NO822434L - Vaskemiddeladditiv. - Google Patents

Description

Oppfinnelsen vedrører additiver for vaskemiddelblandinger, samt vaskemiddelblandinger som inneholder dem. Disse produkter er spesielt, men ikke essensielt, tilpasset for tøyvask. Oppfinnelsen vedrører mer spesielt praktisk talt fosfatfrie vaskemiddelblandinger.

Tøyvaskepreparater inneholder konvensjonell fosfatvaske-evne-byggere, for eksempel natriumtripolyfosfat. I noen situasjoner menes, det att anvendelse av fosfater i vaskemiddelblandinger kan føre til miljømessige problemer i avløpsvann.

Det er derfor ønske om å redusere fosfor-nivået, eller å elimi-nere det helt ut i vaskemiddelblandinger.

Vann-uløselige aluminosilikat-ionebytte-materialer er blitt foreslått som alternative byggere til fosfater, sé for eksempel britiske patenter nr. 1 473 201 og 1 473 202. Det er imidlertid i praksis funnet at disse aluminosilikat-materialer, selv i store mengder, har tendens til å være uønsket langsomme i sin utveksling av kationer, spesielt ved lave temperaturer, noe som resulterer i dårlig vaskeevne. Det er følgelig blitt foreslått å anvende supplerende vannløselige byggere i kombinasjon med disse aluminosilikater for å heve vaskeevnen til et akseptabelt nivå. Disse supplerende byggere er generelt materialer som er effektive sekvestrerende byggere i seg selv, for eksempel alkalimetall-tripolyfosfater, nitriltriacetater og poly-a-hydroksy-akrylater. Store mengder av disse materialer er imidlertid ikke genereltønskelige i vaskemiddelblandinger av pris- eller miljømessige grunner.

Vi har nå oppdaget at overraskende gode vaskeevne-resultater. oppnås ved å anvende, i kombinasjon med en aluminosilikat-bygger, relativt små mengder av både en spesifikk organisk sekvestrerende bygger (nitriltrieddiksyre eller et salt derav) og en spesifikk organisk utf ellende bygger (en def inert såpe eller såpeblanding).. De vaskeevne-resultater som oppnås med ternære systemer av denne type har overraskende vist seg å være bedre enn hva man ville forvente ut fra betraktning av de resultater som oppnås ved anvendelse av de tilsvarende binære aluminosilikat/sekvestrerings-middel- og aluminosilikat/utfellingsmiddel-systemer, slik at reduserte mengder av de supplerende byggere kan- anvendes, hvilket gir kort besparelse i omkostninger og miljømessige fordeler.

Det er kjent at vaskeevne-byggeegenskapene til a lunt i no - silikater forbedres ved tilsetning av vannløselige kompleksdannende midler, for eksempel natriumtripolyfosfat, Denne effekt er blitt forklart på grunnlag av den såkalte "bærer molekyl modell", se for eksempel P. Berth, J. Am. Oil Chemists<1>Soc.,' 55., 52-53. (1978). Det kompleksdannende middel har evne

til å oppta flerverdigé vannhårdhetsioner (særlig Ca +, men også o Mg 2+) fra faste overflater (såsom overflaten av en tekstil-fiber). og fører dem videre til aluminosilikatione-bytteren etter transport gjennom det vandige medium. Det kompleksdannende middel danner et chelat-kompleks med hårdhetsionet som ved an-komst til overflaten av aluminosilikatet dissosierer.

Det er ikke lett å betrakte en lignende mekanisme med ut-fellingsbyggere, for eksempel såper, siden disse fjerner hårdhets-ioner fra vaskebadet ved den praktisk talt irreversible dannelse av et utfellingsprodukt (uløselig kalsium- eller magnesiumsalt).

Det er således uventet at tilsetning av en såpe til et aluminosilikat/sekvestreringsmiddel-system gir vesentlig forbedring i vaskeevnebygger-egenskaper.

Foreliggende oppfinnelse tilveiebringer følgelig, i et første aspekt, et vaskeadditiv som består ialt vesentlig av: (a) fra ca. 25 til ca. '97 vekti av et krystallinsk eller amorft

aluminosilikat-kationebytte-materiale,.

(b) . fra ca. 3 til ca. 7 5 vekt%, totalt, av

(i) en eller flere vannløselige såper av cio~C22-^ettsYrer'

idet minst.60 vekt% av den totale såpe er mettet materiale,

(ii) nitriltrieddiksyre eller ét vannløselig salt derav,

idet vektforholdét mellom (i) og (ii) er fra 1:10 til 10:1, og (i) er til stede i en mengde av.minst 12 vekt%, fortrinnsvis minst 15 vekt%, basert på den samlede vekt av (a) og (b).

Komponent (b)(ii) vil idet følgende bli referert til som

NTA.

Således er gjenstanden for oppfinnelsen et ternært bygge-system som består av aluminosilikat, såpe og NTA.

