NO810047L - Fremgangsmaate og innretning for stabling av stablebart gods - Google Patents

Description

Oppfinnelsen vedrører en fremgangsmåte og en anordning for stapling av stapelbare gjenstander, særlig mineralfiberplater i en produksjonslinje, ifølge ingressene

i krav 1 og 14 henhv. krav 5.

Det er allerede kjent en rekke metoder og anordninger for stapling, hvor stapelen bygges opp nedenfra på den måten at den til enhver tid dannede delstapel kan løftes og et nytt lag kan kjøres inn under delstapelen og plasseres på dennes underside.

Fra fransk patentskrift 15 73 293 er det f.eks. kjent en stapelanordning, hvor gaffelformede støtteelementer samtidig griper inn mellom rullene for en rullebane som danner stapelens støtteflate, under laget av gjenstander som ligger på denne rullebane, og løfter dette lag så høyt at et nytt lag kan skyves inn på stapelens støtteflate, hvorpå det nye lag føres sammen med det løftede lag for dannelse av en delstapel.

Lagene består i dette tilfelle av pakker. Når det nye pakkelag er skjøvet på stapelstøtteflaten, blir den løftede delstapel senket ved hjelp av støtteelementene henhv. av til-hørende løfteanordning, og støtteelementene på begge sider beveger seg i motsatt retning ut fra delstapelen på sidene, slik at denne blir liggende på det nye lag. Deretter blir løfteanordningens støtteelementer senket og griper igjen fra begge sider mellom rullene for rullebanen som danner stapelstøtteflaten for å løfte den dannede delstapel på nytt og gi plass for ytterligere et nytt lag. Etter innføring av det nye lag i stapelrommet, blir delstapelen igjen senket ned på det nye lag.

Denne metode går forholdsvis langsomt. Nyttetakten for dannelse av stapelen består utelukkende i de gaffelformede støtteelementers løft av delstapelen for forberedelse av innføring av et nytt lag, mens taktene for nedsenkning av delstapelen på det nye lag - sideveis utkjøring av støtteelementene under det nye lags plan - ny sideveis inn-kjøring av støtteelementene under det nye lag gir dødtider, som ikke bidrar til oppbygning av stapelen og i hvilke et nytt lag som står klart for stapling må stå avventende foran inngangen til stapelrommet. Da avstøtteelementenes bevegelseshastighet er begrenset på grunn av den mekaniske belastning, oppstår et tilsvarende stort tidsbehov for staplingen av de enkelte lag. Da nyttetaktens løftebevegelse kan skje omtrent like raskt som nedsenkningsbevegelsen og betydelig raskere enn inn- og utkjøringsbevegelsene med lengre bevegelsesstrekning, blir en svært høy dødtid, sammenlignet med tidsbehovet for nyttetakten, uunngåelig.

For at slike lange, systembetingede dødtider skal unngås, er det kjent fra tysk uti.skrift 23 64 751 å arbeide med to løfteanordninger, hvilkes likeledes gaffelformede støtteelementer avstøtter delstapelen og det nye lag over hele bredden. Da blir delstapelen først løftet med støtte-elementene for den ene løfteanordning, slik at et nytt lag kan kjøres inn i stapelrommet. Mens den ene løfteanordnings støtteelementer holder delstapelen ovenfor det nye lags plan, står støtteelementene for den andre løfteanordning under det nye lags plan. Ved en horisontal relativbevegelse mellom stapelen og løfteanordningene blir støtteelementene for den ene løfteanordning deretter trukket ut av delstapelen på

den ene siden, samtidig som støtteelementene for den andre løfteanordning kjører inn under det nye lag fra den andre siden. Mens støtteelementene for sistnevnte løfteanordning løfter delstapelen som er satt ned på det nye lag sammen med dette, blir støtteelementene for den andre løfteanordning igjen senket og står klare til å gripe inn under neste nye lag,' når tilsvarende horisontale relativbevegelse finner sted.

På denne måten reduseres riktignok de systembetingede dødtider teoretisk omtrent til det halve, idet de to løfte-anordningene arbeider alternerende og det således ved en full arbeidstakt for en løfteanordning, som består av enkelt-taktene løfte - kjøre ut - senke - kjøre inn, til enhver tid føyes to nye lag til delstapelen. Men i praksis inntrer det ikke en reduksjon av tidsbehovet for stapling av et nytt lag, idet løfteanordningene på den ene side blir langt tyngre, idet støtteelementene for hver løfteanordning som følge av stapelens totale vekt, f.eks. ved en pakkestapel, er belastet med en stor vektarm, og fordi strekningene for inn- og utkjøring av støtteelementene blir mer enn for-doblet, sammenlignet med støtteelementer som griper inn fra begge sider. Derfor må det totalt akselereres større masser og tilbakelegges lengre strekninger, slik at den teoretiske fordel ved den alternerende arbeidsmåten for to løfte-anordninger i praksis ikke lønner seg.

Fra tysk Begrauchsmuster 72 20 758 eller US-PS

34 42 400 er det kjent ytterligere en variant av en slik fremgangsmåte for stapling nedenfra, hvor stapelstøtteflaten virker som løfteplattform og det til enhver tid nederste lag av den løftede delstapel ved løftet stilling av løfte-plattformen gripes av støtteelementene for en øvre holde-anordning, som holder delstapelen i løftet stilling, hvorpå løfteplattformen kan senkes for innkjøring av et nytt lag. For at det til enhver tid nederste lag ved avstøtting i løftet stilling ikke skal belastes av trykk mot sidene, hvilket ikke er akseptabelt ved de der stablede pakkesjikt og heller ikke i de fleste andre tilfelle, er holdeinnret-ningens støtteelementer likeledes gaffelformede og horisontalt forskyvbare, slik at de kan trekkes ut fra området under den tidligere dannede delstapel til begge sider. Løfteplattformen må først løfte nederste lag så høyt at det er umiddelbart i anlegg mot undersiden av delstapelen henhv. støtteelementene, hvorpå disse kan trekkes ut samtidig som delstapelen legges ned på det nye lag. Deretter kan ytterligere en løftebevegelse av løfteplattformen finne sted, inntil nederste lag er kommet høyere enn støtteelementenes plan, slik at disse på ny kan kjøres inn og kan avstøtte det nye nederste lag med delstapelen på topp i løftet stilling ved fornyet nedsenkning av løfteplattformen.

Men heller ikke en slik vertikal, stasjonær holde-anordning gir økt arbeidshastighet, sammenlignet med den førstnevnte staplingsmetode ifølge fransk patent 15 73 293, idet løfte- og senkebevegelsen av støtteelementene ifølge det franske patentskrift bare erstattes av en tilsvarende løfte- og senkebevegelse av løfteplattformen, mens dødtiden for støtteelementenes inn- og utkjøring til sidene forblir uforandret. Det kan heller ikke kjøres inn et nytt lag, inntil løfteplattformen, som danner stapelens støtteflate, er kjørt tilbake til nedre stilling slik at det med henblikk på tidsbehov for stapling av et nytt lag blir samme forhold som ovenfor omtalt i forbindelse med nevnte franske patentskrift .

Fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen går i hovedkravets ingress ut fra fremgangsmåten ifølge tysk Gebrauchsmuster 72 20 758, hvor det nye lag forenes med den tidligere dannede delstapel ved at det nye lag med sin overside først legges mot undersiden av den tidligere dannede delstapel og det nye lag deretter sammen med den derpå hvilende delstapel løftes over arbeidsløftet. Dette forutsetter at støtteelementene på undersiden av den tidligere dannede delstapel må trekkes ut mellom denne og det nye lag, før arbeidsløftet kan finne sted.

I ingressen til krav 5 går oppfinnelsen ut fra anordningen ifølge tysk utlegn.skrift 23 64 751, hvor stapelens støtteflate er stasjonær og det i stedet er anordnet to. alternerende virksomme løfteinnretninger. Til tross for den alternerende arbeidsmåte av to løfteinnretninger fremkommer i praksis av de ovenfor mer detaljert omtalte grunner ingen vesentlig reduksjon av tidsbehovet, da det på grunn av den betydelig større mekaniske belastning må akselereres og bremses større, masser og det dessuten må tilbakelegges større strekninger.

Med utgangspunkt i teknikkens omtalte stilling ligger den oppgave til grunn for oppfinnelsen, både med henblikk på fremgangsmåten og anordningen, å videreutvikle staplingsmetoden ifølge tysk Gebrauchsmuster 72 20 758 henhv. stapelanordningen ifølge tysk utlegningsskrift 23 64 751 på en slik måte at det på en enklest mulig måte er mulig å oppnå en betydelig økning av staplingshastigheten. Dette vil muliggjøre bruk av fremgangsmåten henhv. anordnin gen ifølge oppfinnelsen.særlig til stapling av mineralfiberplater i en produksjonslinje med kontinuerlig og rask sekvens av mineralfiberplater eller -formasjoner.

Når det gjelder fremgangsmåten løses denne oppgave ved de karakteriserende trekk i krav 1.

Ved at den tidligere dannede delstapel ifølge de trekk som er angitt i krav 1 løftes uavhengig av det nye lag, er det ikke nødvendig å vente med nytteløftet inntil støtteelementene er trukket ut under den dannede stapel for at delstapelen skal kunne løftes sammen med det nye lag. Delstapelen kan snarere adskilt fra det nye lag løftes i

en høyde som tillater lagets løftebevegelse på en slik måte at det nye lag kan kjøre sin totale løftebevegelse i ett.

På slutten av løftebevegelsen, eller allerede mens denne pågår, kan nedsetting av delstapelen på det nye lag skje eller i det minste begynne ved uttrekking av støtteelement-ene. Dersom den tidligere dannede delstapel da, som angitt i krav 2, løftes samtidig med det nye lag, men eventuelt en ringere høyde enn det nye lag, skjer en myk nedlegging av den tidligere dannede delstapel med ringe fallhøyde på det nye lag. Delstapelens løftebevegelse kan dog f.eks. også skje før det nye lags løftebevegelse og/eller i samme grad som løftebevegelsen av det nye lag, og enhver spalte mellom undersiden av delstapelen og oversiden av det nye lag dekkes ved en tilsvarende senke- eller fallbevegelse av delstapelen.

ethvert tilfelle oppnås ved de nye trekk en løfte-bevegelse av delstapelen, som er styrbar uavhengig av det nye lagets løftebevegelse, slik at nytteløftet av det nye lag kan skje i ett, og hvor nedlegging av delstapelen på oversiden av dethye lag eventuelt kan begynne samtidig.

