NO810860L - Mineralanrikningssammensetning og fremgangsmaate til dens fremstilling - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår nye mineral-holdige polymeriske sammensetninger som kan brukes som anrik-ninger for matvarer og lignende. Mer spesielt angår oppfinnelsen slike sammensetninger og fremgangsmåter for deres fremstilling, og hvor nevnte sammensetninger har meget høy grad av dispergeringsevne i vanndige media, hvorved sammensetningene kan brukes som mineraltilsetninger for en rekke formål-.

Det har i næringsmiddelindustrien lenge vært

et behov for stabile, 'vann-dispergerbare former av kalsium, magnesium, fosfor, kalium, jern og andre sporelementer slik at vesentlige mengder av disse mineraler kan tilføres forskjellige typer matvarer, uten at mån får tilført overflødige volumer.

For at de mineralholdige stoffene skal være effektive i slike sammenhenger, må de i det alt vesentlige være fargeløse, smaks-løse, og luktløse, og de må kunne produseres til rimelige om-"kostninger. I tillegg til dette må produktene ha stabilitet når de bearbeides og lagres.

I de senere år er det blitt fremstilt fler og

fler kunstige matvarer, og deres marked har øket på grunn av bedrete organoleptiske egenskaper, foruten at de er hensikts-messige og økonomiske og har høy næringsverdi. Således har man hatt et økende salg av en rekke fremstilte (ikke-meieri) matvarer så som margarin, imitert is-krem, kunstig melk,

kremer av mange typer, og dette har skjedd på bekostning av vanlige matvarer og drikkevarer. På lignende måte er det et økende salg av forskjellige typer kunstig melk som kan være fullstendig fri for melkeprotein og fett.

Næringsmiddelindustrien har hatt et stort problem ved utforming og opparbeiding av produkter som i alt vesentlig har samme næringsverdi og samme næringsinnhold som de naturlige produkter, da spesielt med hensyn til mineralinnhold. F.eks. har det i forbindelse med kunstig melk ikke vært mulig

å tilveiebringe den forønskede mengde av kalsium, etter som man ikke har hatt noen relativt billig og lett tilgjengelig kalsium holdig sammensetning som vil forbli i en vanndig dispersjon. Det er innlysende at det har ingen hensikt å tilset-

te en kalsiumkilde sammen med en kunstig melk hvis nevnte kalsium bare utfelles på bunnen av flasken eller melkekarongen.

Videre har man i større eller mindre grad også et problem med hensyn til oppløselighet eller dispergering'i vanndige media, dette gjelder f.eks. næringsstoffer så som magnesium, jern, kobber, bor, sink, mangan og molybden, og bruken av disse næringsstoffer har hittil vært begrenset i kunstig fremstilte matvarer.

Det har også vært foreslått at man kunne oppnå betydelige fordeler med hensyn til næringsinnhold hvis viktige mineral næringsstoffer kunne .direkte påføres jorden under irrigering eller vanning, slik at plantene.kunne ta opp disse næringsstoffer fra vannet eller jordsmonnet. En slik fremgangsmåte kommer meget nær vanlig gjødsling, og den har bare funnet begrenset anvendelse tidligere på grunn av de årsaker som er nevnt ovenfor, d.v.s. en mangel på mineralholdige sammensetninger som har tilfredsstillende dispergeringsevne i vanndige media.

Produkter i følge foreliggende oppfinnelse kan også anvendes i forbindelse med faste matvarer. De kan f.eks. sprøytes eller forstøves på alle typer faste matvarer for å forsterke deres næringsinnhold. I tillegg til dette kan forskjellige metallholdige sammensetninger i følge foreliggende oppfinnelse brukes i medisiner, kosmetiske preparater eller i andre kjemiske produkter hvor det er ønskelig med et nærvær av metaller.

US patentene nr. 3,^28,624 og 3,375,168 beskriver henholdsvis, fremstillingen av kalsium sukker fosfater og vann-oppløselige fosfat-sammensetninger. Disse produkter har imidlertid ikke funnet noe stort marked, og de har ikke løst de problemer som er nevnt ovenfor.

I sitt bredeste aspekt angår foreliggende oppfinnelse sammensetninger som generelt er av polymerisk eller quasi-polymerisk form, og teoretisk kan de ha meget høye molekylvekter på minst ca. 300.000. Sammensetningene inne-holder polyvalente kationer tatt fra gruppen bestående av kalsium, magnesium, sink, jern, nikkel, kobber, mangan, molybden, bor, arsenikk, sølv, aluminium, barium, bismuth, kvikk-sølv, bly, antimon, tinn, beryllium, kadmium, kobolt, krom, selen, silisium, strontium, titan og vanadium, og har over raskende høy grad av dispergerings-evne eller oppløselighet i vanndige media. Sammensetningene innebefatter også en organisk syregruppe .med minst tre karboksylgrupper, så som en sitrat syre, og andre syrer innebefatter HEEDTA (N-hydroksy-etyl etylendiamintetraeddik syre) og DTPA (dietylentriamin-pentaeddik syre). I visse tilfeller kan sammensetninger i følge foreliggende oppfinnelse også være tilsatt andre stof-

fer så som malto-dextriner og mais-sirup, f.eks. med D.E. fra 1-100, sukrose, dextrose, galactose, arabinose, ribose, xyl-ose, maltose, lactose, raffinose, fructose, polyalkoholer, f.eks. glycerin eller propylen glykol, og dette er gjordt for å gi sammensetningene en bedret dispergeringsevne. Andre tilsetningsstoffer som kan brukes er amino syrer, stivelser, caseinater, og hydrolysater av forskjellige typer proteiner, enten disse er av animalsk, vegetabilsk eller marin opprinnelse. Andre spesifike tilsetningsstoffer kan innebefatte APCA (ety-len-bis-(alfa-imino-ortho-hydroksyfenyleddik syre)) og NN-bis-(2-hydroksy-5-sulfobenzyl) glyeine.

Syntese metoder for fremstilling av mineralholdige sammensetninger inngår også i foreliggende oppfinnelse, og generelt innebefatter dette at man i vann blander en kation-kilde, en hydrogen, alkali metall eller ammonium fosfat kilde og en organisk syre med. minst tre karboksyl grupper. Det molare forhold mellom nevnte hydrogen, ammonium og/eller alkali metall ioner til fosfat ioner ligger fortrinnsvis i området fra ca. 1:1 til 6:1. Slutt-trinnet i denne fremgangsmåten innebefatter at man oppvarmer blandingen i tilstrekkelig langt tidsrom og ved en tilstrekkelig høy temperatur til at man får fremstilt vann dispergerbare produkter. Slike produkter kan lagres i relativt lange perioder ved varierende temperaturbe-tingelser uten at man derved mister den ønskbare dispergerbarheten i vann eller andre vanndige media, spesielt når sammensetningene holdes under relativt sterile betingelser.

