NO820647L - Haandteringsanordning for fisk o.l. - Google Patents

Description

Oppfinnelsen vedrører hovedsakelig, men ikke utelukkende, rasjonell og effektiv innfangning av store fisk, særlig saltvannsfisk, som har bitt seg fast på kroken i enden av et fiskesnøre som manøvreres fra båt.

Såvel ved yrkes- som sportsfiske kan det hende at den fisken en har har fått på kroken har en så anselig størrelse og vekt at det viser seg umulig å heise den ombord i båten ved å hale snøret opp for hånd, og til og med samtidig bruk av håv kantut ilstrekkelig. Fisken må derfor heises ombord ved hjelp av en klepp eller båtshake, og noen ganger også tildeles slag, ofte på flere steder av kroppen. Dette forringer kvaliteten på de fiskestykkene som oppviser sår og opphakkete partier.

Kjent teknikk er særlig representert av US-patentskrift 3.540.769 og GB-patentskrifter 891.814 og 432.752, som viser innfangningsanordningen med håndtaks-kraft som bærer manuelle betjeningsmekanismer og et bøyelig bånd, som danner gripeqrgan og tjener til å omslutte fisken. I hvilestillingen har båndet form av en åpen ring eller løkke. Disse kjente anordninger er ikke effektive i bruk, noe som særlig skyldes ;:at det bøyelige båndet ikke kan holdes i hånden mens fiskeren prøver å føre det rundt fisken og en vil lett kunne fqrestille seg at forholdene under fiske (båtens bevegelser i vær og vind, bølger, støtvirk-ninger, fiskens motstand o.s.v.) ikke alltid gjør det mu-lig å få det bøyelige båndet til å innta den hensiktsmessige åpne ring- eller løkkeformen.

Anordningen ifølge oppfinnelsen avhjelper disse ulemper og muliggjør særlig hurtig og effektiv oppheising av store "krokfaste" fisk ombord i båten, uten fare for opphalingsoperasjonen og uten risiko for å skade fiskens

—Wn 1 -itntnnr HftvirnH rp^icprp gal g spri Sfin .

Ifølge et karakteristisk trekk ved oppfinnelsen oppviser redskapet en kraftig, stiv ring som er beregnet på å bringes til å omslutte fisken, legemet eller gjenstanden som skal gripes, f.eks. halen eller hodet på en fisk, idet ringen er forbuoidet med et håndtaksskaft, som innvendig inneholder forbindelsesorgan,.'(holder- og stopp-organ samt trekk- og utløserorgan (frigjøringsorgan), som er innrettet til å påvirke det bøyelige båndet for å forme dette til en åpen ring eller løkke i redskapets uvirksomme (beredskaps)stilling og holde dette, på en frigjørbar måte, i anlegg mot innsiden av den stive ringen. Et betjeningsorgan, som kan manøvreres fra skaftenden eller i nærheten av denne, er innrettet til å forårsake utløsning av de nevnte organer og derved iverksette inntrekking av det bøyelige båndet i det indre av skaftet eller alternativt langsetter dette når båndløkka er blitt frigjort fra den stive ringen, som holder løkka i stilling, for derved å trekke båndet sammen rundt halen eller annen del av fisken, legemet eller gjenstanden som skal gripes.

Redskapet ifølge oppfinnelsen utmerker seg for-øvrig ved de trekk som framgår av den karakteriserende del til patentkravene.

Oppfinnelsen beskrives nærmere i det følgende

i tilknytning til noen ikke-begrensende utførelseseksempler som er vist på tegningene, hvor

fig. 1 viser et lengdesnitt gjennom redskapet ifølge oppfinnelsen med dette i beredskapsstillingen.

Fig. 2 viser et snittriss etter linjen 2-2 i fig. 1.

Fig. 3 viser et snittriss etter linjen 3-3 i fig. 1.

Fig. 4 viser et snittriss etter linjen 4-4 i fig. 1.

Fig. 5 viser et snittriss etter linjen 5-5 i fig. 1.

Fig. 6 viser et siderigs, delvis i snitt, som tilsvarer fig. 1, men medredskapet i virksom stilling, hvor det griper omkring den innfangne gjenstanden (fangsten). Fig. 7 viser et riss, delvis i snitt, av tilbakeholdelses-og utløseorganene for det bøyelige båndet i gripestillingen. Fig. 8 er et delriss som viser en variant av tilbakehold-elsesorganene for det bøyelige båndet, idet den ene halv- parten av snittrisset representerer beredskapsstillingen og den andre gripestillingen. Fig. 9 er et snittriss som svarer til fig. 6 og viser redskapet i beredskapsstillingen, i overenstemmelse med en modifisert utførelsesform, idet gripestillingen er antydet med stiplete linjer. Fig. 10 viser et sideriss, delvis i snitt, av detaljene ved betjeningsorganene for det bøyelige båndet. Fig. 11 viser et snittriss etter linjen 11-11 i fig. 10. Fig. 12 og 13 er perspektivriss som illustrerer hvordan en griper en stor fisk ved hjelp av redskapet ifølge oppfinnelsen. Fig. 14 viser et sideriss, delvis i snitt, av forpartiet med den stive ringen i forbindelse med en annen utførelses-form av redskapet. Fig. 15 viser i snittriss den bakre delen av redskapet ifølge, fig. 14.

