet fra kjøleren,ellers vil det ikke karbonerte vann raskt komme tilbake til omgivelses-temperaturen . Det finnes også en ulempe i behovet for stadig utskiftning av beholdertanken og å huske å plassere reservetan-ken i kjøleren.

I US patent 2 103 4 97 er det foreslått å anordne en karbo-na to f anbrakt i sin helhet i matkammeret til en kjøler. Denne karbonator er forbundet med vanntilførselssystemet, hvilket er uhensiktsmessig fordi det innebærer at kjøleren må av rørlegger kobles inn i■husholdningens vanntilførselssystem. Apparatet er også ubekvemt i bruk fordi kjølerens dør må åpnes for å skaffe atkomst til kontrollene og til karbonatorens utløpsdyse. Videre tillater apparatet bare at forholdsvis lite vannvolum kan kjøles ferdig for karbonering, slik at det ikke er i stand til å frem-stille sterkt nedkjølte karbonerte drikker i rask rekkefølge. En ytterligere ulempe erat det karbonerte vann tømmes under trykk hvilket kan forårsake skumming og spruting i kjøleren.

Hensikten med denne oppfinnelse er å skaffe en løsning

på nevnte problemer, og i samsvar med et første bredt aspekt består oppfinnelsen i en husholdningskjøler med et kald mat kammer dannet i et veggkabinett omfattende en dør samt et karboneringsapparat montert i kammeret og betjenbart for å levere karbonert væske til en tømmedyse og som utmerker seg ved at karboneringsapparatet er montert på innsiden av kjølerens dør og omfatter et forseglet trykkammer og en beholder som begge er utsatt for temperaturen i det kalde kammer, ventilinnretninger til kontroll av tilførselen av væske til trykkammeret fra beholdertanken og tømming av væske fra trykkammeret .til dysen, en gass-tilførselsventil for kontroll av tilførslen av trykkgass fra en gasskilde til trykkammeret og en utløpsventil betjenbar for opphevelse av gasstrykket i trykkammeret, og en kontrollanordning

for betjening av væskestrømkontrollventilinnretningen, gasstil-førselsventilen og utløpsventilen, hvilken kontrollanordning strekker seg gjennom kjølerens dør for å kunne betjenes fra utsiden av kaldkammeret, og hvor den nevnte tømmingsdyse er montert for å levere væske på yttersiden av døren.

Karboneringsmekanismen kan styres ved hjelp av et organ som bæres av en kontrollaksel som strekker seg gjennom kjølekabi--nettets dør. Akselen er fortrinnsvis av termisk isolerende materiale og forseglet til døren for å unngå eventuelle varmeledningsbaner gjennom døren som kunne forårsake oppvarmingspunkter i matlagringskammeret.

For at effektiviteten av kjøleren ikke skal forverres, er det nødvendig med full isolasjonstykkelse av døren som må opp-rettholdes. Karboneringsapparatet som beskrives her er av kompakt utførelse og tillater at det kan monteres på en kjøledør uten å oppta en vesentlig del av matlagringsrommet. Allikevel tillater apparatet at flere avkjølte drikker kan utleveres. Apparatet danner en egen enhet og trenger hverken forbindelse til strøm eller vannledning.

I samsvar med et annet aspekt ved oppfinnelsen er det til-veiebrakt et nytt apparat for karbonering av væsker omfattende et forseglet trykkammer, ventilinnretninger for kontroll av tilførsel av væske til trykkammeret og utløp av væske fra trykkammeret, og en gasstilførselsventil for kontroll av tilfør-sel av gass under trykk fra en gasskilde til trykkammeret, og apparatet utmerker seg ved et basisorgan som danner en bunnvegg av trykkammeret og et ventilhus for væskekontrollventilinnretningen, en enkel port i bunnveggen for strøm av væske inn og ut av kammeret, og et ventilorgan i ventilhuset og innstillbart i motsatte retninger fra en senterstilling som lukker porten for å bringe porten i forbindelse med et væskeforråd hhv. med en utløpsdyse.