Beskrivelse av foretrukne utførelser.

Mineral-holdige sammensetninger i følge foreliggende oppfinnelse innebefatter en gruppe, med følgende generelle formel:

hvor M^og Mg henholdsvis er tatt fra gruppen bestående av kalsium, magnesium, sink, jern, nikkel, kobber, bor, mangan, molybden, arsen, sølv, aluminium, .barium,- bismuth, kvikksølv, bly, antimon, tinn, beryllium, kadmium, kobolt, krom, selen, silicium, strontium, titan og vanadium, mens A^og Ag henholdsvis er tatt fra gruppen bestående av hydrogen, ammonium og alkali metaller, mens X er en organisk syregruppe med minst tre karboksylgrupper.. I de foretrukne former er A-^og Ag henholdsvis tatt fra gruppen bestående av hydrogen,ammonium, lithium, kalium og natrium, mens nevnte syregruppe er en sitratgruppe med følgende formel slik at den totale gruppe i sin mest foretrukne form har følgende generelle formel:

Analyser av sammensetninger i følge foreliggende oppfinnelse har klart angitt at sammensetningene er relativt ioniske av karakter. De mer generaliserte formler I og III kan således mer korrekt skrives på følgende måte:

hvor n' er minst 2.

Den stiplede linje som er angitt i formlene (Ia) og (Illa) indikerer en tiltrekning av ionisk type i motsetning til klassisk kovalent bindings-situasjon.

Skjønt formlene (Ia) og (Illa) er gitt for å gi en så fullstendig struktur som mulig, og man antar at dette er den korrekte bindings-struktur, så er det underforstått at oppfinnelsen på ingen måte er begrenset til hvorvidt de angitte bindinger er av ionisk eller kovalent type, og sammensetninger i følge foreliggende oppfinnelse er således best illustrert ved hjelp av de generaliserte formler I og III, i det formlene (Ia) og (Illa) bare er avledninger av disse.

I de spesielt foretrukne former er sammensetninger i følge foreliggende oppfinnelse i form av polymerer eller kvasipolymerer med en molekylvekt som overskrider 300.000, i det de angitte grupper eller analoger av disse går igjen i hele sammensetningen.

Som vist i de etterfølgende eksempler har sammensetninger i følge foreliggende oppfinnelse med overraskende høy dispergerevne i vann eller andre vanndige media. Gene-

relt bør sammensetninger i følge foreliggende oppfinnelse ha en vanndig dispergeringsevne slik åt minst 30 vekt-% av de teoretisk tilgjengelige, ikke- alkalimetall kationer kan dis-pergeres i vann ved romtemperatur.

I følge foreliggende oppfinnelse blir kation-holdige produkter med høy grad av dispergeringsevne fremstilt ved at man først i vann danner en blanding av følgende: (1) en kation kilde valgt fra gruppen bestående av forbindelser av kalsium, magnesium, jern, kobber, bor, sink, mangan, molybden, arsen, sølv, aluminium, barium, bismuth, kvikksølv, nik-" kei, bly, antimon, tinn, beryllium, kadmium, kobolt, krom,

selen, silicium, strontium, titan og vanadium-, (2) en hydrogen, alkali metall eller ammonium fosfatkilder, mest fortrinnsvis valgt fra gruppen bestående av kaliumfosfat, dikalium hydrogen fosfat, en blanding av ammonium og/eller kalium hydroksyd og fosforsyre, og .kalium dihydrogen fosfat; og (3) en organisk syre med minst tre karboksyl-grupper.

De molare forhold mellom utgangsforbindelsene

bør fortrinnsvis være som følger: for fostat ion til syre ca. 0,5:1 til 3:1, mest foretrukket ca. 1:1; for hydrogen, alkalimetall og/eller ammonium ioner til fosfat ioner, fra ca. 1:1 til 6:1, mest foretrukket ca. 2:1; for ikke-alkali-metall kationer til fosfat, fra ca. 0,5:1 til 3:1, mest foretrukket ca. 2:1; for ikke-alkalimetall kationer til syrer,

fra ca. 1:1 til 5:1, mest foretrukket ca. 2:1; og for hydrogen, alkalimetall og/eller ammonium ioner til syre, fra ca.

0,5:1 til 7:1, mest foretrukket fra ca. 2:1. I tillegg til dette bør utgangsblandingen for å få de beste resultater være stoichiometrisk balansert, hvorved man oppnår den forønskede slutt sammensetning.

Det neste og endelige trinn i foreliggende fremgangsmåte innebefatter at man oppvarmer blandingen i tilstrekkelig langt tidsrom og ved en tilstrekkelig høy temperatur til at man får fremstilt de forønskede produkter. Dette innebefatter fortrinnsvis at man oppvarmer blandingen til en temperatur fra ca. 65,5 til 205°C, og deretter holder blandingen på denne temperatur i fra 10 minutter til 7 timer, fortrinnsvis fra ca. 10 til 60 minutter.

Man har funnet det fordelaktig å anvende en

rekke tilsetningsstoffer i sammensetninger i følge foreliggende oppfinnelse. Slike tilsetninger innebefatter aminosyrer, myse, kasinater, sukker og stivelser. Disse tilsetninger tjener til å bedre den vanndige dispergeringsevnen for mineralsammenset-ningene.

I de tilfeller hvor man bruker en foretrukket hydroksylholdig'tilsetning så som mais-stivelse, glycerin, sucrose eller dextrose, så bør denne tilsettes i kald til-stand sammen med hovedingrediensene under blandingen. I de '" fleste tilfeller bør den første blandingen inneholde minst 60 vekt-% vann, og i mange tilfeller betydelig mer enn dette. Skjønt det ikke er absolutt kritisk for fremstilling av de forønskede sammensetninger, så har man funnet det ønskelig å tilsette de respektive komponenter i blandingen først ved å tilsette kation kilden til vann, fulgt av en blandingsperiode på fra 1 til 5 minutter, deretter tilsatte man alkalimetall •fosfat kilden under blanding i tidsrom fra 1 til 5 minutter, hvoretter man tilslutt tilsetter den organiske syren (fortrinnsvis sitronsyre) i en blandingstid på fra ca. 1 til 5 minutter. Etter denne trinnvise tilsetningen utfører man så den foran be-skrevne oppvarming og blanding.

Hvis det er ønskelig å fremstille et tørt rekonstituerbart produkt, så er det foretrukket generelt å homogeni-sere det vanndige produkt og underkaste det høy shear blanding, fulgt av tørking (f.eks. forstøvningstørking eller trommel-tørking). Det resulterende faste eller granulære produkt kan så rekonstitueres i vanndige media og har i alt vesentlig, de samme identiske dispergeringsegenskaper som den opprinnelige væsken.