For å løse den stilte oppgave når det gjelder anordningen, er det tatt utgangspunkt i to løfteanordninger som virker alternerende. Ved hjelp av.de trekk som er angitt i krav 5 er det oppnådd at en slik alternerende arbeidsmåte for to løfteinnretninger også kan finne sted, når hver løfteinnretning f.eks. på den måte som i og for. seg er kjent fra fransk patentskrift 15 73 293 omfatter støtteelementer som kan kjøres inn i og ut av stapelrommet fra begge sider, slik at det ikke er nødvendig å ty til den tyngre utformning av løfteinnretninger med lengre ut- og innkjørings-strekninger ifølge tysk utlegn.skrift 23 64 751. Alternativt er det dog mulig å benytte en utformning av løfte-innretningen og støtteelementene over hele stapelens bredde ifølge tysk utlegn.skrift 23 64 751. I dette tilfelle er det dog på hver side av anordningens stapelrom anordnet to løfteinnretninger med støtteelementer som strekker seg over hele stapelens bredde, slik at ett av de fire sett av støtte-elementer kan utføre et arbeidsløft, mens de øvrige tre sett av støtteelementer utfører de tomme takter, utkjøring - senkning - innkjøring. Den alternerende arbeidsmåte av fire løfteinnretninger bevirker at det ved en gitt arbeidstakt eller staplingshastighet kreves en lavere absolutt hastighet av maskindelene. I ethvert tilfelle er støtteelementene for en løfteinnretning ifølge oppfinnelsen ikke bare relativt bevegelige i vertikal, men også i horisontal retning i forhold til elementene for minst en annen løfteinnretning. En alternerende arbeidsmåte av støtteelementsett som er anordnet på samme side av stapelen oppnås ved at støtteelementene for en løfteinnretning passerer gjennom støtteelementene for en annen løfteinnretning som er anordnet på samme side av stapelrommet ved en vertikal relativbevegelse, slik at f.eks. de gaffelformede støtteelementer for forskjellige

5

løfteinnretninger vekselvis kan sta over og under hverandre.

Ved den stasjonære stapelstøtteflate oppnås, sammenlignet med en utformning av stapelstøtteflaten som løfte-plattform at støtteflaten straks etter løfting av det inn-kjørte nye lag er fri for innkjøring av neste lag.

Slik oppnås ved bruk av fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen som angitt i kravene 14-18 den vesentlige fordel at hvert nytt lag som er kjørt inn på støtteflaten umiddelbart løftes til et nytt høydeplan, som tillater innkjøring av påfølgende lag, og forblir i det minste i dette høyde-plan under de videre arbeidstrinn. Således er stapelrommet straks disponibelt for innkjøring av et nytt lag etter løfting av ett lag, og de arbeidstakter som er nødvendige for forberedelse av løfting av det nye lag kan gjennomføres, mens det nye lag kjøres inn i stapelrommet. Ved en egnet utformning av styring og løfteinnretning oppnås således den teoretisk kortest mulige avstand mellom på hverandre følg-ende lag som kjøres inn i stapelrommet ved det tidsintervall som er nødvendig for at et lag som er kjørt inn i stapelrommet løftes fra stapelstøtteflaten i en slik høyde at et nytt lag kan kjøres inn under det nettopp innkjørte lag.

Oppfinnelsen skal i det følgende beskrives nærmere under henvisning til noen utførelsesformer som er vist i tegningen. Fig. 1 viser i to deler, I og II, på to tegningsark et skjematisk forenklet oppriss av en produksjonslinje for fremstilling av mineralfiberplater med stapling i en anordning ifølge oppfinnelsen og etterfølgende forpakning. Fig. 2 er en skjematisk forenklet gjengivelse i perspektiv av de vesentlige deler av en anordning ifølge oppfinnelsen og delenes innbyrdes stilling, hvor øvre løfte-innretning med sine støtteelementer for bedre oversiktlighet er gjengitt som om den var kopiert og trukket oppover fra nedre løfteinnretning og stapelstøtteflaten. Fig. 3 gjengir detaljene a-d i form- av en skjematisk illustrasjon av en mulig arbeidsmåte for anordningen ifølge fig. 2. Fig. 4 gjengir detaljene a-k i form av en skjematisk illustrasjon av en annen mulig arbeidsmåte av anordningen ifølge fig. 2 og viser ved detaljene 1-v en skjematisk illustrasjon av stapelrommet, settt fra den side som vender mot en del av produksjonslinjen hvor hver detalj 1-v svarer til en av stillingene av anordningen ifølge oppfinnelsen ifølge detaljene a-k. Fig. 5 viser detaljer a-e i større målestokk av stillingene av støtteelementene i de stiplede sirkler Va,Ve i fig. 4c og d, mens elementene gjennomløper disse stillinger, samt mellomstillinger. Fig. 6 viser detaljer a-k i form av en skjematisk

illustrasjon av en arbeidsmåte som i det vesentlige svarer til fig. 4 for en utførelsesform av anordningen ifølge oppfinnelsen som er noe modifisert i forhold til fig. 2.

Skjønt oppfinnelsen ikke er begrenset til anvendelse for stapling av mineralfiberplater eller lignende plater i en produksjonslinje, vises i det følgende ved hjelp av fig. 1 oppbygningen og arbeidsmåten av en slik produksjonslinje som et anvendelseseksempel, idet fremgangsmåten og anordningen ifølge oppfinnelsen er særlig egnet til å oppfylle de krav som stilles i forbindelse med en slik eller lignende, kontinuerlig arbeidende produksjonslinje.

Mineralfibrene som på kjent måte er produsert og levert fra fiberproduksjonshoder, forsynes med tilsats-stoffer som bindemidler og legges kontinuerlig til videre-behandling, f.eks. tørking for dannelse av fiberflor, på et transportbånd. Transportbåndets ende 2 er i fig. 1 antydet i produksjonslinjens henhv. produksjonsanordningens forreste ende i bevegelsesretningen, som vist ved pilen 1. Dersom

det skal fremstilles smalere mineralfiberplater enn den produksjonsbredde som fremkommer av anordningen og antallet av fiberproduksjonshoder, kan floret under transport på i og for seg kjent måte, f.eks. ved hjelp av høytrykks-vann-stråler kuttes i flere langsgående strimler 21a, 21b. Ved enden av transportbåndet 2 er det anordnet en sag 3, som kutter floret på tvers av produksjonslinjens retning ifølge pil 1 for å gi mineralfiberplatene denønskede lengde.

Platene som trer ut på baksiden av sagen 3 overtas

av et beltebånd 4, som går med samme hastighet som transportbåndet 2 og transporterer platene til en valkeinnretning 5.

I tilslutning til valkeanordningen 5 følger et akselerasjons-bånd 6, som akselererer platene som forlater valkeinnretningen overfor hastigheten på transportbåndet 2 og beltebåndet 4 og sprer platene slik at det dannes avstand mellom de etter hverandre følgende platene. Fra akselerasjonsbåndet 6 kommer de således spredte platene via et oppretningsbånd 7 til et oppstuingsbånd 8 og passerer derved skinneformede oppret--tingselementer 9a og 9b, som retter opp de tilførte platene overfor produksjonslinjens midtakse og lukker lukene mellom plater som ligger ved siden av hverandre. I enden av oppstuingsbåndet 8 er det anordnet et oppstuingsanslag 10, f.eks. i form av en rekke oppstuingsbolter, ved hjelp av hvilke platene som er avgitt med akselerasjonsbåndets 6 hastighet via opprettingsbåndet 7 til oppstuingsbåndet 8, kan stanses selektivt.

Bak oppstuingsanslaget 10 følger en stapelanordning som generelt er betegnet med 11 og hvis oppbygning og funk-sjonsmåte vil bli omtalt nærmere nedenfor. I stapelanordningen 11 blir de innkommende platene staplet lagvis over hverandre, inntil den ønskede stapelhøyde er nådd, hvorpå den ferdige, pakkelignende stapel går i produksjonsretning ifølge pil 1 og på baksiden av stapelanordningen 11 løper opp på et utløpsbånd 20 og, avhengig av platetype og for-pakningstype ledes til en tilsluttet forpakningsstasjon 12, 13 eller 14. For dette formål går platene fra utløpsbåndet 20 først til en vinkeloverleveringsstasjon 15, fra hvilken overleveringen skjer enten til en side på transportbånd 16a og 16b eller til den andre side på en transportanordning 17 eller fortsatt i produksjonsretning til ytterligere en vinkeloverleveringsstasjon 18. Fra stasjonen 18 går platene til ytterligere en vinkelavleveringsstasjon 19 i forleng-elsen av transportanordningen 17 ved innløpet til forpak-ningsstas jonen 12. Forpakningsstasjonen 12 kan således nås fra vinkeloverleveringsstasjonen 15 enten via transport-innretningen 17, hvor staplene dreies 90° overfor orient-eringen på utløpsbåndet 20 som følge av transportinnret-ningens 17 krumning (jfr. fig. 1, del II), eller via vinkel-overleveringsstas jonene 18 og 19, mellom hvilke det bare skjer en parallelllforskyvning av stapelen, slik at dennes orientering på båndet 20 ikke endres.

Oppbygningen av produksjonslinjens endeparti med stapelanordningen 11, som er kort omtalt ovenfor, skal i det følgende beskrives nærmere ved hjelp av et konkret ut-førelseseksempel av fremgangsmåten. Den viste produksjonslinje kan være opprettet for fremstilling av mineralfiberplater med sterkt varierende dimensjoner, f.eks. en plate lengde mellom 330 og 3200 mm, en platebredde mellom 250 og 1250 mm og en platehøyde mellom 10 og 200 mm, hvor fiber-floret for produksjon av opp til 5 plater med mindre bredde ved siden av hverandre i produksjonslinjens retning ifølge pil 1 kan skjæres i parallelle strimler foran sagen 3.

Som eksempel antas at det skal produseres plater med en lengde på 1500 mm og en bredde på 600 mm. For dette tilfelle er anordningen på et bestemt tidspunkt av de enkelte minrealfiberplater 21 inntegnet med stiplede streker på produksjonslinjen. Produksjonslinjens transportbånd 2 kan f.eks. ha en hastighet på 30 m/min. og fører .to strimler av fibermateriale 21a og 21b mot sagen 3. Sagen 3 går med

-1

et takttall pa 20 min , dvs. den utfører 20 kutt i minuttet med like intervaller, slik at strimlene 21a og 21b i området for sagen 3 får et tverrkutt med avstander på 1500 mm. I den valgte gjengivelse utføres nettopp et slikt kutt i sagens 3 område. De såkedes dannede mineralfiberplater 21 med en bredde på 600 mm, som svarer til strimlenes 21a og 21b bredde, og en lengde på 1500 mm, går bak sagen 3 i det vesentlige uten relativ bevegelse videre på båndet 4 til valkeinnretningen 5. Så snart de bakre ender av mineralfiberplatene 21 har forlatt valkeanordningens 5 inn-grepsområde, blir mineralfiberplatene 21, parvis beliggende ved siden av hverandre akselerert av akselerasjonsbåndet 6. Akselerasjonsbåndét 6 kan likesom opprettingsbåndet 7 og oppstuingsbåndet 8 samt utkjøringsbåndet 20 ha en hastighet på ca. 90 m/min., dvs. ca. tre ganger så stor hastighet som transportbåndet 2 og beltebåndet 4. På denne måte vil de ved siden av hverandre beliggende par av mineralfiberplater 21 spres slik at det dannes avstander i en størrelsesorden på 3000 mm mellom etter hverandre følgende platepar. Ved hastigheten av de raskere bånd 6, 7 og 8 svarer det til et tidsintervall mellom bakkanten av et par mineralfiberplater 21 og forkant av etterfølgende par på ca. 2 sek.

