NO810234L - Fremgangsmaate ved fremstilling av alfa-lithium-derivater av carboxylsyrer. - Google Patents

Description

Denne oppfinnelse angår en fremgangsmåte ved fremstilling av a-substituerte organiske carboxylsyrer. Nærmere bestemt angår den en ny fremgangsmåte ved fremstilling av a-lithiumderivater av organiske carboxylsyrer, som deretter kan omsettes for erstatning av 1ithiumatornet med en organisk gruppe, såsom en allyl- eller alkylgruppe.

Tidligere ble a-substituering av carboxylsyrer utført ved en flertrinns fremgangsmåte som omfattet dannelse av et lithiumdialkylamid, omsetning av lithiumdialkylamidet med carboxyl-syren for dannelsen av et a-lithium-derivat og sluttelig dannelse av det ønskede a-substituerte produkt ved omsetning med et organisk halogenid. Lithiumdialkylamidet som benyttes ved slike fremgangsmåter, blir i typiske tilfeller fremstilt ved metallering av det passende amin under anvendelse av en organisk lithiumforbindelse, såsom fenyllithium eller butyl-lithium, eller direkte ut fra lithium og det passende amin,

i nærvær av hexamethylfosforsyretriamid. Ingen av disse fremgangsmåter er fullt ut tilfredsstillende. De organiske lithium-forbindelser er ekstremt vanskelige og farlige å behandle,

da de antennes spontant, mens hexamethylfosfortriamid er både kostbart og kreftfremkallende. Oppfinneren bak den foreliggende oppfinnelse har likeledes funnet at den tradisjonelle Ziegler-prosess for fremstilling av lithiumalkylamider ved omsetning av lithium med et amin i nærvær av et konjugert, umettet hydrocarbon, gir dårlige og meget urene utbytter av dialkyl-amider.

Anvendt for fremstilling av et a-lithium-derivat av en organisk carboxylsyre er den tidligere kjente fremgangsmåte tidkrevende, og fremstillingen kan bare skje på bekostning av betydelige mengder av lithium- og aminutgangsmaterialene. Dessuten er utbyttene som oppnåes ved denne kjente fremgangsmåte dårlige.

Det har nu vist seg at a-lithium-carboxylsyresalter lar seg fremstille ut fra lithium og syre i ett enkelt trinn, forutsatt at reaktantene bringes sammen på en bestemt måte. Ved denne ett-trinns reaksjon har det vist seg at a-lithium-forbindelsen dannes hurtigere, og reaksjonen synes å være mer økonomisk, i den forstand at den har gitt bedre utbytter ut fra mindre mengder av utgangsmaterialene. Dessuten unngåes

bruk av farlige utgangsmaterialer.

I henhold til et aspekt ved oppfinnelsen tilveiebringes der således en fremgangsmåte ved fremstilling av a-lithiumderivater av den generelle formel:

hvor R' og R", som kan være like eller forskjellige, hver re-presenterer hydrogen, alkyl, alkoxyalkyl, dialkylaminoalkyl, aralkyl, alkoxy eller dialkylamino, eller en monocyklisk arylring som eventuelt kan være substituert med én eller flere alkylgrupper, alkoxygrupper, dialkylaminogrupper eller monocyklisk-aryl-grupper, og M betegner et alkalimetallatom, ved hvilken fremgangsmåte en syre av den generelle formel:

hvor R' og R" er som ovenfor angitt, eller et salt av denne syre, omsettes med lithium og et dialkylamin i nærvær av en protonakseptor som er et aromatisk, flerkjernet hydrocarbon

eller et umettet hydrocarbon som har en alifatisk eller alicyklisk kjede inneholdende en dobbeltbinding konjugert enten med en andre dobbeltbinding i kjeden eller med en aromatisk gruppe, idet reaktantene bringes sammen på en slik måte at der hovedsakelig ikke finner sted noen dannelse av lithiumdialkylamid før syren tilsettes.

