NO823463L - Bjelkeformet byggeelement av herdbart materiale, framgangsmaate til aa framstille dette samt framgangsmaate til aa utfoere en ramme eller stamme til en bygning, eller en del av en slik med anvendelse av slike byggeelementer - Google Patents

Description

Teknisk område

Den foreliggende oppfinnelse vedrører bjelkeformede byggeelementer, omfattende en med en langsgående armering forsynt bjelkedel av støpe- og herdbart materiale, såsom betong, og en i avstand fra bjelkedelen forløpende andre bjelkedel, hvilken er forbundet med den første bjelkedel via en mellom bjelkedelene fram- og tilbake forløpende tråd.

Oppfinnelsen vedrører også en framgangsmåte til å framstille slike bjelkeformede byggeelementer og anviser også måter å utnytte disse på, f.eks. for med en forenklet teknikk, å utføre en ramme eller stamme til en bygning eller del av en sådan.

Teknikkens stilling

Et bjelkeformet byggeelement av det ovenfor angitte slag beskrives og vises i det vesttyske patentskrift 812.206.

Også det vesttyske ålment tilgjengelige skrift nr. 2.929.350 kan anses å beskrive et slikt byggeelement, selvom

det i dette tilfelle er snakk om en betongplate og ikke en bjelkedel av betong, som er forbundet med ytterligere en bjelkedel via en fram- og tilbake forløpende tråd.

I det tyske patentskrift nr. 812.206 består den

andre bjelkedel av to sammensveisede vinkeljern, hvilke til-sammen danner en T-profil. Byggeelementet er beregnet å

utgjøre en del av en bjelkelagskonstruksjon, som endog om-

fatter ytterligere profilelementer. Byggeelementet som sådant har derfor meget begrensede anvendelsesmuligheter.

Ved byggeelementet ifølge det vesttyske ålment tilgjengelige skrift nr. 2.929.350 består endog den andre bjelkedel av metall, som f.eks. stål, som er sveiset til den fram- og tilbakegående tråd. Anvendelsesmulighetene for denne type byggeplate er likeledes meget begrensede.

Andre typer av byggeelementer beskrives f.eks. i

den publiserte PCT-søknaden med nr. WO 80-01297, som beskriver et byggeelement bestående av to parallelle tre-

lister, hvilken forbindes av en fram- og tilbake mellom disse forløpende tråd.

Det sveitsiske patentskrift nr. 547.927 beskriver

en betongplate, hvilken via tråder er forbundet med ett antall parallelle metallelementer.

Det tyske ålment tilgjengelige skrift nr. 1.784.828 beskriver tre stykker triangulært anordnede trebjelker, hvilke forbindes av strevere for dannelse av en fagverkskonstruksjon.

Det amerikanske patentskrift nr. 4.125.981 beskriver en bygningskonstruksjon, omfattende to parallelle sammensatte skiver på hvilke det påsprøytes betong, slik at skivene inkorporeres i betongkonstruksjonen.

Formålet med oppfinnelsen:

Formålet med oppfinnelsen er å tilveiebringe et lett og stivt bjelkeformet byggeelement, hvis dimensjoner enkelt kan varieres i avhengighet av forekommende krav, som er enkelt å framstille uten komplisert utstyr og som kan finne forskjellige anvendelser innen byggeteknikken, der det kan nyttes for såvel vertikal som horisontal montering i forbindelse med oppbygning av stammer til byggekonstruksjoner. Kort redegjørelse for oppfinnelsen: Ett bjelkeformet byggeelement ifølge oppfinnelsen er av det ovenfor angitte slag og karakteriseres vesentlig ved at også den andre bjelkedel består av støpe- og herdbart materiale, såsom betong, og er forsynt med en langsgående armering, og at den fram- og tilbake mellom bjelkedelene forløpende tråd er forbundet med hver av bjelkedelenes langsgående armering under sammenbinding av bjelkedelene til en lett, momentstiv kraftopptagende, med en integrert armering forsynt enhet. Den fram- og tilbakegående tråd -som kan sies å danne en avstandsarmering mellom bjelkedelene, hvilken bestemmer byggeelementets bredde eller høyde - er statisk betydningsfull ved at den sammenbinder bjelkedelenes langsgående armeringer med hverandre. Bjelkens egenskaper, såsom statisk bærekraft, bøyemotstand og momentopptagningsevne kan cierved enkelt varieres og tilpasses til herskende behov.

Bjelkens form og lave vekt pr. løpemeter, dens materiale stål og betong i statisk kombinasjon muliggjør et bredt anvendelsesområde.