Produkter i følge foreliggende oppfinnelse kan lagres nesten ubegrenset uten tap av sine ønskelige egenskaper-,', og dé er" følgelig meget godt egnet som tilsetningsstoffer i for-

bindelser med fabrikerte matvarer for mennesker eller dyr,

så som kunstig melk og lignende. I tillegg til dette har produktene betydelig anvendelse som tilsetning til planter eller som tilsetning til kunstige gjødningsstoffer.

De følgende eksempler illustrerer sammensetninger i følge foreliggende oppfinnelse, fremgangsmåter for syntese a<y>disse såvel som sammensetningenes anvendelse.

Det er imidlertid underforstått at eksempelene som sådan ikke er en begrensning av oppfinnelsen.

Eksempel 1

En vanndispergerbarjmineralanriknings-sammensetning ble fremstilt ved å bruke de ingredienser som er angitt i tabell I nedenfor. Hver ingrediens ble tilsatt i den rekkefølge som er angitt i tabell I til 2 liters glassbeger, og ingrediensene ble rørt ved hjelp av en kraftig "Tekmar" blander under hele syntesen. Under den første blandingen ble begeret plasert i isvannbad for å hindre for sterk tempe-raturstigning. Temperaturen ved hver tilsetning og blande-tiden er også angitt i tabell I. pH på sammensetningen etter den første blandingen var 6,7 5• Sammensetningen ble så oppvarmet i et varmt vannbad på en varm plate mens blandingen ble fortsatt. Denne behandlingen ble fortsatt i ca. 35 minutter inntil man nådde en temperatur på 82-,2°C. pH på dette tidspunkt i blandingen var 6,45. En del av denne sammensetningen ble plasert i en sterilisert flaske. Sammensetningen var semitransparent og uklar hvit av farge og synes homogen. En annen del ble plasert i en kolbe og oppvarmet i en trykk-koker til 121°C (et damptrykk på 1,1 kg/cm<2>) i 15 minutter. Dette preparatet fikk en gul farge og var mer transparent enn den foran-nevnte prøve, skjønt man også her kunne observere noe svak uklarhet.

Disse to prøvene ble lagret over natten ved 7j2°C, og intet bunnfall var tilstede og prøvene var noe mindre'uklare enn tidligere.

En del av prøven som var fremstilt ved 121°C ble filtrert gjennom aktivert trekull, og forbindelsen fikk da en klar farge og var identisk med den som var fremstilt ved 82,2

°C.

Eksempel. 2

Man fremstilte en sammensetning som beskrevet i eksempel 1. Etter blanding ved romtemperatur (opprettholdt ved hjelp av is/vann-bad) var pH 6,7.

Sammensetningen ble så oppvarmet til 82,2°C i ca. \ time. På dette tidspunkt var pH 6,65.

En prøve som ble tatt ut etter oppvarmingen hadde etter et par minutter ved romtemperatur et semitransparent øvre lag, et tett uklart lag og en mindre mengde av et hvitt pulveraktig bunnfall.

En annen prøve ble oppvarmet til 121,1°C i en trykk-koker (damptrykk 1,1 kg/cm 2 1). Denne prøven hadde samme utseende som den foran nevnte bortsett fra at det øyre laget var noe mindre transparent, mer uklart.

Etter henstand ved romtemperatur i 5 døgn hadde den prøven som var fremstilt ved 82,2°C et hvitt flokkulent lag som fylte ca. ^ 0% av beholderens bunn. Det enkle -øvre lag var nesten transparent.

Prøven fremstilt ved 121,1°C var på dette tidspunkt en nesten homogen gjennomskinnelig væske med en liten mengde av et hvitt bunnfall.

De sammensetninger som er beskrevet i eksemplene 1 og 2 e.r meget anvendbare fra et næringsmessig standpunkt for mineraltilsetning av matvarer for generelt forbruk, så som safter, drikkevarer, med eller uten karbondioksyd, kunstige meieriprodukter, supper, suppepakker og andre næringsstoffer eller matvarer hvor uoppløselige materialer ikke kan tilsettes. Andre anvendelsesområder vil være spebarnsmat, mat for katter og hunder etc, dyrefor generelt, spesielle dietsammenset-ninger, eller i en mineral "tonic", eller kan brukes som gjød-ningstoff og som katalysator under kjemiske reaksjoner.

Sammensetningene kan forstøvningstørkes, trom-meltørkes, vakumtørkes eller på annen måte dehydreres og lar seg lett oppløse eller dispergere i en rekke.forskjellige vanndige media. De kan utformes slik at de tilveiebringer en del eller alt av det vesentlige behov for kalsium, magnesium, jern, kobber, sink og fosfor, mens dette har liten eller ingen effekt på smak eller fysiske egenskaper for det produkt til hvilket sammensetningen-er tilsatt.

Eksempel 3

Man fremstilte en mineralsammensetning av de

.ingredienser som er vist ovenfor i et 2 liters glassbeger,

og dette ble plasert i et isbad for å hindre for sterk tempe-raturstigning under den første blandingen. Kontinuerlig kraftig røring ble tilført ved hjelp av en "Tekmar" blander under hele fremstillingen.

Ingrediensene ble tilsatt begeret i den rekke-følge som er angitt ovenfor. Mais-sirupen og vannet ble blandet inntil man fikk en homogen blanding, noe som tok ca. 10 min. Etter tilsetning av hver ingrediens, ble sammensetningen rørt

i 5 minutter før neste tilsetning. Etter tilsetning av sitronsyren ble røring fortsatt i 10 minutter. pH på sammensetningen var på dette tidspunkt 6,75.

Sammensetningen ble så oppvarmet i et vannbad på en varm plate mens røring ble fortsatt i ca. 35 minutter inntil man nådde en temperatur på 82,2°C. pH på sammensetningen var da.6,^5.

En prøve av dette produkt ble plasert i en sterilisert flaske. Sammensetningen var semitransparent, hvitaktig av farge og syntes homogen.

Etter en natts lagring ved 7j2°C var sammensetningen nesten transparent og det var intet bunnfall.

En del av denne prdven ble konsentrert og tørket

i en våkum ovn og kunne deretter lett rekonstitueres i vann.

Eksempel 4

En vann dispergerbar kalsium, magnesium og fosfor mineralanriknings-sammensetning av kommersiell størrelse ble fremstilt ved å bruke de ingredienser som er angitt i tabell IV. Hver ingrediens ble tilsatt i den rekkefølge som er angitt i tabell IV til et blandekar på 1.000 liter fremstilt av rustfritt stål og utstyrt med en varmekappe, et dobbelt roterende røresystem<p>g et sirkulaajons-system ved hjelp av hvilket produkt kunne taes ut av karets bunn og pump-es inn på toppen av produktet. Temperaturen ved hver tilsetning ble kontrollert ved hjelp av en vann- dampblander ventil og oppholdstiden etter hver tilsetning er angitt i tabell IV.

