NO812543L - Analogifremgangsmaate for fremstilling av fysiologisk aktive laktamer. - Google Patents

Description

Denne oppfinnelse angår fremstilling av nye (3-laktamer med den generelle formel

og' eventuelt deres fysiologisk forlikelige salter med uorganiske eller organiske baser.

I den generelle formel I betyr:

en alifatisk acyl- eller alkoksykarbonylgruppe med 2 til 5 karbonatomer eller en aminokarbonylgruppe,

X gruppene

hvor

D er et hydrogenatom, en acetoksy-, aminokarbonyloksy-,

pyridinium- eller 4-aminokarbony1-pyridiniumgruppe eller gruppen -Sliet, hvor Het betyr en 1-mety 1-tetrazol-5-yl-, 1,2,4-tiadiazol-5-y1-, 3-metyl-l,2,4-tiadiazol-5-yl-, 1,3,4-tiadiazol-2-yl-, 2-metyl-1,3,4-tiadiazol-5-yl- eller en 4-metyl-5,6-diokso-l,2,4-triazin-3-yl-gruppe, og

E. betyr et hydrogenatom eller en in vitro eller in vivo lett avspaltbar beskyttelsesgruppe;

R et hydrogenatom, en cyklopropylgruppe, en 2<1->hydroksyetyl-amino-, 3'-hydroksypropylamino- eller 4'-hydroksycykloheksy1-'aminogruppe eller en gruppe med den generelle formel

hvor R2betyr hydrogen, en forgrenet

eller uforgrenet alkyl- eller alkenylgruppe med 1 til 4 karbonatomer eller eh cykloalkyirest med 3 til 6 karbonatomer,

R betyr videre en gruppe med den generelle formel

hvor n = 0 eller 1, og R og , som kan være like eller forskjellige, betyr et hydrogenatom, en hydroksy-, acetylamino-, aminokarbonylamino-, nitro-, aminokarbony1-, cyan-, metyl-sulfinyl-, metylsulfonyl-, aminosulfony1-.eller metylamino-sulfony 1-gruppe.

Som karboksylbeskyttelsesgrupper E kommer i henhold til oppfinnelsen på tale slike som også tidligere er anvendt i tilknyt-ning til penicilliner og cefalosporiner, særlig ester-dannende grupper, som kan fjernes ved hydrogenolyse eller hydrolyse eller andre behandlinger under milde betingelser, eller ester-dannende grupper som lett kan avspaltes i den levende organisme. Eksempler på. in vitro lett avspaltbare béskyt/telsesgrupper er f.eks. en benzyl-, difenyimety1-, trityl-, t-butyl-, en 2,2,2-trikloretyl- eller en trimetylsilylgruppe.

Hvis E betyr et hydrogenatom, kan man i henhold til oppfinnelsen også fremstille farmasøytisk forlikelige salter, f.eks. alkali- eller jordalkalisalter, så som natrium-, kalium-, magnesium- eller kalsiumsalter, ammoniumsalter, organiske amin-saltér så som trietylamin eller dicykloheksylamin.

Hvis D betyr pyridinium eller aminokarbonylpyridinium, har forbindelsene fremstilt ifølge, oppfinnelsen den generelle formel Ia

hvor m betyr tallet 0 eller 1.

Det foretrekkes slike forbindelser med den generelle formel I hvor

betyr en metoksykarbony1-, etoksykarbonyl-, acetyl- eller

aminokarbonylgruppe,

X er som ovenfor angitt, og i X betyr

E et'hydrogenatom og

D et hydrogenatom, en acetoksygruppe eller gruppen SHet,

hvor Het betyr en 1-metyltetrazol-5-y1-, en 1,3,4-tia-diazol-5-yl- eller en 2-mety1-1,3,4-tiadiazol-5-yl-gruppe; og

R har de ovenfor angitte betydninger.

Spesielt foretrukne forbindelser med formel I er de hvor R betyr en gruppe med den generelle formel

hvor

R^betyr en hydroksy-, metylsulfiny1-, metylsulfonyl-, amino-karbony 1-, aminokarbonylamino-,' aminosulfonyl- eller metyl-aminosulfony1-gruppe,

eller R betyr en m-hydroksy-p-aminosulfonylanilino-, cyklopropyl-, propylamino-, isopropylamino-, cyklopentylamino-, cykloheksyl-amino-, 3<1->hydroksy-propylamino-, 4'-hydroksycykloheksylaminogruppe,

og R^og X er som ovenfor angitt.

(3-laktamene med den generelle formel I kan foreligge i to tautomere former (nemlig av laktim- og av laktam-typen). Det er særlig avhengig av det anvendte oppløsningsmiddel og av arten av substituenten R, . hvilken av de to former I og I 1 som dominerer:

Det vil forståes at de innledningsvis angitte forbindelser med den generelle formel I alltid omfatter begge tautomerer.

Forbindelsene med den generelle formel I kan med hensyn til chiralitetssentret C+' som er betegnet med en stjerne, foreligge i de to mulige R- og S-konfigurasjoner, og også som en blanding av disse konfigurasjoner. Særlig foretrekkes slike forbindelser som har D=R-konfigurasjonen. Når sluttproduktet oppnåes i D,L-.formen, kan man fremstille de rene D- og L-diastereomerer ved. preparativ væskekromatografi (HPLC).

Forbindelsene med den generelle formel I kan fremstilles som følger: 1. Forbindelsene med den generelle formel I hvor D har den angitte betydning med unntagelse av en pyridinium- eller amino-karbony lpyridinium-gruppe , fremstilles ved omsetning av en forbindelse med den generelle formel

hvor og X har den ovenfor angitte betydning, og D har den ovenfor angitte betydning med unntagelse av en pyridinium- eller aminokarbonylpyridiniumgruppe, med et pyrimidin-derivat med den generelle formel

h<y>or R er som ovenfor angitt, og B betyr gruppen -NCO eller et reaktivt derivat av gruppen -NHCOOH, for eksempel gruppene -NHC0C1, -NHCOBr .eller idet gruppene -NCO .og -NHC0C1 er sælig foretrukne. Det kan også anvendes blandinger av slike pyrimidinderivater med den generelle formel III hvor B delvis har den ene og delvis den annen av de ovennevnte betydninger, f.eks. gruppene av hverandre.