Når R' og/eller R" betegner en alkylgruppe, en alkoxy-gruppe, en dialkylaminogruppe eller en arylring substituert med en alkylgruppe, inneholder alkyldelen fortrinnsvis fra 1 til 10 carbonatomer.

M er fortrinnsvis et lithiumatom.

Et særlig foretrukket utgangsmateriale av den generelle formel II er 2-ethyl-smørsy.re.

Når utgangsmaterialet av den generelle formel II anvendes i form av et salt, er dette fortrinnsvis et salt dannet med lithium eller et metallkation som er mer elektropositivt enn lithium, såsom et natriumkation. Når forbindelsen II anvendes i form av et annet ålkalimetallsalt enn lithiumsaltet, blir produktet en forbindelse I hvor M er et annet metall enn lithium. Det er imidlertid også mulig å anvende forbindelsen av den generelle formel II i form av et sekundært, tertiært eller kvartært aminsalt. Syren av den generelle formel II kan derfor tilføres i form av det sekundære aminsalt som dannes med det i reaksjonen deltagende dialkylamin.

Dialkylaminet som anvendes ved fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen, er fortrinnsvis et amin i hvilket alkylgruppene inneholder fra 1 til 10 carbonatomer. Særlig utmerkede resultater er blitt oppnådd med diisopropylamin, og anvendelse av dette amin er derfor sterkt foretrukket. Det har overraskende vist seg at dialkylaminet virker katalyserende ved fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen.

Skjønt oppfinnelsen ikke skal begrenses av teoretiske betraktninger, antas det at reaksjonen forløper etter de følgende støkiometriske reaksjoner (hvor R betegner on alkylgruppe) :

Det er således mulig å anvende relativt små mengder av dialkylaminet, og skjønt det kan anvendes fra 0,1 til 20 mol (be-regnet på syren II eller dens salt), er det foretrukne område fra 0,5 til 1,0 mol. Utmerkede resultater er blitt oppnådd med 0,5 ekvivalenter av dialkylaminet.

På samme måte som ved Ziegler-reaksjonen anvendes der

ved fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen et aromatisk, flerkjernet hydrocarbon eller umettet hydrocarbon inneholdende et system av konjugerte dobbeltbindinger som virker som en protonakseptor eller hydrogenopptager og sammen med dialkylaminet virker til å innføre a-lithiumatomet i den organiske carboxylsyre. For enkelhets skyld betegnes disse "umettede, konjugerte hydrocarboner" som "protonakseptorer", hvilken betegnelse innbefatter .de aromatiske, alifatiske og alicykliske hydrocarboner som er definert ovenfor..Eksempler på egnede protonakseptorer er nafthaien, styren, cyclohexa-1,3-dien og butadien.

Nafthalen foretrekkes spesielt.

Protonakseptoren er fortrinnsvis tilstede i en mengde

av fra 0,5 til 1,5 mol pr. mol organisk carboxylsyre II eller salt av denne, skjønt større mengder ikke vil medføre noen uheldige virkninger, men bare være unødvendige og uøkonomiske. Det er meget fordelaktig å anvende fra 0,9 til 1,3 mol av det protonaksepterende hydrocarbon pr. mol av syren II eller dennes salt, og aller mest fordelaktig er det å anvende ca. 1,1 mol.

Det foretrekkes å anvende lithium som rent metall, men det kan alternativt anvendes i form av en legering, spesielt med et annet alkalimetall, såsom natrium eller kalium. Støkio-metrisk sett kreves der 2 mol lithium pr. mol syre II, men det er vanligvis fordelaktig å anvende et lite overskudd. Fortrinnsvis anvendes der fra 1,9 til 2,5 mol lithium pr. mol av syren II. Når der benyttes et alkalimetallsalt av syren II, kan mengden av lithium reduseres, da bare 1 mol vil være nød-vendig støkiometrisk sett.