Bruken av en vanlig ventil anordnet i basisorgahet til trykkammeret for kontroll av væskestrømmen inn og ut av trykk-kammeret er fordelaktig ved at apparatet blir kompakt og enkelt i konstruksjon og drift. Den korrekte rekkefølge av ventilbetje-ninger kan også utføres.lett-ved hjelp av et eneste kontrollege-me. Disse fordeler i kombinasjon gjør apparatet særlig hensiktsmessig for bruk i husholdningskarboneringsmaskiner eller for montering innenfor døren av en kjøler eller i en vannkjøleenhet.

Man vil forstå oppfinnelsen bedre fra den følgende detal-jerte beskrivelse som er gitt med henvisning til de medfølgende tegninger, hvor: Fig. 1 er et sideriss av en karboneringsmekanisme montert på innsiden av døren av en husholdningskjøler, hvor de øvre de-ler av karboneringskammeret og beholdertanken er vist i snitt,

fig. 2 viser bakfra karboneringsmekanismen som tildels er vist i snitt langs linjen A-A på fig. 1,

fig. 3 er et vertikalsnitt som viser kontrollanordningen,

fig. 4 er et detaljriss som viser ventilanordningen for karboneringskammeret i snitt, og

fig. 5 viser et frontriss av kjøleren.

På tegningene er med henvisningstallet 1 betegnet døren i

et kjøleskap for husholdningsbruk, som i samsvar med vanlig prak-sis omfatter et lag varmeisolering for reduksjon av varmeoverfø-ring gjennom døren. På innsiden av døren er montert et væskekarboneringsapparat med en stiv ramme sammensatt av to atskilt støpte eller formede seksjoner 2,3 som er låst fast i hverandre

ved hjelp av hurtigsneppertforbindelser 5. Rammen er festet'kraftig til døren ved hjelp av skruer innsatt i fire monterings-punkter 6 på rammen. Den første rammeseksjon 2 omfatter en basisdel 4 som danner bunnveggen av karboneringskammeret og be-grenser et ventilhus for en ventil som kontrollerer strømmen av væske inn i og ut av kammeret. Karboneringskammeret er dannet ved en sylinder 8 f.eks. av aluminium eller et annet metall, som ved sin nedre ende ér skrudd i en gjenget forsenkning i basisdelen 4 og utstyrt med en støpt skruehette 9 ved sin øvre ende,. En tetning 10 er anbrakt mellom sylinderens bunnkant og forsenkningens bunnvegg, og en port 11 i den. nevnte vegg er i forbindelse med karboneringskammerets indre gjennom en boring 12 i basisdelen 4. En sideinnløpsport 13 er også i forbindelse med boringen 12 og er forbundet ved et rør 14 med en tankkob-lingsdel 15- innrettet til å kunne forbindes løsbart med utløpet av.en beholdertank 7 anbrakt på innsiden av kjøleskapsdøren 1 over karboneringskammeret. I boringen 12 er glidbart anbrakt en sleideventil 16 som er kuleformet og som har en solid del mellom to tetninger 17,18 som kan plasseres for lukking av porten 11 (som vist på fig. 4), og et forsenket parti mellom tet-ningene 18 og 19 som kan bringe portene 11 og 13 i forbindelse etter at sleiden 16 er forskjøvet mot høyre fra den på fig. 4 viste stilling. En hylsedel 20 er anbrakt i boringen 12 og danner en utløpspassasje. som porten 11 forbindes med når sleiden 16 forskyves mot venstre. Endepartiet av sleiden 16 er formet med en krummet flate for å hjelpe væskestrømmen fra karboneringskammeret mot utløpet.til å bevege seg slik at turbulens reduseres og frigjøring av gass begrenses til minimum. Utløpspassasjen er forbundet med.en utløpsdyse 21 anordnet på utsiden av kjøle-skapdøren 1 ved hjelp av et rør 22 som er festet til hylsen 20 med et koblingsstykke 23. Sleidens 16 ende som vender bort fra utløpet,er sammenkoblet med en kontrollmekanisme som skal beskrives i detalj nedenfor og forbindelsen består av en sving-ledd 24.

