NO820106L - Armeringsmatte for staalbetong - Google Patents

Description

Oppfinnelsen vedører armeringsmatter for stålbetong, bestående av hverandre kryssende og i krysningspunktene med hverandre forbundne, fortrinnsvis sammensveisede lengde- og tverrstaver.

Oppbyggingen av flåtarmeringer av slike gittermatter er beheftet med visse problemer. For det første skal armeringen være best mulig tilpasset et stort antall byggeelementer med ulike dimensjoner og ulike ståltverrsnitt, beregnet på breddeenheten, og dessuten skal antall lagerholdte, med hensyn på ytre dimensjoner såvel som med hensyn på avstander og diametre for de anvendte staver innbyrdes ulike gittermattetyper være så

lite som mulig, av hensyn til best mulig økonomi for frem-stilling og lagerhold.

Den maksimale bredde for de vanlige gittermatter er, hovedsake-lig av transportgrunner, begrenset. I osterrike har man således en grense på 2,40 m, og i Tyskland 2,15 m. Herav følger at byggeelementer eksempelvis felt av. platedekker bare kan armeres ved at flere gittermatter, hvis lengde er tilstrekkelig til overspenning av de gitte byggeelementer i en retning, legges ved siden av hverandre, slik at man også i den andre ret-ningen får en gjennomgående armering. For ved denne type armering å sikre overføringen av kreftene i gittermatte-tverrstavenes retning, må skjøtkantene til hosliggende matter overlappe hverandre med et foreskrevet antall masker eller sveisepunkter. I Osterrike og Tyskland er det således eksempelvis foreskrevet overlapping med en maske for såkalte fordeler-skjøter ved om en akse armerte byggeelementer, mens det for bæreskjøter ved armering om to akser kreves overlapping med tre masker.

Dette medfører et ytterligere problem. Er nemlig lengdestavene i gittermattene fordelt i like innbyrdes avstander over mattebredden, så vildet i gittermattenes overlappings-områder skje en opphopning av staver, som hittil for det meste har vært akseptert som uunngåelig materialtap.

For å råde bot på denne mangel har det vært foreslått spesi-elle gittermatter (GB-PS 204 497, DE-OS 16 09 846) som er utformet slik at de langs mattekantene har lengdestavåpninger som ved leggingen av gittermattene med kantoverlapping utfylles av lengdestavene i den hosliggende matte, slik at man i totalarmeringen får et bestemt, for en gitt mattetype karakteristisk ståltverrsnitt med i det minste tilnærmet jevn lengdestavfordeling. En fordel ved disse matter er at man med øyet lett kan se om mattene er lagt riktig, da samtlige staver skal ligge i like innbyrdes avstander dersom leggingen er utført riktig. Disse kjente matter bidrar imidlertid intet til en løsning av det problem som består i at man skal ha et så lite antall mattetyper som mulig, med en mest mulig god tilpassing av armeringen til gitte krav.

Det er dessuten kjent at man ved legging av regulære gittermatter,. hvor lengde- og tverrstavene har innbyrdes like diametre og samme innbyrdes avstand, og regne med at stålopp-hopningene i overlappingssonene fordeler seg jevnt over hele bredden til det armerte byggeelement, i hvert fall når mattene ikke er alt for brede. Det i byggeelementet virkelig forhåndenværende spesifike ståltverrsnitt kan da økes vilkårlig og nesten trinnløst i forhold til det spesifike ståltverrsnitt i de enkelte gittermatter ved en utvidelse av overlappingssonene.

En slik leggemåte muliggjør i prinsippet bruk av et relativt lite antall mattetyper med god tilpassing av det i det armerte byggeelement forhåndenværende spesifike ståltverrsnitt til det nødvendige spesifike ståltverrsnitt, henholdsvis en god tilpassing av mattearmeringene til de ulike bredder av bygge-elementene. For å oppnå god økonomi og for å gi den nødvend-ige sikkerhet forutsetter en slik leggemetode imidlertid at man først regner ut med hvilke mattetyper og med hvilke overlappingsbredder de gunstigste resultater kan oppnås,

at dessuten de nødvendige overlappingsbredder angis på legge-

tegningene, og at disse mål nøyaktig oppfylles på byggeplassen og også kan overprøves etter at armeringen er lagt.