Med hjelp av vertikale og horisontale byggeelementer ifølge oppfinnelsen, kan man således enkelt bygge opp en ramme eller en stamme til en bygning, hvorved byggeelementene på enkelt vis forbindes ved hjelp av skrue-boltforbindelse. Det sentrale frie rom mellom bjelkedelene i området for den fram-og tilbake forløpende tråd kan derved finne forskjellige fordelaktige anvendelsesområder. Rommet kan således nyttes for på enkel måte å anordne rammer til dører og vinduer i bygningen. Rommet kan videre nyttes for å oppta en isolering, hvorved veggen til bygningen oppnår en vesentlig kontinuerlig isolering langsmed hele veggen uten noen oppståelse av kuldebroer.

En av byggeelementer utført stammekonstruksjon kan videre forsynes med fremre og bakre formvegger, hvorpå betong støpes under dannelse av en vesentlig kontinuerlig vegg eller et bjelkelag, hvorved således byggeelementet nyttes som<*>

såkalt blivende forskaling.

Byggeelementer ifølge oppfinnelsen kan med fordel nyttes som strukturer for byggkonstruksjoner som f.eks. villaer, lav- og høyhus, skole- og industribygninger. Videre kan andre byggkonstruksjoner, såsom tak, balkonger, balustrader etc, lett bygges opp med anvendelse- av byggeelementet.

Bjelkens form letter anvendelse av detaljer for innfesting av fasadeelement, såsom tegel eller annen fasade-bekledning.

I et hus bygget opp av byggeelementer ifølge oppfinnelsen lettes videre vesentlig trekning av WS- og elektriske ledninger.

I praksis foretrekkes at begge bjelkedeler består

av samme materiale, eventuelt med mellomliggende partier som forbinder bjelkedelene.

Ved en foretrukken utførelsesform framviser i det minste en av bjelkedelenes sider en langsgående trelist, som er innstøpt i bjelkedelen eller forbundet med denne på annen måte samt innrettet til å lette bjelkedelens forbindelse med annet byggeelement via spiker- eller skrueforbindelse. Denne utførelsesform frambyr mange fordeler. Til tross for at byggets ramme eller stamme består av byggeelementer av betong ifølge oppfinnelsen, hvorved en kraftig konstruksjon med høy styrke oppnås, så foreligger ikke noen vanskeligheter med å anbringe innervegger, bjelkelag, takstoler og lignende av tre.

Alternativt er det også mulig i stedet for å støpe inn en trelist i den ene eller begge bjelkedeler, ganske enkelt å anordne en spesiell trelist på byggeelementet, hvorved tilsvarende fordeler kan oppnås.

En annen framgangsmåte for framstilling av et bjelkeformet, armert byggeelement omfatter to i avstand fra hverandre forløpende parallelle, armerte bjelkedeler av støpe-og herdbart materiale, såsom betong,karakterisertvesentlig ved at det i en form som er forsynt med side- og gavlavstengere samt et sentralt, oppad avsmalnende formlegeme, hvis høyde omtrent tilsvarer den halve tykkelse til det ferdige element, innføres en armeringsstige som omfatter en langsgående armering for hver bjelkedel og en armeringstråd som sammenbinder disse og som løper fram og tilbake mellom de langsgående armeringer, at det deretter i formen innføres et lignende nedad avsmalnende formlegeme, hvis høyde omtrent tilsvarer halve byggeelementets tykkelse, og forankres i forhold til det første, og at betong eller annet herdbart materiale støpes i formen og vibreres samt tillates å herde.

Framgangsmåten ifølge oppfinnelsen krever ikke komplisert formutstyr, hvorfor fabrikkmessig framstilling av byggeelementet ifølge oppfinnelsen muliggjøres uten større investeringsomkostninger. I mange tilfeller kan det således være lønnsomt å anordne framstilling av byggeelementene i umiddelbar nærhet av en byggeplass, der en bygning skal opp-føres, hvis stamme skal bestå av byggeelementer ifølge oppfinnelsen.

Byggeelementets lave tyngde pr. løpemeter gjør på den andre siden at det ikke foreligger noen vanskeligheter med å transportere disse fra et framstillingssted til en eventuell byggeplass. I praksis foretrekkes at armeringsstigen legges på lister av skumplast eller lignende materiale på det nedre formlegeme, hvilke lister sammentrykkes under innvirkning av armeringsstigens tyngde og det øvre formlegeme under dannelse av en avtetning for den støpte betong eller tilsvarende, slik at armeringsstigens sentrale del blir vesentlig fri for betong.