Karboniseringskammerets topphette 9 har tre porter.. 25-27. Den første er et gassinnløp og leder til et gassinjeksjonsrør

28 som strekker seg nedover fra hetten og ender i en stråledyse 29 anordnet i liten avstand over kammerbunnen. Den andre port 26 er en lufteventil som styres av en flottørventil som har et ventillegeme i form av en plastikkule 30 som holdes fanget i et bur 31 integralt med ventilsetet 32 som kulen'løftes mot når kammeret fylles med vann. Man skal merke seg at setet 32 er plassert under toppen av kammeret, slik at en luftlomme inne-stenges i kammeret over vannivået når flottørventilen lukker. Den tredje port 27 i hetten 9 er et gassutløp. Gassinnløpspor-ten 25 er ved et rør 34 forbundet med en forbinder 35 som er fast montert på den andre rammeseksjon 3 ved hjelp av sneppert-forbindelsér og omfatter en gjenget muffe 36 for forbindelse med en gassylinder 37 som er utstyrt med en ventil 38. En pinne 39 er anordnet glidbart i en boring i forbinderen 35 og kan presses ned for åpning av ventilen 38 for å tillate gass å unn-slippe fra sylinderen 37 og passere til injeksjonsdysen 29.

Gassutløpsporten 2 7 er ved et rør 4 0 forbundet med en nip-pél 4 3 som fører til en boring som er i forbindelse med innlø-pet til en trykkavlastningsventil 41 som er montert på den andre rammedel 3, og en pinne 42 er anordnet glidbar i boringen og kan skyves innover mot. kraften av ventilfjæren for åpning av ventilen 41. Ventilens 41 utløpsside og lufteventilporten 26 er ved rør 4 4 hhv. 4 5 forbundet med luftrommet over vannivået i tanken 7. Forbindelsen med atmosfæren på denne måte sikrer at eventuell fuktighet som passerer utover gjennom portene 26,27 vil ledes til tanken 7 istedenfor å frigjøres i kjøleskapets indre. Dessuten oppnås at i tilfelle av at flottørventilen 30-32 skulle svikte for å stenge innholdet av tanken, ville det ikke bli noen overstrømning over inn i det indre av kjølekabinettet. Røret 45 fra lufteventilen 26 åpner fortrinnsvis i tankens topp gjennom en fløyte 4 8 eller lignende lydfrembringende innretning som frembringer et hørbart varselsignal om trykkgassen tilføres kammeret når dette inneholder for lite vann for lukning av flottørventilen.

Tanken 7 er løsbart montert på kjøleskapdøren, slik at den kan fjernes for påfylling. Tankens vegg omfatter en utløpsmuffe 49 for innføring av koblingsdelen 15. En filter 50 i form av en snudd kopp dekker utløpet på tankens innside og holder en kuleventildel 51 for lukking av utløpet. Et fremspring ved en-den av koblingsdelen 15 holder normalt kulen klar av sitt sete, men med koblingsdelen 15 frigjort lukker kulen utløpet for å hindre at vann som måtte være igjen i tanken kan renne ut.

Betjeningsmekanismen eller kontrollmekanismen omfatter en aksel 60 lagret i en hylsedel 61 av den andre rammeseksjon 3,

og ført gjennom kjøleskapdøren 1 gjennom en hylsetetning 62 som er utstyrt med en bøssing 63. Fast forbundet med innerenden av akselen 60 og holdt på plass ved hjelp av en mutter 64 er en kvadrantarm 65 som ved en dreietapp 66 er forbundet med leddet 24 av væskeventilsleiden 16. En skruefjær 67 er plassert mellom denne dreietapp 66 og et ankerpunkt 56 på den første rammeseksjon 2 under ventilhuset for å utøve trykk på kontrollakselen 6 0 og ventilsleiden 16 for å føre dem til en stilling hvor porten 11 holdes i forbindelse med beholdertanken 7. Kvadrantarmen 65 er utstyrt med en åpning 68 som avlastningsventilen 41 stikker gjennom, og åpningen har en slik størrelse og form at ventilen 41 ikke er i veien for delens 6 5 normale bevegelse for kontroll av ventilsleiden 16.