samtidig ved siden

Hvis E betyr et hydrogenatom, kan utgangs forbindelsene med den generelle formel II anvendes i form av sine uorganiske eller organiske salter, f.eks. som trietylammoniumsalt eller natriumsalt. Omsetningen kan da foretas i passende blandinger av vann rned slike organiske oppløsningsmidler som er blandbare med vann, f.eks. ketoner så som aceton, cykliske etere så som

tetrahydrofuran eller dioksan, nitriler så som acetonitril,

formamider så som dimetylformamid, dimetylsulfoksyd eller alko-holer så som isopropanol eller i heksametapol. Derved holder man reaksjonsblandingens pH ved tilsetning av baser eller under anvendelse av buf f eroppl.øsninger i et pH-område på ca. 2,0 til

.9,0, fortrinnsvis mellom pH 6,5 og 8,0. Det er imidlertid også mulig å foreta omsetningen i vannfrie organiske oppløsnings-midler, f.eks. halogenerte hydrokarboner så som kloroform eller

metylenklorid, under tilsetning av-baser, fortrinnsvis trietyl-. amin, dietylamin eller N-etylpiperidin. Videre kan omsetningen utføres i en sammensetning av vann og et ikke-vannblandbart opp-løsningsmiddel som f.eks. eter, så som dietyleter, halogenerte hydrokarboner så som kloroform eller metylenklorid, karbon-disulfid, ketoner så som isobutylmetylketon, estere så som eddiksyreetylester, aromatiske oppløsningsmidler så som benzen, idet det er hensiktsmessig å omrøre kraftig og å holde pH-verdien i et område på ca. pH 2,0 til 9,0, fortrinnsvis mellom 6,5 og 8,0, ved basetilsetning eller ved anvendelse av bufferoppløs--ninger. Man kan også utføre omsetningen i bare vann i nærvær av en organisk eller uorganisk base eller under tilsetning av bufferstoffer.

Hvis E betyr en trimetylsilylgruppe., dvs. hvis man som utgangsmaterialer for fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen anvender silylderivatene av forbindelsene med den generelle formel II (f.eks. mono- eller hensiktsmessig de på amino- og karboksyl-gruppen silylérte di-trimetyls.ilylderivater) og omsetter dem med forbindelsene med den generelle formel III, arbeider man vanligvis hensiktsmessig i vann-<p>g hydroksy1-gruppefrie opp-løsningsmidler, for eksempel i halogenerte hydrokarboner, f.eks. metylenklorid eller kloroform, benzen, tetrahydrofuran, aceton eller dimetylformamid osv. Tilsetning av baser er da ikke nød-vendig, men kan i enkelte tilfeller være fordelaktig for å for-bedre utbyttet og renheten av produktene. Som eventuelt til-satte baser benyttes hensiktsmessig tertiære alifatiske eller aromatiske aminer så som pyridin eller trietylamin, eller sekundære aminer som på grunn av sterisk hindring er vanskelige å acylere, så som dicykloheksylamin. Hvis E betyr en av de andre ovennevnte in'vitro eller in vivo lett avspaltbare beskyttelsesgrupper, f. eks. en dif eny lmety lestergruppe eller, en' pivaloyloksymetylgruppe, anbefales det likeledes å arbeide i et aprotisk oppløsningsmiddel, f.eks. i absolutt metylenklorid, kloroform, tetrahydrofuran eller dimetylformamid.

Mengden av de anvendte baser bestemmes f.eks., av en bestemt pH-verdi som skal opprettholdes. Når en pH-måling eller -inn-stilling ikke foretas eller ikke er mulig, eller praktisk på grunn av utilstrekkelige mengder vann i fortynningsmidlet,' anvendes for de ikke-silylerte forbindelser med den generelle formel II fortrinnsvis 1,0 til 2,0 molekvivalenter base. Ved anvendelse av silylerte forbindelser, benytter man fortrinnsvis opp til 1 molekvivalent base.

Som baser kan prinsipielt anvendes alle de organiske og uorganiske baser som vanligvis anvendes i den organiske kjemi, så som alkali- og jordalkalihydroksyder, jordalkalioksyder, alkali- og jordalkalikarbonater og -hydrogenkarbonater, ammoniakk, primære, sekundære og tertiære alifatiske_ og aromatiske aminer så som heterocykliske baser. Som eksempler kan nevnes natrium-, kalium- og kalsiumhydroksyd, kalsiumoksyd, natrium- og kaliumkarbonat, natrium- og.kaliumhydrogenkarbonat, dietylamin, mety1-etylamin, trietylamin, hydroksyetylamin, anilin, dimetylanilin, pyridin og piperidin. Ved anvendelse av de silylerte utgangsmaterialer må man imidlertid ta hensyn til de ovennevnte begrensninger med hensyn til arten av baser.

Som buffersystemer kan anvendes alle vanlige buffer-blandinger, f.eks. fosfatbuffere, citratbuffere og tris-(hydroksymety1)-amino-metan-buffere.

Reaksjonstemperaturene kan varieres innenfor et stort område. Vanligvis arbeider man mellom -20 og +50°C, fortrinnsvis mellom 0 og +20°C.

Reaksjonskomponentene med de generelle formler II og III kan fra begynnelsen omsettes i ekvimolare mengder. Det kan imidlertid i enkelte tilfeller være hensiktsmessig å anvende den ene av de to reaksjonskomponenter i overskudd for dermed å lette rensningen av sluttproduktet eller for å heve utbyttet.

2. Forbindelser med den generelle formel I hvor D har de ovenfor angitte betydninger med unntagelse av en pyridinium-eller aminokarbonylpyridiniumgruppe, kan fremstilles ved omsetning av ureidokarboksylsyrer med den generelle formel IV,

hvor

R og R^har de ovenfor angitte betydninger, deres salter eller reaktive derivater, med forbindelser med den generelle formel V

hvor

X har de ovenfor angitte betydninger, med unntagelse av den formel hvor D betyr pyridinium eller aminokarbonylpyridinium.

Som reaktive derivater av ureidokarboksylsyrene med den generelle formel IV kan for eksempel anvendes deres syre-anhydrider så som- de som kan avledes av klormaursyreestere, f.eks. klormaursyreetyl- eller- isobutylester, eller deres reaktive estere så som p-nitrofenylestere eller N-hydroksysuccin-imidestere, eller deres reaktive amider så som N-karbonyl-imidazol, og også deres syrehalogenider så som det tilsvarende syreklorid, eller deres syreazider.

Prinsipielt kan imidlertid alle sammenkoblingsme.toder anvendes, slik som kjent fra (3-laktam-kjemien

7-aminocefalosporansyre- eller penicillansyre-derivatene med den generelle formel V anvendes fordelaktig i form av et in vitro eller in vivo lett spaltbart derivat. For dette for-mål er det tale om forbindelser med den generelle formel V hvor E har de innledningsvis angitte betydninger med unntagelse av et hydrogenatom, og særlig foretrukne derivater er difenylmety1-esteren, t-butylesteren, trimétylsilylesteren eller N,0-bis-trimetylsilylderivatet.