Etter oppvarmingen.ble sammensetningen homogenisert varm i 214,2 til 3537kg/cm pi første og annet trinn henholdsvis igjennom en Gaulin homogenisator og så pumpet til" en Damrow forstøvningstørker og tørket.

Det resulterende tørre pulver i en 10% vanndig dispersjon hadde en pH-på 6,6 og man fikk en klar viskøs svak gul oppløsning ved tilsetning av 150g av den pulveriserte sammensetningen til 100 g vann ( 60% faste stoffer).

Eksempel 5

Kunstig melk .mineral anriknings sammensetning fremstilt in situ.

For å vise anvendbarheten av mineralsammenset-ninger i følge foreliggende oppfinnelse ble det fremstilt en kunstig melkesammensetning. Fersk helpasteurisert melk har omtrent følgende mineralinnhold basert på the Agriculture Handbook No. 8-1, U.S. Dept. of Agriculture, Agricultural Research Service, Revised November 1976:

Næringssammensetningen i den kunstige melken

ble satt sammen på basis av det over-nevnte. I det man anvendte en formel som er angitt i tabell V, ble ingrediensene sammensatt i den angitte rekkefølge i et Case laboratorie emulgerings-apparat. Dette besto av et konisk kar av rustfritt stål som har en serie overlegne perforerte plater,

hvor perforeringen på de respektive plater var ute av fase med de i den etterfølgende plate. Enheten innebefattet også en resirkuleringsledning som kunne ta væske ut fra bunnen av karet og føre denne til toppen av karet igjen, samt en positiv forskyvhingspumpe som var plasert i resirkulasjons-ledningen for at man kunne resirkulere væskematerialet ved relativt høyt trykk. Under bearbeidingen ble væske kompo-nenten resirkulert gjennom emulgerings apparatet og underkastet kraftig røring og skjær. I tillegg tilsatte man damp, noe som gir ytterligere røring og oppvarming av væskeproduktet under dettes resirkulering.

I forbindelse med bruken av nevnte emulger-apparat ble det stivelses avledete karbohydrat materialet og vannet først blandet og kjørt gjennom emulgeringsanparatet for å sikre en fullstendig dispersjon. Man tilsatte deretter de ingredienser som er angitt, i tabell V i den der angitte rekkefølge,.og de ble blandet i det tidsrom som er angitt under oppholdstid før man tilsatte neste ingrediens.

Til slutt tilsatte man andre produkter så som salt og smaks-stoffer, hvoretter det hele ble rørt i et visst tidsrom for å sikre en fullstendig dispersjon av de faste stoffer i vannet. Produktet ble så homogenisert i en vanlig Gaulin to-trinns homogenisator i det man brukte et trykk på 2^9,7 kg/cm 2 'i første trinn, og 35,7 kg/cm 2i annet trinn.

Dette produkt ble umiddelbart avkjølt til 0,5°C og det følgende nærings-konsentrat ble raskt tilsatt i det man brukte en kraftig blander:

pH på denne forsterkete syntetiske melken ble målt til 6,8, og den hadde en utmerket stabilitet overfor frysing og tining. Produktet hadde alle de kvaliteter man finner i helmelk, dvs. generelt utseende, farge,■samt riktig smak både når melken ble. drukket og som ettersmak. Man kunne heller ikke observere noen utfelling av faste stoffer fra væsken.

Eksempel 6

Det forstøvningstørkete produkt fremstilt som beskrevet i eksempel 4, ble prøvet for bio-tilgjengelighet av kalsium og fosfor i for-studier hvor man brukte nettopp avvendte rotter.

Man brukte en standard renset diet for rotter. Kontroll-dieten inneholdt CaCO^ og NaHgPO^som kalsium og- fos-forkilde. Prøvedieten inneholdt produktet fra eksempel 4 som hovedkilde for kalsium, med tilsatt CaCO^for å nå et endelig kalsium nivå på 0, 60%. En tredje diet besto av Purina Lab Chow.

Man kunne observere at kontrollrottene ikke vokste så godt som rottene som var på prøve-dieten eller de som brukte Purina Lab Chow. Prøvedyrene viste like god vekst som de som brukte Purina Lab Chow som anses å være en optimal diet for rotter.

Bio-tilgjengeligheten av prøveproduktet reflek-teres også i de benaske data som er uttrykt som en % av tørr-bensvekten. Man brukte lårbenet i denne prøven.

Resultater:

De angitte data indikerer at kalsium og fosfor

i produktet fremstilt som beskrevet i eksempel 4, er lett tilgjengelig for rotter.

Eksempel 7

Det ble fremstilt en rekke sammensetninger i følge foreliggende oppfinnelse med forskjellige reaktanter og reaktantforhold. I hvert av forsøkene ble sammensetningene fremstilt på følgende måte: I hvert enkelt tilfelle (hvis intet annet er angitt), brukte man en rundbunnet kjele av rustfritt stål og utstyrt med varmekappe og med et blande-element. De respektive' mengder (angitt i den følgende tabell) av vann, tilsetnings-stoffer (når disse ble brukt) og kation-kilde først blandet i ca. 2 minutter. På dette tidspunkt ble fosforkilden tilsatt med ytterligere blanding i 2 minutter. Den organiske syren (vanligvis sitron syre) ble så tilsatt, og blanding ble fortsatt ytterligere 2 minutter. Under disse blandingene tilførte man kaldt vann til kjelens varme kappe for å holde temperaturen på reaksjonsblandingen på romtemperatur eller under.

Etter at den første blandingen var avsluttet ble en blanding av damp og vann ført inn i varmekappen hvorved man- langsomt begynte.å varme opp materialet i kjelen. Da temperaturen på blandingen hadde nådd ca. 93°C brukte man en blanding av damp og vann for å holde temperaturen på dette nivå,

og blanding ble så utført i ca. en halv time.

I visse tilfeller ble produktene homogenisert (349,7 kg/cm 2 i første trinn, 35,7 kg/cm 2 i annet trinn,

eller alternativt et enkelt trinn med et trykk på 1<*>11,2 kg/cm 2), hvoretter blandingen ble forstøvningstørket til et pulverisert produkt som kunne rekonstitueres i vann.

Den følgende tabell VII vil lette forståelsen

av tabellene VIII og IX i det etterfølgende.

Utgangsmaterialene for produkter syntesisert i denne forsøks-serie er angitt i tabell VIII.