Det ytre endeparti av kontrollakselen 60 omfatter et langsgående spor 70 for glidbart inngrep med en kile 71. Over den del av sporlengden som passerer gjennom døren 1, har kilen 71 et tverrsnitt som svarer til tverrsnittet av sporet 70 slik at det i det. vesentlige fyller sporet. Dette er et viktig

trekk fordi det utelukker enhver fri passasje som kunne tillate luften å strømme gjennom døren.- Den lille glideklaring mellom kilen 71 og akselen 60 kan tettes med et tynt sjikt smørefett eller olje. Både akselen 60 og kilen 71 er dessuten fremstilt av varmeisolerende plastmateriale for å unngå varmeledningsbaner gjennom kjøleskapdøren, hvilket ellers ville ha ufordelaktig virkning på kjøleskapets effektivitet. Kilen 71 har ved hver ende et fremspringende øre 72 utstyrt med et hull 73 for innfø-ring av en dreietapp. Et åk 75 som bærer en betjeningsspak 76 eller håndtak er forbundet med den ytre ende av akselen 60 ved hjelp av en første dreietapp 77 og er forbundet med kilen 71

ved hjelp av en annen parallell dreietapp som er ført gjennom hullet 73. Spakéns 76 frie. ende kan således dreies for dreining av akselen 60, som vist med pilen på fig. 4, og kan skyves bakover og fremover for forskyvning av kilen 71 i lengderetningen av akselen 60, som vist med pilen på fig. 3. En ventilbetje-ningskrave 80 omgir akselen på et mellomliggende sted og er med en tverrgående bolt 81 sammenkoblet med akselen for å rotere sammen med denne. Innerenden av kilen 71 er forbundet med kraven

ved hjelp av en pinne som er ført gjennom hullet 73 slik at langsgående forskyvning av kilen 71 tvinger kraven 80 til å dreies om tappen 81. Kraven 80 har en integral tunge 83 som

rager bakover og hylsedelen 61 av rammeseksjonen 3 bærer to opp-over og fremover forløpenåe/^f som forbinder et av monterings-punktene 6. Armene danner en port eller passasje 82 med bredde som er litt større enn tungens 83,slik at med akselen i vinkel-stillingen som vist med sleideventilen 16 lukket kan kraven 80 svinges eller vippes bakover om dreietappen 81 og tungen 83 vil da komme inn i passasjen 82 mellom armene 84. I alle andre vin-kelstillinger for akselen 60 vil tungen 83 ligge an mot armene

.84 for å hindre kraven 80 i å vippes på denne måte. I sitt nedre parti omfatter kraven et integralt segment 85 som forløper bakover, og hvis endeflate er forsynt med et sentralt fremspring 86 og innrettet til å virke på endepartiet av betjeningspinnen 42 for avlastningsventileh 41, og hvis ytre omkretsflate er innrettet til å innvirke på ventilens 38 betjeningspinne 39. På denne måte pg i den på tegningene viste stilling vil fremspringet 86 presse pinnen 42 svakt mot belastningen fra avlastnings-ventilens fjær og derved holde avlastningsventilen 41 åpen, og pinnen 39 er ikke presset ned, slik at ventilen'38 forblir lukket. Når kraven 80 er vippet om dreietappen 81 ved forskyvning bakover av kilen 71, vil segmentet 85 beveges først for frigjø-ring av pinnen 42, slik at aVlastningsventilen 41 vil lukke, og deretter- for å presse pinnen 39 ned for åpning av ventilen 38. Av den foregående beskrivelse vil man forstå at ventilen 38 bare kan åpnes når sleideventilen 16 lukker væskeporten 11 til karboneringskammeret, hvilket skyldes samvirkningen mellom tungen 83 og passasjen 82.

Virkemåten av karboneringsmekanismeri skal nå beskrives under den antagelse at beholdertanken 7 er. fylt med vann og montert på innsiden av kjøleskapdøren og med de nødvendige forbin-delser riktig utført. Vannet i tanken utsettes for kald luft i kjølekabinettet og nedkjøles, hvilket forbedrer karboneringen. Skruefjæren 67 presser normalt kontrollakselen 60 til en stilling hvor sleideventilen 16 åpner forbindelsen mellom tanken og karboneringskammeret. I denne stilling av akselen er fremspringet 86 på kravesegmentet.85 ute av flukt med pinnen 42, slik at begge ventiler 41 og 38 er lukket. Vann renner fra tanken 7 inn i karboreringskammeret og den fortrengte luft beveger seg bakover til tanken gjennom ventilen 26 og røret 45 til kulen 30 løftes til anlegg med sitt sete 32 og trykket i den i toppen av kammeret innelukkede luft forhindrer ytterligere innstrømning av vann fra tanken. Kontrollspaken 76 dreies deretter til en vertikal stilling, slik at akselen 60 dreies først for lukning av karboneringskammerets port 11 ved hjelp av sleideventilen og deretter for å bringe fremspringet 86 til anlegg med pinnen 42 for åpning' av avlastningsventilen 41. Fordelen ved dette er at avlastningsventilen frigjøres før kammeret utsettes for noe trykk hvis det skulle ha blitt tilstoppet, f.eks. som følge av en lengre periode uten bruk, hvilket er et viktig sikkerhetstrekk. Spaken.76 kan nå skyves for forskyvning av kilen 71 for vipping av kraven 80 for åpning av gassventilen 38, og avlastningsventilen 41 tilla-tes først å lukke hvoretter tungen 83 kommer inn i passasjen 82