Fig. 16 er et snitt etter linjen 16-16 i fig. 14.

Fig. 17 er et snitt etter linjen 17-17 i fig. 14.

Fig. 18 er et delriss, delvis i snitt, etter linjen 18-18

i fig. 14.

Fig. 19 viser et snittriss etter linjen 19-19 i fig. 15. Fig. 20 er et delrissi perspektiv, som viser den flytt-bare montering av den stive ringen på skaftet. Fig. 21 viser en utførelsesform av et flyttbart feste for en løfteanordning. Fig. 22 viser et sterkt skjematisert snittriss av redskape,t ifølge fig. 14 i beredskapsstilling. Fig. 23 er et riss som tilsvarer fig. 22, men viser redskapet i virksom gripestilling omkring gjenstanden som om-sluttes av den stive ringen, mens

fig. 24 er et sideriss, delvis i snitt, av betjeningsmekanismene for å opprette gripestillingen, slik som illustrert i fig. 23.

Ifølge oppfinnelsen omfatter redskapet et stivt belte eller ring 1, som er beregnet på å gripe med rikelig spillerom omkring halen eller annen del av en fisk, et legeme eller :en gjenstand samt holde et bøyelig bånd 2,

som utgjør fastklemningsorganet for f.eks. fiskehalen,

i beredskapsstillingen, klar til å klemme. Det' bøyelige båndet danner en slags innspenningsring eller -løkke, som i beredskapsstillingen er innrettet til å bli holdt i anlegg mot innsiden av den stive ringen 1.

Den stive ringen 1 er i det minste delvis ut-ført i metall eller annet materiale av en profil med eksempelvis hult, halvsirkulært tverrsnitt (fig.2). Ringen 1 har fortrinnsvis, men ikke ubetinget, hovedsakelig sirkulær form, og er forbundet med ei sirkelformet hempe 3. Det bøyelige båndet 2, som fortrinnsvis i sin helhet består av et tau til saltvaimsbruk, f.eks. av det slag som brukes til fiskesnører, opptas helt eller delvis inne i ringprofilen og blir holdt helt eller delvis inne i ringprofilen og blir holdt lett fast til ringen ved hjelp av klemmer 4 (fig.2) slik at det har relativt fri bevegelighet. Klemmene 4 er plassert med innbyrdes passende' mellomrom.

Det bøyelige båndet eller tauet 2 strekker

seg på tvers av hempas 3 plan og er festet til forankrings-løkker 5 på ei ringformet skive 6, som danner et bevegelig hode for båndet 2. Skiva 6 danner også sete for ei strekk-fjør 7, som med sin motsatte'.-ende er festet til et fast fjørsete 8 og tjener som tilbakeføringsorgan for skiva 6

og båndet 2 fra hvilestillingen. Fjørsetet 8 er montert på et rør 9, som er demonterbart forbundet med hempa 3 og som har tilstrekkelig lengde til å danne et passende håad-taksskaft, som er beregnet for tidligere nevnte anvendelses-formål.

Ved den viste utførelsesformen er redskapet beregnet på å gripe og fastholde stor fisk tatt ved hjelp av fiskestang eller anc^re midler fra en båt. Skaftets lengde velges med henblikk på å tillate at fiskeren fra båten kan plassere redskapets ring 1 rundt halen eller annen del av den fisken han kjemper med i sjøoverflaten (vannskorpa), idet han holder redskapet i dets bakre ende som er utfdrmet som et håndtak 10.

Det rørformete skaftet 9 oppviser også på

et sted av sin lengde, vanligvis mye nærmere ringen 1 enn

håndtaket 10, et organ i form av; en ring, et hjul eller

ei skive, hvori en kan huke fast en krok eller hake som er forbundet med et løfteorgan, for å lette forflyttingen av en fisk eller et annet tungt legeme som redskapet griper om og holder fast.

Det er særlig fordelaktig å forbinde dette organ 11 med det faste setet 8 for fjøra 7, slik som illustrert i fig. 1, hvor setet 8 har form av en ring som er skrudd sammen med løfteringen 11.

Når':fjøib 7 er i hvilestillingen, som sikres ved hjelp av det faste fjørfestet 8 i skaftet, befinner det bøyelige båndet 2 seg ute av inngrep med den stive ringen, og den løkka båndet danner ligger for en stor del inne i skaftet (fig. 6). For å bringe redskapet i bered-'skapsstillingen, er det tilstrekkelig å trekke i båndløkka inntil det bevegelige fjørfestet 6 låses i nærheten av for-bindelsesområdet mellom det rørformete skaftet 9 og den stive ringen 1. I denne stilling kan det bøyelige båndet 2 bringes i inngrep med ringens hulprofil, hvor det blir holdt på plass ved hjelp av klemmene 4.