Ved hjelp av oppstuingsanslaget 10 i bakre ende av oppstuingsbåndet 8 er et par mineralfiberplater. 21 nettopp stanset og etterfølgende par ses like før det støter mot bakre ende av det stansede par. Ved hjelp av en ikke nærmere vist vibrasjonsdetektor, som er anordnet i området for bånd 8, kan vibrasjonene når et platepar preller mot anslaget 10 måles, slik at anslaget 10 etter et bestemt antall vibrasjoner, i det viste eksempel etter to vibrasjoner, kjøres ut fra transportbanen i et tidsrom som er nødvendig for at et staplingslag 22 som er dannet på båndet 8 og består av flere etter hverandre ankommende plateformasjoner skal passere anslagsområdet 10 med sin bakkant. I den valgte øyeblikksgjengivelse vil det platepar 21 som kommer etter på båndet 8, støte mot bakkanten av det platepar 21 som allerede er stanset etter et snaut sekund og vil de fremkalle den andre vibrasjon som registreres av vibrasjonsdetektoren, hvorpå oppstuingsboltene som danner oppstuingsanslaget 10 f.eks. ved hjelp av hydraulikk kan senkes ned for et tidsrom av ca. 3 sekunder, for at laget 22 som er dannet på båndet 8 av fire mineralfiberplater 21 skal kunne kjøre inn i stapelanordningen 11 uten ytterligere relativbevegelse. Selvsagt kan bakkanten av plateformasjonen som kjører inn i stapelanordningen 11 også registreres ved hjelp av en lysskranke e.l. , hvorpå oppstuingsanslaget 10 igjen kjører til anslagsstilling og stanser forkanten av det etterfølgende par av mineralfiberplater 21.

I området for stapelanordningen 11 foreligger et stapelrom 23, hvor det skjer vertikal stapling av et flertall lag 22 på den måte som er nærmere omtalt nedenfor. I det viste eksempel forutsettes at det foran de to platepar 21 som er anordnet i området for bånd 8, nettopp er kjørt inn et første lag 22 for en ny stapel i stapelanordningen 10. Videre forutsettes at en ferdig stapel av et flertall vertikalt staplede lag 22 befinner seg i området for enden av utkjøringsbåndet 20, like foran vinkeloverleverings-stas jonén 15. Denne ferdige stapel forutsettes å bli trans-portert via vinkeloverleveringsstasjonene 18 og 19 til forpakningsstasjonen 12.

I det valgte eksempel kommer således lag 22 som er dannet på oppstuingsbåndet 8 kontinuerlig, med et tids intervall på ca. 6 sek., inn i stapelanordningens 11 stapelrom 11. Stapling av lagene 22 og stapling av siste lag 22 i stapelen samt utkjøring av den ferdige stapel må således finne sted i løpet av en takt på ca. 6 sek. Som det uten videre vil fremgå, er den takt som står til dis-posisjon i stapelanordningen 11 enda kortere, når det ved uforandret produksjonshastighet på 30 m/min., som svarer til transportbåndets 2 bevegelseshastighet, skal staples mindre, gunstige platelengder, f.eks. en platelengde på noe mer enn halvparten av stapelrommets 23 nyttelengde, f.eks. på mer enn 1600 mm, når stapelrommet 23 forutsettes å ha en nyttelengde på 3200 mm. Da må dannelse av plateformasjoner i området for bånd 8 falle bort, slik at oppstuingsanslaget 10 til enhver tid er nedsenket og platene eller plateparene 21, på hvis bredde de regulerbare opp-retterelementer 9a og 9b er innstilt, løper inn i stapelrommet 23 med uforminsket hastighet, sammenlignet med bånd-enes 6, 7 og 8 hastighet og uten stopp. Det vil være inn-lysende at det ved en forstørrelse av platelengden fra

1500 mm, som i det viste eksempel, til 1600 mm og umiddel-bar innkjøring enkeltvis i stapelrommet 23 bare disponeres en takthastighet på litt over 3 sekunder til stapling av de enkelte lag 22 i stapelanordningen 11 og til stapling av stapelens siste lag 22, inklusive utkjøring av den ferdige stapel. Den takttid som må kreves av stapelanordningen 11 reduseres selvsagt enda mer, dersom produksjonshastigheten skal økes til mer enn 30 m/min. Ved en fastsatt takttid for stapelanordningen 11 på f.eks. 2 sek. for hver platedimen-sjon som produseres og hver stapelutformning fremkommer en maksimalt tillatt produksjonshastighet i overkant av ca. 30 m/min. Under en produksjonshastighet på ca. 30 m/min. kan enhver stapelbar platestørrelse ved en nyttelengde på 3200 mm av stapelrommet 23 staples problemfritt med en takttid på ca. 2 sek., og ved gunstige platedimensjoner kan man uten økning av produksjonshastigheten ty til langsommere drift av stapelanordningen 11 enn maksimalt mulig.

-1

I stedet for et takttall på 30 min som svarer til en takttid på 2 sek., kan ethvert lavere takttall ned til ca.

-1

4, 5 min innstilles.

Prinsippet for oppbygningen av stapelanordningen 11 skal i det følgende beskrives nærmere under henvisning til fig. 2. Ifølge denne figur omfatter en stapelanordning 11 ifølge oppfinnelsen to løfteinnretninger 24 og 25, hvor nedre løfteanordning 24 på begge sider av en stapelstøtte-flate 30 som begrenser stapelrommets 23 underside, omfatter to løftebord 26 og 27, mens øvre løfteinnretning 25 omfatter to tilsvarende anordnede løftebord 28 og 29. Løftebordene 26, 27, 28 og 29 er på ikke nærmere vist måte bevegelige i vertikale føringer for en maskinramme for stapelanordningen 11 i de retninger som er angitt med dobbelpilene 31, hvilket kan gjennomføres ved hjelp av en rekke konstruktive løsninger. Som løfteanordninger for løftebordene 26, 27, 28, 29 kan det f.eks. benyttes hydrauliske sylindre. Løftebordene 26, 27 henhv. 28, 29, som danner en del av løfteinnretningen 24 henhv. 25, beveger seg til enhver tid synkront i dobbeltpilenes retning. De drivende hydrauliske sylindre kan for dette formål være volumetrisk avstemt på hverandre, eller det kan benyttes en annen, f.eks. i og for seg kjent mekanisk synkronstyring. Da løftebordene 26, 27 på den ene side og 28, 29 på den.annen side til enhver tid beveges synkront opp og ned som en enhet, danner de sammen en enhetlig løfteinnret-ning 24 henhv. 25.

På undersiden av de øvre løftebord 28, 29 for øvre løfteinnretning 25, som i fig. 2 er vist som forskjøvet oppover fra de øvrige deler av stapelanordningen 11 av hensyn til oversiktligheten, er det anordnet sleder 35 og 36, som er horisontalt bevegelige som antydet med dobbeltpilene 32. På oversiden av nedre løftebord 26, 27 for nedre løfteinn-retning 24 er det likeledes anordnet sleder 33 og 34 som er horisontalt forskyvbare som antydet med dobbeltpilene 32.

På oversiden av de nedre sleder 33 og 34 er det via avstandsholdere 37 og 38 festet i det vesentlige horisontalt orien-terte, gaffelformede støtteelementer 41, 42 i avstand fra løftebordene 26 og 27 henhv. sledene 33 og 34. På undersiden av sledene 35 og 36 er det via avstandsholdere 39 og 40 festet gaffelformede støtteelementer 43 og 44 med vertikal avstand under løftebordene 28 og 29 og under sledene 35 og 36. De gaffelformede støtteelementer 41 og 43 med tilhørende avstandsholdere 37 og 39 er på en side av stapelstøtteflaten

30 forskutt i forhold til støtteelementene 42 og 44 samt avstandsholderne 38 og 40 på motstående side av stapel-støtteflaten 30 i produks jonsretning. som' angitt ved pil 1 , slik at støtteelementene 41 og 43, samt 42 og.44 kan passere hverandre ved siden av hverandre, når løftebordene 26 og 28 henhv. 27 og 29 beveges mot hverandre i dobbeltpilenes 31 retning. Den vertikale frie høyde av avstandsholderne 37, 38, 39 og 40 er derved valgt slik at støtteelementene 43

og 44 på de øvre løftebord 28, 29 ved den under drift nærmest mulige anordning av løftebordene 26, 27, 28, 29 over hverandre, blir liggende i en slik avstand nedenfor støtteelementene 41 og 42 på de nedre løftebord 26, 27 at et nytt lag 22 av mineralfiberplater 21 kan kjøre inn på stapelstøtteflaten 30 mellom de øverst liggende støtte-elementer 41 og 42 og de nederst liggende støtteelementer 43, 44 henhv. stapelstøtteflaten 30. Avhengig av den valgte arbeidsmåte for stapelanordningen 11, kan denne maksimale avstand mellom de nedre støtteelementer 41 og 42 og de øvre støtteelementer 43 og 44 uten vanskelighet også gjøres større ved tilsvarende dimensjonering av avstandsholderne 37, 38, 39, 40, slik at en gjensidig gjennomtrengning av støtteelementene 41, 42 på den ene side og 43, 44 på den annen side oppnås i en slik grad som er nødvendig for arbeidsstillingen under drift med tilsvarende maksimal avstand.

Støtteelementene 41 og 42 for løfteinnretningen 24, samt støtteelementene 43, 44 for løfteinnretningen 25 er ved den viste utførelsesform imidlertid ikke plassert med luke, men ligger i flukt med hverandre i enhver driftsstil-ling. I fig. 2 er de horisontalt bevegelige sleder 33, 34, 35 og 36 vist i sin innerste stilling, nær stapelstøtte-flaten 30, hvor støtteelementene 41 og 42 på den ene side og 43, 44 på den annen side har sine frie ender i ringe innbyrdes avstand. Som antydet med dobbeltpilene 32, kan samtlige sleder 33, 34 og 35, 36 kjøres langs løftebordene 26, 27, 28, 29 utover, bort fra stapelstøtteflaten 30, til en stilling hvor de mot hverandre vendende ender av støtte-elementene 41, 42 og 43, 44 har en innbyrdes avstand som er større enn bredden av stapelstøtteflaten 30, målt på tvers av produksjonsretningen ifølge pil 1, henhv. større enn stapelen som skal dannes på støtteflaten 30. I en slik ytterstilling er støtteelementene 41, 42 og 43, 44 kjørt ut til siden fra en stapel eller delstapel som er dannet på støtteflaten 30, mens de i den viste figur er kjørt inn og kan løfte et lag 22 på stapelstøtteflaten 30 nedenfra og kan avstøtte et slikt lag 22 i løftet stilling over støtteflaten 30. I fig. 2 er støtteelementene 41, 42 for edre løfteinnretning 24 kjørt inn under stapelstøtteflaten 30 og kunne dermed løfte et lag 22 fra støtteflaten 30, mens det på støtteelementene 43, 44 for øvre løfteinnretning 25 kunne ligge en tidligere dannet delstapel- i avstand ovenfor støtteflaten 30.