mellom armene 84 som beskrevet ovenfor. Karbondioksydgassen tilføres stråledysen 29 gjennom forbinderen 35, røret eller slangen 34, innløpsporten 25 og slangen eller røret 28 for å in-jiseres i vannet som finnes i karboneringskammeret. Gassen lø-ses opp og eventuelt uoppløst gass samler seg i luftrommet over væskenivået og øker'gradvis trykket. Maksimaltfykket er begrenset ved avlastningsventilen 41 som åpner automatisk når det for-utinnstilte trykk er nådd for å tillate gassen å slippe ut fra

kammeret gjennom porten 27. Ventilens 41 åpnings- og luknings-aksjoner tilveiebringer et hørbart signal som indikerer at tilstrekkelig gass er" innført for karbonering av vannet. Betje-ningsspaken 76 frigjøres og tillater da at kraven 80 kan svinge bakover og gassventilen 38 kan lukke, men den kan ikke dreies for tømming av det karbonerte vann uten at den trekkes først bakover for frigjøring av kravetungen 83 fra passasjen 82, hvor-ved pinnen -42 presses innover mot kraften fra avlastningsventi-lens fjær og åpning av ventilen 41 for opphevelse av trykket i karboneringskammeret. Spaken nå dreies til en utleveringsstil-ling, idet akselen 60 dreies for forskyvning av sleideventilen 16 for åpning av porten .11 som tillater det karbonerte vann å strømme fra kammeret til tømninsgdysen 21 som er montert på frontsiden av kjøleskapsdøren 1. Det karbonerte vann utleveres som følge av tyngdekraften, og flottørventilen 30-32 åpner automatisk når nivået i kammeret faller for å tillate luft å komme

inn i kammeret og muliggjøre fri utstrømning av det karbonerte vann. Kontrollspaken'76 føres tilbake til opprinnelig stilling for fylling av kammeret ved hjelp av skruefjæren 67 og kammeret vil da fylles igjen til riktig nivå ferdig for neste karbone-ringssyklus.

Det er å merke seg at spaken 76 kan dreies direkte fra kammerfyllestillingen til utleveringsstillingen uten å gå gjennom en gassinjeksjonsstilling, hvor gassventilen 38 er åpnet. I et slikt tilfelle vil det ikke bli noen karbonisering og ned-kjølt vann vil utleveres fremdeles,, slik at det kan velges mellom karbonert vann eller ikke karbonert vann for utlevering.

Da vannet som lagres i beholdertanken og i karboneringskammeret er avkjølt ved hjelp av kjøleskapet er det mulig å opp-nå en bedre grad av karbonering.

Et viktig trekk ved flottørventilen er at buret 31 som holder kulen innestengt tillater at kulen kan falle ned til et tilstrekkelig nivå under sitt sete for å unngå eventuell risiko for at kulen løftes mot setet 31 ved gasstrømmer hvis det skulle bli gjort forsøk på å utsette kammeret for trykk når det ikke er fylt med vann til riktig nivå, hvilket er mulig hvis tanken 7 får anledning til å gå tom. Den gasstrøm som går gjennom lufteventilen, påvirker fløyten 48 som frembringer- et hørbart varselsignal om at det er for lite vann i kammeret.