Når den stive ringen 1 er plassert rundt et bytte eller en last som skal gripes, påvirker brukeren et betjeningsorgan som befinner seg i nærheten av skaftets håndtak eller ytterende, hvilket opphever låsingen av det bevegelige hodet 6 (forbindelsesorganet, fjørfestet) samt frigir fjøra 7, som derved trekker seg sammen og trekker med seg det bøyelige båndet. Båndet bringes derved til å gripe tettsluttende omkring fisken e.l. Det bevegelige hodet 6 låses igjen når det bøyeliv-ge båndet omslutter byttet eller lasten. I dette øyeblikk kan den kombinerte effekt av fjøras trekkraft og vekten av det opphengte byttet være tilstrekkelig for innfangningsoperasjonen, mer det forutsettes å sikre en solid blokkering av byttet ved hjelp av et organ, som ligger skjult inne i skaftet og son er innrettet til å motvirke tilbakeføring av hodet og således slakking av det bøyelige båndet, som har til oppgave å klemme byttet fast mot den stive ringens forbindelses-.pQ-rt-i to<p>H clfaftot

For å sette iverk låsingen av hodet 6 i bered-skaps- og gripestillingen, kan det benyttes anordninger som vist i fig. 1,3,5,6 og 7 i en første utførelsesform, hvor det inne i skaftet 9 er anbragt et rør' 12, som er lagret og sentrert i f.eks. en propp 13, som bærer det utvendige håndtaket 10 og er skrudd inn.i skaftenden.

På den andre ytterenden av røret 12 er det på-skrudd e.l. et profilstykke 14, :som:med sin forreste flate 14a er beregnet på å tjene som underlag eller mothold for byttet, mens omi<i ciispartiene 14 på hver side er utformet for å styre de to endepartiene av båndet 2 mellom seg og de tilsvarende formete .^rtier av den stive ringen 1 i nærheten av skaftet.

I forholds" kort avstand fra sitt forbindelses-sted med prof ilstykket J oppviser røret 12 sideåpninger 12a, og i hoveddelen av del bevegelige hodets 6 bevegelses-bane ytterligere sideåpninger 12b, som har betydelig større lengde enn åpningene 12a. I åpningene 12a er klemmer 15 svingbart lagret med sine indre ender 15a. Svingningen av klemmene 15 mellom en stilling, hvor de rager radialt utenfor rørets 12 omkrets, og en stilling, hvor de ligger inn-trukket innenfor røromkretsen, iverksettes ved hjelp av ei aksial stang 16 og tverrgående elastiske organ 17, som er festet dels til klemmens 15 ytre ender 15b, dels til stanga 16. I åpningene 12b er ,det anbragt stenger 18 med rettete stopphaker eller tenner 18a. Også tannstengene 18 er forbundet med den aksiale manøverstanga 16 via elastiske tverrelementer 19, for ved aksial forskyvning av stanga" 16 å trekke hakene 18a inn i røret 12, hhv. skyve disse radialt utenfor rørets omkrets.

Manøverstanga 16 er hensiktsmessig styrt i røret 12, og strekker seg gjennom den innvendige ende-proppen 13 for å ende i et håndtak 16a,' som ligger innenfor skafthåndtaket ;10.

Når redskapet skal bringes i beredskapsstillii g,• plasseres stanga 16 i sin øvre stilling i røret 12. På grunn av klemmenes 15 og tannstengenes 18 montering, med fører stangas oppadrettete forskyvningsbevegelse en sam tidig radial utskyvning av klemmene 15 og inntrekking av iannstengene 18 i forhold til røret 12. Når det bevegelige hodet 6 har passert klemmene 15 og ligger ovenpå disse,

er det sikret mot å bli trukket tiOLbake av fjøra 7, hvoretter en tar og plasserer det bøyelige båndet 2 langs den indre omkrets av den stive ringen 1, i inngrep med denne (fig. I)-

Når en drar til seg håndtaket 16a, etter å ha plassert den stive ringen 1 rundt det bytte eller den last V som skal gripes (fig. 6 og 12), trekkes klemmene 15 inn

i røret 12 og hodet 6 utsettes for trekkvirkningen fra strekkfjøra 7, slik at det føres med stor kraft nedover (ifølge figurene) langsetter røret 12. Hodet 6 drar her-under med seg det bøyelige båndet 2, som lukker seg rundt byttet eller lasten V som derved klemmes fast mot underlags-eller motholdsstykket 14 (fig. 6 og 13). Det bevegelige hodet 6 passerer så over tannstengenes 18 haker 18a og ut-setter disse herved for en fjørende forskyvningsbevegelse. Så snart byttet eller lasten er grepet og fastholdt, stopp-es hodet 6 og blokkeres mot hakene 18a på stengene 18,

slik at det låses på en sikker måte (fig. 7).

Ifølge en annen utførelsesform, som er vist i fig. 8, er klemmene 20 for fastholdelse av det bevegelige hodet 6 og tannstengene 21 utformet med skrå innerflater, for å forskyves vekselvis ut av røret 12 ved hjelp av partier 22a, 22b med motsatt konisitet på ei stang 22, son har kulissestyring i røret 12 og er utstyrt med et håndtak, som svarer til stangas 16 håndtak 16a, idet klemmene 20 og tannstengene 21 føres tilbake til hvilestillingen inne i røret 12 ved hjelp av elastiske organ i form av skrue-strekk-fjører 23, som binder klemmer og stenger parvis sammen.

I overenstemmelse med den utførelsesform som vises i fig. 9,10 og 11 er nevnte klemmer og tannstenger, som tjener til å holde det bevegelige hodet tilbake i det5to stillinger, på fordelaktig måte erstattet av en særlig anordning som beskrives senere i det følgende.