Særlig de siste forutsetninger lar seg dårlig oppfylle i forbindelse med bruk av de regulære gittermatter, fordi man ved det store antall innbyrdes overkryssende gitterstaver i en armering, særlig ved kryssarmering, knapt nok kan gjenfinne begynnelsen og avslutningen til en enkelt gittermatte hneholds-vis kontrollere overlappingsbredden til hosliggende matter.

Hensikten med oppfinnelsen er derfor å utforme en armeringsmatte slik at den kan legges med flere ulike, visuelt lett kontrollerbare kantoyerlappinger, slik at man særlig ved et på forhånd gitt antall mattetyper kan oppnå en i forhold til de vanlige leggemetoder for regulære matter og de nevnte kantsparematter større variasjonsmulighet for det spesifike ståltverrsnitt, henholdsvis kan realisere et gitt trinntall spesifike ståltverrsnitt med et mindre antall mattetyper. Naturligvis foreligger det da også en mulighet for å variere trinntallet av spesifike ståltverrsnitt såvel som antall mattetyper i forhold til standardprogrammene for regulære matter.

Dette oppnås ifølge oppfinnelsen ved en av hverandre kryssende lengde- og tverrstaver bestående armeringsmatte derved at det på begge sider av indre, det midtre matteområdet utfyllende lengdestaver, som er anordnet i like innbyrdes avstander,

er anordnet flere fra lengdestavene i det midtre matteområdet skjelnbare lengdelementer i innbyrdes like akseavstander som er større enn lengdestavavstandene i det midtre matteområdet, hvorhos minst et av lengdelementene ved hver mattekant, fortrinnsvis det innerste, over hele sin lengdeutstrekning ved ulik formgiving eller ytterinntrykk kan skjelnes tydelig visuelt fra de andre lengdeelementene. Som følge av de ulike maskevidder mellom lengdestavene i mattens midtre område og lengdeelementene i kantområdene kan det i kombinasjon med den ulike utforming av to kantsidige lengdelementer for

ulike overlappingstilfeller, særlig for en fordelerskjøt, en bæreskjøt og et ennu kraftigere overlappingstilfelle med med-regnbar stålopphopning i overlappingsområdet, selv ved armering om to akser oppnås tydelig forskjellige overlappingsbilder, slik at det blir mulig å foreta en ren visuell still-ingskontroll av de lagte matter uten hjelp av måleutstyr, slik det vil bli beskrevet nærmere nedenfor i forbindelse med et utførelseseksempel.

De innbyrdes avstander mellom lengdeelementene ved mattekantene skal fortrinnsvis være 1,5 til 2 ganger avstandene mellom lengdestavene i mattens midtre område, slik at derved for der første kantmaskene skiller seg klart i fra de vanlige gittermasker som følge av den større lysåpning, og for det andre den med henblikk på enkeltbelastninger for det meste foreskrevne maksimalt tillatte maskevidde ikke over-skrides.

Ved en fordelaktig utførelsesform av oppfinnelsen består flertallet av lengdeelementer ved hver mattekant av to med avstand fra hverandre anordnede, parallelle staver, og minst et lengdeelement, fortrinnsvis det innerste, består av tett inntil hverandre lagte lengdestaver eller av en enkeltstav med større diameter enn stavene i de andre lengdeelementer og de indre lengdestaver i matten. Ved den foretrukne an-vendelse av to med avstand fra hverandre anordnede, parallelle staver for de ytre lengdeelementer sikres en særlig god forankring av disse kantelementer i betongen, fordi betong kan trenge inn mellom de to parallelle staver i hvert element. Anvendelsen av tett inntil hverandre liggende staver eller

en tykkere stav for det innerste lengdeelement ved hver mattekant medfører at de indre grensemasker ved mattekantene trer tydeligere frem.

Ved en ytterligere utførelsesform av oppfinnelsen oppnås skjelnbarheten for et lengdeelement i forhold til de øvrige ved at det anvendes i avstander over lengdeutstrekningen av elementet fordelte markeringselementer.