I britisk patentskrift 1 498 492 og BRD-patentskrift

25 39 110 er det åpenbart vaskemiddelblandinger, bygget med aluminosilikat og NTA, hvor det vaskeaktive system inkluderer såpe. Såpen er imidlertid til stede bare i små mengder.

Europeisk patent 38 591 åpenbarer vaskemiddelblandinger.som •

ér bygget med aluminosilikat, hvor de vaskeaktive midler som anvendes, inkluderer såper av C^g-C^-umettede fettsyrer. Disse såper funksjonerer i blandingene som vaskeaktive midler, idet de hjelper til med smussfjerning og koldtvanns-vaskeevne. Aluminosilikatet. sies å hjelpe til med å holde den umettede såpe fra å danne en uløselig såpemasse. De umettede såper funksjonerer følgelig ikke som byggere ved å utfelle kalsium fra vaskebadet som uløselig kalsiumsåpe. De såpeblandinger som er åpenbart i europeisk patent 38 591 kan inneholde noe mettet såpe, men bare i små mengder slik at vaskeevne-aktiviteten til de foretrukne umettede materialer ikke forringes.

De umettede såper som er. åpenbart i europeisk patent.

38 591 er uegnet for bruk i blandingene i henhold til foreliggende oppfinnelse, da deres kalsiumsalter ikke er tilstrekkelig uløse-lige i vann. De overveiende mettede såper som anvendes i henhold til oppfinnelsen har, på den annen side, sterkt uløselige kalsiumsalter. Kalsium som er til stede i vaskebadet fjernes i form av uløselige kalsiumsåper. Såpene selv funksjonerer de således som byggere snarere enn som vaskeaktive midler.

De såper som anvendes i blandingene i henhold til foreliggende oppfinnelse består av minst 60 %, fortrinnsvis minst. 80 %, av mettede såper. Fordelaktig kan 100 % mettet materiale anvendes.

Såpen inneholder fortrinnsvis både lengre-kjedet (C^g og høyere) og kortere-kjedet (C^ og lavere) materiale. Jo lengre kjeden er, desto større er uløseligheten til kalsiumsaltet, og desto større effektiviteten av såpen som bygger. Såper med kortere kjedelengde kan imidlertid, selv om de danner mindre uløselige kalsiumsalter, også være effektive vaskeevnebyggere på grunn av.sin lavere molekylvekt og følgelig større vekt-effektivitet. Såpene med kortere kjede er spesielt verdifulle ved lavtemperatur-vaskebetingelser.

Såper med kortere kjede har selv (dvs. generelt natriumsaltene)_ også bedre løselighet enn de lengre-kjedede materialer, og nærvær av noe kort-kjedet materiale sammen med lengre-kjedede såper kan forbedre den totale såpeløselighet.

Generelt inneholder den såpe som anvendes i vaskeadditivet

i henhold til oppfinnelsen, for effektiv bygging fortrinnsvis minst 5 vekt%, helst minst 8 %, av materiale med kjedelengde på C^g og høyere. Det kan også være fordelaktig, ut fra et løselighets^synspunkt, at den såpe som anvendes i vaskeadditivet

i henhold til oppfinnelsen inneholder minst 1 %, fortrinnsvis minst 3 %, av materiale som har kjedelengde på C, . og lavere.

Når overveiende lengre-kjedede såper anvendes i vaské-r additivet i henhold til oppfinnelsen, inneholder såpen eller blandingen av såper minst 60 vekt%, fortrinnsvis minst 80 vekt?, av materiale som har en kjedelengde på C^g og høyere. Det er også fordelaktig, ut fra løselighetssynspunkt, at såpen inne-. holder minst 1 %, fortrinnsvis minst 3 %, av materiale med kjedelengde og lavere. Dette er imidlertid ikke essensielt for produkter som er ment brukt i konvensjonell middels- eller høy-témperaturvasking, hvor løseligheten av såpen selv (natrium-eller annet løselig salt) ikke er et problem.

Eksempler på slike såper inkluderer herdet talg (67 % C^g og høyere) og herdet rapsfrø (96,5 %.C^g°9høyere).

Når overveiende kortere-kjedede såper anvendes i vaskeadditivet i henhold til oppfinnelsen, inneholder såpen eller blandingen av såper minst 60 vekt%, fortrinnsvis minst 7 0 vekt%/av materiale med kjedelengde C14og lavere. Det inneholder fortrinnsvis! også minst 5 %, helst minst 8 %, av materiale med kjedelengde c'l8 og høyere. Et slikt produkt er-spesielt nyttig for lavere-temperatur-vaskirig hvor løseligheten av såpen selv er viktig méd hensyn til å bestemme god vaskeevne-bygging.

Eksempler på slike såper inkluderer kokosnøtt (82 % C^ 4 og lavere) og palmekjerne (73,5 % C14og lavere).

Følgende tabell viser sammensetningen' av de fire såper som er nevnt ovenfor:

Disse er naturligvis bare eksempler på de mange såper og såpeblandinger som kan anvendes i vaskeadditivet i henhold til oppfinnelsen.