Det bøyelige båndet 2 er alltid festet med

sine ytterender til det bevegelige hodet 6, som er forbundet med det faste elementet 8 via strekkfjøra 7. Den stive ringen 1 er demonterbart festet på ytterenden av skaftet 9 ved hjelp av bøylen 3, som er forbundet med et profilstykke 24, som er anbragt inne i skjøtprofilen for ringen 1, for å styre det bøyelige båndets endepartier samt tjene som underlag eller mothold for det bytte eller den last som skal gripes.

Mellom det bevegelige hodet 6 og den enden av skaftet 9 som er luk!'.'.-;, med proppen 13, som bærer håndtaket 10, strekker seg ei fortrinnsvis stang 25, som strekker seg gjennom proppen 13 og ut mellom rettete tenner 26a på to hevarmer 26 med kamskiver. Hevarmene 26 er svingbart lagret ved 27 På ører 28, som blir båret av proppen 13, slik det framgår av fig. 10 og 11. Kamskivepartiene med tennene holdes trukket mot hverandre ved hjelp av et elastisk organ i form av en fjøranordhing eller et elastisk bånd 29, som er lagt inn i motsatt rettete spor 26b i hevarmens 26 kamskivepartier, slik som vist.

Det vil forstås at når redskapet er i beredskapsstillingen; d.v.s. når en for hånd har bragt den bøye-lige båndløkka 2 i inngrep med ringens 1 indre omkrets, og hvor båndet 2 står under innvirkning fra fjøra 7; og en deretter avlaster fjøras spenning, så vil tennene 26a på hevarmenes 26 kamskivepartier på grunn av sin orientering tillate at stanga 25 glir mellom dem, da den trekkraft soir (ved fjærende bortsvingning av kamskivehevarmene) med kraft utøves mot stanga 25 hindrer den i å gli under trekkvirkningen fra fjøra 7. I denne henseende bør en øke trykk-effekten ved å dekke stanga med et mykt, bøyelige overflate-sj ikt.

Når deh stive ringen 1 er plassert rundt et bytte, legeme eller last som en ønsker å gripe, utøver en for hånd et trykk mot hevarmen 26 i pilens retning ifølge fig. 9, hvilket forårsaker frigjøring av stanga 25 og derved også fjøra 7, som trekker seg sammen med stor kraft samt trekker mv.ed seg det bøyelige båndet 2, slik som antydet med stiplete linjer i fig. 9.

i

Ringen 1 kan ha rektangulær, kvadratisk eller annen tverrsnittsform, eller kan være dannet av et relativt dypt hulprofil, som er i stand til å oppta hele det bøye-lige båndets omkrets innenfor hulrommets tverrsnittsutstrek-ning. Formen på selve ringen kan være kvadratisk, oval, sekskantet o.s.v. Den uvirksomme delen av skaftet 9 kan være teleskopisk. Det bøyelige båndet 2 kan ganske enkelt ligge an mot en massiv ring og holdes på plass ved hjelp av klemmer, klyper eller ryttere.

Ifølge en annen utførelsesform, som er vist i fig. 14 og 15, oppviser redskapet et rørformet håndtaksskaft 30, som ved sin ene ytterende bærer en demonterbar anbragt stiv ring 31, som er framstilt av en profil av metall eller annet materiale, f. eks. plas^-t, trevirke o.s.v. Ringen 31 kan ha form av et polygon eller en lukket bøyle samt oppvise en hvilken som helst tverrsnittsform. I det viste utførelseseksempel består ringen, av en tråd med rundt tverrsnitt som danner en sirkelformet ring i planet og som ovenfor eller i forlengelse av skaftet er forbundet med dette ved hjelp av ei ringformet hylse eller muffe 32 med bajonettlås.

For dette formål oppviser muffa 32 på to steder, som befinner seg diametralt motsatt hverandre, et vinkel-formet spor 32a som hvert ender i et øye 32b, som er beregnet på å oppta hodet 33a på en skrue 33 for fastgjørin^av muffa (fig.17 og 20).

Når muffa bringes i inngrep med skaftets ende, slik at skruene 33 griper inn i sporene 32a, låses muffa fast på skaftenden ved å dreie muffa (pilen fl, fig.20)

og trekke skruene 33 tjl.

Ifølge fig, 20 blir det bøyelige gripebåndet

34 holdt midlertidig an mot den indre omkrets av den stivo ringen ved hjelp av klemmer eller ryttere 35, som er for-delt med innstillingsmulighet rundt omkretsen av ringen 3!..

I overenstemmelse med en annen utførelsesform som framgår av fig. 14 og 1.6, blir det bøyelige gripebåndet 34 holdt midlertidig ah mot ringens indre omkrets ved at

.ri<p>t arip<p>r i nn i p. n profil 36 av eksempelvis kautsjuk, om--

fattende et parti 36a, som er avpasset etter den stive ringen 31, og et åpent hulrom, som avgrenses av elastisk

ettergivende profildeler 36b, for å oppta det bøyelige båndet, i det minste delvis.

De to endepartiene av det bøyelige båndet 34 en forenet, slik at de danner ei løkke som strekker seg inn i det rørformete skaftet gjennom boringer 37a, som er utformet ved to diametralt motstående punkter i ei muffe 37, som er festet innvendig i skaftets ytre ende ved hjelp av skruer 33, som tjener til fastgjø^ing av den stive ringen 31.