En rekke av forsøkene som er angitt i tabell

VIII ble analysert for kationer i oppløsning for derved å kunne bestemme dispergerbarheten av de resulterende forbindelser i vanndige media. Kationer i oppløsningen ble bestemt av atom absorbsjons teknikk i det man brukte kjente fremgangsmåter.

Resultatene av disse forsøks-seriene er angitt

i den følgende tabell IX. I tillegg til dette har man angitt alkali metall reaktant forholdene sammen med de teoretiske effekter (dvs. virkelige kationer i oppløsningen dividert med de teoretisk tilgjengelige kationer).

I forbindelse med sammensetning nr. 40, 85 og 90 anvendte man høyere reaksjonstemperaturer og trykk. I sammensetning nr. 40 anvendte man således en temperatur på 190,5°C

og et trykk på 12,1 kg/cm o, i sammensetning 85 var temperaturen fra 182,2 til 190,5°C og trykket varierte fra 10,7 til 12,1 kg/cm , mens man ved sammensetning 89 brukte en temperatur fra 176,6 til 187,7°C og et trykk fra 8,57 til 11,4 kg/cm<2.>

Som nevnt ovenfor bør sammensetningen i følge foreliggende oppfinnelse være slik at man får-en vanndig dispergeringsevne slik at minst ca. 30% av de teoretisk tilgjengelige ikke-alkali metall kationer som er tilstede blir dispergert i vann ved romtemperatur. En gjennomgang av de data som er angitt i tabell IX vil vise at enkelte sammensetninger ikke nådde denne foretrukne minimums dispergerings-evne. For å være så fullstendig som mulig og for å belyse de mest foretrukne sammensetninger og utgangsreagenser, kan følgende bemerkninger være på sin nlass. Alle formler merket "1" indikerer en situasjon hvor ett eller flere av reaktant forholdene (dvs. PO^/syre, alkali-metall kation/PO^, eller ikke-alkali-metall kation/PO^) er mindre enn optimum, mens en formel som er merket med "2" indikerer tilfelle hvor man ikke hadde en stoiehiometrisk balanse mellom reaktantene, mens formler betegnet med "3" indikerer bruk av en upassende syre, f.eks. en mono- eller di-karboksylsyre, mens "4" beteg-ner tilfeller hvor ingen alkalimetall-ioner var tilstede,

og "5" refererer seg til tilsetting av mais-sirup etter at reaksjonen var fullstendig i motsetning til en begynnende tilsetning, mens "6" indikerer situasjoner hvor man ikke brukte noe syre.

En gjennomgang av de totale prøveresultater viser imidlertid klart at man kan fremstille en rekke sammensetninger ved hjelp av foreliggende fremgangsmåter. I de fleste tilfeller (selv de som var under 30% teoretisk effekt) så var dispergeringsevnen langt bedre enn det man finner i typiske mineralholdige forbindelser.

Eksempel 8

Kunstig melk inneholdende forstøvningstørket mineralanriknings- sammensetning.

En mineral nærings-sammensetning som er satt sammen etter kalsium, magnesium og fosfor sammensetningen i hel-melk ble fremstilt og forstøvningstørket i det man brukte den tabell og den fremgangsmåte som er angitt i eksempel 7.

Det oven-nevnte produkt ble brukt ved fremstillingen av en syntetisk melk i det man brukte den sammensetning og de fremgangsmåter som er beskrevet nedenfor i tabell XI.

Ti tusen gram av det oven-nevnt.e produkt ble fremstilt, frosset og deretter sendt til et uavhengig labo-ratorium for mineralanalyse. Man oppnådde følgende resultater.

De oven-nevnte resultater bekrefter at mineralanriknings-sammensetningen er effektiv som et næringsmiddel forsterkende middel i matvarer eller drikkevarer eller andre systemer hvor det er ønskelig å tilsette fordelaktige mineral-

elementer.

I en annen serie forsøk ble det fremstilt en rekke sammensetninger i følge foreliggende oppfinnelse med forskjellige reaktanter og reaktantforhold. I forsøkene (eksemplene 9-45), ble sammensetningene fremstilt på følgende måte : I hvert enkelt tilfelle (hvis intet annet er angitt) brukte man en rundbunnet kjele av rustfritt stål og med en varmekappe og et blande-element. De respektive mengder (som angitt i de følgende eksempler) av vann, tilsetningsmidler (når disse ble brukt) og kation-kilden ble først blandet

under de angitte tid/temperatur betingelser.. På dette tidspunkt ble fosfatkilden tilsatt med ytterligere blanding i 2 minutter. Den organiske syren (vanligvis vannfri sitronsyre) ble så tilsatt og blanding fortsatt i den tid og ved den temperatur som er angitt.. Under disse, blandetrinnene ble kaldt vann ført inn i varmekappen slik at temperaturen på reaksjonsblandingen ble holdt på ca. 37.7°C eller under.

Etter at den første blandingen var ferdig ble en blanding av vann og damp ført inn i varmekappen på kjelen slik at man oppvarmet materialet i denne. Blanding ble fortsatt under denne oppvarming. Da temperaturen på blandingen hadde nådd ca. 93>3°C brukte man en blanding av vann og damp for å holde temperaturen på dette nivå, og den endelige blanding ble utført i tidsrom fra en halv til en hel time ved denne temperatur.

I visse tilfeller ble produktene homogenisert (214,2-285,7 kg/cm<2>i første trinn, ca. 35,7 kg/cm<2>i annet trinn), og deretter forstøvningstørket eller trommeltørket til et pulverisert produkt som kunne rekonstitueres i vann.

Under forsøkene ble det tatt ut analyser for kationer i oppløsning, for derved å kunne bestemme disper-geringsev.nen for de resulterende forbindelser i vanndige media. Kationer i oppløsningen ble bestemt ved å fremstille en 1% vekt/volum dispersjon i deionisert vann, hvoretter dispersjonene ble sentrifugert i ca. 3 minutter ved htfy hastighet. Det prosentvise utbyttet ble så bestemt ved hjelp av atomabsorp-sjon eller emisjons-teknikk ved hjelp av vanlige kjente frem gangsmåter. Data med hensyn til nitrogenutbytte ble fremstilt ved å måle med en ammonium ion-selektiv elektrode etter en Kjeldahl nedbrytning av forbindelsen.

Under syntesen av produktet fra eksempel 13 så ble dette ikke homogenisert eller forstøvningstørket. Det ble undersøkt ved hjelp av atom absorpsjon og man fikk de prosentvise utbyttedata som er angitt ovenfor.