Ved utførelsen av en ramme eller en stamme til en bygning eller en del av en slik med anvendelse av bjelke-

formede byggeelementer ifølge oppfinnelsen, kan byggeelemen-

tene nyttes både som vertikale veggstøtter, horisontale bære-elementer og takstoler, hvilke forbindes ved hjelp av skrueforbindelser, hvorved det frie rom mellom byggeelementenes deler i området for armeringsstigens sentrale del nyttes for å lette anbringelse av vindus- og dørkarmer og lignende mellom byggeelementene, for ledningstrekking, for isolering eller lignende.

Ett byggeelement ifølge oppfinnelsen får således

derved en mer eller mindre universell funksjon med mangfoldige anvendelsesmuligheter. Dessuten nyttes det frie rom mellom byggeelementenes deler på forskjellige måter som letter og rimeliggjør oppføring av bygningen.

Ytterligere aspekter ved oppfinnelsen vil framgå

av den etterfølgende beskrivelse av noen utførelsesformer av denne. Beskrivelsen skjer i tilknytning til de etterfølgende tegninger.

Kort redegjørelse for tegningene

Figur 1a er et perspektivriss av et bjelkeformet byggeelement ifølge oppfinnelsen,

figur 1b-e viser side- og enderiss av fire ytter-

ligere typer av bjelkeformede byggeelementer der i det minste en av de parallelle langsgående bjelkedeler framviser en resp. to innstøpte trelister for å lette byggeelementets sammen-

føyning med et annet byggeelement ved hjelp av spiker- eller treskrueforbindelse,

figur 1f-1k gir eksempler på byggeelementer ifølge oppfinnelsen med ender utformet på forskjellige måter, og. beregnet til å nyttes som vertikale støtte- eller .bæreelemen-

ter,

figur 11 viser et eksempel på en takstol, som er sammenstøpt av to byggeelementer ifølge oppfinnelsen,

figur 1m er et sideriss av et byggeelement ifølge oppfinnelsen, beregnet for anvendelse som horisontal bære-

bjelke ,

figur 2a-2f viser en form for og illustrerer gangen

ved framstilling av et bjelkeelement ifølge figur 1a, idet samtlige riss med unntak av figur 2e er enderiss, idet figur 2e viser et perspektivriss av form samt støpt byggeelement under herding,

figur 3 er et perspektivriss som viser en av bjelkeformede byggeelementer ifølge oppfinnelsen utført stamme til en bygning,

figur 4a-4d er perspektivriss som tydeliggjør gangen ved støping av grunnplate på fundamentblokker samt innlednings-trinnet ved reisning av en stamme til et hus på denne,

figur 5 er et perspektivriss som illustrerer reisning av en del av stammen til et hus direkte på fundamentblokker.

Figur 6a er et perspektivriss som viser innfe<*>sting av vindus- og dørkarmer til en av byggeelementet ifølge oppfinnelsen oppbygget del av stammen til et hus,

figur 6b er et sideriss som viser en støpeform montert mot bjelken for støping av vegg og bjelkelag, såkalt blivende forskaling, til et fleretasjes hus,

figur 7a-7f viser noen detaljarrangementer ved oppbygging av den nedre del av en stamme til et hus,

figur 8a-8d er detaljriss som viser spesielle støttearrangementer når så kreves ved oppbygging av stamme til hus,

figur 9a og 9b er planriss og illustrerer to forskjellige arrangementer for støping av vegger til en bygning uten spesiell forskaling og med utnyttelse av betongplanker som slutter seg til det bjelkeformede byggeelement ifølge oppfinnelsen.

Beskrivelse av foretrukne utførelsesformer

Med henvisning til figur 1a består et bjelkeformet byggeelement 1 av en med en langsgående armering 4 forsynt første bjelkedel 2 av betong samt en parallelt med denne forløpende andre bjelkedel 3, likeledes av betong, hvilken også framviser en langsgående armering 5. Fram og tilbake mellom bjelkedelene forløper en tråd 6 som er sveiset til hver av bjelkedelenes langsgående armering 4,5 under sammenbinding av bjelkedelene til en lett, momentstiv, kraftopp tagende og med en integrert armering således forsynt enhet.

Bjelkedelenes høyde resp. tykkelse kan variere i avhengighet av de krav som stilles til byggeelementet ved dets anvendelse. Den langsgående armering 4 resp. 5.i hver bjelkedel kan også ha varierende diameter, likesom den fram- og tilbake forløpende armering 6, hvilken virker som en avstandsarmering mellom bjelkedelene og således blir bestemmende for byggeelementets høyde i horisontal stilling.