Etter å ha passert gjennom muffa 37, er de forente endedelene av drt bøyelige båndet lagt over ei talje 38, som er roterba:- ved hjelp av en aksel 39 som er lagret i et første kulist -=i yrt element 40. Elementet 40 kan forskyves under eveniwell dreining ved hjelp av ei stang 41, som samvirker med en kulissefals (fig. 14 og 18). De to forente endepartier strekker seg gjennom den faste muffas 37 to åpninger 37a og deretter gjennom to boringer 37 i forlengelsen, av åpningene 37a, idet nevnte endepartier ved hylsas eller muffas fremre ende går over i et buet for-løp, som tillates av utsparinger 37c i muffa, fig. 14, hvor de går over i båndløkka.

Gjennom den bakre del av det kulissestyrte. elementet 40 strekker seg en kabel eller et annet bøyelig eller' halvstivt tau e.l. som er forankret på tilsvarende måte som det bøyelige båndet 34.

Kabelen e.l. 42 strekker seg gjennom skaftet

30 og forløper eksentrisk gjennom ei hylse 43, som er festet ved hjelp av skruer 44, for deretter å løpe rundt ei talje 45. Sistnevnte er fritt roterbart lagret på et annet kulissestyrt element 46 (fig. 14 og 15). Det er således anbragt en taljeanordning på to nivåer, nemlig talje for det bøyelige båndets 34 forbundne endepartier og talje for kabelen 42.

Mellom hylsa 43 og det andre kulissestyrte elementet 46 er det innkoblet ei skruefjør 47, som blir kraftig sammentrykket når det første kulissestyrte ele mentet kommer til anlegg mot muffa 37, slik som vist i fig. 14.

Det skal bemerkes at kombinasjonen av talja for det bøyelige båndet 34 og skruefjøras 47 egenskaper tillater å variere den stive ringens 31 diameter over et stort område, uten å måtte modifisere redskapets andre egenskaper.

Det andre kulissestyrte elementet 46 bærer ei bakoverrettet stiv stang 48, som har kulissestyring i et fast element 49, som er festet til skaftet ved hjelp av skruer 50. Det skal bemerkes at vinkelforflyttelse av det andre kulissestyrte elementet blir oppnådd ved hjelp av et overgangsparti 48a på den stive stanga som samvirker med en utsparing 51 i- styreelementet 49 (stiplete linjer i fig.19).

På for- og baksiden av stys.reelementet er det ved 52 svingbart lagret sperreklinker 53 med hull 53a, som stanga 48 passerer gjennom. Med sin frie ende, altså motsatt svingepunktet 52, ligger sperreklinkene 53 an mot stempler 54, som er kulissestyrte i styreelementet og som blir presset bort fra hverandre ved hjelp av ei try\J<kfjør 55.

Ei vinkelbøyd stang 56 passerer gjennom styreelementet 49, som for dette formål er utformet med ei renne 49a. Vinkelstanga 56 er på to steder, som ligger i avstand fra hverandre, forsynt med framspring 56a og 56b. Framspringene er innrettet til vekselvis å påvirke den ene eller den andre av sperreklinkene (fig.15), avhengig av vinkelstangas stilling. Vinkelstanga er med sin bakre ende, ved 56c, forbundet med navet 57 for manøverhåndtaket 58.

Skaftet 30 oppviser ved sin bakre ytterende ed hul, innvendig kappe 59 som er festet med skruer 60. I kappa har navet 57 kulissestyring mellom to stillinger,

som begrenses av spor eller hakk 57å, 57b som samvirker med ei kule, som belastes av ei fjør 61.

Som vist er håndtaket 58 fortrinnsvis forsynt med en propp 62 ved sin bakre ende. Proppen har en bøyelig leppe, som lukker seg omkring ei stang 63 som strekker se^gjennom navetr 57. Stanga 63 er ved sin forreste ende 64 svingbart lagret i skaftet, og ved sin bakre, utvendige ende bærer den en ring 63a, som er beregnet på å samvirke med et passende løfte- eller fastgjøringsorgan, f.eks. en krok, som står i forbindelse med et element i båten. Det skal bemerkes at håndtakets nav 57 kan forskyves i forhold til svingtappen 64 ved hjelp av en sliss 57c, som er antydet i fig. 15 med stiplet linje.

Det framgår enn videre av fig. 15 at skaftet er utformet med en åpning 30a for montering av framspringet 56a på en kile, og at åpningen 30 er dekket av ei hette 65.

I fig. 21 er det vist et løfte- og transport-håndtak 66, som oppviser en klemming bestående av to sving-bare deler 66a,66b, som muliggjør regulerbar og flyttbar montering av håndtaket 66 utenpå skaftet 30, idet et passende låseorgan, f.eks. en øyebolt 66c, tjener til å låse klemringens deler 66a, 66b fast omkring skaftet.

Redskapet ifølge fig.14,15,22,23 og 24 fungerer på følgende måte:

For å bringe redskapet i beredskapsstillingen, trekker eri

i håndtaket 58 (i pilens f2 retning, fig.22), hvilket med-fører en forskyvning av den vinkelbøyde stanga 56 slik at framspringet 56a treffer den forreste sperreklinken 53, som derved vil innta en stilling vinkelrett på den stive

stanga 48, samtidig som den bakre sperreklinken svinges som følge av støtpåvirkningen fra det bakre stempelet 54, fig. 15 og 22, for å tillate forskyvning av den stive stanga<;>4£ i retning av pilen f3.