Støtteflaten 30 dannes av toppflatene av rullene 45 i en rullebane. Rullene 45 er anbragt med en innbyrdes avstand som tillater samtidig innføring av støtteelementene 41, 42 på den ene side og støtteelementene 43, 44 på den annen side mellom rullene nedenfor støtteflaten 30, men er for øvrig anordnet så nær hverandre som mulig, slik at de avstøtter lagene 22 så jevnt som mulig på de øvre rulle-flåtene. Til fremmating av lagene 22 i produksjonsretning 1 ved inn- og utkjøring av lagene 22, er rullene 45 drivbare i den retning som er angitt ved pil 46. De er kontinuerlig drevet eller drevet etter behov. Enkelte ruller 45 kan ha gummibelegg eller et annet fruksjonsøkende belegg for oppnåelse av den ønskede akselerasjon av lagene 22, særlig når den ferdige stapel skal kjøres ut av stapelrommet 23. I stapelrommets 23 henhv. støtteflatens 30 bakre ende, sett i pilens 1 retning, er det anordnet et oppstuingsanslag 47, som i det viste eksempel består av en rekke bolter 48, som kan heves og senkes i dobbeltpilens 49 retning. I løftet stilling blokkerer boltene 48 utkjøringen av et lag 22 på støtteflaten 30, slik at laget hviler på støtteflaten 30, til tross for kontinuerlig dreiende ruller 45, og kan løftes fra støtteflaten 30 av støtteelementene 41, 42 eller'43, 44 uten relativbevegelse. Etter at stapelen er ferdigdannet, kan boltene 48 senkes, f.eks. hydraulisk, slik at den ferdige stapel kan drives av rullene 45 i produksjonsretning 1 ut av stapelrommet 23 og på utkjøringsbåndet 20, som i det minste i området nærmest stapelanordningen 11 ved behov likeledes kan dannes av ruller, som gir sterk akselerasjon av stapelen til båndets 20 bevegelseshastighet ved hjelp

av et gummi- eller et annet belegg.

Fig. 3 viser likesom de etterfølgende figurene 4

og 6 bare de konstruksjonsdeler som er nødvendige for for-ståelsen av stapelanordningen 11 i en enda sterkere skjematisk forenkling enn fig. 2. Fig. 3 viser en mulig fremgangsmåte for drift av stapelanordningen 11 ifølge fig. 2.

Fig. 3a illustrerer en fase av staplingen, som allerede har ført til dannelse av en delstapel på to lag 22 og hvor støtteelementene 41 og 42 for nedre løfteinnretning 24 er kjørt inn under støtteflaten 30 og er klare til løfting av delstapelen bestående av to lag 22, mens støtteelementene 43 og 44 nettopp er kjørt ut mellom de to delstapellag 22.

Til forberedelse av innkjøringen av påfølgende lag 22 løfter støtteelementene 41 og 42 deretter delstapelen av de to lag 22 i den stilling som er vist i fig. 3b, hvor det nye lag 22 er vist kjørt inn på stapelstøtteflaten 30.

Innkjøringsbevegelsen av det nye lag 22 avsluttes

av anslaget 47, slik at det nye lag 22 blir liggende på støtteflaten 30 i flukt med den løftede delstapel. Parallelt med dette er støtteelementene 43 og 44 for løfteinnretningen 25 kjørt ned i et plan under støtteflaten 30. Som tydelig vist i fig. 3b passerer støtteelementene 43, 44 det plan som støtteelementene 41, 42 for løfteinnretningen 24 befinner seg i, og hviler deretter under støtteelementenes 41, 42 plan. Den gjensidige passering av støtteelementene

41, 42 og 43, 44 muliggjøres av avstandsholderne 37, 38 og 39, 40, som nærmere omtalt ovenfor, i forbindelse med fig. 2, og ved at støtteelementene 41, 42 på den ene side og

støtteelementene 43, 44 på den annen side er innbyrdes forskutt anordnet i forhold til pil 1, dvs. på en måte danner' luker for hverandre og dermed ikke kolliderer ved gjensidig vertikalforskyvning.

Når det nye lag 22 ifølge fig. 3b er kjørt helt ut på støtteflaten 30, blir støtteelementene 41, 42 for nedre løfteanordning 24 ved betjening av sledene 33 og 34 kjørt ut som vist i fig. 3c fra mellomrommet mellom det nye lag 22 og den tidligere dannede delstapel, eventuelt etter en forutgående, ringe nedsenkning for tilnærming av delstapelens underside til oversiden av det nye lag 22, slik at delstapelen blir satt mykt ned på det nye lag 22, som ligger på støtteflaten 30. Samtidig med støtteelementenes 41, 42 utkjøring, kjører støtteelementene 43, 44 for løfteinn-retning 25 inn under støtteflaten 30 og er nå i sin tur klare for å løfte delstapelen som nå består av tre lag 22, se fig. 3c.

I fig. 3d sees støtteelementenes 43, 44 stilling^på slutten av denne løftebevegelse, hvor ytterligere et lag 22 er illustrert i innkjørt stand på støtteflaten 30. Samtidig med løftebevegelsen av løfteinnretning 25 skjer nedsenkning av løfteinnretningen 24 i den stilling som er vist i fig. 3d, hvor støtteelementene 41, 42 for løfteinn-retningen 24 er klare til å kjøre inn under støtteflaten 30 til den stilling som er vist i fig. 3a, når støtte-elementene 43, 44 for løfteinnretning 25 igjen kjører ut i den stilling som er vist i fig. 3a. I tilslutning til den omtalte inn- og utkjøring av støtteelementene 41,42 henhv. 43, 44 fra fig. 3d fremkommer igjen en arbeidsstilling som vist i fig. 3a, dog med den forskjell .at det nå ligger fire lag 22 på støtteflaten, i stedet for de to lag 22. Nå kan de fire lag 22 løftes for å muliggjøre innkjøring av et femte lag på støtteflaten 30.

Styringen av støtteelementene 41, 42, 43 og 44 kan gjennomføres som vist i fig. 3a-3d ved at det til enhver tid samtidig gjennomføres en motsatt retter inn- henhv. utkjøringsbevegelse, slik at det ved en nøyaktig anti-syklisk arbeidsmetode for støtteelementene 41, 44 henhv. 43, 44 snaut oppstår tidstap. Da oppnås den vesentlige fordel at det skjer en masseutligning mellom de bevegede deler, slik at det kan oppnås særdeles korte takttider. Dessuten forenkles selvsagt styringen, slik at løftebordene 26, 27 og 28, 29 f.eks. tvangsmessig kan være driftsmessig sammen-koplet via tannstenger og tannhjul.

Den arbeidsmåte av stapelanordningen 11 som er illustrert i fig. 3 har dog den ulempe at den allerede dannede delstapel, etter innkjøring av et nytt lag 22 på støtteflaten 30, må settes ned på det nye lags 22 overside ved utkjøring til sidene av de tilsvarende støtteelementer, hvorpå det nye lag 22 kan løftes sammen med den allerede dannede delstapel, før et nytt lag 22 kan kjøres inn på støtteflaten 30. Men nettopp dette tidsspenn, hvor et nytt innkjørt lag 22 er stanset av bakre anslag 47 og ligger på støtteflaten 30, før det kan løftes, er kritisk for så vidt som det bestemmer den nødvendige minsteavstand mellom bakkanten av et nettopp innkjørt lag 22 og forkanten av etter-følgende lag 22 på båndet 8, da disse to kanter av de etter hverandre følgende lag 22 ikke må kollidere. Da hvert lag 22 som regel minst har en lengde som svarer til halvparten av støtteflatens 30 lengde, trenger det for innkjøring til bakre oppstuingsbolt 48 en ikke ubetydelig tid på ca. 2 sek. ved den anvendelsesform som er vist i fig. 1. I løpet av denne tid må støtteelementene som løfter delstapelen forbli i denne stilling, før øvre delstapel kan legges ned på det stansede og hvilende nye lag 22. Mens tidsbehovet for den egentlige løftebevegelse mellom figurene 3a og 3b eller 3c og 3d bare utgjør ca. 0,2 sek., må stapelanordningen 1 1 således stanse i ca. 2 sek. i den stilling som er nådd i fig. 3b eller 3c, for å avvente full innkjøring av nederste lag 22, før støtteelementene som avstøtter del-, stapelen kan kjøres ut til siden fra denne og kan legge

delstapelen på det nye lag 22.

I form av den arbeidsmåte for anordningen ifølge fig. 2 som er beskrevet i forbindelse med fig. 4 er det funnet en løsning, hvor det nødvendige tidsmessige inter-vall mellom bakkanten av et lag 22 og forkanten av et etter-følgende lag 22 i det vesentlige er begrenset til det tidsbehov som faktisk kreves for gjennomføring av løftebeveg-elsen av et lag 22 som er kjørt inn på støtteflaten 30 og har stanset mot bakre anslag 47.

For tydeliggjøring er det i fig. 4a først vist en utgangstilstand, hvor begge løfteinnretninger 24 og 25 står slik i nedsenket stilling at samtlige støtteelementer 41,

42, 43, 44 ligger nedenfor støtteflaten 30 og er klare for løftebevegelse. Som fig. 4 1 også viser, er et første lag 22^som er kjørt inn på støtteflaten 30 nettopp stanset av boltene 48 for anslaget 47. Som likeledes illustrert i fig. 4 1, er etterfølgende, andre lag 222 aH- ere& e kommet like foran anslaget 10 for oppstuingsbanen 8 og er således klart for innkjøring på støtteflaten 30. Av forenklingshensyn antas ved det foreliggende eksempel at platelengder i ett stykke skal staples som lag 22, slik at det ikke er nødvendig å betjene oppstuingsanslaget 10 for dannelse av en plate-formasjon.av flere etter hverandre oppstuede mineralfiberplater 2 1 .

Fra stillingen ifølge fig. 4a betjenes nå først løfteinnretning 25 med løftebordene 28 og 29 på en slik måte at støtteelementene 43, 44 gjennomtrenger støtteflaten 30 og kjører oppover en strekning h-^(fig. 4b; m) , slik at det nye lag 222kan kjøre inn på støtteflaten 30. Som en sammenlig-ning av stillingene av lag 222i tilhørende fig..4 1 og 4 m illustrerer, er lag 222 under denne kortvarige løftebevegelse, som f.eks. kan vare i 0,2 sek., bare beveget et kort stykke inn mot stapelanordningen 11. Høyden h^svarer til summen av tykkelsen av hvert lag 22, en sikkerhetsavstand på f.eks.