Som det skal forklares nærmere i det følgende, kan byggeelementet 1 anvendes for såvel horisontal som vertikal montering i forbindelse med reising av forskjellige ramme-eller stammekonstruksjoner til bygninger, og forbindes med andre byggeelementer via hensiktsmessige skrue-mutterforbindelser.

Imidlertid kan byggeelementet også forbindes med andre byggeelementer via spiker- eller treskrueforbindelser, og framviser derved hensiktsmessig en av de utførelses-former, som er vist i figur 1b-1e.

Ved utførelsesformen ifølge figur 1 er det i hver bjelkedel 2,3 innstøpt to stykker trelister 8. Disses ytre sideflater faller sammen med den side av det respektive bjelkeelement 2,3, som er vendt bort fra det motstående bjelkeelement.

Hver av trelistene 8 kan være forsynt med en midje 8a for forankring i den respektive bjelkedel.i forbindelse med innstøpingen. Dessuten kan det i den respektive trelist være gjennomført et antall med viss avstand, for eksempel 400 mm, i den tilsvarende bjelkedel 2 resp. 3 innstøpte tverrgående forankringstapper av stål (ikke vist).

Ved utførelsesformen ifølge figur 1c framviser

hver bjelkedel 2 og 3 en trelist 8 som har større bredde enn de i figur 1b viste tilsvarende trelister.

Figur 1c framviser også den forskjell i forhold til figur 1a og 1b at to armeringstråder 6 forløper fram og tilbake mellom bjelkedelene. Videre framviser hver av bjelkedelene 2 resp. 3, to langsgående armeringer 4 resp. 5.

Ved utførelsesformen ifølge figur 1d har den andre bjelkedel 3 mindre høyde og bredde enn den første bjelkedel 2,

hvilken derved framviser to trelister 8.

Utførelsesformen ifølge figur 1e ligner utførelses-formen ifølge figur 1c på den måte at de to bjelkedeler 2 og 3 forbindes av to fram og tilbake forløpende armeringstråder

6. Ettersom imidlertid den ene bjelkedel 3 har mindre dimensjoner enn den andre bjelkedel 2, danner trådene 6 i avstandsarmeringen en vinkel med hverandre. Bjelkedelen 2

med større dimensjoner framviser videre en innstøpt trelist 8.

Figur 1f-1k viser eksempler på utforming av bjelkeformede byggeelementer ifølge oppfinnelsen for anvendelse som

.vertikale støtte- eller bæreelementer.- Utførelsesformene ifølge figur 1i og 1j er åpne nedad for å kunne anbringes på

en horisontal bærebjelke (jfr. figur 5).

Disse to utførelsesformer samt utførelsesformene

ifølge figur 1h er videre åpne oppad for å kunne oppta en øvre bærebjelke (jfr. figur 6a).

Noen utførelsesformer, f.eks. ifølge figur 1g, 1h

og 1k er i stedet eller dessuten, forsynt med øvre resp.

nedre lukkede utsparinger for å kunne oppta bærebjelker, som derved må innføres fra siden.

Figur 1f viser et eksempel på et byggeelement

ifølge oppfinnelsen forsynt med en øvre og en nedre side-

rettet utsparing for samvirkning med øvre resp. nedre bærebjelker (ikke vist).

De forskjellige utførelseseksempler ifølge figur 1f

-1k viser således at støtte- eller bærebjelker utført ifølge oppfinnelsen kan forsynes med på varierende måte utformede og beliggende utsparinger for samvirkning med horisontale bærebjelker, takstoler eller lignende.

Figur 11 viser et eksempel på en takstol støpt

sammen av to bjelkeformede byggeelementer ifølge oppfinnelsen,

s♦om derved danner en vinkel med hverandre.

Figur 1m viser et eksempel på ett byggeelement

ifølge oppfinnelsen beregnet for anvendelse, såsom en horison-

tal bjelke og innrettet til å bli montert sammen med f.eks.

noen av de i figur 1f-1k viste støtte- eller bærebjelker.

Samtlige i figur 1f-1m viste byggeelementer ifølge oppfinnelsen, er forsynt med to eller flere hull 1c beregnet til å muliggjøre enkel sammenføyning med ytterligere byggeelementer ved hjelp av bolt-mutterforbindelse 25 (vist f.eks.

i figur 3).