I denne stillingen kan en gripe fatt i den sammentrukne løkka som dannes av det bøyelige båndet 34, og trekke båndløkka (pilen f4) for å bringe denne i inngrep med de midlertidige fastholdelsesorganene 35 eller 36, son samvirker med den stive ringen 31. Ved denne operasjonen medbringes det første kulissestyrte elementet 40, som derved legger seg an mot muffa 37, idet fjøra 47 trykkes sammen ved det andre kulissestyrte elementets 46 tilbakefør-ing til dets opprinnelige stilling.

Når en så slakker på trekkingen i det bøyelige' båndet 34, vjl den bakre sperreklinken 53, som er rettet av stangas 48 kulissestyring, vippe for å blokkere nevnte stang og derved holde redskapet i beredskapsstillingen.

En sikring for å hindre uønsket manipulering

av håndtaket 58 kan eksempelvis ha form av en splittring 67 av et materiale med elastiske egenskaper, som kan være inntredd mellom håndtakets bakre flate og skaftets ende (stiplete linjer, fig. 22). Mot støt o.l. mot ytterenden av redskapets håndtak oppnås det sikkerhet ved hjelp av ■•/ < ringen 63a, som er montert uavhengig av håndtaket.

Når redskapets stive ring 31 er anbragt rundt byttet P, eksempelvis omkring halen på fisken, er det tilstrekkelig å utøve et press på håndtaket 58 i pilens f5 retning ifølge fig. 23, inntil det bakre hakket 57b i hånd-taksnavet er bragt i inngrep med den fjørbelastete kula 61. Ved denne forskyvningsbevegelse forflyttes den vinkelbøyde stanga 56 i tilsvarende omfang, slik at den bakre sperreklinken rettes opp ved hjelp av det bakre framspringet 56b, hvorved den forreste sperreklinken utfører en vippe- eller svingebevegelse idet påvirkningen fra det forreste framspringet 56a opphører.

Derved frigjøres den stive stanga 48 og fjøra 4 7 skyver det andre kulissestyrte elementet 46 bakover i pilens f6 retning. Kabelen 42 'trekker derved det første kulissestyrte elementet 40 bakover, og det bøyelige båndet 34 deltar i denne hakutrettete bevegelse og trer ut av inngrep med sine fastholdelsesorganer på den stive ringen samt trekker seg téttsluttende sammen rundt byttet P.

Det skal bemerkes at det bøyelige båndet 34 blir holdt fast i denne<;>gripestillingen som følge av at

den forreste sperreklinken 53 blokkerer den stive stanga 48 i dens bakre stilling.

Det vil forstås at redsv-kapets elementer kan framstilles av et hvilket som helst passende materiale, selv om plast eller andre lette materialer er å foretrekke.

Fordelene med redskapet turde ha framgått av den foregående beskrivelse, men en vil likevel understreke blant annet følgende:

- de tallrike mulige anvendelser: innfangning, berging (redding), manøvrering på avstand ... - hurtig og sikker griping av forskjellige legemer og gjenstander, særlig halen eller hodepartiet på fisk. - Når det dreier seg om innfangning av stor fisk, for å heise disse ombord på f.eks. en båt, er redskapet særlig fordelaktig, ettersom det overflødiggjør bruk av båtshake og klepp, og således gir som endelig resultat en fisk som er helt fri for sår og skader. Dette oppnås ganske enkelt ved at en stor fisk, som er opphengt etter halen, ikke er i stand til å baske, sprelle eller hoppe noe større. - I visse tilfeller, særlig ved store byttedyr, kan en løfte fisken, som er grepet log fastholdes"av^en løftékrok eller ved å benytte et annet tilsvarende redskap soirTan-griper jyed fiskens hode eller snute.

Claims (21)

1. Redskap beregnet på å kunne klemme fast f.eks. en fiskehale ved innfangning, særlig under opphaling av stor fisk, og av det slag som omfatter et skaft eller ei stang (9), som innvendig og/eller utvendig bærer manuelle betjeningsmekanismer, som tjener til å stramme redskapets gripeorgan .sammen rundt den fisk, legeme eller gjenstand som skal gripes, samt ei løkke dannet av et tau eller bøyelig bånd (2), som står i forbindelse med nevnte betjeningsmekanismer, karakterisert ved at den

bøyelige tau- eller båndløkka (2) blir holdt i stilling med relativt fri bevegelighet i planet for en kraftig,, stiv ring (1) i anlegg mot ringens innside ved den ene enden av skaftet, idet ringen er utført med så stor diameter at den kan bringes til å gripe omkring fisken, legemet eller gjenstanden som skal klemmes fast, og at påvirkning av en utvendig betjeningsmekanisme for båndløkkas gripefunksjon medfører utløsning av en innvendig mekanisme, som er innrettet til å trekke med seg det bøyelige båndet (2) inn i skaftets (9) indre ved frigjøring av båndløkka fra ringen og forårsake sammentrekking av båndet i ringens Cl) plan mens ringen holder det i stilling, idet båndløkkc blir holdt i sammentrukket tilstand omkring fisken, gjenstanden eller legemet like til den blir åpnet ved ny påvirkning aV betjeningsmekanismene.