Eksempel 14 er en illustrasjon av et plante-nærings materiale som'inneholder urea og andre mineraler som er viktig for planter, da spesielt med hensyn til hydro-ponisk vekst av frukt og grønnsaker. Den resulterende væske var en totalt oppløselig blek grønn oppløsning som ikke ble homogenisert, men forstøvningstørket umiddelbart. Nitrogen-delen inneholdt 10% urea nitrogen og 90% NO^nitrogen. Skjønt forstøvningstørkning ble brukt i dette eksempelet, så kan man også bruke tørketrommel-teknikk når produktet skal frem-stilles i kommersiell skala.

Eksempel 15

Dette er et annet eksempel på et plante nærings-stoff som er i form av en blek grønn oppløsning. Produktet kan lett forstøvningstørkes til et blekt grønt pulver, og dette er totalt oppløselig i vanndig oppløsning. Hensikten med dette eksempelet er å vise at glycin kan funksjonere som et tilsetnings-stoff i et plante næringsmateriale i overens-stemmelse med foreliggende oppfinnelse.

Eksempel 16 illustrerer bruken av a-amylase behandlet stivelse som tilsetnings-stoffer for å bedre dispergeringsevnen på den kalsium holdige sammensetningen.

Eksempel 17

Det sink holdige produkt i overens-stemmelse med dette eksempel var en svak gjennomskinnelig væske som ikke ble homogenisert, men ble forstøvningstørket til et rekonstituerbart pulver.

Eksempel 18 ga en melkeaktig hvit væske som ble homogenisert ved 214,2 kg/cm i første trinn, og 3551 kg/cm ? i annet trinn, fulgt av en forstøvningstørkning. Dette eksempel illustrerer bruken av natrium kasinat som et tilsetningsmiddel.

De nitrogen data som er angitt i tabell XXIV ble oppnådd ved å måle ved hjelp av en ammonium-ione-selektiv elektrode etter en Kjeldahl nedbrytning av materialet. Tallene for utbyttet viser at den proteinholdige fraksjonen av utgangsmaterialene forblir i det endelige flytende produkt.

Eksempel 45

I dette eksempel ble et kommersielt tilgjengelig soya bønne mel først behandlet med protease enzym, hvoretter produktet ble brukt som et tilsetningsmiddel i en kalsium-holdig sammensetning. Spesielt ble 2.5 kg.soya bønne mel tilsatt 14 1 vann ved 21°C, hvoretter blandingen ble oppvarmet til 93-3°C i 2 timer, fulgt av en avkjøling til 60°C. Blandingens pH ble så justert til 5.5 med fosforsyre. På dette tidspunkt ble alfa-amylase (Miles Taka-Term) tilsatt '

i en mengde på 0,05 vekt-% fulgt av en oppvarming av blandingen til 87,7°C i 25 minutter. pH ble så justert til 6.7 med kalium hydroksyd, og 0,22 vekt-% protease enzym ble tilsatt. Blandingen ble rørt ved 54,4°C i 40 minutter, fulgt av røring i 24 timer ved 21,1°C. På dette tidspunkt ble 0,05 vekt-% alfa-amylase tilsatt, fulgt av en røring ved 87,7°C i 20 minutter. Blandingen ble så filtrert, og man fikk en svakt brun oppløsning.

Det soya bønne mel ekstrakt man fremstilte som beskrevet ovenfor,'ble brukt som et tilsetningsmiddel i det følgende eksempel, hvor tilsetningsbetingelsene er som angitt i eksemplene 9 til 44.

Eksempel 46

I dette eksempel undersøkte man biotilgjengeligheten av mineraler i fire sammensetninger som var fremstilt i følge foreliggende oppfinnelse. De mineraler som ble undersøkt var jern,.magnesium, sink og kalsium.

A. Jern eksperiment

I dette tilfelle inneholdt sammensetningen i følge foreliggende oppfinnelse 16,5% jern, 17,25% kalium, 11.57? fosfor og 39-26% citrat.

Mens kontrollrottene på lav-jern dieten forble anemiske, så fikk man en rask regenerering av hemoglobinet hos de rotter som ble tilført den jern supplementerte diet. Sammenligning mellom dietene med identisk jerninnhold (i det.man brukte en vanlig jern-kilde så som jern sulfat og en sammensetning i følge foreliggende oppfinnelse), viste at graden av hemoglobin regenerering var nesten identisk. Etter som kroppsvekt økningen og diet opptaket (og følgelig også

jern opptaket) mellom sammenlignbare grupper ikke var signi-fikant forskjellig, så synes likheten mellom hemoglobin verdiene og antyde at jernet i sammensetning i følge foreliggende oppfinnelse var like lett tilgjengelig som i jernsulfat. Relative biotilgjengeligheter beregnet ved hjelp av tre forskjellige fremgangsmåter førte til en tilsvarende kon-klusjon. Beregnet ved hjelp av den kjente standard AOAC metode, så var den relative biotilgjengeligheten for jern i sammensetninger i følge foreliggende oppfinnelse 101%

(jern sulfat = 100%)

B. Magnesium,, sink og kalsium eksperimentene .

Det magnesium holdige produktet i følge foreliggende oppfinnelse inneholdt 5-49% magnesium, 12.17% kalium, 4.36% fosfor, 33-78%- citrat og 20,25% karbohydrat. Den sink-holdige sammensetningen inneholdt 8.41% sink, 22.16% kalium, 2.23% fosfor og 51.25% citrat. Den kalsium-holdige sammensetningen inneholdt 11,19% kalsium, 13,19% kalium, 5-83% fosfor, 28.40% citrat og 21.31% karbohydrat. De sammenlignete -• mineralforbindelser som ble brukt for å bestemme- de relative biotilgjengeligheter var magnesiumkarbonat, sink-karbonat og kalsium sulfat.

Hunlige nettop avvendte rotter (Sprague-Dawley)

i bur av rustfritt stål og i et kontrollert miljø, ble tilbudt en basal og mineral anriket diet i perider på 4 uker (8 rotter pr. diet). I disse tre eksperimentene og i jern-.eksperimentene ovenfor, ble mat og deionisert vann tilbudt

ad libitum. Man noterte seg data med hensyn til vektøkning, diet-opptak og mineralkonsentrasjon i serum og i lårbenet. Relativ biotilgjenelighet ble bedømt på basis av tilbake-gåelse av prøvemineralet i lårbenet i forhold til beregnet inntak av prøvemineralet gjennom dieten, (dose respons forhold).

Mineral innholdet i mineraltilsetningene, i selve dietene og i vevet (serum og i lårben) ble bestemt ved " atom absorpsjon spektrofotometri i det man brukte et IL (Instrumentatipn Laboratories, Inc.) modell 251 spektrofoto-meter.