20 mm for innkjøring av lag 222me-'--'-om underkanten av støtte-elementene 41, 42, 43 eller 44 og overkanten av-lag 222på støtteflaten 30 i tillegg til den maksimale vertikale tykkelse av støtteelementene 41, 42, 43 eller 44 i området for lagets 222bredde, samt en sikkerhetsavstand på f.eks.

5 mm mellom underkanten av laget 22 på støtteflaten og nærmeste overkant av støtteelementene 41, 42, 43 eller 44

i området for bredden av lagene 22.

Etter løfting av lag 22^ ifølge fig. 4b og 4 m via løftebevegelsen av støtteelementene 43 og 44 over strekningen h^er støtteflaten 30 ledig for innkjøring av det andre lag 22,,, som vist i fig. 4c og 4n. Så snart lag 22,, har nådd anslaget 47, løfter støtteelementene 41 og 42 for løfteinnretning 24 lag 22,, fra støtteflaten 30 over strekningen h^. Som vist i fig. 4d og 4o blir lag 22^samtidig ved hjelp av støtteelementene 43, 44 løftet ytterligere en strekning h,,, som kan svare til strekning h^eller kan være noe mindre. Samtidig med den ytterligere løfting av lag 22^, begynner støtteelementenes 43, 44 bevegelse ut fra spalten mellom lag 22^og 222 , slik at det i forbindelse, med elementenes 43, 44 løftebevegelse over strekningen h2, som skal gi plass for det etterfølgende lag 22,,, fremkommer en myk nedlegging av lag 22^på lag 222, mens det sistnevnte forblir i den løftede (strekning h^) stilling, som tillater innkjøring av etterfølgende lag 22^.

Som vist i fig. 4e og 4p, kan det allerede tilførte lag 22^kjøres inn i området under de løftede støtteelementer 41, 42 på støtteflaten 30 og blir i sin tur stanset av anslaget 47. Mens lag 22^ kjøres inn, blir løfteinnretningen 25 med sine støtteelementer 43, 44 senket over summen av strekningene h^ og h2, og støtteelementene 43, 44 blir ved hjelp av sledene 35 og 36 kjørt mot hverandre under støtte-flaten 30 i den stilling som er vist i fig. 4e og 4p, slik at de er klare til neste løftebevegelse. Denne bevegelse av støtteelementene ned og inn fra stillingen ifølge fig. 4d til stillingen ifølge fig. 4e krever f.eks. et tidsspenn på snaut 2 sek., hvilket svarer til størrelsesorden av det tidsspenn som forkanten av lag 22^ krever til å komme fra forkanten av støtteflaten 30 til anslaget 47. I løpet av denne tid kommer etterfølgende lag 22^på den måte som fremgår av fig. 4p etter med samme hastighet og vil, når lag 22^når frem til anslaget 47, allerede med sin forkant stå like foran begynnelsen av støtteflaten 30, som illustrert i fig. 4f og 4q. Som regel har støtteelementene 43, 44 allerede nådd sin ventestilling for neste løft, før det innkommende lag 22^har nådd anslaget 47, f.eks. som stillingen i fig. 4p..

Når det nye lag 223har nådd anslaget 47 ifølge fig. 4f og 4q, skjer igjen en løftebevegelse av støtteelementene 43 , 44 for løf teinnretning 25 over strekning h-^ og en samtidig løf tebevegelse over strekning h2med samtidig utad-rettet bevegelse av støtteelementene 41, 42. Denne stilling er illustrert i fig. 4g og 4r, hvor støtteflaten 30 umiddelbart etter avsluttet løftebevegelse av støtteelementene 43, 44 er fri for innkjøring av etterfølgende lag 22^, uavhengig av om støtteelementene 41, 42 allerede er kjørt helt ut eller ikke. Som følge av den større strekning varer støtte-elementenes inn- og utkjøringsbevegelse som regel betydelig lengre, f.eks. 1,5 sek., enn løftebevegelsen over strekningen h^eller h2, som kan være avsluttet i løpet av 0,2 sek. Derfor kan utkjøringsbevegelsen av støtteelementene 41, 42 etter avsluttet løftebevegelse av elementene 43, 44 over strekningen h^og den parallelle løftebevegelse av støtte-elementene 41, 42 over strekningen h2avsluttes, mens forkanten av etterfølgende lag 44^allerede kommer innenfor området av støtteflaten 30.

Fig. 4h og 4s illustrerer den gjennomførte ned-bevegelse av støtteelementene i den øverste stilling, i foreliggende tilfelle av støtteelementene 41, 42, under støtteflatens 30 plan og innkjøringen av støtteelementene 41, 42 til utgangsstillingen for neste løftn mens lag 22^beveger seg på støtteflaten 30 mot bakre anslag 47. Ifølge

fig. 4i og 4t er de nedre støtteelementer 41, 42 for lengst klare for neste løft, når lag 22^når frem til anslaget 47, og kan ved behov straks løfte det stansede lag 22^for å gi plass for neste lag 22,-.

I foreliggende tilfelle forutsettes dog at det bare skal staples 4 lag 22 for en stapel. Da forblir de senkede støtteelementer 41, 42 i stillingen ifølge fig. 4i og 4t, og støtteelementene 43, 44 vil, eventuelt etter en lett senkning, kjøre ut fra spalten mellom lagene 22^ og 22^, slik at den dannede delstapel av tre lag 22 blir sett ned på laget 22^som hviler på støtteflaten 30. Dermed står den ferdige stapel av fire lag 22 på støtteflaten 20 som vist i fig. 4j og 4u, og anslaget 47 senkes, som vist i fig. 4u. De drevne ruller 45 akselererer deretter stapelen via dennes nederste lag 22^ut over bakre ende av støtteflaten og parallelt kjører neste lag 22^inn på støtteflaten 30 (fig. 4v). Da det mellom lagets 22^kontakt med anslaget 47 og anslagets senkning, bare trengs utkjøring av støtteelement-ene 43, 44, for utkjøring av den dannede stapel, forblir det nye lag 22^fortsatt i en avstand bak den utkjørende stapel, som muliggjør ny oppkjøring av boltene 48 bak den utkjørende stapel, slik at platen 22^i stedet for platen 22^kan virke som nytt første lag for en ytterligere stapel ifølge fig. 4a og 4 1. Under utkjøringen av stapelen fra støtteflaten 30 er det tilstrekkelig tid til at de utkjørte støtteelementer 43, 44 kan utføre nedsenknings- og inn-kjøringsbevegelsen, slik at løftebordene 26, 27 og 28, 29, samt sledene 33, 34 og 35, 36 med støtteelementene 41, 42 og 43, 44 igjen har nådd utgangsstillingen ifølge fig. 4a, når lag 22^ støter mot boltene 48, som igjen er kjørt opp. Deretter gjentas den syklus som er illustrert i fig. 4 for lagene 22.-22. med lag 22 -220.

I 4 bo

Ved arbeidsmåten ifølge fig. 4 blir således støtte-flaten 30 etter innkjøring av et lag 22 på hurtigst mulige måte, dvs. ved omgående løfting av det stansede lag 22 til høyden h^frigitt for etterfølgende lag 22, mens den tid som etterfølgende lag 22 trenger til å nå bakre anslag 47 fra forkanten av støtteflaten 30, benyttes til å kjøre inn det andre par av støtteelementer 41, 42 eller 43, 44, som ikke er i bruk for avstøtting av det nettopp innkjørte lag 22, til utgangsstilling for løft av det nye lag-22 under, støtteflaten 30. Dermed blir den tid som hvert lag 22 uunn gåelig trenger for innkjøring, i løpet av hvilken tid det innkjørende lag 22 ikke kan løftes fordi det er i bevegelse, utnyttet optimalt, mens dette tidsrom er å betrakte som dødtid i utførelsesformen ifølge fig. 3.

Under henvisning til fig. 5 skal det nå beskrives nærmere hvordan nedleggingen av et lag 22 på et løftet, etterfølgende lag 22 bevirkes i detalj, hvor sammenføringen av lagene 22^og 222ifølge fig. 4c og 4d og tilsvarende fig. 4n og 4o er valgt som eksempel, og høyre halvdel av de skjematiske riss i fig. 4c og 4d i de stiplede sirkler Va og Ve er gjengitt i større målestokk og med flere detaljer i fig. 5. Fig. 5a svarer til utgangsstillingen for sammen-føringen ifølge fig. 4c og fig. 5e svarer til den utførte nedlegging av lag 22^på lag 222ifølge fig. 4d.

I eksemplet i fig. 5 forutsettes at hvert lag 22 består av tre mineralfiberplater 21 beliggende ved siden av hverandre, hvor hver plate 21 rager noe over en tredje-del av lagets 22 bredde. Som vist i fig. 5a, er støtte-elementene 42 og 44 utformet slik at de i fullt innkjørt tilstand rager frem til et område i midtre mineralfiberplate 21, som gir tilstrekkelig støtte ved løftebevegelsen. Støtteelementene 41, 42, 43, 44 smalner av i retning av sine frie ender, hvor underkanten i det vesentlige ligger horisontalt, slik at overkanten av støtteelementene 41, 42, 43, 44 heller noe ned utenfra mot midten av støtteflaten 30. I gjengivelsen ifølge fig. 5a er øvre støtteelement 44 i høyden h^ ovenfor overkanten av nedre støtteelement 42, målt fra overkant til overkant av støtteelementene 42 og 44 i det ikke avsmalnende, ytre sideområde. Utformningen på den andre, ifølge fig. 5 venstre side av stapelanordningen II er selvsagt fullstendig symmetrisk.

Ifølge fig. 5b løfter nå først nedre støtteelement 42 det lag 222 som nettopp er kjørt inn på støtteflaten 30 til høyden h^, mens øvre støtteelement 44 med det derpå av-støttede lag 22^ viker oppover med den ringe strekning h2. Løftehøyden h^ kan f.eks. utgjøre 90 mm, mens løftehøyden h2 bare utgjør 50 mm. På denne måte blir lagene 22^og 222allerede under den felles løftebevegelse av støtteelement-ene 42, 44 tilnærmet hverandre så langt det er mulig. Den siderettede utkjøring av støtteelementet 44 kan begynne samtidig, skjønt dette ikke er absolutt nødvendig, da løfte-bevegelsen bare har et meget ringe tidsbehov på f.eks. 0,2 sek., som er forholdsvis lite sammenlignet med tidsbehovet på 1,5 sek. for utkjøringsbevegelsen, slik at den tid som trengs til løfting ikke nødvendigvis må utnyttes for inn-ledning av utkjøringsbevegelsen.

Utkjøringsbevegelsen tar imidlertid til i tilslutning til løftebevegelsen til stillingen ifølge fig. 5b, og er nærmere illustrert i fig. 5c, d og e. Ved utkjørings-bevegelsen frigir støtteelementets 44 ende først ytre side-kant av midtre mineralfiberplate 21 1 lag 22^, slik at denne kan falle ned på tilsvarende mineralfiberplate 21 i nedre lag 222>Derved fastholdes ytre mineralfiberplate 21 av lag 22^av et sideanslag 50, for at den med sikkerhet ikke skal rives med som følge av friksjon mot støtteelement-et 44.