2. Redskap i samsonar med krav 1, karakterisert ved at det bøyelige båndets (34) forbindelsesorgan med skaftet og båndets trekkorgan inne i skaftet omfatter et blokk- eller taljesystem på to ulike nivåer, d.v.s. en taljeanordning for det bøyelige båndets" (34) trekksnorer som fører til et fast punkt på skaftet (30) og et bevegelig element, som danner en taljeanordning for et annet bånd (42) , og som er innrettet til å kunne reagere på trekkvirkningen fra et elastisk organ, som påvirkes fra et manøverorgan (58) ved skaftets ytterende under mellomkobling av en transmisjonsinnretning som er koblet til en tilbakeholdelses- og frigjørAngsanordning som er innrettet til å påvirke den sistnevnte taljeanordningen.

3. Redskap i samsvar med krav 1, k a r a k - ter, isert ved at den stive ringen har stort sett sirkulær eller polygonal form og oppviser en profil med hult tverrsnitt, fortrinnsvis utformet med halvsirkulært bunnparti, slik at den kan oppta hele eller en del av det bøyelige båndet (2), som blir holdt på plass ved hjelp av elastiske organer i form av klemmer, klyper eller ryttere (4).

4. Redskap i samsvar med krav 1 og 3, karakterisert ved at innerprofilen av ringens (1) forankringsdeler i skaftet er utformet med henblikk på å styre det bøyelige båndet (2) inn i det indre av skaftet, hvor båndet er fastgjort til et forbindelsesorgar (6) som står i forbindelse med betjeningsmekanismene.

5. Redskap i samsvar med krav 1 og 4, karakterisert ved at endene av ei fjør (7) er festet hhv. til nevnte forbindelsesorgan (6) og til et element (8) som er festet inne i skaftet (9) og danner støtte- og festeorgan for fastgjøring av en ring, et hjul eller annet løfteorgan (11).

6. Redskap i samsvar med krav 1 og 4, karakterisert ved at forbindelsesorganet (6) blir holdt i beredskapsstilling ved hjelp av klemmer (15), som er svingbart lagret ved ytterenden av et rør (12) inne i skaftet (9), idet dette innvendige røret strekker seg mellom en underlagsdel (14) for fisken e.l. som skal gripes, og en propp (13) som er skrudd fast i enden av skaftet (9).

7. Redskap i samsvar med krav 1 og 6, karakterisert ved at forbindelsesorganet (6) fastholdes i gripestillingen, d.v.s. med byttet eller lasten i fastklemt tilstand, ved hjelp av stenger (18) méd stopphaker (18a), idet disse tannstengene (18) er anbragt på en slik måte i det innvendige røret (12) at de kan opptas innenfor dettes omkrets eller bringes til å danne radialt-rettete framspring som strekker seg utenfor røromkretsen.

8. Redskap i samsvar med. krav 6 og 7, karakterisert ved at de nevnte klemmer (15) og tannstenger (18) er utsatt for påvirkning fra elastiske elementer (19) , som er forbundet med ei aksialtrettet stang (16), som strekker seg gjennom røret (12) og i høyde med skaftets håndtak (1) bærer en manøverbøyle (16a), idet langsgående bevegelse av manøverstanga påvirker klemmene (15) til å svinge og derved frigi forbindelsesorganet (6), som danner det bøyelige båndets bevegelige, hode, samtidig som tannstengenes (18) framspring,bringes i stilling for å hindre bakoverrettet bevegelse av nevnte hode (6) etter at byttet e.l. er grepet, eller vice versa, nemlig inntrekking av tannstengene (18) med haker radialt inn i røret og tilbakesvingning av klemmene (15): i inngrep med hodet.

9. Redskap i samsvar med krav 6 og 7, karakterisert ved at klemmene (20) og stengere f71) med hakene, som er fritt opplagret i det innvendige • •'«.•et (12), har gjensidig parvis forbindelse, som er opprettet ved hjelp av torsjonsskruefjører (23), idet de forskyves radialt mellom sine to motsatte stillinger (inn-trukket i røret eller radialt utstikkende fra dettes omkrets) ved hjelp av flatepartier (22a,22b) med motsatt konisitet, utformet på ei stang (22), som strekker seg aksialt gjennom røret (12) samt er manøvrerbart fra skaftets utvendige håndtak.

10. Redskap i samsvar med krav 1 og 4, karakterisert ved at det på forbindelsesorganet (6) for fastgjøring av det bøyelige båndets (2) to ender eller trekksnorer er festet ei stang (25) , som strekker seg aksialt gjennom skaftet (9) og i høyde med det bakre håndtaket (10) passerer mellom to med kamskiver utførte hevarmer (26), som er svingbart lagret (27,28) på nevnte propp (13) i skaftenden, idet kamskivene er utformet med fortanninger (26a) for fastkiling av stanga når hevarmene befinner seg i hvilestillingen, hvor de holdes sammen ved hjelp av et elastisk element (29), og at stanga (25) frigjøres, for å tillate at strekkfjøra (7) trekker seg sammen, ved å føre hevarmene samtidig mot hverandre med deres frie endedeler (26c) som ligger motsatt fortann-ingene (26a)..