Den Mg-tilsatte diet bedret, i vesentlig grad

de angitte parametre i rotter. Man fikk ingen mortalitet i forbindelse med de Mg-supplementerte dieter, dette stod'i motsetning til en diet som hadde et underskudd av Mg hvor man fikk en betydelig mortalitet. Skjønt magnesium fra sammensetningen i følge foreliggende oppfinnelse synes å være lett tilgjengelig, så hadde både serum-innhold og lårbens-innhold av magnesium i rotter som hadde fått sammensetningen i følge foreliggende oppfinnelse noe lav sammenlignet med re-, feransekilden- (magnesium karbonat). I tillegg til innholdet av magnesium i lårbenet så har, tidligere undersøkelser brukt innholdet av magnesium i serum som en indikator på biotilgjengeligheten. Andre undersøkelser har imidlertid vist at serum-konsentrasjon av magnesium er mindre godt egnet for dette formål siden man har en svak.ikke-linear reaksjon. Korrelasjons-graden mellom lårbens magnesium og diet magnesium er meget høy, og man valgte følgelig lårbenets innhold av magnesium som en parameter for beregningen av biotilgjengeligheten.

Fire forskjellige metoder ble brukt for dette formål. Den beste fremgangsmåten ga en relativ biotilgjengelighet av magnesium i sammensetningen i følge foreliggende oppfinnelse på 88.8% (MgC03= 100%).

En tilsetning av sink til en diet som hadde et underskudd på dette element, bedret dramatisk nevnte parametre hos rotter under et fire-ukers eksperiment. Man fikk ingen mortalitet med hensyn til den diet som hadde et underskudd på sink, ettersom dette normalt ikke opptrer i slike.kortvarige undersøkelser. Zn fra sammensetningen i følge foreliggende oppfinnelse synes å være lett tilgjengelig. Skjønt man i

visse undersøkelser har brukt vekst økning og innhold av sink

i serum som prøve-kriterier for- bedømmelse på biotilgjengelighet, så synes sink-innholdet i lårbenet å være dehmetode som er mest følsom for opptak av sink, og som etterhvert er blitt den parameter som brukes. Biotilgjengelighet av sink i sammensetningen i følge foreliggende oppfinnelse ble beregnet ved hjelp av en rekke forskjellige fremgangsmåter. Den mest passende fremgangsmåte ga en relativ biotilgjengelighet for Zn, i Bio-Zn-10 på 83.8% (ZnCO^= 100%).

En tilsetning av Ca til den basale Ca diet ga

en vesentlig bedring av de karakteristika som er nevnt ovenfor for rotter, og man fikk en økende vekt av lårbenet, aske-innholdet og Ca-innholdet. Disse parametre ble så brukt for å beregne biotilgjengeligheten. Innholdet av kalsium i serum var lite påvirket av kalsium-innholdet i dieten, og kan således ikke brukes som et prøvekriterium. Aske-innholdet og kalsium-innholdet i lårbenet synes imidlertid å antyde at Ca-referanseforbindelsen var lettere tilgjengelig enn det som var tilfelle med sammensetningen i følge -foreliggende oppfinnelse. Den. relative biotilgjengeligheten av kalsium ble beregnet ved hjelp av en rekke•fremgangsmåter. I motsetning til de andre eksperimentene så skilte de beregnete verdier seg ganske markant avhengig av hvilken fremgangsmåte som ble brukt. Ved hjelp av.gradient-metoden var den relative bio-tilgjengeligheten av Ca i Bio-Ca-1 bare 55%. Ettersom meste-parten (over 99%) av det kalsium som blir absorbert blir'av-satt i benmassen, så synes beregninger basert på økningen av kalsium-innholdet i lårbenet å være mer egnet. Beregning ved hjelp av denne fremgangsmåte ga en relativ biotilgjengelighet

på 62.3%. En streng sammenligning (mellom sammenlignbare dieter) av kalsium-innholdet i lårbenet indikerer imidlertid at de relative biotilgjengeligheter er høyere.

Det fremgår derfor av biotilgjengeligheten av mineraler som utgjør en del av sammensetningen i følge foreliggende oppfinnelse er god. Med hensyn til de referanse-forbindelser som er anvendt i de foran-nevnte prøver, så er det klart og underforstått at det er en rekke problemer som begrenser deres anvendbarhet. Således har jernsulfat en ubehagelig smak, og har dessuten en tendens til å øke den oksydative harskheten for fett. Magnesium og sink karbonat har også en ubehagelig smak og er følgelig ikke helt opti-male. Kalsium fosfat er videre relativt uoppløselig og dets bruk er derfor begrenset, da spesielt i flytende sammenset-.ninger.

Eksempel 47

Dette eksempel illustrerer fremstillingen av

en vannoppløselig, jernholdig sammensetning i følge foreliggende oppfinnelse i det man brukte elementert jern som en mineralkilde i stedet for en jernforbindelse.

I denne fremgangsmåten ble jernet først ioni-sert, i nærvær av en sitron syre- fosfor syre kilde, fulgt av en nøytralisering med kaliumhydroksyd. Det resulterende produkt som var en mørkegrønn væske ble -homogenisert ved 250,2 kg/cm 2 i første trinn og 35,1 kg/cm 2 i annet trinn, deretter filtrert og så forstøvningstørket til et fint vann-oppløselig grønt pulver. Eventuelt kan væsken trommeltørkes. De forbindelser og mengder som ble brukt såvel som reaksjons-betingelsene er angitt i den følgende tabell.

Det pulveriserte produkt ble analysert ved hjelp av den atomabsorpsjonsteknikk som tidligere er beskrevet, og man fikk følgende resultater basert på % av teoretisk utbytte: jern 101,4%, kalium 112,9% og fosfor 112,4%. •■

Eksempel 48

To ytterligere sammensetninger ble fremstilt ved hjelp av elementert jern som kation-kilden. Man brukte imidlertid to forskjellige trikarboksylsyrer i stedet for halvparten av den normale sitronsyre, og de<:>ble.brukt i et 1:1 molart forhold. Hver av væske-sammensetningene ble fremstilt som beskrevet ovenfor, og tid/temperatur betingelsene er angitt i den følgende tabell. I hvert enkelt tilfelle ble væske-produktet filtrert og trømmeltørket uten homogenisering, og man fikk et fint oppløselig grønt pulver.

Atomabsorpsjons analyse av produktene indikerte at prosent av teoretisk utbytte av jern var henholdsvis 9638

og 74,6 prosent.

Eksempel 49

Dette eksempel illustrerer bruken av L-glutamin-syre som et tilsetningsmiddel ved fremstillingen av en kalsium-holdig sammensetning.