For eksempel omsettes ureidokarboksylsyrene, deres salter eller deres reaktive derivater, med 7-aminocefalosporan- eller 6-aminopenicillansyre-.derivatene i et oppløsningsmiddel ved temperaturer mellom -40 og +40°C, eventuelt i nærvær av en base. Hvis det f.eks. anvendes et anhydrid av ureidokarboksylsyre,

så som anhydridet med etylklorformiat, foretas om-

setningen under avkjøling for eksempel ved -40 til +10°C i et oppløsningsmiddel så som aceton, tetrahydrofuran, dimetylformamid, kloroform, diklormetan, heksmetapol eller i en blanding av disse oppløsningsmidler. Hvis man for eksempel omsetter en N-hydroksy-succinimidester av ureidokarboksylsyren med deri-

vater med den generelle formel V, foretas omsetningen fortrinnsvis ved 0 til 20°C i nærvær av en base så som trietylamin, i et oppløsningsmiddel så som dimetylformamid, diklormetan, dioksan eller i en blanding av slike oppløsningsmidler.

Omsetningen av en ureidokarboksylsyre med den generelle formel IV selv eller dens salter med forbindelser med den generelle formel V foretas fordelaktig i nærvær av et kondensasjons-middel,. f. eks. i nærvær av N , N 1 -dicykloheksylkarbodiimid.

3. Cefalosporinderivater med den generelle formel I hvor p betyr en -S-Het-', pyridinium- eller 4-aminokarbonylpyridini'um-gruppe, kan fremstilles.ved omsetning av en forbindelse med den

. generelle formel VI

hvor

R, og R har de ovenfor angitte betydninger, enten med en forbindelse med den generelle formel VII

hvor Het har de ovenfor angitte betydninger, og M betyr et hydrogenatom eller et alkalimetall eller et jordalkalimetall, eller med pyridin resp. 4-aminokarbonylpyridirt. En forbindelse med formel VI omsettes her for eksempel med 5-mety1-2-merkapto-l,3,4-tiadiazol i et oppløsningsmiddel så som vann, metanol, etanol, aceton, metyletylketon, tetrahydrofuran, acetonitril, eddiksyreetylester, dimetoksyetan, dimetylformamid, dimetylsulfoksyd,

kloroform eller en blanding av disse oppløsningsmidler. Fortrinnsvis anvendes et sterkt polart oppløsningsmiddel så som

vann, acetonitril eller lignende. Ved anvendelse av vann som

oppløsningsmiddel holdes pH-verdien i reaksjonsblandingen fordelaktig på 2 til 10 og særlig på 4 til 8. Den ønskede pH-verdi

kan innstilles ved tilsetning av en buf f eropplø.sning så som natriumfosfåt. Reaksjonsbetingelsene er ikke gjenstand for noen spesielle begrensninger. Normalt foretas omsetningen ved en temperatur i området fra 0 til 100°C i løpet av en tid på noen timer.

De ifølge fremgangsmåtene 1-3 fremstilte nye forbindelser hvor E betyr en in vitro lett avspaltbar beskytte.lsesgruppe, kan ved kjente metoder fra cefalosporin- eller penicillin-kjemien overføres til de frie karboksylsyrer (E = hydrogen) med den gene-reile formel I. Således kan for eksempel trimetylsilylgruppen lett fjernes ved.vandig hydrolyse, eller difenylmetylestergruppen kan for eksempel fjernes ved hydrolytisk spaltning med trifluor-eddiksyre. Denne eliminering av beskyttelsesgruppen er alminne-lig kjent.

Likeledes kan antibiotika med formel I resp. I" hvor E betyr et hydrogenatom, overføres til acyloksyalkylestere hvor E f.eks. betyr en pivaloyloksymetylrest,

ved at man.omsetter et alkalisalt av den frie.karboksylsyre, f.eks. et natrium- eller kaliumsalt, med et pivaloyloksymety1-halogenid med formelen

hvor Hal betyr klor, brom eller jod. Andre egnede acyloksyalkyl-halogenidér er f.eks. ' klormetylacetat, bromme tylpropiona.t eller 1-brometylacetat.

Fremstillingen av acyloksyalkylestrene med formel I foretas ved at det passende alkalisalt av stamsyren i et inert oppløs-ningsmiddel omsettes med et lite molart overskudd av jod-, brom-eller kloralkylesteren, så som pivaloyloksymety1jodid, ved romtemperatur eller svakt forhøyet temperatur opp til ca. 40 til 45°C. Som oppløsningsmidler kan for eksempel anvendes aceton, tetrahydrofuran, dioksan, dimetylformamid eller metylenklorid.

Opparbeidelsen av reaksjonsblandingene oppnådd ved de nevnte fremgangsmåter efter fullført omsetning foretas i henhold til ■ metoder som er vanlige for 3-1aktam-antibiotika, og det samme gjelder for isolering og rensning av sluttproduktene, for eksem pel for frigjøring av syren eller overføring av denne til andre

salter ved hjelp av uorganiske eller organiske baser. For fremstilling av kalium- eller natriumsaltene er det særlig hensikts- ' messig å felle disse salter fra en alkoholisk-eterisk oppløsning av den frie syre ved tilsetning av kalium- eller natrium-2-etylheksanoat, eller å omsette den frie syren med en passende mengde natriumbikarbonat under pH-kontroll og avkjøling og påfølgende frysetørring.

Utgangsmaterialene med formel II er kjente eller kan fremstilles analogt med kjente stoffer ved i og for seg kjente metoder, f.eks. ved acylering av de kjente amino-laktamer med formel IV og, om ønsket, påfølgende omsetning av de således oppnådde cefalosporansyre-derivater med formel .II (D=- -OCOCH^) med tioler med formel Het-SH.