11. Redskap i samsvar med krav 2, karakterisert ved at det bøyelige båndets (34) forbindelsesorgan.inne i skaftet (30) dannes av ei muffe (37) , som er festet i skaftets (30) endeparti og som båndets (34) to ender eller trekksnorer er ført gjennom, for deretter å forenes og omslutte ei talje (38) e.l. som er lagret på et kulissestyrt element (40), som danner en del av den nevnte andre blokk- eller taljeanordhing.

12. Redskap i samsvar med krav 2 og 11, karakterisert ved at det kulissestyrte. elementet (40), som bærer talja for båndets (34) sammenføyde trekksnorender, for å trekke båndet inn i skaftets indre og derved stramme båndløkka omkring byttet eller lasten som skal gripes, manøvreres ved hjelp av en blokk- eller taljeanordning som omfatter ei bøyelig eller halvstiv line (42), som med sin ene ende er festet til det kulissestyrte elementet, mens dens andre ende er forbundet med ei hylse (43), som er gjort fast i skaftet, hvoretter den bøyelige eller halvstive lina (42) er ført gjennom hylsa samt rundt ei talje (45) e.l., som blir båret av et annet kulissestyrt element (46), som står i forbindelse med nevnte fastholdelses- og frigjøringsorgan og er innrettet til å bli påvirket av ei skruefjør (47), som blir holdt trykket sammen mellom det andre kulissestyrte elementet og den faste hylsa (43).

13. Redskap i samsvar med krav 2, 11 og 12, karakterisert ved at det andre kulissestyrte elementet (46) er forbundet med nevnte fastholdelses- og frigjøringsorgan ved hjelp av ei stiv stang (48) som løper gjennom et styreelement (49), som er festet i skaftet (30) o ° ved sin fremre og bakre ende oppviser snerrekTin^er f531, som kan bringes til å vinpe vekselvis i d^ n h^ ns^kt <5> holde fast eller frigjøre nevnte stive stang (48), ved hjelp av et transmisjonselement (56) som er forbundet med betjeningsorganet ved skaftets ytre ende.

14. Redskap i samsvar med krav 1 og 13, karakterisert ved at transmisjonselementet har form av ei vinkelbøyd stang (56) , som er festet til manøveror <g> anet og blir styrt av styreelementets (49) kulis- vdén se, og atNvinkelbøyde stanga på to steder, som hver befinner seg i kort avstand fra nærmeste sperreklinker (53), bærer framspring (56a,56b) som er beregnet på å støte vekselvis mot klinkene (53).

15. Redskap i samsvar med krav 13 og 14, karakterisert ved at sperreklinkene (53) er innrettet til å bli svingt eller vippet i motsatte ret-ninger ved hjelp av stempler (54), som er anordnet med kulissestyring i styreelementet (49) og blir bragt til å skyves ut vekselvis ved hjelp av fjørkraft (55).

16. Redskap i samsvar med krav 2, 11,12,13,14 og 15, karakterisert , ved at det egentlige betjeningsorgan har form av et håndtak (58) med et nav (57), som styres glidbart i .ei hylse (59) , som er festet i skaftets endeparti- mellom to stillinger som be^ rense^ av stopphaker (57a,57b1, som samvirker med ei fjørbelastel kule (61) e.l.

17. Redskap i samsvar med krav 2 og 16, karakterisert ved at den som sikring mot uønsket manipulering med håndtaket (58) er anordnet ei stang (63) , som er festet til skaftet^ uavhengig av håndtaket (58) og dets nav (57) , og at det på stangas frie ytterende utenfor håndtaket er utformet en ring (63a) e.l.

18. Redskap i samsvar med krav 16 og 17, karakterisert ved at håndtaket (58) ved sitt frie bakre parti oppviser en plugg eller propp (62) med bø <y> elig flens eller leppe, som er tilpasset rundt sikrings-stanga (63) og tjener til å lukke hulrommet i håndtakets nav (57) .

19. Redskap i samsvar med krav. 4, karakterisert ved at forbindelsen mellom skaftet (30) og den stive ringen (31) er opprettet ved hjelp av ei muffe (32) , som er avpasset etter skaftet (30) og forbundet med ringen samt oppviser vinkelformete spor (32a), hvori inngriper skruer (33), som likeens tjener som festeorganer for det bøyelige båndets (34) muffe (37) , og som blir holdt fast etter dreining av forbindelsesmuffa (32).

20. Redskap i samsvar med krav 5, karakterisert ved at det nevnte løfteorgan dannes av et håndtak (66) , som er regulerbart og flyttbart montert utenpå skaftet (30) ved hjelp av to halvsirkulære holderdeler (66a,66b), som hver ér .svingbart lagret på skaftet, og klemmes sammen omkring dette ved hjelp av passende organ, f.eks. en øyebolt (66c) .

21. Redskap i samsvar med krav 3, karakterisert ved at den stive ringen består av en tråd med et hvilket som helst tverrsnitt, og at det på ringtråden ved liming, klebing e.l. er festet en profil (36) av bøyelig eller halvstivt materiale og utformet med en del som er avpasset etter den stive ringen (31) samt med et åpent hulrom (36b) som tjener til å oppta i det minste en del av det bøyelige båndet.