Vaskeadditivet i henhold til oppfinnelsen inkluderer også et vann-uløselig aluminosilikat-kationebytte-materiale. Dette er et krystallinsk eller amorft materiale med den generelle formel:

hvor Cat er et kation med valens n som er utbyttbart med kalsium (for eksempel Na<+>eller K<+>); x er et tall på 0,7-1,5;

y er et tall på 1,3-4; og z er slik at innholdet av bundet vann er 10-28 vekt%.

Fortrinnsvis anvendes et krystallinsk materiale som kan be-skrives ved enhets^-celle-innholdet:

hvor x og y er hele tall på minst 6, idet forholdet mellom x og y ligger i området fra 1:1 til 1:2; og z er slik at det bundne vanninnhold er fra 10 til 28 vekt%.

Aluminosilikatet har fortrinnsvis en partikkelstørrelse på 0,1-100 ym, ideelt mellom 0,1 og 10 ym, og en ionebytte-kapasitet på minst 200 mg CaCO^pr. gram aluminosilikat (vannfri basis],

I en foretrukken utførelsesform er det vann-uløselige aluminosilikat. et krystallinsk materiale med formelen som er beskrevet av enhetsT-celle-innholdet:

hvor z er på 20-30, fortrinnsvis ca. 27.

Et eksempel på dette materiale er det kommersielt tilgjengelige produkt som er kjent som Zeolite, type A, som typisk er: og også er beskrevet ved enhets-celle-innholdet:

Den tredje komponent i vaskeadditivet i henhold til oppfinnelsen er en organisk sekvestrerende bygger, nemlig nitriltrieddiksyre eller et vannløselig salt derav (NTA) . Denne komponent kan representeres ved følgende strukturformel:

hvor X er hydrogen eller et solubiliserende kation. Disse forbindelser kan videre inneholde C-bundne substituenter av inert og ugiftig natur, for eksempel alkyl, for eksempel metyl eller etyl, eller halogenalkyl, for eksempel klormetyl. Naturen av dé nevnte forbindelser er ikke spesielt kritisk, med den impli-sitte begrensning at slike substituenter må være blottet for enhver tendens til skadelig å innvirke på de ønskelige egenskaper ved NTA.

Foretrukne forbindelser som faller innen omfanget av den ovenfor beskrevne definisjon og formel er nitriltrieddiksyre og dens alkalimetallsalter, spesielt trinatriumnitriltriacetat-monohydrat, trikaliumnitriltriacetat, dinatriumnitriltriacetat og dikaliumnitriltriacetat.

Såpen og NTA utgjør sammen fra ca. 3 til ca. 75 vekt% av bygger-miksen (vaskeadditiv) i henhold til oppfinnelsen, fortrinnsvis fra ca. 10 til ca. 60 % og spesielt fra ca. 20 til ca. 50 %, Forholdet mellom såpe og NTA er fra 10:1 til 1:10, fortrinnsvis fra 3:1 til 1:3 og ønskelig fra 3;1 til 1:1.

Vaskeadditivet i henhold til oppfinnelsen er et effektivt byggerT-system som gir gode vaskeevne-resultater når det sammen med vaskeaktiye materialer innlemmes i en vaskémiddelblanding.

Følgelig tilveiebringer oppfinnelsen, i et annet aspekt, en vaskémiddelblanding som omfatter fra ca. 3 til ca. 90 vekt%

av minst ett syntetisk vaskeaktivt materiale og fra ca. 10 til ca. 97 vekt% av et vaskeadditiv som tidligere definert.

Vaskemiddelblandingen i henhold til oppfinnelsen inneholder fra ca. 10 til ca. 97 vekt% av vaskeadditivet i henhold til oppfinnelsen, fortrinnsvis fra ca. 10 til ca. 80 %, mer fortrinnsvis fira ca. 25 til ca. 70 % og spesielt fra ca. 28 til ca. 67 %.

Siden vaskeadditivet inneholder fra ca. 25 til ca. 97 vekt% aluminosilikat, kan aluminosilikat-innholdet i vaskemiddelblandingen variere fra ca. 2,5 til ca. 94 %. Et aluminosilikat-innhold på fra ca. 10 til ca..60 %, spesielt fra ca. 17 til ca.

4 7 %, foretrekkes.

Likeledes kan innholdet av de spesifiserte organiske byggere (såpe pluss NTA) variere fra ca. 0,3 til ca. 73 %, idet et område av fra ca. 5 til ca. 40 %, spesielt fra ca-. 7 til ca. 27 %, foretrekkes. Det foretrukne område for innholdet av såpen er fra ca. 3 til ca. 20 %, spesielt fra ca. 5 til ca. 10 %; for NTA er det foretrukne område fra ca. 1 til ca. 15 %, spesielt

fra ca. 2 til ca. 10 %.