Unntatt beholdertanken bæres alle komponentdeler av karboneringsapparatet av rammen, slik at apparatet kan settes sammen på forhånd og monteres i kjøleskapet som en enhet. Apparatet er kompakt og har liten vekt og er av lett konstruksjon, er på-litelig og sikker i drift og enkelt å betjene og har et eneste kontrollorgan. Disse trekk ved karboneringsmekanismen gjør det særlig hensiktsmessig for montering i et kjøleskap.

Claims (19)

1. Kjøler for husholdningsbruk som har en kald matavdeling begrenset inne i et veggkabinett omfattende en dør (1) og et karboneringsapparat montert i et kaldt kammer og som kan betje nes for å levere karbonert væske til en utløpsdyse (21), karakterisert ved at karboneringsapparatet er montert på innsiden av kjøledøren (1) og omfatter et forseglet trykkammer (8) og en beholder(7) som begge er utsatt for temperaturen i den kalde avdeling, ventilinnretninger (16) til å kon-trollere tilførsel av væske til trykkammeret fra beholdertanken og utløp av væske fra trykkammeret til dysen (21), en gasstil-førselsventil (38) for kontroll av tilførsel av gass under trykk fra en gasskilde (37) til trykkammeret, en utløpsventil (41) betjenbar til å oppheve gasstrykket i trykkammeret, og en kontrollanordning (60-84) for å betjene kontrollventilinnretningen for væskestrømmen, nevnte gasstilførselsventil og nevnte utløps-ventil ,. hvilken kontrollanordning strekker seg gjennom kjøler-døren for å kunne betjenes fra utsiden av dén kalde avdeling, . og hvor nevnte utløpsdyse (21) er montert til å levere væske på yttersiden av døren.

2. Kjøler ifølge krav 1, hvor trykkammeret omfatter en bunnvegg dannet ved en basisdel (4) som har en port (11) i seg, hvor ventilinnretningen for -kontroll av væske omfatter et hus dannet ved basisdelen og en ventildel (16) bevegelig til begge sider av en sentral lukket stilling for forbindelse av porten (11) med tanken (7) hhv. med utløpsdysen (21).

3. Kjøler ifølge krav 2, hvor veritildelen er en spoleformet sleide (16) som er glidbar i en horisontal boring (12) i basisdelen (4) .

4. Kjøler ifølge krav 1,2 eller 3, hvor kontrollanordningen omfatter en felles ventilbetjeningsdel (80) for betjening av gasstilførselsventilen (38) og for påvirkning av utløpsventilen, 'og en kontrollaksel (60) for betjening av væskekontrollventil innretningen, hvor påvirkningsdelen er anordnet slik og koblet til kontrollakselen slik at gasstilførselsventilen (38) kan åpnes for derved å slippe gass under trykk til trykkammeret (8) bare hvis væskekontrollventilen (16) er lukket, og hvor væskekontrollventilen (16) kan.åpnes for utlevering av væske fra •trykkammeret bare etter at trykket er opphevet ved åpning av utløpsventilen (41) .

5. Kjøler ifølge krav 3 og 4, hvor kontrollakselen (60) er lagret med sin akse på tvers av retningen for sleideventilens (16) bevegelse, og hvor akselen er koblet til sleideventilen for forskyvning av sleideventilen i avhengighet av dreiebevegel-sen av akselen, og hvor ventilbetjeningsdelen (80) er anordnet bevegelig på akselen.

6. Kjøler ifølge krav 4 eller 5, hvor ventilbetjeningsdelen (80) er leddet til kontrollakselen (60) for å vippe om en akse (81) på tvers av akselens akse.

7. Kjøler ifølge krav 6, hvor akselen er lagret i en stasjo-nær støtte (2,3) som støtter utløpsventilen og gasstilførsels-ventilen,.og hvor den stasjonære støtte samvirker med ventilp.å-virkningsdelen (80) for å hindre nevnte del i å svinge for åpning av gassventilen hvis ikke akselen er plassert for lukking av væskekontrollventilen, og for å sikre at nevnte del må svinges for åpning av utløpsventilen før akselen kan dreies for åpning av væskekontrollventilen for utlevering av væske fra kammeret.

8. Kjøler ifølge et av kravene 4-7, hvor kontrollakselen (60) strekker seg gjennom kjølerdøren (1) til utsiden av samme, og hvor kontrollakselen er fremstilt av termisk isolerende materiale.