Utgangsstoffene med den generelle formel III kan for eksempel fremstilles ved omsetning av de passende 5-aminopy.rimidiner med den generelle formel VIII■

hvor R er som ovenfor angitt, med fosgen. Denne omsetning foretas fortrinnsvis i et ikke-hydroksylgruppe-holdig oppløsningsmiddel så som tetrahydrofuran, metylenklorid, kloroform, dimetoksyetan eller heksametapol ved temperaturer mellom -40 og +60°C, fortrinnsvis mellom -10 og +20°C. Det anbefales da å binde det ■ dannede hydrogenklorid ved hjelp av ekvimolare mengder av en inert, organisk base så som trietylamin eller pyridin. Som opp-løsningsmiddel kan man også anvende pyridin i.overskudd. Hvis de aktuelle aminopyrimidiner med den generelle formel VIII skulle være tungt-løselige i et av de nevnte oppløsningsmidler, kan fosgenerihgen også utføres i heterogen fase. Videre kan aminopyrimidinene med den generelle formel VIII ved. behandling med et silyleringsmiddel så som heksametyldisilazan eller tri-metylklorsilan/trietylamin, trimetylsilyldietylamin eller N,0-bis-trimetylsilylacetamid, overføres til et vanligvis i de nevnte oppløsningsmidler meget lett-løselig, enkelt- eller, i henhold

til de tilstedeværende utskiftbare hydrogenatomer, fler-silylert aminopyrimidin, som derefter reagerer med fosgen til de tilsvarende forbindelser med den generelle formel III. Alt efter arten av oppløsningsmidlet, temperaturen, mengden og arten av den anvendte base, dannes enten overveiende det tilsvarende isocyanat eller karbaminsyrehalogenid eller en blanding av disse to forbindelser. Alt efter reaksjonsbetingelsene kan forbindelsen med den generelle formel III også foreligge delvis eller helt som et med isocyanatene isomert dihydrooksazolo-pyrimidin med den generelle formel Illa

eller en ved forutgående silylering, alt efter arten av substituenten R som en enkelt- eller fler-silylert analog.

De ved fosgeneringen dannede utgangsforbindelser med den generelle formel III resp. Illa eller deres blandinger er vanligvis godt oppløselige i de ovennevnte oppløsningsmidler og kan, efter fjernelse av overskudd av fosgen, uten ytterligere rensning omsettes direkte med de passende 3~laktam-derivater med den generelle formel II.

Det er imidlertid også mulig å isolere mellomproduktet med den generelle formel Illa, eventuelt desilylere det med et protisk oppløsningsmiddel, f.eks. vann eller metanol, rense det på grunnlag av dets løselighetsegenskaper og omsette det på. den ovenfor beskrevne måte.

Ureidokarboksylsyrene med den generelle formel IV kan lett oppnåes ved omsetning av pyrimidinderivatene med den generelle formel III med glycinderivater med den generelle formel IX

hvor

R^er som ovenfor angitt. Omsetningen skjer ved temperaturer mellom -20 og.+40°C, fortrinnsvis mellom 0 og +20 C, i et oppløs- ningsmiddel. Som oppløsningsmidler kan anvendes for eksempel-blandinger av vann og organiske oppløsningsmidler som er blandbare med vann, f.eks. aceton, tetrahydrofuran, dioksan, acetonitril, dimetylformamid, etanol eller dimetylsulfoksyd. Eventuelt, er det nødvendig å anvende et hydrogenhalogenid-bindende middel, og egnede slike midler er for eksempel trialkylaminer så som trietylamin, eller uorganiske baser så som fortynnet natronlut..

De 2-substituerte 5-amino-4-hydroksypyrimidiner med den generelle formel VIII er beskrevet i de tyske of f entligjørels.e-skriftér 28 08 153.0 og 29 10 190.4.

Det er funnet at forbindelsene med de generelle formler I resp. -I' er i besittelse av verdifulle farmakologiske egenskaper og har god forlikelighet. De nye virkestoffer kan således anvendes til forebyggelse og kjemoterapi av lokale og systemiske infeksjoner i menneske- og dyremedisinen.■ Som sykdommer som'kan forhindres resp. helbredes, kan for eksempel nevnes slike i luftveiene, munnhulen og urinveiene. Forbindelsene virker særlig mot faryngitt, pneumon-ia, peritonitt, pyelonefritt, otitt, cystitt, endocarditt, bronkitt, artritt og generelle systemiske infeksjoner.

Dette muliggjøres ved at forbindelsene med de generelle formler I resp. I' både in vitro og in vivo virker meget sterkt mot skadelige mikroorganismer, både mot grampositive og også særlig mot gramnegative bakterier og bakterielignende mikroorganismer, og de utmerker seg ved et bredt virknings-spektrum.

Med disse derivater kan man for eksempel behandle og/eller forhindre lokale og/eller systemiske sykdommer som forårsakes av de følgende mikroorganismer eller av blandinger av de følgende mikroorganismer:

Micrococcaceae, så som stafylokokker,

Lactobacteriaceae, så som streptokokker,

Neisseriaceae., så som neisserier,

Corynebacteriaceae, så som Corynebakterier,

Enterobacteriaceae, så som Escheriehiae-bakterier av coli-gruppen, Klebsiella-bakterier, f.eks. K. pneumonia,

Proteae-bakterier av Proteus-gruppen, f.eks. Proteus vulgaris, Salmonella-bakterier, f.eks. S..thyphimurium,

Shigella-bakterier, f.eks. Shigella dysenteriae,

Pseudomonas-bakterier, f.eks/ Pseudomonas aeruginosa, Aeromonas-bakterier, f.eks. Aeromonas lique faciens, Spirillaceae, så som Vibrio-bakterier, f.eks. Vibrio cholerae, Parvobacteriaceae eller Brucéllaceae, så som Pasteurella-bakterier,

Brucella-bakterier, f.eks. Brucella abortus,

Haemophilus-bakterier, f.eks. Haemophilus influenzae,

Bordetella-bakterier , f.eks.. Bordetella pertussis, Moraxella-bakterier, f.eks. Moraxella lacunata,

Bacteroidaceae, så som Bacteroides-bakterier,

Fusiforme-bakterier, f.eks. Fusobacterium fusiforme, Sphaerdphorus-bakterier, f;eks. Sphaerophorus necrophorus,. Bacillaceae, så som aerobe sporedannere, f.eks. Bacillus anthracis, anaerobe sporedanner-chlostridier, f. eks.. Chlostridium perfringens, Spirochaetaceae, så som Borrelia-bakterier,

Treponema-bakterier, f.eks. Treponema pallidum,

Leptospira-bakterier, så som Leptospira interrogans.

Den ovenstående liste over mikroorganismer er kun eksempler

og skal ikke representere noen begrensning.

I de følgende tabeller er typiske,, særlig aktive forbindelser fremstilt ifølge oppfinnelsen angitt. Penicillinene kan fremstilles ved fremstillingsmåtene 1 og 2 og cefalosporinene ved fremstillingsmåtene 1 til 3.