Framgangsmåten ved framstilling av bjelkeformede byggeelementer ifølge figur 1a illustreres av figur 2a-2f.

For formålet anvendes en enkel form 10 med en formbunn 11 som hviler på to vinkeljern 12. Disses vertikale deler framviser sideavstengninger 13, som er svingbart forbundet med vinkel-jernene 12 via langsgående hengsler 14. Formen er endog forsynt med gavlavstengere (ikke vist).

Mot formbunnen plasseres et oppad avsmalnende formlegeme 15 av stålplate, hvis høyde omtrent tilsvarer de<*>n halve tykkelse til det ferdige element. Som det framgår av figur 2b legges to parallelle lister 16 av skumplast på formlegemet 15.

Som det framgår av figur 2c anbringes deretter en armeringsstige som omfatter en langsgående armering 4 resp. 5 samt en mellom disse fram og tilbake forløpende og sammen-bindende armeringstråd 6. Når armeringsstigen 17 anbringes, trykkes skumplastlistene 16 sammen.

Et nedad avsmalnende formlegeme 18, forsynt med

to parallelle skumplastlister 16 legges deretter på armeringsstigen, hvoretter formlegemene, som vist i figur 2d, forankres ved hjelp av et antall med hensiktsmessig avstand anordnede bolter 19.

Det øvre formlegeme 18 og armeringsstigens 17

tyngde gjør at skumplastlistene 16 sammentrykkes under dannelse av tetninger som forhindrer at betong, som deretter støpes i formen, trenger inn i mellomrommet mellom formlegemene.

Et perspektivriss av formen med ferdigstøpt byggeelement vises i figur 2e. Form samt byggeelement kan i denne t-ilstand, f.eks. på en vogn, kjøres til et sted der byggeelementet får herdende, hvoretter avforming skjer (figur 2f).

Serieframstilling av byggeelementer ifølge oppfinnelsen kan med den beskrevne framgangsmåte og det viste formutstyr, utføres meget hurtig og enkelt og med lave investeringsomkostninger for formutstyr. Anvendelse av løs underform ifølge figur 2 gjør at denne, når herdningsforløpet er innledet, kan løsnes fra moderformen, som rengjøres og forsynes med ny underform for fornyet støpning.

Figur 3 er et perspektivriss som skjematisk viser

en stamme til et hus, som er bygget opp ved hjelp av byggeelementer ifølge oppfinnelsen. Byggeelementene danner derved såvel vertikale veggstøtter som horisontale bærebjelker, bjelkelag eller såkalt svill. Videre danner ved den viste utførelsesform, noe modifiserte byggeelementer 1 av omtrent den i figur 1 viste type, takstoler. Disse kan beskrives å bestå av fra en sentral del 1a utgående ben 1b, hvilke danner vinkel med hverandre.

Figur 3 viser dessuten bl.a. hvordan forenklet fundamentering kan utføres med anvendelse av bjelkefornfede byggeelementer ifølge oppfinnelsen. I stedet for støping av sokkel med f.eks. 40-50 cm høyde, anvendes nedad forlengede og med utsparinger forsynte vertikale bærebjelker - f.eks. ifølge figur 1h - i avstand fra marknivå samt forsynt med utsparinger for en horisontal bærebjelke, f.eks., ifølge figur 1m, som bærer bjelkelag som også kan bestå av bjelker ifølge figur 1m.

Denne mulighet for oppnåelse av forenklet fundamentering medfører en vesentlig omkostningsinnsparing, bl.a. ettersom markplaneringsarbeidet reduseres og videre ettersom det ikke behøver å støpes noe kostbart fundament eller sokkel.

Byggeelementene kan være forbundet ved hjelp av bolt-mutterforbindelser 25, idet det frie rom i byggeelementenes sentrale del kan lette en slik sammenføyning. Imidlertid kan, som det framgår av f.eks. figur 4c, gjennomgående hull 1c også være frambragt i byggeelementene for passering av slike sammenføyningsbolter.

Figur 4a-4d viser skjematisk et eksempel på en ♦framgangsmåte ved fundamentering samt forankring av stammens nedre del til grunnplaten.

I et markunderlag '2 0 anordnes derved til å begynne med, hull 20a for fundamentblokker, hvilke armeres og støpes med betong. Før betongen er herdet, innføres i de støpte blokker 21, holdere 22 for bjelkestøtte i form av byggeelement 1, hvilken når betongen herder, forankres på den måte som er vist i figur 4b.

I figur 4c vises hvordan en formside 23 anbringes

mot holderne 22, hvoretter oppfylling og pakking av underlaget foretas til korrekt høyde.