Vaskemiddelblandingene i henhold til oppfinnelsen er fortrinnsvis ialt vesentlig fri for uorganisk fosfat. Dette er sterkt ønskelig av miljømessige grunner som nevnt tidligere. Produkter i henhold til oppfinnelsen som ikke inneholder noe uorganisk fosfat har vist seg å oppvise vaskeevne-egenskaper som er sammenlignbare med dem som natriumtripolyfosfat-byggede produkter har.

Om ønsket kan imidlertid produktene inneholde uorganisk fos-^. fat, men hvis det er spørsmål om å unngå de eventuelle miljø-messige effekter av fosfat, så overskrider nivået fordelaktig ikke 10 % basert på hele produktet; nivåer under 5 % og mer spesielt under 3 % er av spesiell interesse i denne forbindelse. Eventuelt fosfat som er til stede kan for eksempel være i form

av alkalimetall (fortrinnsvis natrium-)tripolyfosfat, -ortofosfat,

-pyrofosfat eller polymert fosfat.

Vaskemiddelblandingen i henhold til oppfinnelsen kan, om ønskes, inneholde.andre byggere i tillegg til det spesifiserte ternære bygger-system i henhold til oppfinnelsen. Som antydet tidligere, er disse fortrinnsvis ikke-fosfat-materialer. Eksempler på egnede materialer inkluderer de vannløselige salter av følgende syrer: etylendiamintetraeddiksyre, polyakrylsyre, poly(a-hydroksyakryl)syre, karboksymetyloksymalonsyre, karboksy-metyloksyravsyre, oksydieddiksyre, oksydiravsyre, citronsyre, dipikolinsyre og mange flere. De polyacetalkarboksylater som er åpenbart i US-patenter 4 144 126 og 4 146 495, og de oksy-derte polysakkarider som er åpenbart i britiske patenter 1 330 121, 1 330 122 og 1 330 123 kan også anvendes med fordel.

Vaskemiddelblandingene i henhold til oppfinnelsen inkluderer nødvendigvis fra ca. 3 til ca. 90 vekt%, fortrinnsvis fra ca. 5 til ca. 40 vekt%, helst fra ca. 10 til ca. 25 vekt%, av en syntetisk anionisk, ikke-ionisk, amfotær eller zwitterionisk vaskeforbindelse eller blanding derav. Mange egnede vaskeaktive forbindelser er kommersielt tilgjengelige og er fullstendig beskrevet i litteraturen, for eksempel i "Surface Active Agents and Detergents", Vol. I og II, av Schwartz, Perry and Berch.

De foretrukne vaskeforbindelser som kan anvendes er syntetiske anioniske og ikke-ioniske forbindelser. De førstnevnte er vanligvis vannløselige alkalimetallsalter av organiske sulfater og sulfonater som har alkylradikaler som inneholder fra ca. 8 til ca. 22 karbonatomer, idet betegnelsen alkyl brukes for å inkludere alkyldelen i høyere arylradikaler. Eksempler på egnede anioniske vaskeforbindelser er natrium- og kalium-alkylsulfater, spesielt slike som oppnås ved sulfatering av høyere (C8~ci8^~alkoholer, for eksempel produsert av talg eller kokosnøttolje; natrium- og kalium-alk<y>l(Cg-C20)benzensulfonater, spesielt natrium-lineær-sekundær-alkyl(ciq_C25^-benzensulfonater; natrium-alkyl-.glyceryletersulfater, spesielt slike etere av de høyere alkoholer som stammer fra talg eller kokosnøttolje og syntetiske alkoholer som stammer fra petroleum; natrium-kokosnøttoljefettsyre-mono-glyeerids.ulfater og -sulfonater; natrium- og kaliumsalter av svovelsyreestere av høyere (Cg-C-^g).-f ettalkohol-alkylenoksyd-, spesielt -etylenoksyd-reaksjonsprodukter; reaksjonsproduktene av slike fettsyrer som kokosnøttfettsyrer forestret med isetion-syre og nøytralisert med natriumhydroksyd; natrium- og kaliumsalter av fettsyreamider av metyltaurin; alkanmonosulfonater, for eksempel slike som stammer fra omsetning av a-olefiner (Cg^C20L med natriumbisulfat og slike som stammer fra omsetning

f

av paraffiner med S02og Cl2og deretter hydrolyse med en base for produksjon av et randomisert sulfonat; olefinsulfonater, idet denne betegnelse anvendes for å beskrive materialet som fremstilles ved omsetning av olefiner, spesielt C10-C20-a-olefiner, med SO^ og deretter nøytralisere og hydrolysere reak-sjonsproduktet. De foretrukne anioniske vaskeforbindelser er natrium- (C^-C^^) alkylbenzensulf onater og natrium-(C-^-C^g)-alkylsulf ater..