Virkningen•av 3-laktam-antibiotikaene fremstilt ifølge oppfinnelsen kan for eksempel demonstreres ved følgende under-søkelser:

1. In vitro forsøk

For undersøkelsene ble metoden med rekkefortynningsprøver

i mikrotitersystem anvendt. Undersøkelsen, av forbindelsene med hensyn til bakteriostase ble foretatt i flytende medium. Bakteriostasevirkningen ble undersøkt ved følgende konsentrasjoner:

128; 64; 32; 16; 8; 4; 2; 1; 0,5; 0,25; 0,12; 0,06 yg/ml. Det ble benyttet et næringsmedium■med følgende sammensetning: 10 g pepton, 8 g kjøttekstrakt-oksoid, 3 g natriumklorid og 2 g sek. natriumfosfat fortynnes med.destillert vann til 100 ml (pH 7,2-7,4). Bare ved undersøkelse mot streptokokker ble 1% glukose tilsatt. Primærkulturenes alder var ca. 20 timer. Innstillingen av bakteriesuspensjonen ble foretatt på et foto-meter (ifølge "Eppendorf") (reagensglass-tverrsnitt 14 mm,■ filter 546 nm) på grunnlag av uklarheten i en bariumsulfat-sammenligningssuspensjon, som ble oppnådd med en bariumsulfat-o.ppslemning dannet ved tilsetning av 3,0 ml l%ig bariumklorid-oppløsning til 97 ml l%ig svovelsyre. Efter innstillingen ble Streptococcus Aronson i forholdet 1:15 og de øvrige prøve-bakterier i forholdet 1:1500 fortynnet videre med en koksalt-oppløsning. 16 mg av prøve-forbindelsen ble' innveiet i 10 ml målekolber og fortynnet med oppløsningsmidlet til merket. Den videre for-tyhningsrekke ble foretatt med destillert vann eller det passende oppløsningsmiddel.

Fordypningene i mikrotiterplatene ble fylt med 0,2 ml næringsmedium, 0,01 ml av denønskede fortynning av prøveforbind-elsen og med en dråpe bakteriesuspensjon (0,0l ml) og dyrket i 18 til 20 timer ved 37°C. En oppløsningsmiddelkontroll ble alltid tatt med.

Avlesingen ble foretatt makroskopisk., slik at man fikk den aktuelle grensekonsentrasjon (= laveste, ennu bakteriostatisk aktive konsentrasjon).

Som prøveorganismer ble benyttet:

Staphylococcus aureus SG 511, Escherichia coli ATCC 11 775, Pseudomonas aeruginosa Hamburgensis og Pseudomonas aeruginosa

Walter, Serratia marcescens ATCC 13 880, Klebsiella pneumoniae ATCC 10 031 og BC 6, Proteus mirabilis Hamburgensis, Proteus rettgeri, Enterobacter cloacae ATCC 13 047, E. coli R+TEM (3-laktamase-bærer).

I den følgende tabell 1 er angitt de fundne minimale hemmende konsentrasjoner (MIC) for typiske representanter for de nye forbindelser:

Den akutte toksisitet ble bestemt ved peroral og subkutan administrering av forbindelsene ifølge tabellene 1 og 2 til hvite labofatoriemus i stigende doser.

LD5Qer den dose som medfører at 50% av dyrene dør i løpet av 8 dager efter administreringen. Samtlige forbindelser viser ved oral administrering en LD5Qpå over 4 g/kg, ved subkutan administrering en LD5q Pa over 2 g/kg, dvs at ved 2 g/kg døde ingen dyr, og forbindelsene er dermed i praksis ugiftige.

En rekke av de nye forbindelser ble undersøkt in vivo på eksperimentelle infeksjoner hos mus. Man anvendte som patogene bakterier E. coli ATCC 11 775. Det ble fremkalt en intra-.peritoneal infeksjon med 0,2 ml av en bakteriesuspensjon (med 5% mucin). Dette svarer til ca. 1,4 x 10 mikroorganismer av arten E. coli/mus. Hunnmus av stammen NMRI ble oppdelt i grupper på hver 10 dyr, to grupper ble ubehandlet, og de øvrige grupper ble behandlet subkutant med forskjellige doser av de aktuelle nye penicilliner og cefalosporiner for å bestemme ED^Q (dose hvor 50% av dyrene overlevde). Behandling ble foretatt én gang 1 time efter infeksjonen.

Observasjonstiden utgjorde i begge tilfeller 7 dager. Resultatene av disse forsøk med representative forbindelser fremstilt ifølge oppfinnelsen er angitt i tabell 2.

De nye forbindelser kan innføres i farmasøytiske preparater for behandling, av infeksjonssykdommer både hos mennesker og dyr.

Som foretrukne farmasøytiske preparater kan nevnes

tabletter, dragéer, kapsler, granulater, stikkpiller, oppløs- ninger, suspensjoner, emulsjoner,.salver, geleer, kremer, puddere og spray-preparater. Fordelaktig anvendes det aktive stoff eller en blanding av forskjellige aktive stoffer med den generelle formel I i human- eller veterinærmedisinen i en dosering mellom 5 og 500, fortrinnsvis 10-200 mg/kg kroppsvekt pr. døgn, -eventuelt i form av flere enkeltadministreringer. En enkeltadministrering inneholder det aktive stoff eUer de aktive stoffer, fortrinnsvis i mengder på ca. 1 til ca. 250, særlig 10 til 60 mg/kg kroppsvekt. Det kan imidlertid være nødvendig

å avvike fra de nevnte doseringer, og særlig avhengig av arten og kroppsvekten av individet som skal behandles, arten og

■graden av sykdommen, arten av preparatet og administrerings-formen for legemidlet og dessuten det tidsrom resp. intervall i løpet av hvilket administreringen skjer. Således kan det i enkelte tilfeller være tilstrekkelig å anvende mindre enn den ovenfor angitte mengde aktivt stoff, mens i andre-tilfeller er det nødvendig méd mer enn den angitte mengde aktivt stoff. Fastleggelse av den til enhver tid nødvendige optimale dosering og administrasjonsform for de aktive stoffer kan lett foretas av enhver fagmann på grunnlag av hans fagkunnskap.

Når det.gjelder anvendelse som fortilsetningsmidler, kan de nye forbindelser anvendes i vanlige konsentrasjoner og til-beredninger sammen med forstoffet resp. med forstoffpreparater eller med drikkevannet. Derved kan en infeksjon med gramnegative eller grampositive bakterier forhindres, forbedres og/eller helbredes, og likeledes kan man oppnå en forbedring av veksten og en forbedring av forutnyttelsen.