Markeringselementene kan være utformet som tverrforbindere, eksempelvis metallstrimler, som overspenner mellomrommene mellom to i avstand anordnede parallelle stenger, som mark-erende deformeringer av tverrelementene i krysningsområdet med et kantlengdeelement, eller som langs kantlengdeelementene i avstander anordnede, med ulike farger utførte kunst-stoff hylser .

Ved en anordning av slike markeringselementer i regelmessige, ikke altfor store avstander, eksempelvis 1 m, sikres at kantlengdeelementene er tydelig kjennbare også etter kapping av en matte i flere deler.

Markeringselementene byr også på en mulighet for innpreging av en betegnelse for mattetypen. Hittil har man kjennetegnet eller merket armeringsmatter med en etikett som har vært fastbundet til matten ved en eller begge matteender. Bortsett fra at denne etikett lett kan rives løs under håndteringen av matten vil enkelte matteavsnitt miste sin typebetegnelse når, noe som også er tilfelle, en matte kappes i flere avsnitt på byggeplassen. En identifisering av slike avsnitt med hensyn på å finne ut hvilken mattetype det dreier seg om, kan man da bare foreta under utnyttelse av en tidskrevende måling av stangdiameterne med et skivelære.

Oppfinnelsen skal forklares nærmere under henvisning tii tegningene som viser foretrukne utførelseseksempler.

På tegningene viser

fig. 1 en armeringsmatte ifølge oppfinnelsen med tre kantmasker som har større lysåpning ved hver mattekant,

fig. 2 viser et tverrsnitt av det venstre kantområdet til

matten i fig. 1 i større målestokk,

fig. 3, 4 og 5 viser overlappingsskjøter mellom to hosliggende matter av den type som er vist i fig. 1, hvor et respek-tivt lengdeelement henholdsvis to henholdsvis samtlige tre lengdeelementer i hver matte griper inn i den ytterste kantmaske henholdsvis i de to ytre kantmasker henholdsvis i samtlige tre kantmasker i den andre matte, fig. 6 viser et grunnriss av en matte ifølge oppfinnelsen,

fig. 7 og 8 viser i større målestokk grunnriss av et markeringselement for et kantsidig stangpar henholdsvis et tverrsnitt gjennom dette stangpar,

fig. 9 viser et grunnriss av en ytterligere matte ifølge oppfinnelsen,

fig.10 viser i større målestokk et grunnriss av krysningspunktene mellom en tverrstang og to kantside-lengdeelementer i denne matten,

fig.11 viser et grunnriss av en tredje matte ifølge oppfinnelsen, og

fig.12 viser i større målestokk et markeringselement for denne

mattes kantside-lengdeelementer.

I det midtre området av gittermatten i fig. 1 og 2 er lengdestavene 1 anordnet i like innbyrdes avstander a. I mattens to kantområder er det med større innbyrdes avstander ka og uten-for den respektive ytterste lengdestav 1 i det midtre matteområdet anordnet tre lengdeelementer i form av stangpar 2, 3

og 4, idet samtlige i lengderetningen forløpende staver er forbundet med tverrstaver 5, fortrinnsvis sveiseforbundet med disse. Faktoren k ligger, som allerede nevnt, fordelaktig mellom 1,5 og 2,0. Det fremkommer da i hvert mattekantområde tre kantmasker som har en tydlig støree lysåpning enn de vanlige gittermasker i det midtre matteområde.

Det innerste stangpar 2 er i hvert kantområde dannet av to innbyrdes berørende stenger 2a, 2b, mens de ytre stangpar 3 og 4 i hvert kantområde dannes av to stenger 3a, 3b henholdsvis 4a, 4b som har innbyrdes avstand e. Denne innbyrdes avstand e er valgt så stor at de to stenger i det angjeldende stangpar kan omhylles fullstendig med betong og forankres i denne. Etter den i Østerrike gjeldende norm må. denne avstand eksempelvis være lik den dobbelte ,stangdiameter, og minst være 20 mm.