Eksempler på egnede ikke-ioniske vaskeforbindelser som kan anvendes inkluderer spesielt reaksjonsproduktene av alkylen-oksyder, vanligvis etylenoksyd, med alkyl(Cg-C22)fenoler, vanligvis 5-25 EO, dvs. 5-25 enheter etylenoksyd pr. molekyl; konden-sasjonsproduktene av alifatiske (Cg-C^g)-prim.- eller sek.-lineære eller forgrenede alkoholer med etylenoksyd, vanligvis 6-3 0 EO, og produkter fremstilt ved kondensering av etylenoksyd med reaksjonsproduktene av propylenoksyd og etylendiamin. Andre såkalte ikke-ioniske vaskeforbindelser inkluderer langkjedede tertiære aminoksyder, langkjedede tertiære fosfinoksyder og dialkylsulfoksyder.

Blandinger av vaskeaktive forbindelser, for eksempel blandede anioniske eller blandede anioniske og ikke-ioniske forbindelser, kan anvendes i vaskemiddelblandingene, spesielt i sistnevnte tilfelle for å tilveiebringe regulerte lavtskummende egenskaper. Dette er til fordel for blandinger som er ment brukt i skum-intolerante automatiske vaskemaskiner. Anioniske og ikke-ioniske vaskeforbindelser anvendes méd fordel sammen i forhold på fra 3:1 til 1,5:1.

Visse mengder av amfotære eller zwitterioniske vaskeaktive forbindelser kan også anvendes i blandingene i henhold til oppfinnelsen, men dette er normalt ikke ønsket på grunn av at de er relativt kostbare. Hvis eventuelle amfotære eller zwitterioniske vaskeaktive forbindelser anvendes, er det vanligvis i små mengder i blandinger som er basert på de meget vanlige brukte syntetiske anioniske og/eller ikke-ioniske vaskeaktive forbindelser.

I henhold til en foretrukken utførelsesform av oppfinnelsen inneholder vaskemiddelblandingen også et blekesystem. Blekesystemet omfatter fortrinnsvis en peroksy^bleke-forbindelse som er et uorganisk persalt, som fortrinnsvis anvendes i tilknytning til en aktivator for dette. Persaltet kan for eksempel yære natrlumperborat (enten mbnohydratet eller te.trahydratetl eller natriumperkarbonat. Aktivatoren gjør blekingen mer effektiv ved lavere temperaturer, dvs. i området fra omgivelsestemperatur til ca. 60°C, slik åt slike blekesystemer er vanligvis kjent som lavtemperatur-blekesystemer og er velkjente på området. Det uorganiske persalt tjener til å frigi aktivt oksygen i løsning, og aktivatoren er vanligvis en organisk forbindelse som.har en eller flere reaktive acyl-rester, som forårsaker dannelse av persyrer, idet sistnevnte sørger for en mer effektiv blekevirkning ved lavere temperaturer enn hva som kan oppnås ved anvendelse av peroksy-blekeforbindelsen alene. Vektforholdet mellom peroksy-blekeforbindelsen<p>g aktivatoren ér generelt fra ca. 20:1 til ca. 1:1, fortrinnsvis ca. 15:1 til ca. 2:1.

Vaskemiddelblandingene i henhold til oppfinnelsen inneholder fortrinnsvis fra ca. 5 til ca. 3 0 vekti av peroksy-blekefor-bindelsén og ca. 0,1 til ca. 15 vekt% av aktivatoren. Den totale, mengde av blekesystem-ingrediensene ligger fortrinnsvis i området fra 5 til 35 vekt%, spesielt fra ca. 6 til ca. 30 vekt%.

Typiske eksempler på egnede peroksyblekeforbindelser er ålkalimetallperborater, både tetrahydrater og monohydrater, alkalimetallperkarbonater, persilikater og perfosfater, hvorav natriumperborat foretrekkes.