Aktiviteten av lithiumet kan økes ved at det behandles med et middel som rengjør metalloverflaten. Slike midler er velkjente og innbefatter syrer, alkylhalogenider og jod. Skjønt en lang rekke syrer kan anvendes, både organiske og uorganiske, er det naturligvis mest hensiktsmessig å anvende syren av den generelle formel II. For å gjøre dette, kan en mindre andel av syren blandes med lithiumet før dette tilsettes den resterende del av reaksjonsblandingen.

Det er meget fordelaktig å utføre fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen i et oppløsningsmiddel, og dersom et separat oppløsningsmiddel anvendes, er det ønskelig at dette er polart og aprotisk i reaksjonsblandingen. Ethere er særlig egnede som oppløsningsmidler, og aller helst anvendes tetrahydrofuran (THF). I visse systemer vil det ikke være nødvendig å anvende noe separat oppløsningsmiddel idet man i stedet anvender dialkylaminet som oppløsningsmiddel for de øvrige reaktanter.

Ved fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen fåes a-lithium-derivatet av en organisk carboxylsyre på effektiv måte i ett enkelt trinn, og dette' trinn utføres ved at reaktantene bringes sammen på en slik måte at dannelsen av lithiumalkylamid unngåes før syren tilføres. Dette innebærer at lithiumet, aminet og protonakseptoren ikke må bringes sammen før syren er innført

i reaksjonsblandingen.

Dannelsen av lithiumdialkylamider må unngåes, og med dette for øyet tilsettes syren av den generelle formel II eller dennes salt til den resterende del av reaksjonsblandingen enten før eller sammen med protonakseptoren, men ikke etter at protonakseptoren er blitt innlemmet i reaksjonsblandingen. i

Reaksjonen er meget eksoterm, slik at det må tas forholds-regler for å holde reaksjonen under kontroll. Det foretrekkes sterkt at syren av den generelle formel II (eller dennes salt) og protonakseptoren først blandes sammen, eventuelt sammen med et oppløsningsmiddel, og at den dannede blanding av syre og protonakseptor så blandes med de øvrige reaktanter, dvs.

med lithiumet og aminet, idet det også her eventuelt anvendes et oppløsningsmiddel. En modifikasjon av denne blandeprosess finner sted når, som ovenfor beskrevet, en mindre andel av syren anvendes for å aktivere lithiumet. I det tilfelle blir blandesekvensen som følger:

I enkelte tilfeller resulterer blandingen av lithium, dialkylamin og syre i et komplekst salt som er meget uopp-løselig og hindrer reaksjonen. I slike tilfeller er det ønskelig å blande hovedsakelig all syren med protonakseptoren i den første blandeoperasjon. I de tilfeller hvor komplekset ikke dannes, eller ikke er uoppløselig, kan derimot en annen blandesekvens benyttes, ved hvilken man først blander lithiumet, aminet og syren, eventuelt sammen med et oppløsningsmiddel, og deretter tilsettes protonakseptoren, eventuelt i et oppløsnings-middel. Denne sekvens er derfor som følger:

Dersom syren av den generelle formel II anvendes i form av et metallsalt (som ikke er et lithiumsalt), kan denne alternative sekvens modifiseres ved at lithiumet tilsettes sammen med protonakseptoren. Den følgende sekvens kan således anvendes:

Dersom et salt benyttes i stedet for den frie syre, kan dette salt dannes i et første trinn ut fra syren, ved hjelp av velkjente saltdannelsesmetoder. Eksempelvis kan den frie syre omsettes med et alkalimetallhydrid for dannelse av det tilsvarende alkalimetallsalt. Da andre salter enn alkalimetall-salter straks vil omdannes til lithiumsalter i reaksjonsblandingen ved fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen, er det lite eller intet å vinne på å anvende andre salter enn alkali-metallsaltene.