Under den ytterligere utkjøring av støtteelementet 44, kommer dette ut forbi mineralfiberplatens 21 langsgående tyngdekraftlinje, slik at denne plate ifølge fig. 5d på innsiden vipper ned og med sin innerkant blir liggende på tilsvarende mineralfiberplate 21 i nedre lag 222 . Ved de illustrerte, meget tynne mineralfiberplater er det i denne forbindelse en viss risiko for at innerkanten av ytre mineralfiberplate 21 i lag 22^ som følge av tilbakefjæring mot anslaget 50 skal havne over ytterkanten av midtre mineralfiberplate 21 i lag 22 ^, slik at de to mineralfiberplatene 21 overlapper hverandre med kantene i stapelen. Denne risiko oppheves ved at indre spiss av støtteelementet 44 på grunn av den avsmalnende utformning av støtteelement-ene blir liggende i en klar avstand over indre,vnedenfor-liggende flateområde av lag 22^, slik at ytre, øvre mineralfiberplate 21 ifølge 5d vil vippe utpreget ned. Ved at mineralfiberplaten 21 også under vippebevegelsen, som følge av friksjon fra støtteelementet 44 trekkes mot anslaget 50, havner ytre mineralfiberplate 21 i stillingen som er vist i fig. 5d, hvor den med sin ytterkant på en måte er høy-kantstilt og trekkes bort fra midtre mineralfiberplate 21. Selv ved små toleranser dannes dermed en spalte mellom de nærliggende kanter av de viste mineralfiberplater 21 i låg 22^, som med sikkerhet fører til at indre kant av ytre mineralfiberplate 21 faller ved siden av ytterkanten av midtre mineralfiberplate 21 og ikke blir liggende på denne, selv når en slik overlapping av mineralfiberplatenes kanter ville være tenkelig ved ringe høyde eller tykkelse av lag 222 .

I fig. 5e er støtteelementet 44 på den måte som

også fremgår av fig. 4d, trukket helt ut til siden for stapelrommet 23, som på sidene er begrenset ved anslagene 50. Ved opptredende rystelser kan ytre mineralfiberplate 21 nå havne i anlegg i flukt med midtre mineralfiberplate 21 eller forbli i glidekontakt med anslag 50.

Fig. 6 illustrerer en arbeidsmåte som i prinsipp svarer til fig. 4 for en utførelsesform av en stapelanordning ifølge oppfinnelsen som er noe modifisert overfor fig. 2. Ved den utførelsesform som er vist i fig. 6, er det anordnet fire løftebord 26a, 27a, 28a og 29a som ligner løftebordene 26-29 ifølge fig. 2, men disse løftebord danner hver sin egen løfteinnretning 26a, 27a, 28a, 29a, da de kan beveges opp og ned uavhengig av hverandre. På oversiden av løfte-bordene for de nedre løfteanordninger 26a og 27a er det igjen lagret sleder 33a og 34a med vertikale avstandsholdere 37a og 38a, på hvilke gaffelformede støtteelementer 41a og 42a er festet. På tilsvarende måte er løftebordene for de øvre løfteinnretninger 28a og 29a kjørbare med sleder 35a og 36a, på hvilke det via vertikale avstandsholdere 39a og 40a i avstand under løftebordene og sledene 35a og 36a er festet faggelformede støtteelementer 4.3a og 44a. Støtte-elementene 41a-44a strekker seg på samme måte som støtte-elementene 41-44 i horisontal retning fra hver tilordnede slede 33a-36a i retning av støtteflaten 30. Mens støtte-flåtene 41-44 strekker seg snaut over halve bredden av støtteflaten 30, og griper parvis under lagene 22, har støtteelementene 41a-44a imidlertid en lengde som tilnærmet rekker over hele bredden av støtteflaten 30, slik at ett enkelt støtteelement 41a, 42a, 43a eller 44a kan løfte et lag 22. Avstandsholderne 37a-40a muliggjør på samme måte som avstandsholderne 37-40 ifølge fig. 2 en gjensidig gjennomtrengning'av de forskutte støtteelementer 41a og 43a, likesom 42a og 44a på en side av støtteflaten for staplene. Også ved utførelsesformen ifølge fig. 6 kan tilordnede støtteelementer på begge sider av støtteflaten 30 forløpe i flukt med hverandre, hvilket ved utførelsesformen ifølge fig. 6 er tilfelle ved støtteelementene 41a og 44a på den ene side og 43a og 42a på den annen side. Mens de støtte-elementer som forløper i flukt med hverandre ifølge fig. 2, dvs. 41 og 42 henhv. 43, 44, er relativbevegelige i horisontal retning og derfor ikke berører hverandre, fordi det i deres mest mulig komprimerte stilling gjenstår en avstand mellom spissene, utelukkes en slik gjensidig berøring av de eventuelt i flukt med hverandre forløpende støtteelementer 41a og 44a samt 43a og 42a ved at de har en uforanderlig horisontalavstand fra hverandre, dvs. beveges synkront i samme horisontale retning. Bevegelsesstrekningene for inn-og utkjøring vil på grunn av den større lengde av støtte-elementene 41a-44a selvsagt bli større enn tilfellet var ved støtteelementene 41-44, som ved produksjonslinjer med standardprogram med forholdsvis store bredder kan være utformet forholdsvis kort, da de bare skal rage så langt inn i stapelrommet 23 at de avstøtter de store mineralfiberplatene 21 tilstrekkelig, slik at det fremkommer særlig små inn- og utkjøringsstrekninger med tilsvarende tidsbesparelse. Utførelsesformen ifølge fig. 6 har derimot den fordel at totalt fire løfteinnretninger 26a, 27a, 28a og 29a kan arbeide alternerende og fremkalle nytteløft, slik at den totale anordning kan gå langsommere for oppnåelse av et ønsket takttall.

I fig. 6a er et første lag 22^ nettopp kjørt inn.på støtteflaten 30 og stanset av det ikke nærmere viste, bakre anslag 47. Samtlige støtteelementer 41a-44a er i denne utgangsstilling anbragt i et nivå umiddelbart under støtte-flaten 30, med støtteelementene 41a og 42a kjørt inn under støtteflaten 30. Denne stilling svarer i det vesentlige til utgangsstillingen for stapelanordning 11 ifølge fig. 2, som vist i fig. 4a og 4 1.

Fra stillingen i fig. 6a blir det nettopp innkjørte lag 22^nå løftet av støtteelementet 41a i stillingen ifølge fig. 6b, dvs. strekningen , slik at støtteflaten 30 er frigjort for innkjøring av etterfølgende lag 22,,. I fig. 6b er lag 222allerede i innkjøringsstilling på støtte-flaten 30. Denne stilling svarer i det vesentlige til stillingen ifølge fig. 4c og 4n for utførelsesformen ifølge fig. 2.

I fig. 6c er det vist en mellomstilling under den etter følgende løftebevegelse. Støtteelementet 42a løftes da igjen strekningen h. og løfter derved det nye lag 222, mens det høyereliggende støtteelement 41a med det derpå anbragte lag 22^viker oppover med strekningen h2og derved kjører ut til siden fra spalten mellom de to lag 22^og 222, slik at lag 22^blir lagt ned på lag 222- I fig. 6c, likesom i de etterfølgende figurer 6e, 6g og 6i er det støtte-element som kjører ut av hensyn til oversiktligheten vist nokså langt utkjørt, skjønt det under den korte løfte-bevegelse, selv om utkjøringen begynner da, først har til-bragt en kort del av utkjøringsstrekningen, som er betydelig lengre enn løftestrekningen. Stillingen ifølge fig. 6c svarer i det vesentlige til en mellomstilling mellom fig. 4c og 4d henhv. 4n og 4o ved utførelsesformen ifølge fig. 2.

I stillingen ifølge fig. 6d er løfte- og utkjørings-bevegelsene som er omtalt i forbindelse med fig. 6c avsluttet, slik at støtteelementet 42a står på høyden h1 over stapelstøtteflaten 30, mens støtteelementet 41a er kjørt ut til siden mellom lagene 22^og 222og befinner seg i et plan h^+h2 over flaten 30. Under utkjøringsbevegelsen av støtte-elementet 41a er det horisontalt synkront med elementet 41a bevegede støtteelement 44a kjørt inn i området under støtte- flaten 30. I stillingen ifølge fig. 6d er flaten 30 fri for innkjøring av etterfølgende lag 22^, som'i fig. 6d er vist i ferd med å kjøres inn på støtteflaten 30. 6d svarer således til fig. 4e og 4p ved utførelsesformen ifølge fig. 2.

I fig. 6e er det igjen vist en mellomstilling under den nå følgende løftebevegelse av støtteelementet 44a for løfting av det nyinnkomne lag 223og utkjøringsbevegelsen av støtteelementet 42a fra spalten mellom lag 22^ og delstapelen som består av lagene 22^og 22.,. Under utkjøringen av element 42a kjøres det synkront med elementet 42a bevegede støtteelement 43a under støtteflaten 30. Dette tidsrom disponeres av støtteelementet 41a, som ifølge fig. 6d er kjørt ut til siden fra støtteflatens 30 område, for senkning over strekningen h^+h,,, som en forberedelse til innkjøring under støtteflaten 30. Stillingen ifølge fig. 6e svarer i det vesentlige til en mellomstilling mellom stillingene i fig. 4f og 4g for utførelseseksemplet ifølge fig. 2. Den stilling som svarer til fig. 4g er nådd i fig. 6f, hvor støtteelementet 44a har nådd høyden h^ og derved avstøtter delstapelen av lag 22^, 222og 22^/mens det nye lag 22^, tilsvarende stillingen ifølge fig. 4h og 4s for utførelses-formen ifølge fig. 2 er i ferd med å kjøre inn på støtte-flaten 30. Støtteelementet 42a er kjørt helt ut til siden fra området for støtteflaten 30 og spalten over lag 22^ og'/har sluppet ned lagene 221og 222på 22^- Synkront med ut-kjøringen av element 42a er element 43a kjørt inn under støtteflaten 30 og er klart for løfting av det nye lag 22^, så snart dette er stanset mot bakre anslag 47. Støtteele-mentet 41a har nådd sin nedre endestilling i planet nedenfor støtteflaten og er klart for innkjøring under støtte-flaten 30.