Aktivatorer for peroksyblekeforbindelser er rikelig beskrevet i litteraturen, inklusive i britiske patentskrifter 836 988, 855 735, 907 356, 907 358, 970 950, 1 003 310 og 1 246 339, US-patentskrifter 3 332 882 og 4 128 494, kanadisk paténtskrift 844 481 og syd-afrikansk patentskrift 68/6 344. Spesifikke egnede aktivatorer inkluderer. (a) . N-diacylerte og N,N'-polyacylerte aminer, f. eks. N,N,N',N'-tetraacetylmetylendiamin og N,N,N',N'-tetra-acetyletylendiamin, N,N-diacetylanilin, N,N-diacetyl-p-toluidin; 1,3-diacylerte hydantoiner, f.eks. 1,3-diacetyl-5,5-dimetylhydantoin og 1,3-dipropionylhydantoin; a-acetoksy-(N,N,N')-polyacylmalonamid, f.eks. a-acetoksy-(N,N* ).-diacetylmalonamid; (b) . N-alkyl-N-sulf onylkar.bonamider, f.eks, forbindelsene N-metyl-N-mesyl-acetamid, NTmetyirN-mesyl-benzamid, N^metyl-N-mesyl^-p-nitrobenzamid og N-metyl-N-mesyl-p-metoksybenzamid; (c) N-acylerte cykliske hydrazider, acylerte triazoner eller urazoler, f .eks. monoacetylmalei.nsyrehydrazid; (d) .. 0,N,NT-trisubst±tuerte hydroksylaminer, f .eks. O^-benzoyl-N,N-suksinylhydroksylamin, O-acetyl-N, N-suksinylhydroksyl-amin, O-p-metoksybenzoyl-N,N-suksinylhydroksylamin, 0-p-nitrobenzoylT-N,N-suksinylhydroksylamin og 0,N,N-triacetyl-hydroksylamin; (e) N,N ' -diacylsulfurylamider, f,eks. N, N' -dimetyl-N ,.N ' -diacetyl-sulfurylamid og N,N'-dietyl-N,N<1->dipropionylsulfurylamid; (f). Triacylcyanurater-, f. eks. triacetylcyanurat og tribenzoyl-cyanurat; (g) . Karboksylsyreanhydrider , f. eks. benzosyreanhydr id, m-klor-benzosyreanhydrid, ftalsyreanhydrid og 4-klorftalsyreanhydrid. (h) Sukkerestere, f.eks. glykosepentaacetat; (i) 1,3-diacyl-4,5-diacyloksy-imidazolidin, f.eks. 1,3-diformyl-4,5-diacetoksy-imidazolidin, 1,3-diacetyl-4,5-diacetoksy-imidazolin, 1,3-diacetyl-4,5-dipropionyloksy-imidazolin; (j) Tetraacetylglykoluril og tetrapropionylglykoluril; (k) Diacylerte 2,5-diketopiperazin, f.eks. 1,4-diacetyl-2,5-diketopiperazin, 1,4-dipropionyl-2,5-diketopiperazin og 1,4-dipropionyl-3,6-dimetyl-2,5-diketopiperazin; (1) Acyleringsprodukter av prbpylendiurea eller 2,2-dimetyl-propylendiurea (2,4,6,8-tetraazabicyklo-(3,3,1)-nona-3,7-dion eller dets 9,9-dimetylderivat), spesielt tetraacetyl-eller tetrapropionyl-propylendiurea eller deres dimetyl-derivater;

(ral Karbonsyreestere, f.eks. natriumsaltene av p-(etoksy-karbonyloksy)-benzosyre og p-(propoksy-karbonyloksy)-benzensulfonsyre;

(n) a-acyloksy-(N,N ' )-polyacylmalonarnider , f. eks. a-acetoksy-(N,N')-diacetylmaloriamid.

De N-diacylerte og N, N 1 ^-po ly acyler te aminer nevnt under

(a) er av spesiell interesse,, spesielt N,N,N',N'-tetraacetyl-etylendiamin (TAED).

Det foretrekkes å anvende aktivatoren i granulert form, fortrinnsvis hvor aktivatoren er findelt som beskrevet i vår britiske patentsøknad nr. 80 21979, Spesifikt foretrekkes det å ha en aktivator med gjennomsnittlig partikkelstørrelsé på mindre enn 150 ym, som gir signifikant forbedring i bleke-. effektivitet. Sedimentasjonstapene, ved anvendelse av en aktivator med en gjennomsnittlig partikkelstørrelse på mindre enn 150 ym,.nedsettes vesentlig. Selv bedre blekeytelse oppnås hvis den gjennomsnittlige, partikkelstørrelse for aktivatoren er mindre enn 100 ym. Imidlertid gir for liten partikkel-størrelse øket dekomponering, støvdannelse og håndterings-problemer, og selv om partikkelstørrelser under 100 ym kan gi forbedret bleke-effektivitet, er det ønskelig at aktivatoren ikke har mer enn 20 vekt% partikler med størrelse mindre enn 50 ym. På den annen side kan aktivatoren ha en viss mengde partikler med størrelse over 150 ym, men den bør ikke inneholde mer enn 5 vekt% partikler > 3 00 ym, og ikke mer enn 20 vekt% partikler > 200 ym, fortrinnsvis > 150 ym. Det skal forstås at disse partikkelstørrelser refererer seg til aktivatoren som er til stede i granulene,.og ikke til selve granulene. Sistnevnte har én partikkelstørrelse hvor hoveddelen varierer fra 100 til 2000 ym, .fortrinnsvis 250-1000 ym. Opp til 5 vekt% granuler med partikkelstørrelse > 1700 ym og opp til 10 vekt% av granuler < 250 ym er tolererbart. Granulene som inkorporerer aktivatoren, fortrinnsvis i denne findelte form,•kan oppnås ved granulering av aktivatoren med et egnet bæremateriale, for eksempel natriumtripolyfosfat og/eller kaliumtripolyfosfat. Andre granuleringsmetoder, for eksempel anvendelse av organiske Og/eller uorganiske granuleringshjelpemidler, kan også anvendes nyttig. Granulene kan etterpå tørkes, om nødvendig. Grunn-leggende er enhver granuleringsprosess anvendelig, når bare granulen inneholder aktivatoren og når bare de andre materialer som er til stede i granulen ikke har negativ innvirkning på

.aktivatoren.