Fig. 3 viser kantområdene til to nabomatter som over hverandre slik at de ytre kantmasker utfylles av stangparet 4 i nabomatten. Ved en slik legging vil det mellom stangparet 2 og det hosliggende stangpar 3 forbli en for leggingen typisk fri kantmaske, henholdsvis mellom overlappingsskjøten og det midtre matteområdet vil det foreligge to frie kantmasker som likeledes vil være typiske for denne legging.

Ved den i fig. 4 viste legging, hvor de to ytre kantmasker

i hver matte utfylles av stangparene 3 henholdsvis 4 i den respektive nabomatte, forblir det mellom stangparet 2 og den nærmest liggende lengdestang 1 i det midtre stangområdet en fri kantmaske.

Ved leggingen i fig. 5 er samtlige tre kantmasker i den ene matte utfylt av stangparene 2, 3 henholdsvis 4 i nabomatten.

Som det vil gå frem av fig. 3-5 kan de enkelte legginger som adskiller seg fra hverandre med hensyn på spesifikt ståltverrsnitt og bredden av den armerte flate, skjelnes tydelig fra hverandre rent visuelt.

Ved armeringsmatten i fig. 6, hvor hovedpartiet består av i krysningspunktene med hverandre sammensveisede lengdestaver 1 og tverrstenger 5, er kantlengdeelementene 2 utformet som stangpar med direkte ved siden av hverandre liggende enkeltstenger, mens kantlengdelementene 3 og 4 er utformet som stangpar med i innbyrdes avstander anordnede enkeltstenger, idet avstanden mellom enkeltstengene i hvert stangpar er valgt så stor at hver enkelt stang kan omhylles tilfreds-stillende med betong. Avstanden mellom enkeltstengene i hvert par er således vesentlig mindre enn avstanden mellom enkeltstengene 1 i det indre matteområdet og dermed vesentlig mindre enn den indre avstand mellom kantlengdeelementene 2, 3 og 4, og ligger fortrinnsvis i størrelsesområdet mellom 20 og 5 0 mm.

Mellom de parallelle enkeltstenger i kantlengdeelementet

4 er det, slik det er vist i større målestokk i fig. 7 og 8, innsveiset metallstrimler 6 som spenner over mellomrommet, og metallstrimmelen kan som antydet i fig. 7 eventuelt ha en påskrift som er typisk for mattetypen.

Matten i fig. 9 har i sitt indre område enkle lengdestenger

1, og ved hver mattekant eir det anordnet lengdeelementer 7 og 8. Disse lengdeelementene har større innbyrdes avstand enn lengdestengene og adskiller seg fra lengdestengene og fra hverandre. På samme måte som lengdestengene 1 er lengdeelementene sammensveiset med tverrstengene i krysningspunktene. Lengdelementene 7 og 8 består her av par av i innbyrdes avstand anordnede enkeltstenger. For tydelig å kunne skjelne disse lengdeelementer i den lagte mattetilstand er tverrstengene 5, slik det er vist klarere i fig. 10, gitt en bølgeform mellom de to enkeltstengene i stangparet 7, mens tverrstengene har rett forløp mellom de to enkeltstenger i stangparet 8. Selve bølgen er betegnet med 9 i fig 10. Den særlige fordel ved dette markeringstrekk er at det kan til-veiebringes ved hjelp av enkle tilleggsinnretninger i forbindelse med de vanlige gittersveisemaskiner.

Fig. 11 viser en armeringsmatte hvor det i det indre av matten er benyttet lengdestaver 1, hvor det langs kantene er benyttet kantlengdeelementer 2, 3, 4, og hvor det forøvrig forefinnes tverrstenger 5. De i dette utførelseseksempel som enkelt stenger utformede kantlengdeelementer 2-4 er markert i regelmessige avstander ved hjelp av markeringselementer 10a, 10b, 10c, slik at de skiller seg fra hverandre og fra lengdestavene 1 i det indre området av matten.