Deretter utføres støpning av grunnplaten 24, og når formsidene 23 fjernes, er holderne 22 innstøpt i grunnplaten 24.

Vertikale veggstøtter i form av byggeelement 1 kan deretter anbringes og forbindes med holderne 22 ved hjelp av bolt-mutterforbindelse 25.

Som det framgår av figur 4d får veggstøttene under-støtte horisontale bærebjelker i form av byggeelementer 1,

hvilke igjen får understøtte horisontale bjelkelag eller såkalte sviller, også i form av byggeelementer 1.. De horisontale bjelkelag 1 forbindes med veggstøttene ved hjelp av bolt-mutterforbindelse 25.

I figur 5 vises en modifisert fundamenteringsmåte,

der det ikke støpes noen grunnplate 24. I stedet innstøpes de nedre deler av de vertikale veggstøtter i form av byggeelementer 1, direkte i i markunderlaget innstøpte blokker 21, hvoretter horisontale bærebjelker, likeledes i form av byggeelementer 1, innføres i utsparinger i de vertikale veggstøtter. De horisontale bærebjelker 1 får deretter understøtte sviller eller bjelkelag i form av byggeelementer 1 ifølge oppfinnelsen, som forbindes med de vertikale veggstøtter ved hjelp av bolt-mutterforbindelse 25. Påbygning i høyderetning med flere etasjer, eventuelt til og med såkalte høyhus, kan deretter oppbygges.

Et eksempel på innfesting av vindus- og dørkarmer i

en stamme til et hus, vises i figur 6a. Vinduskarmer 27 og dørkarmer 28 innfestes til vertikalstendere i form av byggeelementer 1, hvilke er forsynt med øvre og nedre utsparinger, slik at de før dette kan innføyes mellom øvre og nedre horisontale bærebjelker. Det innses at det oppnås en tilfor-latelig konstruksjon som muliggjør enkel variasjon av vindus-

og dørkarmers vertikalstilling.

Figur 6b viser støping av fleretasjes hus med anvendelse av byggeelement 1 ifølge oppfinnelsen. Øvrige bærebjelker i form av byggeelement 1 med mindre dimensjoner forløper vinkelrett på papirets plan i øvre utsparinger i vertikale veggstøtter, hvilke kan bestå av byggeelementer av det slag som er vist i figur 1i. På disse bærebjelker hviler horisontale bjelker, f.eks. ifølge figur 1m, hvilke danner bjelkelag og er forbundet med de vertikale bærebjelker via bolt-mutterforbindelser 25.

Til de vertikale støttebjelker er det på ut- og inn-siden fastspent form- eller forskalingslemmer 32, f.eks. av plywood - såkalt plyfaform - ved hjelp av skrueforbindelse 33.

Den ytre form forløper helt opp til veggstøttens overkant, mens den indre form strekker seg til et nivå som tilsvarer takhøyden i rommet.

Også de horisontale bjelkelagselementer er kledd med formmateriale 32 på undersiden, hvilke også er fastspent ved hjelp av skrueforbindelse 33.

Rommet mellom formsidene fylles med betong til det øvre bjelkelagets underkant. Deretter påføres de vertikale støttebjelkene til den derpå følgende etasje - antydet i over-kanten til figur 6b - som forberedelse for støpning den etterfølgende dag. Disse veggstøtter anbringes på de horisontale bærebjelker og sammenskrues med disse og med bjelkelags-bjelkene. Deretter fylles betong til bjelkelagets overkant.

Avforming skjer den påfølgende dag, hvoretter over-liggende etasjeplan settes i orden for støping osv.

De mellom formsidene 32 forekommende byggeelementer 1 kommer til å bli innstøpt i betongveggen og danner derved såkalt blivende form.

Figur 7a viser et arrangement for å tilveiebringe en utsparing i sokkel i forbindelse med en støttebjelke i et hus som er oppbygget ved hjelp av byggeelementer ifølge oppfinnelsen. Et horisontalt byggeelement 1 ifølge oppfinnelsen opptas derved i sokkelen og får understøtte vinkelrett på dette forløpende bjelkelagselementer, hvilke også består av byggeelementer 1.

I figur 7b viser hvordan to støttebjelker i form

av byggeelementer 1 er anordnet ved siden av hverandre i

sokkelen for å tillate ekstra belastning.