Det foretrekkes spesielt å inkludere i vaskemiddelblandingene en stabilisator for blekesystemet, for eksempel etylendiamin-tetrametylenfosfonat og dietylendiamintriaminpentametylenfosfo-nat. Disse stabilisatorer kan anvendes i syre- eller saltform, spesielt i form av kalsium-, magnesium-, sink- eller aluminium-saltform, som beskrevet i vår britiske patentsøknad nr. 2 048 930.

Bortsett fra de komponenter som allerede er nevnt, kan vaskemiddelblandingene i henhold til oppfinnelsen inneholde hvilket som helst av de konvensjonelle additiver i de mengder som slike materialer normalt anvendes i i tøyvaskemiddelbland-inger. Eksempler på disse additiver inkluderer skumforsterkende midler, for eksempel alkanolamider/spesielt monoetanolamidene som stammer fra palmekjernefettsyrer og kokosnøttfettsyrer; skum-, nedsettende midler, for eksempel alkylfosfater, silikoner,

eller alkylfosfonsyrer som er inkorporert i petroleum-gelé, voks eller mineralolje; smussbærende midler, for eksempel natrium-karboksymetylcellulose og celluloseetere; tøymykningsmidler; uorganiske salter, for eksempel natriumsulfat og natriumkarbonat; og, vanligvis til stede i svært små mengder, fluorescerende midler, parfyme, enzymer, for eksempel proteaser og amylaser.

Det kan væreønskelig å inkludere i produktet en mengde av . et alkalimetallsilikat,. spesielt natrium-orto-, -meta- eller fortrinnsvis nøytralt eller alkalisk silikat.. Nærværet av slike alkalimetallsilikater på nivåer som ligger på minst ca.

1 %, og fortrinnsvis fra ca. 5 til ca. 15 % i vekt av blandingen, er fordelaktig med hensyn til å nedsette korrosjon av metall-deler i vaskemaskiner, ved siden av at de gir forarbeidelses-fordeler og generelt forbedrede pulveregenskaper. De sterkere alkaliske orto- og metasilikater ville normalt bare bli anvendt

i lavere mengder innen dette området, i blanding med de nøy-trale eller alkaliske silikater.

Produktet i henhold til oppfinnelsen er fortrinnsvis alkalisk, men ikke for sterkt alkalisk, da dette kunne resultere i tøyskader og også være farlig for bruk i husholdingen. I praksis bør produktet ønskelig gi en pH-verdi på fra ca. 8,5 til ca. 11 i bruk i vandig vaskebad. Det foretrekkes spesielt for husholdningsprodukter at de har en pH-verdi på fra ca.- 9,0 til ca. 10,5, da lavere pH-verdier er det tilbøyelig til å være mindre effektive for optimal vaskeevne, og sterkere alkaliske produkter kan være farlige hvis de misbrukes. pH-verdien måles ved den laveste normale brukskonsentrasjon på 0,1 vekt/vol.%

av produktet i vann av 12°H (Ca) (fransk permanent hårdhet,

bare kalsium), ved 50°C slik at en tilfredsstillende alkalitets-grad kan sikres i bruk ved alle normale produktkonsentrasjoner. Om nødvendig, kan opp til 10 vekt% alkalimetallkarbonat, fortrinnsvis natriumkarbonat,- inkluderes i den hensikt å heve pH-verdien og opprettholde adekvat puffer-kapasitet i nærvær av surt smuss.

Hvis karbonat eller fosfater er til stede, kan det være ønskelig å inkludere i produktet i henhold til oppfinnelsen ett eller flere antiavsetningsmidler, for å nedsette enhver tendens til å.danne uorganiske avsetninger på vasket tøy. Mengden av et eventuelt slikt antiavsetningsmiddel er normalt fra ca. 0,1 til ca. 5 vekt%, fortrinnsvis fra ca. 0,2 til ca. 1,5 vekt%, regnet på blandingen. De foretrukne antiavsetningsmidler er anioniske polyelektrolytter, spesielt polymere aiifatiske karboksylater, eller organiske fosfonater.

Vaskemiddelblandingene i henhold til oppfinnelsen bør ønskelig være i frittstrømmende partikkelform, for eksempel som pulver eller granulat, og kan bli fremstilt ved hvilket som helst av de teknikker som vanligvis anvendes i produksjon av slike vaskepreparater, for eksempel ved oppslemmings- og forstøvningstørkeprosesser. Det foretrekkes at den fremgangs-måte som anvendes for å lage blandingene skal resultere i et produkt som har et fuktighetsinnhold på ikke mer enn ca. 12 %, helst fra ca. 4 til ca. 10 %, i vekt.

Vaskemiddelblandingene i henhold til oppfinnelsen kan også være i form av stenger eller tabletter, eller i flytende form.

Oppfinnelsen skal i det følgende illustreres ved hjelp av de ikke-begrensende eksempler.

EKSEMPLER

I de eksempler som følger, ble vaskeevnene til vaskebad som .inneholder forskjellige bygger-systemer sammenlignet ved måling av refleksjonsevnen til et leire-tilsmusset polyester/- bomullstøy-prøVestykke før og etter vasking i Tergotometer. Refleksjonsevnene ble målt med et Carl Zeiss Elrepho Reflecto-meter, og refleksjonsevneøkningen ved vasking (AR) ble regnet som et mål på vaskeevne.