Fig. 6g viser igjen en mellomstilling, hvor det nye lag 22^løftes av støtteelement 43a, mens element 44a viker oppover og derved kjøres ut til siden fra spalten ovenfor det nye lag 22^. Under denne uttrekking til siden av element 44a, kjører det horisontalt synkront bevegede element 41a inn under støtteflaten 30. Ifølge fig. 6h er endestillingen av bevegelsestilstanden ifølge fig. 6g nådd. Støtteele-mentet 44a er kjørt helt ut av støtteflatens 30. område og står i høyden h^+h^ mens støtteelementet 43a har løftet det nye lag 22^ over strekningen h^, slik at støtteflaten 30 igjen er fri for innkjøring av et nytt lag 22,., som i fig. 6h er vist som allerede i ferd med å kjøres inn på støtteflaten 30. Element 41a er kjørt helt inn under støtte-flaten 30 og er klart for løfting av det innkommende nye lag 22j-, så snart dette er stanset mot bakre anslag 47. Tilsvarende er det horisontalt synkront bevegede element

44a kjørt helt ut til siden fra stapelområdet og står i høyden h-j+h,,.

Løftebevegelsen av det nye lag 22^skjer nå ifølge fig. 6i ved løfting av element 41a, mens elementet 43a som avstøtter den dannede delstapel viker oppover og trekkes ut til siden fra stapelen. Under denne utkjøring av element 43a kjører element 42a inn under støtteflaten 30 og element 44a senkes strekningen h^+h2under støtteflatens 30 plan.

I stillingen som er vist i fig. 6j er lag 22^løftet strekningen h^, slik at støtteflaten 30 er fri for inn-kjøring av neste lag 22b,, som allerede er i ferd med å kjøres inn på flaten 30. Støtteelementet 43a er kjørt helt ut av stapelen og element 42a er tilsvarende kjørt helt inn under støtteflaten 30.

Det antas at det i foreliggende tilfelle skal dannes en stapel av seks lag 22. Da svarer fig. 6j til den stilling som er vist i fig. 4h og 4s eller 4i og 4t for utførelses-formen ifølge fig. 2, med den forskjell at den delstapel som er løftet av det løftede element 41a ikke omfatter tre, men fem lag 22. Når det så ifølge fig. 6k ikke følger en løfte-bevegelse av element 42a, som i og for seg står klart til å løfte lag 22^, men element 41a bare kjøres ut til siden fra den tidligere dannede delstapel av fem leg 22 og slipper denne ned på det nye lag 22^, samtidig som element 44a tvangsmessig kjøres inn under stapelflaten 30, ligger den ferdige stapel her bestående av seks lag (svarer til gjengivelsen i fig. 4j og 4u for utførelsesformen ifølge fig. 2), på støtteflaten 30 og kan etter nedsenkning av det bakre anslag 47 kjøres ut på utkjøringsbåndet 20 for å gi plass for det ikke viste neste lag (22^), som på samme måte som lag 22^ ifølge fig. 6a danner første lag for en ny stapel av seks lag 22 og stanser mot det på nytt hevede anslag 47 etter at den ferdige stapel er kjørt ut. Parallelt med ut-kjøringsbevegelsen av støtteelement 41a akjer igjen senkning av det tidligere ifølge fig. 6i utkjørte element 43a i et plan under støtteflaten 30, slik at de to støtteele-menter 42a og 44a etter utkjøring av stapelen av seks lag 22, som ifølge fig. 6k ennå ligger på flaten 30, er løfte-klare under flaten 30, mens de to støtteelementer 41a og

43a etter den omtrent parallelt med neste løftebevegelse gjennomførte senkning av element 41a, står ved siden av støtteflaten 30, men nedenfor dennes plan. Dette er igjen en stilling av støtteelementene som svarer til fig. 6a.

Ut fra denne kan sekvensen ifølge fig. 6a-6k gjennomføres for dannelse av neste stapel. Når første lag (22^) av neste stapel løftes av element 42a, kan det om ønsket også skje en horisontalbevegelse av de korisontalt synkront bevegede elementer 41a og 44a mot høyre i fig. 6k, slik at utgangsstillingen ifølge fig. 6a igjen blir nådd. Alternativt kan det i stedet for utgangsstillingen som vist i fig. 6a velges en utgangsstilling som svarer til fig. 6k, da det i begge tilfelle er to støtteelementer (41a og 42a i fig. 6a henhv. 42a og 44a ifølge fig. 6k) klare for løft under stapelstøtte-flaten 30 og således umiddelbart kan løfte de to første lag (22_ og 22D) for påfølgende stapel. Da bare dette er utslags-givende for utgangsstillingen, er stillingene ifølge fig. 6a og 6k likeverdige.

Som illustrert av det ovenstående, kan det med alle beskrevne utførelsesformer av stapelanordningen 11 oppnås en takttid på mindre enn 2 sek., slik det er nødvendig ifølge det som ble omtalt i forbindelse med fig. 1, for kontinuerlig stapling av mineralfiberplatene 21 eller deres flate-formasjon, som leveres i den der viste produksjonslinje.

Ved arbeidsmåten ifølge fig. 4 eller 6 er enda kortere takt tider mulige, da hvert nytt innkommende lag 22 på en for-delaktig måte etter å ha støtt mot anslaget 47 straks kan løftes med et tidsbehov på bare 0,2 sek., hvorpå støtte-flaten 30 straks er fri for innkjøring av et etterfølgende lag 22, som således kan kjøre inn med et tidsintervall på bare 0,2 sek., mens det uungåelige tidsbehov for en fullstendig innkjøring av det nye lag 22 til anslaget 47 utnyttes til å forberede stapelanordningens 11 støtteelementer for løfting av neste lag 22.

det minste de enkelte gaffelformede støtteelementer 41-44 henhv. 41a-44a, som ligger i større avstand foran anslaget 47 kan være avtagbart festet til de tilsvarende sleder 33-36 henhv. 33a-36a, slik at de forreste støtte-elementer som ved en løpende produksjon ikke trengs til understøttelse av det aktuelle lag 22 over dettes lengde, kan tas av. Bortsett fra vektbesparelsen for de bevegede deler kan slike fremre støtteelementer da heller ikke kollidere med forkanten av et etterfølgende nytt lag 22, slik at dette kan kjøres inn bak bakkanten av laget 22 foran i anordningen 11 med det tidsintervall som faktisk trengs til løftebevegelsen. Omvendt kan den nyttbare stapellengde økes for lengre mineralfiberplater 21 med større flate ved at bakkanten rager et stykke mot produksjonsretningen ifølge pil 1 over forkanten av de forreste støtteelementer, så

sant det er sikret at avstøttingen på de forreste støtte-elementer i produksjonsretning skjer foran tyngdepunktet

for formasjonens bakerste mineralfiberplate 21. For standard-programmer for mineralfiberplater 21 med stor flate kan også lengden av støtteelementene 41-44 og 41a-44a avkortes til et minimum, som sikrer avstøtting av mineralfiberplatenes 21 tyngdepunkt, slik at inn- og utkjøringsstrekningene og dermed tidsbehovet reduseres med forkortelsen av støtteelement-ene .

Som følge av den minimale fallhøyde av de enkelte lag 22 når disse forenes med et innkjørt nytt lag 22, oppnås med stapelanordningen 11 ifølge oppfinnelsen en skånsom og uforstyrret nedlegging av den til enhver tid dannede del stapel på det nye lag 22. Ved tilsvarende utformning av støtteelementene 41-44 henhv. 41a-44a, f.eks. ifølge fig. 2-6, sikres dessuten en grei avstøtting av de enkelte lag, slik at også mineralfiberplater 21 av mykt og tynt materi-ale er beskyttet mot beskadigelse. I samarbeid med oppstuingsbåndet 8 sikrer stapelanordningen ifølge oppfinnelsen dessuten en maksimal stapelkapasitet for enkelte mineralfiberplater 21 og plateformasjoner, som først dannes på oppstuingsbåndet 8. Derved sikres en høy produksjons-effekt for produksjonslinjen, hvor det på omtalt måte kan oppnås en trinnløs■tilpasning til forskjellige lengder av platene 21. Beskikningen og tømmingen i samme plan av stapelanordningens 11 stapelrom 23 sikrer at det ikke trengs noen omstillingstid e.l. under dannelse av en stapel eller etter dannelse av en ferdig stapel. Slik omstillingstid ville føre til problemer ved en kontinuerlig produksjonslinje og f.eks. kreve preliminær mellomlagring av de første lag for en ny stapel. Utkjøringen av den ferdige stapel skjer derimot i det vesentlige taktsynkront ifølge oppfinnelsen, slik at hvert lag 22, uavhengig av den oppnådde stapelstilling kan kjøre inn på støtteflaten med samme takt og enten staples i en tidligere dannet delstapel eller danner første lag for en ny stapel. Da det ikke opptrer noen form for glidebevegelser mellom lagene 22 under staplingen, er stapelanordningen 11 også særlig velegnet for plater med dårlige glide- og stabilitetsegenskaper. Videre kan også plater med lav tetthet og porøs eller fiberstruk-tur, som mineralfiberplater 21 staples problemfritt, da de understøttes mykt nedenfra og det ikke er behov for suge-kopper e.l. for staplingen. De lave fallhøyder muliggjør dessuten rask stapling av lette lag, da den overveiende del av den nødvendige bevegelse for sammenføring av lagene oppnås med en løftebevegelse og ikke ved .en fallbevegelse.

En spesiell fordel oppnås endelig ved at oppstuingsbåndet 8, støtteflaten 30 for staplene og utkjørings-båndet 20 ikke bare forløper i flukt med hverandre, men også ligger i ett plan, slik at mineralfiberplatene 21 ved en svikt av stapelanordningen 11 eventuelt etter formasjons-dannelse på oppstuingsbåndet 8 kan passere gjennom uten hindring og en stapelanordning 11 som står stille ved for-styrrelser ikke tvangsmessig fører til produksjonsstans. Under en slik forstyrrelse kan staplingen til nøds skje manuelt eller de ikke staplede platene kan på annen måte lagres midlertidig. Dette har særlig stor betydning f.eks. ved produksjon av mineralfiberplater 21, som forutsetter kontinuerlig drift av smeltetrauet, slik at produksjonsstans fører til store tap.

Som vist i ovenstående beskrivelse, er oppfinnelsen ikke begrenset til de viste utførelsesformer, men mangfol-dige modifikasjoner kan gjennomføres uten at man forlater oppfinnelsens ramme. Således kan f.eks. støtteelementene 41-44 samt 41a-44a få en avvikende utformning for oppnåelse av en best mulig flateformet understøttelse av lagene 22. Det kan også gjennomføres en bevegelsesstyring av støtte-elementene som avviker i detaljene, så sant det tilstrebede mål oppnås. I denne forbindelse kan man f.eks. gi avkall på synkron styring av horisontalbevegelsen av støtteelementene 41a og 44a"på den ene side og 42a og 43a på den annen side og alle fire sett av støtteelementer 41a-44a ifølge fig. 6 kan beveges uavhengig av hverandre, selv om støtteelementene 41a og 44a samt 42a og 43a er anordnet innbyrdes forskutt.