Når reaksjonsblandingen således er dannet, oppnåes de beste resultater dersom blandingen omrøres eller blandes på annen måte, slik at lithiumet kommer i intim kontakt med de øvrige reaktanter, dvs. ikke bare flyter på overflaten av den gjenværende væskedel av reaksjonsblandingen.

Reaksjonstemperaturen holdes fortrinnsvis litt lavere enn reaksjonsblandingens kokepunkt, men den kan også være så lav som omgivelsenes temperatur. Den foretrukne øvre grense bør sikre at det reaktive lithium, som skaper varme punkter, for-blir i kontakt med væske i stedet for å omgi seg med f.eks. oppløsningsmiddeldamp.

Reaksjonstemperaturen kan reguleres ved kjøling eller

v.ed at man varierer hastigheten med hvilken de forskjellige"reaktanter tilsettes. Eksempelvis kan man variere hastigheten med hvilken protonakseptoren (+ oppløsningsmiddel) og syren tilsettes til lithium oppløsningsmiddel) + syre + dialkylamin.

Når således lithiumderivatet av den generelle formel I

er dannet, kan dette deretter omsettes for fremstilling av a-substituerte carboxylsyrer.

Ved hjelp av oppfinnelsen tilveiebringes der således også en fremgangsmåte ved fremstilling av carboxylsyrer av den generelle formel: hvor R' og R" er som ovenfor angitt, og A betegner alkyl eller alkenyl, ved hvilken fremgangsmåte en forbindelse av den generelle formel I omsettes med en forbindelse av dén generelle formel:

hvor A er som ovenfor angitt, og X betegner halogen eller en sulfonatgruppe -0-S02~R , hvor R"^ betegner alkyl eller aryl.

Gruppen'A, som innføres i carboxylsyrens a-stilling, velges selvfølgelig med tanke på det ønskede sluttprodukt,

men A er fortrinnsvis en alkyl- eller allylgruppe, og allyl-gruppen foretrekkes spesielt.

Forbindelsen av den generelle formel IV er fortrinnsvis et klorid, og allylklorid er følgelig et særlig foretrukket organisk halogenid IV. Når X betegner en sulfonatgruppe, er R<3>fortrinnsvis methyl, fenyl eller p-toluyl.

Støkiometrisk sett er det nødvendig med en mengde av forbindelsen IV som er ekvivalent med a-lithiumderivatet av den generelle formel I. Av økonomiske grunner foretrekkes det å anvende en hovedsakelig ekvivalent mengde, skjønt et mindre overskudd kan forbedre kvaliteten av produktet.

Fremstillingen av det a-substituerte produkt av den generelle formel III foretas fortrinnsvis i et oppløsnings-middel, og de oppløsningsmidler som ovenfor er beskrevet i forbindelse med dannelsen av a-lithium-derivatet I, foretrekkes. Det er mest hensikstmessig å danne produktet III uten at man først isolerer a-lithium-derivatet I. Således kan man ganske enkelt tilsette den passende forbindelse IV til reaksjonsblandingen som inneholder det dannede a-lithium-derivat I.

Opparbeidelsen av det dannede produkt III kan foretas

ved hjelp av standard metoder som vil være velkjente for fag-mannen. Eksempelvis kan eventuelt oppløsningsmiddel og dialkylamin fjernes ved destillasjon og residuet renses ved separa-sjon mellom ikke-blandbare organiske og vandige oppløsnings-midler, såsom isopropylacetat og vann. De flyktige organiske

forbindelser kan avdrives fra den vandige komponent ved damp-destillasjon, og det rensede produkt kan isoleres ved sur-gjøring av det vandige skikt.

Fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen kan utvides til å om-fatte dannelsen av di-(a-substituert)-carboxylsyrer. Etter dannelsen av en a-substituert forbindelse av den generelle formel III, som også faller innenfor den generelle formel II - dvs. som har et utvekslbart a-hydrogenatom - kan fremgangsmåten gjentas for dannelse av et a-lithium-derivat, som så omsettes med en forbindelse IV for dannelse av et produkt som er ytterligere substituert i a-stillingen.

Fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen kan anvendes for fremstilling av et stort utvalg av organiske forbindelser som er anvendelige på mange forskjellige områder. Som et eksempel skal det nevnes at ethylsmørsyre kan overføres til det tilsvarende 2-lithium-derivåt, som så omsettes med allylklorid til diethyl-pentensyre, som er et nyttig mellomprodukt.

De følgende eksempler beskriver oppfinnelsen nærmere.

Eksempel 1: F remstilling a v 2, 2- diethyl- pent- 4- ensyre

36 g lithium og 700 ml tetrahydrofuran ble innført i en kolbe, og apparatet ble gjennomblåst med nitrogen. Til kolben ble det gjennom en dråpetrakt tilsatt 15 g 2-ethylsmørsyre. Blandingen ble omrørt i 15 minutter. 240 g diisopropylamin

ble så tilført gjennom dråpetrakten.

300 g nafthalen, 276 g 2-ethylsmørsyre og 700 ml tetra-hydrof uran ble blandet til en oppløsning. 20% av denne oppløs-ning ble tilført kolben ved hjelp av dråpetrakten. En eksoterm reaksjon tok til, og temperaturen i kolben steg til 60°C. Kolbens innhold skiftet til orange da denne temperatur ble nådd; reaksjonstiden var 40 minutter.

Den gjenværende nafthalenoppløsning ble tilsatt i løpet av 1 1/2 time, idet temperaturen ble holdt i området fra 50 til 55°C. Blandingen ble så omrørt ved 50°C i 3 timer, etter hvilket tidsrom lithiumet var oppløst.

Blandingen ble så kjølt til 20°C, og 208 g allylklorid ble tilført i løpet av 1 time, mens temperaturen ble holdt under 4 0°C.

1400 ml oppløsningsmiddel ble avdestillert. Isopropyl-

acetat og vann ble så tilsatt. Skiktene-ble tillatt å skilles ut fra hverandre,, og det organiske skikt ble vasket med ytterligere mengder vann. Fra de sammenslåtte vandige skikt ble 2,2-diethylpent-4-ensyre utskilt ved surgjøring. Ved destillasjon av denne urene syre ble det erholdt et rent produkt i et totalutbytte på 90%.

I sammenligningsøyemed ble den ovenfor beskrevne fremgangsmåte også fulgt under anvendelse av på forhånd fremstilt lithiumdiisopropylamid (etter Ziegler og således ikke i henhold til oppfinnelsen). På denne måte ble det ikke oppnådd mer enn

70% utbytte av det ønskede produkt, og oppløsningen av metallet tok dobbelt så lang tid, til tross for at THF ble benyttet som oppløsningsmiddel.

Eksempel 2: Fremstilling av 2,2-diethyl-pent-4-ensyre i halvindustriell målestokk

Til en 454 liters beholder ble det tilført 80 liter THF og 4,8 kg metallisk lithium i form av avkortede kjegler. Det ble tilsatt 2,2 kg 2-ethyismørsyre og, etter omrøring i 30 minutter, 25 liter (17,9 kg) diisopropylamin.

Det ble så tilsatt 15 liter av en blanding fremstilt ut fra 60 liter THF, 34,5 kg 2-ethylsmørsyre og 40,0 kg nafthaien. Beholderen ble oppvarmet til 50°C, og det ble foretatt om-røring inntil blandingen ble orange etter en 6-7 timers inn-ledningsperiode, som kan kortes inn ved mer effektiv omrøring. Den resterende del av ovennevnte blanding ble tilført i løpet av 3 timer mens temperaturen ble holdt i området fra 50 til

o v o 60 C, hvoretter det hele ble omrørt i 10 timer ved 50 - 60 C. Den erholdte blanding ble så kjølt til under 20°C og 26,0 kg allylklorid ble tilført i løpet av 2 timer, idet temperaturen ble holdt under 40°C.