De følgende eksempler illustrerer oppfinnelsen ytterligere': Eksempel 1

D-a-[3-(2-p-aminosulfonylanilino-4-hydroksy-4-pyrimidinyl)-. ure ido] - p- etoksykarbony loksy- benzy lpen. icillin- natrium

2,8 g (0,01 mol) 5-amino-2-p-aminosulfonylanilino-4-hydroksy-pyrimidin oppslemmes i 100 ml tørr tetrahydrofuran og oppvarmes under tilbakeløpskjøling med 8 g trimetylsilyldietylamin inntil fullstendig oppløsning er oppnådd (10 til 30 minutter). Oppløs-ningen inndampes■til tørrhet i vakuum, opptas igjen i 100 ml

tetrahydrofuran og settes dråpevis under isavkjøling til en opp-løsning av 1,06 g fosgen i 70. ml tørr tetrahydrofuran. Man om-

rører i 10 minutter ved romtemperatur og inndamper derefter til tørrhet i vakuum. Det gjenværende faste produkt tilsettes 160.ml metanol under isavkjøling, hvorved oppløsning finner sted. Efter kort tid utfelles analyse-rent l-hydro-5-(p-aminosulfonylanilino)-oksazolo[5,4-d]pyrimidin-2-on, som avsuges og tørres.

Man suspenderer 1,97 g (0,0045 mol) D-a-amino-p-etoksy-karbonyloksy-behzylpenicillin i en oppløsningsmiddel_-blanding på 40 ml tetrahydrofuran og 10 ml vann. Under isavkjøling tilsetter man trietylamin til det hele er oppløst. Til denne oppløsning settes porsjonsvis 1,4 g (0,0045 mol) l-hydro-5-(p-aminosulfonylanilino)-oksazolo-[5,4-d]pyrimidin-2-on, hvorved man unngår at pH-verdien synker under 7 under tilsetningen av trietylamin. Man omrører videre i 1 time i isbad, lar blandingen komme til romtemperatur, tilsetter 20 ml vann og fjerner tetrahydrofuranet i vakuum. Den vandige fase utristes én gang med etylacetat ved pH 7,0 og innstilles på pH 2,8 med IN saltsyre under isavkjøling. Den utfelte D(-)-a-[3-(2-p-aminosulfonylanilino-4-hydroksy-5-pyrimidiny1)-ureido]-p-etoksykarbonyloksy-benzylpenicillansyre avsuges og tørres i vakuum. Man omrører i dimetylformamid, tilsetter den beregnede mengde natriumetylheksanoat og utfeller natriumsaltet ved fortynning med eter.

Utbytte: 2,12 g (61,5% av det teoretiske),

IR-spektrum: 1760, 1660, 1600, 1330, 1150 cm"1;

NMR-spektrum: (DMSO + CD30D), signaler ved ppm:

1,3 (t,3H), 1,55 (d,6H), 4,0 (s,lH), 4,25 (q,2H), 5,40 (q,2H), 5,65 (s,lH), 7,15 (d,2H)-, 7,5 (d,2H), 7,7 (d,2H), 8,0 (d,2H), 8,35 (s,lH).

Eksempel 2

D-a- [3- (2-p-aminosulfonylanilino-4-hydroksy-5-pyrimidinyl) - ureido]- p- acetoksy- benzylpenicillin- natrium

a) 2,36 g (0,005 mol) D(-)-a-[(2-p-aminosulfonylanilino-4-hydroksy-5-pyrimidinyl)-ureido]-a-(p-hydroksy-fenyl)eddiksyre

suspenderes i 50 ml iseddik, og til denne suspensjon settes 1,75 g (0,02 mol) acetylklorid.

Reaksjonsblandingen omrøres i 12 timer ved 20°C. Man tilsetter ytterligere 1,75 g acetylklorid, oppvarmer kort tid til 60°C og omrører derefter i ytterligere 1 time ved 20°C. Efter tilsetning av 100 ml eter foretas avsugning, det krystallinske produkt ut-røres 2 ganger med 100 ml eter hver gang,- avsuges og tørres. Man får 2,4 g (93%) D(-)-a-[(2-p-aminosulfonylanilino-4-hydroksy-5-pyrimidinyl)-ureido]-a-(p-acetoksy-fenyl)eddiksyre.

Smeltepunkt: 214°C (spaltning).

b) Til en oppløsning av 2,2 g (0,00425) D(-)-a-[(2-p-aminosulf onylanilino-4-hydroksy-5-pyrimidinyl) -ureido]-a-(p-acetoksy-fenyl)eddiksyre i en blanding av 50 ml dimetylformamid og 10 ml metylenklorid settes 0,46 ml (0,00425 mol) N-metyl-morfolin. Man avkjøler til -35°C og tilsetter dråpevis en opp-løsning av 0,41 ml (0,00425 mol) klormaursyreetylester i 2 ml metylenklorid.

Efter en reaksjonstid på 10 minutter ved -35°C tilsettes

1,34 g (0,00425 mol) 6-amino-penicillansyre-trietyl-ammoniumsalt, oppløst i 60 ml metylenklorid.

Man omrører i 30 minutter ved -35°C, fjerner derefter kjøl-ingen og lar reaksjonsblandingens temperatur stige til 20°C i løpet av 30 minutter. Derefter helles, den i en blanding av 200 ml vann og 200.ml metylacetat, pH-verdien innstilles på 7 med IN natronlut, og den organiske fase fraskilles. Under isavkjøling innstilles den vandige fase' på pH 2,8 med IN saltsyre, den utfelte D(-)-a-[3-(2-p-aminosulfonylanilino-4-hydroksy-5-pyrimidi-nyl)ureido]-p-acetoksy-benzylpenicillansyre avsuges, vaskes med vann og tørres.

Man oppløser den i dimetylformamid, tilsetter den beregnede mengde natrium-etylheksanoat og utfeller natriumsaltet ved tilsetning av eter. •

Utbytte: 2,1 g (67% av det teoretiske),

IR-spektrum: 1770, 1660, 1600, 1330, 1150 cm"<1>,

NMR-spektrum: (DMSO + CD30D), signaler ved ppm:

1,55 (d,6H), 2,20 (s,3H), 4,0 (s, 1H), 5,40.

(q.,2H), 5,60 (s,lH), 7,05 (d,2H), 7,45 (d,2H),

7,6 (d,2H), 7,95 (d,2H), 8,30 (s,lH).