9. Kjøler, ifølge krav 8, hvor kontrollakselen (60) omfatter en leddel (71) som er glidbar langs akselen og koblet til ven-tilbet jeningsdelen (80) for betjening av delen.

10. Kjøler ifølge krav 9, hvor leddelen er en kile (71) som er glidbar i et langsgående spor (70) i akselen, hvor kilen ved respektive dreietapper (73) er forbundet med ventilpåvirkningsde-len (80) og med en kontrollspak (70) anbrakt ved den ytre ende av akselen.

11. Kjøler ifølge et av de foregående krav, hvor karboneringsapparatet omfatter en støttekbnstruksjon (2,3) som understøtter trykkammeret (8) og danner trykkammerets bunnvegg, væskekontrollventilinnretningen (16), utløpsventilen (41) og gasstilførsels-ventilen (38) som er kraftig understøttet ved støttekonstruksjo-neh, og hvor kontrollanordningen (60-86) bæres av støttekonstruk-sjonen i en stilling på siden av trykkammeret (8).

12. Kjøler ifølge- krav 11 , hvor støttekonstruksjonen er sammensatt av et antall støpte seksjoner (2,3) som er låst sammen med sneppertforbindelser (5) for å danne en stort sett stiv konstruksjon.

13. Kjøler ifølge et av de foregående krav, hvor trykkammeret omfatter et eksosutløp (27) som fører fra en øvre del av kammeret (8) til atmosfæren gjennom en avlastningsventil (41) som er betjenbar for begrensning av trykket i kammeret, hvilket avlastningsventil danner utløpsventilen som er påvirkbar for oppheving av trykket i kammeret, og en lufteventil (26) som forbinder en øvre del av kammeret med atmosfæren, og en flottørventil (30-32) anordnet i kammeret for lukking av lufteventilen for begrensning av væskenivået i kammeret og stengning av et gassvolum i kammeret.

14. Kjøler ifølge krav 13, hvor lufteåpningen (26) og eksosut-løpet (27) er forbundet med atmosfæren over væsken i tanken (7) for å utelukke enhver lekkasje av væske.

15. Kjøler ifølge krav 13 eller 14, hvor lufteåpningen er i forbindelse med en varselinnretning (48) anordnet for å frembrin-ge et hørbart varselsignal hvis det gjøres forsøk på å utsette kammeret for trykk med for lite væske i kammeret, for å stenge 'fl ottørven <t> ilen (30-32).

16. ' Kjøler ifølge krav 13,14 eller 15, hvor toppen av kammeret er lukket med et lokk (9) som omfatter eksosutløpet (27) og støtter en gassinnløpsdyse (28,29) og flottørventilen (30-32).

17. Kjøler ifølge et av kravene 13 til 16, hvor flottørventi-len omfatter et nedadrettet sete (32) og et flottørdel (30) for tetning mot setet og holdt i et bur (31) som har tilstrekkelig lengde, så'at flottørdelen ikke vil løftes til anlegg med ventilsetet hvis det forsøkes å utsette kammeret (8) for trykk når det er tømt for væske.

18. Kjøler ifølge et av de foregående krav, hvor væskekontrollventilinnretningen (16) kan betjenes med kontrollanordningén.

(60-86) for å beveges fra en stilling som forbinder trykkammeret (8) med tanken (7) til en stilling som forbinder trykkammeret med' utløpsdysen (21) uten noen gasstilførsel til kammeret, hvor-ved apparatet kan betjenes selektivt for utlevering av enten ned-kjølt ikke karbonert væske, eller karbonert væske.

19. Væskekarboneringsapparat omfattende et tettet trykkammer (8), ventilinnretninger (16) for kontroll av væsketilførselen til trykkammeret og utløp av væske fra trykkammeret, og en gasstilførselsventil (38) for kontroll av tilførsel av gass under trykk fra en gasskilde (37) til trykkammeret, karakterisert ved en basisdel (4) som danner en bunnvegg av trykkammeret og et ventilhus av væskekontrollventilinnretningen, en eneste port (11) i bunnveggen for væskestrøm inn og ut av kammeret, og, en ventildel (16) i ventilhuset og innstillbar i motsatte retninger fra en sentral stilling som lukker porten for å bringe porten i forbindelse med en væsketilførsel . (7), hhv. med en utløpsdyse (21).