Blandingen ble opparbeidet ved at man fjernet mesteparten av tetrahydrofuranet og diisopropylaminet ved destillasjon, separerte residuumet mellom isopropylacetat og vann, damp-destiJLlerte de flyktige organiske forbindelser fra det vandige skikt og surgjorde det vandige skikt for å frigjøre den ønskede syre. Det ble erholdt en 2,2-diethyl-pent-4-ensyre av 88% renhet i et utbytte på 95% (4% utgangsmateriale; andre forurensninger var oppløsningsmidler).

Eksempel 3: Fremstilling av 2,2-diethyl-pent-4-ensyre Alternativ blandemetode

7,5 g lithium, 55 g diisopropylamin, 58 g 2-ethylsmørsyre og'200 ml THF ble anbragt i en kolbe. Til denne ble det lang-somt tilsatt 64 g nafthalen i 200 ml THF, mens temperaturen ble holdt ved 4 0°C ved hjelp av et isbad. Blandingen ble om-rørt ved 40°C inntil lithiumet hadde reagert, hvoretter den ble omsatt med allylklorid og opparbeidet på samme måte som i eksempler 1 og 2. 2,2-Diethyl-pent-4-ensyre ble erholdt i et utbytte på 90%.

Eksempel 4: Fremstilling av 2,2-diethyl-pent-4-ensyre

u nder anvendelse av diethylamin

Fremgangsmåten ifølge eksempel 3 ble gjentatt, idet der ble benyttet 40 g diethylamin i stedet for diisopropylaminet. 2,2-Diethyl-pent-4-ensyre ble erholdt i et utbytte på 51%.

Eksempel 5: Fremstilling av 2,2-diethyl-pent-4-ensyre ut

fra natriumethylbutyrat

En oppslemning av natrium-2-ethylbutyrat ble fremstilt ut fra 58 g 2-ethylsmørsyre, 18,5 g natriumhydrid, 200 ml tetrahydrofuran og 64 g diisopropylamin. Til denne oppslemning ble det tilsatt 32 g nafthalen, 100 ml THF og 3,8 g lithium-hagl. Blandingen ble omrørt i 17 timer ved romtemperatur og deretter omsatt med 42 g allylklorid. Opparbeidelsen av produktet ble foretatt på samme måte som i eksempel 1. Gass-væske-kromatografisk analyse indikerte et utbytte på 78% av det ønskede produkt.

Eksempel 6: a- Propylering av propansyre

7,5 g lithium ble anbragt i en kolbe med 128 ml tetrahydrofuran og 50 g diisopropylamin. Omtrent 20% av en oppløs-ning av 64 g nafthalen i 96 ml THF og 30 g propansyre ble så tilsatt..Blandingen ble omrørt ved tilbakeløpstemperatur, under nitrogenatmosfære, inntil farven skiftet til glubrunt (etter ca. 3 timer), på hvilket tidspunkt den gjenværende del av riafthalenoppløsningen ble tilsatt i løpet av 2 timer. Etter dette tidsrom var det meste av lithiumet blitt oppløst.

Oppløsningen ble omrørt ved romtemperatur natten over.

Det ble så tilsatt 63 g 2-brompropan, og blandingen ble kokt med tilbakeløp i 4 timer, bet ble så tilsatt 250 ml vann, hvoretter det vandige skikt og det organiske skikt ble skilt fra' hverandre. De organiske skikt ble vasket med 50 ml vann, og de sammenslåtte vandige skikt ble kokt ved tilbakeløpstem-peratur. Destillatet ble fjernet inntil kokepunktet nådde 100°C og destillatet opphørte å være uklart. Residuet ble sur-gjort til en pH-verdi lavere enn 2. Derved utskiltes 12 g

av en brun olje. Ytterligere 4 g produkt ble ekstrahert fra det vandige skikt med isopropylacetat. De to porsjoner viste seg ved gass-væske-kromatografering begge å inneholde ca. 15% propansyre, mens den øvrige del besto av annen komponents

Denne komponent ble identifisert ved overføring, via syrekloridet og behandling med vandig ammoniakk,til et amid, med smeltepunkt 129°C. Dette smeltepunkt er identisk med smeltepunktet for rent 2,3-dimethylbutanamid, og hovedproduktet som ble erholdt ved alkyleringen, var således 2,3-dimethyl-butansyre.