Eksempel 3

D-a-[3- (4-hydroksy-2-{4'-hydroksycykloheksylamino}-5-pyrimidin-yl)- ureido]- p- etoksykarbonyloksy- benzylpenicillin- natrium

1,12 g 5-amino-4-hydroksy-2-(4'-hydroksycykloheksylamino)-pyrimidin (5 mmol) silyleres analogt med eksempel 1 og omsettes med fosgen. Oppløsningen av det oppnådde produkt i tetrahydrofuran settes dråpevis til en som i eksempel 1 tilberedt oppløs-

ning av det der anvendte aminopenicillin-derivat. Opparbeidelsen foretas analogt med eksempel 1.

Utbytte: 49%; ...

IR-spektrum: 1770, 1660, 1605, 1330, 1150 cm"<1>.

NMR-spektrum (DMS0+CD30D) signaler ved ppm:

1,3 (t,3H), 1,55 (d,6H), 1,75 (m,8H), 3,6-4,1

(m,lH + s,lH + m,lH), 4,15 (q,2H), .5,45 (q,2H),. 7,15 (d,2H), 7,5 (d,2H), 8,0 (s,lH).

Analogt med eksemplene 1 og 2 ble penicillinene i den følg-ende tabell syntetisert:

Eksempel 9

Natrium-7-{D-a-[(2-aminosulfonylanilino-4-hydroksy-5-pyrimidin-yl)-ureido]-p-etoksykarbonyloksy-fenylacetamido}-3-[(1-metyl-tetrazol- 5- yl)- tiometyl]- cef- 3- em- 4- karboksylat

a) 2,8 g (0,01 mol) 5-amino-2-p-aminosulfonylanilino-4-hydroksy-^pyrimidin oppslemmes i 100 ml tørr tetrahydrof uran og

oppvarmes under tilbakeløpskjøling med 8 g trimetylsilyldietylamin inntil fullstendig oppløsning er oppnådd (10 til 30 minutter). Oppløsningen irindampes til tørrhet i vakuum, opptas igjen i

100 ml tetrahydrofuran og settes dråpevis under isavkjøling til en oppløsning av 1,06 g fosgen i 70 ml tørr tetrahydrofuran.

Man omrører i 10 minutter ved romtemperatur og inndamper derefter til tørrhet i vakuum. Det gjenværende, faste produkt tilsettes 160 ml metanol under isavkjøling, hvorved oppløsning finner sted. Efter kort tid utfelles analyserent l-hydro-5-(p-aminosulfonylanilino)-oksazolo-[5,4-d]pyrimidin-2-on, som avsuges og tørres.

b) Man suspenderer 1,4 g (0,005 mol) D(-)-a-amino-(p-etoksy-karbonyloksy-fenyl)eddiksyrehydroklorid i 60 ml tetrahydrofuran

og tilsetter.20 ml 0.5 N natronlut under isavkjøling.

Den dannede oppløsning tilsettes ved romtemperatur porsjonsvis 1,5 g (0,005 mol) l-hydro-5-(p-aminosulfonylanilino)-oksazolo[5,4-d]pyrimidin-2-ori, idet en pH-verdi på 8,0 - 8,3 opprettholdes. Efter avsluttet tilsetning omrøres videre i 1 time<y>ed romtemperatur. Til reaksjonsblandingen settes 50 ml vann, pH-vérdien innstilles på 3,0 med IN saltsyre, og ekstraksjon foretas 2 ganger med 100 ml eddiksyreetylester hver gang.

De samlede organiske faser vaskes med vann, tørres over natrium-sulfat, inndampes i .vakuum, og det faste residuum utgnis med eter. Man får 2,4 g (88% av det teoretiske) D(-)-a-[(2-p-amino-sulf ony lan il ino- 4-hydroksy-5-pyrimidiny1)-ureido]-a-(p-etoksy-karbonyloksy-feny1)eddiksyre.

Smeltepunkt: 210°C (spaltning).

c) 2,7 g (0,005 mol) D(-)-a-[(2-p-aminosulfonylanilino-4-hydroksy-5-pyrimidiny1)-ureido]-a-(p-etoksykarbonyloksy-feny1)-eddiksyre oppløses, sammen med 2,47 g (0,005 mol) 7-amino-3-[(1-mety1-tetrazol-5-y1)-tiometyl]-cef-3-em-4-karboksylsyrebenzhydryl-ester i en blanding av 70 ml tørt metylenklorid og 30 ml dimetylformamid. Under avkjøling tilsetter man 1,1 g (0,005 mol) dicykloheksylkarbodiimid og omrører i 6 timer under isavkjøling. Derefter fjernes oppløsningsmidlet i vakuum. Residuet utrøres først godt med 80 ml metanol og derefter to ganger med 100 ml metylenklorid hver gang, idet avsugning foretas i hvert tilfelle. Det gjenværende, faste produkt .vaskes med eter og tørres. Benzhydrylesteren spaltes på.vanlig måte med 10 ml trifluor-eddiksyre og 3 ml anisol, og cefalosporansyren overføres til natriumsaltet med natriumetyIheksanoat i dimetylformamid. Utbytte av natriumsalt: '2,57 g (59,5%); IR-spektrum: 1760, 1665, 1600 cm"<1>;

NMR-spektrum (DMSO + CD30D) signaler ved ppm: 1,25 (t,3H), 3,40 (q,2H), 3,9 (s,3H), 4,0 (s,3H),

4,20 (q,.2H) , 4,80 (d,lH), 5,50 (s,lH), 5,6 (d,lH), 7,1 (d,2H), 7,4-7,7 (dd,4H), 7,9 (d,2H), 8,30 (s,lH).

Analogt ble cefalosporinene i den følgende tabell syntetisert:

Forbindelsene med den generelle formel I og 1<1>kan inn-arbeides i de vanlige, farmasøytiske anvendelsesformer så som

tabletter, dragéer, kapsler eller ampuller. Enkeltdosen er for voksne vanligvis mellom 50 og 1000 mg., fortrinnsvis 100 til 500 mg, og den daglige dose er mellom 100 og 4000 mg, fortrinnsvis 250 til 2000 mg.