Fig. 12 viser en mulig utforming av et markeringselement i form av en kunststoffhylse 10 med en tekst som betegner mattetypen. Kunststoffhylsene kan ha ulik innfarging. Eksempelvis kan man, slik det er vanlig i Østerrike, benytte en karakteristisk bokstav (i utførelseseksempelet "A") for matter med helt bestemte akseavstander mellom lengde- og tverrelementer, mens tallet (i utførelseseksempelet "38") angir dia-meteren for lengdestengene, uttrykt i 1/10 mm. For å skjelne stengene fra hverandre kan markeringselementene 10 på lengdeelementet 4 være. røde, mens de på elementet -3 er gule og på elementet 2 er grønne. Slike fargemarkeringselementer er lett å se også når mattene er lagt ut.

De beskrevne utførelseseksempler kan modifiseres på mange måter innenfor rammen av oppfinnelsen. Således kan det

i hvert mattekantområde anordnes mer enn tre kantmasker

med større lysåpning, og skjelningen mellom lengdelementene i kantområdene og lengdestengene i det regulære midtre matteområdet kan også oppnås på andre måter, eksempelvis ved dann-else av større stangdiameter og/eller ved at minst et av disse lengdelementer utformes som en ribbestang eller en vridd stang.

For å unngå materialtap ved endene av de byggelementer som skal armeres, kan på i og for seg kjent måte anvendes restmatter som frekommer ved deling av vanlige matter på byggestedet, eller det kan for samme formål fremstilles delmatter med mindre bredde, eksempelvis halv bredde, og som bare på en side.har av skjelnbare lengdelementer dannede kantmasker med større lysåpning.

Claims (1)

1. Armeringsmatte for stålbetong, bestående av innbyrdes kryssende og i krysningspunktene med hverandre forbundne, fortrinnsvis sammensveisede lengde- og tverrelementer, karakterisert ved at det på begge sider av indre, det midtre matteområdet utfyllende lengdestaver (1), som er anordnet i like innbyrdes avstander, er anordnet flere fra lengdestavene (1) i det midtre matteområdet skjelnbare lengdelementer (2, 3, 4} 7, 8) i innbyrdes like akseavstander (ka) som er større enn lengdestavavstandene (a) i det midtre matteområdet, hvorhos minst et av lengdeelementene (2} 7) ved hver mattekant, fortrinnsvis det innerste, over hele sin lengdeutstrekning ved ulik formgivning eller ytterinntrykk kan skjelnes tydelig visuelt fra de andre lengdelementene (3, 4J 8).

2. Matte ifølge krav 1, karakterisert ved at de innbyrdes avstander (ka) mellom lengdelementene (2, 3,

4) ved mattekantene er 15 til 2 ganger de innbyrdes avstander (a) mellom lengdestavene (1) i mattens midtre område.

3. Matte ifølge krav 1, karakterisert ved at flertallet av lengdeelementet (3, 4) ved hver mattekant består av to med avstand fra hverandre anordnede, parallelle stenger (3a, 3b{ 4a, 4b) og ved at minst et lengdelement (2), fortrinnsvis det innerste, består av tett inntil hverandre liggende lengdestaver (2a, 2b) eller av en enkeltstang med større diameter enn stengene (3a, 3b) 4a, 4b) i de andre lengdelementene (3, 4) og de indre lengdestenger (1) i matten.

4. Matte ifølge krav 1, karakterisert ved at skjelnbarheten til et lengdelement (4J 7) fra de øvrige (2, 3: 8) oppnås ved hjelp av i avstander over elementenes lengdeutstrekning fordelte markeringselementer (6; 9; 10).

5. Matte ifølgekrav 4, karakterisert ved at markeringselementene er utformet som tverrforbindere, særlig som metallstrimler (6), som overspenner mellomrommet mellom to med avstand anordnede, parallelle stenger (4).

6. Matte ifølge krav 4, karakterisert ved at det som markeringselementer benyttes i krysningsområdet med et kantlengdelement (7) anordnede, eksempelvis bølge-lignende deformeringer (9) av tverrelementene (5).

7. Matte ifølge krav 4, karakterisert ved at markeringselementene er utformet som langs kantlengdeelementene (2, 3, 4) i avstander anordnede, med ulike farger utførte kunststoffhylser (10a, 10b, 10c).

8. Matte ifølge et av kravene 4-7, karakterisert ved at hvert markeringselement (6, 10) er forsynt med en fortrinnsvis innpreget betegnelse som er typisk for mattetypen.