Figur 7c viser en prinsipiell framgangsmåte for anbringelse av understøttelser for fasadeelementer, f.eks. tegel. For formålet anvendes spesielt utformede under-støttelseselementer 30, hvilke er vist i figur 7e og 7f. Disse påhukes på den måte som er vist i figur 7c, med visse mellomrom på horisontale støttebjelker 1, som er anbragt i sokkelen. Figur 8a-8d viser noen forskjellige arrangementer ved støtteelementer mot blokk resp. såle (figur 8a), støtte

for bjelke ved lange spant, der to eller flere byggeelementer 1 anordne„s inntil hverandre (figur Sb) samt støtte for bjelke ved skjøting. Figur 8c viser et hensiktsmessig støtteelement fra siden, og figur 8d viser hvordan to horisontale byggeelementer skjøtes til hverandre ved hjelp av horisontale skjøtejern 38.

Figur 9a og 9b viser to forskjellige eksempler på feste av betongplanke til et byggeelement ifølge oppfinnelsen for tilveiebringelse av såkalt blivende form. På forhånd framstilte veggelementer 34 i form av betongplanker er forsynt med ansatser 34a som er begrenset av en skrå flate svarende . til hellingen til den respektive bjelkedel 2. Innerveggs-element 35, som også består av betongplanke har tilsvarende ansatser 35a.

Når betong støpes mellom ytter- og innerveggene 3 4 resp. 35, bidrar formen på utspringene 34a resp. 35a til at byggeelementene overfører det av betongen utøvde trykk. Veggelementene 34,35 kommer derved til å bli forankret til byggeelementet 1 under dannelse av såkalt blivende form.

Figur 9b viser et i forhold til.figur 9a modifisert arrangement, der ytter- og innerveggene 34' resp. 35' istedet framviser til hverandre støtende ansatser 34'a resp. 35'a, som begrenses av partier uten helling. Ansatsene ligger an mot byggeelementets 1 motsatt rettede sideflater. Ved denne utførelsesform forankres ytter- og innerveggene 34', 35' til

byggeelementene 1 ved hjelp av band 40. Det faktum at byggeelementet 1 framviser en utsparing i området for sin sentrale del, letter støpingen av veggene og sikrer et forbedret slutt-

resultat. Således oppnås en kontinuerlig kjerne av betong langsmed hele veggen.

Tilsvarende gjelder hvis rommet mellom ytter- og innerveggene 34,35 resp. 34',35' i stedet forsynes med isoleringsmateriale. Derved oppnås en kontinuerlig isolering uten kuldebroer i området for byggeelementet 1.

Industriell anvendbarhet

På basis av ovenstående redegjørelse som kun omfatter noen tenkte eksempler på oppfinnelsen samt hvordan denne kan utnyttes i praksis for å utføre forskjellige bygg-konstruks joner , er det klart for fagmannen at oppfinnelsen kan tilpasses på et flertall andre måter og kan få en meget mangesidig anvendelse innen byggeteknikken.

Spesielt gjelder det at byggeelementet ikke behøver ha den i figur 1a viste form, men kan modifiseres på forskjellige måter, der de to bjelkedeler 2 og 3 langsmed visse deler av byggeelementet er forbundet med hverandre og/eller danner visse vinkler med hverandre. Vesentlig for oppfinnelsen er at byggeelementet framviser to armerte bjelkedeler,

som er forbundet av en fram- og tilbake mellom disse forløpende tråd, som danner en avstandsarmering og som forøvrig framviser de egenskaper som er angitt ovenfor. Imidlertid er det klart for fagmannen at det kan utføres forskjellige typer av spesialelementer for spesielle formål, og i avhengighet av oppstilte krav kan gis en annen utforming enn byggeelementets grunnform uten at det avvikes fra oppfinnelsens grunntanke.

Claims (12)

1. Bjelkeformet byggeelement omfattende en med en langsgående armering (4) forsynt bjelkedel (2) av støpe- og herdbart materiale, såsom betong, og en i avstand fra bjelkedelen forløpende andre bjelkedel (3), hvilken er forbundet med den første bjelkedel via en mellom bjelkedelene fram- og tilbake forløpende tråd (6),karakterisert vedat også den andre bjelkedel (3) består av støpe- og herdbart materiale, såsom betong, og er forsynt med en langsgående armering (5) og at den fram- og tilbake mellom bjelkedelene forløpende tråd (6) er forbundet med hver av bjelkedelenes langsgående armering under sammenbinding av bjelkedelene til en lett, momentstiv, kraftopptagende, med en integrert armering forsynt enhet.

2. Byggeelement ifølge krav 1,karakterisert vedat begge bjelkedelene (2,3) består av samme herdbare materiale med mellomliggende partier som forbinder bjelkedelene.