I hvert tilfelle ble det laget et vaskebad ved anvendelse av de ingredienser som er angitt nedenunder, i de angitte konsentrasjoner, i vann av 4 0°FH (Ca). Vaskebadet ble tillatt å likevektsinnstille seg i 15 minutter. Tøyprøvestykker (fire stykker pr. liter, hvert med dimensjonene 76,2 mm x 76,2 mm) ble så tilsatt, og en 20 minutters vasking ved 80°C, pH'10,0 og 55 opm. agitering ble utført, fulgt av skylling i vann med samme hårdhet som det vann som ble brukt for å lage vaskebadet.

Ingrediensene og konsentrasjonene var som følger:

x Såpen ble inkludert for skumreguleringsformål og var til stede i tillegg til den såpe som er inkludert i vaskeadditivet i henhold til oppfinnelsen. Man vil se at vaskeadditivet i henhold til oppfinnelsen ble anvendt i konsentrasjoner på fra 2,00 til 5,00 g/liter, og de andre komponenter i blandingene ble anvendt i en kon-, stant total konsentrasjon på 2,495 g/liter, slik at den totale, konsentrasjon varierte fra 4,495 til 7,495 g/liter. Prosent av den totale «blanding som vaskeadditivet i henhold til oppfinnelsen utgjorde, var derfor ved hver konsentrasjon av sistnevnte som følger:

Alle prosenter som. er gitt i eksemplene er i vekt og er basert på de vannfrie materialer.

EKSEMPEL 1

Vaskeevnene til blandinger inneholdende et ternært bygger-system (vaskeadditiv) i henhold til oppfinnelsen ble sammenlignet, i vann av 4 0°FH ved et område av konsentrasjoner, med verdiene for kontrollblandinger som inneholdt enkle eller binære bygger-systemer. Det aluminosilikat som ble anvendt var Zeolitt A, såpen var herdet talgsåpe, og NTA var i form av sitt trinatriumsalt. Resultatene var som følger:

EKSEMPEL 2

Fremgangsmåten fra eksempel 1 ble gjentatt under anvendelse av andre andeler av zeolitt, såpe og NTA. Resultatene var som følger:

Claims (10)

1. Vaskeadditiv, karakterisert ved at det består ialt vesentlig av: (al fra 25 til 97 vekt% av et krystallinsk eller amorft aluminosilikat-kationebytte-materiale, (b) fra 3 til 75 vekti, totalt, av (i) en eller flere vannløselige såper av ci q~ C22 -^ett~ syrer, idet minst 60 vekt% av den totale såpe er mettet materiale, (ii). nitriltrieddiksyre eller et vannløselig salt derav, idet vektforholdet mellom (i) og (ii) er fra 1:10 til 10:1, og (i) er til stede i en mengde av minst 12 vekt%, basert på den samlede vekt av (a) og (b) .

2. Vaskeadditiv som angitt i krav 1, karakterisert ved at såpen (i) er til stede i en mengde av minst 15 vekt%, basert på den samlede vekt av (a) og (b)..

3. Vaskeadditiv som angitt i krav 1 eller 2, karakterisert ved åt minst 80 vekt% av såpen (i) er mettet materiale. -

4. Vaskeadditiv som angitt i krav 3, karakterisert ved at såpen (i) består ialt vesentlig fullstendig av mettet materiale.

5. Vaskeadditiv som angitt i hvilket som helst av kravene 1 til 4, karakterisert ved at såpen (i) inneholder minst 5 vekt% av materiale som har en kjedelengde på C^ g og høyere og minst 1 % av materiale som har en kjedelengde på C, . og lavere.

6. Vaskeadditiv som angitt i krav 5, karakterisert v ed ..at såpen (i) inneholder minst 60 vekti av materiale som har en kjedelengde på C^ g og høyere og minst 1 % av materiale som har en kjedelengde på og lavere.

7. Vaskeadditiv som angitt i krav 5, karakterisert ved at såpen (i) inneholder minst 60 vekt% av materiale som har en kjedelengde på C,. og lavere og minst 5 % av materiale som. har en kjedelengde på C^ g og høyere.

8. Vaskeadditiv som angitt i hvilket som helst av kravene 1 til 7, karakterisert ved at det inneholder fra 10 til 60 vekt%, iålt, av (i) og (ii}.

9. Vaskeadditiv som angitt i hvilket som helst av kravene 1 til 8, karakterisert ved at.vektforholdet mellom (i)_ til (ii) er fra 3:1 til 1:1.

10. Vaskémiddelblanding, karakterisert ved at den omfatter fra 3 til 90 vekt% av minst ett syntetisk vaskeaktivt materiale og fra 10 til 97-vekti av et vaskeadditiv som angitt i hvilket som helst av kravene 1 til 9.