Claims (18)

1. Fremgangsmåte for stapling av stapelbare gjenstander, særlig mineralfiberplater i en produksjonslinje, i over hverandre anordnede lag av en eller flere gjenstander, hvor gjenstandene som er tilordnet et lag føres inn i et stapelrom og der føres sammen med de tidligere .tilførte lag som allerede danner en delstapel, fra undersiden av denne delstapel, hvor den tidligere dannede delstapel holdes i avstand ovenfor innkjøringsplanet for lagene, og det til enhver tid nye lag etter innkjøring i stapelrommet løftes . en strekning som i det minste svarer til tykkelsen av det lag som skal staples og legges til undersiden av delstapelen, karakterisert ved at den tidligere dannede delstapel løftes uavhengig av det nye lag.

2. Fremgangsmåte som angitt i krav 1 , karakterisert ved at den tidligere dannede delstapel løftes samtidig med det nye lag, dog fortrinnsvis en mindre strekning enn det nye lag.

3. Fremgangsmåte som angitt i krav 1 eller 2, karakterisert ved at siste nye lag av stapelen forblir i innkjøringsplanet og at delstapelen settes ovenfra ned på det siste lag.

4. Fremgangsmåte som angitt i et av kravene 1-3, karakterisert ved at den ferdige stapel kjøres ut på den side av stapelrommet som ligger rett overfor innkjøringssiden for de enkelte lag.

5 i Anordning for stapling av stapelbare gjenstander, særlig av mineralfiberplater i en produksjonslinje, i over hverandre anbragte lag av en eller flere gjenstander, a) med løfteinnretninger for lagene av gjenstander for oppnåelse av vertikalforskyvningen av lagene ved dannelse av stapelen, b) med en stasjonær nedre stapelstøtteflate, c) med et i innkjøringsretning av lagene bak stapelrommet anbragt anslag for stansing i register av de til enhver tid innkjørte nye lag og d) med en transportanordning for borttransportering av den ferdige stapel, hvor hver løfteinnretning omfatter minst ett i det minste tilnærmet parallelt med støtteflaten orientert støtteele-ment for lagene, som fra siden kan kjøres inn under stapelen og etter løfting kan kjøres ut fra stapelrommet og som i vertikalretning er relativt bevegelig til støtteelementet for en av de øvrige løfteinnretninger, karakteri-sertvedat e) at støtteelementene (41, 42 henhv. 43, 44; 41a henhv. 42a henhv. 43a henhv. 44a) for en av løfteinnretningene (24, 25; 26a, 27a, 28a, 29a) er relativt bevegelig fastholdt overfor minst en av de andre løfteinnretningene i horisontal retning og f) at støtteelementene (41, 42 henhv. 43, 44; 41a henhv. 42a henhv. 43a henhv. 44a) for hver lø fteinnretning (24,

25; 26a-29a) trenger gjennom de støtteelementer for en annen løfteinnretning som ligger på samme side av stapelrommet (23) ved den vertikale relativbevegelsen.

6. Anordning som angitt i krav 6, karakterisert ved at det er anordnet to løfteinnretninger (24, 25) og at hver løfteinnretning (24, 25 omfatter sett av støtteelementer (41, 42 henhv. 43, 44) som er anordnet på begge sider av stapelrommet (23) og er synkront drevet, og som strekker seg over mindre enn halvparten av støtte-flatens (30) bredde.

7. Anordning som angitt i krav 5, karakterisert ved at det foreligger fire løfteinnretninger (26a-29a), som omfatter parvis på begge sider av stapelrommet (23) anordnede sett av støtteelementer (41a, 44a henhv. 42a, 43a), som hver strekker seg over i det minste tilnærmet hele bredden av støtteflaten (30).

8. Anordning som angitt i krav 7, karakterisert ved at støtteelementene. (41a, 44a henhv. 42a, 43å) for to og to innbyrdes motstående løfteinnretninger (26a, 29a henhv. 27a, 28a) på begge sider av stapelrommet (23) har konstant innbyrdes horisontalavstand for unngåelse av gjensidig gjennomtrengning.

9. Anordning som angitt i et av kravene 5-8, karakterisert ved at støtteelementene 41-44; 41a-44a) er utformet som gaffelarmer, hvor gaffelarmene for hver lø fteinnretning (24, 25; 26a-29a) overfor gaffelarmer for en annen løfteinnretning, som ligger på samme side av stapelrommet (23) er sideforskutt med en verdi som muliggjør vertikal forbikjøring av gaffelarmene innbyrdes .

10. Anordning som angitt i et av kravene 5-9, karakterisert ved at støtteelementene 41-44; 41a-44a) via avstandsholdere (37-40; 37a-40a) med vertikal avstand er lagret på undersiden av øvre lagerdeler (løftebord 28,29; lø fteinnretninger 28a, 29a) henhv. på oversiden av nedre lagerdeler, (løftebord 26, 27; løfte-innretninger 26a, 27a for løfteinnretningene 24, 25; 26a-29a.

11. Anordning som angitt i et av kravene 5-10, karakterisert ved at støtteelementene (41-44; 41a-44a) er avsmalnende i retning av sine frie ender.

12. Anordning som angitt i et av kravene 5-11, karakterisert ved at stapelstøtteflaten (30) forløper i flukt med planet for en innkjøringsbane (oppstuingsbånd 8) for de enkelte lag (22) og med planet for en bortkjøringsbane (bortkjøringsbånd 20) for den ferdige stapel.

13. Anordning som angitt i krav 12, karakterisert ved at innkjøringsbanen (oppstuingsbåndet 8) og bortkjøringsbanen (utkjøringsbåndet (20) med den mellom-koplede støtteflate (30) slutter seg rettlinjet til hverandre .

14. Fremgangsmåte for stapling av stapelbart gods, særlig mineralfiberplater i en produksjonslinje, ved bruk av en anordning som angitt i et av kravene 5-13, karakterisert ved at a) støtteelementene for første løfteinnretning. løfter første lag som kjøres inn på støtteflaten for stapelen i et nivå som muliggjør innkjø ring av andre lag (fig. 4b,m,6b), b) at støtteelementene for den andre løfteinnretning deretter løfter andre lag etter at dette er kjørt helt inn på støtteflaten i et nivå som muliggjør innkjøring av tredje lag, og at støtteelementene for første løfteinnretning beveges for utkjøring til siden fra spalten mellom første og andre lag og eventuelt løfter første lag ytterligere for å muliggjøre løftebevegelsen av det andre lag (fig. 4c/d, n/o; 6c) og c) at støtteelementene for andre løfteinnretning holder det andre lag i det minste i et nivå som muliggjør innkjøring av det tredje lag (fig. 4d/f, o/p/q; 6d).

15. Fremgangsmåte som angitt i krav 14, ved bruk av en anordning som angitt i et av kravene 6 og 9-13, karakterisert ved at d) støtteelementene for første løfteinnretning under inn-kjøring av tredje lag på den stasjonære støtteflate, etter utkjøring til siden fra spalten mellom første og andre lag, senkes ned og igjen kjøres inn under støtteflaten (fig. 4d/e, o/p), e) at støtteelementene for første løfteinnretning løfter tredje lag etter at dette er kjørt helt inn på støtteflaten til et nivå som muliggjør innkjøring av fjerde lag, og at støtteelementene for den andre løfteinnretning beveges for sideveis utkjøring fra spalten mellom andre og tredje lag og eventuelt løfter andre lag ytterligere for å muliggjøre løftebevegelsen av det tredje lag (fig. 4f/g, q/r) og at støtteelementene for første løfteinnretning holder tredje lag i et nivå som i det minste muliggjør innkjøring av fjerde lag (fig. 4g/h/i, r/s/t).

16. Fremgangsmåte som angitt i krav 14, ved bruk av en anordning som angitt i et av kravene 7-13, karakterisert ved at d) støtteelementene for første løfteinnretning under inn-kjøring av tredje lag på den stasjonære støtteflate beveges for utkjøring til siden fra spalten mellom første og andre lag eller er kjørt ut til siden (fig. 6d) e) at støtteelementene for tredje løfteinnretning etter fullstendig innkjøring av tredje lag på støtteflaten løfter dette tredje lag i et nivå som muliggjør innkjøring av fjerde lag, og at støtteelementene for andre løfteinnretning beveges for utkjøring til siden fra spalten mellom andre og tredje lag og eventuelt løfter andre lag ytterligere for å muliggjøre løftebevegelsen av tredje lag (fig. 6e), f) at støtteelementene for tredje løfteinnretning holder tredje lag i et nivå som i det minste muliggjør innkjøring av fjerde lag (fig. 6f), g) at støtteelementene for andre løfteinnretning under innkjøring av fjerde lag på støtteflaten beveges for ut-kjøring til siden fra spalten mellom andre og tredje lag eller er kjørt ut til siden (fig. 6f) h) at støtteelementene for fjerde løfteinnretning deretter etter fullstendig innkjøring av fjerde lag på støtteflaten løfter fjerde lag i et nivå som muliggjør innkjøring av femte lag og at støtteelementene for tredje løfteinnretning beveges for utkjøring til siden fra spalten mellom tredje og fjerde lag og eventuelt løfte tredje lag ytterligere for å muliggjøre løftebevegelsen av fjerde lag (fig. 6g), i) at støtteelementene for fjerde løfteinnretning holder fjerde lag i det minste i et nivå som muliggjør innkjøring av femte lag (fig. 6h), j) at støtteelementene for tredje løfteinnretning under innkjøring av femte lag på stapelstøtteflaten beveges for utkjøring til siden fra spalten mellom tredje og fjerde lag eller er kjørt ut til siden (fig. 6h) , k) at støtteelementene for første løfteinnretning etter utkjøring til siden fra spalten mellom første og andre lag og etter nedsenkning under minst ett av arbeidsfåsene e-j igjen kjører inn under støtteflaten (fig. 6h),

1) at støtteelementene for første løfteinnretning deretter løfter femte lag etter at dette er kjørt helt inn på støtte-flaten, i et nivå som tillater innkjøring av sjette lag og at støtteelementene for fjerde løfteinnretning beveges for utkjøring til siden fra spalten mellom fjerde og femte lag og eventuelt løfter fjerde lag ytterligere for å mulig-gjøre løftebevegelsen av femte lag (fig. 6i) og m) at støtteelementene for første, løfteinnretning holder femte lag i det minste i et nivå som muliggjør innkjøring av sjette lag (fig. 6j).

17. Fremgangsmåte som angitt i krav 14 eller 16, karakterisert ved at støtteelementene for to og to innbyrdes motstående løfteinnretninger på begge sider av stapelrommet, dvs. dels for første og tredje løfteinnretning og dels for andre og fjerde løfteinnretning beveges synkront med hverandre for unngåelse av gjensidig gjennomtrengning i horisontal retning.

18. Anordning som angitt i et av kravene 14-17, karakterisert ved at laget som er anordnet for dannelse av nederste lag i den ferdige stapel etter fullstendig innkjøring på støtteflaten forblir på støtteflaten og den ovenfor dannede delstapel settes ned på det siste' lag ved at støtteelementene for den løfteinn-retning som ble brukt for løfting av nest siste lag eventuelt etter eller under samtidig nedsenkningsbevegelse kjører ut til siden fra spalten mellom siste og nest siste lag.