3. Byggeelement ifølge krav 1 eller 2,karakterisert vedat i det minste en av bjelkedelenes sider framviser en langsgående trelist (8), som er innstøpt i bjelkedelen eller forbundet med denne på annen måte, samt innrettet til å lette forbindelse av bjelkedelen med annet byggeelement ved hjelp av spiker- eller skrueforbindelse.

4. Byggeelement ifølge hvilket som helst av kravene 1-3,karakterisert vedat bjelkedelenes (2,3) sideflater og fra hverandre vendte flater er vesentlig plane.

5. Byggeelement ifølge krav 4,karakterisert vedat bjelkedelene (2,3) avsmalner i retning mot hverandre.

6. Framgangsmåte til å framstille et bjelkeformet armert byggeelement (1) omfattende to i avstand fra hverandre forløpende parallelle, armerte bjelkedeler (2,3) av støpe- og herdbart materiale, såsom betong,karakterisertved at det i en form (10) som er forsynt med side- og gavlavstengere (13) samt et sentralt, oppad avsmalnende formlegeme (15) hvis høyde omtrent tilsvarer det ferdige elements halve tykkelse, innføres en armeringsstige (17) som omfatter en langsgående armering (4,5) for hver bjelkedel og en armeringstråd (6) som forbinder disse, hvilken forløper fram og tilbake mellom de langsgående armeringer (4,5), at det i formen deretter innføres et lignende nedad avsmalnende formlegeme (18) hvis høyde omtrent tilsvarer bjelkeelementets halve tykkelse og forankres i forhold til det første, og at betong eller annet herdbart materiale støpes i formen og vibreres samt tillates å herde.

7. Framgangsmåte ifølge krav 6,karakterisert vedat armeringsstigen (17) legges på lister (16) av skumplast eller lignende materiale på det nedre formlegeme (15), hvilke lister sammentrykkes under innvirkning av tyngden av armeringsstigen og det øvre formlegeme under dannelse av en avtetning for den støpte betong eller tilsvarende, slik at armeringsstigens (17) sentrale del blir vesentlig fri for betong.

8. Framgangsmåte til å utføre en ramme eller stamme til en bygning eller en del av en slik med anvendelse av bjelkeformede byggeelementer (1) ifølge hvilket som helst av kravene 1-5,karakterisert vedat byggeelementene (1) nyttes både som vertikale veggstøtter og horisontale bære-elementer, hvilke forbindes ved hjelp av skrueforbindelser (25), og at det frie rom mellom byggeelementenes deler i området for arméringstrådens (6) sentrale del nyttes for å lette anbringelse av vindus- og dørkarmer (27,-28) eller lignende mellom byggeelementene, eller for ledningstrekning, isolering eller lignende.

9. Framgangsmåte ifølge krav 8,karakterisert vedat det ved byggeelementenes sammenskruing, anbringes formsider (32; 34, 35) ved disse, eventuelt i form av prefabrikerte veggelementer, hvoretter betong støpes mellom disse, idet betongen strømmer mellom bjelkedelene under dannelse av en vesentlig kontinuerlig vegg, i hvilken byggeelementene danner såkalt blivende form.

10. Framgangsmåte ifølge krav 8,karakterisert vedat det på den av byggeelementene oppbygde ramme eller stamme anbringes yttervegger, isolering og innervegger, idet isoleringen føres gjennom rommet mellom byggeelementenes deler under dannelse av en vesentlig kontinuerlig isolering med unngåelse av kuldebroer langsmed veggen.

11. Framgangsmåte ifølge hvilket som helst av kravene 8-10,karakterisert vedat det på rammen eller stammen ved hjelp av skrueforbindelse anbringes en takstol omfattende lignende byggeelementer, hvilkes ut- og innside forsynes med en kledning av betongelementer.

12. Framgangsmåte ifølge krav 8 med anvendelse av et byggeelement (1) med mot hverandre avsmalnende bjelkedeler (2,3),karakterisert vedat det mellom byggeelementene (1) anbringes veggelement (34,35), undertaks-element, bjelkelagselement, undergulvselement eller lignende, forsynt med utspring (34a, 35a) med en hellende og/eller" ansatsformet flate svarende til bjelkedelenes (2,3) form i kontaktflaten med disse, hvorved de aktuelle elementer kan fastholdes til byggeelementene (1) under innvirkning av en mot de sistnevnte utøvet kraft uten anvendelse av utenforliggende form eller lignende (figur 9a). ♦