Sammensetningen ble fremstilt på samme måte som beskrevet ovenfor med følgende unntak. Tilsetningsstoffet ble tilsatt etter kalsium og fosforkilden, og produktet ble homogenisert ved 264,2 kg/cm 2 i første trinn og 35,1 kg/cm<2>

i annet trinn, og så avkjølt, til romtemperatur før man tilsatte sitronsyren. Det ble så oppvarmet til 121,1°C i en trykk-koker i en halv time. Produktet ble analysert både før og etter tilsetning av sitronsyren med følgende resultater.

Før sitronsyre tilsetningen var % teoretisk utbytte 0,1% for kalsium, 8,6% for kalium og 4,2% for fosfor. Etter sitronsyre tilsetningen var resultatene 54% for kalsium, 114,9% for kalium og 87,9% for fosfor. Den følgende tabell angir reaksjon parametrene:

Eksempel 50

I dette eksempel fremstilte man én jernholdig sammensetning og brukte natriumsaltet av etylen-bis-(alfa-imino-2-hydroksy-5-sulfofenyleddiksyre) (I) som en delvis erstatning for den normalt anvendte sitron syre. Sammensetning og resultatene av elementær analysene er angitt i tabell LIV.

I en 10 liters kjele med varmekappe tilsatte man vann, sitronsyre, fosforsyre og natrium salt (I) ved romtemperatur under røring, hvoretter det hele ble oppvarmet til 60°C. Man fikk en svak brusing, hvoretter jernpulveret langsomt ble tilsatt blandingen. Blandingen synes å koke på grunn av en utvikling av hydrogen-gass. Etter at gass-utviklingen var avtatt ble temperaturen på blandingen hevet til 93}3°C og holdt på denne temperatur i 1\ time. Kaliumhydroksyd ble tilsatt, og oppvarming fortsatt i en \ time. Den resulterende oppløsningen (pH 5>54) ble filtrert, og

% jern i filtratet ble bestemt ved atom absorpsjon.

Eksemplene 51 til 53 illustrerer bruken av ammonium ion som et alternativ til alkalimetall ioner.

Claims (10)

1. Mineralholdig sammensetning, karakterisert ved å innebefatte en gruppe med følgende generelle formel

hvor M^ og Mg er polyvalente og henholdsvis tatt fra gruppen bestående av kalsium, magnesium, sink, jern, nikkel, kobber, bor, mangan, molybden, arsen, sølv, aluminium, barium, bismuth, kvikksølv, bly,' antimon, tinn, beryllium, kadmium, kobolt, krom, selen, silicium, strontium, titan og vanadium; A-^ og Ag er henholdsvis tatt fra gruppen bestående av hydrogen, ammonium og alkali metaller, og X er en organisk syregruppe med minst tre karboksylgrupper.

2.. Mineralholdig sammensetning i følge krav 1, karakterisert ved at A^ og Ag henholdsvis er tatt fra gruppen bestående av hydrogen, ammonium, lithium, kalium og natrium.

3. Mineralholdig sammensetning i følge krav 1, karakterisert ved at nevnte syregruppe er en citratgruppe med følgende formel

4. Mineralholdig sammensetning i følge krav 1, karakterisert ved at sammensetningen er i form av en polymer med en molekylvekt på over 300 000.

5- Vanndispergerbarj mineralholdig sammensetning, karakterisert ved å være en polymer eller en kvasipolymer med en molekylvekt på over 300 000 og innebefatter en gruppe med følgende generelle formel

hvor M-^ og Mg er polyvalente og henholdsvis tatt fra gruppen bestående av kalsium, magnesium, sink, jern, nikkel, kobber, bor, mangan, molybden, arsen, sølv, aluminium, barium, bismuth, kvikksølv, bly, antimon, tinn, beryllium, kadmium, kobolt, krom, selen, silicium, strontium, titan og vanadium og; A-^ og A2 henholdsvis er tatt fra gruppen bestående av hydrogen, ammonium og alkali metaller.

6. Fremgangsmåte for syntese av metallholdige sammensetninger med høy grad av dispergeringsevne i vanndige media, karakterisert ved at man: blander i et vanndig medium mengder av følgende ingredienser:

(1) en kation kilde valgt fra gruppen bestående av forbindelser av kalsium, magnesium, sink, jern, nikkel, kobber, bor, mangan, molybden, arsen, sølv, aluminium, barium, bismuth, kvikksølv, bly, antimon, tinn, beryllium, kadmium, kobolt, krom, selen, silicium, strontium, titan og vanadium,

(2) en hydrogen, alkalimetall eller ammonium fosfat kilde,

(3) en organisk syre med minst tre karboksylgrupper, og hvor de molare forhold mellom nevnte reaktanter er slik at forholdet fosfat ion til syre er ca. 0.5:1 til 3:1, for hydrogen, alkali metall eller ammonium ion til fosfat ioner fra ca. 1:1 til 6:1; for ikke-alkali metall kationer til fosfat fra ca. 0.5:1 til 3:1, for ikke-alkali metall kationer til syre fra ca. 1:1 til 5:1 og for hydrogen, alkali metall eller ammonium ioner til syre fra ca. 0,5:1 til 7:1, hvoretter man oppvarmer oven-nevnte blanding i en tilstrekkelig lang tid og ved en tilstrekkelig høy temperatur til at man får fremstilt nevnte sammensetninger.

7- Fremgangsmåte i følge krav 6, karakterisert ved at nevnte syre er sitron syre.

8. Fremgangsmåte i følge krav 6, karakterisert ved at nevnté molare forhold fortrinnsvis er for fosfat ion til syre ca. 1:1; for hydrogen, alkali metall eller ammonium ioner til fosfat.ioner ca. 2:1; for ikke-alkali metall kationer til fosfat ca. 2:1; for ikke-alkali metall kationer til syre ca. 2:1 og for hydrogen, alkali metall eller ammonium ioner til syre ca. 2:1.

9. Fremgangsmåte for syntese av metall holdige sammensetninger med høy grad av dispergeringsevne i vanndige media, karakterisert ved at man: blander i et vanndig medium respektive mengder av:

(1) en kation kilde valgt fra gruppen bestående av forbindelser av kalsium, magnesium, jern, kobber, bor, sink, mangan, molybden, arsen, sølv, aluminium, barium, bismuth, kvikksølv, nikkel, bly, antimon, tinn, beryllium, kadmium, kobolt, krom, selen, silicium, strontium, titan og vanadium,

(2) en hydrogen, alkali metall, eller ammonium fosfat kilde,

(3) en organisk syre med minst tre karboksyl grupper, og oppvarmer nevnte blandinger i tilstrekkelig langt tidsrom og ved tilstrekkelig høyi temperatur til at man får fremstilt nevnte sammensetninger, og hvor de molare forhold mellom nevnte reaktanter er slik at man får fremstilt nevnte sammensetninger.

10. Metallholdige sammensetninger, karakterisert ved å være.fremstilt ved fremgangsmåten i følge krav 9-