Claims (5)

1.'Analogifremgangsmåte for fremstilling av nye fysiologisk aktive 3-laktamer med de generelle formler

hvor R, R^og X har de følgende betydninger: R^er en alifatisk acyl- eller alkoksykarbonylgruppe med 2 til 5 karbonatomer eller en aminokarbonylgruppe, .

hvor D er et hydrogenatom, en acetoksy-, aminokarbonyloksy-, . pyridinium eller 4-aminokarbonyl-pyridiniumgruppe eller gruppen -SHet, hvor Het betyr en 1-mety1-tetrazol-5-y1-, 1,2,4-tiadiazol-5-yl-, 3-metyl-l,2,4-tiadiazol-5-y1-, 1,3,4-tiadiazol-2-yl-, 2-metyl-1,3,4-tiadiazol-5-yl- eller 4-metyl-5,6-diokso-l,2,4-triazin-3-yl-gruppe, og E er et hydrogenatom eller en in vitro eller in vivo lett av spaltbar beskyttelsesgruppe; R er et hydrogenatom, en 3'-hydroksypropylamino-, cyklopropyl-, 2<1->hydroksyetylamino-, 4'-hydroksycykloheksylaminogruppe eller en gruppe med den generelle formel

hvor R_ betyr hydrogen, en forgrenet eller uforgrenet alkyl- eller alkenylgruppe med 1 til 4 karbonatomer eller en cykloalkylrest med 1 til 6 karbonatomer, R betyr videre en gruppe med den generelle formel hvor n = 0 eller 1, og R^og R^, som kan være like eller forskjellige, betyr et hydrogenatom, en hydroksy-, acetylamino-, aminokarbonylamino-, nitro-, aminokarbony1-, cyan-, metyl-sulfinyl-, metylsulfonyl-, aminosulfonyl- eller metyl-aminosulfonylgruppe, og, når E betyr et hydrogenatom, deres fysiologisk forlikelige salter med uorganiske eller organiske baser, .karakterisert ved.a-t a) for fremstilling av en forbindelse med den generelle formel I resp. 1<1>hvor D har de angitte betydninger med unntag-. else av en pyridinium- eller aminokarbonylpyridiniumgruppe, omsettes en forbindelse med den generelle formel

hvor R^og-X har de ovenfor angitte betydninger, og D har de ovenfor angitte betydninger med unntagelse av en pyridinium-eller aminokarbonylpyridiniumgruppe, med et pyrimidin-derivat med den generelle formel

hvor R er som ovenfor angitt, og B betyr gruppene -NCO, -NHC0C1, -NHCOBr eller

eller med blandinger av slike pyrimidin-derivater med.den generelle formel III, hvor B til dels har den ene og til dels den annen av de ovennevnte betydninger, i et oppløsningsmiddel og ved et pH-område mellom 2,0 og 9,0 ved temperaturer mellom -20 og +50°C, eller b) for fremstilling av en forbindelse med den generelle formel I resp. I<1>, hvor D har de ovenfor angitte betydninger med unntagelse av en pyridinium- eller aminokarbonylpyridiniumgruppe,. omsettes en ureidokarboksylsyre med den generelle formel

hvor R og R^ har de ovenfor angitte betydninger, eller dens salter eller reaktive derivater, med forbindelser med den gene relle formel

hvor X har de ovenfor angitte betydninger med unntagelse av formelen hvor D betyr pyridinium eller aminokarbonylpyr.idinium, mellom -40 og +40°C i nærvær av et oppløsningsmiddel og. eventuelt i nærvær av en base, eller c) for fremstilling av cefalosporinderivater med de generelle formler I resp. I' hvor D betyr en -S-Het-, pyridinium-eller 4-aminokarbonylpyridiniumgruppe, omsettes en forbindelse med den generelle formel

som omfattes av de generelle formler I resp. I' og hvor R og R^ har de ovenfor angitte betydninger, enten med en forbindelse med den generelle formel'

hvor Het har de ovenfor angitte betydninger,, og M betyr et hydrogenatom eller et alkalimetall eller et jordalkalimetall, eller med pyridin resp. '4-aminokarbonylpyridin i et organisk opp-løsningsmiddel eller i vann eller i blandinger av disse oppløs-ningsmidler ved en pH-verdi i reaksjonsoppløsningen mellom 2 og 10, fordelaktig mellom 4 og 8, ved en temperatur i området fra 0 til 100°C, og eventuelt omdannes derefter en således fremstilt forbindelse med de generelle formler I eller I' hvor'E betyr en in vitro lett avspaltbar beskyttelsesgruppe, til den. frie karboksylsyre med de generelle formler I resp. I' hvor E er et hydrogenatom, og/eller en forbindelse med de: generelle formler I eller I<1>hvor E er et hydrogenatom, omdannes til sine estere eller, ved hjelp av uorganiske eller organiske baser, til de ønskede salter.

2. Fremgangsmåte som angitt i krav la,b for fremstilling av D-a- [3- (2-^-p-aminosulf ony lanilino-4-hydroksy-5-pyrimidinyl) - ureido]-p-etoksykarbonyloksy-benzylpenielllin-natrium,karakterisert vedat det anvendes utgangsmaterialer hvor R betyr aminosulfonylanilino,.R^ betyr etoksykarbonyl, og X har den i krav 1 angitte formel A, og den fremstilte forbindelse omdannes til natriumsaltet.

3. Fremgangsmåte som angitt i krav la,b for fremstilling av D-a-[3-(2-p-aminosulfonylanilino-4-hydroksy-5-pyrimidinyl)- ureido]-p-metylkarbonyloksy-benzylpenicillin-natrium,karakterisert vedat det anvendes utgangsmaterialer hvor R betyr aminosulfonylanilino, R-^betyr metyl-karbonyl, og X har den i krav 1 angitte formel A, og den fremstilte forbindelse omdannes til natriumsaltet.

4. Fremgangsmåte som angitt i krav 1 for fremstilling av natrium-7-{D-a-[3-(2-p-aminosulfonylanilino-4-hydroksy-5-pyrimidinyl)-ureido]-p-metylkarbonyloksy-fenylacetamido}-3-[(l-metyl-tetrazol-5-yl)-tiometyl]-cef-3-em-4-karboksylat,karakterisert vedat det anvendes utgangsmaterialer hvor R betyr aminosulfonylanilino, R^betyr metyl-karbonyl, og X har den i krav 1 angitte formel B hvor D betyr (l-metyl-tetrazol-5-yl)-tio, og den fremstilte forbindelse omdannes til natriumsaltet.

5. Fremgangsmåte som angitt i krav 1 for fremstilling av, natrium-7-{D-a-[3-(2-p-aminosulfonylanilino-4-hydroksy-5-pyrimidinyl)-ureido]-p-etoksykarbonyloksy-fenylacetamido}-3-[ (1-mety1-tetrazol-5-yl)-tiometyl]-cef-3-em-4-karboksylat,karakterisert vedat det anvendes utgangsmaterialer hvor R betyr aminosulfonylanilino, R^betyr etoksykarbonyl, og X har den i krav 1 angitte formel B hvor D betyr (l-metyl-tetrazol-5-yl)-tio, og den fremstilte forbindelse omdannes til natriumsaltet.