Claims (14)

1. Fremgangsmåte ved fremstilling av a-lithiumderivater av den' generelle formel:

hvor R' og R", som kan være like eller forskjellige, hver re-, presenterer hydrogen, alkyl, alkoxyalkyl, dialkylaminoalkyl, aralkyl, alkoxy eller diaikylamino, eller en monocyklisk arylring som eventuelt kan være substituert med én eller flere alkylgrupper, alkoxygrupper, dialkylaminogrupper eller monocyklisk-aryl-grupper, og M betegner et alkalimetallatom, karakterisert ved at en syre av den generelle formel:

hvor R <1> og R" er som ovenfor angitt, eller et salt av denne syre, omsettes med lithium og et dialkylamin i nærvær av en protonakseptor som er et aromatisk, flerkjernet hydrocarbon eller et umettet hydrocarbon som har en alifatisk eller alicyklisk kjede inneholdende en dobbeltbinding konjugert enten med en andre dobbeltbinding i kjeden eller med en aromatisk gruppe, idet reaktantene bringes sammen på en slik måte at der hovedsakelig ikke finner sted noen dannelse av lithiumdialkylamid før syren tilsettes.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at R' og/eller R" betegner alkyl, alkoxy, diaikylamino eller en arylring substituert med en alkylgruppe, idet alkyldelene inneholder fra.l - 10 carbonatomer.

3. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at utgangsmaterialet av den generelle formel II er 2-ethylsmørsyre.

4. Fremgangsmåte ifølge krav 1-3, karakterisert ved at alkylgruppene i dialkylaminet inneholder fra 1 til 10 carbonatomer.

5. Fremgangsmåte ifølge krav 4, karakterisert ved at dialkylaminet er diisopropylamin.

6. Fremgangsmåte ifølge krav 1-5, karakterisert ved at der anvendes fra 0,5 til 1,0 mol dialkylamin pr. mol av syren av den generelle formel II eller dennes salt.

7. Fremgangsmåte ifølge krav 1-6, karakterisert ved at protonakseptoren er nafthalen, styren, cyclohexa-1,3-dien eller butadien.

8. Fremgangsmåte ifølge krav 1-7, karakterisert ved at protonakseptoren er tilstede i en mengde av fra 0,5 til 1,5 mol pr. mol av syren av den generelle formel II eller dennes salt. i

9. Fremgangsmåte ifølge krav 1-8, karakterisert ved at fra 1,9 til 2,5 mol lithium anvendes pr. mol av syren II.

10. Fremgangsmåte ifølge krav 1- 9, karakterisert ved at den utføres i et oppløsningsmiddel som er polart og aprotisk i reaksjonsblandingen.

11. a-lithiumderivat av den generelle formel I, karakterisert ved at det er fremstilt ved fremgangsmåten ifølge et av kravene 1-10.

12. Fremgangsmåte ved fremstilling av carboxylsyrer av den generelle formel:

hvor R' og R" er som angitt i krav 1, og A betegner alkyl eller alkenyl, karakterisert ved at en forbindelse av den generelle formel I som angitt i krav 11, omsettes med en forbindelse av den generelle formel:

hvor A er som ovenfor angitt og X betegner et halogenatom eller en sulfonatgruppe -0-S02~ R , hvor R betegner alkyl ejler aryl.

13. Fremgangsmåte ifølge krav 12, karakterisert ved at A betegner allyl.

14. Fremgangsmåte ifølge krav 12 eller 13, karakterisert ved at den utføres i et oppløsningsmiddel som angitt i krav 10.